Randi Johannessen. Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 2001/64 Notater 2001

Transkript

1 2/64 Notater 2 Rad Johaesse Mkrodeksformel kosumprsdekse Avdelg for økoomsk statstkk/sekso for økoomske dkatorer Emegruppe: 8.2.

2 Ihold. Bakgru og kokluso Levekostadsdekser Kosumetes tlpasg Formler på mkrovå Kostat substtusoselaststet (CES-fukso) Geometrsk geomstt Artmetsk geomstt Keeteg ved mkrovå Substtuso Ulke former for substtuso Butkksubsttuso Forhold som ka redusere butkksubsttuso Emprske udersøkelser Valg av formel på mkrovå Geometrsk eller artmetsk geomstt? Effekter av ulke formler Vdere arbed...6 Referaselste...7 Vedlegg. Kostrukso og beregg av kosumprsdekse Avgresg av prsmateralet Estmert effekt av formelskftet...22 De sst utgtte publkasoee sere Notater...23

3

4 . Bakgru og kokluso Det har lege pågått e debatt terasoalt om skevheter og målefel som oppstår år e bereger kosumprsdekser. Det setrale dokumetet de terasoale debatte om systematske fel utarbedg av kosumprsdekser er Bosk-rapporte (Bosk 996). Rapporte aalyserer poteselle felklder de amerkaske kosumprsdekse gtt forutsetge om at dekse er e levekostadsdeks. E geerell omtale av ulke felklder de orske kosumprsdekse er blat aet gtt Koht og Sadberg (997). Bosk-rapporte peker all hovedsak på skevheter som oppstår ved utlfredsstlede behadlg av: Nye varer og kvaltetsedrger Nye utsalgssteder Itekts- og substtusoseffekter I dette otatet vl v se på skevheter som oppstår som følge av tekts- og substtusoseffekter. E tektseffekt forårsakes av at kosumete bruker relatvt mer av tekte på speselle kosumgrupper eller teesteområder e tdlgere og mdre på adre som følge av edret tekt. Substtuso som følge av edrger relatve prser treffer på forskellge måter. Modellvalg på både mkro- og makrovå er avgørede for å fage opp edret kosumetatferd. Bosk-rapporte abefaler bruk av e formel som bygger på et geometrsk geomstt av samlede prser for å redusere skevheter som skyldes edret kosummøster. Statstsk setralbyrå førte geometrsk geomstt på det mest detalerte vået (mkrovå) kosumprsdekse august 999, og formele beyttes per dag på vel 6 proset (målt som utgftsadel) av materalet som går kosumprsdekse. Fram tl august 999 ble et artmetsk geomstt av prsobservasoee beyttet på hele prsmateralet. Beregger vser at det på total- og hovedgruppevå ku blr margale forskeller ved bruk av de to formlee. Hovedgruppee som skller seg ut er grupper som består av varer med tl dels store prsvarasoer mellom ulke utsalgssteder. På aggregert vå (makrovå) beyttes fremdeles Laspeyres formel som ebærer et ved artmetsk geomstt av prsdekser med årlg skfte av vekter. Formålet med otatet er å begrue skftet av formel på mkrovå. Notatet oppsummerer også deler av de terasoale debatte som har pågått rudt valg av formel og edrger kosummøsteret (substtusoseffekter). Det er flere tlærmger som vektlegges år valg mellom ulke mkrodeksformler skal begrues. I dette otatet vektlegges all hovedsak e økoomsk tlærmg, det vl s e vektleggg av teore om levekostadsdekser. I kapttel 2 vl de teoretske forakrge tl sae levekostadsdekser bl geomgått. Kapttelet preseterer også ulke mkrodeksformler. Kapttel 3 dskuterer ærmere ulke former for substtuso. I kapttel 4 begrues formelvalget og hvorda formelskftet har påvrket kosumprsdekse. 3

5 2. Levekostadsdekser 2.. Kosumetes tlpasg Utgagspuktet for kosumprsdekse er teore om e sa levekostadsdeks. E levekostadsdeks forutsetter e bestemt kosumetatferd hvor to begrep er setrale; preferaser og ytte. Teore baseres på atakelse om at e kosumet ved e gtt edrg relatve prser vl edre s forbrukssammesetg. E slk atferd bygger på forutsetge om bestemte preferaser som atas å være uavhegge og som kke påvrkes av uteforlggede forhold, som for eks. reklame. Kosumetes totale ytte ka uttrykkes som fukso av ytte av ekelte goder. På geerell form er yttefuksoe gtt ved:. U = U(q) = U(q,q,...q ) 2 hvor q er e vektor for kosumerte megder av et sett med goder. Gtt vsse betgelser 2, vl det alltd eksstere e kotuerlg fukso U(q) som represeterer preferaseordge slk at kosumete vl velge ut de beste megdekombasoe som maksmerer ytte U(q). Levekostadsdekser forutsetter homotetske preferaser som ebærer at yttefuksoe er e mootot økede trasformaso av e leær homoge fukso. Leær homoge fukso ebærer at U(λq) = λu(q), oe som dkerer at kosumete vl doble kosumet år tekte dobles. I kapttel 2.2 vl 3 ulke modeller bygget på homotetske preferaser bl geomgått. Hvert dvd maksmerer s yttefukso med e budsettbetgelse som e realøkoomsk ramme. Budsettbetgelse, Y, ka uttrykkes som: 2. Y = p q = hvor p og q er hhv. prs- og megdevektorer for vare og = (,...,), ε N og p=(p,...,p ). Det er valg å betrakte kosumetes valg som utgftsmmerg stedet for yttemaksmerg, dvs. hva er de mste totale kosumutgft som er ødvedg for å oppå et gtt yttevå. Utgftsmmergsproblemet har ku e løsg for hver prsvektor p og hvert yttevå U slk at q blr e fukso av p og U: 3. q = h (p, U) hvor h gr uttrykk for de kompeserte etterspørselsfuksoe. Fuksoe vser hvorda etterspørsele vl varere med prsee dersom kosumete samtdg får e tektskompesaso som er tlstrekkelg for å oppå et gtt yttevå. Ved å sette lgg 3 for q lgg 2 får v mmumsverde av de totale kosumutgftee uttrykt som e fukso av prsvektore p og det gtte yttevået U: Som kosumet reges et ekeltdvd eller e husholdg. 2 E utledg av betgelsee for yttefuksoe, preferaser og levekostadsdekser er f. eks. gtt Rødseth (985). 4

6 4. Y = p h ( p, U ) = c( p, U ) = hvor c er levekostadsfuksoe og agr hvor stor totalutgft som er ødvedg for å oppå et gtt yttevå tl ulke prsvektorer. Ata at prsvektore de første perode (bassperode) er p og adre perode p. Ata vdere e kosumet som bassperode har tekt y og kosum q og oppår yttevået U. I adre perode er det tlsvarede y, q og U. Levekostadsdekse utledes ved å ta utgagspuktet de kompeserte tlpasg (hypotetske) som er ødvedg for å fastholde yttevået U. E sa levekostadsdeks for e kosumet gtt prsutvklge fra bassperode,, tl perode ka da uttrykkes: 5. I = I( p, U) c(p, U ) = c(p, U ) Lgg 5 gr utrykk for de edrg mmumskostade som er ødvedg for å opprettholde et gtt yttevå år prsee edrer seg fra perode tl. Levekostadsdekse agr hvor kosumete ret hypotetsk vlle ha tlpasset seg este perode gtt at prsee edrer seg. Dette ebærer at e teker seg e ret hypotetsk megde varer og teester som kosumet vlle ha etterspurt gtt at kosumete mmalserer utgftee ved å tlpasse seg tl bassperodes yttevå. Ettersom det kke er mulg å aslå de hypotetske etterspurte megde av varer og teester ka kke levekostadsdekse kalkuleres drekte. E prsdeks er dermot sammesatt av observerbare kompoeter som prser og megde. Prsdekser vl ormal ku være e tlærmg tl e sa levekostadsdeks. Grade av avvk fra e sa levekostadsdeks vl være avhegg av to faktorer: størrelse på substtusoselaststete størrelse på de relatve prsedrger Dersom formålet er å kostruere de beste tlærmge tl e sa levekostadsdeks, ebærer dette keskap tl de uobserverbare yttefuksoe (kosumetes preferaser). Som evt vl kosumete geom substtuso dra fordel av at ekelte varer er bllgere e adre på e slk måte at ha køper relatvt mer av de varer og teester som har steget relatvt mst (eller falt relatvt mest). Grade av substtuso kommer tl uttrykk geom substtusoselaststete. Små relatve prsforskellee mellom godee gør det mdre attraktvt å substtuere seg bort fra de aktuelle godee som har prsedrg. Nærmere omtale av ulke former for substtuso er gtt kapttel 3.. Emprske udersøkelser tyder på at substtusoselaststetete på mkrovå vl varere fra tl godt over 3 avhegg av hvlke goder som etterspørres. To spesaltlfeller hvor elaststete er lk eller lk har e setral rolle dskusoe om mkrodeksformel. Det første tlfellet tar utgagspukt såkalte Cobb-Douglas preferaser og det adre tlfellet bygger på Leotef preferaser. I este kapttel vl mkrodeksformler som bygger på ulke preferasemodeller bl geomgått. 3 Substtusoselaststete skal egetlg uttrykkes egatve tall. For ekelthets skyld er det otatet valgt å stryke musteget. 5

7 2.2. Formler på mkrovå Det fes flere ulke mål for geomstt som ka beyttes for å kombere prsobservasoee på mkrovå. De to mest kete målee er geometrsk og artmetsk geomstt 4. Mkrodekser basert på dsse to målee bygger på Cobb-Douglas preferaser og Leotef preferaser hvor substtusoselaststete er hhv. og. I tllegg ekssterer det såkalte kostat elaststetsfuksoer, CES, som ka betraktes som e geeralserg av dsse to ytterpuktee. Uder følger utledg av mkrodekser basert på ulke preferaseatakelser Kostat substtusoselaststet (CES-fukso) E CES-yttefukso tar utgagspukt e substtusoselaststet som har kostat verd og som er forskellg fra og. Elaststete atas å være lk mellom alle varatee av e bestemt vare og ket på forhåd. Kostat substtusoselaststet ebærer at prsdekstallet vl være e kostat og dermed uavhegg av utgftsvåets høyde. Det vl s det samme som at det hersker utgftsproporsoaltet mellom prsstuasoe to peroder. Dette gr e tektselaststet som er lk og mplstt er godee tektsøytrale slk at etterspørsele etter et gode øker med e kostat år tekte øker med samme kostat. E geerell CES-yttefukso for vare er gtt ved: β β 6. = [ ] w q U w >, β > - = hvor β = og =,..., σ w: parameter som agr de relatve adele av etterspørsele etter vare q: megdevektor β: parameter som bestemmer verde på de kostate substtusoselaststete og σ: substtusoselaststete E ved deks basert på e CES-fukso for vare ka uttrykkes ved: 7. C = σ ( σ ) p = W p Ved å orde utrykket for β lgg 6 er de kostate substtusoselaststete gtt ved σ =. + β Størrelse på σ vl ha følgede samvaraso med β: - < β < σ > β = σ = < β < σ < 4 E mdre beyttet form for geomstt er harmosk geomstt som kke vl bl omtalt dette otatet. 6

8 Verde tl σ ka være hvor som helst mellom og, og o større σ desto større er substtusoelaststete mellom godee. Spesaltlfellet hvor β = gr e substtusoselaststet lk (perfekt substtuso), og som evt over forutsetter dette at kosumete har Cobb-Douglas preferaser. Dersom β = vl CES-yttefuksoe defert ved lgg 6 være udefert. Ved å ta greseverde 5 tl CES-yttefuksoe ka det vses at de vl ærme seg e Cobb-Douglas fukso år β går mot : For β = reduseres lgg 6 tl " " som er ubestemt. z = og l z l( β = β w q ) Ata at [ w β β ] q Ved å udersøke greseverde følger det da at: β β β 8. lm U = [ w q ] = w q β som er forelg med e Cobb-Douglas yttefukso, se f.eks. Vara (992). Tlsvarede ka det vses at år β går mot uedelg vl substtusoselaststete gå mot og v ærmer oss e yttefukso som bygger på Leotf-preferaser: { β β 9. lm U = [ w q ] = m q w ) β Geometrsk geomstt Det ka vses at e (ved) mkrodeks basert på e Cobb-Douglas yttefukso for vare ka uttrykkes (otaso for vare er utelatt):. G(p, p, e ) = P = P E hvor E =p q / p q er utgftsadele (budsettadele) for vare fra utsalgssted, og =,... Det forutsettes at kosumete tlpasser etterspurt megde fra utsalgssteder slke at budsettet for vare beyttes fullt ut. Ata at budsettadele, E, for vare er kostat mellom utsalgsstedee e e spesfkk rego perode. Lgg reduseres da tl: 5 Dette ka vses ved å beytte L'Hoptals regel, se f.eks. Sydsæther (987). 7

9 . G = P = P Lgg agr e mkrodeks som forutsatt kostat budsettadel mellom utsalgsstedee og at substtusoselaststete er lk (dvs. at det ekssterer perfekt substtuso mellom godee), ka baseres utelukkede på prsdata. Dette ebærer at etterspurt megde av to varater vl ved relatve prsedrger, tlpasse seg slk at utgftee tl køp av de spesfkk vare holdes kostat. Med adre ord dersom e prs på e varat av et gode dobles mes prse for adre varater holdes kostat, vl etterspurt megde av de aktuelle varate halveres. Formele har også de egeskape at geomstt av prsrelatv og forholdet mellom geomsttsprser aktuell perode og bassperode gr samme resultat. Sesogmessge utslag blr ofte oe kraftgere ved bruk av formel e ved bruk av adre mkrodeksformler. Formele gtt ved lgg atas å være de beste tlærmge tl e levekostadsdeks år relatve megder av vare etterspurt ulke utsalgssteder påvrkes prmært av edrg relatve prser. Beregg av prsdekser starter med å kombere prsobservasoer hesktsmessge stratum på mkrovå. De orske kosumprsdekse stratfserer prsobservasoee for hver represetatvare etter regoer. Ladet er delt 8 geografske regoer, såkalte markeder. Stratum på mkrovå refererer seg derfor tl et vare-marked stratum 6, se vedlegg for mer detalert formaso om beregg av kosumprsdekse. For vare-marked stratum hvor etterspurt megde edres vers av prsee me på e slk måte at totale budsettadel for vare opprettholdes vl formel være e forvetgsrett estmator. Idekser bereget etter dee formele gr da de beste tlærmge tl utvklge levekostadee Artmetsk geomstt Artmetsk geomstt er et mye beyttet beregg av kosumprsdekser på både mkro- og makrovå. Formler som bygger på et artmetsk geomstt er som evt over forelge med såkalte Leotef-preferaser, det vl s faste koeffseter hvor det kke ekssterer substtuso mellom godee. E yttefukso som bygger på atakelse om Leotef-preferaser er kapttel 2.2. gtt ved: { 2. U = f (q ) = m q w } Med bass et artmetsk geomstt ka det utledes to ulke formler for å berege mkrodekser; Forholdet mellom artmetske geomsttsprser aktuell perode og bassperode Artmetsk geomstt av prsrelatver Formelt ka dsse formlee for vare e et vare-marked stratum uttrykkes som (otaso for vare er utelatt): 6 I terasoal ltteratur vl dette ofte bl omtalt som "elemetary aggregate". 8

10 3. A(p, p, q ) = = = p p q q = = = v v p p 4. R(p, p, q p q ) = = v p q = = p p hvor v = p q / p q, v = og v = v 2 =...v, dvs. de ukete vekte (forbruksadele) for hver prsobservaso for vare hos et gtt utsalgssted. Hvs det atas at prsedrger kke påvrker etterspurt megde slk at q = q 2 dvs. at kosumete uavhegg av prsedrger velger å opprettholde etterspurt megde av vare hos hvert utsalgssted, reduseres (3) tl e formel som ku bygger på prsdata: 5. A = = = p p Tlsvarede vl (4) reduseres: p 6. R = p = Ved relatve prsedrger er kosumetes kostadsmmerede strateg å edre s forbrukssammesetg for å oppå et gtt yttevå. Hypotese er at alt aet lke (smak og realtekt forutsettes kostat) vl kosumete køpe mdre av godet hvor prsee har økt og mer av godee som relatvt sett er bltt bllgere. Formler som bygger på et artmetsk geomstt bryter med dee atakelse. Idekser som bygger på et artmetsk geomstt vl derfor g e skev estmator forhold tl e sa levekostad såfremt det ekssterer ære substtutter e vare-marked stratumet. Formel for artmetsk geomstt vl falle samme med e sa levekostadsdeks ku dersom: kosumete etterspør fast kvata uavhegg av edrger relatve prser, dvs. at det kke sker oe form for substtuso. I slke tlfeller vl yttefuksoe ha e form som bryter med betgelse om stregt kvaskokav yttefukso. år alle prser edrer seg relatvt lke mye, dvs. beveger seg proporsoalt. 9

11 I dette kapttelet har v pekt på at sae levekostadsdekser forutsetter e bestemt kosumetatferd ved at kosumete edrer stt forbruksmøster ved relatve prsedrger slk at et gtt yttevå opprettholdes. Det er også vst at formel for geometrsk geomstt gr rom for substtuso mes formel for artmetsk geomstt atar at kosumete tl tross for relatve prsedrger kke vl edre stt forbruksmøster. Hvlke formel som gr de beste tlærmge tl e sa levekostadsdeks avheger av hvlke grad kosumete faktsk beytter substtuso for å opprettholde gtt yttevå. Substtuso vl bl ærmere drøftet kapttel Keeteg ved mkrovå Mkrovå er keeteget ved at det ete kke ekssterer relevat vektformaso eller at tlgegelg vektformaso er svært begreset. Øskelg vektformaso ka for eksempel være omsetg av det ekelte produkt fra et bestemt utsalgssted 7. Beregg av mkrodekser bygger derfor som regel utelukkede på prsdata. Prsobservasoee på dette vået stratfseres valgvs etter rego og oe tlfeller også type utsalgssted. På mkrovå ka ekelte stratum ha tl dels store prsvarasoer. Forute sesogsalg, tlbud og adre mdlertdge prsreduksoer, ka dette skyldes metode som beyttes for å stratfsere prsmateralet. Metode for å stratfsere kosumprsdekse vare-marked stratum fører tl at prsobservasoee for represetatvare blr rapportert fra e rekke ulke typer utsalgssteder som forute lavprskeder også omfatter små lokale butkker, spesalforretger, kosker og besstasoer. De sstevte utsalgsstedee vl ormalt ha et oe høyere prsvå på e del varer forhold tl de store kedee. Kvaltetsforskeller mellom varater av samme vare e et stratum ka også skyldes "løse" beskrvelser av represetatvaree. I kosumprsdekse er represetatvaree spesfsert såpass geerelt at utsalgsstedee kke skal ha problemer med å fe produkt som passer. Dette medfører mdlertd at prsobservasoer for ekelte represetatvarer vl basere seg på produkt med tl dels store kvaltetsforskeller. Skevheter som skyldes kvaltetsforskeller på varater av samme vare e et stratum ka reduseres på flere måter. E mulghet er å stratfsere kke bare etter vare og geograf me også etter type utsalgssted. E slk stratfserg ka mdlertd resultere få prsobservasoer e hver ekelt stratum slk at uskkerhete rudt estmatee blr for stor. Kvaltetsforskeller gruet "løse" beskrvelser av varer og teester ka også reduseres ved å utarbede mer detalerte beskrvelser for eksempel ved å ag merke, størrelse og adre spesfkke keeteg. Svært detalerte beskrvelser ka mdlertd resultere at ekelte oppgavegvere vl ha problem med å fe produkt som er represetatv for de bestemte vare som det skal rapporteres prs på. Som evt kapttel 2.2 vl egeskapee tl ulke formeler være bestemmede for de effekte store prsvarasoer e et stratum påvrker kosumprsdekse. Det trekkes ofte sammeheger mellom spredge prsobservasoee e et vare-marked stratum og etterspørselselaststete. Hypotese er at prsspredge er lav for produkter som er tlærmet lke, dvs. produkt hvor etterspørselselaststete er høy. Tlsvarede atas det at høy prsspredg på observasoee e stratumet dkerer produkt med tl dels store forskeller slk at etterspørselselaststete er lav. For produkt som er mye utsatt for ulke kampaetlbud ka det eksstere både stor prsspredg samtdg som etterspørselselaststete er høy. Dette dkerer at prsspredg på observasoee e et vare-marked stratum alee kke er tlstrekkelg for å slå fast hvorvdt elaststetee er høy eller lav. 7 Bruk av scaerdata ka g relevat vektformaso på mkrovå for å hådtere dee type problemer. Statstsk setralbyrå arbedermed å utvde omfaget av sacerdata kosumprsdekse.

12 3. Substtuso 3.. Ulke former for substtuso Kosumetes substtuso forekommer på flere vå og ulke former; Makrovå Mellom ulke varer e e gruppe, f.eks. mellom far og raffade Mellom ulke grupper, f.eks. mellom sokolade og skrem Mkrovå: Mellom ulke produktmerker Mellom ulke produktstørrelser Mellom ulke utsalgssteder (substtuso rom) Mellom ulke tdspukt (substtuso td) Skevhet som skyldes substtuso refererer seg tl dfferase mellom e fastkurvdeks (Laspeyres prsdekser) som kke fager opp substtuso og prsdekser som gr rom for slk substtuso, såkalte superlatve dekser. Skevheter på makrovå oppstår ford e Laspeyres prsdeks bygger på e fast vare- og teestekurv og dermed kke fager opp hvorda kosumetee edrer s sammesetg av varer og teester år relatve prser edres. Ved å regelmessg trodusere ye vekter (årlg) vl kosumprsdekse gespele edrger forbruksmøsteret og redusere evetuelle skevheter. Itrodukso av ye vekter kort td etter at referaseperode er avsluttet, bdrar også tl å redusere skevheter som skyldes substtuso mellom varer/varegrupper. Statstsk setralbyrå tar bruk ye vekter kosumprsdekse 8 måeder etter at referaseperode for regstrerg av forbruksadeler er avsluttet. På mkrovå ka skevhet forhold tl e sa levekostadsdeks oppstå ved beyttelse av formler som kke tar hesy tl at e kostadsmmerede kosumet bytter tl et ært relatert me bllgere produkt samme utsalgssted eller tl et aet ærlggede utsalgssted. I dette otatet avgreses dskusoe av substtuso tl mkrovå. Prsedrg på e gtt vare ka g seg utslag følgede; kosumet utsetter køpet (substtuso td) kosumet velger å køpe et bllgere merke med tlærmet samme kvaltet Dersom v atar at kosumete velger det sste ka dette g seg utslag at kosumete velger et bllgere merke med tlærmet samme kvaltet samme utsalgssted eller alteratve utsalgssteder (butkksubsttuso) hvor samme produkt eller tlsvarede varater er tlgegelg tl lavere prs. Substtuso mellom merker og størrelser skal fages opp av oppgavegver som er pålagt tl ehver td å velge det produktet som omsettes mest. Butkksubsttuso er dermot vaskelgere å fage opp Butkksubsttuso De type butkksubsttuso som dette otatet referer tl er kosumetes skfte av utsalgssted år ha står overfor ulke prser på detske eller tlærmet detske varater av samme vare. Et typsk trekk ved forbruksgoder er at det ekssterer e rekke ulke produkt med tlærmet lk kvaltet som tlbys e rekke ulke utsalgssteder. Forhold som er av betydg år kosumet velger utsalgssted er blat aet belggehet, åpgstder, markedsførg, vareutvalg og servce. Ved relatve prsedrger

13 er det gru tl å ata at kosumetee substtuerer seg over tl adre typer utsalgssteder oe som medfører at produktee fra de ye utsalgsstedee skal reflektere høyere omsetg. De form for butkksubsttuso som omtales dette otatet ka g opphav tl skevheter på detalert vå dersom metode for å kombere prsmateralet kke fager opp kosumetes reaksosmøster ved relatve prsedrger. I prakss ekssterer det kke tlstrekkelge formaso om prsfastsettelse for det bestemte produktet det ekelte utsalgssted eller hvlke betydg det ekelte utsalgssted har for kosumete med hesy på et bestemt produkt. Statstsk setralbyrå arbeder med ulke former for bruk av scaerdata som blat aet gr prs og omsetgstall for produktee som omsettes e spesfkk forretg. Dette datamateralet ka g e dkaso på substtuso mellom ulke produkt e e spesfkk forretg, me populasostall er ødvedg for å slå fast edrger hadlemøsteret mellom spesfkke forretger. I fremtde vl bruk av scaerdata ha et større omfag e dag, oe som ka g relevat vektformaso på mkrovå for å hådtere dee type problemer. Substtuso mellom ulke typer utsalgssteder fages delvs opp kosumprsdekse ved årlg rullerg av bedrftsutvalget. Normalt atas det at utsalgssteder med lavere prser vl tltrekke seg flere kuder og selge mer, oe som vl g økt omsetg. Skevheter som skyldes at kosumete skfter over tl lavprsdetalster skal fages opp ved de årlge usterge av bedrftsutvalget der bedrftee trekkes med e sasylghet proporsoal med omsetg. Bedrftsutvalget kosumprsdekse baseres på e populaso defert Bedrft- og Foretaksregsteret (BOF). Dersom bedrftsutvalget skal fage opp edret butkkstruktur krever dette at keetegee BOF er av god kvaltet og speselt bør omsetg tl ehver td være oppdatert Forhold som ka redusere butkksubsttuso Detalhadele er karaktersert ved at små uavhegge forretger de sste 2 åree har bltt tlkyttet/køpt opp av store keder. Dsse kedee har ofte et oe smalere varesortmet e butkker med høyere prser. Ekelte lavprskeder tlbyr også ege merkevarer stedet for de kete merkevaree som ka være e måte å oppå trofaste kuder på. Også mote, stl, kvaltet og merkeloaltet er vktge bestemmede faktorer for hvor mye kosumeter er vllge tl å betale for produkter. Såkalte sobbeeffekter som ebærer at (høy) prs oppfattes som et sgal om høy attraktvtet/kvaltet ka også udertrykke faktsk butkksubsttuso. Det er også bltt hevdet at prsforskeller mellom høyprs- og lavprsbutkker skyldes forskeller servce som butkke tlbyr og at kosumete vl opprettholde etterspurt megde et utsalgssted preget av høye prser ford bedre servce betraktes som e form for kompesaso. På de ae sde må det atas at dersom kosumetee substtuere seg mot bllgere utsalgssteder, må dette reflektere at kosumete føler at lavprskedee gr mer for pegee. Atakelse om at prsforskeller mellom ulke butkker s helhet skyldes forskell servce er ok e oe streg atakelse ettersom rabattbutkkee har økt s markedsadel 8. Islaget av lavprskeder som har bltt etablert de sste åree samt tall som vser omsetge forhold tl butkker med høyere prser taler for at det ekssterer e vss butkksubsttuso. Dersom prsvarasoer for samme vare e et stratum skyldes ulk servce, vl stratfserg etter type utsalgssted redusere slk varaso. Dersom substtuso skal være mulg, må kosumete ha mulghet tl å køpe et produkt av tlærmet samme kvaltet et ærlggede utsalgssted. Utvalgsplae som beyttes kosumprsdekse ebærer at de geografske markedee er okså vde geografsk utstrekg. Selv om ære substtutter er tlgegelg adre utsalgssteder e markedet, ka avstade mellom utsalgsstedee være såpass stor at dette ka udergrave kosumetes mulghet for substtuso mellom utsalgssteder. 8 Tall fra AC-Nelse vser at kedee Rm or Rema begge har omtret dobbelt så høy markedsadel forhold tl adre typer keder som Spar, ICA og Mey. 2

14 Ulke former for bouskort som florerer daglgvaremarkedet ka også udergrave substtuso mellom utsalgssteder. Hovedformålet med dsse kortee er å få kosumetee tl samle se køp hos butkkeder som har sluttet seg tl ordge. Ulempe med slke kort er at det gør det vaskelgere for kosumetee å fe ut hva e vare egetlg koster og å sammelge prser mellom utsalgssteder. Foreløpg er 3 ulke kort omløp; Domo, Trumf og NKL (Norges Kooperatve Ladsforbud). Tall vser at over mllo ordme har skaffet seg slke kort og at vel 3 mlloer kort er omløp. Slk kortee dag er utformet, har kosumetee frhet tl å velge å skaffe seg alle kortee eller la være å askaffe seg slke kort. Det er foreløpg lte som tyder på at kortee har påvrket kosumetee tl å hadle bestemte butkkeder. Det faktum at 3 mlloer kort er omløp uderstreker at de som har skaffet seg kort har valgt å ta mot alle oe som tyder på at formålet med kortee kke har slått tl. Dersom kortee framtde blr utformet på e slk måte at butkkedee "låser" kudee tl seg ved loaltetsrabatter, det vl s at rabattee stger med adele kosumete køper av e bestemt vare, er det mer sasylg at slke kort vl gøre butkksubsttuso mdre utbredt Emprske udersøkelser Normalt er det er gru tl å forvete e høyere substtusoselaststet på mkrovå sett forhold tl et mer aggregert vå. Årsake tl dette er at produktee på dette vået er ærere substtutter sammelget med gruppevå. Kaffe fra ulke produseter vl for eksempel være ærere substtutter e svekøtt holdt opp mot fsk. Coca-cola utsalgssted A vl være et ært substtutt tl Coca-cola utsalgssted B, mes brus og uce kke er opplagte substtutter. Foreløpg fes det lte empr som stadfester omfaget av substtuso. Det er derfor vaskelg å avgøre hvorvdt kosumete faktsk substtuerer mellom utsalgssteder. Udersøkelser 9 fra USA som kartlegger hvlke daglgvarebutkker husholdge foretar se køp, vser at det ekssterer store prsforskeller for produkt av tlærmet lk kvaltet mellom ulke typer utsalgssteder. Stor prsspredg for e gtt represetatvare ka tyde på at produktee valgt av forretgee er såpass forskellg at de kke ka betraktes som substtutter og tlærmet lke kvaltet. Udersøkelser geomført av Hausma (997) og Resdorf (996) på ulke merker av heholdsvs frokostbladger og kaffe slår fast at det ekssterer postv substtusoselaststet på ulke merker blat slke varer. Fuee tyder på at elaststetee mellom produktee er ær eller større. E aalyse av substtusoselaststete på et oe mer aggregert vå er geomført av Edgerto og adre (996). Udersøkelse tar for seg etterspørsel etter mat de ordske ladee basert på asoalregskapstall for perode Resultatet av udersøkelse vser at det selv på et aggregert vå ekssterer postv substtusoselaststet. Tallmateralet tyder på at substtusoselaststete mellom "ødvedghetsgoder" som melk, ost og egg er oe lavere e mellom ulke typer køtt, meralva, etc. Det er mdlertd tl dels store forskeller mellom ladee. 9 Resultatet bygger på Pot-of-purchase udersøkelsee som beyttes for å trekke butkkutvalget, samt utlede forbruksadeler på detalert vå de amerkaske kosumprsdekse. 3

15 4. Valg av formel på mkrovå 4.. Geometrsk eller artmetsk geomstt? Artmetsk geomstt av prsrelatvee, defert ved lgg 6, har kke vært beyttet som hovedformel kosumprsdekse. De var mdlertd beyttet de amerkaske kosumprsdekse fram tl 998, oe som ka forklare hvorfor overgag tl geometrsk geomstt på mkrovå gav relatvt klare effekter på totaldekse. Retgslee for beregg av de harmoserte kosumprsdekse tllater heller kke bruk av dee formele som hovedformel. Formel 6 ka ekelte tlfeller mplstt g høyere vekt tl lave prser ford samme omelle økg prsee gr større prosetvs edrg på lavere prser. Formel 6 gr e skev estmator av de sae prsutvklge så fremt det kke er korrelaso mellom vektee og prsrelatvee. Ettersom vektformaso på mkrovå kke er tlgegelg, er det vaskelg å s oe skkert om kovarase mellom vekter og prsrelatver. Ideks bereget etter formel 6 vl tlfeller med store prsrelatv og stor varas prsrelatvee føre tl overestmerg forhold tl formel og 5. Ie vare-marked stratum hvor det er høy prsvaras ka mdlertd (6) være e hesktsmessg formel ford de kke mplstt veer dyre produkt mer e bllge produkt. CES-fuksoe bygger på atakelse om at substtusoselaststete er de samme for alle varater av samme vare (mkrovå) og alle varer (makrovå). Dette er e streg atakelse som eppe er holdbar på makrovå. Elaststete mellom kyllg og bff er mest sasylg større e mellom kyllg og et klesplagg. E slk atakelse vl føre tl at edrger relatve prser på ære substtutt gr for høyt bdrag tl edrger levekostadee, mes edrger relatve prser på kke ære substtutter bdrar for lte. På mkrovå syes dermot atakelse å være oe mer plausbel. Idekser basert på e CES-fukso krever mdlertd eksakt keskap tl substtusoselaststete og er per dag kke et reelt alteratv. Valget står derfor mellom valg av geometrsk geomstt og forholdet mellom artmetsk geomstt aktuell perode og bassperode, defert ved heholdsvs lgg og 5. Som evt er kke relevat vektformaso form av omsatt megde eller utgftsdata for hvert produkt på utsalgsvå tlgegelg slk at mkrodeksee kosumprsdekse estmeres ku basert på prsdata. Valg av formel på mkrovå må derfor bygge på vurderger av kosumetatferde, det vl prakss s substtusoselaststete. Ved å ata at sammehege mellom substtusoselaststete, σ, og "korrekt" deksformel er gtt ved lgg 7, må det gøres atakelser om størrelse på σ for ulke varer og teester kosumprsdekse. I kapttel 2.2 ble det vst at dersom v atar at kosumete har Cobb-Douglas preferaser (σ = ), så vl formel for geometrsk geomstt g de beste tlærmge tl e sa levekostadsdeks. Dersom kosumetes preferaser forvetes å være forelg med Leotef-preferaser (σ = ), vl formel for artmetsk geomstt g de beste tlærmge. Det er gru tl forvete at σ for ormale goder lgge et sted mellom dsse to ytterpuktee. Formel 5 som kke gr rom for substtuso, er mest hesktsmessg de tlfeller hvor det er lav etterspørselselaststet mellom godee. Lav etterspørselselaststet omfatter varer og teester hvor det kke ekssterer ære substtutt mellom ulke utsalgssteder e et avgreset geografsk område. Formel er mest hesktsmessg overfor produkt som er relatvt homogee kvaltet år ære substtutt ekssterer e et marked. Avgørede for valg av formel eller 5 er å bestemme hvlke av de to formlee som bygger på mest realstske atakelsee om substtusoselaststete mellom ulke produkt som går kosumprsdekse. Begge formlee bygger på svært restrktve forutsetger om kosumetes preferaser. Etterspørsele etter et bestemt gode vl kke ute vdere reduseres med halvparte som følge av e Ideks som er utvklet for terasoale prssammelkger. 4

16 doblg av prse slk som Cobb-Douglas preferaser forutsetter. På de ae sde er det urealstsk å ata at kosumete etterspør alle varer og teester faste kvata slk som Leotef preferaser bygger på. Formler som bygger på et artmetsk geomstt av prsee tar kke hesy tl at kosumetee vl dra ytte av at oe varer relatvt sett er bllgere og derfor velge adre produkt/utsalgssteder. Dette er et brudd med forutsetgee som legges tl gru for e sa levekostadsdeks. Formel 5 tedere også tl å overestmere prsutvklge forhold tl formel ford prsedrgee er ved med prsvået, det vl s at produkter som koster mest også veer mest. Formele som bygger på et geometrsk geomstt reflekterer substtuso ved relatve prsedrger ford de atar faste budsettadeler og tllater etterspurt kvatum å varere. Iterasoalt atas det derfor at bruk av geometrsk geomstt større grad gespeler e levekostadsdeks. Selv om det kke forelgger tlstrekkelg empr som stadfester butkksubsttuso, vser udersøkelser at det forelgger et potesale tl butkksubsttuso ved at prsee på produkt av tlærmet lk kvaltet er forskellg ulke typer utsalgssteder. Omsetgstall vser at lavprskedee har store markedsadeler forhold tl utsalgssteder med høyere prser, oe som også dkerer at kosumetee substtuerer seg mot bllgere utsalgssteder. De økoomske tlærmge er på ge måte uttømmede og bygger som evt på strege atakelser om kosumetes preferaser. Et ae ket tlærmg er de aksomatske tlærmge som ser oe om hvlke egeskaper prsdeksee basert på de ulke formlee bør oppfylle. De mest kete er Fshers 6 aksom, se ærmere omtale Dale (99) og Dewert (995). Av de 3 formlee er det ku mkrodekser kalkulert etter formel som oppfyller samtlge av dsse testee. De aksomatske tlærmge gr mdlertd heller kke edelge holdepukt for hvlke formel som er mest hesktsmessg på mkrovå. Tester på materalet som går kosumprsdekse basert på heholdsvs e addtv og multplkatv modell vser at det geometrske geomsttet er mer robust overfor ulke modellatakelser og støy e det artmetske geomsttet. Dette uderstreker at formel for geometrsk geomstt er et mer hesktsmessg valg år det kke er klart hvlke modell som passer best tl prsmateralet. Nærmere omtale av testee, se Klugsøyr (2). Statstsk setralbyrå har valgt å bruke formel på detalert vå beregg av kosumprsdekse. Formele forutsetter som evt substtuso mellom ulke produkt og er derfor forelg med forutsetgee de økoomske tlærmge som ble lagt tl gru kapttel 2. Statstsk setralbyrå aser bruk av geometrsk geomstt som e bedre tlærmg tl e sa levekostadsdeks og dermed formålet tl kosumprsdekse. Selv om substtuso på mkrovå syes å være e rmelg atakelse, vl det for e del teester dermot være plausbelt å kke ata butkksubsttuso. I uderkat av 4 proset av det totale prsmateralet (agtt ved forbruksadeler) kosumprsdekse skal kke omfattes av geometrsk geomstt. Represetatvaree som utelates er hovedsakelg ulke teester som kke har ære substtutter eller hvor etterspørsel kke påvrkes av faktorer som fører tl butkksubsttuso. Avgresge av prsmateralet er gtt vedlegg Effekter av ulke formler For å kartlegge effekte av formelskftet er det gort ege beregger fra august 999 tl og med desember 2 med bruk av artmetsk geomstt på hele prsmateralet. E sammelgg av dsse resultatee og de publserte deksee, vser at omleggge har hatt lte effekt på utvklge de totale kosumprsdekse. Dfferase deksverdee lgger mellom og 8 hudredeler. Avrudes tdsseree ed tl e desmal slk kovesoe er kosumprsdekse, blr totaldekse 5

17 hvor formel 5 er lagt tl gru lk de publserte dekse 3 av de 7 måedee fra august 999 tl desember 2. Avrudge gør at det oppstår e forskell på e tededel de 4 adre måedee. På totalvå er det mdlertd ge systematkk hvlke metode som gr høyest deksverd. Bruk av artmetsk geomstt på hele prsmateralet vser at årsvekste vlle bltt 3, proset 2, altså de samme som ved bruk av geometrsk geomstt. Iterasoalt, blat aet USA, har overgage tl geometrsk geomstt på mkrovå gtt relatvt klare effekter selv på totaldekse. Dette har blat aet sammeheg med at USA tdlgere beyttet artmetsk geomstt av prsrelatvee (formel 6) som hovedformel på det mest detalerte vået. Selv om omleggge kke har hatt oe systematsk effekt på totaldekse vser bereggee at metodeedrge har hatt betydelg kosekveser for oe av hovedgruppee kosumprsdekse. For grupper som er preget av store sesogsvgger og salgsaktvtet, som for eksempel frukt, grøsaker, klær og møbler vl ormalt formel føre tl lavere dekser forhold tl formel 5. I vedlegg 3 er det gtt e overskt over avvkee ved å beytte formel framfor formel 5 for hovedgruppee som går kosumprsdekse. Speselt gruppee klær og sko har bltt påvrket av formelskftet. Klær og skotøy er produkter hvor prsee preges av store sesogsvgger. I tllegg vl prsee på samme produkt vse stor prsvaraso e et geografsk område. Basert på det samme prsmateralet for klær og sko, gr de to formlee vesetlg forskellg resultater ekelte måeder. Speselt var forskellee store salgsmåedee august og september 999, og auar, februar og mars 2. I februar år er dekse for klær og skotøy bereget med formel 5,3 proset høyere e deks for samme gruppe bereget med formel. Bruk av formel gr også oe sterkere sesogutslag gruppe for møbler, husholdgsartkler og vedlkehold av bo, samt for gruppe hotell- og restauratteester. Forskellee lgger størrelsesorde tl 2 hudredeler. Nedbrytg av materalet på represetatvarevå vser også betydelge deksforskellee for ekelte varer som følge av formelskftet. Karakterstsk for dsse varee er store prsrelatv for ekelte observasoer forhold tl ul, samt høy prsvaraso e hvert ekelt marked. I tråd med hovedgruppee som sklte seg ut er det speselt dekser for ekelte klær og møbler som har de største utslagee ved å beytte formel. Også vsse frukter og grøsaker vser store avvk mellom formel og Vdere arbed Iførg av geometrsk geomstt på mkrovå atas å redusere evetuelle skevheter som skyldes det faktum at tdlgere formel kke faget opp edret kosumetatferd som følge av edrede relatve prser. I dette otatet er det pekt på at vare-marked stratum som har stor prsvaraso også ka være opphav tl skevheter. Egeskapee formler som baserer seg på et geometrsk geomstt vl redusere skevheter som skyldes stor prsvaras e et stratum. Uavhegg av førg av geometrsk geomstt vl vurderg av åværede utvalgspla og beskrvelse av represetatvaree for å redusere store prsvarasoer også være et vktg satsgsområde. Speselt e gruppe klær må det vurderes om varee må spesfseres mer detalert slk at bruk av geometrsk geomstt rettferdggøres også overfor varer hvor det ka stlles spørsmål om varatee som prsobservasoee bygger på vrkelg er tlærmet lk kvaltet. Skevheter på detalert vå ka reduseres geom økt bruk av scaerdata. Iformaso om prs og megde (omsetg) gør det mulg å beytte detalert vektformaso på mkrovå. I tllegge vl det bl lettere å fage opp trodukso av ye varer og utsalgssteder. Også kvaltetsusterger ka lettere ske ved å beytte scaerdata gtt at datamateralet omfatter karakterstka om det ekelte produkt. 6

18 Referaselste Bosk, M. J. (996): "Toward a more accurate measure of the cost of lvg". Fal Report to the Seate Face Commttee from the Advsory Comsso To Study The Cosumer Prce Idex. Dale, J. (99): "Computg elemetary aggregates the Swedsh Cosumer Prce Idex". Statstcs Swede. Dewert W. E. (995): "Axomatc ad ecoomc approaches to elematary prce dexes" Dscusso paper o. 95-, Departmet of Ecoomcs, The Uversty of Brtsh Columba. Edgerto, D. L., Assarsso, B., Hummelmose, A., Laurla, I. P., Rckertse, K. ad Vale, P.H. (996): "The Ecoometrcs of Demad Systems". Kluwer Academc Publshers, Dordrecht. Fløttum E. J. (999): "Kosumgrupperger offsell statstkk". Notater 999/59. Statstsk setralbyrå. Hausma, J. A. (997): "Valuato of New Goods uder Perfect ad Imperfect Competto". I Bresaha, T., ad R.J. Gordo, eds., The Ecoomcs of New Goods, NBER Studes Icome ad Wealth, vol. 58. Chcago: Uversty of Chcago Press. Klugsøyr, O. (2): "Sammelgg av mkroformler for prsdekser og modelltlpasg". Korrgert utgave. Notater 2/52. Statstsk setralbyrå. Koht, B., L. Sadberg (997): "Klder tl målefel kosumprsdekse". Økoomske aalyser 5/97. Statstsk setralbyrå. Rødseth, A. (985): "Iførg kosumetteor". Uverstetsforlaget AS Sydsæther, K. (987): "Matematsk aalyse, bd ". Uverstetsforlaget AS Vara, H. R. (992): "Mcroecoomc Aalyss, Thrd Edto". W. W. Norto & Compay, Ic. 7

19 Vedlegg Kostrukso og beregg av kosumprsdekse Referasepopulasoe kosumprsdekse er prvate husholdger bosatt Norge. Prsee som går kosumprsdekse er faktske utsalgsprser på varer og teester som etterspørres av husholdgee. Prsmateralet - alt 5 prsobservasoer- samles hver måed fra om lag 22 bedrfter. Kosumprsdekse tar utgagspukt Utvalgsplae for Statstsk setralbyrå som deler ladet 5 geografske områder. I tllegg er Oslo, Berge og Trodhem sklt ut som ege områder slk at kosumprsdekse består alt av 8 markeder. Bedrftsutvalget trekkes på bakgru av e ærgspopulaso som er defert Bedrfts- og foretaksregsteret. Trekg sker ormalt e gag per år hvor /6 -del av utvalget rulleres ut. Utvalget stratfseres etter marked og ærg og trekkes med e sasylghet som er proporsoal med omsetg, se Bråthe (997) for ærmere omtale. Husholdgees forbruk av varer og teester klassfseres 2 hovedgrupper (2-sfret kosumgruppe) etter COICOP. Hver kosumgruppe er delt grupper som deles ytterlgere udergrupper. Hver udergruppe består av et varerede atall varer og teester (represetatvarer). Kurve de orske kosumprsdekse består av om lag 9 represetatvarer som skal represetere prsedrge for hele spekteret av varer og teester som går husholdgees prvate forbruk. Represetatvaree er bestemt setralt, mes spesfkke varater (produkt) velges hver ekelte butkk. Som e hovedregel skal oppgavegver velge de varate som selges mest. Represetatvaree er spesfsert såpass geerelt at utsalgsstedee kke skal ha problemer med å fe produkt som passer. Dette medfører at prsobservasoer for ekelte represetatvarer vl basere seg på tl dels ulke produkter fra ulke utsalgssteder 2. På mkrovå bereges dekser ved å kombere prsobservasoer for e gtt represetatvare fra spesfkke utsalgssteder et vare-marked stratum. Dee stratfserge fører tl at prsobservasoee for represetatvare blr rapportert fra e rekke ulke typer utsalgssteder som forute lavprskeder også omfatter små lokale butkker, spesalforretger, kosker og besstasoer. På mkrovå ekssterer det per dag kke relevat vektformaso, Ideksee for hver vare e et marked estmeres ved å ta det geometrske geomstt av prsobservasoee de aktuelle perode sett forhold tl det tlsvarede geomsttet bassperode. I kapttel 2.2 er formel for geometrske geomstt gtt ved lgg. På geerell form for vare, ka formele uttrykkes 3 : m m P () G = z P / hvor : p m = prs på vare, måed m p = prs på vare, prsreferasemåed (ul) = atall prsobservasoer for vare z = -8 Classfcato of dvdual cosumpto by purpose, FN/EU-grupperg, se Fløttum (999). Kosumklassfserg som ble tatt bruk august For å ugå at strata består av produkt som kke er tlærmet lke kvaltet, blr varer hvor merke og modell er avgørede for kvaltetsvået beskrevet mer detalert. Dette gelder blat aet bler, pc er og brue- og hvtevarer. 3 I kosumprsdekse vl atall faktske prsobservasoer for e gtt vare være lk det atallet utsalgssteder som oppgr prs på vare, slk at = atall utsalgssteder. 8

20 I alt bereges det vel 55 slke mkrodekser hver måed 4. Mkrodeksee vees samme tl e deks for selve represetatvare ved å beytte områdevekter. Ideks for represetatvare, måed m, ka uttrykkes: m (2) I = vzg 8 z= m z hvor: v z = vekt vare, område z Vdere aggregerg tl ulke kosumgrupper og totaldekse, baseres på Laspeyres formel hvor vektee som går er hetet fra forbruksudersøkelse. Laspeyres korttdsdekse for kosumgruppe g for perode ul tl måed m, er gtt ved: ul, m b (3) Lg = w I k = m hvor: k = atall varer- og teester som går gruppe g w b = forbruksadele for vare, fra bassperode b og w b b = p q b p b q b For hver måed e det ekelte 2-måeders tervallet august år t - ul år t+, bereges det Laspeyres korttdsdekser gtt ved lgg 3. I de orske kosumprsdekse faller kke prsreferasemåede og vektreferasemåede samme. Bassperode de orske kosumprsdekse referer seg tl et gldede geomstt av forbruksadelee for de 3 foregåede år, mes prsreferasemåede er foregåede ul hvert år. Slke dekser beteges ofte som e modfsert Laspeyres prsdeks. De publserte deksseree - lagtdsdekse - er utvklet ved at korttdsdekses utvklg på alle aggregergsvåer kedes tl de tlsvarede deksserer med bass 998, dvs. 998 =. For desember 2 ka e kedet Laspeyres prsdeks med bassår 998 uttrykkes: (4) L des2 998 ul L = ul2 ul999 L L des2 ul2 4 Idekser fra om lag 9 represetatvarer represetert 8 områder skulle ormalt gtt 72 mkrodekser. Ekelte varer og teester er mdlertd kke represetert alle områder slk at totale atall mkrodekser er rudt 55 hver måed. 9

21 Avgresg av prsmateralet Følgede krterer er vektlagt vurderge av hvlke varer og teester som skal omfattes av geometrsk geomstt. Varer/teester tlgegelg flere utsalgssteder Varer/teester tlbys tl alteratve prser efor et geografsk avgreset område Vedlegg 2 Selv om substtuso på mkrovå syes å være e rmelg atakelse, vl det for e del teester dermot vl det være plausbelt å kke ata butkksubsttso. Uder følger e dskuso av varegrupper ( all hovedsak teester) hvor det ete kke ekssterer ære substtutter eller hvor etterspørsel kke påvrkes av faktorer som fører tl butkksubsttuso. E detalert overskt over teestee som foreløpg vl bereges med et artmetsk geomstt er gtt tabell. Kostader kyttet tl bolg Dette faver blat aet kostader som varerer mellom kommuer, og hvor kosumet må flytte for å oppå lavere satser. Beregg av deks for husleer vl også bereges ved help av åværede formel ettersom hver observert huslee ka betraktes som e uk teeste og hvor det kke ekssterer varater av samme teeste tl e ae prs. Av praktske årsaker er også utgfter tl elektrstet utelatt, selv om kosumetee står frtt tl å velge krafttlbyder fra hele ladet, og hvor samme teeste (tarff) er tlgegelg over hele ladet. Ekelte teester kyttet tl vedlkehold av bolg må også betraktes som uke og at det dermed kke ekssterer et reelt substtusosalteratv. Helse- og omsorgsteester Omfatter utgfter tl barehager, hemmehelp, lege- og talegekosultaso, samt fyskalsk behadlg. Satser er fastsatt offetlg og ofte står kosumete overfor speselle betgelser valg av tlbyder. Trasport- og kommukasosteester Dette omfatter først og fremst utgfter tl bruk av offetlge trasport- og kommukasosmdler. Slke teester er som regel subsderte, og hvor tlbyder ofte har e moopolstllg. Selv om kokurrase flytrafkke vl medføre at ulke teester ka tlbys tl varerede prser, skal utgfter tl flyreser foreløpg også utelates gruet problemer med spesfkaso av teester. Det ekssterer ulke betgelser tl de ulke teestee som tlbys slk at sammelgg mellom flyselskap kke er trvelt. Adre varer og teester Utgfter kyttet tl frtdssysler og utdaelse som for eksempel ko, teater og ulke skoleavgfter skal også omfattes av artmetsk geomstt. For teester som avsaboemet og selskapsreser ka det være vaskelg å fe varater med tlærmet lk kvaltet. Det samme gelder ulke forskrgsteester. Dsse teestee vl derfor omfattes av formel for artmetsk geomstt. Teester som kke omfattes av et geometrsk geomstt fremgår av tabell. Dsse har for perode august 2 ul 22 samlet e vekt på kappe 4 proset, slk at vel 6 totale forbruket av kosumetvarer skal bereges ved help av geometrsk formel for geomstt. Dette er tråd med det omfaget som er kludert de amerkaske kosumprsdekse. 2

22 Tabell. Teester som kke omfattes av geometrsk geomstt. Forbruksadeler august 2 - ul 22 COICOP Teester Vekt promlle 4 Betalt huslee 39,2 42 Bereget huslee 3,7 432 Teester for vedlkehold og reparaso av bolg 8,6 44 Adre teester kyttet tl bolg og frtdsbolg 3,5 45 Elektrstet 33,4 455 Fervarme, 533 Reparaso av husholdgsapparater,7 562 Løet husarbed 3,3* 62 Helseteester uteom sttuso 5,7 724 Adre teester kyttet tl prvat bruk av trasportmdler 2,4* 73 Trasportteester 3,9 8 Postteester,8 83 Teleteester 8,9 95 Reparaso av dv. audovsuelt utstyr,4 94 Sport- og frtdsteester 9,6 942 Kulturelle teester 3,2* 952 Avser og tdsskrfter 6,4* 96 Ferereser 2,2 Utdag 3, 24 Sosale omsorgsteester 3,4 25 Forskrg 2,4 26 Faselle teester uteom forskrg, 27 Adre teester, Samlet vekt 382, *Vekt referer seg tl varer/teester e gruppe. 2

23 Vedlegg 3 Estmert effekt av formelskftet Tabell. Total kosumprsdeks, geometrsk og artmetsk geomstt. August september = Ideks, geometrsk geomstt Ideks, artmetsk geomstt AUG99,7,8 SEP99 2,6 2,6 OCT99 3, 3, NOV99 3,5 3,5 DEC99 3,6 3,6 JAN 4, 4, FEB 4,5 4,6 MAR 4,7 4,8 APR 5, 5, MAY 5, 5, JUN 5,7 5,7 JUL 5,4 5,4 AUG 5,3 5,3 SEP 6,2 6,2 OCT 6,3 6,3 NOV 6,8 6,8 DEC 6,7 6,7 Tabell 2. Avvk mellom geometrsk og artmetsk geomstt for hovedgruppee. August desember 2 K.IPR K2.IPR K3.IPR K4.IPR K5.IPR K6.IPR K7.IPR K8.IPR K9.IPR K.IPR K.IPR K2.IPR JUL AUG99 -,2 - -,8 - -, SEP99 -, - -,5 - -, , - -,2 - OCT99 -, - -,3 - -,2, - -, - - -, - NOV99 -, - -,3 - -,, , - DEC99 -, - -, - -, JAN -, - -,5 - -, - -, -, - FEB - - -, , MAR - - -,6 -, APR -,, - - -,,, - -, - MAY - -,2 - -, ,2 - JUN - -,3 - -,, ,2, JUL , -, -, - -, AUG -, - -, , -, - SEP - -,, -,2 -, -, - -,, OCT - -,3, -,2 -, - - -,, NOV - -,3 - -,, DEC -, -,5 - -, -,

24 De sst utgtte publkasoee sere Notater 2/37 B. Roses: Kommuale gebyrer kyttet tl bolg. Jauar 2. 29s. 2/38 K.I. Bøe og S. Le: FD - Trygd: Dokumetasosrapport. Attførgspeger s. 2/39 P.E. Llleås, og R. Nygaard Johse: Foreldrebetalg kommuale og prvate barehager perode s. 2/4 B.R. Joed: KOSTRA GeRev 2. Malverk for geerelt revsossystem - KOSTRA-data. Del : Hådbok for bruk av malverket ved geererg av applkasoer. Del 2: Systemdokumetaso av GeRev-malverket. 46s. 2/4 T.M. Norma: Bostedets betydg. Dokumetasosrapport /42 B.A. Holth og J.T. Pragerød: Lederskapsudersøkelse 2. Dokumetasosrapport. 245s. 2/43 T. Fæh, J.-A. Jørgese, T. Åvtslad, W. Drzw: Nærgsfordelte skatteutgfter. Dokumetaso av bereggsgrulaget ERA-bereggee s. 2/44 KOSTRA - VAR-rapport 2. 34s. 2/45 KOSTRA - Kulturme, atur og ærmlø. 38s. 2/46 KOSTRA: Arbedsgrupperapporter 2 - hefte. 58s. 2/47 KOSTRA: Arbedsgrupperapporter 2 - hefte 2. 46s. 2/48 Rapport fra arbedsgruppa for KOSTRA - Samferdsel. 27s. 2/49 L. Vågae: Udersøkelse om fyssk aktvtet blat persoer aldere år: Dokumetasosrapport. 22s. 2/5 L-C. Zhag: Estmergsmetode for famle-/husholdgsfordelg. 7s. 2/52 I. Sagelvmo og H. Søle: Beregg av ærgee ordbruk og skogbruk asoalregskapet. 5s. 2/53 L.Solhem: Kvartalsvs løsdeks - defso av parametere, beregg av estmater og overvåkg av kvaltete. 24s. 2/54 O. Klugsøyr: Sesogusterg av tdsserer. Spektralaalyse og flt-rerg.47s. 2/55 F. Bruvoll, S. Homstvedt og H. Høe: Mulghetees marked? SSB-statstkk tl regerges resultatoppfølgg på mløverområdet. Potesal og foreløpge prorterger. 53s. 2/56 E. Røg: Trekk ved bar og uges levekår på 99-tallet. 75s. 2/57 A. Aderse, A.G. Hustoft, A. Rollad, S.T. Vka: Dokumetaso av levekårsudersøkelsee. 63s. 2/58 J. Laord, C. Nordseth: FD - Trygd: Dokumetasosrapport. Arbedssøkere s. 2/59 A.K. Ege, V. Hase og B. Torsø: Plaleggg av et statstkksystem for eergbruk ærgsbygg. 47s. 2/6 G. Daugstad, J. Earse, B. Holtet, T. Krokstad og T. Vage: Dokumetasosotat for FylkesKOSTRA vderegåede opplærg 2. 27s. 2/6 J. Eplad og M.I. Krkeberg: Dokumetaso av tektsstatstkke for persoer og famler : E ærmere beskrvelse av tektsvarabler for Folke- og bolgtellge 2. 5s. 2/62 R. Nygaard Johse: Udersøkg om foreldrebetalg barehagar, august 2 2/63 T. Graseth: Formdlg av prvate hytter geom hytteformdler 2/5 K.I. Bøe og J. Laord: FD - Trygd: Dokumetasosrapport. Statsasatte s. 23