Spesialenheten for politisaker. Årsrapport til. Justis- og beredskapsdepartementet 2015

Transkript

1 Spesialenheten fr plitisaker Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

2 Innhldsfrtegnelse l. Leders beretning...>... l [l. Intrduksjn til virksmheten g hvedtall...2 Omtale av virksmheten g samfunnsppdraget...2 Organisasjnen...3 Presentasjn av utvalgte hvedtall...3 ill. Arets aktiviteter g resultater...,,..,...^ Resultater g målppnåelse Saksbehandlingstid... Registrerte anmeldelser...s Avgjørelser... Saker under behandling...5 Andre aktiviteter...^ Oppnevning av advkater på verv...6 Internasjnalt samarbeid... 6 Infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i pliti g påtalemyndigheten...6 Spesialenhetens 10 års markering...,...? IV. Styring g kntrll i virksmheten...7 Mål-g resultatstyring... Risikstyring g internkntrll g saker fra Riksrevisjnen ? Samfunnssikkerhet g beredskap-ros-analyser...8 Oppfølging av IKT-strategi...8 Tidstyver...^ Øknmimdell -regnskapsprinsipp...8 Persnalplitikk g likestilling...8 V. Vurdering av framtidsutsikter...9 VI. Årsregnskap...^ Ledelseskmmentarer til årsregnskap Kntantregnskapet- prinsipper Oppstilling av bevilgnjngsrapprtering pr Nte A... Nte B... Oppstilling av artskntrapprtering...18 Virksmhetsregnskap-prinsipper Resultatregnskap...21 Balanse- eiendeler Balanse-virksmhetskapital g gjeld Nter - (l, 2, 3, 4,5,7A,7B, 14, 17 g 18) 24 Spesialenhetenfrplitisaker-Årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet 2015

3 I. Leders beretning Spesialenheten har i 2015, sm i 2014, brukt en betydelig andel av sine etterfrskingsressurser på en sak sm gjelder mistanke m grv narktikavertredelse g grv krrupsjn begått av en tjenestepersn i Osl plitidistrikt. Arbeidet har vært krevende, blant annet frdi faktum i saken gjelder en lang tidsperide. Spesialenheten mente i ktber 2015 at saken var gdt nk pplyst fr påtaleavgjørelse. På grunn av frhldenes alvr er tiltalespørsmålet avgjrt av riksadvkaten, sm 5. februar 2016 ga rdre til sj efen fr Spesialenheten m å ta ut tiltale mt tj enestepersnen. Hvedfrhandling er berammet å starte i Osl tingrett i august Spesialenhetens statistikk fr 2015 viser økt gjennmsnittlig saksbehandlingstid i påtaleavgjrte saker. Spesialenhetens mål er 150 dager g behandlingstiden i 2015 var 204 dager. Økningen fra 2014 til 2015 var ventet g skyldes at etterfrsking g øvrig saksbehandling i en del saker har måttet vente på grunn av arbeidet med vennevnte sak g enkelte andre ressurskrevende etterfrskinger. Det frventes at det frtsatt vil gå ne tid før man er tilbake til det sm kan anses å være en nrraalsituasjn. Spesialenheten blir fte spurt m det er trender eller saker i enhetens prtefølje sm bør framheves. Fra 2015 er det naturlig å peke på antallet saker m vådeskudd. Disse sakene er gitt nærmere mtale i en egen artikkel i årsrapprt Fr øvrig kan framheves at det er iverksatt etterfrsking i flere saker der plititjenestepersner er anmeldt fr å ha skaffet seg seksuell mgang ved misbruk av stilling. Sakene er av ulik karakter g det er freløpig vanskelig å trekke nen annen erfaring ut av disse sakene enn at det er viktig at det ved utdanning g lederskap i plitiet legges vekt på å synliggjøre hvilke etiske krav sm stilles til plititjenestepersner både i arbeid g fritid. Sm vedlegg til denne årsrapprteringen til Justis- g beredskapsdepartementet følger Spesialenhetens årsrapprt fr 2015 sm i likhet med tidligere år innehlder statistikkpplysninger g artikler sm er skrevet med utgangspunkt i enhetens erfaringer fra saksbehandlingen. I likhet med tidligere år er rapprten særskilt tilrettelagt fr ansatte i plitiet g påtalemyndigheten, publikum g media. Spesialenheten har siden 2013 benyttet peridiserte regnskapsprinsipper (de statlige regnskapsstandardene SRS) i tillegg til den rdinære statsregnskapsrapprteringen sm følger kntantprinsippet. Årsregnskapet (SRS) presenteres med et merfrbruk på 0,59 mill. krner. Fr nærmere detaljer vises det til del VI. Årsregnskap. Hamar, 15. februar 2016 '^ /'^L-x \- //" ''-- Jan Egil Presthus Sjef fr Spesialenheten fr plitisaker

4 II. Intrduksjn fil virksmheten g hvedtall Omtale av virksmheten g samfunnsppdraget Spesialenheten fr plitisaker er en sentral landsdekkende enhet med ansvar fr å etterfrske, påtaleavgjøre g iretteføre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten fr plitisaker ble virksm fra l. januar Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er en uavhengig virksmhet sm er administrativt underlagt Justis- g beredskapsdepartementet (Sivilavdelingen) g faglig underlagt Riksadvkaten. Justis- g beredskapsdepartementet har fr 2015 utarbeidet en ny målstruktur fr sektren g gir i tildelingsbrevet fr 2015 føringer m at Spesialenheten skal priritere straffesakskj edens pkt. le - «En mer effektiv straffesakskjede». Fr å skape en trygg hverdag med lav kriminalitet, er det en frutsetning at straffesakskjeden fungerer effektivt, både innenfr hvert ledd g at det er gd samhandling g flyt mellm de ulike aktørene g ppgavene. Spesialenheten skal bidra til å nå målet m en mer effektiv straffesakskjede g bidra til å redusere alvrlig kriminalitet. Spesialenheten fr plitisaker skal bidra til å ppretthlde publikums tillit til samfunnets evne g vilje til å etterfrske g frfølge straffbare frhld begått av ansatte i plitiet ^ påtalemyndigheten. Lang saksbehandlingstid kan rkke ved denne tilliten. Hensynet til mistenkte/ siktede, eventuelt frnærmede, kllegaer g plitiets g påtalemyndighetens anseelse krever rask avklaring. Det er derfr viktig å hlde saksbehandlingstiden nede på et rimelig nivå. Resultatkravet «gjennmsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager» er fastsatt av Justis- g beredskapsdepartementet i samarbeid med Spesialenheten. De høyest pririterte sakstyper er følgende; ^ Saker hvr nen er død eller alvrlig skadet sm følge av plitiets eller påtalemyndighetens tjenestehandlinger ^ Saker sm gjelder unødig maktbruk ^ Saker sm gjelder spørsmål sm kan innebære at ansatte i plitiet har et ulvlig samarbeid med kriminelle /kriminelle miljøer ^ Saker hvr det er frekmst av diskriminering/pplevd frskjellsbehandling aktiviteter Prdukter / tjenester innsatsfaktrer samfunnseffekter * 35 årsverk * krner i rdinær tildeling * etterfrske g frfølge straffbare frhld begått av ansatte i plitiet g påtalemyndigheten * påtaleavgjørelse * dm ' saksbehandlingstid * bidra til publikums tillit til samfunnets evne g vilje til å etterfrske g frfølge straffbare frhld begått av ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

5 Organisasjnen Spesialenheten er rganisert med ett nivå fr etterfrsking g ett nivå fr verrdnet ledelse. Sjefen fr Spesialenheten, sm har det verrdnede ansvaret fr virksmheten g treffer påtaleavgjørelse i alle saker, er lkalisert på Hamar. Spesialenheten har 36 fast ansatte medarbeidere hvrav 16 er etterfrskere. De ansatte er lkalisert med 18 ansatte på Hamar, 10 i Osl, 4 i Trndheim g 4 i Bergen. I tillegg til fast ansatte medarbeidere deltar 12 persner (herav 2 ledere) sm er ppnevnt på verv i arbeidet med saker i Spesialenheten. Ordningen med verv understreker enhetens uavhengighet g skal bidra til åpenhet g tillit. Oppnevningen på verv skjer fr tre år av gangen g ingen kan ha verv i Spesialenheten i mer enn t perider, dvs. maksimalt seks år. Ledelsen består av: Sjef: Jan Egil Presthus Assisterende sjef: Gur Glæmm Kleppe Leder fr etterfrskmgsavdelmg Øst-Nrge: Liv Øyen Leder fr etterfrskingsavdeling Vest-Nrge: Ellen Eikeseth Mjøs (advkat på verv) Leder fr etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge: Halvr Hjelm-Hansen (advkat på verv) Sjefen frspesiaienheten Sjef Assisterende sjef 4 Juridiske rådgivere 4 knsulenter/ førsteknsulenter 3 rådgivere Etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge Leder (advkat på ven/) 1 etterfrskingsleder 3 spesialetterfrskere 3 advkater på verv Etterfrskingsavdeling Vest-Nrge Leder (advkat på ver/) 1 etterfrskingsleder 3 spesialetteffrskere 3 advkater på verv Etterfrskingsavdeling Øst-Nrge Leder (fast) 1 førsteknsulent 3 etterfrskingslecfere 10 spesialetterfrskere 4 advkater på verv Presentasjn av uhfalgte hvedtall Spesialenheten er et bruttbudsjettert frvaltningsrgan underlagt Justis- g beredskapsdepartementet Bevilgningen ver statsbudsjettet i 2015 var 40, mill. krner. Virksmheten har siden 2013 benyttet peridiserte regnskapsprinsipper (de statlige regnskapsstandardene SRS) i tillegg til den rdinære statsregnskap srapprteringen sm følger kntantprinsippet. Årsregnskapet (SRS) presenteres med et underskudd på 0,59 mill. krner. Tabellen nedenfr viser utvalgte nøkkeltall fra årsregnskapet 2013, 2014 g Nærmere mtale fremgår i del VI. Årsregnskap. Antall årsverk Samlet tildeling kap. 460 (inkl. verført fra tidligere år) *) Lønn g ssiale utgifter inkl. pensjnskstnader *) Lønnskstnader pr. årsverk uten pensjnskstnader *) Hnrarer til advkater på verv, inkl. arbeidsgiveravgift *) Lønnsrefusjner fr avgitt persnell fra Krips m.fl. *) Driftsresultat *) Utnyttelsesgrad ^ Beløp i hele 1000 krner ,7 % % ,4 % bpesiaienheten rr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

6 Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g gjennmsnittlig saksbehandlingstid i periden fra 2013 til Kmmentarer g øvrige hvedtall fremgår i del III. Årets aktiviteter g resultater. Mttatte anmeldelser Gjennmsnittlig saksbehandlingstid III. Årets aktiviteter g resultater Resultater g målppnåelse 2015 Saksbehandlingstid Med utgangspunkt i målene i Prp. l S ( ) har Justis- g beredskap sdepartementet i dialg med virksmheten fastsatt Spesialenhetens resultatmål g styringsparametere. Resultatkrav er «Gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være under fem måneder» Spesialenheten har i 2015 ikke nådd fastsatte resultatkrav m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være 150 dager. Tabellen nedenfr viser gjennmsnittlig saksbehandlingstid ved etterfrskingsavdelingene (fra mttatt til innstilling) g hs Sjefen (fra innstilling til avgjrt) Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til Midt/ Nrd Vest Øst Innstilling til avgjrt avgjrt Innstilling til avgjrt avgjrt Innstilling Ill til avgjrt avgjrt Ttalt Tabellen nedenfr viser andelen av saker sm er avgjrt innen 5, 9 g 12 måneder eller mer. Sm det fremgår er andelen innenfr målet på 5 måneder redusert fra 59 % i 2014 til 37 % i Innen 150 dager (5 måneder) Innen 270 dager (9 måneder) Innen 365 dager (12 måneder) Over 365 dager (12 måneder) % 28% 15% 7% % 23% 10% 8% % 33% 17% 12% Gjennmsnittlig saksbehandlingstid i 2015 er 204 dager. Dette er en økning fra 2014 da saksbehandlingstiden var 159 dager fra mttatt sak til avgjørelse. Økningen var ventet g skyldes i hvedsak at persnell ved alle etterfrskingsavdelinger, sm i 2014, gså gjennm hele 2015 har brukt mye av sin etterfrskingskapasitet på sak sm gjelder mistanke m grv narktikaa vertredel se g grv krrupsjn begått av en tjenestepersn i Osl plitidistrikt. Etterfrskingsavdelingene har gså hatt ppgaver knyttet til andre særlig etterfrskingskrevende saker i 2014 g Det har ikke vært mulig å hlde gd framdrift i arbeidet med hele Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

7 prteføljen g dette har ført til lengre saksbehandlingstid i andre saker under etterfrsking. Økningen i saksbehandlingstid hs Sjefen har sammenheng med samme frhld. Jurister sm nrmalt utfører påtalearbeid hs Sjefen har i perider vært mdispnert fr arbeid ved etterfrskingsavdel ingen eller har av andre grunner vært fritatt fr vanlig prteføljearbeid. Registrerte anmeldelser Tabellen nedenfr viser at antall mttatte anmeldelser er stabilt Spesialenheten har i 2015 registrert 1151 nye anmeldelser (868 saker). Registrerte/ mttatte anmeldelser Avgjørelser 780 saker er påtaleavgjrt av Spesialenheten i Sakene utgjør til sammen 1117 registrerte anmeldelser ble det i 27 av 1117 behandlede anmeldelse reagert med frelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse (2 %). Det var i ålt 23 persner eller fretak sm ble ilagt en straffereaksjn. Andelen saker hvr det ikke er iverksatt etterfrsking (avgjørelseskde 022 g 106) utgjør ca. 45 % av påtaleavgjrte saker. Spesialenheten har i 2015 versendt 56 saker til plitimester eller sjef fr særrgan fr administrativ vurdering jf. påtaleinstruksen Riksadvkaten har i 2015 behandlet 149 klager på Spesialenhetens avgjørelser. Antallet klager utgjør 19 % av påtaleavgjrte saker i samme peride. Spesialenhetens vedtak ppretthldes i 140 av sakene. I t saker sm var henlagt av Spesialenheten har Riksadvkaten bedt m at det utferdiges påtaleunnlatelse. I en sak er det bedt m at det utferdiges frelegg. Riksadvkaten har i tre saker endret henleggelse sbegrunnel se. I t saker sm er henlagt av Spesialenheten har Riksadvkaten berdret ytterligere etterfrsking g har i en sak utsatt klagebehandling i påvente av etterfrsking i annen pågående sak. Påtaleavgjrte anmeldelser Psitive avgjørelser Antall persner/ fretak straffet Henlagt uten etterfrsking Oversendt til administrativ vurdering Klager til riksadvkaten % % % Saker under behandling Etterfrskingsavdelingene hadde pr. 31. desember saker under behandling. Sj efen fr Spesialenheten hadde på samme tid 192 saker til påtaleavgjørelse. Til sammen har enheten 434 saker til behandling pr. 31. desember Antall saker ved alle etterfrskingsavdelingene g hs Sjefen fr Spesialenheten er 31. desember høyere i 2015 enn fregående år. Økningen ligger i all hvedsak hs Sjefen. Et tiltak sm må vurderes framver er at det i saker hvr etterfrsking bpesiaienheten Tr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

8 ikke iverksettes legges ne mindre arbeid i utfrming av vedtaksbegrunnelser. Det anses å være frsvarlig g vil kunne skje uten at kvaliteten i pplysningen av saken g den juridiske vurderingen svekkes. Pr. 31. desember Midt/ Nrd Vest Øst Sjefen Ttalt Andre aktiviteter Oppnevning av advkater på verv Gjeldende ppnevninger fr persner på verv i Spesialenheten fr plitisaker utløp 31. desember Spesialenheten kunngjrde i juni 2015 verv med ppnevning fr periden l. januar 2016 til 31. desember 2018 g mttk innen søknadsfristens utløp søknad fra 103 persner, 42 kvinner g 62 menn. Etter søknadsbehandling g vedtak i Spesialenheten er 12 advkater ppnevnt. Av de 12 sm nå er ppnevnt har 8 ikke tidligere utført ppgaver fr enheten, de øvrige fire er ppnevnt fr ny peride. Internasjnalt samarbeid Etter invitasjn fra Eurparådet deltk Spesialenheten på et seminar sm ble arrangert fr å markere 25 års jubileet til Trturvervåkingskmiteen. Temaet fr seminaret var "The CPT at 25: taking stck and mving frward". Spesialenheten ble høsten 2015 invitert til å delta på et seminar i Ksv, sm fant sted desember på plitihøgsklen utenfr hvedstaden Pristina. Seminaret ble arrangert av DCAF (The Geneva Centre fr the Demcratic Cntrl farmed Frces) sm ledd i rganisasjnens bistand til Ksv med gjenppbygging g sikring av en fungerende plitietat. Spesialenheten har i 2015 hldt t fredrag fr utenlandske delegasjner på besøk i Nrge. Dette var representanter fra antikrrupsjnsenheter i Mldva g Rmania g fr en gruppe persner fra Ukraina sm deltk på en studietur med prgrammet "Yung Generatin Will Change Ukraine. Infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i pliti g påtalemyndigheten Vedlagt følger Spesialenhetens årsrapprt fr I likhet med tidligere år er rapprten særskilt tilrettelagt fr ansatte i plitiet g påtalemyndigheten, publikum g media. Årsrapprten innehlder statistikkdata fr virksmheten. Gjennm rapprten tilstrebes gså gitt et nærmere innblikk i aktiviteten g nen av sakene sm har vært til behandling. Rapprten distribueres til pliti- g påtalemyndigheten, Plitihøgsklen, dmstlene, kriminalmsrgen, fylkesmennene, medlemmene i justiskmiteen g nen rganisasjner. I tillegg er årsrapprten publisert på enhetens hjemmeside Spesialenheten søker, så langt sm lvgivningen gir adgang til det, å legge til rette fr åpenhet m sakene sm behandles g legger ut sammendrag av vedtak i alle saker på sin hjemmeside. I tillegg finnes versikter med sammendrag fra vedtak i saker med psitive påtaleavgjørelser g Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

9 saker sendt til administrativ vurdering. Avgjørelser i saker hvr nen er død eller har kmmet til alvrlig skade sm følge av plitiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse eller andre saker sm har ffentlig interesse publiseres på nettsiden i annymisert frm. Spesialenheten har i 2015 hldt flere fredrag fr ledere g tjenestepersner i plitiet. Dette mfatter blant annet plitihøgsklestudenter. Spesialenhetens 10 års markering Spesialenheten fr plitisaker hadde l. j anuar 2015 vært virksm i l O år. Det ble markert med et åpent seminar i Osl 29. mai 2015 hvr tema var bruk av plitiarrest g behandling av innsatte i plitiarrest. Til seminaret var det 110 påmeldte deltakere fra blant annet Justis- ^ beredskapsdepartementet, Sivilmbudsmannen, Gjenpptakelseskmmisjnen, Kriminalmsrgsdirektratet, Sivilrettsfrvaltningen, Advkatfreningen, Plitidirektratet, Plitiets utelendingsenhet, plitidistriktene g Røde Krs. Fra pressen møtte Dagsavisen, Juristkntakt g Plitifrum. Fredragshldere/innledere på seminaret var riksadvkat Tr-Aksel Busch, sjef fr Spesialenheten fr plitisaker Jan Egil Presthus, representant fr g tidligere president i Eurparådet turturvervåkningskmite (CPT) LatifHuseynv, advkat Bendik Falch-Kslung g avdelingsdirektør i Plitidirektratet Knut Smedsrud. IV. Styring g kntrll i virksmheten Mål- g resultatstyring Spesialenhetens mål g styringsparametere er fastsatt i tildelingsbrev fra Justis- g beredskapsdepartementet. I tillegg til etatstyringsmøter g den løpende dialgen mellm departementet g virksmheten rapprteres det tertialvis på bl.a. målppnåelse. Virksmheten har gd styring g kntrll, tilpasset enhetens egenart, risik g vesentlighet. Den interne styringen gjennmføres bl.a. ved møter i ledergmppen hver annen uke. Det skrives referat fra møtene. I tillegg frelegges sjefen skriftlige rapprter fra ledere i etterfrskingsavdelmgene m status i saksprteføljen hver annen måned gjennm året. Spesialenheten har i 2015 ikke nådd fastsatte resultatkrav m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være 150 dager. Risikstyring g internkntrll g saker fra Riksrevisjnen Spesialenheten har ingen merknader i revisjnsberetning fra Riksrevisjnen fr Enheten har rutiner fr interne kntrller sm gjennmføres ut fra risik g vesentlighet. Det er i 2015 ikke avdekket vesentlige risikfrhld. Anskaffelser fretas etter gjeldende regelverk. Spesialenheten 1-r plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

10 Samfunnssikkerhet g beredskap - ROS-analyser Spesialenheten vurderer risik g sårbarhet innenfr sitt ansvarsmråde kntinuerlig. ROSanalysen sm ble utviklet i 2012 gjennmgås g revideres jevnlig, senest 8. juni Enhetens største risik er vurdert å være innkmst av særlig etterfbrskingskrevende saker sm bidrar til at saksbehandlingstiden blir fr lang. Videre anses det sm en risik at kmpetansenivået svekkes ved manglende etterutdanning/ kurs. Det er viktig å ppretthlde et faglig nivå sm gjør at ppgavene kan løses grundig g effektivt g med størst mulig grad av uavhengighet. Spesialenheten har vurdert, men ikke funnet at det nødvendig å ppdatere virksmhetens instrukser g planverk knyttet til beredskap. Fr øvrig vises til rapprtering m sikkerhetstilstanden i sivil sektr sendt Justis- g beredskapsdepartementet 7. ktber Oppfølging av IKT-strategi Spesialenheten har rapprtert tertialvis til departementet på IKT-prsjekter g på drift g frvaltning i henhld til tilsendte maler. Rapprtering pr. 31. desember følger sm vedlegg. Tidstyver Spesialenheten har arbeidet med å identifisere g f] erne tidstyver. Tidstyver sm er avdekket i egen virksmhet er rapprtert inn i Difis rapprteringsløsning 15. juni 2015, herunder «Tilstrekkelig kunnskap m dataverktøy». Dette er et priritert mråde g det er bl.a. iverksatt planer fr intern pplæring i eksisterende dataverktøy. Arbeidet med tidstyver følges pp videre sm et ledd i et kntinuerlig frbedringsarbeid. Det er ikke avdekket bmkerrettede tidstyver i egen virksmhet. Øknmimdell - regnskapsprinsipp I samråd med verrdnet fagdepartement fører Spesialenheten sitt virksmhetsregnskap etter de anbefalte statlige regnkaps standardene (SRS). Fr regnskapsåret 2014 g 2015 har Spesialenheten deltatt i DFØ's piltprsjekt av metde knyttet til peridisert budsjettering g regnskapsppfølging etter SRS. Prsjektet er ikke avsluttet. Fr nærmere detaljer vises det til del VI. Årsregnskap. Persnalplitikk g likestilling Spesialenheten ønsker å ha gd g tett dialg mellm ledelsen, de tillitsvalgte g de øvrige medarbeiderne i virksmheten, g det er etablert ulike arenaer fr dette. Enheten har inngått avtale m inkluderende arbeidsliv. I den frbindelse er det etablert gde rutiner fr å følge pp målsettingene sm er nedfelt i avtalen. Det er utarbeidet handlingsplan med flere tiltak sm bl.a. skal begrense sykefraværet. Arbeidsmiljøundersøkelsen sm ble gjennmført i ktber/ nvember 2015 viser i all hvedsak at det er gd trivsel blant ansatte ved enheten. Sykefraværet i Spesialenheten var i 2015 på 3,5 % g er innenfr målet m 4 %. Dette anses sm tilfredsstillende. Virksmheten ønsker å satse på de ansattes helse. Fr å mtivere til fysisk aktivitet g trening Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

11 gis det fri til trening i arbeidstiden (l time pr. uke). Videre bidrar arbeidsgiver med øknmisk støtte til treningsavgift i helsestudi/ treningssenter. I tillegg er Spesialenheten tilknyttet bedriftshelsetjeneste sm tilbyr alle ansatte årlig helsekntrll. Bedriftshelsetjenesten gir generelle g individuelle frebyggende råd g veiledning. Ergnmisk tilrettelegging av arbeidsplassen er et eksempel på dette siste. Spesialenheten har pr. l. februar faste stillinger. 23 kvinner (64 %) g 13 menn (36 %). I tillegg er det utnevnt 12 advkater på verv. Av disse er 9 menn g 3 kvinner. Ledelsen i Spesialenheten består av t menn (40 %) g tre kvinner (60 %) hvrav en av mennene g en av kvinnene er advkat på verv. Dersm en gjør beregninger i frhld til fast ansatte ledere er kvinneandelen 67 %. Spesialenheten har en medarbeider med språklig g etnisk minritetsbakgrunn. Enheten har sm mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfld i beflkningen g ha en variert erfaringsbakgrunn med hensyn til kjønn, nedsatt funksjnsevne g etnisk bakgrunn. Dette fremgår i Spesialenhetens stillingsannnser. Dersm det er kvalifiserte søkere med minritetsbakgruim til nye stillinger innkalles minst en søker til intervju. V. Vurdering av framtidsutsikter Spesialenheten har venfr departementet påpekt at det i Prp.l ( ) ikke gis tilstrekkelig rm fr frberedelse g gjemimføring av hvedfrhandling i sak hvr tjenestepersn i Osl plitidistrikt er tiltalt fr medvirkning til grv narktikafrbrytelse g grv krrupsjn, g at det vil vaere behv fr ekstra bevilgning på RNB. Spesialenheten har gså i frhld til virksmheten generelt en krevende øknmisk situasjn i Det er ikke sannsynlig at avsetninger til vertid ved utrykninger g aksjner vil være tilstrekkelig fr å takle ppdrag sm må frventes å kmme. Enheten har heller ikke funnet å kunne budsjettere med midler til bruk av persner på verv i arbeidet, på et nivå sm sett i frhld til hensyn sm skal ivaretas ved rdningen, kan anses gdt nk. I tillegg er det ved ledighet i en etterfrskerstilling besluttet ikke å rekruttere ny medarbeider. Innsparingene er utfrdrende sett i sammenheng med Spesialenhetens samfunnsppdrag g at enheten i 2015 ikke nådde fastsatte resultatkrav (saksbehandlingstid). Sjefen fr Spesialenhetens nedsatte i 2015 en intern arbeidsgruppe sm ble gitt i ppgave å vurdere kunnskaps- g ressursbehv i virksmheten. En av arbeidsgruppens anbefalinger er at det bør legges til rette fr flere kmpetanseutviklende tiltak. Enheten bør ha en grunnbemanning sm gjør at fravær knyttet til kurs g andre kmpetanseutviklende tiltak ikke virker fr sterkt inn på den løpende ppgaveløsningen. Plitiet g samfunnet er i stadig endring. Fr Spesialenheten er det viktig å ppretthlde et faglig nivå sm gjør at ppgavene kan løses grundig g effektivt g med størst mulig grad av uavhengighet. En viktig ppgave fr Spesialenheten er å bidra til læring i plitiet g enheten vil gjennm fredrag g armen infrmasjnsfrmidling gså i framtiden bidra til dette. Spesialenheten 1-r plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

12 VI. Årsregnskap Ledelseskmmentarer til årsregnskap 2015 Virksmhetens frmål Ved lv av 5. mars 2004 nr. 13 vedtk Strtinget å pprette en ny sentral landsdekkende enhet med ansvar fr å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesial enheten fr plitisaker ble virksm fra l. januar Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er en uavhengig rganisasjn, sm er administrativt underlagt Justis- g beredskapsdepartementet (Sivilavdelingen) g faglig underlagt Riksadvkaten. Enheten ledes av Sjefen fr Spesialenheten fr plitisaker. Etterfrskingen utføres ved 3 reginale etterfrskingsavdelinger sm avgir innstilling (frslag) til Sjefen m hvrdan påtalespørsmålet bør avgjøres. Arbeidet ved Spesialenheten utføres av fast ansatt persnale g persner på verv. Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhld til bestemmelser m øknmistyring i staten med tilhørende mndskriv fra Finansdepartementet g de krav sm er stilt fra eget departement. Det bekreftes at Spe si al enhetens årsregnskap gir et dekkende bilde av virksmhetens dispnible bevilgninger g av regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler g gjeld. Spesialenheten har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt å føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap iht. de anbefalte statlige regnkaps standardene (SRS). Se nærmere mtale under regnskapsprinsippene. Vurderinger av vesentlige frhld Tildeling Spesialenheten er fr budsjettåret 2015 tildelt 40,1 milliner krner i rdinær bevilgning. I tillegg har enheten fått verført 2 milliner krner i ubrukt bevilgning fra Spesialenheten ble i revidert nasjnalbudsjett, ved brev datert bevilget 4,3 milliner krner fr å dekke deler av merutgifter knyttet til pågående etterfrsking av sak med mistanke m grv krrupsjn. Videre ble enheten i brev datert tildelt 0,2 milliner krner sm følge av de budsjettmessige virkninger av lønnsppgjøret i det statlige tariffmrådet. Til sammen har virksmheten hatt 46,64 milliner krner til dispsisjn på Kap. 460 pst 01 i Se bevilgningsrapprtering g nte A. Årets resultat - merutgift Resultatregnskapet viser pr et merfrbruk/underskudd på 0,59 milliner krner. Merkstnaden fremgår i regnskapet sm driftsresultat g avregnes mt statskassen. Se nte 7a - Avregning av peridens resultat mt endring i avregning med statskassen. Spesiaienhetenfr plitisaker- Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

13 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger er bkført med 51,95 milliner krner, inkludert resultatnøytrale pster (pensjnskstnader g avskrivninger). Se nte l. Driftskstnader Lønn g ssiale kstnader er bkført med 37,78 milliner krner g inkluderer pensjnskstnader med 3,73 milliner krner. Beløpet utgjør 72 prsent av de ttale driftskstnader i 2015 g har økt med 5 prsent sammenlignet med Økningen i lønnskstnader skyldes i hvedsak økt antall årsverk g økte hnrarer til advkater på verv. Hnrarer til advkater på verv beløp seg i 2015 til 2,90 milliner krner. Til sammenligning var hnrarer til advkater på verv bkført med 2,06 milliner krner i En del av veksten i årsverk er midlertidig g knyttet til etterfrsking av str sak. Se nte 2. Øvrige kstnader sm frklarer merfrbruket er kstnader til avgitt persnell fra plitiet (3,0 milliner krner) g annnsekstnader ledige stillinger (0,48 milliner krner). Se nte 3. Kstnader til etterfrsking av stre saker Spesialenheten har i 2015, sm i 2014 brukt en betydelig andel av sine etterfrskingsressurser på en sak sm gjelder mistanke m grv narktikavertredelse g grv krrupsjn begått av en tjenestepersn i Osl plitidistrikt. Enheten ble i RNB 2015 bevilget 4,3 mill. krner fr å dekke deler av merutgifter. Kstnader bkført på saken (prsjekt 3014) i 2015 beløp seg til 5,68 mill. krner. Herav 2,9 mill. krner i lønnsrefusjner fr persnell avgitt fra Krips m.fl. De resterende 2,77 mill. krner knytter seg til vertid g reisekstnader egne ansatte, husleie, IKTdrift g andre straffesakskstnader. (Til sammenligning var kstnaden på saken i 2014 bkført med 15,4 mill. krner.) Spesialenheten har i 2015 etterfrsket sak i Hrdaland plitidistrikt m mulig vertredelse av bestemmelser i arbeidsmiljølven. Det har vært betydelig ffentlig interesse fr saken g etterfrskingen. Kstnader utver faste lønnskstnader beløper seg ved denne etterfrskingen til 0,5 milliner krner. Herav hnrarer til advkater på verv med 0,2 mill. krner. Samlet vurdering Spesialenheten iverksatte tidlig tilpasninger g innstramminger så langt det lt seg gjøre. Budsjettsituasjnen har vært krevende g deler av merkstnadene er dekket pp av redusert frbruk til investeringer, drift g utvikling av planlagte IKT-pr sjekter g kmpetanseutvikling fr ansatte. Med utgangspunkt i Spesialenhetens utfrdringer g resultater i 2015 er det tilfredsstillende å kunne avlegge et regnskap med et merfrbruk på 0,13 prsent. Dette må kmme anses å være et ikke vesentlig merfrbruk. Mellmværende med statskassen Mellmværende med statskassen utgjrde ved årsslutt 1,60 milliner krner. Oppstillingen av artskntrapprteringen viser hvilke eiendeler g gjeld mellmværende består av. Endring i betalbare pster Fr Spesialenheten, sm er en bmttbudsjettert virksmhet er det frskjell mellm inntektsført bevilgning i det peridiserte virksmhetsregnskapet g benyttet bevilgning i henhld til Spesialenheten 1-r plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

14 kntantrapprtering til statsregnskapet. Frskjellene skyldes at det benyttes frskjellige regnskapsprinsipper i de t regnskapene, peridiseringsprinsippet g kntantprinsippet. Ved hensyn til endring i betalbare pster (kntanteffekten) har Spesialenheten i 2015 et merfrbruk på 0,63 milliner krner. Se bevilgningsrapprtering. Beslag Spesialenheten frvalter ikke-statlige midler fra beslag i straffesaker. Midlene inngår ikke i Statens knsernkntrdning men fremkmmer i balansen. Se nte 17 g 18. Revisjns rdning Spesialenhetens regnskap revideres av Riksrevisjnen. Andre frhld Spesialenheten innførte statlige regnskapsstandarder sm prinsipp fr sitt virksmhetsregnskap l g tk samtidig i bruk ny felles statlig kntplan. Til g med 2013 ble den interne budsjettppfølgingen gjennmført i tråd med kntantprinsippet g 2015 har Spesialenheten deltatt i DFØ's piltprsjekt av metde knyttet til peridisert budsjettering g regnskap sppfølging etter SRS. Gjennm prsjektet har Spesialenheten fått bistand til utarbeidelse av peridisert budsjett g er gitt tilgang til materiell g utkast til rapprter sm blant annet skal tydeliggjøre sammenhengen mellm peridisert regnskap g kntantregnskapet. Prsjektet er ikke ferdigstilt. Hamar, 15. februar 2016 p Jjan Egil Presthus Sjef fr Spesialenheten fr plitisaker Spesiaienheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet2015

15 Kntantregnskapet - prinsipper Årsregnskapet fr Spesialenheten fr plitisaker er utarbeidet g avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser m øknmistyring i staten («bestemmelsene»). Årsregnskapet er i henhld til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av nvember 2015 g i brev fra Justis- g beredskapsdepartementet vedrørende utarbeidelse g avleggelse av statlige virksmheters årsregnskap fr Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen g artskntrapprteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt de grunnleggende prinsippene fr årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet innehlder alle rapprterte utgifter g inntekter fr regnskapsåret c) Utgifter g inntekter er ført i regnskapet med brutt beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kntantprinsippet Oppstillingene av bevilgnings- g artskntrapprtering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kntplaner. Prinsippene krrespnderer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvrdan virksmhetene skal rapprtere til statsregnskapet. Sumlinjen "Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet" er lik i begge ppstillingene. Statlige virksmheter er tilknyttet statens knsernkntrdning i Nrges Bank i henhld til krav i bestemmelsene pkt Bruttbudsjetterte virksmheter tilføres ikke likviditet gjennm året, men har en trekkrettighet på sin knsemknt. Ved årets slutt nullstilles salden på den enkelte ppgjørsknt ved vergang til nytt år. Bevilgningsrapprteringen Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen mfatter en øvre del med bevilgningsrapprteringen g en nedre del sm viser behldninger virksmheten står ppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapprteringen viser regnskapstall sm virksmheten har rapprtert til statsregnskapet. Det stilles pp etter de kapitler g pster i bevilgningsregnskapet virksmheten har fullmakt til å dispnere. Klnnen samlet tildeling viser hva virksmheten har fått stilt til dispsisjn i tildelingsbrev fr hver statsknt (kapittel/pst). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler g frpliktelser virksmheten står ppført med i statens kapitalregnskap. Mttatte fullmakter til å belaste en annen virksmhets kapittel/pst (belastningsfullmakter) vises ikke i klnnen fr samlet tildeling, men er mtalt i nte B til bevilgningsppstill ingen. Utgiftene knyttet til mttatte belastningsfullmakter er bkført g rapprtert til statsregnskapet, g vises i klnnen fr regnskap. Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i klnnen fr samlet tildeling, men bkføres g rapprteres ikke til statsregnskapet fra virksmheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bkføres g rapprteres av virksmheten sm har mttatt belastningsfullmakten g vises derfr ikke i klnnen fr regnskap. De avgitte fullmaktene framkmmer i nte B til bevilgningsppstillingen. Spesialenheten har ikke belastet andre budsjettkapitler i Se nte B til bevilgningsppstillingen. bpesialenneten rr plitlsaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

16 Artskntrapprteringen Oppstillingen av artskntrapprteringen har en øvre del sm viser hva sm er rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter g en nedre del sm viser eiendeler g gjeld sm inngår i mellmværende med statskassen. Virksmheten har en trekkrettighet på knsemknt i Nrges bank. Tildelingene er ikke inntektsført g derfr ikke vist sm inntekt i ppstillingen. Med unntak av nte A g B til bevilgningsrapprteringen utarbeides det ikke nter til kntantregnskapet frdi det er utarbeidet et virksmhetsregnskap etter de statlige regnskaps standardene(srs) med tilhørende nter. Nte 7 i virksmhetsregnskapet viser frskjeller mellm avregning med statskassen g mellmværende med statskassen. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

17 </11 -a fd t/) u m' =3 31 fl» f-1-1 fd 3: Oppstilling av bevilgningsrapprtering, Utgiftskapittel Kapittelnavn 0460 Driftskapittel '' r 1633 Nettrdning fr mva i staten Sum utgiftsført Pst Psttekst Driftsutgifter Driftsutgifter A/B 7A Nte Regnskap Merutgift (-) g mindreutgift v B (ra sa '< O" - l a> ^1 fd i - - l l cr 01 n> a>; dl in y~l su -a t/1 aj æ - u51 (T) 3 FD ^ Inntektskapittel Sum inntektsført Nett rapprtert til bevilgmngsregnskapef Kapital knter Kapittelnavn Pst Psttekst Diverse inntekter ' 29 Gruppeliv Arbeidsgheravgift 72 Arbeidsgiwravgift Nrges Bank KK/innbetalinger Nrges Bank KK/utbetalmger Endring i mellmværende med statskassen Sum rapprtert Behldninger rapprtert til kap) tal regnskapet (201512) Knt Tekst Aksjer Mellmværende med statskassen * Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter. Se nte B fr nærmere frklaring. 7A 7A 7A 7A 7A Samlet tildeling Regnskap " l ihri. Merinntekt g ara mindreinntekt(-) s s era O! s &s ^3. 1"0 l-i Endring <-t- TO 1-{.B lcrø h8 s ^» >^> >s?> )-^ t/1 Ml ml 1-^ LTl

18 Nte A Nte A Frklaring av samlet tudeiing Kapittel g pst xxxxxx xxxxxx xxxxxx Overført fra i fjr Årets tildelinger Samlet tildeling Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet ^Ulb 16

19 mi - fd T? l cu^"l fd "^ l >1 tu - T3 l l rq 01 fd n> G_ in?~1 Q) ": v> 0-1 æ -a aj ^ I-l-l fd 3 æ = Nte B Frklaring til brukte fullmakter g beregning av mulig verførbart beløp til Utgiftsført av andre i Merutgift(-)/ Omdispnering fra Merinntekter/mindr Sum grunnlag Mulig verførbart Kapittel g Memtgift(-)/ hht avgitte mindreutgift etter pst O l til 45 eller Maks. verførbart Stikkrd einrrtekter(-) iht Innsparinger fr beløp beregnet av pst mindre utgift belastningsfullmaktefullmakter neste års bevilgning avgitte belastnings- til pst 01/21 fra beløp* merinntekts fullmakt verføring virksmheten Driftsutgifter " : 23 i 150 *MaksimallLbeløp sm kan verføres er 5% av årets bevilgning på driftspstene 01-29, unntatt pst 24 eller sum av de siste t års bevilgning fr pster med stikkrdet "kan verføres". Se rundskriv R-2/2013 fr mer detaljert infrmasjn m verføring av ubrukte bevilgninger. Frklaring til bruk av budsjettfudmakter Regnskapet fr 2015 viserttale driftsutgifter påkr ,- (utbetalinger til drift kr ,- g utbetaling til investeringer 7.695,-) gviseretmerfrbrukpåkr Driftskstnader Lønn g ssiale kstnader utgjør 72 prsent av de ttale driftskstnader i 2015 g har økt med 5 prsent sammenlignet med2014. Økningen i lønnskstnader skyldes i hvedsak økt antall årsverk g økte hnrarer til advkater på wrv. En del av veksten i årsverk er midlertidig gknyttet til etterfrsking av str sak. Øvrige kstnader sm frklarer merfrbruket er kstnader til avgitt persnell fri plitiet g annnsekstnader ledige stillinger. Kstnader til etterfrsking av stre saker SpesiaEenheten har gsåi 2015 (smi 2014) etterfrsket en str gkrevende sak medmistanke m grv kniipsjn. Utgifter bkført påsaken (prsjekt) er irtgifter til ^^ Trms plitidistrikt, wrtid g reisekstnader egne ansatte, husleie, BCT-drift g andre straffesakskstnader. Spesiålenhetenhar i 2015 etterfrsket sak i Hrdaland plitidistrikt m mulig vertredelse av bestemmelser i arbeidsmiljølven. Det har vært betydelig ffentlig interesse fr sakeng etterfrskinger Samlet vurdering Spesialenheten iwrksatte tidigtilpasnmger ginnstramrmnger så langt det lt seg gj øre. BuÆjettsituæjnenh^ vært krevende g deler av merkstn^ investeringer, drift gutviklmg av planlagte IKT-prsjekter g kmpetanseutvikling fr ansatte. ^^TOw N» l l-ll vil "<I

20 Oppstilling av artskntrapprtering Oppstilling avartskntrapprteringen Driftsinntekter rapprtert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd g verføringer Salgs- g leieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift Driftsutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift Nett rapprterte driftsutgifter Investerings- g finansinntekter rapprtert til bevilgnings regnskapet Innbetaling av finansinntekter Sum investerings- g finansinntekter Investerings- g finansutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer Utbetaling til kjøp av aksjer Utbetaling avfinansutgifter Sum investerings- g finansutgifter Nett rapprterte investerings- g finansutgifter Innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m,m, Sum innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd g stønader Sum tilskuddsfrva!tning g andre verføringer fra staten Inntekter g utgifter rapprtert på felleskapitler Gruppelivsfrsikring - knt 1985 (ref.kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift - knt 1986 (ref.kap 5700, inntekt) NettDførinQsrdnJng fr merverdiavgift knt 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Nett rapprterte utgifter på felleskapitler Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet Oversikt ver meilmværende med statskassen Eiendeler g gjeld Frdringer Kasse Bankknter med statlige midler utenfr Nrges Bank Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Annen gjeld Sum mellmværende med statskassen Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

21 Virksmhetsregnskap - prinsipper Spesialenheten fr plitisaker har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt at enheten skal føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap i tråd med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) i tillegg til rdinær rapprtering etter kntantprinsippet. Virksmhetsregnskapet er satt pp i samsvar med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). De statlige regnskapsstandardene er ppdatert! august 2015 med virkning fra l. januar Spesialenheten fr plitisaker har fr regnskapsåret 2015 valgt å benytte gamle standarder. Transaksjnsbaserfe inntekter Spesialenheten har ikke transaksjnsbaserte inntekter. Inntekter fra bevilgningsfinansierte aktiviteter Inntektsføring av driftsbevilgninger følger prinsippet m mtsatt sammenstilling, dvs. inntektsføring i den peride da aktiviteten sm bevilgningen er fmtsatt å finansiere er utført. Ved avleggelse av årsregnskapet er årets endelige bevilgning til drift inntektsført. Kstnader Kstnader finansieres ved bevilgning g regnskapsføres i den peride aktivitetene sm bevilgningen er frutsatt å finansiere er utført (mtsatt sammenstilling). Pensjner SRS 25 legger til grunn en frenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjner. Spesialenheten fr plitisaker betaler ikke pensjnspremie til SPK. Denne dekkes ver sentralt kapittel i statsbudsjettet. Pensjn kstnadsføres i henhld til fastsatt premiebeløp fr virksmheten (arbeidsgivers andel) i den aktuelle peride sm premien dekker. Inntekt til pensjner resultatføres tilsvarende beregnet årspremie (resultatnøytral). Klassifisering g vurdering av balansepster Omløpsmidler g krtsiktig gjeld mfatter pster sm frfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskst g virkelig verdi. Krtsiktig gjeld balanseføres til nminelt beløp på pptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskst fratrukket avskrivninger g nedskrives til virkelig verdi ved eventuell bruksendring. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er balanseført. (Ingen tilgang i 2014) Varige driftsmidler Varige driftsmidler er balanseført g avskrives ver driftsmidlenes øknmiske levetid. Finansiering av peridiserte pster Omløp smidler/krtsiktig gield Nettbeløpet av alle balansepster, med unntak av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler, har mtpst i avregning med statskassen. Avregningen gir således et uttrykk fr statens eierkapital når det gjelder krtsiktige pster g eventuelle finansielle anleggsmidler. Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

22 Anleggsmidler Balanseført verdi av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler har mtpst i regnskapslinjen ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler. Dette representerer finansieringen av disse anleggsmidlene. Ved tilgang av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler balanseføres anskaffelseskstnaden. Samtidig går anskaffelseskstnaden til reduksjn av resultatpsten inntekt fra bevilgninger g til økning av balansepsten ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler. Avskrivning av anleggsmidler kstnadsføres. I takt med gjennmført avskrivning inntektsføres et tilsvarende beløp under inntekt fra bevilgning. Dette gjennmføres ved at flnansieringspsten ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler ppløses i takt med at anleggsmidlet frbrukes i virksmheten. Knsekvensen av dette er at avskrivningene har en resultatnøytral effekt. Ved realisasjn/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes sm frskjellen mellm salgsvederlaget g balanseført verdi på reausasjnstidspunktet Resterende bkført verdi av ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidlet på realisasjnstidspunktet, inntektsføres. Varebehldninger g investeringer i aksjer g andeler Spesialenheten har ingen varebehldning g gjør ikke investeringer i aksjer eller andeler. Frdringer Spesialenheten har ikke kundefrdringer. Andre frdringer er ppført i balansen til pålydende. Selvassurandørprinsipp Staten pererer sm selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert pster i balanse eller resultatregnskap sm søker å reflektere alternative nett frsikringskstnader eller frpliktelser. Statens knsernkntrdning Statlige virksmheter mfattes av statens knsernkntrdning. Knserakntrdningen innebærer at alle innbetalinger g utbetalinger daglig gjøres pp mt virksmhetens ppgj ørsknter i Nrges Bank. Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet g det tilføres ikke likvider fra departementet gjennm året. Bmttbudsjetterte virksmheter har en trekk-rettighet på sin knsernknt sm tilsvarer nett bevilgning. Frskjellen mellm inntektsført bevilgning g nett trekk på knsemknten inngår i avregning med statskassen. Ved årets slutt gjelder særskilte regler fr ppgjør/verføring av mellmværende. Salden på den enkelte ppgjørsknt i Nrges Bank nullstilles ved vergang til nytt regnskapsår. Kntantstrø mp pstilling Det er ikke utarbeidet kntantstrømpp stilling. Tilnærmet lik infrmasjn er presentert i artskntrapprtermgen sm en del av årsregnskapet. Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2015

23 Resultatregnskap Driftsinntekter Inntekt fira bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd g verføringer Salgs- g leieinntekter Gevinst ved avgang av anleggsmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Nte l Driftskstnader Lønn g ssiale kstnader Varekstnader Andre driftskstnader Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskstnader 2 3 4, Driftsresultat Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Finanskstnader Sum finansinntekter s finanskstnader Inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Utbytte fra selskaper mv. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper mv. _0 Resultat av peridens aktiviteter Avregninga r Avregning med statskassen (bruttbudsietterte) Sum avre^mnff,er "l Peridens resultat (til virksmhets kapital) Dispnermger Innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Inntekter av avgijfter g gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksmhet Sum innkrevinssvirksmhel OK andre verføringer til staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd til andre^ Avregnins med statskassen tilskyddsfrvaltning Sum tilskudds frvaltnins s andra_verførmg,er fra staten bpesiaienheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

24 Balanse - eiendeler EIENDELER Nte A. Anleggsmidler l Immaterielle eiendeler Frskning g utvikling Rettigheter g lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tmter g annen fast eiendm Maskiner g transprtmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy g lignende Anlegg under utførelse Beredskapsanskaffelser Sum varige driftsmidler 5 l l l l Ill Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer J tilknyttet selskap Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner g andre frdringer Sum finansielle anle^smidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler l Varebehldninger g frskudd til leverandører Varebehldninger Frskuddsbetalinger til leverandører Sum varebehldninger s frskudd til leverandører II Frdringer Kundefrdringer Andre frdringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum frdringer Ill Kasse g bank Bankinnskudd Andre kntanter g kntantekvivalenter Sum kasse s bank Sum mløpsmidler i Sum eiendeler Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet

25 Balanse - virksmhetskapital g gjeld Nte VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksmhetskapital l Innskutt virksm hets kapital Innskutt virksmhetskapital Sum innskutt virksmhetskwital II Opptjent virksmhetskapital OSP tjent virksmhetskapital Sum pptjent virksmhets kapital Sum virksmhetskapital D. Gjeld i Avsetning fr langsiktige frpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet ti l anleggsmidler Andre avsetninger fr frpliktelser Sum avsetning fr langslktise frpliktelser 4, l II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen lanssiktis sfeld Ill Krtsiktig gjeld Leverandørgield Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Frskuddsbetalte, ikke pptjente inntekter Annen krtsiktig gjeld Sum krtsiktig S! em I l l IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen fbruttbudsjetterte) " Avregning bevilgmngsfinansiertyirksmhet (nettbudsjetterte) Ikke inntektsført bevilgning Cnettbudsjetterte) Sum avresmns med statskassen Sum gjeld Sum virksm hets kapital g gjeld Spesialenheten tr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet