Universitetet i Sørøst-Norge. Handlingsplan for inkluderende læringsmiljø

Transkript

1 Universitetet i Sørøst-Nrge Handlingsplan fr inkluderende læringsmiljø

2 Innhld Frrd... 3 Del 1: Generell del... 4 Visjner, verdier g mål... 4 Sentrale begrep... 5 Funksjnshemming g funksjnsnedsettelse... 5 Universell utfrming g individuell tilrettelegging... 6 Lvverk... 7 Oppsummering del Systematisk arbeid med inkluderende læringsmiljø... 8 Del 2: Tiltaksplan g pririteringer... 9 Identifiserte barrierer, aktuelle tiltak g ansvarlige fr gjennmføring... 9 TEMA: Mttak av nye studenter TEMA: Tilrettelegging fr enkeltstudenter TEMA: Digitalisering TEMA: Opplæring g infrmasjn TEMA: Organisasjn g kmmunikasjn TEMA: Fysisk læringsmiljø

3 Frrd Lik rett til utdanning har i mange år stått sentralt i nrsk utdanningsplitikk. Dette innebærer at alle skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av faktrer sm bsted, kjønn, ssial g kulturell bakgrunn g funksjnsvariasjner. Studentene er hjertet i USN. Det er engasjementet fr studentene sm skal kjennetegne ss. En av våre kjerneverdier i USN er å være «Nær g tilgjengelig» fr våre studenter, g det gjelder fr alle våre studenter, uavhengig av eventuelle permanente eller temprære funksjnsnedsettelser. Både gjennm sentrale føringer g i henhld til egne visjner har USN et ansvar fr å tilrettelegge studietilbud g mgivelser fr ulike typer funksjnsnedsettelser. Denne handlingsplanen er derfr en nyttig presisering g et rammeverk fr våre visjner m inkludering g mangfld. Fkus på Universell utfrming g Nasjnalt kvalifikasjnsrammeverk medfører nye utfrdringer g nytt lvverk inkluderer funksjnshemmede i større grad enn før. Ny teknlgi innebærer både muligheter g nye barrierer fr studenter sm har en eller annen frm fr funksjnsnedsettelse. Vår viktigste ppgave i årene fremver blir å inkludere flest mulig i de rdinære løsningene, slik at behvet fr særløsninger blir minst mulig. Samtidig må vi ha rm fr å gjøre tilpasninger fr den enkelte. De seneste årene har flere studenter med funksjnsnedsettelser søkt seg til USN, g behvet fr tilrettelegging øker i takt med dette. Det er en gledelig utvikling at USN synes å være et attraktiv studiested fr alle. Det frventes en økning gså i årene fremver, dette har sammenheng med at stadig flere elever med funksjnsnedsettelser fullfører videregående skle, g deretter ønsker å ta høyere utdanning. I denne planen er det på ulike temaer identifisert knkrete barrierer fr studenter, samtidig sm det gis knkrete frslag til hvrdan vi kan bygge ned disse barrierene. På samme måte sm USN ønsker å være et ledende universitet på utdanning g frskning, ønsker vi å være ledende på ivaretakelse g inkludering av studenter. Det er av str betydning fr gjennmføringen av handlingsplanen at tilrettelegging g msrg fr studenten er ne sm hele USN tar ansvar fr, slik at vi sammen kan nå målet m full inkludering av studenter med funksjnsnedsettelser. USN skal være et gdt g attraktivt utdanningssted fr alle studenter. USN vil følge det videre arbeidet g vurdere fremdriften i tiltakene jevnlig. Lykke til med arbeidet! Petter Åsen Rektr 3

4 Del 1: Generell del Visjner, verdier g mål Alle studenter har lik rett til utdanning, g et gdt læringsmiljø tar hensyn til mangfldet i studentppulasjnen. Universell utfrming g tilrettelegging er nedfelt i FNs knvensjn m rettigheter fr mennesker med nedsatt funksjnsevne. Eurparådet har egne reslusjner på universell utfrming fr utdanninger g studenters rett til full deltagelse gjennm universell utfrming. Regjeringens handlingsplan fr universell utfrming g økt tilgjengelighet har sm målsetting at Nrge skal være universelt utfrmet i Kunnskapsdepartementet har pålagt alle høyere utdanningsinstitusjner å utfrme egne handlingsplaner fr studenter med behv fr tilrettelegging i studiesituasjnen. Universitets g høgsklelven fastslår at læringsmiljøet skal utfrmes etter prinsippet m universell utfrming ( 4-5). Det er et mål i nrsk utdanningsplitikk at man skal ha lik rett til høyere utdanning. Universitets- g høysklelvens 4-3. (5) pålegger at «Institusjnen skal, så langt det er mulig g rimelig, legge studiesituasjnen til rette fr studenter med særskilte behv.» Å inkludere mennesker med særskiltebehv er en del av det samfunnsppdraget USN har. I Strategi har USN mål m å være «Nær g tilgjengelig tett på studenter». En av verdiene er at «Studentene møter ansatte sm både utfrdrer g støtter dem i læringsprsessene» g det er en ambisjn å «Utvikle campus sm er ssialt inkluderende g kulturelt stimulerende». I tillegg til egne visjner g ambisjner har vi ulike lvpålagte frpliktelser når det kmmer til tilrettelegging Universell utfrming er visjnen sm Nrge strekker seg etter, g regjeringen har i handlingsplan fr universell utfrming g økt tilgjengelighet , slått fast at «Nrge skal være universelt utfrmet innen 2025». I påvente av et universelt utfrmet samfunn g med vissheten m at alle behv ikke kan fanges pp via universell utfrming må, institusjnen sørge fr individuell tilrettelegging. USN må tilstrebe et kvalitativt likeverdig tilbud til studentene uavhengig av studiested. Det må bygges pp kvalitetsrutiner sm ivaretar dette. En sentral utarbeidet knsensus g felles frståelse må være styrende fr lkalt arbeid, men kunne gi åpning fr særskilte lkale løsninger der det er nødvendig g hensiktsmessig. I tillegg til å jbbe med en slik felles frståelse blir det viktig å få på plass frutsigbare rutiner g prsedyrer fr hvrdan USN tar imt g håndterer studenter sm har behv fr tilrettelegging, både ved eksamen g i deres læringsmiljø/studiesituasjn. Fr å sikre studentens rettigheter må studentene ha adgang til å klage på manglende eller mangelfull tilrettelegging. Fr at dette skal være mulig må det utredes en rdning der kmpetente fagpersner med ansvar fr tilrettelegging har mulighet fr å fatte bindende vedtak m tilrettelegging i USN. 4

5 Kilder: Regjeringens handlingsplan fr universell utfrming Sentrale begrep Funksjnshemming g funksjnsnedsettelse De senere år er fkuset på at individer med funksjnshemming har en begrensning flyttet mer ver mt de begrensningene sm ligger i hvrdan samfunnet rundt er bygd pp. Det er grunn til å hevde at det nå finnes verveiende enighet m at det fte kan ppstå et gap mellm individets frutsetninger g samfunnets krav (GAP-mdellen) Funksjnshemming g funksjnsnedsettelser anses å ppstå i individets relasjn til krav, nrmer g frventinger knyttet til bestemte situasjner. Man kan altså ha en nedsatt funksjnsevne i en bestemt situasjn, men ved hjelp av en tilrettelegging eller et hjelpemiddel, kan funksjnsnivået være 100%. Det er i avstanden mellm individets frutsetninger g mgivelsenes krav at funksjnshemminger ppstår, slik illustrasjnen her viser: FUNKSJONSHEMMING - GAP-MODELL Aktuell situasjn Hvrdan kan disse endres fr å møte studenten? Universitetets krav Funksjnshemming Studentens frutsetninger Hvrdan kan disse styrkes fr å møte kravene. Figur 1: GAP mdellen viser avstand mellm Universitetets krav g studentenes frutsetninger. Gapet mellm individets frutsetninger g mgivelsenes krav ppleves i enkelte tilfeller å være barrierer sm er vanskelig å frsere. Både høysklen g studenten har ansvar fr å redusere avstanden mellm krav g frutsetninger, eller finne likeverdige situasjner der dette gapet minimeres eller frsvinner. 5

6 Individuell tilrettelegging g økt tilgjengelighet, vil bidra til å tette det uønskede gapet. Avstanden mellm frutsetninger g krav, g gapet vil være tydeligst fr studenter med psykiske eller fysiske funksjnsnedsettelse. Både Universitetet g studenten har ansvar fr å redusere avstanden mellm krav g frutsetninger, eller finne likeverdige situasjner der gapet minimaliseres eller frsvinner uten at det faglige læringsutbyttet frringes. Alle ansatte ved USN skal til enhver tid søke å ppfylle det ansvaret vi har fr at studentene skal lykkes. Gd tilrettelegging kan nen ganger være kmplisert g tidkrevende g få til, det er derfr avgjørende at studentene i gd tid melder inn sine behv. USN må sikre tydelig g gd infrmasjn m hvrdan g hvrfr dette skal gjøres, både til studenter, ansatte g samarbeidende instanser. En str andel av studentene ved landets høgskler g universiteter melder m at de har behv fr en eller annen frm fr tilrettelegging. 24 % rapprter m en fysisk eller psykisk funksjnsnedsettelse (Eurstudent V, 2015). I USNs egen undersøkelse fra Studiestart 2017, ppgir 9,3 % av studentene at de har et behv fr tilrettelegging, men kun 58% av disse ppgir at de har fått nødvendig hjelp til dette. Universell utfrming g individuell tilrettelegging Figur 2: Mdellen illustrere at Universell Utfrming vil være tilstrekkelig fr de fleste, men at det i nen tilfeller vil være behv fr individuelle tilrettelegginger der Universell Utfrming ikke er tilstrekkelig. (Kilde universell.n) 6

7 Lvverk USN må frhlde seg til lvverk sm regulerer universell utfrming g Individuell tilrettelegging. - Universitets- g høgsklelven (UHL) 4-3 m Læringsmiljø slår fast at læringsmiljøet skal utfrmes etter prinsipper m universell utfrming man skal i tillegg legge til rette fr funksjnshemmede så langt det er mulig g rimelig - Lv m ffentlige anskaffelser (LOA, fra 2006) 6 hjemler bestemmelser m universell utfrming - Plan- g bygningslven (PBL, 2008/2009) har vedtatt prinsippet m universell utfrming sm en del av frmålsparagrafen Byggeteknisk frskrift (2010) legger viktige premisser til grunn fr arbeid med tilrettelegging av bygg - Lv m Frbud mt diskriminering på grunn av nedsatt funksjnsevne (Diskriminerings- g tilgjengelighetslven, DTL, 2009). 9 fastslår plikten til generell tilrettelegging (universell utfrming) 12 fastslår at utdanningsinstitusjnene er pliktig til å legge til rette fr den enkelte dersm det på ulike mråder er løsninger sm ikke inkluderer alle -Likestillings- g diskrimineringslven, LDL (2018) Likestillings- g diskrimineringslven sm trer i kraft i 2018 fremmer krav m universell utfrming g egnet individuell tilrettelegging: 6 medfører et generelt diskrimineringsvern fr alle 12 slår fast at brudd på plikten til individuell tilrettelegging eller universell utfrming er diskriminering 17 gir universiteter g høgskler en generell plikt til universell utfrming 18 gir universiteter g høgskler plikt til universell utfrming av IKT 19 gir universiteter g høgskler en plikt til å jbbe aktivt å målrettet fr universell utfrming 21 slår fast at studenter med funksjnsnedsettelser har rett til egnet tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler g eksamen Kilde: I Universitetets Strategiplan står det at USN skal ha: «Studenter sm kjenner høy grad av tilhørighet, trivsel g trygghet.» g: «Alle studieprgram skal tilrettelegge fr gd kandidatprduksjn.» Et inkluderende læringsmiljø vil være et viktig element fr å nå målene i strategiplanen. 7

8 Kvalitetsrefrmen g nasjnalt kvalifikasjnsrammeverk Kvalitetsrefrmen i høyere utdanning, gjennmført i 2003 (St.mld.27, 2001), hadde sm mål å styrke kvaliteten på utdanningen slik at flere skulle lykkes med å gjennmføre studiene. Refrmen skulle blant annet medføre økt utdanningsintensitet, tettere ppfølging, nye eksamens- g evalueringsfrmer, g styrket kvalitet fr å sikre økt gjennmstrømning. Det er psitivt at kntaktflatene med lærerkreftene er økt g at det er åpnet fr økt fleksibilitet i vurderingsfrmer. Men det kan gså være utfrdrende fr nen med økte prduksjnskrav, bligatrisk ppmøter, mer internettbasert læring g krav til raske mstillinger. Nye eksamens- g evalueringsfrmer kan fr mange ppleves å kmme i tillegg til de gamle g ikke sm en erstatning. Studenter med frflytningsvansker, dysleksi, krniske lidelser, kgnitiv svikt, nedsatt hørsel eller nedsatt syn, vil i enkelte tilfeller ikke kunne delta i enkelte læringsaktiviteter eller eksamens- g evalueringsfrmer. Oppsummering del 1 Systematisk arbeid med inkluderende læringsmiljø Høyskler g universiteter er lvpålagt å ha en plan fr inkludering av studenter med nedsatt funksjnsevne. Med tiden har fkuset blitt endret fra å utelukkende mhandle studenter med funksjnsnedsettelser til å mhandle læringsmiljøet til alle høysklens studenter. Det sm fremstår sm avgjørende tilrettelegging fr at én student skal lykkes, fte vil være svært nyttig fr en større gruppe, ja kanskje hele studentmassen. Et eksempel på dette er bruk av mikrfn g høyttalere i auditrier g klasserm. Nen av våre studenter er helt avhengig av dette fr sitt læringsutbytte, men alle vil ha en frdel av å slippe å anstrenge seg fr å høre hva freleser sier. Læringsmiljøet er ikke en statisk faktr, men er i knstant endring g utvikling. USN g LMU vil arbeide systematisk g kntinuerlig med å identifisere utfrdringer samt fremme frslag til frbedringer. I tillegg til dialg g innspill fra de ulike fagmiljøer vil LMU i henhld til vedtatt arbeidsplan fr LMU freta jevnlige g generelle læringsmiljøundersøkelse sm kartleggingsverktøy. Ved hjelp av dette vil barrierer identifiseres g det kan settes inn tiltak fr å bryte dem ned. Handlingsplanens del 2 vil følges pp årlig gjennm en statusrapprt til LMU. Del 2 kan justeres på bakgrunn av denne årlige gjennmgangen. 8

9 Figur 3: 4 studenter jbber sammen i gruppe Del 2: Tiltaksplan g pririteringer Identifiserte barrierer, aktuelle tiltak g ansvarlige fr gjennmføring Krdinatr fr studenter med funksjnsnedsettelser g LMU-sekretær har høsten 2017, gjennmført 13 dialgmøter a 1 time. Seksjner g avdelinger ved USN sm LMU har vurdert sm sentrale, har vært invitert fr å identifisere barrierer fr et inkluderende læringsmiljø, g freslå tiltak sm kan bidra til å bygge ned disse barrierene. Undersøkelser sm Studentenes Helse g trivselsundersøkelse (SHOT), læringsmiljøundersøkelse g Studiestartundersøkelsen vil sammen med lver g frskrifter, legge premisser fr pririterte satsningsmråder. I tillegg er det viktig å se til hvilke utfrdringer g utviklingsmråder resten av sektren har, samt føringer g rapprter fra Universell* sm er departementets nasjnale pådriver fr tilgjengelighet i høyere utdanning. Eksempler på dette kan være kampanjer med økt fkus på rusfrebyggende arbeid, kampanjer mt mbbing, frebygging av ensmhet, retningslinjer fr digitalisering av undervisningsmateriell etc. Innspillene sm km frem i møtene, ble kategrisert i temaer med frslag til tiltak, g seksjner eller avdelinger er blitt ansvarliggjrt. Handlingsplanen har vært på høring hs alle sm deltk i møterekken samt alle sm er ansvarliggjrt. En sentral målsetning fr hele USN er å strekke seg så langt det er mulig fr å innfri de til enhver tid lvgitte krav til universell utfrming. 9

10 TEMA: Mttak av nye studenter Barrierer Tiltak/Løsningsfrslag Ansvarlig Kmmentar Studenter pplever å ikke bli inkludert. Alle må med. Også de internasjnale studentene -tilbud gså m engelskspråklig mvisning på åpen dag -det bør tilbys alternative arrangementer i studiestarten -utvikle en verktøykasse med tips til hvrdan «varme pp» klassen. -Avdeling fr utdanning g studiekvalitet. Studiestartansvarlig på campus Erfaringer g tiltak sm gjøres gjennm pilter fr å bidra til gjennmstrømming blir i liten grad delt med andre Samle, dele g løfte frem gde eksempler på tiltak sm gjennmføres ved studiestart. Seksjn fr studiekvalitet g analyse Studenters pplevelse av manglende tilhørighet Miljøskapende aktiviteter Fakultet/Institutt/ studieprgram Mange studenter melder ikke fra, g vet ikke hvrdan de skal melde fra m sine tilretteleggingsbehv -Oppdatert g tydelig infrmasjn på intranettet g Internettsidene, infrmasjnsskjermer, fadderpplæring infrmasjnsdag etc. - Etablere en mentrrdning fr å tilrettelegge fr ppfølging ut ver fadderrdningen Utvide fadderrdningen til å være gjeldende lenger enn bare ppstartsuka. Videreutvikle fadderrdningen jfr. undersøkelsen m studiestart Kmmunikasjnsavdeling en -Seksjn fr studentstøtte g karrieretjenester Det er viktig å infrmere gdt m tilrettelegging i ppstartsuka. Også faddere bør ha ne innsikt i dette. 10

11 TEMA: Tilrettelegging fr enkeltstudenter Barrierer Tiltak/Løsningsfrslag Ansvarlig Kmmentar Det er ikke definerte ansvarlige kntaktpersner fr tilrettelegging på hver campus. Saken må løftes frem, g det må være et mål at alle campus i løpet av krt tid får på plass en persn med ansvar fr tilrettelegging slik universitetsg høgsklelven frventer. Avdeling fr utdanning g studiekvalitet Uklart fr studenter g ansatte hvem sm har ansvar fr hvilke mråder g tjenester til studentene -Rlleavklaring USN, SSN, NAV g statsbygg. -Sentrale persner sm f.eks. kntaktpersner med ansvar fr tilrettelegging, får myndighet til å fatte enkeltvedtak m tilrettelegging fr studenter. Avdeling fr utdanning g studiekvalitet Et vedtak m tilrettelegging vil ansvarliggjøre både ulike invlverte ved Universitetet samt andre invlverte instanser. Studenten vil kunne påklage vedtak. Mangelfull bruk av mikrfner g høyttalere. Gjøres bligatrisk i alle auditrier sm har slikt utstyr. Viserektr fr utdanning g studiekvalitet Hver enkelt freleser må gså gjøres ansvarlig fr dette. USNs frskrift er utfrdrende fr studenter sm har behv fr tilrettelegging 1. søknadsfrist fr tilrettelegging må være senere enn 1.september 2. vedtak m tilrettelegging må gjelde fr hele studieprgramperiden TEMA: Digitalisering Barrierer Tiltak Ansvarlig Kmmentar Wiseflw har en innebygd stavekntrll / retteprgram sm kan brukes av dyslektikere, men kvaliteten er ikke gd nk g derfr har ikke USN tatt denne i bruk. Dette må etterspørres hs leverandør g kmme på plass. Seksjn fr eksamen I dag tilrettelegges fr våre studenter ved å bruke datalab hvr eksamen gjennmføres med stavekntrll i Wrd eller Lingdys, fr studenter sm har fått innvilget det. Behvet fr utvikling er meldt inn via nasjnal samrdningsgruppe i regi av Uninett, i tillegg til at USN har meldt det direkte til systemleverandør. 11

12 Teksting av filmer sm legges i Canvas Finne tilfredsstillende systemer g rutiner på dette USN edu Trykte kmpendier kan ikke gjøres tilgjengelige på lyd fr studenter med dysleksi eller synsprblemer Digitale kmpendier innføres sm standard ved USN Viserektr fr utdanning En talesyntese kan lese pp teksten når den er digital. TEMA: Opplæring g infrmasjn Barrierer Tiltak/Løsningsfrslag Ansvarlig Kmmentar Oppleves å være lite infrmasjn til ansatte m tilrettelegging på intranett. Både generelt, men gså knkret på ulike temaer (f.eks. syn, hørsel, ensmhet, ssial angst, -Dkument med tips m hvr man henvender seg, m støtterdninger g ulike hjelpemidler. -Rutinebeskrivelser g ansvarsfrdeling på de det er mulig å utarbeide det på. Seksjn fr studentstøtte g karrieretjenester USN edu ADHD, asperger, dysleksi, bevegelseshemminger) -Webinarer med fkus på enkelte diagnser/ funskjnsnedsettelser Opplevelse blant ansatte av å ikke ha tilstrekkelig trygghet i veilederrllen, behv fr veilederkmpetanse -Veilederrllen g veilederkmpetanse må vektlegges i kmpetanseheving av studieveiledere -Studieveilederfrum kan etableres lkalt ved campus fr erfaringsdeling g kllegaveiledning. Avdeling fr Utdanning g studiekvalitet Fakulteter g studieveiledere. Veiledning gjennm samtaler er ftest studieveiledernes primærppgave. Gd pplæring g jevnlig kmpetansehevende tiltak vil øke mestring g trygghet Mange studenter har behv fr studiemestrende ferdigheter. -Kurs i studiemestring, å takle eksamen, presentasjnsteknikk etc. gså nettbaserte kurs Seksjn fr studentstøtte g karrieretjenester SSN (Rådgivning) 12

13 TEMA: Organisasjn g kmmunikasjn Barrierer Tiltak/Løsningsfrslag Ansvarlig Kmmentar Mange pplever å ikke frstå den infrmasjn sm gis av USN da språkbruken kan ppleves byråkratisk. Dette gjelder både skriftlige dkumenter g på internett/intranett. Opplevelse av at USNs regelverk g frskrifter er unødig kmplisert skrevet g byråkratisk Frenkle g tydeliggjøre språket sm brukes på nettsidene våre, i brev sm sendes studenter eller epster. Økt bevissthet m hvem vi snakker med Bevissthet rundt språkbruken i regelverket. Viktig at studentene selv frstår sine rettigheter g plikter. Kmmunikasjnsavdelingen, alle sm fatter enkeltvedtak g alle sm jbber tett på studentene. Seksjn fr studiekvalitet g analyse TEMA: Fysisk læringsmiljø Barrierer Tiltak/Løsningsfrslag Ansvarlig Kmmentar USN ppleves ikke å være universelt utfrmet -En krdinatr fr Universell utfrming. -En arbeidsgruppe sm kan se på hvrdan USN skal jbbe med temaet. -Utarbeide en beskrivelse av hva studenter g ansatte kan frvente seg mhp UU av det fysiske læringsmiljøet. Eiendmssjef Driftssjefer 13