Spesialenheten for politisaker. Årsrapport til. Justis- og beredskapsdepartementet

Transkript

1 Spesialenheten fr plitisaker Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2018

2 Innhldsfrtegnelse l. Leders beretning...^ II. Intrduksjn til virksmheten g hvedtall...6 Omtale av virksmheten g samfunnsppdraget... 6 Organisasjnen... 6 Presentasjn av utvalgte hvedtall...7 Nøkkeltall fr årsregnskapet... 7 Vlumtall... 8 III. Årets aktiviteter g resultater...8 Resultater g målppnåelse Registrerte anmeldelser g saker... 9 Avgjørelser Klager til Riksadvkaten Saker under behandling Saksbehandlingstid Andre aktiviteter Internasjnalt samarbeid Kmpetanseutvikling Infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i pliti g påtalemyndigheten IV. Styring g kntrll i virksmheten Mål-g resultatstyring Internkntrll g risikvurderinger Saker fra Riksrevisjnen IKT...^ Nypprettet stilling sm IKT medarbeider Tjenesteutsetting av IKT-tjenester Digitalt førstevalg Rutiner fr å mtvirke arbeidslivskriminalitet i anskaffelser Bedre utnyttelse av ressurser g øke prduktiviteten Evalueringer/brukerundersøkelse Persnalplitikk Sykefravær... Samfunnssikkerhet g beredskap V. Vurdering av framtidsutsikter... 18

3 VI. Årsregnskap...20 Ledelseskmmentarertil årsregnskap Prinsippntetil årsregnskapet Oppstilling av bevilgningsrapprtering pr Nte A... Nte B...^ Oppstilling av artskntrapprtering Regnskapsprinsipper-virksmhetsregnskap avlagt i henhld til de statlige regnskapsstandardene (SRS)... Resultatregnskap...^? Balanse-eiendeler Balanse-statens kapital g gjeld Nter-(1,2,3A5A7A7B,8,9 g 10)...» Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2018

4 ^ pfjpf<; l-gpj-pfni \^ ^ S St ic 5 Spesialenheten fr plitisaker har fra 2014 brukt betydelige ressurser på etterfrsking g påtalearbeid i straffesak mt en tidligere plitileder i Osl plitidistrikt. Plitilederen, sm i februar 2016 etter rdre fra Riksadvkaten ble tiltalt fr medvirkning til innførsel av et meget betydelig kvantum narktika g fr grv krrupsjn, ble i september 2017 dømt av Osl tingrett til fengsel i 21 år. Ankesak i Brgarting lagmannsrett pågikk fra august 2018 til januar Lagretten svarte i januar 2019 nei på hvedspørsmål m den pensjnerte plitilederen er skyldig i å ha medvirket til innførsel av narktika, g ja på hvedspørsmål m han har mttatt en utilbørlig frdel i anledning stilling (krrupsjn). Retten (de tre fagdmmerne) besluttet etter at lagretten hadde avsagt sin kjennelse at saken skal behandles på ny fr andre dmmere. Spesialenheten fikk i 2014 g 2015 tilleggsbevilgninger med til sammen 17, 2 milliner til etterfrsking av saken. Kstnader utver dette har vært dekket innenfr enhetens alminnelige bevilgning, t tillegg til lønn fr fast ansatte er fra 2014 til 2018 bkført 9,5 milliner krner på saken. Tilleggsbevilgninger er da hldt utenfr. Det anslås at til sammen ca. 5 årsverk var fullt ut engasjert i arbeidet med saken i Saken vil frtsette å kreve ressurser til den er rettskraftig avgjrt. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fr avgjrte saker i Spesialenheten i 2018 er 190 dager, l 2017 var saksbehandlingstiden 180 dager. Spesiatenheten har i 2018 gjennmført en brukerundersøkelse blant plitimestre g andre ledere av virksmheter sm er mfattet av enhetens mandat. Brukertilfredshet blant de aktuelle respndentene må gjennmgående kunne ppsummeres å være høy, dersm det ses brt fra saksbehandlingstiden. Saksbehandlingstiden mtales i skriftlige kmmentarer til undersøkelsen sm uakseptabel høy. Det må antas at anmeldere g andre parter i saker hs Spesialenheten er enig i plitiets vurdering av saksbehandlingstiden. Antallet registrerte anmeldelser i Spesialenheten var i 2017 lavere enn i fregående år, med til sammen 970 anmeldelser. Antallet anmeldelser er i 2018 igjen tilbake på samme nivå sm tidligere, med 1226 anmeldelser. Spesialenheten har i 2018 påtaleavgjrt 1266 anmeldelser. 55 av anmeldelsene har ført til en straffreaksjn i frm av frelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse. Andelen saker sm har ført til straff reaksjn er 4 %. Det er reagert med straff mt 30 persner g ett fretak. Det er tatt ut tiltale i t saker. Begge saker gjelder blant annet misbruk av stilling til å skaffe seg seksuelt mgang. Det er reagert med frelegg i t saker sm gjelder ulvlig bruk av makt. En fullstendig versikt ver saker sm har ført til straffreaksjn er inntatt i Spesialenhetens årsrapprt. Spesialenheten har fra 2015 til 2018 gjennmført avbyråkratisering - g effektiviseringskutt (ABE- kutt) med til sammen 1,1, milliner krner. Antall stillinger er i denne periden redusert med 3,4 årsverk, fra 38 årsverk til 34,6. Antallet etterfrskerstillinger var i g er nå 15. Se vedlagte bemanningsversikt (vedlegg 3). Spesialenheten er i tildelingsbrev fra Justis- g beredskapsdepartementet pålagt å arbeide systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre g å øke prduktiviteten. Enheten har både i 2015 g 2018 gjennmført interne utredninger med frmål m å vurdere tiltak fr å effektivisere saksbehandlingen, redusere kstnader g ppretthlde riktig kvalitet. Rapprten fra utredningen i 2018 er ikke ferdigbehandlet i rganisasjnen. Spesialenhetens ppdrag er bredt. Enheten skal frestå en adekvat g grundig behandling av alle typer anmeldelser sm retter seg mt plitiets arbeid. På den ene siden av skalaen har vi anmeldelser sm er åpenbart usaklige eller beskriver klart lvlig tjenestehandlinger, g på den andre siden finner vi anmeldelser sm gjelder mfattede bruk av makt g alvrlig persnskade, seksuallvbmdd g krrupsjn. Enhetens behandling skat bidra tit å bygge tillit til at samfunnet behandler atle anklager mt plitiet med nødvendig alvr g grundighet. Ulikheten i ppdraget er krevende, blant annet med tanke på til enhver tid å skulle priritere de riktige sakene, g med tanke på å bygge g utvikle en virksmhet sm har høy faglig kmpetanse fr alle typer ppdrag.

5 Det er ved pprettelsen av Spesialenheten frutsatt at enheten skal kunne anmde m g bestille bistand fra ulike kmpetansemiljø på det fagfeltet hvr den selv ikke kan frventes å knytte til seg egen kmpetanse, fr eksempel fra plitiets særrganer. (Innst. O nr. 15 ( ) pkt. 5). Plitiets g særrganenes arbeidshverdag, rganisering g ppgavefrdeling har endret seg i tiden etter Spesialenhetens pprettelse. Særrganenes ppdrag er i dag mer spesialisert enn tidligere, g Spesialenheten må frhlde seg til en økende frventning m at enheten må kunne frestå enklere g standardiserte frmer fr sikring av spr g analyser selv. Betydningen av å sikre g analysere elektrniske spr er i dag viktig i en betydelig andel saker. Dette kan gså gjelde fr enklere typer av saker, fr eksempel i en sak med påstand m brudd på taushetsplikt. Både sikring g analyse krever kmpetanse sm må hldes ved like g ppdateres fr at den skal være relevant. Det er vanskelig å spå med sikkerhet m framtiden, hvilke typer saker enheten vil få til behandling g hvr arbeidskrevende de vil være. Et tydelig utviklingstrekk ver år har imidlertid vært at både etterfrsking g iretteføring av saker stiller nye g mer mfattende krav enn tidligere. Det er samtidig vanskelig å se fr seg at det vil være ønskelig at den kvalitet sm legges inn i arbeidet, g sm er av viktighet fr tilliten til Spesialenheten g plitiet, kan fires på. Ansattes representanter i Spesialenheten er bekymret fr m det vil være mulig å ppretthlde dagens krav til kvalitet i arbeidet dersm det ikke kan skje nen frm fr ressursmessig styrking av virksmheten. Sjefen fr Spesialenheten er enig i at rganisasjnen i dag er presset/ g at det fr å kunne videreføre g utvikle det gde arbeidet i virksmheten g samtidig nå enhetens mål, er behv fr endring. Virksmheten må, fr å kunne tilpasse seg dagens øknmiske ramme, redusere saksbehandlingstiden, ppretthlde g utvikle kmpetansen i rganisasjnen g se på mer mfattende strukturelle grep enn det sm har vært vurdert tidligere. Det må da vurderes m ppgavefrdelingen mellm enhetene i virksmheten, invlveringen av enhetens ulike aktører i straffesaksarbeidet g m ppbygningen av virksmheten er gdt nk innrettet mt å innfri resultatmålene sm er satt fr arbeidet. Hamar, 15. februar 2019 h^%;tk_._, j an Egil Presthus sjef fr Spesialenheten fr plitisaker

6 Intrduksjn til virksmheten g hvedtal Spesialenheten fr plitisaker er en sentral landsdekkende enhet med ansvar fr å etterfrske, påtaleavgjøre g iretteføre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten fr plitisaker ble virksm fra l. januar Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er administrativt underlagt Justis- g beredskapsdepartementet g faglig underlagt Riksadvkaten. Følgende sektrmål gjelder fr Spesialenheten fr plitisaker jf. mtale i Prp l S ( ) fr Justisg beredskapsdepartementet: En mer effektiv straffesakskjede. Redusere alvrlig kriminalitet. Styrke frebyggingen av kriminalitet. Justis- g beredskapsdepartementet har med bakgrunn i blant annet målene i Prp. l S ( ) g i risikvurderinger knyttet til målppnåelse fastsatt følgende mål fr 2018 i dialg med Spesialenheten: Gjennm etterfrskning g påtale av alvrlig kriminalitet i plitiet, infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i plitiet g påtalemyndigheten skal Spesialenheten fr plitisaker bidra til å nå målet m å redusere alvrlig kriminalitet, g ppretthlde publikums tillit til plitiet g påtalemyndigheten. Spesialenheten fr plitisaker skal bidra til å nå målet m å styrke frebyggingen av kriminalitet internt i plitiet ved blant annet å bidra til læring i plitiet. Spesialenheten fr plitisaker skal gjennm effektiv saksbehandling g indirekte gjennm sin kntrllfunksjn bidra til å nå målet m en mer effektiv straffesakskjede. Departementet frventer at resultatene i 2018 skal være minst like gde sm fregående år. Spesialenheten fr plitisaker har ansvar fr å fastsette knkrete resultatkrav fr styringsparameteren. De høyest pririterte sakstyper i Spesialenheten er følgende; Saker hvr nen er død eller alvrlig skadet sm følge av plitiets eller påtalemyndighetens tjenestehandlinger. Saker sm gjelder unødig maktbruk. Saker sm gjelder spørsmål sm kan innebære at ansatte i plitiet har et ulvlig samarbeid med kriminelle /kriminelle miljøer. Saker hvr det er frekmst av diskriminering/ pplevd frskjellsbehandling. Organisasjnen Spesialenheten er rganisert med ett nivå fr etterfrsking g ett nivå fr saksavgjørelse g verrdnet ledelse. Sjefen fr Spesialenheten, sm har det verrdnede ansvaret fr virksmheten g treffer påtaleavgjørelse i alle saker/ har kntr i Hamar. Spesialenheten har 35 fast ansatte medarbeidere hvrav 15 er etterfrskere. De ansatte er lkalisert med 19 ansatte i Hamar, 9 i Osl, 3 i Trndheim g 4 i Bergen. l tillegg til fast ansatte medarbeidere deltar 10 persner sm er ppnevnt på verv i arbeidet med saker i Spesialenheten. Ordningen med verv understreker enhetens uavhengighet g skat bidra til åpenhet g tillit.

7 Ledelsen består av: Sjef: Jan Egil Presthus Assisterende sjef: Gur Glærum Kleppe Administrasjnssjef: Vigdis T. Aaseth Leder fr etterfrskingsavdeling Øst-Nrge: Liv Øyen Leder fr etterfrskingsavdelingvest-nrge: Ellen Eikeseth Mjøs (advkat på verv) Leder fr etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge: Halvr Hjelm-Hansen (advkat på verv) Sjefen fr Spesialenheten Sjef Assisterende sjef 3 juridiske rådgivere 1 IKT senirrådgiver 1 IKT rådgiver Administrativ stab Adminsitrasjnssjef 1 rådgiver 4førsteknsulenter/senirknsulenter Etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge Leder (advkat på verv) 1 etterfrskingsleder 2 spesialetterfrskere 3 advkater på verv Etterfrskingsavdeling Vest-Nrge Leder (advkat på verv) 1 etterfrskingsteder 3 spesialetterfrskere 2 advkater på verv Etterfrskingsavdeling Øst-Nrge Leder (fast) 3 etterfrskingsledere 10 spesialetterfrskere 1 senirknsulent 3 advkater på verv Presentasjn av utvalgte hvedtaii Spesialenheten er et bruttbudsjettert frvaltningsrgan underlagt Justis- g beredskapsdepartementet. Bevilgningen ver statsbudsjettet i 2018 var 46,352 milliner krner. Spesialenheten utarbeider sitt virksmhetsregnskap etter pericliseringsprinsippet/ i henhld til de statlige regnskapsstandardene SRS, i tillegg til den rdinære statsregnskapsrapprteringen sm følger kntantprinsippet. Fr nærmere detaljer vises det til del VI. Årsregnskap. Nøkkeltail fr årsregnskapet Tabellen nedenfr viser utvalgte nøkkeltall fra årsregnskapet 2015, 2016, 2017 g Nærmere mtale fremgår i del VI. Årsregnskap. Beløp i hele 1000 krner Antall årsverk Samlet tildeling kap. 460 (inkl. verført fra tidligere år) *) Lønn g ssiale utgifter inkl. pensjnskstnader **) Hnrarer til advkater på verv, inkl. arbeidsgiveravgift Lønnskstnader pr. årsverk ***) Lønnsrefusjner fr avgitt persnell fra Krips m.fl Utnyttelsesgrad 101,4 % 98,8 % 96,1% 96,7 *) Fra 2017 er pensjnskstnader Inkludert i samlet tildeling **) Eksklusive hnrarer til advkater på verv ***) Fra 2017 inkludert pensjnskstnader 7

8 Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g gjennmsnittlig saksbehandlingstid i periden fra 2015 til Kmmentarer g øvrige tall fremgår i del III. Årets aktiviteter g resultater Mttatte anmeldelser Gjennmsnittlig saksbehandlingstid - antall dager ,fpt^ a^tsvifpfpr S<lS'^,i.J-4»E^^&.'fc8 t%ø Wl rp<'.sj tatpr il»i»?wbik<»tt»1fc»i Kesultater i Justis- g beredskapsdepartementet har i tildelingsbrevet fr 2018 presisert at enheten skal rapprtere på hvrdan virksmhetens aktiviteter g resultater bidrar til effekter på de mål sm er satt fr virksmheten. Spesialenheten vil bemerke at det i frhld til de mål sm er fastsatt er vanskelig å måle virkningen av enhetens arbeid. Enheten legger i tråd med alminnelig strafferettslig tenkning, g de hensyn sm har begrunnet pprettelsen av enheten, sm et utgangspunkt til grunn at en adekvat, grundig g transparent behandling av anmeldelser mt ansatte i pliti- g påtalemyndighet bidrar til å redusere alvrlig kriminalitet/ g bidrar til å ppretthlde publikums tillit til plitiet. Virkningen av enhetens arbeid g målppnåelse må vurderes ver tid. Det er i et krtere perspektiv fr eksempel mulig å se fr seg at etterfrskinger sm avdekker alvrlig kriminalitet i plitiet i seg selv ikke er egnet til å styrke tilliten til plitiet, men tvert i mt kan føre til at tilliten svekkes. Spesialenhetens bidrag til målppnåelse vil i slike sammenhenger, etter enhetens vurdering, blant annet avhenge ne av hvrdan plitiet pptrer i de sammenhenger hvr straffbare frhld avdekkes. Hvrdan kmmenterer plitiet en etterfrsking/sak i ffentligheten, g hvilke tiltak finner plitiet grunn til å vurdere? Spesialenheten bidrar til læring i plitiet gjennm å infrmere m saker sm enheten har til behandling. Det legges fra enhetens side til grunn at plitiet vurderer m saker/hendelser sm har vært etterfrsket av enheten kan gi grunnlag fr læring. Dette vil særlig gjelde saker der det er reagert med straff g saker sm er sendt til administrativ vurdering, men gså andre saker kan gi grunnlag fr å vurdere m det bør skje endringer i rutiner g pplæring med henblikk på å kmme fram til beste praksis i tjenesteutførelsen. Spesialenheten gir infrmasjn til plitiet ved bruk av begrunnede vedtak til sakens parter g plitidistriktets ledelse i enkeltsaker, infrmasjn m avgjørelser på enhetens hjemmeside g i enhetens årsrapprt. l tillegg svarer enheten - så sant det er praktisk mulig - psitivt på alle anmdninger fra plitiets utdanningssteder g tjenesteenheter m å hlde fredrag. Spesialenheten når i 2018 ikke fastsatte mål fr saksbehandlingstid, g har i så måte et mråde fr frbedring når det gjelder å bidra til en effektiv straffesakskjede. Det vises til saksbehandlingstiden sm blant annet er kmmentert i leders beretning. Spesialenheten erfarer at saker sm går i et parallelt løp til en sak hs enheten kan bli frsinket på grunn av enhetens arbeid. Det kan være ønskelig å se utfallet av enhetens arbeid før man går videre med en parallell sak/prblemstilling. Erfaring viser gså at uavklarte spørsmål hs Spesialenheten kan skape usikkerhet hs plitiet knyttet til valg av arbeidsmetdikk eller utrygghet g ur i et arbeidsmiljø. Krtere saksbehandlingstid vil følgelig kunne ha flere psitive virkninger enn at sakens mistenkte, g frnærmede får et raskere svar fra enheten. 8

9 Departementets frventning fr 2018 var at enheten skulle levere minst like gde resultater sm fregående år. Økningen i gjennmsnittlig saksbehandlingstid fra 2017 til 2018, fra 180 til 190 dager, avviker fra denne frventningen. Enhetens egen vurdering er - tatt i betraktning den samlede ppgavemengden, med betydelig ressursallkering mt en større straffesak i dmstlen - allikevel at resultatene i 2018 er gde. Registrerte anmeldelser g saker Tabellen nedenfr viser antall mttatte saker g anmeldelser. At antall anmeldelser er flere enn antall saker skyldes at en sak kan mfatte flere anmeldte g/eller flere anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Midt/ Nrd Vest Øst Sjefen Ttalt Antall anmeldelser: 800 fi _ 5621 k- <u w u - (U c: n (U 4-t < ~249~ m^ Midt/ Nrd Vest Øst Antall registrerte anmeldelser er i Dette er en økning på 26 % sett i frhld til 2017 da antallet anmeldelser var lavt sammenlignet med tidligere år. Nye anmeldelser er i 2018 på samme nivå sm tidligere år. Etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge vertk l. januar 2018 ansvaret fr Møre g Rmsdal plitidistrikt fra etterfrskingsavdeling Vest-Nrge. Dette er ne av årsaken til at antallet mttatte saker fra 2017 til 2018 har økt i Midt/Nrd g er redusert i Vest. Tabellen på neste side viser antall mttatte anmeldelser g mttatte saker pr. plitidistrikt i 2016, 2017 g Plitidistriktene er i denne versikten å anse sm gegrafiske mråder, hvilket betyr at Osl mfatter særrganer sm har sitt kntr i Osl.

10 Plitidistrikt Anmeldelser Anmeldelser Anmeldelser Osl Øst Innlandet Sør-Øst Agder Sør-Vest Vest Møre g Rmsdal Trøndelag Nrdland Trms Finnmark Sysselmannen på Svalbard l Ukjent 6 Ttalt Tabellen nedenfr viser antall påtaleavgjrte saker g anmeldelser, psitive avgjørelser, anmeldelser sm er henlagt uten etterfrsking, saker endt til administrativ vurdering g antall klager behandlet hs Riksadvkaten Påtaleavgjrte saker Påtaleavgjrte anmeldelser Psitive påtaleavgjørelser (frelegg, tiltale, påtaleunnlatelse) 27 (2 %) 52 (4 %) 41 (4 %) 55 (4 %) Antall persner/fretak sm ble ilagt en straffreaksjn 21/2 29/0 29/0 30/1 Henlagt uten etterfrsking 45% 45% 49% 48% Oversendt til administrativ vurdering Klager til riksadvkaten saker ble påtaleavgjrt av Spesialenheten i Sakene utgjør til sammen 1266 anmeldelser. l 2018 ble det i 55 av 1266 behandlede anmeldelser reagert med frelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse (4 %). Det var i ålt 30 persner g l fretak sm ble ilagt en straffereaksjn i Antallet straffede persner er på samme nivå sm tidligere år. Andelen saker hvr det ikke er iverksatt etterfrsking (avgjørelseskde 022 g 106) utgjør ca. 48 % av påtaleavgjrte saker. Dette er saker hvr det etter en grundig vurdering av pplysninger i anmeldelsen, g gjennmgang av dkumentasjn hs plitiet sm kan belyse det anmeldte frhld, knkluderes med at det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterfrsking. Det anses ikke sannsynlig at plitiet har pptrådt straffbart, l mange av disse sakene tas avhør av anmelder før det knkluderes. Spesialenheten skal i henhld til påtaleinstruksen 34-7 annet ledd sende en sak til berørt plitimester eller sjef fr særrgan dersm det gjennm etterfrskingen har kmmet fram frhld sm bør vurderes administrativt. Spesialenheten har i 2018 versendt 45 saker fr administrativ vurdering. 10

11 Klager til Riksadvkaten Riksadvkaten har i 2018 behandlet 176 klager på Spesialenhetens avgjørelser. Antallet klager utgjør 20 % av påtaleavgjrte saker i samme peride. Spesialenhetens vedtak er ppretthldt av Riksadvkaten i 172 av sakene. Riksadvkaten har i 3 saker endret henleggelsesbegrunnelsen g har i l sak bedt m at en tiltalebeslutning utvides med l ny pst. Saker under behandling Tabellen nedenfr viser antall saker under behandling. Pr. 31. desember Midt/ Nrd Vest Øst Sjefen Ttalt Til sammen har enheten 403 saker til behandling pr. 31. desember l- <u J^; re (/) (8 + < ^y-^- ^ ' ~w^~ 65 - ^ ^ ^fe ^ 1-7A ^»., '^_ 3-^y C.') _ Midt/ Nrd - -Vest *"A øst -^ Sjefen 20 "37' Jil Enhetens prtefølje ved årsskiftet er str. Dette skyldes str ppgavemengde, g sm tidligere nevnt blant annet betydelig ressursallkering mt behandlingen av en sak i dmstlen. Det vises til at det er truffet flere avgjørelser i enheten i 2018 enn i 2017, men på grunn av økt antall nye saker har enheten ved årsskiftet til behandling 22 flere saker enn ved årsskiftet Saksbehandlingstid Med utgangspunkt i målene i Prp. l S ( ) har Justis- g beredskapsdepartementet i dialg med virksmheten fastsatt Spesialenhetens resultatmål g styringsparametere. Måleenhet: «Antall dager i gjennmsnitt» - Resultatkrav: «minst like gde sm fregående år». Spesialenheten har fastsatt knkret resultatkrav sm er at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være innenfr 150 dager. 11

12 Tabellen nedenfr viser gjennmsnittlig saksbehandlingstid ved etterfrskingsavdelingene (fra mttatt til innstilling) g hs sjefen (fra innstilling til avgjrt) Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt Midt/ Nrd Vest Øst Ttalt Ill Saksbehandlingstid fra mttatt sak til avgjørelse var i dager. Dette er en økning sett i frhld til 2017, da ttal saksbehandlingstid var 180 dager. En faktr sm påvirker flks tillit til rdningen er saksbehandlingstid. Enheten har fra 2006 til 2018 aldri lykkes med å nå målet m gjennmsnittlig saksbehandlingstid innenfr 150 dager. Enheten har strt fkus på prteføljehåndtering g priritering av saker. Saker mfrdeles etter behv mellm medarbeidere g avdelinger når det anses nødvendig/hensiktsmessig fr sakens pplysning g kvalitet. Det er klart at lang saksbehandlingstid kan svekke kvaliteten på etterfrskingen. Mange av sakene sm i dag kmmer til behandling er av en annen g mer krevende karakter enn tidligere. Vi anser det sannsynlig at denne utviklingen vil frtsette. Flere saker reiser spørsmål knyttet til viktige temaer i samfunnsdebatten, sm plitiets metdebruk, plitiets evne til å etterfrske alvrlig kriminaljtet/varsling i plitiet, g brgernes trygghet. Utfrdringen fr Spesialenheten framver ppfattes å være å løse ppgaven raskere g med samme kvalitet. Eksempler på saker sm kan kreve str etterfrskingsinnsats er saker m grv krrupsjn, seksuallvbrudd g varslingssaker. Dette er saker sm avviker fra det sm synes lagt til grunn å være en typisk sak fr Spesialenheten frut fr pprettelsen i Den gang var det særlig saker sm gjaldt anklager m fysiske maktvergrep fra plitiet mt innbragte g pågrepne sm fikk ppmerksmhet. Tabellen nedenfr viser andelen av saker sm er avgjrt innen 5, 9 g 12 måneder eller mer fr hele virksmheten ttalt Innen 150 dager (5 måneder) 43% 45% 45% Innen 270 dager (9 måneder) 37% 34% 33% Innen 365 dager (12 måneder) 13% 14% 12% Over 365 dager (12 måneder) 7% 7% 10% Andre aktiviteter Nrdisk samarbeid Det er i 2018 ikke avhldt samarbeidsmøte mellm virksmheter i Nrden sm har sm ppgave å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Neste møte i dette frumet finner sted i Århus i slutten av februar

13 Delegasjnsbesøkfra Gergia l ktber 2018 mttk Spesialenheten en delegasjn fra det gergiske parlamentet. Et av temaene delegasjnen var interessert i å få vite mer m var nrsk praksis g erfaring med etterfrsking av anførsler m straffbare frhld begått av plitiansatte. Besøket er mtalt i Spesialenhetens årsrapprt fr Eurpean Partners Against Crruptin (EPAC) Spesialenheten har siden 2006 deltatt på de fleste av EPACs årlige knferanser. Knferansen har av kapasitetshensyn ikke vært priritert i 2017 g Enheten har ikke deltatt. Kmpetanseutvikling Internasjnalisering, teknlgisk utvikling g demgrafiske endringer påvirker kriminalitetsutviklingen. Teknlgien utvikles kntinuerlig. Det endrer måten kriminaliteten utføres på, g nye frmer fr kriminalitet ppstår. Plitiets metder endres i takt med den teknlgiske utviklingen. Departementet presiserer i tildelingsbrevet fr 2018 at Spesialenheten skal følge utviklingen i plitiet g samtidig ha kapasitet til faglig utvikling blant de ansatte. Riksadvkaten viste i etatstyringsmøtet fr Spesialenheten i mars 2018 til gjennmføringen av etterfrskingsløftet i plitiet, g understreket viktigheten av at Spesialenheten får et tilsvarende løft. Sjefen fr Spesialenheten har i tidligere rapprteringer til departementet uttrykt bekymring fr at virksmheten kan bli hengende etter utviklingen i plitiet. Dette medvirket blant annet til at enhetens bevilgning i 2017 ble økt med 1,5 milliner krner til kmpetanseutviklingstiltak mv. Bevilgningsøkningen har så langt ikke vært mulig å msette i slike tiltak. Enheten har i 2017 g 2018 hatt betydelige merkstnader knyttet til en str straffesak. Midler sm er frutsatt å bidra til kmpetanseutvikling har vært avendt til å betale fr avgivelser fra plitiets særrganer, reise- g vertidskstnader. Det kan, på grunn av str ppgavemengde g krav til temp i arbeidet, være vanskelig å sette av nk tid til kmpetanseutvikling. Spesialenheten har i 2018 tilrettelagt fr følgende pplæringstiltak fr egne medarbeidere: T dager seminar på Krips i februar fr Spesialenhetens etterfrskere g jurister. Temaer var Krips sitt bistandsknsept, taktisk etterfrsking, perative tjenester/skjult etterfrsking g åstedsarbeid/undersøkelser. På Spesialenhetens interne fagsamling i juni var hypteser g etterfrskingsplaner hvedtema. Kjell Erik Eriksen g Espen Frnth-Andersen fra Plitihøgsklen freleste g ledet Spesialenhetens ansatte i arbeidet med gruppeppgaver. Spesialenheten har i 2018 hatt deltagere på følgende knferanser/kurs: Plitihøgsklens frskningsknferanse 2018 Kurs i ffentleglva Nasjnal etterfrskingsknferanse, Krips. Kurs i regi av Direktratet fr øknmistyring (DFØ) g i pliti g påtalemyndigheten Spesialenhetens hvedppgave er å etterfrske g påtaleavgjøre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet g påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Enheten skal samtidig bidra til at allmennheten får infrmasjn m rdningen, hvrdan den arbeider g hvilke avgjørelser sm treffes. Et viktig redskap i vårt infrmasjnsarbeid er årsrapprten, sm blant annet gjøres tilgjengelig på enhetens nettside.

14 Enheten legger ut sammendrag av vedtak i alle saker på sin nettside. Enkelte saker med str allmenn interesse presenteres i sin helhet i annymisert frm. Erfaringen er at dette har bidratt til å styrke kunnskapen m hvilke saker enheten har til behandling g hvrdan enheten arbeider. En viktig ppgave fr virksmheten er å bidra til læring i plitiet. Spesialenheten skal i henhld til regler i påtaleinstruksen sende en sak til berørt plitimester eller særrgan dersm det gjennm etterfrskingen har kmmet fram frhld sm bør vurderes administrativt. Spesialenheten hlder årlig flere fredrag fr ledere g tjenestepersner i plitiet. Dette mfatter blant annet plitihøgsklestudenter. Enheten ønsker gså i framtiden å bidra til dette g frsøker å innfri knkrete frespørsler, men kapasiteten fr selv å ta initiativ til dette er begrenset. Sm vedlegg til denne årsrapprteringen til Justis- g beredskapsdepartementet følger Spesialenhetens årsrapprt fr 2018 (vedlegg l). Se nærmere mtale i artikkel «Erfaringslæring». Styring g kntrll i virksmheten Spesialenhetens mål g styringsparametere er fastsatt i tildelingsbrev fra Justis- g beredskapsdepartementet. l tillegg til etatstyringsmøte g den løpende dialgen mellm departementet g virksmheten rapprteres det 2. g 3. tertial m blant annet målppnåelse. Spesialenheten har i 2018 ikke nådd det fastsatte mål- g resultatkravet m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være minst like gde sm fregående år ved at saksbehandlingstiden har økt fra 180 til 190 dager. Se nærmere mtale venfr under punkt l - Leders beretning, punkt III - Resultater g målppnåelse 2018 g saksbehandlingstid. Internkntrll g risikvurderinger Virksmheten har gd styring g kntrll, tilpasset enhetens egenart, risik g vesentlighet. Den interne styringen gjennmføres blant annet ved møter i ledergruppen annen hver uke. l tillegg mttar sjefen skriftlige rapprter fra ledere i etterfrskingsavdelingene m status i saksprteføljen annen hver måned. Videre er det i rganisasjnen etablert kntrllrutiner fr å fange pp avvik g fr å frebygge uønskede hendelser sm kan ha innvirkning på virksmhetens samlede målppnåelse. Enheten har rutiner fr interne kntrller sm gjennmføres ut fra risik g vesentlighet. Spesialenhetens største risik er, sm tidligere, vurdert å være saker sm krever en ekstrardinær etterfrskingsinnsats ver et lengre tidsrm, g sm ved det svekker framdriften i arbeidet med andre saker. Videre anses det sm en risik at kmpetansen i virksmheten kan bli svekket ved manglende rm fr etterutdanning/kurs. Det er viktig å ppretthlde et faglig nivå sm gjør at ppgavene kan løses grundig g effektivt. Saker fra Riksrevisjnen Spesialenheten har ingen merknader i revisjnsberetning fra Riksrevisjnen fr 2017.

15 Nypprettet stiiling sm IKT medarbeider Spesialenheten pprettet i 2017 en ny stilling sm IKT- medarbeider. Bakgrunnen fr pprettelsen av stillingen er redegjrt fr i enhetens årsrapprt til departementet fr av SKT-tjenester Spesialenheten drifter egen infrastruktur g mange IKT-tjenester selv, g har siste år inkludert backup g VlP telefnløsning i egen drift g frvaltning. Spesialenheten har følgende IKT-tjenester satt ut: Straffesaksystemer fra Plitiets IKT-tjenester Tjenester fra DFØ - Direktratet fr Øknmistyring i Staten Linjeleie g nettsentrisk brannmurløsning Kjøp av knsulenttjenester Disse tjenestene har vært utsatt siden ppstarten av Spesialenheten, g det er ikke fretatt risik- g sårbarhetsanalyser i tråd med føringer sm nå er gitt fra departementet fr disse avtalene. Det er høy bevissthet rundt nødvendig sikkerhet innenfr IKT-mrådet, g sikkerheten er i mange tilfeller avgjørende fr hvilke løsninger sm velges. Fr alle planlagte aktiviteter fretas det en vurdering av risik g sårbarsårbarhet frut fr iverksettelse. Det er pr. i dag ikke planlagte aktiviteter sm innbefatter tjenesteutsetting av IKT-tjenester. Om det blir aktuelt, vil det bli utarbeidet risik- g sårbarhetsanalyser i tråd med føringer fra departementet. Departementet spurte i etatstyringsmøtet i mars 2018 m status i Spesialenhetens arbeid med ppfølgning av digitaliseringsrundskrivet. Det ble i møtet vist til at Spesialenheten arbeider med muligheter fr digitalisering av ulike arbeidsprsesser. Enheten behandler dkumenter g kmmuniserer eksternt i straffesaker g i administrative saker. Spesialenheten har hatt møte med Plitiets IKT-tjenester (PIT), g laget en plan fr hva sm må gjøres fr at Spesialenheten skal kunne benytte digital straffesaksfrsendelse via Altinn. Dette er et av IKT-prøsjektene sm Spesialenheten har rapprtert til Justis- g beredskapsdepartementet i Spesialenheten har et digitalt arkiv fr administrative saker. Enheten mttar nen få henvendelser i brevpst, g disse må besvares med brevpst. Spesialenheten har hatt dialg med DIR, sm mener enheten på grunn av lav pstmengde kan vente med digital pstkasse. Spesialenheten har ikke gjennmført kartlegging av hele virksmhetens tjenester, g kan derfr ikke gi en fullgd beskrivelse på aktuelle interne eller eksterne tjenester sm kan frbedres g digitaliseres. Virksmheten vil starte dette arbeidet i Enheten jbber imidlertid kntinuerlig med å vurdere muligheter fr frbedring gjennm digitalisering g gjennmfører gså digitaliseringstiltak. Spesialenheten innførte i 2018 VlP telefniløsning lkalt med mulighet fr administrasjn, integrasjner med andre samhandlingssystemer g verføring av lyd g vide med elektrnisk arkivløsning fr pptak. Videre ble det innført ny løsning fr sikkerhetskpiering i teknlgien Veeam. Hastigheten på sikkerhetskpiering g tilbake-kpiering er kraftig frbedret, ne sm betyr at enheten kan være digitale g garantere maksimal ppetid g tilgjengelighet til egne data fr virksmhetens brukere. Frnyelse av klientplattfrm, g innføring av større kapasitet på utstyr ble gså gjennmført i 2018.

16 Planlagte tiltak i 2019 fr digitalisering er blant annet å etablere løsninger fr autmatisert utveksling av kryptert e-pst mellm Spesialenheten g eksterne bidragsytere sm plitiet, Nasjnal kmmunikasjnsmyndighet g andre. Det er gså planlagt innføring av nettverksinfrastruktur med løsning fr gjestenett g trådløst nett. Det er videre planlagt å lage enkle digitale veiledere fr intern pplæring samt påbegynne nødvendig revisjn av eksisterende tjenestekatalg. Enheten vil gså jbbe videre med allerede igangsatte prsjekter, jf. rapprtering fr 2. tertial Det er planlagt å innføre sikker e-pst på mbil til alle, utvikle samarbeidsplattfrm, g ta i bruk digital straffesaksfrsendelse via Altinn frtjenester levert av Plitiets IKT-tjeneste. Det jbbes med autmatisering g selvbetjening ved eksempelvis pprettelse av mapper g lagring til elektrnisk arkiv. Det jbbes med sakarkivsystem g digital samhandling, samt tilgang til rett IKT-kmpetanse gjennm avtaler, rekruttering g intern pplæring. Rutiner fr å arbeidslivskriminaiitet i anskaffelser Spesialenheten følger lv g frskrift m ffentlige anskaffelser ved gjennmføring av anskaffelser. Herunder krav m attest fr skatt- g avgift, HMS-egenerklæring g egenerklæring m lønns- g arbeidsvilkår. Tilbyder må kunne dkumentere lønns- g arbeidsvilkårene til ansatte sm medvirker til å ppfylle kntrakten, g virksmheten frbehlder seg retten til å gjennmføre nødvendige sanksjner dersm leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kntraktsklausulen m lønnsg arbeidsvilkår. Bedre utnyttelse av ressurser g øke prduktiviteten Fr å kunne tilpasse ss reduserte rammer i framtiden, slik departementet har varslet m, har en intern arbeidsgruppe hatt i ppdrag å identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak i enheten. Gruppen har analysert saksflyten i virksmheten, g vurdert m endringer i dagens avdelingsstruktur kan være effektiviserende. Rapprten ble levert 28. september 2018, g ble versendt departementet 19. ktber Flere av tiltakene sm freslås er allerede iverksatt eller under arbeid. De strukturelle endringene sm er drøftet av arbeidsgruppen vil vurderes av sjefen g hans ledergruppe i løpet av første halvår ^va!ueringer/brukerundersøkesse Justis- g beredskapsdepartementet har i hved instruks fr Spesialenheten fr plitisaker bedt m at enheten med jevne mellmrm fretar brukerundersøkelser blant enhetens brukere, l tråd med dette gjennmførte enheten i 2018 en brukerundersøkelse rettet mt plitimestere g ledere fr plitiets særrganer. Undersøkelsen har blant annet identifisert frhld knyttet til brukertilfredshet. l undersøkelsen ble framsatt 28 påstander m Spesialenhetens arbeid sm mttakerne ble bedt m å vurdere ved å krysse av blant svaralternativene: (l) helt uenig, (2) delvis uenig, (3) verken eller, (4) delvis enig, (5) helt enig, g (6) vet ikke/ikke relevant. Undersøkelsen ble gså sendt statsadvkatembetene til rientering, g med mulighet fr å avgi svar fr statsadvkatembeter sm ønsket det. Spesialenheten mttk 20 besvarelser. Alle plitidistrikt med unntak av ett besvarte undersøkelsen, l tillegg ble mttatt svar fra Krips, Plitiets sikkerhetstjeneste, Plitiets utlendingsenhet, Utrykningsplitiet, Økkrim g t statsadvkatembeter. Spesialenheten vurderer samlet sett tilbakemeldingene sm gis gjennm spørreundersøkelsen sm psitive. 69 % av svarene sm er avgitt ligger innenfr kategriene delvis enig eller helt enig. Undersøkelsen anses å vise at enhetens største utfrdring er saksbehandlingstiden. Dette er gså framhevet i enkelte av de skriftlige kmmentarene, blant annet i kmmentaren fra Osl plitidistrikt,

17 sm mtaler saksbehandlingstiden sm uakseptabel lang. Plitidistriktet reiser, i sammenheng med det spørsmål, m enheten kan bli mer effektiv dersm arbeidet med vedtaksbegrunnelser fr enkelte typer saker gjøres e n kle re. PersnalplJtJkk Generelt Spesialenheten har gd g tett dialg mellm ledelsen, tillitsvalgte g øvrige medarbeidere i virksmheten, g det er etablert ulike arenaer fr dette. Det avhldes møte i arbeidsmiljøutvalget t ganger pr. år med blant annet ppfølging av særavtale m arbeidstidsbestemmelser g unntak fra arbeidsmiljølven. Det er utarbeidet HMS handlingsplan med flere tiltak sm blant annet skal begrense sykefraværet. Overrdnet g mfrent mål er sm følger: Spesialenheten fr plitisaker skal kjennetegnes av verdiene gdt ytringsklima g framverlent. Arbeidsmiljøet i Spesia len heten skal ppleves tilrettelagt fr mestring g trivsel - både individuelt g sm enhet. Frihet under ansvar er en viktig faktr fr å skape en slik tilstand. Virksmheten ønsker å satse på de ansattes helse. Fr å mtivere til fysisk aktivitet g trening, gis det fri til trening i arbeidstiden (l time pr. uke). Videre bidrar arbeidsgiver med øknmisk støtte til treningsavgift i helsestudi/treningssenter, l tillegg erspesialenheten tilknyttet bedriftshelsetjeneste sm tilbyr alle ansatte årlig helsekntrll. Bedriftshelsetjenesten gir generelle g individuelle frebyggende råd g veiledning. Ergnmisk tilrettelegging av arbeidsplassen er et eksempel på dette siste. Spesialenheten gjennmfører jevnlige medarbeiderundersøkelser. Siste undersøkelse ble gjennmført høsten 2017 g viser i all hvedsak at de ansatte er frnøyd med jbben g at arbeidet er utfrdrende på en psitiv måte. Det er gd trivsel blant ansatte ved enheten. Etnisitet g nedsatt funkslnseyne Det er et persnalplitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile beflkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn, nedsatt funksjnsevne g etnisk bakgrunn. Enhetens stillingsutlysninger g rekrutteringsprsesser legger til rette fr dette. Søknadsverktøyet sm benyttes gir søkere med slik bakgrunn anledning til å be m en særskilt vurdering av sin søknad. Ved nyrekruttering innkalles minimum en kandidat med slik bakgrunn, dersm kandidaten er kvalifisert. Like viktig sm å rekruttere medarbeidere med nedsatt funksjnsevne er det å ta vare på eksisterende ansatte sm plutselig eller ver tid, gjennm sykdm eller skade, har fått nedsatt funksjnsevne. Dialg, gd tilrettelegging g tilpasning av ppgaver gjør at medarbeidere kan stå i stillingen selv m kapasiteten er endret eller redusert. l regi av Snans Karriere, sm er tiltaksarrangør fr NAV, har Spesialenheten hatt medarbeider i arbeidspraksis ved administrativ stab. Praksisperiden var i periden fra l. nvember 2017 til 19. ktber l HMS-handlingsplan har virksmheten sm mål at sykefraværet skal være under 4 %. Sykefraværet i Spesialenheten var i ,76 %, g er således ikke innenfr enhetens mål. Det er en økning fra 2017, da sykefraværet var 3,47 %. Virksmheten følger pp tett g vurderer løpende hvrvidt det er behv fr tiltak. Økningen i 2018 skyldes et langtidsfravær sm ikke er arbeidsrelatert. Beregninger viser at sykefraværet i virksmheten har kstet 1,270 milliner krner i Tabellen

18 nedenfr viser kstnaden frdelt på freldrepenger ved fødselspermisjn, på legemeldt fravær g egenmeldt fravær, g hvr mye sm er refundert fra NAV. Kstnad Refusjn fra NAV Nett kstnad Freldrepenger Kstnad legemeldt fravær l Kstnad egenmeldt fravær l g beredskap Spesialenheten har ppdaterte risikvurderinger (ROS-analyse) av sektrmålene i tildelingsbrevet. Generelt er risikvurderingene gde g inkluderer gså frslag til risikreduserende tiltak. Risikvurderingene presenteres fr ledergruppen g de tillitsvalgte, g ppfattes sm bevisstgjørende. Spesialenheten vurderer risik g sårbarhet innenfr sitt ansvarsmråde kntinuerlig. ROS-analysen revideres jevnlig, senest i januar 2019 (vedlegg 2). Se fr øvrig punkt venfr - Internkntrll g risikvurderinger. Av kapasitetshensyn har ikke Spesialenheten i 2018 ppdatert virksmhetens instrukser g planverk knyttet til beredskap. Dette vil bli utført i V. Vurdering av framtidsutsikter Utfrdringen fr Spesialenheten framver ppfattes å være å løse ppgaven raskere g med samme kvalitet. Sm følge av endringer i samfunnet g ny teknlgi, er det grunn til å regne med at ppdraget framver vil bli mer kmplisert. Vi vet gså at ressursene sm kan dispneres vil være på samme nivå, eller bli redusert. Avbyråkratiseringskutt (ABE-refrmen) har så langt (2015, 2016, 2017,2018 g 2019) ført til at Spesialenhetens tildeling er kuttet med til sammen 1,358 milliner krner. Innsparingene er utfrdrende sett i sammenheng med Spesialenhetens samfunnsppdrag g at enheten ikke innfrir fastsatte resultatkrav (saksbehandlingstid). Spesialenhetens ledelse g tillitsvalgte har frståelse fr at det er behv fr å effektivisere ffentlig sektr. Fr at enheten skal kunne ppfylle sitt samfunnsppdrag med høy kvalitet g effektivitet er det på krt sikt nødvendig å finne rm fr de kmpetansetiltak sm enheten g departementet er enige m er nødvendige. Spesialenheten har på grunn av str ppgavemengde ikke evnet å msette bevilgningsøkningen i budsjettet fr 2017 i tiltak sm frutsatt. Med unntak av stilling sm IKT-medarbeider har styrkingen sm ble besluttet blant annet gått med til å betale fr etterfrskingsbistand fra plitiets særrganer, reise- g vertidskstnader. Antall etterfrskerstillinger er samtidig redusert med t stillinger de siste t årene på grunn av budsjettsituasjnen. Sett i frhld til gjeldende ramme fr 2019 er det ikke handlingsrm fr å øke antall stillinger i virksmheten. Det er vanskelig å finne mråder fr effektivisering sm ikke berører frhld sm er ment å gi en særlig kvalitet til rdningen. Spesialenheten har sm mulige mråder fr kutt g effektivisering tidligere blant annet pekt på avvikling av rdningen med persner på verv g mindre skriftlighet i vedtak g begrunnelser. Spesialenheten har frlenget gjeldende ppnevninger fr persner på verv til Estimert frbruk i 2018 er 2 milliner krner. Selv m vervene har en rekke åpenbare psitive sider fr virksmheten g blant annet er ment å styrke tilliten til rdningen, er det klart at kstnadene ved vervene, sm gdtgjøres i henhld til salærinstruksens bestemmelser, er større enn fr faste stillinger. Ved avvikling av vervene må ppgaver Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2018

19 sm utføres av persner på verv verføres på fast ansatte. Samlet sett er det vanskelig å se at en ved en avvikling av vervene vil kunne unngå at rdningen ppfattes sm svekket. Enhetens vurdering er at en har små muligheter til å freta pririteringer med hensyn til hvr grundig saker skal pplyses før vedtak treffes eller hvilke saker sm skal etterfrskes. Spesialenheten skal blant annet i saker der nen er død eller alvrlig skadet i sammenheng med plitiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse iverksette etterfrsking selv m det ikke er grunn til mistanke m straffbar handling. Det er fr den øvrige del av prteføljen ikke mulig å se fr seg at saker sm retter anklager mt plitiet kan henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. En priritering utfra kapasitetsvurderingvil kunne svekke publikums tillit. Et tiltak en har sett seg nødt til å sette i verk, er å ta flere avhør sm telefnavhør. Dette fr å redusere tidsbruk g kstnader til reiser. Tiltaket har vært vurdert sm øknmisk nødvendig, selv m det kan anses å innebære risik fr svekket kvalitet i etterfrskingen. Det er ved pprettelsen av Spesialenheten vist til at plitiets særrganer vil være en ressurs fr enheten. Spesialenheten har rekruttert etterfrskere sm er generalister, g har vært av den ppfatning at det ikke er mange nk ppdrag fr enheten sm stiller krav til særskilt kunnskap innenfr mråder sm kriminalteknikk, sikring g analyse av elektrniske spr m.v., til at det vil være effektivt å pprette stillinger g etablere et fagmiljø i virksmheten fr å løse denne type ppdrag. Spesialenheten er i sin ppgaveløsning i mange saker avhengig av bistand, sm i hvedsak har vært gitt fra Krips. Samarbeidet med Krips er gdt. Krips har likevel pekt på at bistand til Spesialenheten ikke er en ppgave sm er beskrevet eller særskilt finansiert i tildelingen fra Plitidirektratet. Krips må vurdere behv i Spesialenheten mt andre ppdrag. Fr Krips er det gså utfrdringer frbundet med at Spesialenhetens behv fr bistand kan gjelde ppgaver på et enklere nivå enn den type bistand sm Krips gir til plitiets virksmheter, sm har egne kriminalteknikere g kan gjennmføre de fleste frmer fr sprsikring g analyser. Spesialenheten har det siste året flere ganger fått avslag på bistandsanmdninger pga. manglende kapasitet. Etter enhetens vurdering vil et frtsatt samarbeid med Krips være det sm er best egnet til å bygge tillit til at undersøkelser i enhetens saker utføres uavhengig av plitidistriktene g med høy grad av prfesjnalitet. Spesialenheten var i nvember 2017 i møte med Riksadvkaten g Krips m enhetens bistandsbehv. Det er etter møtet arbeidet med å avtalefeste rammene fr Krips sin bistand til Spesialenheten, men dette arbeidet er ikke avsluttet.

20 Virksmhetens Spesialenheten fr plitisaker er et bruttbudsjettert frvaltningsrgan underlagt Justis- g beredskapsdepartementet. Enheten er riksdekkende etterfrskings- g påtalemyndighet, g har sm ppgave å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten fr plitisaker er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er en uavhengig rganisasjn faglig underrdnet Riksadvkaten sm kan gi pålegg til enheten m iverksetting, gjennmføring g stansing av etterfrsking. Riksadvkaten behandler gså klager ver avgjørelser truffet av Spesialenheten. Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhld til bestemmelser m øknmistyring i staten med tilhørende rundskriv fra Finansdepartementet g de krav sm er stilt fra eget departement. Regnskapet gir et dekkende bilde av virksmhetens dispnible bevilgninger g av regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler g gjeld. Spesialenheten har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt å føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap i henhld til de anbefalte statlige regnkapsstandardene (SRS). Årsregnskapet vurderes å gi et krrekt uttrykk fr årets ressursbruk g virksmhetens eiendeler g gjeld. Spesialenheten hadde i budsjettåret 2018 på kap.460,pst 01 dispnibelt 48,934 milliner krner inkludert verført mindrefrbmk fra 2017 g kmpensasjn fr lønnsppgjøret i Se nte A. Frbruk i henhld til SRS pr er 48,547 milliner krner (eks. avskrivninger g pensjner sm er resultatnøytrale pster). Det er bkført 36,892 milliner krner (76 %) i lønn til ansatte, hnrarer til advkater på verv g ssiale kstnader. 1,228 milliner krner (2,5 %) gjelder investeringer, herunder ny backupløsning g ny telefnsentral/samhandlingsløsning. 10,427 milliner krner (21,5 %) gjelder øvrige driftskstnader. Se nte 2, 3, 4 g 5 fr nærmere spesifikasjn. Spesialenheten har gså i 2018, sm de senere år, hatt ekstrardinære kstnader i frbindelse med straffesak hvr tjenestepersn i Osl plitidistrikt var tiltalt fr grv krrupsjn g grv narktikafrbrytelse. Kstnader bkført på saken (prsjekt) i 2018 er i hvedsak utgifter til avgitt persnell fra Krips g vertid/reisekstnader egne ansatte. Kstnadene bkført på saken i 2018 beløper seg til 1,9 milliner krner g er dekket inn ved rdinær tildeling. Ttalt er kstnader på saken (fra 2014) bkført med 26,5 milliner krner. Beløpet inkluderer ikke fast lønn til ansatte. Fr Spesialenheten, sm er en bruttbudsjettert virksmhet, er det frskjeller mellm det peridiserte virksmhetsregnskapet (SRS) g benyttet bevilgning i henhld til rapprtering til statsregnskapet. Frskjellene skyldes at det benyttes ulike regnskapsprinsipper i de t regnskapene. Rapprtert til statsregnskapet på kap. 460, pst 01 pr er 47,334 milliner krner. Differansen mellm SRS g kntantrapprtering frklares med endring i betalbare pster 1,188 milliner krner g fr merverdiavgift på skyldig leverandørgjeld pr ,025 milliner krner. Til sammen 1,213 milliner krner. Ved hensyn til endring i betalbare pster har Spesialenheten et mindrefrbruk på 1,6 milliner krner i Se nte B. Ubrukt bevilgning på 1,6 milliner krner er i hvedsak bundet pp i påløpte kstnader knyttet til

21 ankefrhandling i Brgarting lagmannsrett, herunder avgitt persnell fra Krips. Beløpet vil bli søkt verført til Mellmværende med statskassen utgjrde pr ,604 milliner krner g består av skyldig skattetrekk. Se ppstilling av artskntrapprtering. Beslag Spesialenheten frvalter ikke-statlige midler fra beslag i straffesaker. Midlene inngår ikke i Statens knsernkntrdning men fremkmmer i balansen. Se nte 9 g 10. RevisjnsrdnJng Riksrevisjnen er ekstern revisr g bekrefter virksmhetens årsregnskap. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert, men revisjnsberetning skal freligge innen l. mai. Revisjnsberetning fr 2017 freligger uten merknader. Hamar, 15. februar 2019 %Å^1>i^-:~i /L Ja{n Egil Presthus sjef fr Spesialenheten fr plitisaker

22 Prinsippnte til årsregnskapet Årsregnskap fr statlige virksmheter er utarbeidet g avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser m øknmistyring i staten ("bestemmelsene"). Årsregnskapet er i henhld til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av nvember 2016 g eventuelle tilleggskrav fastsatt av verrdnet departement. Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen g artskntrapprteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt de grunnleggende prinsippene fr årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet innehlder alle rapprterte utgifter g inntekter fr regnskapsåret c) Utgifter g inntekter er ført i regnskapet med brutt beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kntantprinsippet Oppstillingene av bevilgnings- g artskntrapprtering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kntplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvrdan virksmhetene skal rapprtere til statsregnskapet. Sumlinjen "Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet" er lik i begge ppstillingene. Virksmheten er tilknyttet statens knsemkntrdning i Nrges Bank i henhld til krav i bestemmelsene pkt Bruttbudsjetterte virksmheter tilføres ikke likviditet gjennm året, men har en trekkrettighet på sin knsemknt. Ved årets slutt nullstilles salden på den enkelte ppgjørsknt ved vergang til nytt år. Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen mfatteren øvre del med bevilgningsrapprteringen g en nedre del sm viser behldninger virksmheten står ppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapprteringen viser regnskapstall sm virksmheten har rapprtert til statsregnskapet. Det stilles pp etter de kapitler g pster i bevilgningsregnskapet virksmheten har fullmakt til å dispnere. Klnnen samlet tildeling viser hva virksmheten har fått stilt til dispsisjn i tildelingsbrev fr hver statsknt (kapittel/pst). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler g frpliktelser virksmheten står ppført med i statens kapitalregnskap. Mttatte fullmakter til å belaste en annen virksmhets kapittel/pst (belastningsfullmakter) vises ikke i klnnen fr samlet tildeling, men er mtalt i nte B til bevilgningsppstillingen. Utgiftene knyttet til mttatte belastningsfullmakter er bkført g rapprtert til statsregnskapet, g vises i klnnen fr regnskap. Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i klnnen fr samlet tildeling, men bkføres g rapprteres ikke til statsregnskapet fra virksmheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bkføres g rapprteres av virksmheten sm har mttatt belastningsfullmakten g vises derfr ikke i klnnen fr regnskap. De avgitte fullmaktene framkmmer i nte B til bevilgningsppstillingen. Spesialenheten har ikke belastet andre budsjettkapitler i jpjg-gpj Oppstillingen av artskntrapprteringen har en øvre del sm viser hva sm er rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter g en nedre del sm viser eiendeler g gjeld sm inngår i mellmværende med statskassen. Artskntrapprteringen viser regnskapstall virksmheten har rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter. Virksmheten har en trekkrettighet på knsernknt i Nrges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført g derfr ikke vist sm inntekt i ppstillingen.

23 OppstEilJng av bevilgningsrapprtering pr Utgifts kapittel Kapittelnavn Pst Psttekst Nte Samlet tildeling* Regnskap 2018 Merutgift (-) g mindreutgift r Driftskapittel r Nettrdning fr mva i staten r A/B 7A l Sum utgiftsført Inntekts kapttel Kapittelnavn Pst Psttekst Samlet tildeling* Regnskap Merinntekt g mindreinntekt(-) Gmppeliv Arbeidsgiveravgift A 7A Sum inntektsført Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet Kapitalknter Nrges Bank KK /innbetalinger Nrges Bank KK/utbetalinger Endring i mellmværende med statskassen Sum rapprtert 7A 7A 7A Behldninger rapprtert til kapitalregnskapet(31.12) Endring Mellmværende med statskassen -l Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter. Se nte B fr nærmere frklaring. Nte A Frklaring av samlet tildeling utgifter Kapittel g pst Overført fra i fjr Årets tildelinger Samlet tildeling l Nte B Frklaring til brukte fullmakter g beregning av mulig verførbart betøp til neste år Kapittel g pst Stikkrd Driftsutgifter Merutgift (-)/ mindre utgift l Utgiftsført av andre iht. avgitte belastningsfullmakter-) Merinntekter/ Omdispnering fra Merutgift (-)/ mindreinntekter pst 01 til 45 eller mindreutgift etter (-)iht. til pst 01/21 fra avgitte belastningsfullmakter merinntekts fu lim l neste års akt bevilgning l Maksimalt beløp sm kan verføres er 5% av årets bevilgning på driftspi tene 01-29, unntatt pst 24 eller sum av de siste t års bevilgning fr pster med stikkrdet "ka n verføres". Se årlig rundskriv R-2 fr mer detaljert infrmasjn m verfør! ng av ubrukte bevilgninger. Innsparinger (-) Sum grunnlag fr verføring l Maks. verførbart beløp * Mulig verførbart beløp beregnet av virksmheten l Mulig verførbart beløp Spesialenhetens ubrukte bevilgning på kapittel/pst beløper seg til kr. l Da beløpet er under grensen på 5 % regnes hele beløpet sm mulig verføring til neste budsjettår. 23

24 Oppstilling av artskntrapprtenni Driftsinntekter rapprtert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd g verføringer Salgs- g leieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift w w Driftsutgifter rapprtert til bevilgnings regnskapet Utbetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift Nett rapprterte driftsutgifter Investerings- g finansinntekter rapprtert til bevilgnings regnskapet Innbetaling av finansinntekter Sum investerings- g finansinntekter Investerings- g finansutgifiter rapprtert til bevilgningsregnskapet UtbetaUng til investeringer Utbetaling til kjøp av aksjer Utbetaling av finansutgifter Sum investerings- gfinansutgifter l Nett rapprterte investerings- g finans utgifter l binkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m. Sum innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd g stønader Sum tilskudds frvaltning g andre verføringer fra staten Inntekter g utgifter rapprtert på felles kapitler Gruppelivsfrsikring knt 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift knt 1986 (ref. kap. 5700, inntekt) Nett føringsrdning fr merverdiavgift knt 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Nett rapprterte utgifter på felleskapitler l Nett rapprtert til bevilgnings regnskapet Oversikt ver mellmværende med stats kas s en Eiendeler g gjeld 7rdringer Kasse Bankknter med statlige midler utenfr Nrges Bank Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter \nnen gjeld Sum mellmværende med stats kas s en r r l l

25 Regnskapsprinsipper-vjrksmhetsregnskap 1 henhld tis de regnskapsstandardene Spesialenheten fr plitisaker har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt at enheten skal føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap i tråd med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) i tillegg til rdinær rapprtering etter kntantprinsippet. Virksmhetsregnskapet er satt pp i samsvar med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Transaksjnsbaserte inntekter Spesialenheten har ikke transaksjnsbaserte inntekter. inntekter fra beviiginger g inntekt fra g verføringer Inntekt fra bevilgninger g inntekt fra tilskudd g verføringer resultatføres i den periden da aktivitetene sm inntektene er frutsatt å finansiere er utført, det vil si i den periden kstnadene påløper (mtsatt sammenstilling). Den andelen av inntekt fra bevilgninger g tilsvarende sm benyttes til anskaffelse av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler sm balanseføres, inntektsføres ikke på anskaffelsestidspunktet, men avsettes i balansen på regnskapslinjen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. l takt med kstnadsføringen av avskrivninger av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler inntektsføres et tilsvarende beløp fra avsetningen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. Peridens inntektsføring fra avsetningen resultatføres sm inntekt fra bevilgninger. Dette medfører at kstnadsførte avskrivninger inngår i virksmhetens driftskstnader uten å få resultateffekt. Spesialenheten har ikke inntekt fra tilskudd g verføringer. Kstnader Utgifter finansieres med inntekt fra bevilgning g kstnadsføres i takt med at aktivitetene utføres. Pensjner SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en frenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjner. Det er følgelig ikke gjrt beregning eller avsetning fr eventuell ver-/underdekning i pensjnsrdningen sm tilsvarer NRS 6. Årets pensjnskstnad tilsvarer derfr årlig premiebeløp til Statens pensjnskasse (SPK). Klassifisering g vurdering av anieggsmidler Anleggsmidler er varige g betydelige eiendeler sm dispneres av virksmheten. Med varig menes utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelig menes enkeltstående anskaffelser (kjøp) med anskaffelseskst på kr eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskst fratrukket avskrivninger. Kntrinventar g datamaskiner (PCer/ servere m.m.) med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført sm egne grupper. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved bruksendring, dersm virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi.

26 Investeringer i aksjer g andeler Spesialenheten har ikke investert i aksjer g andeler. KSassifisering g vurdering av g Omløpsmidler g krtsiktig gjeld mfatter pster sm frfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige pster er klassifisert sm anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskst g virkelig verdi. Krtsiktig gjeld balanseføres til nminelt beløp på pptakstidspunktet. Behldning av varer g driftsmateriell Spesialenheten har ikke varer fr salg eller driftsmateriell. Frdringer Frdringer er ppført i balansen til pålydende etter fradrag fr avsetning til frventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte frdringene. Statens kapital består av virksmhetskapital, avregninger g statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler i henhld til SRS l Oppstillingsplaner fr resultatregnskap g balanse. Avregninger Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet. Nettbeløpet av alle balansepster, med unntak av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler, er finansiert av avregnet med statskassen. Bruttbudsjetterte virksmheter presenterer ikke knsernkntene j Nrges Bank sm bankinnskudd. Knsernkntene inngår i avregnet med statskassen. Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler Avsetningen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler viser inntekt fra bevilgninger g tilsvarende sm er benyttet til anskaffelse av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. SelvassurandørprinsiDpet Staten pererer sm selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert pster i balanse eller resultatregnskap sm søker å reflektere alternative nett frsikringskstnader eller frpliktelser. Statens knsernkntrdning Statlige virksmheter mfattes av statens knsernkntrdning. Knsernkntrdningen innebærer at alle innbetalinger g utbetalinger daglig gjøres pp mt virksmhetens ppgjørsknter i Nrges Bank. Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet g tilføres ikke likvider gjennm året. Virksmhetene har en trekkrettighet på sin knsernknt. Fr bruttbudsjetterte virksmheter nullstilles salden på den enkelte ppgjørsknt i Nrges Bank ved vergang til nytt regnskapsår.

27 uiratregnskap Nte Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd g verføringer Inntekt fra gebyrer Salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter l Driftskstnader Varekstnader Lønnskstaader Avskrivnmger på varige driftsmidler g immaterielle eiendeler Nedskrivninger på varige driftsmidler g mnaterielle eiendeler Andre driftskstnader Sum driftskstnader 2 3, Driftsresultat 72 Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Fmanskstnader Sum finanssinntekter s.finanskstnader Resultat av peridens aktiviteter Avregningerg dispneringer Avregning med statskassen (bruttbudsjetterte) Sum avre^ninser j? dispnerinser Innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Avgifter g gebyrer direkte til statskassen Avregrung med statskassen innkrevingsvirksmhet Sum innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd til andre Avregning med statskassen tibkuddsfrvaltning Sum tilskudds f r^altnins s andre verførinser fra staten 27

28 -ejendeier EIENDELER Nte A. Anleggsmidler l Immaterielle eiendeler Frskning g utviklmg Prgramvare g lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse Sum immaterielle eiendeler ( ^ ( II Varige driftsmidler Tmter, bygnmger g annen fast eiendm Maskher g fransprtmidler Driftsløsøre, hventar, verktøy g lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler ( ( l ^ c c l l Ill Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum finansielle anleggsmidler c c c Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler l Behldning av varer g drifts materiell Behldninger av varer g driftsmateriell Sum behldning av varer g driftsmateriell c II Frdringer Kundefrdringer Opptjente, ikke iåkurerte inntekter Andre frdringer Sum frdringer 8 c c Ill Bankinnskudd, kntanter g lignende Bankinnskudd Kntanter g lignende Sum bankinnskudd, kntanter g lignende Sum mløpsmidler Sum eiendeler

29 Balanse ~ g Nte C. Statens kapital l Virksmhetskapital Sum virksmhetskapital IIAvregninger Avregnet med statskassen (bruttbudsjetterte) Sum avregninger Ill Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler 3, l Sum statens kapital D. Gjeld l Avsetning fr langsiktige frpliktelser Avsetninger langsiktige frpliktelser Sum avsetninger fr langsiktige frpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Ill Krtsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetalmg Annen krtsiktig gjeld Sum krtsiktig gjeld l l Sum gjeld Sum statens kapital g gjeld

30 Nte 1 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra bevilgninger* - brutt benyttet til hvesterfager i immaterielle eiendeler g varige driftsmidler + utsatt inntekt fi-a avsebiing knyttet til mvesteringer (avskrivninger) + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til avhendede anleggsmidler + inntekt til dekning av pensjnskstnader** - utbetaling av tilskudd til andre Andre pster sm vedrører bevilgninger (spesifiseres) Sum inntekt fra bevilgninger *Vesentlige tildelinger kan spesifiseres på egne linjer. ** Kun aktuell fr virksmheter sm ikke betaler pensjnspremie til SP K Inntekt fra tilskudd g verføringer Tilskudd fra Nrges frskningsråd Tilskudd fra andre statlige virksmheter Tilskudd fi-aeu Andre tilskudd g verførmger Sum inntekt fra tilskudd g verføringer Inntekt fra gebyrer Gebyrer Sum inntekt fra gebyrer Salgs-g leieinntekter Salgsinntekt, avgiftspliktig Salgsinntekt, avgiftsfi-i) Salgsinntekt, unntatt avgiftsplikt Sum salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Gevinst ved avgang av anleggsmidler Andre inntekter Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Grunnlag fr inntektsføring av utgifts bevilgning Kntantprinsippet Peridiserings - prinsippet Kapittel g pst Utgifts bevilgning Inntektsbevilgning Rapprtert inntekt Maksimalt beregnet Inntektsført Oxxx.21 Oxxx.45 Sum (samle t tildeling) grunnlag fr inntektsføring bevilgning Denne tabellen viser mttatte bevilgningeretter kntantprinsippetsammenhldt med inntektsført bevilgning i virksmhetsregnskapet etter peridiseringsprinsippet. Klnnen fr utgiftsbevi Igning består av bevilgningerverførtfra fregående budsjettår gårets bevilgninger, redusertfr avgitte belastningsfullmakter. Klnnen fr inntektsbevilgning viser eventuelle i nntektskrav, g beløpet reduserergrunnlagetfr inntektsføring. Klnnen fr rapprtert inntekt viser inntekterrapprterttil statsregnskapetved årsslutt. Ved beregning av maksimaltgrunnlagfrinntektsføringerutgifts bevilgningen redusert med det laveste av beløpene i klnnen fr henhldsvis inntektsbevilgningeller rapprtert inntekt Inntektsført bevilgning i virksmhetsregnskapet kan nrmalt ikke verskride beløpetsm fremgår i klnnen maksimalt beregnet grunnlagfr inntektsføring. Inntektsført bevilgning i virksmhetsregnskapetfølger prinsippet m mtsatt sammenstilling. Det vil si at inntektfrabevilgningskal sammenstilles med påløpte kstnader i periden. Mttatte belastningsfullmaktererinntektsført med trukket beløp. 30

31 Nte 2 Lønnskstnader Lønn Advkater på verv Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjnskstnader* Sykepenger g andre refusjner (-) Andre ytelser** Sum lønnskstnader ' Antall årsverk * Nærmere m pens jns kstnader Pensjner kstnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie fr regnskapsåret. Premiesats 2018 er 12 prsent. Premiesatsen fr 2017 var 12 prsent. Andre ytelser** Kt 5330 Hnrarer Kt 5340 Tlketjenester Kt 5900 Gaver til ansatte Kt 5910 Kantmekstnader Kt 5920 Gruppeliv Kt 5930 Yrkesskadefrsikring Kt 5961 Velferdsmidler Kt 5990 Annen persnalkstnad Kt 5992 Bedriftshelsetjeneste Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

32 Nte 3 Immaterielle eiendeler Frskning g utvikling Prgramvare g lignende Immaterielle eiendeler under Sum rettigheter utførelse Anskaffelseskst O l.o l. Tilgang i året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra immaterielle eiendeler under utførelse til annen gruppe i året Anskaffelseskst Akkumulerte nedskrivrunger Nedskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger Ordinære avskrivninger i året Akkumulerte avskrivmnger avgang i året (-) Balanseført verdi Avskrivningssatser (levetider) Virksmhetsspesifikt 5 år / Iheært Ingen avskrivning Anlegg 1044 Lisenser Anlegg 1052 Lisenser ny backupløsning Anlegg 1054 Lisenser ny sentralbrdtøsning 32

33 Nte 4 Varige driftsmidler Tmter Bygninger g Maskmer g Driftsløsøre, Åsiegg Infi-astruktur- Sum annen fast transprt- inventar, under eiendeler eiendm midler verktøy.l utførelse Anskaffelseskst O l.o l. Tflgang i året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra anlegg under utførelse til annen gruppe i året Anskaffelseskst Akkumulerte nedskrivninger Nedskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger Ordinære avskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger avgang i året (-) Balanseført verdi l l Avskrivningsperide 3 år 1039 Server (SAN løsning) 1040 SAN lagring 1041 Fibre Channel Switeh 1042 Pl-pc Pl-pc Pl-pc'er Utvidelse SAN 1051 Pl dataskjermer Maskinvare ny backupserver Avskrivningsperide 5 år 1032 Utstyr tfl videknferanse 1052 Lisenser ny backuptøsning 1054 Lisenser ny sentralbrdløsning 1055 Utstyr tfl ny sentralbrdløsning Avskrivningsperide 10 år 1008 Møterm/fellesrm 1009 FeUesrm 1015 Videavhørsutstyr 1016 Videknferanseutstyr 1022 Kntrstler 1023 Verdiskap 1027 Møtermsmøbler Osl 1028 Knferansemøbler Hamar 1019 Fast telefner Fast telefner Pl kntrmøbler Kntnnøbler Trndheim 1048 Pl kntrmøbler

34 Nte 5 Andre driftskstnader Husleie * Vedlikehld egne bygg g anlegg Vedlikehld g mbygging av leide lkaler Andre kstnader til drift av eiendm g lkaler Leie maskiner, inventar g lignende Mindre utstyrsanskaffelser Reparasjn g vedlikehld av maskiner, utstyr mv. Kjøp av fremmede tjenester** Reiser g diett Tap g lignende Øvrige driftskstnader*** Sum andre driftskstnader l l l l l l Oversikt ver årlige leiebeløp i henhld til leieavtaler* Varighet mellm ett g fem år Varighet ver fem år Sum Husleieavtaler Sum leieavtaler * Kun vesentlige leieavtaler er spesifisert Kjøp av fremmede tjenester ** 6700 Regnskaps g revisjnstjenester 6710 Kjøp av tjenester/utvikling til IKT løsninger 6720 Kjøp av tjenester til løpendeikt ppgaver 6790 Kjøp av andre fremmede tjenester 6791 Kjøp av tjenester til tlking/versettelse 6792 Kjøp av registertjenester 6797 Annen bistand (avgitt persnell) Øvrige driftskstnader AAA 6800 Rekvisita 6820 Trykksaker 6830 Annnser 6840 Aviser, tidsskrifter 6841 Faglitteratur 6842 Særtrykk 6860 Møter 6870 Kurs g seminarer fr egne ansatte

35 6880 Kurs g seminarer eksterne O Annen kntrkstnad Telefni g datakmmunikasjn Datakmmunikasjn Mbiltelefn bruk Prt Drivstff Vedlikehld kjøretøy Frsikring g årsavgift Annen kstnad transprt m.m Representasjn O Bank g krtgebyr Annen kstnad Nte 6 Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Renteinntekter Valutagevinst (agi) Utbytte fra selskaper Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskstnader Rentekstnad Nedskrivning av aksjer Valutatap (disagi) Annen finanskstnad Sum finanskstnader O 72 72

36 ^pesiaienneien rr pntisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2018

37 Nte 7A Sammenheng mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen (bruttbudsjetterte virksmheter) A) Avregnet med statskassen Endring Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler g finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiermg av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler Sum Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum Omløpsmidler Behldninger av varer g driftsmateriell Kundefrdringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Andre frdringer Bankinnskudd, kntanter g lignende Sum Langsiktige frplikte Is er g gje Id Avsetninger langsiktige fqiliktelser Øvrig langsiktig gjeld Sum Krtsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld l l l l Sum Avregnet med statskassen* I Finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler fremgår sm hvedregel av regnskapslmjen Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. Fhansiermgen av nettsummen av mløpsmidler g krtsiktig gjeld fi-emgår sm hvedregel av regnskapslmjen^vregne/ med statskassen. Avstemming av endring i avregnet med statskassen (kngruensavvik) Knsemknt utbetaling Knsemknt innbetaling Nett trekk knsernknt Innbetaling innkrevingsvirksmhet g andre verføringer O + Utbetalmg tdskudds&rvatung g andre verføringer O + Inntektsført fi-a bevilgning (underknt 1991 g 1992) Gmppeliv/arbeidsgiveravgift (underknt 1985 g 1986) Nettrdning, statlig betalt merverdiavgift (underknt 1987) Tilbakeførte utsatte inntekter ved avgang anleggsmidler, der avsetningen ikke er resultatført (underknt 1996) O Krrigering av avsetning fr feriepenger (ansatte sm går ver i annen statlig stilling) Andre avstemmingspster (spesifiseres) O Frskjell mellm resultatført g nett trekk på knsernknt l Resultat av peridens aktiviteter før avregning mt statskassen Sum endring i avregnet med statskassen * l * 'Sum endring i avregnet med statskassen skal stemme med sum i endrmgsklnnen venfr. 37

38 Nte 7B Sammenheng mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen (bruttbudsjetterte virksmheter) B) Frskjellen mellm avregnetmed statskassen g mellmværende med statskassen Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler g finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige drifismidler Statens finansiermg av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler Sum Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum Behldrunger av varer g driftsmateriell Kundefbrdrmger Opptjente, ikke fakturerte inntekter Andre frdringer Bankinnskudd, kntanter g lignende Sum Langsiktige fipliktelserg gjeld Krtsiktig gjeld Avsetninger langsiktige frpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Sum Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld Spesifisering av bkiørt avregning med statskassen l l l Spesifisering av rapprtert mellmværende med statskassen Frskjell l Sum Sum l Mellmværende med statskassen består av krtsiktige frdringer g gjeld sm etter øknmiregelverket er rapprtert til statsregnskapet (S-rapprt). Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksmhetens nett mløpsmidler. Nett mløpsmidler består av krtsiktige eiendeler sm behldninger g kundefrdringer, redusert fr krtsiktig gjeld sm leverandørgjeld g skyldige skatter g avgifter. Dersm virksmheten har finansielle anleggsmidler eller langsiktige frpliktelser inngår disse i beregningen av avregnet med statskassen. 38

39 Nte 8 Andre krtsiktige frdringer Andre frskuddsbetalte kstnader Andre frdringer (NAV-refusjner) O Sum andre krtsiktige frdringer Nte 9 Bankinnskudd, kntanter g lignende Øvrige bankknter (beslag i straffesaker - utenfr statens knsemkntrdning) Kntantbehldninger O O Sum bankinnskudd, kntanter g lignende Nte 10 Annen krtsiktig gjeld Gjeld til ansatte Påløpte kstnader Annen krtsiktig gjeld (beslag i straffesaker) l Sum annen krtsiktig gjeld l l