Spesialenheten for politisaker. Årsrapport til. Justis- og beredskapsdepartementet

Transkript

1 Spesialenheten fr plitisaker Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

2 Innhldsfrtegnelse l. Leders beretning...^ 11. Intrduksjn til virksmheten g hvedtall... 6 Omtale av vi rksmheten g samfunnsppdraget... 6 Organisasjnen... 7 Presentasjn av utvalgte hvedtall... 8 Nøkkeltall fr årsregnskapet...8 Vlumtall Årets aktiviteter g resultater... 8 Resultater g målppnåelse Registrerte anmeldelser g saker... 8 Avgjø reiser... 9 Klager til Riksadvkaten Saker under behandling Saksbehandlingstid...11 Andre aktiviteter Omrganisering Internasjnalt samarbeid Kmpetanse utvikling Infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i plitiet g påtalemyndigheten IV. Styring g kntrll i virksmheten Mål-g resultatstyring...^ Internkntrll g risikvurderinger...15 Saker fra Riksrevisjnen...15 Oppfølging av IKT Nypprettet stilling sm IKT-medarbeider Oppfølging av Handlingsplan fr infrmasjnssikkerhet i statsfrvaltningen Bedre utnyttelse av ressurser g øke prduktiviteten Krav lærling i statlige virksmheter Evalueringer Likestilling Persnalplitikk Samfunnssikkerhetg beredskap Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

3 V. Vurdering av framtidsutsikter VI. Årsregnskap Ledelseskmmentarertil årsregnskap Kntantregnska pet - prinsipper Oppstilling av bevilgningsrapprtering pr Nte A...^ Nte B...24 Oppstilling av artsknt rapprtering Virksmhetsregnskap- prinsipper Resultatregnskap Balanse-eiendeler Balanse-statens kapital g gjeld Nter-(1,23A5,6,7A,7B,8,9 g 10)...^ Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

4 l. li,^^w lc^r;^m'iif; Spesialenheten skal i tråd med departementets tildeling løse sitt ppdrag, sm på grunn av trekk i samfunnsutviklingen, ny teknlgi mv/ blir mer kmplisert, med samme kvalitet g med samme temp sm i dag. Dette skal skje samtidig sm de øknmiske ressursene gradvis knappes ne ned ved avbyråkratiserings- g effektiviseringskutt (ABE). Dette er krevende. Virksmheten har et ppdrag sm gir lite rm fr priritering med tanke på hvr grundig hver enkelt sak skal håndteres, g må unngå tiltak sm kan svekke tilliten til samfunnets evne til å etterfrske g frfølge straffbare handlinger i plitiet g påtalemyndigheten. Sjefen fr Spesialenheten har i 2017 gitt en intern arbeidsgruppe i ppdrag å identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak i enheten. Gruppen skal blant annet analysere saksflyten i virksmheten g vurdere m endringer i dagens avdelingsstruktur kan være effektiviserende. Arbeidsgruppens mandat er vidt, g gruppemedlemmene kan ikke fritas fr andre ppgaver. Fristen fr å avgi rapprt er derfr satt til l. september Spesialenheten har i 2017, av hensyn til kvalitet- g driftssikkerhet innenfr IKT-mrådet, funnet det nødvendig å pprette en ny stilling sm IKT-medarbeider. Stillingen kmmer i tillegg til stilling sm IKT-rådgiver, g skal blant annet bidra til at enheten kan gjennmføre tiltak sm økt digitalisering av arbeidsprsesser. Virksmheten registrerer løpende en økning i datamengde g derav et økende behv fr supprt, ppdateringer g vedlikehld. Resultatkravet fr Spesialenheten i 2017 var at saksbehandlingstiden skulle være minst like gd sm fregående år. Saksbehandlingstiden ble i dager, mt 183 dager i Utviklingen kan islert sett ppfattes sm psitiv. Antallet nye saker til Spesialenheten i 2017 er 8 % lavere enn i Enheten registrerte i nye saker, mt 825 i Det underliggende tallmaterialet viser at enheten i 2017 mttk færre saker fra 11 av 12 plitidistrikt. Spesialenheten har ikke sett nen klar årsak til at antallet nye saker er lavere enn tidligere. En mulig frklaring er at plitiet i 2017 har færre arrestfrhld. Vi må samtidig ta høyde fr at det vil frekmme svingninger fra år til år i antallet nye saker. Det kan ikke frventes at saksmengden vil være stabil eller alltid økende. At antallet anmeldelser mt ansatte i plitiet g påtalemyndigheten er lavere enn tidligere må i seg selv kunne ppfattes å være en psitiv nyhet. Færre nye saker i 2017 har i løpet året ikke gitt en reduksjn i antall saker under behandling. Enheten hadde ved årsskiftet 2017/ flere saker under behandling enn ved fregående årsskifte. Den tydeligste årsaken til dette er at antallet saker under behandling ved etterfrskingsavdeting Øst-Nrge, sm er den klart største etterfrskingsavdelingen, har økt. Avdelingen har i 2017 avgitt innstilling til sjefen i færre saker enn det sm har vært nrmalt. Antallet innstillinger fra avdelingen var i , mt 412 fregående år. Avdelingen har fra 2014 hatt betydelige ppgaver knyttet til en mfattende straffesak. Avdelingen har i 2017 gså hatt flere andre etterfrskingsppdrag sm har stilt betydelige krav til infrmasjnsinnhenting g analyse. Selv m det har vært ytt bistand til avdelingen fra andre etterfrskingsavdelinger, har en viss pphpning av saker ikke vært mulig å unngå. Situasjnen ved avdelingen følges nøye g det vurderes løpende m det er muligheter fr mfrdeling av ppgaver. Spesialenhetens erfaring er at mange saker i prteføljen i dag krever en større ressursinnsats enn tidligere. Ny teknlgi medfører at infrmasjnsmengden øker, g det samme gjør behvet fr analyse. Sakene ved Spesialenheten har gså i ne grad endret karakter. Flere saker reiser spørsmål knyttet til viktige temaer i samfunnsdebatten, sm plitiets metdebruk, plitiets evne til å etterfrske alvrlig kriminalitet/ varsling i plitiet, g brgernes trygghet. Et eksempel på det siste er Spesialenhetens etterfrsking i sammenheng med skredulykken på Svalbard i desember Eksempler på andre saker sm kan kreve betydelig etterfrskingsinnsats er saker m krrupsjn gseksuallvbrudd. Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet2017

5 En nå pensjnert plititjenestepersn, sm ble pågrepet av Spesialenheten i februar 2014, ble i september 2017 dømt av Osl tingrett fr medvirkning til grv narktikafrbrytelse g krrupsjn til en straff av fengsel i 21 år. En medtiltalt ble dømt til straff av fengsel i 15 år. Saken har i 2017,sm i fregående år, medført betydelige kstnader. Alle kstnader i 2017, inkludert lønnsutgifter fr persnell fra Krips, sm har vært avgitt til Spesialenheten fr å delta i arbeidet med saken, er dekket innenfr departementets tildeling pr. januar Spesialenhetens bevilgning fr 2017 ble økt med 1/5 mill. krner fr å styrke grunnbemanningen g gi rm fr nødvendig kmpetansehevingstiltak. Blant annet på grunn av kstnader frbundet med frberedelse g gjennmføring av den vennevnte hvedfrhandlingen, var det i 2017 ikke mulig å priritere de frmål sm var tiltenkt ivaretatt ved budsjettøkningen. Enheten vil gså i 2018 ha betydelige ekstrardinære kstnader knyttet til saken. Da i frbindelse med frberedelse g gjennmføring av ankefrhandling. Det vil derfr heller ikke i 2018 være rm fra styrke grunnbemanningen slik sm frutsatt. Spesialenhetens arbeid får str ppmerksmhet. Undersøkelser av mediebildet viser at enheten i 2017 var mhandlet i 2997 medieppslag, Antallet medieppslag i 2016 var Sm vedlegg til denne årsrapprteringen til Justis- g beredskapsdepartementet følger Spesialenhetens årsrapprt fr Artiklene i rapprten tar pp nen av de temaene sm har stått sentralt i enhetens arbeid det siste året. Temaer sm belyses eller kmmenteres er blant annet plitiets bruk av skytevåpen, uønsket seksuell ppmerksmhet g ulvlige søk i plitiets registre. Vår erfaring er at infrmasjn m faktiske hendelser bidrar til diskusjn g læring. Rapprten innehlder krte referat fra alle saker sm har vært behandlet i dmstlen g alle saker sm har ført til vedtak m at det er pptrådt straffbart, såkalte psitive påtaleavgjørelser. Hamar, 16. februar 2018 i.// ; Jan Egi] Presthus S^ef fr Spesialenheten fr plitisaker Spesiatenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

6 Spesialenheten fr plitisaker er en sentral landsdekkende enhet med ansvar fr å etterfrske, påtaleavgjøre g iretteføre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten fr plitisaker ble virksm fra l. januar Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er administrativt underlagt Justis-g beredskapsdepartementet g faglig underlagt Riksadvkaten. Spesialenheten fr plitisaker skal bidra til å nå justis- g beredskapssektrens måt i straffesakskjeden/ sm er å redusere alvrlig kriminalitet, styrke frebyggingen av kriminalitet g bidra til en mer effektiv straffesakskjede. Fr å skape en trygg hverdag med lav kriminalitet, er det en frutsetning at straffesakskjeden fungerer effektivt innenfr hvert ledd g at det er gd samhandling g flyt mellm de ulike aktørene g ppgavene. Justis- g beredskapsdepartementet har med bakgrunn i bl.a. målene i Prp. l S ( ) g risikvurderinger knyttet til målppnåelse, fastsatt styringsparameter fr 2017 i dialg med Spesialenheten: Gjennm etterfrsking g påtale av alvrlig kriminalitet i plitiet, infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i plitiet g påtalemyndigheten skal Spesialen heten fr plitisaker bidra til å nå målet m å redusere alvrlig kriminalitet, g ppretthlde publikums tillit til plitiet g påtalemyndigheten. Spesialenheten fr plitisaker skal bidra til å nå målet m å styrke frebyggingen av kriminalitet internt i plitiet ved blant annet å bidra til læring i plitiet. Spesiatenheten fr plitisaker skal gjennm effektiv saksbehandling g indirekte gjennm sin kntrllfunksjn bidra til å nå målet m en mer effektiv straffesakskjede. Departementet frventer at resultatene i skal være minst like gde sm fregående år. Spesiaienheten fr plitisaker har ansvar fr å fastsette knkrete resultatkrav fr styr in gspara meteren. De høyest pririterte sakstyper i Spesialenheten er følgende; ^ Saker hvr nen er død eller alvrlig skadet sm følge av plitiets eller påtalemyndighetens tjenestehandlinger v^ Saker sm gjelder unødig maktbruk ^ Saker sm gjelder spørsmål sm kan innebære at ansatte i plitiet har et ulvlig samarbeid med knminelle/kriminelle miljøer ^ Saker hvr det er frekmst av diskriminehng/pplevd frskjellsbehandling Spesialenheten 1-r ptitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

7 aktiviteter Prdukter / tjenester ' -y*-. < ** ^fflbsade3é^i *fi2s we*< ^F^l innsatsfaktrer samfunnseffekter * 33 årsverk * 46/950 milliner krner i bevilgning ver statsbudsjettet * Etterfrske g påtaleavgjøre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten * Infrmasjnsarbeid * Bidra til læring i plitiet *Straffreaksjner * Redusere alvrlig kriminalitet g bidra til publikums tillit til samfunnets evne g vilje til å etterfrske g frfølge straffbare frhld begått av ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten * Redusere alvrlig kriminalitet * Styrke frebyggingen av kriminalitet * Bidra til å nå justissektrens nnål m en mer effektiv straffesakskjede Organisasjnen Spesialenheten er rganisert med ett nivå fr etterfrsking g ett nivå fr saksavgjørelse g verrdnet ledelse. Sjefen fr Spesialenheten, sm har det verrdnede ansvaret fr virksmheten g treffer påtaleavgjørelse i alle saker, har kntr i Hamar. Spesialenheten har 35 fast ansatte medarbeidere hvrav 15 er etterfrskere. De ansatte er lkalisert med 19 ansatte på Hamar, 9 i Osl, 3 i Trndheim g 4 i Bergen. l tillegg til fast ansatte medarbeidere deltar 12 persner sm er ppnevnt på verv i arbeidet med saker i Spesialenheten. Ordningen med verv understreker enhetens uavhengighet g skal bidra til åpenhet g tillit. Ledelsen består av: Sjef: Jan Egil Presthus Assisterende sjef: Gur Glærum Kleppe Administrasjnssjef: Vigdis T. Aaseth Leder fr etterfrskingsavdeling Øst-Nrge: Liv Øyen Leder fr etterfrskingsavdelingvest-nrge: Ellen Eikeseth Mjøs (advkat på verv) Leder fr etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge: Halvr Hjelm-Hansen (advkat på verv] Sjefen fr Spesialenheten Sjef Assisterende sjef 3 juridiske rådgivere 2 IKT rådgivere Adminsitrativ stab Administrasjnssjef 1 rådgiver 4f8rsteknsulenter/senirknsulenter r Etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge Leder (advkat på verv) 1 etterfrskingsleder 2 spesialetterfrskere 3 advkater på ven/ Etterfrskingsavdeling Vest-Nrge Leder (advkat på verv) 1 etterfrskingsleder 3 spesialetterfrskere 3 advkater på ven/ ^ Etterfrskingsavdeling Øst-Nrge Leder (tast) 3 etterfrskingsledere 10 spesialetterfrskere 1 førsteknsulent 4 advkater på verv Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet

8 Spesialenheten er et brutt budsjettert frvaltningsrgan underlagt Justis- g beredskapsdepartementet. Bevilgningen ver statsbudsjettet i 2017 var 46,950 milliner krner. Spesialenheten utarbeider sitt virksmhetsregnskap etter peridiseringsprinsippet, i henhld til de statlige regnskapsstandardene SRS, i tillegg tit den rdinære statsregnskapsrapprteringen sm følger kntantprinsippet. Fr nærmere detaljer vises det til del VI. Årsregnskap. Nøkkeltall fr årsregnskapet Tabellen nedenfr viser utvalgte nøkkeltall fra årsregnskapet 2014, g Nærmere mtale fremgår i del VI. Årsregnskap. Beløp i hele 1000 krner Antall årsverk Samlet tildeling kap. 460 (inkl. verført fra tidligere år) *) Lønn g ssiale utgifter inkl. pensjnskstnader Lønnskstnader pr. årsverk uten pensjnskstnader Hnrarer til advkater på verv, inkl. arbeidsgiveravgift *) Lønnsrefusjner fr avgitt persnell fra Krips m.fl. *) Utnyttelsesgrad *)Fr 2017 er pensjnskstnader Inkludert i samlet tildeling 97,1 % % 98,8 % 96,1 % Vtumtali Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g gjennmsnittlig saksbehandlingstid i periden fra 2014 til Kmmentarer g øvrige tall fremgår i del III. Arets aktiviteter g resultater Mttatte anmeldelser Gjennmsnittlig saksbehandlingstid - antall dager g res Registrerte anmeldelser g saker Tabellen nedenfr viser antall mttatte saker g anmeldelser. At antall anmeldelser er flere enn antall saker skyldes at en sak kan mfatte flere anmeldte g/eller flere anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Midt/ Nrd Vest Øst Sjefen Ttalt Spesiaienheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

9 Antall registrerte anmeldelser er i l 2016 ble det registrert 1188 anmeldelser. Dette betyr at det er registrert 18 % færre anmeldelser i 2017 enn i Dersm en ser på mttatte saker er nedgangen fra 2016 til 2017 på 8 %. At enheten i 2017 ville få en nedgang] antall anmeldelser sammenlignet med fregående år viste seg nkså tidlig i l mai 2017 ble nedgangen fra 2016 målt å være på 28 %. Etterfrskingsavdelingene ble da av sjefen bedt m å peke på mulige årsaker. Det ble da vist til aten mulig årsak kan være at antallet arrestfrhld i plitiet er lavere enn tidligere. Det er på det rene at plitiet i 2017 har et lavere antall arrestfrhld enn i fregående år. Tall sm Spesialenheten har mttatt fra Plitidirektratet viser at ttalt antall arrestfrhld i 2017 var l 2016 var tallet Det betyr at det fra 2016 til 2017 har vært en reduksjn på 10/6 % i antallet registrerte arrestfrhld i plitiet. Dette er selvsagt ikke den eneste frklaringen på reduksjnen i antall anmeldelser g saker inn til Spesialenheten i 2017, men anses å ha vært en medvirkende faktr. Antalletsakerganmeldelser ver år viser at det vil være svingninger. Det kan ikkefrventesatantalletanmeldelsergsaker skal være likt eller stigende fra år til år. Spesialenheten har ikke fretatt en nærmere analyse av endring i sakstyper. Dette vil være et nkså krevende arbeid/ blant annet frdi fte brukte sakskder vil dekke et nkså bredt spekter av feil g mulige straffbare frhld. Dette gjelder særlig fr kden tjenestefeil. Jf. straffelven 171 g 172. Et inntrykk hs sjefen er at enheten i dag mttar færre anmeldelser med påstand m ulvlig maktbruk enn tidligere. Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g mttatte saker pr. plitidistrikt g endring fra 2016 til Vi ser her at antallet anmeldelser g saker er redusert fr 11 av 12 plitidistrikt. Plitidistriktene er i denne versikten å anse sm gegrafiske mråder, hvilket betyr at Osl mfatter særrganer lkalisert til mrådet. Størst betydning fr ttalen har reduksjnen fr Osl/ sm har 94 færre anmeldelser i 2017 enn i Endring fra 2016 til 2017 Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Osl % -35 % Øst % -13% Innlandet % -1% Sør-Øst % -16 % Agder % +153 % Sør-Vest % -27% Vest u % -21% Møre g Rmsdal % -4% Trøndelag % -5% Nrdland % -31% Trms % -50% Finnmark % -44% Sysselmannen på Svalbard l l Ttalt % -18% AVSIøl ; e r' Tabellen på neste side viser antall påtaleavgjrte saker g anmeldelser, psitive avgjørelser, anmeldelser sm er henlagt uten etterfrsking, saker endt til administrativ vurdering g antall klager behandlet hs Riksadvkaten. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

10 Påta lea vgjrte saker Påtaieavgjrte anmeldelser Psitive påtaleavgjørelser (frelegg, tiltale, påtaleunnlatelse) 36(4%) 27 (2 %) 52 (4 %} 41 (4 %) Antall persner/fretak sm ble ilagt en straffreaksjn 22/0 21/2 29/0 29/0 Henlagt uten etterfrsking 45% 45% 45% 49% Oversendt til administrativ vurdering Klager til Riksadvkaten saker ble påtaleavgjrt av Spesialenheten i Sakene utgjør til sammen 1003 anmeldelser. Dette er en nedgang fra 2016 da det ble avgjrt 945 saker/1353 anmeldelser. Ette rfrskingsavd eling Øst-Nrge har i 2017 levert færre innstillinger til sjefen enn fregående år. Avdelingen leverte i innstillinger, l 2017 har avdelingen levert 317 innstillinger. Leder fr avdelingen har i sine kmmentarer bemerket at avdelingen har 10 etterfrskere g at 3 av dem første halvår 2017 var sterkt engasjert i sammenheng med tingrettsbehandlingen av en mfattende straffesak. Dette engasjementet medførte senere fravær knyttet til avspasering. Det har i tillegg vært sykefravær g turnver ved avdelingen i 2017.Leder har gså vist til at avdelingen i 2017 har hatt til behandlingen rekke saker sm skiller seg ut ved at det er relativ stre krav til perativ innsats, infrmasjnsinnsamling g analyse. Antallet saker til behandling hs sjefen var pr Selv m antallet var lavere enn , er dette antallet fr høyt. En medvirkende årsak tit at det ikke ble avgjrt flere saker hs sjefen er at assisterende sjef i første halvår 2017 brukte all sin tid på et aktrat. l 2017 ble det i 41 av 1003 behandlede anmeldelser reagert med frelegg, tiltale eller påtaleunnlatelser (4 %). Dette mfatter i ålt 29 persner. Antallet er på samme nivå sm fregående år. Andelen saker hvr det ikke er iverksatt etterfrsking (avgjørelseskde 022 g 106) utgjør ca. 49 % av påtaleavgjrte saker. Dette er saker hvr det etter en grundig vurdering av pplysninger i anmeldelsen, g gjennmgang av dkumentasjn hs plitiet sm kan belyse det anmeldte frhld, knkluderes med at det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterfrsking. Det anses ikke sannsynlig at plitiet har pptrådt straffbart, l mange av disse sakene tas gså avhør av anmelder før det knkluderes. Spesialenheten skal i henhld til påtaleinstruksen 34-7 sende en sak til berørt plitimester eller særrgan dersm det gjennm etterfrskingen har kmmet fram frhld sm bør vurderes administrativt. Spesialenheten har i 2017 versendt 38 saker til plitimester eller sjef fr særrgan fr administrativ vurdering. Riksadvkaten har i 2017 behandlet 175 klager på Spesialenhetens avgjørelser. Antallet klager utgjør 25 % av påtaleavgjrte saker i samme peride. Spesialenhetens vedtak ppretthldes i 172 av sakene. Riksadvkaten har i t saker endret henleggelsesbegrunnelsen g har i en sak berdret ytterligere etterfrsking. 5ak^t- undm behandiing Tabellen på neste side viser antall saker under behandling. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

11 381 saker var til behandling i Spesialenheten pr. 31. desember Etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge hadde i begynnelsen av 2017 lav saksinngang g vertk da flere saker fra etterfrskingsavdelingøst-nrge. Antallet saker til behandling ved avdelingen pr inkluderer saker sm er vertatt fra andre avdelinger. Avdelingen anses ved inngangen til 2018 å ha gd kntrll på prteføljen. Prteføljen fr etterfrskingsavdeling Vest-Nrge vurderes ved årsskiftet å være under kntrll. Antallet saker under behandling er nær det halve sammenlignet med situasjnen pr En etterfrsker ved avdelingen var første halvår 2017 fullt ut engasjert med ppgaver knyttet til en hvedfrhandling i tingretten. Avdelingen hadde derfr i 2017 en ekstra etterfrsker i vikariat. Selv m avdelingen i 2018 gså må avgi ressurser i sammenheng med lagmannsrettsbehandlingen av den samme saken, er det ikke funnet å være rm fr å frlenge vikariatet. Avdelingen vil i perider i 2018 kun ha t etterfrskere, g det kan bli krevende. Fr å avhjelpe situasjnen er ette rfrskingsansva ret fr Nrdmøre g Rmsdal plitidistrikt verført til etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge. Det er i tillegg frutsatt at det ved behv skal gis etterfrskingbistand fra andre avdelinger. Det vises, m etterfrskingsavdeling Øst-Nrge g sjefen/ til kmmentarer under tabellen m avgjørelser. Se venfr. Sjefen fr Spesialenheten har i 2017 nedsatt en arbeidsgruppe sm er gitt i ppgave å identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak i Spesialenheten. Det er i ppnevningen vist til at enheten i tildelingsbrevet fra Justis- g beredskapsdepartementet fr 2017 er pålagt å arbeide systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre g øke prduktiviteten. Gruppen er blant annet bedt m å vurdere m endringer i rganiseringen av etterfrskingsnivået i Spesialenheten kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse. Arbeidsgruppen mtales ne nærmere nedenfr. Med utgangspunkt i målene i Prp. l S ( ) har Justis- g beredskapsdepartementet i dialg med virksmheten fastsatt Spesialenhetens resultatmål g styringsparametere. Måleenhet: «Antall dager i gjennmsnitt» - Resultatkrav: «minst like gde sm fregående år». Spesialenheten har fastsatt knkret resultatkrav sm er at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være innenfr 150 dager. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

12 Tabellen nedenfr viser gjennmsnittlig saksbehandlingstid ved etterfrskingsavdelingene (fra mttatt til innstilling) g hs sjefen (fra innstilling til avgjrt) Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt Midt/ Nrd Ill Vest Øst Ttalt Ill Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fra mttatt sak til avgjørelse var i dager. Det er 3 dager krtere enn i 2016, da saksbehandlingstiden var 183 dager, l 2015 var saksbehandlingstiden 204 dager. Spesialenheten har i 2017 nådd det fastsatte resultatkravet m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være minst like gd sm fregående år, men har ikke nådd det knkrete resultatkravet sm er at saksbehandlingstiden skal være innenfr 150 dager. Tabellen nedenfr viser andelen av saker sm er avgjrt innen 5/ 9 g 12 måneder eller mer fr hele virksmheten ttalt Innen 150 dager (5 måneder} 37% 43% 45% Innen 270 dager (9 måneder) 33% 37% 34% Innen 365 dager (12 måneder) 17% 13% 14% Over 365 dager (12 måneder} 12% 7% 7% Sm det fremgår er andelen innenfr målet på 5 måneder 45 %. Andelen er ne økt fra 2016 da andelen var 43 %. l 2014 var andelen 59 %. Saksbehandlingstiden er fr høy i Spesialenheten. Om årsaken til at saksbehandlingstidsmålet ikke nås g mulige tiltak vises til kmmentarer under Avgjørelser g Saker under behandling. Se venfr. ^r Omfganiyering Sjefen fr Spesialenheten besluttet i september 2017 å pprette administrativ stab underlagt sjefen fr Spesialenheten. Staben er pprettet med egen leder (administrasjnssjef) sm har lederfunksjn g persnalsvar fr øvrig persnell i staben. Persner med administrative ppgaver hs sjefen fr Spesialenheten har fram til nå vært direkte underlagt sjefen. Staben mfatter til sammen 5,6 stillinger. IKT-rådgiver inngår ikke i staben g er frtsatt direkte underlagt sjefen fr Spesialenheten. Internasjnalt samarbeid Nrdisk samarbeid Spesialenheten fr plitisaker var i september 2017 i Osl vertskap fr møte mellm virksmheter i Nrden sm blant annet har sm ppgave å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Møtet g samarbeidet er beskrevet ne mer utfyllende i vedlagte rapprt, Spesialenhetens årsrapprt fr Seminar fr påtalejurister i Gergia l Juni 2017 hldt en jurist g en etterfrsker fra Spesialenheten et t dagers treningsseminar fr 22 Spesialenhetenfrplitisaker-Årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet

13 representanter fra gergisk påtalemyndighet. Seminaret ble gjennmført etter ønske fra Eurparådet. Tema fr var seminaret var etterfrsking av pliti med fkus på saker sm gjelder "ill-treatment and trture. Spesialenheten måtte frut fr gjennmføringen utarbeide en plan fr gjennmføringen, fr gdkjenning av Eurparådet. Seminaret er beskrevet ne mer utfyllende i vedlagte rapprt, Spesialenhetens årsrapprt fr EPAC Spesialenheten har siden 2006 deltatt på de fleste av EPACs årlige knferanser. Spesiatenheten valgte i 2017 ikke å delta. K"!np^;iii"^u/!k!in^ Spesialenhetens bevilgning i 2017 ble økt med 1,5 mill. krner fr å styrke grunnbemanningen g gjennmføre kmpetansetiltak. Det har på grunn av strt press på saksbehandlingen vært vanskelig å sette av nk tid til kmpetanseutvikling g det har ikke vært rm fr flere stillinger. Spesialenheten har i sammenheng med frberedelse g gjennmføring av hvedfrhandling av sak i Osl tingrett første halvår 2017 dekket kstnader frbundet med avgivelser av persnell fra Krips. Samfunnet g plitiet er i endring. Dette gjelder blant annet innenfr mråder sm datateknlgi g metder fr kmmunikasjn g samhandling. Bevisinnhenting krever ny kunnskap g tar fte lengre tid. Spesialenhetens medarbeidere ppfatter det krevende å utføre sitt ppdrag g samtidig være trygg på at en utvikler g hlder det kunnskapsnivået sm er nødvendig fr å møte utviklingen i samfunnet g plitiet. Mangelfull kunnskap betyr redusert effektivitet g risik fr feil. Spesialenhetens medarbeidere har i 2017 deltatt ved følgende kurs/knferanser: Spesialetterfrsker - Tilrettelagt avhør - Krips -januar. Spesialetterfrsker-Operativ kriminalanalyse-krips-juni. Sjef, assisterende sjef g spesialetterfrsker - Plitihøgsklens frskningsknferanse -Juni. Førsteknsulent - Brukerfrum Public september. Jurister g kntransatte - Klarspråkkurs v/ Språkrådet - september. Jurist g spesiaietterfrsker - Nasjnal etterfrskingsknferanse - Krips - september. IKT-rådgiver - Sertifiseringskurs i ffentlige anskaffelser - ktber/nvember. Kntransatte-Kundefrum, regnskapskurs g fagdag-dfø-spradisk. Spesialenhetens interne fagsamling fr alle ansatte g advkater på verv i nvember hadde erfaringslæring sm hvedtema. Generaladvkatembetet rienterte m frsvarets instruks fr bistand til plitiet. Stipendiat Kai Spurkland ved Plitihøgsklen hldt fredrag m prblemstillinger knyttet til frsvarets bistand til plitiet. U-jrmasjti^arbeid g erfaringslbu'mg l plitiet g påtaiemyndigheten Sm vedlegg til denne årsrapprteringen til Justis- g beredskapsdepartementet følger Spesialenhetens årsrapprt fr Spesialenhetens hvedppgave er å etterfrske g påtaleavgjøre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet g påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Enheten skal samtidig bidra til at allmennheten får infrmasjn m rdningen/ hvrdan den arbeider g hvilke avgjørelser sm treffes. Et viktig redskap i vårt infrmasjnsarbeid er utarbeidelsen av årsrapprten, sm blant annet gjøres tilgjengelig på enhetens nettside. Artiklene i årets rapprt tar pp nen av de temaene sm har stått sentralt i enhetens arbeid det siste året. Temaer sm belyses eller kmmenteres i rapprten er blant annet plitiets bruk av skytevåpen, uønsket seksuell ppmerksmhet g ulvlige søk i plitiets registre. Vår erfaring er at infrmasjn m Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

14 faktiske hendelser bidrar til diskusjn g læring. Rapprten innehlder krte referat fra alle saker sm har vært behandlet i dmstlen g alle saker sm har ført til vedtak m at det er pptrådt straffbart, såkalte psitive påtaleavgjørelser. Spesiaienheten skal i henhld til regler i påtaleinstruksen sende en sak til berørt plitimester eller særrgan dersm det gjennm etterfrskingen har kmmet fram frhld sm bør vurderes administrativt. Antallet saker pr. år sm har vært sendt til administrativ vurdering har nrmalt ligget på rundt 50. Førsteamanuensis Linda Hel g førsteamanuensis Brita Bjørklund, sm begge er tilsatt ved Plitihøgsklen/ har undersøkt et utvalg av saker sm Spesialenheten har sendt til plitidistriktene. En krt beskrivelse av undersøkelsen, funn g vurderinger er inntatt i vedlagte årsrapprt. Vurderingen ppfattes å være at det her er rm fr frbedring. Spesialenhetens samarbeid med virksmheter i andre nrdiske land med samme eller til dels samme ppgaver er styrket/ g gir i dag et utbytte sm ppfattes sm nyttig av alle. Sammenligning av statistikk viser blant annet at en lav andel psitive påtaleavgjørelsergen høy andel henleggelserikke er et særegent nrsk fenmen. Enhetens vurdering er at Spesialenheten, sm et selvstendig etterfrskings- g påtalergan, er den av de nrdiske rdningene sm samlet sett best imøtekmmer krav sm kan stilles til denne type rdninger m blant annet uavhengighet, vedtaksbegrunnelser mm. Spesialenheten legger ut sammendrag av vedtak i alle saker på sin nettside. Erfaringen er at dette har bidratt til bedre kunnskap blant de sm har interesse fr enhetens arbeid m anmeldelser sm behandles g hvrfr henleggelsesprsenten er høy. Enkelte saker med str allmenn interesse presenteres i sin helhet i annymisert frm. Spesialenheten hlder årlig flere fredrag fr ledere g tjenestepersner i plitiet. Dette mfatter blant annet plitihøgsklestudenter. Spesialenhetens mål g styringsparametere er fastsatt i tildelingsbrev fra Justis-g beredskapsdepartementet. l tillegg til etatstyringsmøte g den løpende dialgen mellm departementet g virksmheten rapprteres det 2. g 3. tertial på bl.a. målppnåelse. Virksmheten har gd styring g kntrll, tiipasset enhetens egenart, risik g vesentlighet. Den interne styringen gjennmføres bl.a. ved møter i ledergruppen hver annen uke. l tillegg frelegges sjefen skriftlige rapprter fra ledere i etterfrskingsavdelingene m status i saksprteføljen hver annen måned gjennm året. Spesialenheten har i 2017 nådd det fastsatte mål- g resultatkravet m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være minst like gde sm fregående år ved at saksbehandlingstiden er redusert fra 183 til 180 dager. Enhetens knkrete resultatkrav m at saksbehandlingstiden skal være innen 150 dager er ikke nådd. Sjefen fr Spesialenheten har i dialgen med ledere i virksmheten bedt m at det i 2018 legges enda mer arbeid i aktiv styring av medarbeideres innsats g pririteringer, g at tiltak sm kan hindre at saker havner i kø ved avdelingene iverksettes tidligere enn det sm hittil har vært vanlig. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

15 mtemkntrøll Q^ risl Enheten har rutiner fr interne kntrller sm gjennmføres utfra risik g vesentlighet. Det er ikke avdekket vesentlige risikfrhld. Det vises fr øvrig til brev datert 15. februar 2018 hvr Spesialenheten redegjør nærmere fr enhetens internkntrll. Spesialenheten har ingen merknader i revisjnsberetning fra Riksrevisjnen fr Kvalitet g driftssikkerhet innenfr IKT-mrådet ppleves i stadig større grad å være helt vesentlig fr enhetens ppgaveløsning. Arbeidsmengden på drift g frvaltning av enhetens IKT-prtefØlje har økt kraftig i løpet av de siste årene. Fr bl.a. å kunne håndtere krav til sikker drift, besluttet sjefen fr Spesialenheten i nvember 2017 å lyse ut en stilling sm IKT-medarbeider. Styrking av virksmheten på dette mrådet skal gså bidra til at en lykkes med å håndtere krav til digitalisering av arbeidsprsesser. Videre vil styrkingen gi økt effektivitet ved at enhetens medarbeidere mer effektivt enn i dag kan få bistand til å løse sine ppgaver g veiledes der ppgaveløsningen krever særskilt IKT-kmpetanse. Den sm er ansatt i stillingen tiltrer i april Fr øvrig vises det til pkt. nedenfr vedørende arbeidsgruppen sm skal identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak er mtalt. ^pfølging av Handlingsplan fr infrmasjnssikkerhet i statsfrvaltningen 201S-2017 Det fremgår av tildelingsbrevet punkt at Spesialenheten skal rapprtere på ppfølging av Handlingsplan fr infrmasjnssikkerhet i statsfrvaltningen / jf. krav i Digitaliseringsrundskrivet. Det vises til Spesialenhetens brev datert l. juni 2012 g 14. mai Spesialenheten har sm mål m å utarbeide ett dkument sm kan danne grunnlag fr en relevant risikvurdering i frhld til infrmasjnssikkerhet ved alle nye anskaffelser g avrp av tjenester på IKTmrådet. Spesialenheten har kntinuerlig fkus på å effektivisere g digitalisere arbeidsprsesser ved enheten g har iverksatt enkelte tiltak, herunder endret rutine fr mttak g registrering av saker. Arbeidsgruppen, sm ska! identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak, er nevnt venfr. Arbeidsgruppens mandat er å vurdere m enheten i dag har arbeidsrutiner sm gir riktig effekt av digitale verktøy, herunder m det er en hensiktsmessig ppgavefrdeling mellm persnell med saksbehandlingsppgaver g persnell i administrative støttefunksjner. Effekten av mulige tiltak innenfr følgende mråder skal vurderes: Rutiner ved mttak av sak, herunder registrering av sak/ innhenting av speilpplysninger g beslutning m iverksetting av etterfrsking. Organisering g styring av arbeidet ved ette rfrskn i ngsavd elinger, herunder gjeldende Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

16 avdelingsstruktur. Invlveringen av persner med verv i arbeidet i enheten. Innstilling, påtaleavgjørelse g utsending av sak. Det faller utenfr arbeidsgruppens mandat å freslå endringer av dagens t" nivå mdell/ sm anses å innebære at alle saker sm er etterfrsket skal avgjøres av sjefen fr Spesialenheten. Arbeidsgruppen skal levere sin rapprt til sjefen fr Spesialenheten innen l. september nu^v ia^nsng i statisg^ virt(s6t6hetei Spesialenheten har hatt møter med pplæringskntret OK stat m mulige lærlingplassser i Spesialenheten. Det ble vurdert å ta inn lærling i IKT-servicefag g kntrfag fra høsten Det anses med bakgrunn i kntakten med pplæringskntret OK stat vanskelig fr enheten å tilfredsstille krav til faglig ledelse. Dette gjelder både i frhld til kapasitet g kmpetanse. Spesialenheten har inngått avtale med Snans karriere/ smertiltaksarrangørfrnav, g har i dagen kandidat i arbeidspraksis ved administrativ stab. E:vaiueringeff Justis- g beredskapsdepartementet har i sin hvedinstruks fr Spesialenheten fr plitisaker bedt m at enheten med jevne mellmrm fretar brukerundersøkelser blant enhetens brukere. l tråd med dette gjennmfører enheten i 2018 en brukerundersøkelse rettet mt plitidistriktene g plitiets særrganer. Besvarelsene vil bli brukt i Spesialenhetens vurdering av målppnåelse, g identifisering av frhld knyttet til vårt arbeid sm bør endres fr å ppnå økt brukertilfredshet. Brukerundersøkelsen er sendt plitimester/leder fr særrgan. Selv m spørsmålene i undersøkelsen er utarbeidet med tanke på besvarelse i plitiet, er undersøkelsen gså sendt til statsadvkaten bete ne. Dette gjøres fr at embetene skal være rientert m undersøkelsen g fr at embeter sm finner det riktig kan avgi svar eller på annet vis kmmentere Spesialenhetens arbeid. Plitidistriktene er gitt svarfrist til l. mars Ijkesti Tabellen nedenfr er utarbeidet etter mal «Registreringsskjema frtilstandsrapprtering» i veileder fr statlige virksmheters likestillingsredegjørelse etter aktivitets- g rapprteringsplikten. Kjønnsba lanse Lønn" gj.snitt pr. mnd Menn % Kvinne % Menn (kr/%) Kvinner (kr/%) Ttalt i virksmheten 39% 61% / 100 % 54656/79% Ledergruppen 25% 86% / 100 % / 74 % Saksbehandlere - jurister 33% 67% 56638/100% / 97 % Spesiaietterfrskere 63% 37% 50604/100% / 100 % Saksbehandlere - administrasjn 100 % / 100 % Deltid 5,6% 2,8 % Midlertidig ansatte 5,6 % Freldrepermisjn 2.8% Legemeldt sykefravær 1% 1,6 % Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

17 Spesialenheten har pr faste stillinger. 20 kvinner (57 %) g 15 menn (43 %). l tillegg er det utnevnt 12 advkater på verv. Av disse er 9 menn g 3 kvinner. Ledelsen ispesialenheten består av t menn (33 %) g fire kvinner (67 %) hvrav en av mennene g en av kvinnene er advkat på verv. Dersm en gjør beregninger i frhld til fast ansatte ledere er kvinneandelen 75 %. Persnell lønnes likt i den enkelte stillingskategri uavhengig av kjønn eller etnisk bakgrunn. Spesialenheten har en medarbeider med språklig g etnisk minritetsbakgrunn. Enheten har sm mål å ha et inkluderende arbeidsliv g det er et persnalplitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile beflkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn, nedsatt funksjnsevne g etnisk bakgrunn. Dette fremgår i Spesialenhetens stillingsannnser. Dersm det er kvalifiserte søkere med nedsatt funksjnsevne eller annen etnisk bakgrunn til nye stillinger innkalles minsten søker til intervju. Spesialenheten har ved rekruttering krav tit gd nrskkunnskap, både muntlig g skriftlig. Enheten har ikke funnet ulikheter eller andre utfrdringer knyttet til likestilling/ g det er ikke vurdert sm nødvendig å iverksette spesielle tiltak fr å fremme likestilling. ^rsnal^oiiti Spesialenheten har gd g tett dialg mellm ledelsen/ de tillitsvalgte g de øvrige medarbeiderne i virksmheten, g det er etablert ulike arenaer fr dette. Det avhldes møte i arbeidsmiljøutvalget t ganger pr. år med bl.a. ppfølging av særavtale m arbeidstidsbestemmelser g unntak fra arbeidsmiljølven. Enheten har inngått avtale m inkluderende arbeidsliv, l den frbindelse er det etablert rutiner fr å følge pp målsettingene sm er nedfelt i avtalen. Det er utarbeidet HMS handlingsplan med flere tiltak sm bl.a. ska! begrense sykefraværet. Overrdnet g mfrent mål er sm følger: Spesiaten heten fr plitisaker skat kjennetegnes av verdiene gdt ytnngskiima g framverlent. Arbeidsmiljøet i Spesialenheten skal ppleves tilrettelagt fr mestring g trivsel - både individuelt g sm enhet. Frihet under ansvar er en viktig faktr fr å skape en slik tilstand. Virksmheten ønsker å satse på de ansattes helse. Fr å mtivere til fysisk aktivitet g trening gis det fri til trening i arbeidstiden (l time pr. uke). Videre bidrar arbeidsgiver med øknmisk støtte til treningsavgift i helsestudi/ treningssenter, l tillegg er Spesialenheten tilknyttet bedriftshelsetjeneste sm tilbyr alle ansatte årlig helsekntrll. Bedriftshelsetjenesten gir generelle g individuelle frebyggende råd g veiledning - ergnmisk tilrettelegging av arbeidsplassen er et eksempel på dette siste. Spesialenheten gjennmfører Jevnlige medarbeiderundersøkelser. Undersøkelsen sm bie gjennmført høsten 2017 viser i all hvedsak at de ansatte er frnøyd med Jbben g at arbeidet er utfrdrende på en psitiv måte. Det er gd trivsel blant ansatte ved enheten. l HMS-handlingsplan har virksmheten sm mål at sykefraværet skal være under 4%. Sykefraværet i Spesialenheten var i ,47 %, g er således innenfr målet. Tabellen nedenfr viser hva sykefraværet har kstet fr virksmheten i 2017, g hvr mye enheten har fått refundert fra NAV sm følge av legemeldt sykefravær g fødselspermisjn. Kstnad Refusjn fra NAV Nett kstnad Fødselspermisjn , , ,03 Kstnad legeme Idt fravær , , ,81 Kstnad egenmeldt fravær , ,40 l , Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

18 .^nteynitssisuc^re^t g beredskap Spesialenheten har ppdaterte risikvurderinger (ROS-analyse) av sektrmålene i tildelingsbrevet fr Generelt er risikvurderingene gde g inkluderer gså frslag til risikreduserende tiltak. Risikvurderingene presenteres fr ledergruppen g de tillitsvalgte, g ppfattes sm bevisstgjørende. Spesialenheten vurderer risik g sårbarhet innenfr sitt ansvarsmråde kntinuerlig. ROS-analysen revideres jevnlig, g ble sist gjennmført i september Enhetens største risik er, sm tidligere, vurdert å være innkmst av særlig etterfrskingskrevende saker sm bidrar til at saksbehandlingstiden blir fr lang. Videre anses det sm en risik at kmpetansenivået svekkes ved manglende etterutdanning/ kurs. Det er viktig å ppretthlde et faglig nivå sm gjør at ppgavene kan løses grundig g effektivt g med størst mulig grad av uavhengighet. Spesialenheten skal i 2018 ppdatere virksmhetens instrukser g planverk knyttet til beredskap. V. Vuial Utfrdringen fr Spesialenheten framver ppfattes å være å løse ppgaven raskere g med samme kvalitet. Sm følge avendringer i samfunnet g ny teknlgi/er det grunn til å regne med at ppdraget framver vil bli mer kmplisert. Vi vet gså at ressursene sm kan dispneres vil bli knappet ne inn på. Spesialenhetens bevilgning ble i 2017 økt med 1,5 mill. krner fr å styrke grunnbemanningen g gi rm fr nødvendig kmpetansehevingstiltak. Dette bidrar til å styrke rganisasjnen, men det kan ikke påregnes at styrkingen vil gi rm fr kmpetansehevingstiltak g gi flere stillinger i virksmheten i Enheten vil i 2018 ha betydelige ekstrardinære kstnader knyttet til ankefrhandlingen. Enhetens pplevelse er at mange av sakene sm i dag kmmer til behandling er av en annen g mer krevende karakter enn tidligere. Flere saker reiser spørsmål knyttet til viktige temaer i samfunnsdebatten, sm plitiets metdebruk, plitiets evne til å etterfrske alvrlig kriminalitet/ varsling i plitiet, g brgernes trygghet. Et eksempel på det siste er Spesialenhetens etterfrsking i sammenheng skredulykken på Svalbard i desember Eksempler på andre saker sm kan kreve str etterfrskingsinnsats er saker m krrupsjn g seksuallvbrudd. Sakene sm her nevnes avviker fra det sm synes lagt til grunn å være en typisk sak fr Spesiaienheten frut fr pprettelsen i Den gang var det særlig saker sm gjaldt anklager m fysiske maktvergrep fra plitiet mt innbragte g pågrepne sm fikk ppmerksmhet. Etterfrskingsavdelingene ispesialenheten er små. Oppgaver sm stiller større krav til etterfrskingsinnsats, g/eller innehlder nye faglige spørsmål fr avdelingene/vil nødvendigvis kunne føre til at andre saker blir liggende ne i kø. Det er blant annet av den grunn behv fr å vurdere m det kan gjøres rganisatriske grep sm gir større fleksibilitet g effektivitet i ressursutnyttelsen. Det vises vedrørende dette til mtalen fran av arbeidsgruppen sm er nedsatt fr å identifisere g beskrive effektiviseringstiltak i virksmheten. Fr 2017 var kravet m ABE kutt milliner. Fr 2018 er det krevd at virksmheten kutter 0,7 %. Det er varslet at nye ABE vil følge ved kmmende års budsjetter. Spesialenheten er en relativt liten virksmhet der 77 % av utgiftene er lønns- g persnalkstnader. Enhetens vurdering er at en har små muligheter tit å freta pririteringer med hensyn til hvr grundig saker skal pplyses før vedtak treffes eller hvilke saker sm skal etterfrskes. Spesialenheten skal blant annet i saker der nen er død eller alvrlig skadet i sammenheng med plitiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse iverksette etterfrsking selv m det ikke er grunn til mistanke m straffbar handling. Det er fr den øvrige del av prteføljen ikke mulig å se fr seg at saker sm retter anklager mt plitiet kan henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. En priritering ut fra kapasitetsvurdering vil kunne svekke Spesialenhetenfrplitisaker-Årsrapprt tit Justis-g beredskapsdepartementet 2017

19 publikums tillit. Det vil trlig framver være vanskelig å finne mråder fr effektivisering sm ikke berører frhld sm er ment å gi en særlig kvalitet til rdningen. Spesialenheten har sm mulige mråder fr kutt g effektivisering tidligere blant annet pekt på avvikling av rdningen med persner på verv g mindre skriftlighet i vedtak g begrunnelser. Det er ved pprettelsen av Spesialenheten vist til at plitiets særrganer vil være en ressurs fr enheten. Se Innst. O. nr. 15 ( ) pkt. 5. Spesialenheten har rekruttert etterfrskere sm er generalister g har vært av den ppfatning at det ikke er mange nk ppdrag fr enheten sm stiller krav til særskilt kunnskap innenfr mråder sm kriminalteknikk, sikring g analyse av elektrniske spr mm, til at det vil være effektivt å pprette stillinger g etablere et fagmiljø i virksmheten fr å løse denne type ppdrag. Spesialenheten er i sin ppgaveløsning i mange saker avhengig av bistand, sm i hvedsak har vært gitt fra Krips. Samarbeidet med Krips er gdt, Krips har allikevel pekt på at bistand til Spesialenheten ikke er en ppgave sm er beskrevet eller særskilt finansiert i tildelingen fra Plitidirektratet. Krips må vurdere behvispesialenheten mt andre ppdrag. Fr Krips er det gså utfrdringer frbundet med at Spesialenhetens behv fr bistand kan gjelde ppgaver på et enklere nivå enn den type bistand sm Krips gir til plitiets virksmheter, sm har egne kriminalteknikere g kan gjennmføre de fleste frmer fr enklere sprsikring. Spesialenheten er i dialg med Riksadvkaten g Krips m enhetens bistandsbehv. Etter enhetens vurdering vil et frtsatt samarbeid med Krips være det sm er best egnet til å bygge tillit til at undersøkelser i enhetens saker utføres uavhengig av plitidistriktene g med høy grad av prfesjnalitet. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

20 VI, Årsregnskap EaesKarnnmmx^rer \ Virksmhc-l'i:ens Spesialenheten er riksdekkende etterfrskings- g påtalemyndighet. Enhetens ppgave er å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er en uavhengig rganisasjn, sm er administrativt underlagt Justis- g beredskapsdepartementet (sivilavdelingen). Spesiatenheten er faglig underrdnet Riksadvkaten, sm kan gi pålegg til enheten m iverksetting, gjennmføring g stansing av etterfrsking. Riksadvkaten behandler gså klager ver avgjørelser truffet av Spesialenheten. BdireHelse Årsregnskapet er avlagt i henhld til bestemmelser m øknmistyring i staten med tilhørende rundskriv fra Finansdepartementet g de krav sm er stilt fra eget departement. Det bekreftes at Spesialenhetens årsregnskap gir et dekkende bilde av virksmhetens dispnible bevilgninger g av regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler g gjeld. Spesialenheten har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt å føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap iht. de anbefalte statlige regnkapsstandardene (SRS). Se nærmere mtale under regnskapsprinsippene. Spesialenheten hadde i budsjettåret 2017 på kap.460, pst 01 dispnibelt 46,950 milliner krner inkludert verført mindrefrbruk fra 2016 g kmpensasjn fr lønnsppgjøret i Se nta A. Frbrukt henhld tilsrs pr er 45,062 milliner krner (eks. avskrivninger g pensjner sm er resultatnøytrale pster). Ca. 77 % er knyttet til lønn g ssiale kstnader, 22 % gjelder øvrige driftskstnader g l % til investeringer. Lønnskstnader g andre driftskstnader er tilnærmet på samme nivå sm i Se nte 2 g 5 fr nærmere spesifikasjn. Spesialenheten har gså i 2017 hatt ekstrardinære kstnader i frbindelse med hvedfrhandling i sak hvr tjenestepersn i Osl plitidistrikt var tiltalt fr grv krrupsjn g grv narktikafrbrytelse. Kstnader bkført på saken (prsjekt) i 2017 er i hvedsak utgifter til avgitt persnell fra Krips, vertid g reisekstnader egne ansatte. Kstnadene bkført på saken i 2017 beløper seg til 2,168 milliner krner g er dekket inn ved rdinær tildeling, l 2016 var kstnadene på saken bkført med 1,57 milliner krner. Fr Spesialenheten, sm er en bruttbudsjettert virksmhet, er det frskjeller mellm det peridiserte virksmhetsregnskapet (SRS) g benyttet bevilgning i henhld til rapprtering til statsregnskapet. Frskjellene skyldes at det benyttes ulike regnskapsprinsipper i de t regnskapene. Rapprtert til statsregnskapet på kap. 460, pst 01 pr er 45,135 milliner krner. Differansen mellm SRSg kntantrapprtering frklares med endring i betalbare pster 0/041 milliner krner/g fr mva. på skyldig leverandørgjeld pr ,032 milliner krner i kredit. Til sammen 0,073 milliner krner. Ved hensyn til endring i betalbare pster xxx milliner krner g 0,049 milliner Spesialenheten fr piitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

21 krner sm er belastet av Justis- g beredskapsdepartementet på kap. 460, pst 01 har Spesialenheten i 2017 et mindrefrbruk på 1,767 milliner krner. Se nte B. Ubrukt bevilgning skyldes i hvedsak at investeringer g planlagte aktiviteter på IKT-mrådet på grunn av kapasitet er utsatt til Videre har virksmheten gjrt flere tilpasninger fr å redusere kstnader slik at en kan møte 2018 g de frestående ekstrardinære kstnadene knyttet til ankefrhandiing i Brgarting lagmannsrett. Det er gså ne lavere kstnader til advkater på vervenn budsjettert. Mindrefrbruket på 1,767 milliner krner er søkt verført til Mellmværende med statskassen utgjrde pr ,353 milliner krner g består av skyldig skattetrekk. Se ppstilling av artskntrapprtering. Beslag Spesialenheten frvalter ikke-statlige midler fra beslag i straffesaker. Midlene inngår ikke i Statens knsernkntrdning, men fremkmmer i balansen. Se nte 9 g 10. Revisjnsfdning Riksrevisjnen er ekstern revisr. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert/ men revisjnsberetning vil freligge innen l. mai. Revisjnsberetning fr 2016 freligger uten merknader. Andre frhld Spesialenheten innførte statlige regnskapsstandarder sm prinsipp fr sitt virksmhetsregnskap g tk samtidig i bruk ny felles statlig kntplan. Hamar/15. februar 2018 ^ J-r. - -r. /-x, / Jan Egil Presthus Sjef fr Spesialenheten fr plitisaker Spesiaienhetenfrptitisaker-Årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet 2017

22 KirHarT?gn?:tp('!"?. punsipp^ir' Årsregnskap fr statlige virksmheter er utarbeidet g avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser m øknmistyring i staten ("bestemmelsene"). Årsregnskapet er i henhld ti! krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av nvember 2016 g eventuelle tilleggskrav fastsatt av verrdnet departement. Oppstillingen av bevitgningsrapprteringen g a rtsknt rapprteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt de grunnleggende prinsippene fr årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet innehlder alle rapprterte utgifter g inntekter fr regnskapsåret c) Utgifter g inntekter er ført i regnskapet med brutt beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kntantprinsippet Oppstillingene av bevilgnings- g a rtsknt rapprtering er utarbeidet etter de samme prinsippene/ men gruppert etter ulike kntplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvrdan virksmhetene skal rapprtere til statsregnskapet. Sumlinjen "Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet" er lik i begge ppstillingene. Virksmheten er tilknyttet statens knsernkntrdning i Nrges Bank i henhld til krav i bestemmelsene pkt Bruttbudsjetterte virksmheter tilføres ikke likviditet gjennm året men har en trekkrettighet på sin knsernknt. Ved årets slutt nullstilles salden på den enkelte ppsjørsknt ved vergang til nytt år. Sevilgningsrappfteringen Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen mfatter en øvre del med bevilgningsrapprteringen g en nedre del sm viser behldninger virksmheten står ppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapprteringen viser regnskapstall sm virksmheten har rapprtert til statsregnskapet. Det stilles pp etter de kapitler g pster i bevilgningsregnskapet virksmheten har fullmakt til å dispnere. Klnnen samlet tildeling viser hva virksmheten har fått stilt til dispsisjn i tildelingsbrev fr hver statsknt (kapittel/pst). OppstilHngen viser i tillegg alle finansielle eiendeler g frpliktelser virksmheten står ppført med i statens kapitalregnskap. Mttatte fullmakter til å belaste en annen virksmhets kapittel/pst (belastningsfullmakter) vises ikke i klnnen fr samlet tildeling, men er mtalt i nte B til bevilgningsppstiliingen. Utgiftene knyttet til mttatte belastningsfullmakter er bkført g rapprtert til statsregnskapet/ g vises i klnnen fr regnskap. Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i klnnen fr samlet tildeling, men bkføres g rapprteres ikke til statsregnskapet fra virksmheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bkføres g rapprteres av virksmheten sm har mttatt belastningsfullmakten g vises derfr ikke i klnnen fr regnskap. De avgitte fullmaktene framkmmer i nte B til bevilgningsppstiliingen. Spesialenheten har ikke belastet andre budsjettkapitler i ArtskcHii:rappt'teringen Oppstillingen av artskntrapprteringen har en øvre del sm viser hva sm er rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter g en nedre del sm viser eiendeler g gjeld sm inngår i mellmværende med statskassen. Artskntrapprteringen viser regnskapstall virksmheten har rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter. Virksmheten har en trekkrettighet på knsernknt i Nrges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført g derfr ikke vist sm inntekt i ppstillingen. Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

23 Oppstiiling av beviigningsrapprtering pr Ufgiftskapittc] Kapittel navn Pst Psttekst Nte iamlct tildeling* Regnskap 2017 Merutgift (-) g mindre utgift '0460 '1633 Sum ut gift s frt Driflskapittel Nettrdning fr mva i staten A/B 7A ' Inntekts kapittel Kapittel navn Pst Psftekst Samlet tildeling* Regnskap 2017 Merinntekt g min(lrcinntekt(-) Gnippeliv Arbeidsgiveravgift A 7A ] Sum inntektsfrl Nett rapprtert til hevilgningsregnskapet Kapitalknter Nrges Bank KK /innbetalinger Nrges Bank KKAil bet al inger Endring i mellmværende med statskassen Sum rapp r f er f 7A 7A 7A Behldninger rapprtert til kapitalregnskapct(31.i2) Mellm værende med statskassen t Endring Frklaring av samlet tildeling utgifter Kapittel g pst Overført fra i fjr Arets tildelinger Samlet tildeling Spesialenhetentr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2U17 23

24 t/11 - fd -a\ yt fd ~t l >i Frklaring til brukte fullmakter g beregning av mulig verførbart beløp til neste år Kapittel g pst Stikkrd Memtgift(-)/ mindre utgift Utgiftsført av andre Memtgift(-)/ mindreutgift etter avgitte belastnings-fullmakter Merinntekter / mindreinntekter(-) iht. me rinnte kt sful l må Omdispnering fra pstol til 45 eller ti] pst 01,21 fra neste års bevilgning iht. avgitte belastningsfullmakter(-) Innsparinger(- ) Sum grunnlag fr verføring Maks. verførbart beløp* Mulig verførbart beløp beregnet av virksmheten Driftsutgifter l l *M3ksimdlt bdøp sm kan verføres er S% av årets bevilgning på driftspstene 01-29, unntatt pst 24 eller sum av de siste t års bevilgning fr pster med stikkrdet "kan verføres". Se årlig rundskriv R-2 fr mer detaljert infrmasjn m verføring av ubrukte bevilgninger. Avgift beiastningsfuslmakt Belastet av Justis- g beredskapsdepartementet Muijg verførbart beløp Spesialenhetens ubrukte bevilgning på kapittel/pst beløper seg til kr Da Beløpet er under grensen på 5 % regnes hele beløpet sm mulig verføring til neste budsjettår. Q) - T3 l ^1 cr 01 as ni 0-1 t/1 ^1 ai - w0-1 n> - O) ^ l-l-l fd 31 (D^ K> l 1-11 ^Jl ts3 4^

25 K 3 V tskntrappiftering Driftsinntekter rapprtert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd g verføringer Salgs- gleieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift Driftsutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift Nett rapprterte driftsutgifter Investerings- g finansinntekter rapprtert til bevilgningsregnskapct Innbetaling av finansinntekter Sum investerings- g finansinntekter Investerings- g finansutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer Utbetaling til kjøp av aksjer Utbetaling av finans ut gifter Sum investerings- gfinansutgifler Nett rapprterte investerings- g tinansutgifter Innkrcvingsvirksmhet g andre verføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m. Sum innkrevingsvtrksmhet g andre verføringer III staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd g stønader Snm tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Inntekter g utgifter rapprtert på felleskapitler Gruppelivsfrsikring knt 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift knt 1986 (ref, kap. 5700, inntekt) Netlføringsrdning fr merverdiavgift knt 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Metta rapprterte utgifter på fe lleskapttle r Nett rapprtert til bevilgningsregnskapef Oversikt ver mellmværende med statskassen Kiendeler g gjeld Frdringer Kasse Bankknter med statlige midler utenfr Nrges Bank Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Annen gield Sum mellmværende med statskassen ) l Spesialenhetenfrplitisaker-Årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet

26 Virksmhetsrc^nsktip - prinsipper Spesialenheten fr plitisaker har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt at enheten skal føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap i tråd med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) i tillegg til rdinær rapprtering etter kntantprinsippet. Virksmhetsregnskapet er satt pp i samsvar med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Fransaksjnsbyserte inntekter Spesialenheten har ikke transaksjnsbaserte inntekter inntekter fra bevilginger g inntekt fra tilskudd g verføringer Inntekt fra bevilgninger g inntekt fra tilskudd g verføringer resultatføres i den periden da aktivitetene sm inntektene er frutsatt å finansiere er utført, det vil si i den periden kstnadene påløper (mtsatt sammenstilling). Den andelen av inntekt fra bevilgninger g tilsvarende sm benyttes til anskaffelse av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler sm balanseføres, inntektsføres ikke på anskaffelsestidspunktet, men avsettes i balansen på regnskapslinjen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. l takt med kstnadsføringen av avskrivninger av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler inntektsføres et tilsvarende beløp fra avsetningen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. Peridens inntektsføring fra avsetningen resultatføres sm inntekt fra bevilgninger. Dette medfører at kstnadsførte avskrivninger inngår i virksmhetens driftskstnader uten å få resultateffekt Spesialenheten har ikke inntekt fra tilskudd g verføringer. Kstnader Utgifter sm finansieres med inntekt fra bevilgning, kstnadsføres i takt med at aktivitetene utføres. Pensjner SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en frenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjner. Det er følgelig ikke gjrt beregning eller avsetning fr eventuell ver-/underdekning i pensjnsrdningen sm tilsvarer NRS 6. Arets pensjnskstnad tilsvarer derfr årlig premiebeløp til Statens pensjnskasse (SPK). Klassifisering g vurdering av anleggsmidler Anleggsmidler er varige g betydelige eiendeler sm dispneres av virksmheten. Med varig menes utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelig menes enkeltstående anskaffelser (kjøp) med anskaffelseskst på kr eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskst fratrukket avskrivninger. Spesialenheten tar plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

27 Kntrinventar g datamaskiner (PCer, servere m.m.) med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført sm egne grupper. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved bruksendring, dersm virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Investeringer i aksjer g andeler Spesialenheten har ikke investert i aksjer g andeler. Klassifisering g vurdering av miøpsmidier g krtsiktig gjeld Omløpsmidler g krtsiktig gjeld mfatter pster sm frfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige pster er klassifisert sm anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskst g virkelig verdi. Krtsiktig gjeld balanseføres til nminelt beløp på pptakstidspunktet. Behldning av varer g drifts materie 11 Spesialenheten har ikke varer fr salg eller driftsmateriell. Frdringer Frdringer er ppført! balansen til pålydende etter fradrag fr avsetning til frventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte frdringene. Statens kaital Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet. Nettbeløpet av alle balansepster, med unntak av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler er finansiert av avregnet med statskassen. Brutt budsjetterte virksmheter presenterer ikke knsernkntene i Nrges Bank sm bankinnskudd. Knsernkntene inngår i avregnet med statskassen. Avregninga r Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet. Nettbeløpet av alle balansepster, med unntak av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler er finansiert av avregnet med statskassen. Brutt budsjetterte virksmheter presenterer ikke knsernkntene i Nrges Bank sm bankinnskudd. Knsernkntene inngår i avregnet med statskassen. Statens finansiering av immaterielle eiendeler e varige driftsmidler Avsetningen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler viser inntekt fra bevilgninger g tilsvarende sm er benyttet til anskaffelse av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. ige rammebetingeiser Selvassurandørprinsippet Staten pererer sm selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert pster! balanse eller Spesialenheten fr plitisaker- Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

28 resultatregnskap sm søker å reflektere alternative nett frsikringskstnader eller frpliktelser.. Statens k nsernknt rd n ing Statlige virksmheter mfattes av statens knsernkntrdning. Knsernkntrdningen innebærer at alle innbetalinger g utbetalinger daglig gjøres pp mt virksmhetens ppgjørsknter i Nrges Bank. Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet g tilføres ikke likvider gjennm året. Virksmhetene har en trekkrettighet på sin knsernknt. Fr brutt budsjetterte virksmheter nullstilles salden på den enkelte ppgjørsknt i Nrges Bank ved vergang til nytt regnskapsår. Speslalenheten rr plitisaker- Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

29 [esultatfegnsk^p Driftsinntekter Inntekt fi'a beviteninser Inntekt fi'a tilskudd g verføringer Inntekt fra gebyrer Salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Nte l Driftskstnader Varekstnader T janns kstnader Avskrivninger på vange driftsmidler g immaterielle eiendeler Nedskrivninger på varige driftsmidler g immaterielle eiendeler Andre driftskstnader Sum driftskstnader 2 3, Driftsresultat Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Finanskstnader Sum finanssinntekter s finanskstnader _6_ Resultat av peridens aktiviteter c Avregninger g dispneringer Avreaning med statskassen (bruttbudsietterte) Sum avresninser s dispnerinser c [nnkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Aveifler g gebyrer direkte Ul statskassen Avregning med statskassen innkrevlngs virksmhet Sum Innkrevins.svirksmhet s andre verførlnser til staten c c Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd lil andre Avre&ning med statskassen tilskuddsfrvaltnin&. Sum tilskuddsfrvaunws. s andre verføiinser fra staten c c Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

30 EIENDELER Nte A. Anleggsmidler l Immaterielle eiendeler Frskning g utvikung Prgramvare g lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse Sum immateriehe eiendeler f II Varige driftsmidler Tmter, bygninger g annen fast eiendm Maskiner g transprtmidler Drifisløsøre, inventar, verktøy g lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendel er Sum varise driftsmidler 4 l / l l Ill Finansielle anleggsmidler Investenngei^iaks[er g andeler Obligasjner Andre frdringer Sumfmansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler l Behldning av varer g driftsmateriell Behldninger av varer g driftsmåten el l Sum behldning av varer g, dr'iftsmateriel]_ II Frdringer Kundefrdringer Opptjente, ikke fakurerte inntekter Andre frdringer Sum frdringer é Hl Bankinnskudd, kntanter g lignende Bankinnskudd Kntanter g lig-iende Sum bankinnskudd, kntanter s lis^nde C c Sum mløpsmidler Sum eiendeler C Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

31 vls fa! g gjdd Nte C. Statens kapital l Virksmhetskapital Sum virksmhetskapital 11 Avregninger Avregnet med statskassen (bruttbudsjetterte) Sum avresninser ] Ill Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige drinsmidlcr Swn_statens finansiering av immaterief le eiendeler s vcifise driftsmidler 3,4 l / l l Sum statens kapital D. Gjeld l Avsetning fr langsiktige frpliktelser Avsetninftcr langsiktige frpliktelser Sum_avsetnm^er fr lansslktise frpliktelser c II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen lanssiktissjeld c Ill Krtsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skatletrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld Sum krtsiktig sfeld ; l i ( I ( H l l S Sum gjeld ^ Sum statens kapital g gjeld ( Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt ti! Justis- g beredskapsdepartementet

32 Nte 1 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra bevilgninger* - brutt benyttet ti l investeringer i immaterielle eiendeler g varige driftsmidler + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (avskrivninger) + utsatt iimtekt Ira avsetning knyttet til investeringer (bkført verdi avhendedc anleggsmidler) + inntekt til dekning av pensjnskstnader** - utbetaling av tilskudd til andre Andre pster sm vedrører bevilgninger (spesifiseres) Sum inntekt fra bevilgninger ^Vesentlige ihdeunger kan spesifiseres på egne linjet: **Virksmheten betaler pensjnspremie fra S.januar Se mtale nte Inntekt fra tilskudd g verføringer Tilskudd fra Nrges frskningsråd Tilskudd fra andre statlige virksmheter Tilskudd fra EU Andre tilskudd g verføringer Sum inntekt fra tilskudd g verferinger Inntekt fra gebyrer Gebyrer Sum inntekt fra gebyrer Salgs" g leieinntekter Salgsinntekt tjenester, avgiftspliktig Prsjcktinntekter (Salgsinntekt tjenester, avgiftsfri) Inntekter fra imdervisiiinggppdrag Sum salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Gevinst ved avgang av anleggsmidler Andre inntekter Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Grunnlag fr inntcktsfering av utgifts bevilgning Kapittel g pst 046.0QJ Sum Utgiftsbevilgning (samlet tildeling) Kntantprinsippet limte kts bevilgning Rapprtert iuntckt Maksimalt beregnet gruunlag fr iimte ktsføring Peridiseringsprinsippet Inntektsført bevilgning Denne tabellen viser mttatte bevilgninger etter kntantprinsippet sammenhldt med inntektsført bevilgning i virksmhets regn skapet etter peridiseringsprinsippet, Klnnen fr utgiftsbevilgning består av bevilgninger verført fra fregående budsjettår g årets bevilgninger, redusert fr avgitte belastningsfullmakter. Klnnen frinntektsbevilgning viser eventuelle inntektskrav, g beløpet reduserer grunnlaget fr inntektsføring. Klnnen fr rapprtert inntekt viser inntekter rapprtert til statsregnskapet ved årsslutt. Ved beregning av maksimalt grunnlag frinntektsføring er utgiftsbevilgningen redusert med det laveste av betøpene i klnnen fr henhldsvis inntektsbevilgning eller rapprtert inntekt. Inntektsført bevilgning ivirksmhetsregnskapet kan nrmalt ikke verskride beløpet sm fremgår i klnnen maksimalt beregnet grunnlag fr inntektsfring. Inntektsført bevilgning i virksmhets regn skapet følger prinsippet m mtsatt sammenstilling. Det vil si at inntekt fra bevilgning skal sammenstilles med påløpte kstnader i periden. Mttatte belastningsfullmakter er inntektsført med trukket beløp. Spesialenhetenfr piitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet

33 Nte 2 Lønnskstnader Lønn Advkater på verv Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjnskstnader* l Sykepenger g andre refusjner (-) Andre ytelser ** Sum lønnskstnader Antall årsverk * Nærmere m pensjnskstnader Fr virksmheter sm er mfattet av rundskriv R-118: Fra g med l.januar 2017 betaler virksmheten pensjns premie til SPK, Fr 2017 er arbeidsgivers andel av pensjnspremien 12 prsent. Premlesatsen fr 2016 var av SPKestimerttil 15,1 prsent. Andre ytelser** Kt 5330 Hnrarer Kt 5340TlketJenester Kt 5341 Lønn renhldere Kt 5900 Gavertil ansatte Kt 5910 Kantinekstnader Kt 5920 Gmppeliv Kt 5930 Yrkesskadefrsikring Kt5961Velferdsmidler Kt 5990 Annen persnalkstnad Kt 5992 Bedriftshelsetjeneste Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

34 Nte 3 Immaterielle eiendeler Frskning g Prgramvare Immaterielle utvikling g lignende eiendeler rettigheter under utførelse Anskaffelseskst Tilgang i året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra immaterielle eiendeler under utførelse til annen gruppe i året Anskaffelseskst Akkumulerte nedskrivningcr Nedskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger Ordinære avskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger avgang i året (-) Balanseført verdi ' Ingpn Avskrivningssatser (levetider) 5 år/ lineært avskrivning Anlegg 1030 Public 360-lisenser Anlegg 1031 Lisenser videknf. utstyr Anlegg 1044 Lisenser Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

35 Nte 4 Varige driftsmidler Tmter Bygninger g Maskiner g Drifcløsøre, Anlegg under Infi-astrukturannen fast transprtmidler inventar, utførelse eiendeler eiendm verktøy.l. Sum AnskaFTelscskst Tilgang! året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra anlegg under utførelse til annen gruppe i året Ans kctffels es ks f Akkumulerte nedskrivninger Nedskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger Ordinaere avskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger avgang i ard (-) Baianseført verdi Q l l Avskrivningssatser (levetider) Avhendelse av varige driftsmidler \_2G\Tl Salgssum ved avgang anleggsmidler - Bkført verdi avhendede anleggsmidler = Regnskapsmessig gevinst/tap Ingen avskrivning år dekmpnert lineært 3-15 Sr lineært 3-15 år lineært Tngen avskrivning Virksmhetsspesifikt Auskriuningsperide 3 år 1038 Pl - pc Sener (SAN løsning) 1040 SAM lagring 1041 Fibre Channel Switch 1042 Pl - pc Pl - pc 2017 Avsh ri vnings peride 5 år 1032 Utstyr til videknferanse Avskrivningsperide 10 år 1008 Møterm/fellesrm 1009 Felles rm 1015 Videavhørsutstyr 1016Videknferanseutstyr 1022Kntrstler 1023Verdiskap 1027 Møtermsmebler Osl 1028 Knferansemøbler Hamar 1019 Fast telefner Fast telefner Pl kntrmøbler Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet ^Ul/ 35

36 Nte 5 Andre driftskstnader Husleie Vedlikehld egne bygg g anlegg Vedlikehld g mbygging av leide lkaler Andre kstnader til drift av eiendm g lkaler Leie maskiner, inventar g lignende Mindre utstyrsanskaffelser Reparasjn g vedlikehld av maskiner, utstyr mv. Kjøp av fremmede tjenester** Reiser g diett Tap g lignende Øvrige driftskstnader*** l l G l l l l Sum andre driftskstnader Oversikt ver årlige leiebeløp i henhld til leieavtaler* Varighet mellm ett g fem år Varighet ver fem år Sum Husleieavtaler Leieavtaler knyttet til immaterielle eiendeler Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler Øvrige leieavtaler Sum leieavtaler Kun vesentlige leieavtaler er spesifisert. Kjøp av fremmede tjenester ** 6700 Regnskaps g revisjnstjenester 6710 Kjøp av tjenester/utvikling til IKT løsninger 6720 Kjøpavtjenstertil løpende IKT ppgaver 6790 Kjøp av andre fremmede tjenester 6791 Kjøp av tjenester til tlking/versettelse 6792 Kjøp av registertjenester 6797 Annen bistand (avgitt persnell) Øvrige driftskstnader *** 6800 Rekvisita 6820 Trykksaker 6830 Annnser 6840 Aviser/ tidsskrifter 6841 Faglitteratur 6842 Særtrykk 6860 Møter 6870 Kurs g seminarer fr egne ansatte 6880 Kurs g seminarer eksterne 6891 Annen kntrkstnad 6900 Telefni g datakmmunikasjn Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

37 6901 Datakmmunikasjn Mbiltelefn bruk Prt Drivstff Vedlikehld kjøretøy Frsikring g årsavgift Annen kstnad transprt m Representasjn Bank g krtgebyr Annen kstnad l 572 Nte 6 Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Renteinntekter Valutagevinst (agi) Utbytte fra selskaper Annen finansinntekt Sum finansinntekter O Finanskstnader Rentekstnad Nedskrivning av aksjer Valutatap (disagi) Annen finanskstnad Sum finanskstnader Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

38 Nte 7A Sammenheng mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen (bruttbudsjetterte virksmheter) A) Avregnet med statskassen Endring Tmmatcricllc eiendeler, varige driftsmidler g finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidl Sum Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum Sum Krtsiktig gjeld Behldninger av varer g driftsinateriell Kundefrdringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Andre frdringer Bankinnskudd, kntanter g lignende Sum Langsiktige frpliktelser g gjeld Avsetninger langsiktige frpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige flentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld l l l l l Sum Avregnef med statskassen^ Finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler fremgår sm hvedregel av regnskaps! injen Statens finansiering av Immate, eiendeler g varige driftsimdfer. Finansieringen av nettsummen av mløpsmidler g krtsiktig gjeld fremgår sm hvedregel av regnskapslinjen Avregnet med statskassen. Avstemming av endring i avregnet med statskassen (kngruensawik) Knsemknt utbetaling Knsernknt innbetaling Nett trekk knsernknt Innbetaling innkrevingsvirksmhet g andre verfiøringgr + Utbetaling tilskuddsfrvaltning g andre verføringer + Inntektsført fi-a bevilgning (underknt 1991 g 1992) Gruppeliv/arbeidsgiveravgift (underknt 1985 g 1986) Nettrdning, statlig betalt mciverdiavgift(underknt 1987) Tilbakeførte utsatte inntekter ved avgang anleggsmidler, der avsetningen ikke er resultalført (underknt 1996) Krrigering av avsetning fr feriepenger (ansatte sm går ver i annen statlig stilling) Andre avstemmingspster (spesifiseres) Frskjell mellm resultatført g nett trekk på knsernknt Resultat av peridens aktiviteter før avregning mt statskassen Sum endring i avrcgnet med statskassen * *Swn endring i avregnet med statskassen skal stennne med sum i cndringsklnnen venfr. Diff: Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

39 Nte 7B Sammenheng mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen (bruttbudsjetterte virksmheter) B) Frskjellen mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler g finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler Pfi varige driftsmic Sinn Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum Behldninger av varer gdriflsmatcrie!! Kiind ef rdri nger Opptjente, ikke fakturerte inntekter Spesifisering av Spesifisering av Frskjell avregning med statskassen l rapprtert mellmværende med statskassen l Andre frdringer Sum Langsiktige frpliktelser g gjeld Sum Krtsiktig gjeld Bankinnskudd, kntanter g lignende Avsetninger langsiktige frpliktelser Øvrig langsiktig sjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld l t Sum l Sum l Mellmværende med statskassen består av krtsiktige frdringer g gjeld sm etter øknmiregelverket errapprtcrttil statsregnskapet (S-rapprt). Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksmhetens nett mløpsmidler, Nett mløpsmidler består av krtsiktige eiendeler sm behldninger g kundefrdringer, redusert fr krtsiktig gjeld sm leverandørgjeld g skyldige skatter g avgifter. Dersm virksmheten har finansielle anleggsmidler eller langsiktige frpliktelser inngår disse i beregningen av avregnet med statskassen. Spesialenheten tr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

40 Nte 8 Andre krtsiktige frdringer Frskuddsbetalt lønn Reisefrskudd Persnallån Andre frdringer på ansatte Frskuddsbetalte leie Andre frskuddsbetalte kstnader Andre frdringer Sum andre krtsiktige frdringer _ Nte 9 Bankinnskudd, kntanter g lignende Øvrige bankknter - beslag i straffesaker Kntantbehldninger O _0^ Sum bankinnskudd, kntanter g lignende Nte 10 Annen krtsiktig gjeld Skyldig lønn Annen gjeld til ansatte Påløpte kstnader Avstemmingsdifferanser ved rapprtering til statsregnsk Avsatt pensjnspremie til SPK, arbeidsgiverandel Annen krtsiktig gjeld - beslag i straffesaker Sum annen krtsiktig gjeld l l Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis-g be redskapsdepartementet 2017