Statens arbeidsmiljøinstitutt

Transkript

1 Statens arbeidsmiljøinstitutt. Tittel: Løsemiddel- g frmaldehydekspnering ved arbeid med syreherdende lakker. Frfatter: Merete Gjølstad g Syvert Thrud Prsjektansvarlig: Syvert Thrud Dat: ISSN: Serie: HD 1091/98 FOU Sammendrag: Det er gjennmført en undersøkelse av løsemiddel- g frmaldehyd-ekspnering ved arbeid med syreherdende laker i frbindelse med verfatebehandling innen møbel- inedningsg treindustrien i Nrg. I alt 30 bedrifter inngår i undersøkelsen frdelt på 14 i grppe 1 (1-20 ansatte) 9 i grppe 2 (21-50 ansatte) g 7 i grppe 3 (ver 50 ansatte). Ttalt mfatter undersøkelsen 595 løsemiddelmålinger g 610 frmaldehydmålinger. Fr løsemiddelmålingene ligger 78 % av prøvene under 1/3 av nrmen mens 5 % verskrider nrmen. De viktigste løsemidlene er alkhler estere armatiske g alifatiske hydrkarbner. 60 % av frmaldehydprøvene ligger under 1/3 av nrmen mens 11 % verskrider nrmen. Vurderer man resultatene etter bedriftenes størrelse er løsemiddelverdiene signifikant høyest i gruppe 1 g verdiene avtar med bedriftenes størrelse. Frmaldehydverdiene viser den same tendensen.. Arbeid ved lakteppemaskin samt ulike typer sprøytelakering synes å være de arbeidsperasjner sm gir høyest ekspnering. Ved sprøyte lakering arbeid ved lakteppemaskin etc. benytes i str grad åndedrettsvem dvs. den reelle ekspneringen må antas å være :esentlg lavere enn målingene viser. Stikkrd: Syreherdende lakk Ekspnering Organiske løsemidler Frmaldehyd Key wrds: Acidcured lacquer Expsure Organic slvents Frmaidehyde

2 Statens arbeidsmiljøinstitutt. Tittel: Løsemiddel- g frmaldehydekspnering ved arbeid med syreherdende lakker. Frfatter: Merete Gjølstad g Syvert Thrud Prsjektansvarlig: Syvert Thrud Dat: ISSN: Serie: HD 1091/98 FOU Sammendrag: Det er gjennmført en undersøkelse av løsemiddel- g frmaldehyd-ekspnering ved arbeid med syreherdende laker i frbindelse med verfatebehandling innen møbel- inedningsg treindustrien i Nrg. I alt 30 bedrifter inngår i undersøkelsen frdelt på 14 i grppe 1 (1-20 ansatte) 9 i grppe 2 (21-50 ansatte) g 7 i grppe 3 (ver 50 ansatte). Ttalt mfatter undersøkelsen 595 løsemiddelmålinger g 610 frmaldehydmålinger. Fr løsemiddelmålingene ligger 78 % av prøvene under 1/3 av nrmen mens 5 % verskrider nrmen. De viktigste løsemidlene er alkhler estere armatiske g alifatiske hydrkarbner. 60 % av frmaldehydprøvene ligger under 1/3 av nrmen mens 11 % verskrider nrmen. Vurderer man resultatene etter bedriftenes størrelse er løsemiddelverdiene signifikant høyest i gruppe 1 g verdiene avtar med bedriftenes størrelse. Frmaldehydverdiene viser den same tendensen.. Arbeid ved lakteppemaskin samt ulike typer sprøytelakering synes å være de arbeidsperasjner sm gir høyest ekspnering. Ved sprøyte lakering arbeid ved lakteppemaskin etc. benytes i str grad åndedrettsvern dvs. den reelle ekspneringen må antas å være :esentlg lavere enn målingene viser. Stikkrd: Syreherdende lakk Ekspnering Organiske løsemidler Frmaldehyd Key wrds: Acidcured lacquer Expsure Organic slvents Frmaidehyde

3 INNHOLDSFORTEGNELSE F rrd Innledninakgr Beskrvelse av bransjen Syreherdende lak Opp legg/strategi! mfang Beskrvelse av prduksjnen i de utvalgte bedriftene Metder Prøvetaking J\al yse S tatistik Mulige helseeffekter I-øsemidler F rmaldehyd Administrative nrmer Resultater g vurderinger J\befalinger Knklusjn Referanser Vedlegg 1. Resultatene av enkeltmålingene av løsemidler g frmaldehyd Vedlegg 2. Tidsveide middelverdier av løsemidler g frmaldehyd Vedlegg 3. Målinger av løsemidler g frmaldehyd inenfr masken

4

5 FORORD Denne rapprten avslutter prsjektet "I-øsemiddel- g frmaldehydekspnering ved arbeid med syreherdende laker". Rapprten er en ppsummering av resultatene i prsjektet g er skrevet med tane på tilbakemelding til bransjen. Prsjektet har mttatt finansiell støtte fra NHO's arbeidsmiljøfnd. Vi vil herved take NHO fr denne støtten. Uten denne vile prsjektet ike latt seg gjennmføre. Prsjektet ble initiert av Statens arbeidsmiljøinstitutt g er gjennmført i samarbeid med et utvalg bedrifter sm anvender syreherdende laker. Den praktiske undersøkelsen ble gjennmført i periden til med målinger i 30 bedrifter. De enkelte bedriftene har frtløpende fått skriftlig rapprt med sine resultater. Vi vil take både ledelsen g de ansatte i de bedriftene sm har vært med i undersøkelsen fr str imøtekmmenhet velvilje g gdt samarbeid. En tak gså til de bedriftene sm sa seg vilige til å være med men sm ike ble valgt ut. Osl juni

6 1. INNLEDNING/BAKGRUNN Syreherdende lak brukes i str utstrekning til verflatebehandling av tre spnplater etc. Det er velkjent at syreherdende laker under herding/tørking avspalter frmaldehyd i tilegg til at løsemidlene avdamper. Arbeid med denne tye lak vil derfr medføre en kmbinert ekspnering fr frmaldehyd g løsemidler. I Sverige (123) g Finland (45) er det gjennmført flere undersøkelser fr å karlegge slik kmbinert ekspnering mens det i Nrge tidligere bare i svært liten grad er utført samtidige ekspneringsmålinger fr frmaldehyd g løsemidler. Hvedmålsettingen fr dette prsjektet var derfr å karlegge kmbinert ekspnering fr løsemidler g frmaldehyd ved arbeid med syreherdende lak fr å skaffe kunnskap m ekspneringsnivået i møbel- inednings- g treindustrien i Nrge. 2. BESKRLSE AV BRASJEN Det er flere årsaker til at tre verfatebehandles. Det kan være fr å gi treet en mer attrakiv farge eller fr å bevare eller understreke det naturlige utseendet. Dessuten kan det være ønskelig å beskyte verflaten mt vær g vind eller mt søl av frskjellig slag riper skitt g slitasje. Ved å verfatebehandle med et slitesjikt sm lar seg frnye vil treverflaten bevares g renhld bli enklere. Syreherdende lak brukes særlig innen møbel- inednings- g treindustrien. De senere års stadig strengere krav til arbeidsmiljøet har gjrt at det etter hvert er tatt i bruk andre lakper enn den syreherdende men i en årekke har syreherdende lak vært dminerende når det gjelder verflatebehandling av møbler g inedning. Det drives stadig utprøving av vanbasert lak men freløpig er det mange inen bransjen sm mener at denne ike kan knkrrere med den syreherdende laken når det gjelder tekniske egenskaper g slitestyrke. Dessuten har syreherdende lak vært prismessig gunstig. Møbel- innednings- g treindustri en mfatter bedrifter i alle størrelser fra de med 1-3 ansatte g til de med flere hundre. Sm en følge av dette er det gså str variasjn ilkalenes beskaffenhet ventilasjn påføringsmetder fr lak tørkerm fr lakerte deler sv. Påføringen av lak kan skje ved manuell eller autmatisk sprøytelakering (rterende sprøyter rbt rterende disk) lakteppe manuell påføring med kst e.1. eller ved dypp lakering. I tilegg til avdampingen av løsemidler vil laken ved herding/tørking avgi frmaldehyd. Plasseringen av lakerte prdukter i lkalet vil derfr ha str betydning fr peratørenes ekspnering fr løsemidler g frmaldehyd. I enkelte av de stre bedriftene sm serieprduserer møbler/inedning er hele lakerings- g herdeprsessen basert på et cnveyrsystem hvr prduktene autmatisk kmmer inn i en lukket tørkekanal med eget avsug etter lakering. J\dre steder skjer verflytting av stativ med lakerte deler manuelt til tørkekanal. I enkelte mindre bedrifter er lkalene så trange at lakerte deler frblir i lakeringsrmmet i tørke-/herdeperiden. 4

7 3. SYREHERDENDE LAKK De syreherdende lakene er basert på bindemidler sm alkydhariks aminhariks g i nen utstrekning nitrcellulse hvr de syreherdende kmpnentene enten er urea-frmaldehyd eller melamin-frmaldehydhariks. Sm herder tilsettes en syre vanligvis paratluensulfnsyre eller en blanding av paratluensulfnsyre g fsfrsyre. Herderen kan enten være innebygget i laken (èn-kmpnentlakk) eller den kan være separat g tilsettes ved bruk (t-kmpnent lak). De hyppigst frekmmende løsemidlene i de syreherdende lakene er alkhler g estere. Frøvrig finnes både armater alifater g ketner. Figur 1 ilustrerer prsentvis andel av bedrifter hvr de ulike løsemiddelgrppene er påvist i denne undersøkelsen. Figur 1. Frekmst av ulike løsemiddelgrupper i de undersøkte bedriftene OPPLEGG/STRATEGI/OMFANG Ved planleggingen av prsjektet ble det innledningsvis sendt en frespørsel til ialt 235 bedrifter innen møbel- g trebearbeidingsindustrien i Østlandsmrådet samt Møre g RmsdaL. 100 bedrifter (426 %) besvare henvendelsen eller vi mttk beskjed m at bedriften var pphørt/adressat ukjent. 43 av de 100 bedriftene svare psitivt på frespørselen m å delta i undersøkelsen mens 33 ppga at de ikke lakerte. Av de resterende var det 15 sm hadde lakering men sm ikke ønsket å delta mens 9 var pphørtadressat ukjent. I utgangspunktet ønsket vi å få et visst antall målinger både i stre mellmstre g mindre bedrifter. JA-bedriftene ble derfr delt in i 3 grpper etter antall ansatte: Grppe 1: 1-20 ansatte Gruppe 2: ansatte Gruppe 3: mer enn 50 ansatte 5

8 Ut fra pplysninger sm fremgikk av de returnerte svarskjemaene m laktyper g mfang av lakering ble i alt 28 bedrifter valgt ut til å delta i prsjektet. Underveis måtte det gjøres nen justeringer ved at nen ble ((strøket)) g nye ble valgt enten frdi bedriften ike lenger benytet syreherdende lak eller frdi målingene ble praktisk vanskelig å tilpasse prduksjnen i det aktuelle tidsrm. Ttalt har den praktiske undersøkelsen mfattet 30 bedrifter. Av de 30 bedriftene er 14 i grppe 19 i grppe 2 g 7 bedrifter i grppe 3. Undersøkelsen mfatter målinger av løsemidler g frmaldehyd ver en peride på 3 dager i hver bedrift med unntak av én bedrift (nr. 30) hvr det av praktiske årsaker bare ble fretatt målinger i t dager. I én bedrift (nr. 2) ble det kun målt løsemidler frdi det ble brukt beis g ikke syreherdende lak i de dagene målingene pågik. Det ble parallelt tatt persnlige prøver med hensyn på både løsemidler g frmaldehyd. I tilegg til de(n) sm st fr selve lakeringen ble det gså fretatt målinger på persner sm hadde sitt arbeid i umiddelbar nærhet til lakeringen. I de fleste av bedriftene mfattet arbeidsdagen t matpauser. Arbeidsdagen ble derfr delt i 3 måleperider. Der det bare var én matpause ble måleperiden delt i t. I de 30 bedriftene sm er tatt med i rapprten er det ttalt fretatt 595 løsemiddelmålinger g 610 målinger av frmaldehyd. Det ulike antallet skyldes at enkelte prøver måtte frkastes p.gr.a. svikt ved prøvetakingsutstyret. Undersøkelsen har mfattet målinger på til samen 94 persner frdelt på 1-9 persner i den enkelte bedrift. 5. BESKRELSE AV PRODUKSJONEN I DE UTVALGTE BEDRIFTENE. Av de bedrifter sm er med i denne undersøkelsen representerer ca. 45% serieprduksjn av møbler (inkl. kntrmøbler) ca. 25% er serieprduksjn av vinduer dører eller trapper ca. 10% er serieprduksjn av kjøkkeninedning mens ca. 20% av bedriftene er snekkerverksteder sm lager ulike typer møbler g innedning etter bestiling. Både sm en følge av type prduksjn g betinget av bedriftenes størrelse varierer påføringsmetde fr laken fra bedrift til bedrift. I denne undersøkelsen er det fretatt målinger i frbindelse med manuell påføring med kst e.l. manuell sprøytelakering sprøytelakering ved hjelp av rbt rterende sprøyteautmat dypplakering g påføring ved hjelp av lakteppemaskin. I flere av bedriftene fregikk det parallelt med arbeidet med syreherdende lak påføring av VY-lak maling g beis. I den grad disse prduktene innehldt løsemidler vil de gså kunne gi et bidrag til måleresultatene i undersøkelsen. \ Også når det gjelder systemer g rutiner fr håndtering av ferdiglakerte prdukter under herding/tørking er det str variasjn mellm de undersøkte bedriftene. Mens de større bedriftene (grppe 2 g 3) fte hadde egne tørkekanaler/tørkerm fr lakerte deler hadde de minste bedriftene (grppe 1) fte små trange lkaler hvr stativer med lakerte deler ble stående i rmmet hele tiden. 6

9 6. METODER 6.1. Prøvet akig Prøvetaking av løsemidler ble utført ved at peratøren ble utstyrt med en batteridrevet pumpe g kullrør (SKe katalg nr ) et glassrør fylt med 2 kullseksjner på henhldsvis 100 g 50 mg (hveddel g kntrlldel). Kntrlldelen skal fungere sm en garanti fr at røret ike er verbelastet g skal helst ikke inehlde løsemidler. Under prøvetaking suges løsemiddelfruenset luft gjennm røret ved hjelp av den.batteridrevne pumpen (pumpehastighet ca. 50 ml/min.) g løsemiddeldampene vil da sette seg av (adsrberes) på kullet. Etter endt prøvetaking frsegies kullrørene med plasthetter g ppbevares kjølig fram til analyse. I-uftvlumet sm er sugd gjennm røret beregnes ut fra pumpens kalibreringsfaktr g pumpens telleverk ved star g stpp. Frmaldehyd ble målt ved hjelp av Sep-Pak DNPH-Silica rør (Waters katalg nr ) g batteridrevne pumper med en hastighet på ca. 50 ml/min. Sep-Pak DNPH-Silca er et plastrør fylt med silicagel sm er belagt med 24-dinitrfenylhydrazin (24-DNPH). Når frmaldehydfrurenset luft suges gjennm røret vil frmaldehyd reagere med 24-DNPH i røret g dane den stabile frbindelsen frmaldehyd 24-dinitrfenylhydrazn. Etter endt prøvetaking frsegies Sep-Pak rørene med plasthetter pakes inn i tilhrende plastpser g ppbevares kjølig fram til analyse. I-uftlum beregnes sm fr kullrørene Analyse Kullet fra kullrør tas ver i passende prøveglass (hveddel g kntrlldel fra kullrøret i frskjellge glass) g desrberes (ekstraheres) med NN-dimetylfrmamid (DMF). Prøvene står natta ver ved rmtemperatu før analyse ved hjelp av gasskrmatgraf med flameinisasjnsdetektr (FID). Mengden av løsemidler bestemmes mt kjente standarder av de frskjellige løsemidlene. Deteksjnsgrensen fr de ulike løsemidlene varierer ne men ligger i mrådet ppm basert på et luftvlum på 10 liter. Måleusikkerheten ved denne type' bestemmelser er i størrelsesrden 10 % (samlet usikkerhet fr prøvetaking g analyse). Kvaliteten av analysene frsøkes ivaretatt ved deltagelse i en internasjnal interlabratriekntrll fr løsemidler på kullrør (W ASP). I det daglige ivaretas kvalitetssikingen ved at det samen med hver prøveserie analyseres et kullrør med kjente løsemiddelmengder. Sep-Pak DNPH-Silica rørene elueres med acetnitril g prøvene analyseres på høytrykksvæskekrmatgrafmed VY-detektr. Standarder med kjente knsentrasjner av frmaldehyd 24-dinitrfenylhydrazn benyttes til kvantitativ bestemmelse. Deteksjnsgrensen fr frmaldehydanalysen er 0003 ppm basert på et luftvlum på 10 liter Statistikk Frskjellen mellm middelverdiene av knsentrasjnen av hhv. løsemidler g frmaldehyd i de tre grppene ble undersøkt med Students t-test. Selv m frdelingen av måleresultatene er skjev ble vanlig t-est benytet frdi antall målinger er strt. 7

10 7. MULIGE HELSEEFFEKTER 7.1. Løsemidler Den viktigste ekspneringsmåten fr løsemidler i yrkes samenheng er via innånding. Akutte virkninger av løsemiddelekspnering er hdepine tretthet kvalme g eventuell rusvirkning. Ved massiv ekspnering sm f.eks. ved sniffing kan løsemidler gi akutte lever- g nyreskader men dette er svært sjelden ved yrkesekspnering. I-øsemidler har dessuten en avfettende g uttørrende effekt på huden. Direkte ekspnering av huden kan frårsake aktte eller krniske irritasjnseffekter (eksem) vanligvis på hendene. Ved gjentatt g langvarig ekspnering kan løsemidler føre til varige skader. Varige lever- g nyreskader kan frekmme men er sjelden. Den effekten sm det har blitt mest fkusert på den senere tid er varige funksjnsfrstyeiser i hjernen. Denne skaden kan være vanskelig å diagnstisere idet symptmene på slik skade er ukarakteristiske: glemsmhet knsentrasjnsvansker irritabilitet g økt trettet. Skader på andre deler av nervesystemet kan gså frekmme. n-heksan g metylbutylketn er løsemidler sm er kjent sm spesielt skadelige på det perifere nervesystemet. Eksperimentelle undersøkelser har vist at enkelte løsemidler kan skade arestffet i cellene mens andre kan føre til fsterskader. Enkelte løsemidler er gså klassifisert sm kreftfremkallende men ingen av de påviste løsemidlene i denne undersøkelsep. har slik klassifisering Frmaldehyd Frmaldehyd er en gass med en ubehagelig lukt sm kan detekteres ved lav knsentrasjn. Frmaldehyddamp g løsninger er hud- g øyeiriterende fr mennesker. De vanligste effektene av frmaldehydekspnering er ulike symptmer frårsaket av irritasjn av sliminner i øyne g øvre luftveier. Det finnes nen rapprterte tilfeller av astmalignende symptmer frårsaket av frmaldehyd men ingen av disse har vist en sensibiliserende effekt g antas å skyldes irritasjn. Hudsensibilisering frekmmer bare ved direkte hudkntakt ved frmaldehydløsninger med knsentrasjn høyere enn 2 %. Slik sensibilisering fører til allergisk kntakteksem ved ekspnering. Frmaldehyd er klassifisert sm allergifremkallende (A) g kreftfremkallende i grppe 3 (K3) i Arbeidstilsynets liste ver administrative nrmer (6). Tilgjengelig. dkumentasjn indikerer at frmaldehyd ikke har et høyt karcingent ptensiale g bare neseg nesesvelg tumrer kan direkte knyttes til frmaldehydekspnering. 8. ADMINISTRATIVE NORMR Fr vurdering av resultatene har vi benyttet Arbeidstilsynets administrative nrmer fr frurensning i arbeidsatmsfære 1996 (Arbeidstilsynets best. nr. 361). Nrmene er angitt i ppm eller i mg/m3. Sm nevnt er løsemidlene i de syreherdende lakene hvedsakelig 8

11 alkhler g estere men det frekmmer gså en gd del andre. I listen under er angitt de stffene sm ble påvist i denne undersøkelsen g de respektive administrative nrmer. I-øsemidler: Acetn Alifater e4-e6 (= nrm fr heksan unntatt n-heks Alifater es-eg (= nrm fr heksan unntatt n-heks Alifater e7 (= nrm fr heptan) an) an) Alifater eg (= nrm fr ktan) Alifater e9-e13 (= nrm fr white spirit med armatinld s 22%) l-butanl 2-Butann (metyletylketn) n-butylacetat Etanl Etyl 3-etksiprpinat Etylacetat Etylbenzen 4-Metyl-2-pentann (metylisbutylketn) 2-Metyl-1-prpanl (isbutanl) 1-Metksi-2-prpanl 1-Metksi-2-prpylacetat 1-Prpanl 2-Prpanl (isprpanl) Styren T luen Xylen 125 ppm 250 ppm 250 ppm 200 ppm 150 ppm 50 ppm 25 ppm (T)* 75 ppm 75 ppm 500 ppm 50 ppm**** 150 ppm 50 ppm 25 ppm (H)*** 25 ppm (T)* 50 ppm 50 ppm (H)*** 100 ppm (H)*** 100 ppm 25 ppm 25 ppm (H)*** 25 ppm (H)*** F rmaldehyd * ** *** **** 05 ppm (AK3)** (10 ppm (T))* (T) betyr takverdi dvs. verdi sm ike skal verskrides. (A) betyr at stffet kan fremkalle allergi. (K3) betyr at stffet er klassifisert sm kreftfremkallende i gr. 3. (H) betyr at stffet kan tas pp gjennm huden. Etyl 3-etksiprpinat har ikke administrativ nrm i Nrge g vi har ved utregning av additiv faktr benyttet 50 ppm. Nrmene er vanligvis ppgitt sm gjennmsnittsverdier ver 8 timer. Sm en "tmmelfmgerregel" fr hvr stre verskridelser sm kan tilates fr løsemidler i perider på pptil 15 min. med mindre løsemidlet har en takverdi benytter Arbeidstilsynet følgende verskridelsesfaktrer (dvs. krttidsnrm = 8 timers nrm x verskridelsesfaktr): Fr nrmer mindre eller lik 1 ppm Fr nrmer ver 1 til g med 10 ppm Fr nrmer ver 10 til g med 100 ppm Fr nrmer ver 100 til g med 1000 ppm Når flere rganiske løsemidler frekmmer samtidig beregnes den samlede hjelp av den additive faktr sm er gitt ved sumasjnsfrmelen: påvirkning ved 9

12 LelN = ellnl + e21n2 +e31n en INn ei angir målt knsentrasjn av stffnr. 1 g Ni er nrmen fr stffnr. 1. e2 er målt knsentrasjn av stffnr. 2 g N2 er nrmen fr stffnr. 2 sv. Dersm sumen av disse brøkene er større enn 10 anses nrmen fr løsemiddelblandingen sm verskredet. Ved beregning av additiv faktr i denne rapprten er 8 timers nrmene benyttet. Beregningen av additiv faktr bygger på at effekten av de enkelte løsemidler kan legges samen g tar ikke hensyn til at nrmene er basert på frskjellge kriterier eller at enkelte frbindelser kan frsterke hverandres effekt. Til trss fr dette har man ike ne bedre vurderingskriterium fr en slik blanding av stffer. Vi vil gså understreke at knsentrasjner under de administrative nrmer ikke innebærer nen garanti fr at helseskader ikke kan ppstå g senere tids erfaringer viser at knsentrasjner under nrmene kan gi plager g ubehag. 9. RESULTATER OG VURDERINGER Resultatene avenkeltprøvene både fr løsemidler g frmaldehyd samt en ppsumering av parallelle løsemiddel- g frmaldehydmålinger fra hver enkelt bedrift er angitt i vedlegg 1. Tabell 1 under angir resultatene av løsemiddel- g frmaldehydmålingene fr alle bedriftene samlet. Tabell 1. Gjennmsnitt range g median av additiv faktr fr løsemidler g knsentrasjn frmaldehyd fr alle prøver. I-øsemidler J\tall Aritmetisk Standard- Median Range målinger middel avvik (additiv faktr) Frmaldehyd (kns. i ppm) De løsemidlene sm vanligvis gír størst bidrag i additiv fakr er n-butylacetat l-butanl etanl g t luen men i en del prøver gir gså 2-metyl-1-prpanl (isbutanl) 2-prpanl g 1-metksi-2-prpanl stre bidrag. Nrmen fr enkeltløsemidler verskrides i til samen 9 prøver frdelt på 2 bedrifter (tluen 6 prøver l-butanl 2 prøver g n-butylacetat 1 prøve). Kun 2 av de påviste løsemidlene (l-butanl g isbutanl) har en takverdi. Takverdien fr 1- butanlverskrides i 2 prøver i én av bedriftene. Figur 2 viser frdelingen av alle løsemiddelmålingene i frhld til additiv faktr. 10

13 Figur 2. Prsentvis frdeling av additiv faktr fr alle løsemiddelmålingene. antall målinger = 595 i- r O' q i..-. N i I tõ :. q Oi. U)..- Additiv faktr / LO LO LO Ñ M M iô LOi I I A.-..- LO U) LO Ñ Ñ "- M Sm det fremgår av figur 2 viser de aller fleste løsemiddelmålingene lave knsentrasjner i frhld til administrativ nrm. Nesten 47 % av alle målingene har en additiv faktr mindre eller lik 010 mens ca. 78 % av alle målingene har en additiv faktr sm er under 1/3 av nrmen. ea. 5 % av målingene ligger ver nrmen. J\algt med løsemiddelresultatene viser målingene av frmaldehyd at hvedtyngden av resultatene ligger under administrativ nrm men med en større prsentdel høyere verdier enn det sm var tilfellet fr løsemiddelmålingene. Figur 3 viser frdelingen av alle frmaldehydmålingene i frhld til knsentrasjnen av frmaldehyd i ppm. 11

14 Figu 3. Prsentvis frdeling av alle frmaldehydmålinger i frhld til knsentrasjn. antall målinger = Ūl E 2000 l! 1500 S LO.- N '" V I I I CD.-.-. N -= LO CD I I I I i- T' T' T' T' 6 d- â ppm frmaldehyd r O' q.- i.. I I I I i r O' '.- Fr frmaldehyd ligger ca. 60 % av målingene under 1/3 av nrmen ca. 11 % ver nrmen. 8 prøver (13 %) frdelt på 3 bedrifter verskrider gså takverdien (10 ppm) fr frmaldehyd. Frmaldehydmålingene viser imidlertid vesentlig mindre andel av de aller laveste verdiene (under 10% av nrm) enn løsemiddelmålingene. Dette har trlig samenheng med at mens knsentrasjnen av løsemidler i arbeidsatmsfæren vil være helt avhengig av den pågående lakeringsaktiviteten under målingene kan knsentrasjnen av frmaldehyd i større grad gså påvirkes av herdeprsessen g andre arbeidsperasjner sm f.eks. pussing. Middelverdien av frmaldehydknsentrasjnen fr alle målingene er 021 ppm range 0006 ppm ppm median 014 ppm. Figur 4A 4B g 4e viser tisvarende frdeling av løsemiddel- g frmaldehydmålingene fr de tre grppene bedriftene i utgangspunktet ble delt inn i. 12

15 Fig. 4A. Prsentvis frdeling av løsemiddel- g frmaldehydmålingene i grppe 1 bedrifter med 1-20 ansatte 'l E 20 l!.e :: /10 1/101/3 1/ Yi 1Y2 ;:2 Andel av administrativ nrm serrdler. n = 1=r_ehYd n = 1441 Figur 4B. Prsentvis frdeling av løsemiddel- g frmaldehydmålingene i grppe 2 bedrifter med ansatte II E 25 l!.e 20 :: /10 1/10-1/3 1/ Yi 1Yi - 2 ;:2 Andel av administrativ nrm Løsemdler n 218 FìdehYd n = 222l 13

16 Figur 4e. Prsentvis frdeling av løsemiddel- g frmaldehydmålingene i gruppe 3 bedrifter med mer' enn 50 ansatte E j e 30.e *' /10 1/10-1/3 1/ % 1% - 2 ;:2 Andel av administrativ nrm 1IL Løsenidler n = 242. Frrrldehyd n = 2441 Av figu 4A 4B g 4e fremgår det at frdelingen av løsemiddelmålingene i frhld til additiv faktr ser ut til å være ganske frskjellig. Spesielt er frskjellen str mellm grppe 1 bedrifter med 1-20 ansatte g de større bedriftene. Selv m hvedtygden av målingene gså i grppe 1 ligger i det lave mrådet frdeler prøvene seg ver et strt mråde med målinger helt pp til additiv fakr 508. ea. 17 % av løsemiddelmålingene i grppe 1 ligger ver nrmen. Middelverdien fr denne grppen er 067 range median 027. I grppe 2 bedrifter med mellm 21 g 50 ansatte blir andelen prøver med relativt høy additiv faktr mindre mens i grppe 3 bedrifter med mer enn 50 ansatte ligger ca. 90 % av prøvene under 1/3 av administrativ nrm. I grppe 2 er middelverdien fr additiv faktr 025 range median 011. I grppe 3 er middelverdien 014 range median 008. Frskjellen mellm grppene er statistisk signifikant (t-est t = 58 p-:ool fr grppe 1 g 2 t = 51 p-:ool fr grppe 2 g 3). Det er nærliggende å tr at frskjellen i frdelingen av løsemiddelprøvene mellm bedrftene i grppe 1 g de større bedriftene har nær sammenheng både med bygningsmessige frhld g med graden av autmatisering i bedriftene. Flere av de minste bedriftene hlder til i trange lkaler hvr det fte ike er egne rm til plassering av lakerte deler. Disse blir dermed stående i same rm hvr arbeidet frøvrig pågår. Ofte har disse bedriftene gså mangelfull ventilasjn. Dessuten er graden av autmatisering gjennmgående lavere i de minste bedriftene. I denne grppen fmnes bla. enkelte bedrifter sm påfører laken med gamle lakteppemaskiner. Ser man på frdelingen av løsemiddelprøvene i grppe 1 sm funksjn av arbeidsperasjn er det tydelig at arbeid ved disse maskinene kan gi høy løsemiddelekspnering. Dette er ilustrert i figur 5. 14

17 Figur 5. Frdelingen av løsemiddelmålingene i gruppe 1 sm fusjn av arbeidsperasjn _ Fr frmaldehydprøvene viser figurene 4A 4B g 4e at resultatene frdeler seg ganske analgt tilløsemiddelprøvene på grppebasis idet målingene i grppe 1 frdeler seg ver et strt knsentrasjnsmråde mens andelen av høyknsentrasjnsprøver er mindre i grppe 2. I grppe 3 ligger alle målinger under administrativ nrm. Middelverdien av frmaldehydknsentrasjnen fr prøvene i grppe 1 er 033 ppm range 001 ppm ppm median 023 ppm. Fr grppe 2 er middelverdien 025 ppm range 0006 ppm ppm median 015 ppm. Fr grppe 3 er middelverdien 012 ppm range 001 ppm ppm median 012 ppm. Frskjellen mellm grppene er statistisk signifikant (t-est t = 29 p":ool fr grppe 1 g 2 t = 89 p":o.ol fr grppe 2 g 3). De administrative nrmene er vanligvis ppgitt sm gjennmsnittsverdier ver 8 timer. V ed denne undersøkelsen ble arbeidsdagen delt inn i t eller tre måleperider. Det er derfr gså fretatt beregning av tidsveide middelverdier ver dagen fr alle persnene. Resultatene av tidsveide middelverdier ver dag fr alle prøvene er pp summert i tabell 2. Resultatene fr de enkelte bedriftene er angitt i vedlegg 2. Tabell 2. Gjennmsnitt range g median av tidsveide middelverdier fr additiv faktr g knsentrasjn frmaldehyd fr alle prøver. J\tall Aritmetisk Standard- Median Range målinger middel avvik Løsemidler (additiv faktr) Frmaldehyd (kns. i ppm)

18 Figur 6 g 7 viser frdeling av tidsveide middelverdier ver dag fr hhv. alle løsemiddel- g alle frmaldehydprøvene. ' Figu 6. Frdeling av tidsveide middelverdier ver dag fr alle løsemiddelprøvene. antall målinger = 231 1/ E 25! 20.e O. C\ '" "" LO c c5 I I C\ '" LO c5 i- r O' q i. LO LO LO.-. N Ñ M M iô iô i I A c I" cq O' q i. LO U) LO Ñ Ñ M M Additiv faktr Figur 7. Frdeling av tidsveide middelverdier ver dagen fr alle frmaldehydprøvene antall målinger = / E! 15.e 10 5 O LO.- C\ '" v. c.- N "" LO c i- r O' 0_.- i.. I I i. tõ i- r O' q ppm frmaldehyd 16

19 På grppebasis er løsemiddel- g frmaldehydmålingene frdelt sm vist i figur 8A 8B g 8e. Figu 8A. Frdeling av tidsveide middelverdier ver dagen fr løsemiddel- g frmaldehydprøvene i gruppe l Ūl E 2500 l!.e 2000 '# /10 1/10-1/3 1/ % Andel av administrativ nrm 1% - 2 ::2 1ii-Løserrdirn 5i-. Frrrldehyd n = 61 I L._...._J Figu 8B. Frdeling av tidsveide middelverdier ver dagen fr løsemiddel- g frmaldehydprøvene i gruppe Ul E 25 l!.e /10 1/10-1/3 1/ % 1%.2 ::2 Andel av adm inistrativ nrm.midler n = 82. Frrrldehyd n = 82 I 17

20 Figur 8e. Frdeling av tidsveide middelverdier ver dagen fr løsemiddel- g frmaldehydprøvene i grppe Ul E l!.e /10 1/10. 1/3 1/ % 1% - 2 :-2 Andel av administrativ nrm I. Løsemdler n = 92. Frrrldehyd n = 931 De tidsveide middelverdiene ver dag fr løsemiddelprøvene bekrefter at andelen prøver med høye verdier er størst i grppe 1 g minst i grppe 3. Gruppe 1 er den eneste grppen hvr det frekmmer løsemiddelmålinger der administrativ nrm er verskredet. De tidsveide middelverdiene fr frmaldehyd bekrefter igjen at den største andelen av relativt høye knsentrasjner finnes i gruppe 1 mens alle målingene i grppe 3 ligger relativt lavt. Når det gjelder frmaldehyd viser de tidsveide middelverdiene at det gså i grppe 2 finnes prøver der administrativ nrm er verskredet. Alle målingene i denne undersøkelsen er fretatt i nærheten av innåndingssnen til den enkelte uavhengig av m vedkmmende har benytet persnlig verneutstyr (maske) under arbeidet. Rutinene fr bruk av verneutstyr varierer fra bedrift til bedrift g fra persn til persn men i de aller fleste tilfeller i denne undersøkelsen ble det benyttet en eller anen frm fr maske under lakering g ved rengjøring av utstyret. Det har ikke vært mulig å skile ut målinger der maske har vært benyttet frdi i praksis blir masken mange steder tatt hyppig av g på alt etter type arbeid sm utføres. I nen tilfeller ble maske gså benyttet ved pussing. Det kan imidlertid være verd å merke seg at det bare unntaksvis ble benyttet verneutstyr ved blanding av lak tynner sv. til trss fr at dette fte vil være arbeidsperasjner hvr ekspneringen kan bli relativt høy. Masker av mange ulike typer g fabrikat var i bruk i de undersøkte bedriftene b1.a.: - halvmaske med ett eller t fitre - ansiktsskjerm med tilførsel av filtrert inneluft (Airstream) 18

21 - ansiktsskjerm med tilførsel av friskluft fra kmpressr - friskluftshette med tilførsel av friskluft fra kmpressr - halvmaske med tilførsel av friskluft fra kmpressr Filtermaskene sm var både med g uten utskiftbare filtre var enten rene løsemiddelmasker eller masker sm kunne ta både løsemiddeldamper g støv. Ved pussing ble det fte bare benytet enkle éngangs støvmasker (halvmasker). Dette innebærer at i de fleste tilfeller vil ikke de angitte analyseresultatene si ne m den reelle ekspneringen fr persnene men beskrive knsentrasjnen av løsemidler g frmaldehyd utenfr masken. I dette prsjektet var det ikke planlagt nen systematisk undersøkelse av verneutstyets effektivitet men frsøksvis ble det i 3 bedrifter fretatt nen få enkeltmålinger inenfr masken ved lakering. Same type maske ((Airstream)) skjerm med tilførsel av filtrert ineluft ble benyttet i alle bedriftene. Filtreringen av luften skjer gjennm utbyttbare kullfiltre. På grnn av liten plass er det relativt vanskelig å ta prøver inenfr masken g dette gjør at det er en del usikkerhet knyttet til disse prøvene. Dessuten er det praktisk vanskelig å mntere/demntere dsimetrene fra masken uten at prøvene blir frurenset av luften utenfr. Resultatet av målingene gjrt inenfr masken er angitt i vedlegg 3. Målingene viser at nye fitre er effektive verfr løsemidler men når disse begyer å bli verbelastet så er det etanl sm først slipper gjennm. Dette er i tråd med den kunnskap man har m kull sm adsrpsjnsmiddel fr løsemidler i prøvetakingssamenheng. I enkelte bedrifter blir i praksis lukt av etanl innenfr masken brut sm indikatr på at filteret må byttes. Når det gjelder frmaldehyd kan målingene tyde på at filtrene til Airstream-maskene relativt raskt blir lite effektive g at hyppig filterbytte kan være nødvendig fr å ppretthlde akseptabel beskytelse mt frmaldehyd. Det freliggende materialet er imidlertid fr lite til at det kan trekkes nen sikre knklusjner på denne bakgrnn men resultatene indikerer at en systematisk undersøkelse av verneutstyrets effektivitet vil være av interesse. Dette vil være et mfattende arbeid sm frdrer nær kntakt med leverandører av verneutstyr idet tilpassing av verneutstyret fr målinger innenfr kan være nødvendig. 10. ANBEFALINGER Prsjektet har vist at arbeid med syreherdende lak kan gi en betydelig ekspnering fr både løsemidler g frmaldehyd. Det er derfr viktig å ha rutiner fr karlegging av ekspneringen ved denne type arbeid. Under selve påføringsprsessen tilsier resultatene at det er nødvendig med karlegging både av løsemiddel- g frmaldehydekspneringen. Ved andre arbeidsperasjner kan det i nen tilfelle være tilstrekkelig å måle frmaldehyd men dette er avhengig av hvr arbeidet fregår i frhld ti påførings- g tørke/herdeprsessen. Generelt vil vi derfr anbefale at man i en grundig førstegangskarlegging måler både løsemidler g frmaldehyd. Resultatet av denne karleggingen kan deretter dane grnnlaget fr valg av strategi mfang g hyppighet fr den videre ppfølging. Prsjektet har vist at bransjen er ganske flin til å benytte verneutstyr fr å beskyte seg spesielt under selve påføringsprsessen. Det er imidlertid påfallende i hvr liten grad verneutstyret benyttes til f.eks. blandeprsesser sm må antas å gi høy ekspnering. Vi vil 19

22 påpeke at det ved antatte høyekspneringssituasjner sm blanding rengjøring etc. er spesielt viktig å benyte verneutstyr. I de bedrifter hvr man benyter verneutstyr med utskiftbare fitre synes fiterte å være valgt ut fra ønsket m å beskyte seg mt løsemidler. Disse fitertypenes beskyttelse mt frmaldehyd er imidlertid ufullstendig dkumentert. Et nærmere samarbeid med leverandører av verneutstyr fr å fmne fram til filtre sm er effektive både mt løsemidler g frmaldehyd er nødvendig fr å få til en tilstrekkelig effektiv beskyttelse. I-øsemidler har en avfettende g uttørrende effekt på huden. Fr å ungå hudkntakt er det viktig å benytte hansker ved arbeid sm kan gi direkte kntakt med løsemidler g løsemiddelhldige prdukter. Brsjyren ((Velg riktig vernehanske mt kjemikaliem (7) kan være til hjelp ved valg av hansketye. Bruk av beskyttelsesfrklær etc. er viktig ved arbeid sm kan medføre tilsøling av arbeidstøy. Dersm tilsøling av arbeidstøy skjer er det viktig med rutiner slik at tøyet raskt kan skiftes fr å unngå unødig hudkntakt. Organisering g tilrettelegging av arbeidet har betydning fr ekspneringen. Prsjektet har vist at i virksmheter hvr både påføring tørking/herding pussing etc. fregår i same lkale vil arbeidsperasjner hvr lav ekspnering frventes gså kunne medføre høy ekspnering. Det anbefales derfr i større grad å skile de ulike arbeidsperasjner. Spesielt viktig synes det å være at tørke-/herdeprsessen fregår i egne gdt ventilerte rm eller tørkesner med separat ventilasjn. 11. KONKLUSJON Undersøkelsen av løsemiddel- g frmaldehydekspneringen i bedrifter hvr det arbeides med syreherdende lak viser at ekspneringen kan variere mye fra bedrift til bedrift g at dette kan ha samenheng både med lkalenes størrelse beskaffenhet g ventilasjn i sin alminnelighet med graden av autmatisering g med påføringsmetde fr laken. Ser man på de bedriftene sm har vært med i denne undersøkelsen under ett ligger nesten 47 % av løsemiddelmålingene under eller på 1/1 O av nrmen ca. 78 % har en additiv faktr sm ligger under 1/3 av nrmen mens ca. 5 % av løsemiddelmålingene ligger ver nrmen. Dvs. ttalt sett viser undersøkelsen at løsemiddelknsentrasjnen gjennmgående er lav. Når bedriftene inndeles i 3 grpper etter størrelse ( antall ansatte) viser målingene at de høyeste løsemiddelknsentrasjnene fmnes i de minste bedriftene g at den aller høyeste ekspneringen ble påvist ved bruk av lakteppemaskin. Frmaldehydmålingene viser den same tendensen ved at målingene fr alle bedriftene sett under ett viser at frmaldehydekspneringen gjennmgående er relativt lav i frhld til administrativ nrm. Omtrent 60 % av målingene ligger under 1/3 av nrmen mens nrmen er verskredet fr ca. 11 % av prøvene. Også når det gjelder frmaldehydekspneringen finner man de høyeste verdiene i de minste bedriftene. Bruk av verneutstyr (maske) gjør at den reelle ekspneringen blir lavere enn de målte verdiene. I tre bedrifter ble det gjrt nen målinger innenfr Airstream-maske. Det kan ikke trekkes sike knklusjner på grlag av så få målinger men resultatene kan tyde på at maskenes kullfiltre bør byttes ftere enn det man gjør ved ren løsemiddelekspnering fr gså å være effektive mt frmaldehyd. 20

23 REFERANSER 1. Hultengren M Axelssn I Jhnssn S Rsén G: y rkehygieniska risker vid ytbehandling i träindustrien. Expnering fôr frmaldehyd ch lösningsmedel vid industriell ytbehandling med syrahärdande fårger ch lacker. Arbete ch Hälsa 1992; Rsén G J\derssn 1M: Frmaldehyd ch lösningsmedelexpnering vid industriell målning med syrahärdande lacker. ArlJete ch Hälsa 1986; 4 3. Erikssn S: Expsitin fôr frmaldehyd ch lösningsmedel vid sprutmålning av träprdukter. Rapprt. Kungliga Tekniska Högsklan Stckhlm. April Priha E Riipinen H Krhnen K: Expsure t frmaidehyde and slvents in Finnish furniture factries in Ann. Occup. Hyg. 1986; Riala REE Riihimäki HA: Slvent and frmaidehyde expsure in parquet and caret wrk. Appl. Occup. Envirn. Hyg. 1991; Administrative nrmer fr frurensning i arbeidsatmsfære Arbeidstilsynet. Veiledning til arbeidsmiljølven. Best. nr Velg riktig vernehanske mt kjemikalier. Arbeidsmiljøsenteret Osl

24

25 VEDLEGG 1 Resultater av enkeltmåligene av løsemidler g frmaldehyd. 23

26 t! ti : S r- n N n 0\ \O \O (' "" "' r- n r- (' - n r; N N N 8. (' N 'E t S 0\ 00 r; C" n 0\ - (' 00 r; N ;:. (' (' (' 00 - C" 0\ n r. CQ g n (' r- r. (' N N n - ' - CD S (' 00 N \O N n \O N -. O O 'E N (' (' - (' (' N i O O O O O O O O O CD. O O O D i. CD r- ei 8. \O N 0\ n - r- O "" (' N n O C" N S. O O - O O O - O 5 l. O s -. O 00 O (' -. - O \O N N - - N -. - N O O O O O O O O O O O O 5 s N (' - 0\ r- n \ O ;: r- (' (' 0\ (' Õ.. O O O O O - O O O O O O. Il O' -- O' Il ọ. : )- z UJ Cf )- -i Z z l- LL æ UJ!X UJ CD z :: c -i UJ UJ Cf \S -i -i -i UJ!X æ r (' n r- \O n - N - r-. (' (' r- 0\ "" 0\ 00 \O li \ 0\ \.. ' l Õ - N l t s - \O r N r- r- n N 'E. C" r. 00 li - -. N - li - i g. (' - - N 0\ \O li N r æ s n 00 N 0\ 00 (' (' N (' N 0\ (' C" -. \O - "' 8. N \Ó r. 00 li (' N N 0\. - - (' N. Õ æ s r- (' 0\ \O \O n \. N \ N (' \Ó \Ó M 00 N - CQ. N N N - (' (' n æ s (' n n r- 0\ (' N n - N. - \O 00 "' n 00 N - -. r; (' ;:. - N - CQ N Õ æ - \O. (' r- r- n "' (' r- 0\ (' r. 8 (' N \Ó (' N 0\ N (' - (' \Ó - - (' - N.8 S 00 0\ n n r- \O -. r; N \O r- CD. N n 0\ N C" (' õ n (' (' \O - r- n N \O æ (' (' -. 0\ n N - 0\. N - - N - (' -. N - 00 N n.è.9 N (' \O n -. : r- - n (' '" N N (' N li - - (' - CD n \O 00 0\ ;: &i ;. pi ; - N ;; l: - ;: ;: El L L L

27 TABELL 1-2. FORMALDEHYDMAUNGER. BEDRIFT NR. 1. ANALYSE NR. VOR 1059/95. Prøve nr. Frmaldehyd ppm 1-S S S S S S S S S S S S TABELL 1-3. OPPSUMMERING AV PARALLELLE ENKEL TPR0VER. BEDRIFT NR. 1. ANALYSE NR. VOR 1059/95. Prøve nr. Tid Additiv Frmaldehyd Kullrør Sep-Pak min. faktr ppm 1-R1 1-S R2 1-S R3 1-S R4 1-S R5 1-S R6 1-S R7 1-S R8 1-S R9 1-S R10 1-S R11 1-S R12 1-S Middelverdi :t SD* 211:f :f *SD = standard avvik 25

28 t; 'fi Q) 'B Il ;; r- O '" Ô s '" M N 8' N ei ei ei ei ei :: V i i $!9 s "" r- 00 r- r- O 00 Il r- '" 00 0' r 0' r: ei ei ei ei Q ei Q 6- Il S N 0' 0' Jr S ei ei R g; Q Il S 0' R O ei ei 6 -- io O' i. C" : O )- z UJ en )- Z N z l- LL e: O UJ!I UJ (9 Z c UJ O UJ en ls -. UJ!I I- Q Il S 0' N N Q Il ei ei ' Q Il.c S 00 \O '" "" 0' ei O Õ ei ei N ei.! ri Õ B S O "" "" '" "" r- g. C" N "" Il ei ei ei ei N ' t; S "" '" 0' "" N ei Q) "" t- ei M ei N $ M M 0' 00 M & \O Il Jr "" Jr "" ei ei ei ei ei ei ei :: N Õ S ": '" '" 00 N 0' M t- "l co O N g; ti '" M C" Jr r.è El '" M '" \O 00 r- "" :. 00 O O O r- O O "O ei ei ei ei ei ei ei Il ; &: Jr ; ã i N N N N N N N Q) t "C "O Q). Q) Q) "O -;r E Q) "O.! ;: Q) "O r Ẹ. LL 26

29 i. -- O) N i. C" O : z w (j Z (" : Z l- LL õ: O w al : W C9 Z c :2.Ẇ O :2 w (j ts io W al : i E '00 Q) ál B - Q) - t" :: 8. 'E 1 :: Oi ál d_o :: 's;: 'E :eieieiei ri t" t" - - ei ei ki S&J8:g S :eieieieieieieiei 6 Q) :: Õ.. O 1ä. :: 8 i - t" 1 'E ri ál "' - 1ä. :: 8 N. õ 1ä ;: a: i - ( e õ 1ä ti.è 5 :. - e Q) St ;! :eiei ei ei N - ei ei ei SN'-'-'-MV :::;;.g&j.ó- 0- N St :i.n-nno S :ei ei ei ei - N t" ei ei SN-O ::;d::; g ei ei ei ei C' ID O - - ei ei ei.:;6::::.t"-c'c'- -OO-OOO ::d66dd6 2&l2i2 i I I I I I I I C' C' C' C' C' C' C' C' : W :: ts c. I- W Z W Ẉ. Ẉ. i. O) C" c. ê5 CD z õ: z W W :2 (j :2 :: (j c. Z c. 0(" r- : Z I- LL õ: al O : C" : Z l- LL õ: O W al : W CD Z :J c :2 O io i O) W -- O N :2 O fr co : Z W (j W al Z I- "C ;: c.- Q) E c '" c O i- '" O) O "C C- ia -..- lc c lc +1 r C- O ei ei ei ei ei c E ö LL O ;: O) :E O) O O) i- c c Ö "C ia l" c c c.- +i.- ei ei ei ei cv "C C I' I' lc c O) c.- = "Ë LO.- C'.- c.-.- '" c N O Cf +i ca.- N '" LO CO I' CO a. Cf Cf Cf Cf Cf Cf Cf Cf "E C- I I I I Q) Q) '" '" '" '" '" '" C' C' ;: Cf ëi C "C "C Q) ;: \S N C' a. 00 I I I I "S C' C' C' C' C' C' C' C' "C ;: Q) "C E CO '" CO I' C' O) r C- ia -. '".- lc CO lc C- ei ei ei ei ei ei E LL.- C\ '" LO CO I' CO C Cf Cf Cf Cf Cf Cf Cf Cf Q) I I I ;: '" '" '" C' C' '" C' '" a. OS; ;: ca "E ca "C - Cca (/ Il O Cf 27

30 N ta. 00 ál E3 N O O - O N O O O O - - O - O N O O O - - N 00 V' V' O' r- V' O' 0' 00 V - - r- 00 V' \D 00 r- r- N 0' ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei :: 8 - r a i- N N O (j '" LO -. N 00 (j CO (j N N r- (j 00 :i ãí a C' C" a CO C' a r- LO -. N -. I' C" r- N LO r- CO c. N co ei 00 er ei ir er co O O -. er có N -. i - i r 6) - E3 0' r- - t- 00 N V - ta 00 0' O' V' V O N O' O - O O O O - O u'- 8: ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei :; ei ei 5 r- \D v \D V O' 0' V \D E3 ei ei ei ei ei ei ei ei ei 5 E3 r- r- v - V' N V 00 V' N O O - O - O O - - O - ' 8: ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei E3 5 E3 O' O' 00 v & N O O O O 5 ei ei ei ei. i. eṉ et LO et : )- z w Cf )- -i C: Z "" z i- u. æ Cl w r w (9 Z :J c -i W Cl Cl w ts Cf -i có -i -i W r i- al - E3 O' r- v 00 v r- O' v 0' \D r- rū 00 - r- -: - - O' N '- :; ei - ei ei - ei ei ei ei ei ei ei ei 5 0' V' O' V' V' E3 N - V V N 0' 00 0' 00 r- \D t- 0' V' :: V' N - O O V' O' - O O - O N O - O O O O Õ ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei. ta E3 O \D O 00 0' 00 \D O N 0' O' 00 V' \D V N O' N N O' r- N V O O V' V' r- & t" N \D \D 0' \D V \D V' V N r- - - \D \D 00 t" ál O' ei ei ei N N ei - ei - ei ei ei - - ei ei ei. ei - ei ei ei - - æ v E3 O' N :: 8' ei ei N Õ æ \D E3 V 00 V' 0' \D \D V' 00 N \D N V 00 0' N \D N 00 O' v v O' O' O' O' O' - O' V' "" O' "" V' \D - ei ei ei ei N ei ei ei ei - ei ei - ei - ei - ei - ei - ç - Õ E3-0' 0' r- O' r- N 0' N O' \D \D V' V' O' V' \D 00 t- V O' V' O' æ i t- 00 V' V' ei ir r- O' ó O' \D O' ei - - V' ir ó - - V' N - ei ir N - - ei ir ei ó - N - ei r. - ei - \Ó ei r..ei!5 00 0' V' r- V' r- r- \D \D O' V' 0' N \D - V' O' V' - 0' 00 - \D O' N N - - N :. "t ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei.e v v v al ;; O' V' 00 0' - N O' V V' r- 00 0' - N O' V V' \D ti ti ti ti - L I I ;; ;; ;; ;; ti ;; ;; ;; ;; v v v v v v v V I I I I I I V V V V V V V V V V V V V V V V 28

31 TABELL 1-9. FORMALDEHYDMALINGER. BEDRIFT NR. 4. ANALYSE NR. YOR 1353/95. Prøve nr. Frmaldehyd ppm 4-S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S TABELL OPPSUMMERING AV PARALELLE ENKEL TPR0VER.BEDRIFT NR. 4. Prøve nr. Tid Additiv Frmaldehyd Kullrør Sep-Pak min. faktr ppm 4-R1 4-S R2 4-S R3 4-S R4 4-S R5 4-S R6 4-S R7 4-S R8 4-S R9 4-S R10 4-S R11 4-S R12 4-S R13 4-S R14 4-S R15 4-S ** 4-S R17 4-S R18 4-S R19 4-S = R20 4-S R21 4-S R22 4-S = R23 4-S R24 4-S R25 4-S = R26 4-S Middelverdi :f SD* 011:f :f 005 * SD = standard avvik ** Kullrørsprøve utgår. Operatøren pphldt seg ikke lakkeringsavdelingen. 29

32 "E 1i Ei N 00 \O t- t- n M O M 00 \O \O N n N t- \O O t- n t- ;: Õ O 00 C" 00 O \O n O N \O O n C" O P. p. O O O O N N 6-5 \O N M n n N M M t- 00 & N N N N M M M N N O O di p. O O O O Ei O O O O O O O O O O O O O O O al Ei O t- 0\ t- t- N \O M n N O O O O O.. O O O.. p. O O p. O O O O O O O O v v O O O v v O O al n \O 00 n t- n n N 0\ N Ei p. ei O ei.. O ei. al P. O O O O O v O O O O v v v O O O v v O D ' 5 'l Õ p. f- 00 n 00 n ;: Ei 00 p. i. O) -CD (' "" O )- a: z w en )- -i Z io a: z l- LL ë: O w a: a: w C) z :J c :2 -i W O w en -i I -i -i W a: I- Õ 'ri ta N Ei p. n t- v: 8 p. p. M ai ö :: P. i N ' \O 00 n O O \O 0\ M n 00 0\ N \O \O \Ó N O N ai t- N \O n N -; 00 tr N p. O O O O O O n O O O O O O O O O tg Ei al P. ai O \Ó n O M O O l O "E ta Ei N 0\ n M 0\ \O 00 O 00 N n 0\ \O N \O t- n t- \O \O 00 M M N t- n N M M M n M 0\ al p. O O O O O O O O O O O O O O O :: 8' p. N p. O O O O O O O O O O O O O õ ta N Ei n 00 0\ \O "' 'l t- \O \O N -; O O \O O n n C" ; N M n n n M N 0\ M t- M M n 8: O t- \O O O O M O n O O O O n O N i ; P. O O ta Ei 'l M t- v: p. N Õ Ei N O 00 N 0\ N O M n N C" ta \O N N \Ó OÖ 8: M O ai O N O O N ti O n O N N O \O O N O n n.è 5 M n 00 \O 0\ 0\ \O \O N \O n M n t- N n 00 \O O t- M N M :. \O N 00 N N n n n -O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O al N M n \O t- 00 0\ O N M n \O t- 00 0\ 2 n 00 &! ; ix ix ;i ;i ;i ;i ;i ;i ;i &! &! &! &! &! &! I &! &! &! n n n n n n n n n L I L n.; n.; n n n n n n n n n n n n.;.; n n 30

33 !š E li N O '. M 00 t- t- t N ;: al : g P. 00 N O -. - p. N ei ei - - ei ei ei ei ei - ei - ei ei i= P. al M c' ei E p. ei ei ei ei E t P. M - - N E t- li t- p. ei ei ei ei p. - ei - p. O O O O ' E N -. - ei ei ei ei r. al P. V 5 ;: E - M "' Õ p. M ei - p. - i. '" Õ &i M N t v: 00 M al 8' M r- 1. r- ei :: p. ei - P. i - N E - N O N li 00 t- N 0\ - N r- tr N - t- - N tr -. P.. ei ei g P. N ei ei - - ei ei ei ei ei O l &i 1. M -. M li -. li -. ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei E M li 00 - O- - li li 00 O- 1. p. :: 8' p. N P. Õ &i E 1. N N M O M :: p. O M ei M li ei ei -. ei : p. ei ei ei ei ei ei ei - O E ;: : 8: N Õ E l' &i p. M M M \Ò - \Ò - P M ei N li ;. " M li -. O li -. M -. li 1. ;. li O O N li O O - O O - O li O ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei ei al O - N M -. li 1. t- 00 O- O - N M ã l3 2 M M M M M M M M M ;; ;; ;; ;;. li li li li li li li li li li li li li li -. 31

34 TABELL FORMALDEHYDMALINGER. BEDRIFT NR. 5. ANALYSE NR. VOR 1436/95. Prøve nr. Frmaldehyd ppm 5-S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S TABELL OPPSUMMERING AV PARALLELLE ENKEL TPR0VER. BEDRIFT NR. 5. Prøve nr. Tid Additiv Frmaldehyd Kullrør Sep-Pak min. faktr ppm 5-R1 5-S R2 5-S R3 5-S R4 5-S R5 5-S R6 5-S R7 5-S R8 5-S R9 5-S R10 5-S R11 5-S R12 5-S R13 5-S R14 5-S R15 5-S R16 5-S R17 5-S R18 5-S R19 5-S R20 5-S R21 5-S R22 5-S R23 5-S R24 5-S R25 5-S R26 5-S R27 5-S R28 5-S R29 5-S R30 5-S R31 5-S R32 5-S R33 5-S R34 5-S R35 5-S R36 5-S R37 5-S R38 5-S R39 5-S R40 5-S R41 5-S R42 5-S R43 ** Middelverdi j: SD* 018 j: j: 005 * SD = standardawik ** Prøven frkastet på grunn av pumpesvikt. 32