P R O T O K O L L U T S K R I F T

Transkript

1

2 P R O T O K O L L U T S K R I F T Ar 979 onsdag den 6. juni k be det på Vardø Hote avhodt møte i Finnmark fykes fiskeristyre. Sak 7/79: ARSMELDING FRA FISKERIRETTLEDEREN - SØRØYSUND. Vedtak: ti Finnmark Fiskeristyre har behandet "Arsmeding 978 for Sørøysund" fra fiskerirettederen. Fiskeristyret har spesiet merket seg de negative ringvirkninger konkursen ti en av fykets to kippfiskfordeingsbedrifter våren 978 har skapt i kommunen. Det er å bekage at anegget ennå ikke er kommet i produksjon igjen. Ved de øvrige foredingsanegg i kommunen er det ønskeig med en viss omegging av produksjonen mot mer.foredingav råstoffet. Fiskeristyret har notert seg at en av kommunens bedrifter har kjopt betydeig kvanta sid for videreforeding og at bedriften panegger en utvidet sideproduksjon som også omfatter fietering. Dette er positivt og ' må føges opp. Fiskeristyret har også merket seg det arbeid som er nedagt for å sikre aneggene råstoff. Videre at servicesiden ska rustes opp ved etabering av erviceanegg med egnesentraer. Fiskeristyret har notert seg den økende arbeidsbeastning på rettederkontoret som betjener et av de største rettederdistriktene i fyket. Det er åpenbart et behov tistede for å øke bemanningen ved kontoret f.eks. ved ansettese av en saksbehander og utvidese av kontorassistentstiingen ti fu stiing. Fiskeristyret viser her ti sitt krav om at rettedningstjenesten i fyket bør utbygges betrakteig og at spesiet kontorhjepordningen for rettederkontorene bir finansiert av staten. Likeså at det avsettes mider for kjøp av konsuentbistand der hvor dette er muig og ønskeig. Det vises forøvrig ti Fiskeristyrets merknader ti "Meding om virksomheten i 978 og øknomisk oversikt innen fiskeriene for Finnmark". Med forannevnte merknader tar Finnmark Fiskeristyre årsmedingen og.. Sørøysund fiskenemds merknader ti denne ti etterretning.

3 for tskrift av møtebok IS~<ER ISJ EFE~ F i ~:'!\ I'J d' r,nj > :. ~- r " rt >' r:-n ~j ::.. - \)....! J J... -~, (\.. -."\ ' \.' ',J,, ~-, \ -'... "-:.. f\.\ '- i møte den Av 5 medemmer var tistede (medregnet møtende varamenn). SA!( 5/79 A:RBMELDIHG FRA FISXERIRE'f'rLJmBJ!tD FOR 978 sørøysund tiskeaemndvfiakerire~tederana Arsmedinq ti et:tt~rret.ninq.. Neada vi ikeve uttae skuffese over at ikke Pinnmarkfiak A/L er soqt oq kommet produkøjon ave ett eer annet fiakebra.nsjeft. Fiakenet\'da anaer bedriften aeg-et qodt egnet. ti fordenqasentra for raatoff i sørøyaund og Evaøund." Bammerteøt, Rett utøkrift bevitneat r -~- \ \ c.:c./,d -. ~.~-- -.L~t.-""'- \ Rigmor Iveraen - ) Nr Enere u Sem ø. Sten run i Oso 6-6.

4 ÅRSRAPPORT 978 SØRØYSUND KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE RETTLEDNINGSTJENESTEN Fiskenemnda Fiskerirettederkontoret - ansatte og virksomhet Andre organer og okae utvag Side. DRIFTSRESULTAT FOR FISKERE I KOMMUNEN 3.. Garnfiske Snurrevadfiske Juksafiske Seigarn Seinot Sidefiske Rekefiske REGULERINGER FISKEFLÅTEN Antas- og adersmessig utviking Detakese og drift Konsesjoner i fiske Finansiering i fartøysektoren Syssesetting i fiske FISKEINDUSTRI Aneggene - FISKEOPPDRETT anta og prod.form SERVICETILBUD I FISKE- OG PROD.SEKT Servicetibud på de enkete sted i kommunen

5 ANDRE FORHOLD INNEN FISKRINÆRINGEN Fiskeriundervisning Side RETTLEDNINGSTJENESTEN - KONKLUSJON OG FRA'TIDIGE ARBEIDSOPPGAVER Fiskenemnda Fiskerirettederkontoret FISKERINÆRINGEN - KONKLUSJON OG FRA.IYTIDIGE ARBEIDSOPPGAVER Ressursgrunnaget - Fiskeåten Fiskeindustrien Fiskeoppdrett regueringer 0.5. Servicetibud ti fiskefåte og fiskeindustri 0.6. Andre forhod innen fiskerinæringen Råstoffsituasjonen Garantikassen Næringsfondet Havneutbygging 0.7. Syssesetting i fiske Vedegg.

6 SØRØYSUND KOMMUNI~. RETTLEDNINGSTJENESTEN.. Fiskenemnda I medingsåret har fiskenemnda i SØrøysund hatt føgende sammensetning: Medemmer: Varamenn: Afon Rosvod, Akkarfjord, form. Vain Karsen, Rypefjord. Sigfred Rosvod, Akkarfjord, Rof Abrigtsen, Heefjord. nestformann Gunnar Hansen, Hønseby Kristian Mikasen, Rypefjord. Oddvar Svendsen, Forsø Ivar Nisen, Rypefjord Georg Osen, Kårhamn Stå Jacobsen, Rypefjord. Sørøysund fiskenemnd har i 978 hatt 7 møter og behandet 40 saker. Bide anta møter og saksmengde er den samme som i 977. Virksomheten i nemnda har vært preget av vansker med framnøte, spesiet har enkete medemmer vist stor passivitet. Samarbeidet meom fiskeæmnd O':f fiskerirettederkontoret har vært det aer beste. Det er avhodt feesmøte me~om samtige fiskenemnder i de detakende kommuner. Nestformann i fiskenemnda detok i et møte som Rettedningstjenesten og Statens Fiskarbank avhodt i feesskap i Honningsvåg. MØtet tok sikte på å gi fiskenernndene orientering om rettedningstjenestens pass i forhod ti Statens Fiskarbank. Det er på tae med fere kontaktmøter etter vaget når eventuet nye medemmer er innvagt... Fiskerirettederkonto~et - ansatte og virksomhet Fiskerirettederkontoret har i medingsåret vært bemannet med fiskeriretteder, John Johnsen og kontorass. Rigmor Iversen. Kontorassistenten er i hav stiing som dekkes Økonomisk av de 3 de takende kommuner, Harnmerfest, Kvasund og Sørøysund.

7 Reisevirksomhet Fiskerirettederen har hatt 36 reisedager med overnatting og 6 uten overnatting. Reisevirksomheten er hovedsakig i forbindese med informasjon, datainnsaming og møtevirksomhet i tjenestedistriktet. I medingsåret har fiskerirettederen detatt på en ukers kurs i Svovær som be avviket i regi av Rettedningstjenesten. Videre har en detatt i en rekke møter i Fiskaragene. også detatt i årets O.U.F.-saming i Ata. En har... Virksomhet ved kontoret Arbeidsmengden ved kontoret vokser jevnt og trutt, både i omfang og art. Hovedoppgave for SØrøysund har vært: - A få i stand redskapsager og bøterom for fiskeri i Not & Fisk. - Kartegge behov for egnesentra i Rypefjord. - Kartegge tigang på egnere i Rypefjord. - Bidra ti å same inn data om fiskefartøyer i Rypefjord. - Bidra ti kartegging av data for fiskeindustrien i Sørøysund. I tiegg ti disse saker har det i medingsåret vært en markert Økning av saker hvor det anmodes om uttaeser. SØknader om utsettese med betaing av ån ti Statens Fiskarbank har Øket betrakteig dette år. For å forenke saksgangen og innsparing av tid har en stor de av sike søknader vært behandet av sekretariatet..3. Andre organer og_okac utvag Rettedningstjenesten for fiskerinæringen R.I.F. har hatt møte i 978 hvor probemer av forskjeig art be drøftet bandt fiskerisjef og fiskerirettederne.

8 . DRIFTSRESULTAT FOR A ISKBRE I KOM!UNEN.0. Generet Gjennomgående ga 978 et brukbart driftsresutat sev om enkete fiskerier so fustendig fei. Stort sett har fåten drevet kystfiske hee året og det er fra dette fiske de enkete sesonger/bruksarter kowmenteres... Garnfiske Garnfiske er meget beytdningsfu for sørøysundfiskerne. Sesongen starter opp i første havde av januar og varer ti først i apri både i bakken og opp ved and. Arest sesong betraktes som sv~rt. Enkete båter oppnådde havpart av kvantum som vanigvis betraktes som brukbart. Det dårige fisket bevirket at større garnbåter måtte gå ti Lofoten, men også der var ite å hente... Snurrevadfiske Snurrevadfiske foregår ti ut på høsten. Denne sesongen brakte omtrent middes resutat. Dersom det har vært bedre everingsmuigheter vie det bitt en brukbar sesong. Senere på høsten har fisket vært eendig, og båtene har ikke sett drivverdige forhod..3 Juksafiske Juksafiske foregår fra garnsesongen er sutt (. apri) og utover. Juksafisket har stort sett vært abert, men i juni. og jui var det godt fiske ved IngØy og Rovsøy. I den perioden var det umuig å drive p.g.a. everingsforhodene. En stor de av fremmedbåter måtte gi opp drifta da de ikke oppnådde å få sag for fisken.

9 - 4 - t~4. Seigarn Seigarnfiske på høsten drives av ende sjarker i SØrØysund. Det var meget sei tistede på fetet, men den gikk ikke på garna. Også denne sesongen ga dårig utbytte..5. Seinotfiske Seinotfiske ga også i år et brukbart resutat for de største - og best utstyrte båtene..6. Sidefiske notbruk hadde i år sidkvote. Det ene fartøy tok sin kvote i Lofoten-omr~det, mens den andre fisket sin kvote i Finnmark og Nord-Troms. Garnkvantum for Finnmark i 978 var 500 h. Samtige fiskere på bad B som ønsket å deta i garnfisket kunne fiske sid het ti kvoten be oppfisket og Fiskeridirektøren stoppet fiske. Fra dette distrikt var det mange båter som detok..7. Rekefiske Det er ~n reketråkonsesjon i denne kommunen. Fartøyet var på rekefiske og oppnådde et godt resutat. Leveringsforhodene har også vært tifredsstiende i år. 3. REGULERINGER De regueringer og soneinndeinger som berører fiskeriene fra SØrØysund har vært fut ut dekkende etter den driftsform som har vært drevet i 978. I hovedsak er det bare garnfiske som har vært drevet på de aktuee fet. Utviking av egnemaskiner både for bank- og kystfåten fortsetter. I tiegg opprettes fere og fere egnesentraer rundt om i fyket. At dette innebærer en Økende detakese i inedrift og dermed større krav ti tråfrie soner.

10 FISKEFLÅTEN Av den totae fiskefåte i Sørøysund - p5 ca 00 båter, er omag 45% under 0 fot. En de av 0 fotingene brukes hee året ti fiske kombinert med annen næring. 4.. Antas- og adersmessig utviking Etter en kraftig antasmessig nedgang sist i anta båter stabiisert seg på ca taet har Aders- og antasmessig sammensetning av fåten pr samt cndrin9 i forhod ti 977: B:iggeår Ukjent FØr Etter 970 Under Over 0' ' Totat 7 8 :.S Tot Endring Som det framgår av tabeen har det ikke skjedd nevneverdige endringer i fåten i Øpet av 978. Det be anskaffet et 89 fots nybygg ti Akkarfjord som igjen be sogt noen måneder senere. Videre be det sogt ut en 45 fots båt fra samme sted. 4. De take_se og drift På grunn av mangende statistikk er det ikke muig å angi omfanget av detakesen i fiske for 978e

11 6-4 For 977 gjennomførte Budsjettnemnda drif e for båter meom 5 og 40 fot som sees i tabeen nedenfor Tot. Dr o/5 Dr ant. Oppag Sted detak. uker antb uker tot uker L Sv No Forsø 3 30 O 0 Rypefjord Skarvfjordh. 3 o Kårhamn Akkarfjord SandØybotn HØnseby Eidvågeid o o o O Totat ~---~----- I 978 har 54% av den totae fåte meom 5 og 40 fot hatt over 5 ukers drift Dersom en går ut fra 7 dager i uken og 300 driftsdøgn pr., har denne fåtegruppen gitt ca 4 årsverk i 978. Det går v e fram at garn- og juksafiske er de ner redskapstyper. 40 fot Fis åten i har hatt stor aktivitet i 978. Av totat 5 båter har 3 fartøyer over 30 ukers drift Ar G 978 Totat ~rot Ant. t Ant.dr fåte 30u uker o 7 J _:._) r::

12 - 7 - Tabeen viser at garn- og snurrevadfiske er desidert de viktigste redskapsarter i kommunen. seg fra en hekktråer som De 5 tråukene skriver o na er sogt fra kormnunen. Videre ser en at detakesen i inefiske har tatt seg kraftig opp det siste år I 978 ga fåten over 40 fotca årsverk. Hed 3 manns besetning vi det representere ca 36 årsverk Konsesjoner i fiske I Sørøysund kommune finnes pr konsesjoner totat. Disse er fordet med for reketråing og for ringnotfiske Finansiering i fartøysektoren Det har i rnedings&ret vært iten aktivitet i anskaffeser av fiskebåter. En de av årsaken ti dette er nok det forhod at Statens Fiskarbank ikke hadde mere mider ti utån etter oktober måned. Oversikt ovpr omsøkte innvir_:;ede mider 978, sorn ti...,~...::j..:'v"\,-.,.-r'iv'<o..ll~--'--t.-l.!..':j'-..!. o Som det vi framgå har det vært fremmet 9 søknader om finansiering i fangstsektoren i 978 for tisammen kr ,-. Nesten havparten av ånemassen er i forbindese med et ombyggings/ og reparasjonsprosjekt. Av den totae søknadssurn be ca 5% innviget. Kr ,- gikk ti ombygging/rep og kr ,- ti ikviditet/tieggsån. Det er ikke opprettet næringsfond i kommunen. Kommunen har vært meget veviig instit ovenfor søknader om kommunegaranti. Omfang av finansiering i fangstsektoren uten Statens Fiskarbank har en ikke oversikt over Syssesetting i fiske Tamateriaet for syssesettingen i fisket er mangefut i dag. Fiskerimanntaet og detakesen i fiske gir en viss indikasjon i utvikingen.

13 - 8 - Tabeen nedenfor angir anta - i kommunen 976, 977 og 978: adersutviking for fiskere Liste A Liste B Anta Ar Anta Gj.sn.ader Ant. Gjn.sn.ader totat 976 O ,7 47, , 97 44,9 3 Kide: Fiskerimanntaet. Bortsett fra en iten nedgang i gj.sn.ader både for fiskere på bad A og B er det ikke noen endring i manntasstatistikken. Dersom en av manntaet og detakesen i fiske i medingsåret vurderer syssesettingen i kommunen, vi den måtte bi god med en iten Økning i forhod ti FISKEINDUSTRI 5.. Aneggene - anta og produksjonsform I SØrØysund kommune finnes 8 fiskebedrifter. 7 av disse er i virksomhet mens gikk konkurs. 6 av bedriftene har mottak av fisk, mens (Hias) bare kjøper inn råstoff fra andre. ~... ForsØbruket, ForsØ Konvensjone produksjon, men er nå i gang med ombygging ti mindre fietproduksjon. Oppstart beregnes i februar 979. InnkjØpt kvantum ca 000 tonn. Bedriften har vært under ut- og ombygging de siste 3 år. Det panegges nytt søyeskur og servicebygg/egnesentra på stedet. Syssesetting 0 årsverk i snitt for 75, 76 og Hias, Rypefjord Hias er vernet bedrift. anegget. Det syssesettes ca 40 personer ved Bedriften produserer fiskemat, røket- og satet fisk av råstoff som hovcdsakq kjøpes inn fr~ A/S Ncst8-Findtts, anunerfest. S ssesetnin':}gjcnnomsnittct fur.t)75, -7t> HJ...:.77 '. ~o Ars\ erk.

14 Finnmarkfisk, Rypefjord Anegget er primært bygget for kippfiskproduksjon samt eksportpakking av tørrfisk. Bedriften har hatt en tråer tiknyttet med faste everanser, som gikk ti satfisk og sat-fietproduksjon. Finnmarkfisk syssesatte personer under topp-produksjon. Våren978 gikk imidertid bedriften konkurs. Sysses. gj.sn. 975 og -76 ~r 39 årsverk. Ta manger for A. Larsen, Hønseby De siste par år har det vært iten drift og innkjøp ved anegget da eieren har drevet utvideser og ombygging av bruket. Bedriften har ti nå konvensjone produksjon. Mottak av fisk ska ta ti i januar 979. Gj.sn. syssesetting for årene 975, -76 og -77 var årsverk. ~ Hjemen Fiskersamvirkeag, Kårhamn Bedriften har konvensjone produksjon. Arig råstoffkjøp på ca 700 tonn. Liten og ustabi syssesetting p.g.a. bedriftens produksjonsform samt små og ustabie råstofftiførser. Ingen panagte utvideser av byggeteknisk- eer produksjonsmessig art. Syssesettingsta manger Johan Kvasvik, Akkarfjord Konvensjonet fiskebruk med årig mottak på ca 500 tonn. Syssesettingen er av og ustabi p.g.a. prod.form og store variasjoner i råstofftiførser. Det har ikke vært noen byggetekniske eer produksjonsteknisk utvidese ved bedriften. Syssesatt gj.sn. årsverk.

15 Ringnes Fiskersamvirkeag, Akkarfjord Fiet- og konvensjone produksjon. Arig råstoffmottak ca mi kg. Anegget er i meget god stand og det er ingen utvideses- eer moderniseringspaner. Videre er det ingen paner om produksjonsomegging. Probemer med arbeidskraft i enkete perioder av året. Syssesetting 5 årsverk i snitt de 3 siste år Oe Kr. Rostad, Skarvfjordhamn Konvensjone produksjonsbedrift, men produserer også en de kassefiet. Arig mottak på tonn. Bedriften er stengt i perioder av året når det erfaringsmessig er ite fisk. Ingen utbyggingspaner. Gj.sn. syssesetting for årene 975, -76 og -77 er årsverk. 5.. Aneggene - utbysging og modernisering Bortsett fra utbygging som foregår i HØnseby har det ikke vært noen utbyggingsaktivitet i kommunen når det gjeder fiskeindustribedrifter. Forsøbruk~t står foran panegging av ny søyeha samt gjenreising av servicebygg hvor også egnesentra inngår. I Akkarfjord bygges fryseager som ska eies av Simo Havaks ti b.a. f6rager Råstofftiførser ti de uike anvendeser/kvantumsutviking På grunn av sen datautkjøring manger ta for 978. Sørøysund må en regne med en sterk nedgang i andført kvantum i 978 des p.g.a. at M/S "Kirkøy" be sogt i apri og at kystfiske har vært gjennomgående dårig i 978. For

16 - - Taene viser kvantumsutviking for Kvantum fordet kvartasvis på uike redskaper: 976 Tot. 977 Tot. 3 4 kvan. 3 4 kvan. 978 Tat. 3 4 kvan. Line Juksa Garn Not Trå Andre Sum o Verdi Andre: B.a. snurrevad. Som det vi gå fram av tabeen utgjorde tråerråstoffet hee 0% av totakvantumet i 977. Når det gjeder anvendese av råstoffet i 978 manger også ta for dette. Nedenfor tas med anvendese av de enkete fiskesag for 976 og 977. _A_r ~F_e~r_s~k~---F~i~~e~t~/_f~r~~y~s~- ~s~a~~t~i~n~g~ Henging Annet Tot Vera i Den sterke nedgang i henging skydes krisen i tørrfiskrnarkedet som so ti for fut i 977. For 978 antas bare mindre endringer i anvendese i forhod ti 977. Nedenfor tas med en oversikt som viser de enkete fiskearters betydning etter kvartasvis fordeing. År ~ Torsk Tat. Hyse Tot. Sei Tot. 3 4 torsk 3 4 hyse 3 4 sei Tabeen viser en noenunde jevn.fordeinq LV ' -.: ' ', - torsk for dl' 3 f~,:~rstc kvarta. Videre går det fram a~ seikvanturnet nesten i sin hehet ' '\., ', bir andet i 3. kvarta. T~.for 978 manger.

17 FISKEOPPDRETT I SØrøysund kommune finnes sikkert mange gode egnede okaiteter for fiskeoppdrett, spesiet p& yttersiden av sørøya. I tiegg ti søknad om konsesjon for fiskeoppdrett i Akkarfjord på Sørøy, er det i 978 behandet og videresendt søknad om oppdrettskonsesjon i Leirvik ved Rypefjord. Bekageivgis be konsesjonsstoppen iverksatt før disse fikk sine søknader behandet. Dermed er søkerne stiet på venteiste i ikhet med de øvrige fra hee andet. Simo Havaks har i medingsåret hatt en de probemer å stri rnedo Dårig kvaitet på smot ansees å være den største årsaken ti dårig vekst og Ømfintighet for sykdom, som anegget har vært paget med. I tiegg ti dette be farmen besøkt av tyver. Eierne regner med C:ft ca 3-4 tonn aks be stjået. Simo Havaks er nå i gang med etabering av smotproduksjoni første omgang ti eget bruk- men hvis prosjektet ykkes vi det også komme på tae med sag. Eierne ser det påkrevet at det kan produseres smot her oppe for på den måten å få en bedre kvaitet på settefisken.

18 SERVICETILBUD I FANGST- OG PRODUKSJONSSEKTOREN 7.0. Servicetibud ti fiskefåte-og fi~keindustri Servicetibud ti fiskerinæringen i SØrØysund kommune er konsentert i Hammerfest og Rypefjord. Det som finnes av tibud ute i distriktet begrenses ti redskapsager og egnebuer. På grunn av korte avstander meom distriktet og Hammerfest/Rypefjord bir servicebehovet noenunde tifredsstiende dekket sik det er i dag. 7.. Rypefjord Sted Rypefjord Ofo Sipp og Pastindustri Type servicevirksomhet Sipp for båter maks. 80 fot. Utfører trerep. på båter. Bygg- og rep. av pastbåter/sjarker. Mekanisk verksted. Sag og montering av marinmotorer. Panegger bygging av ståbåter, pateha under bygging. Rypefjord Sjarksipp maks. 40 fot. Mek. verksted. Tore Zachariassen Utfører trearb. på sjarker i hus. Sipp Sag og montering av marinmotorer. Rypefjord Sag og montering av fiskeredskaper. Båt- & Motorcentret Sag av påhengsmotorer og pastbåter. Driver regnskap for fiskere. Rypefjord Rypefjord Not & Fisk import tankanegg + stor og i ten :funker tankanegg. Havneforhodene dårig bortsett fra området Vain Karsen's brygge ti Nordo. Vanneveranser. Det er panagt opprettet ager og bøter6~ for fiskeredskaper i Not & Fisk, Rypefj,;(h:d. :_ Videre panegges etabert egnesentra samme bygg.

19 - 4 - Sted Forsø Forsøbruket A/S Hønseby HØnseby A. Larsen Kårhamn Hjemen Fiskersamvirkeag Akkarfjord Ringnes Fisker samvirkeag Type servicevirksomhet Etter at bedriftens servicebygg - som innehodt ager- og rep.rom for redskaper samt egnebuer - brant ned er det ingen form for service på stedet. Panene er kare for bygging av nytt bygg hvor også egnesentra inngår. Ojeeveranser. Devis arift av skipseektrisk verksted. Ingen service ti fiskerne ved fiskebruket. Bedri:ften under utbygg ing. 3 stk. egnebuer som også nyttes ti agring av redskaper og bøterom. eiighet og hyber for tireisende fiskere og arbeidere. Nothje samt oje og vanneveranser. Gode havneforhod bortsett fra en de værhinder i nord- og nordaus. Bunnkjetting nedagt. 8 egnebuer med forrom samt 8 rom for bøting og reparasjon. 4 eiigheter for tireisende fiskere og arbeidere. Gode og rikeige agermuigheter for red~:~er Nothje med 3 heng. Oje- og vanneveranser. og utstyr for fiskefåten. Egnesentra under paneggi~g. God naturhamn. Manger bun~kjetting samt en bøye ved kai ti støttefortøyning. Akkarfjord J. Kvasvik Skarvfjordhamn Oe Kr. Restad 3 egnebuer og gode muigheter for redskapsagring. Nothje samt oje- og vanneveranser. 3 egnebuer, muighet for agring og bøting av redskaper. Beboesesrom for tireisende fiskere og arbeidere. Oje- og vanneveranser. Vannedningen fryser ofte om vinteren. Meget god naturhamn.

20 ANDRE FORHOLD INN~N FISKERINÆRINGEN 8.. Fiskeriundervisnins I SØrØysund kommune drives fiskeriundervisning som vagfag i Rypefjord 9 eever og Kårhamn eev. Interessen synes å være god for dette undervisningstibud bant eever. I Rypefjord er det probemer med å komme ut på sjøen med eevene, mens Kårhamn har for få eever ti at det kan dannes et mijø. På begge stedene undervises i navigasjon for båtførerprøve samt fiskeribioogi. Videre drives oppæring i bøting og red~ skapsbehanding generet. BedriftsbesØk inngår også som edd i undervisningen. Begge skoene er godt dekket med ærerkrefter for teori-deen av undervisningen. 9. RETTLEDNINGSTJENESTEN - KONKLUSJON OG FRAMTIDIGE ARBEIDSOPPGAVER 9.. Fiskenemnda En større grad av informasjon og oppæring av fiskenemndas formann og medemmer bør videreføres. Dette er viktig for at interessen for nemndas arbeid ska bi mere interessant og ettertraktet. Øket interesse i fiskenemnda vi også bevirke ti at denne tar opp enketsaker og derved større bredde i titaksarbeidet i kommunen. For fiskerirettederen vi dette bety en styrking og utviking av møtevirksomheten samt en utvidese av informasjonskiden. 9.. Fiskerirettederkontoret I medingsåret har arbeidsoppgavene vært så mange og omfattende at bemanninga ved kontoret har vært en god de overbeastet. Dette gjeder begge de ansatte. Spørsmået om hvorvidt dette distrikt bør dees, eer at bemanningen ved dette kontor utvides, bør tas opp ti drefting s& snart det er brakt karhet i den framtidige tiknytningsform for rettedningstjenesten.

21 - 6 - Kontoret har vært sterkt opptatt av titaksarbeid, og disse oppgaver vi også framover bi prioritert. Typen, og mengden av arbeidsoppgaver, synes etter hvert å utvike seq sik at prioritering av oppgaver på kommunat nivå vanskeiggjøres. I fiskerikommuner er de feste utvikingsoppgaver tiknyttet fiskerinæringen, og det er derfor naturig at fiskeriretteder detar i arbeid med disse. 0.. FISKERINÆRINGEN - KONKLUSJON OG FRAMTIDIGE OPPGAVER 0.. Ressursgrunnaget - regueringer 978 var gjennomgående et dårig år rent driftsmessig. Driftsresutatet sammenhodt med havforskernes dystre prognoser for de nærmeste år framover har vært gjenstand ti å fremkae noe pessimisme bant fiskerne. Bant annet synes dette å gjenspeie seg i investeringsinteressen hos fiskerne. I medingsåret har en ved kontoret her hatt en sterk Økning i søknader om utsettese ned betaing av avdrag på ån i Statens Fiskarbank. Det har videre vært en sterk Økning i innmedinger i Garantikassen. Tråfrie soner utenfor Vest-Finnmark synes å være viktig for kystfiske. Det må forventes en Økende avbenyttese av disse når detakesen i inefiske Øker. 0.. Fiskefåten Ingen store endringer i antas- og størresesmessige fordeing i 978. Det har vært innregistrert et 89 fots nybygg ti kommunen, men den be sogt ut igjen etter få måneder i fiske. Videre er også en 45 feting sogt ut. Likeve har en i sørresesgruppen Øket antaet med.

22 - 7 - Det er vanskeig å finne ut hviken båttype og størrese som er mest hensiktsmessig og ønskeig bant fiskerne og næringen som hehet. Båter over sjarkstørrese (opp ti 35 fot) har vist seg å ha vanskeigheter i etaberingsfasen. Det virker som om de tidigere etaberte eiere har ettere å få drifta ti å gå. Aktiviteten må sies å være god for ae bt- og brukskasser. For båter over 45 fot har det skjedd en positiv utviking i inefiske. Lineegnesentraer panegges både i Akkarfjord og Rypefjord, og disse bør kunne bidra ti en Øket inedrift. Forøvrig drives fisket i kommunen med meget varierte redskaper. Laksefisket, som sannsynigvis er registrert under garn, er en viktig sesong for sørøysundfiskerne, og inngår i det faste driftsoppegg. For å få en viss stabiitet og Økning av råstoffeveranser bør det komme nye havfiskefartøyer,.som i størst muig utstrekning kan nyttes i torskefiskeriene, ti kommunen. Distriktsfiske A/S har inne søknader på kombinasjonsfartøyer sont det burde gis konsesjon for. Disse ska, itg. seskapets vedtekter, evere havparten av råstoffet ti Kvasund kowmun8. Ifg. fiskermanntaet har Forsø, Rypefjord, Akkarfjord og Eidvågeid teekrets Øket sin ande av fiskere fra På Kvaøya er det i dag 96 fiskere som utgjør 4% av totaen. Se vedegg. Av den totae fiskefåte, 08 båter over 0 fot, er 4, eer 39% hjemmehørende på Kvaøya h.h.v. Rypefjord og Forsø. De øvrige i kretsen har hatt nedgang i saitme periode. Se vedegg 3.

23 VI 0.3. Fiskeindustrien Etter at fiskebruket i HØnseby nå bygges ut er aneggene i Sørøysund kommune av meget bra standard= Pr; i dag er det kun en bedrift i kommunen som har fryseskap. Også denne ha.r en av fietproduksjon i Øpet av året. Årsaken ti dette er vanskeig råstofftigang som igjen fører ti vanskeigheter med arbeidskraft når det er fisk å få. På grunn av rådende markedsforhod bestreber de aer feste anegg med å utvide sin produksjon utover sat- og tørrfisk. Det er hovedsakig koteett og catering som synes mest aktue. Råfstoffgrunnaget i konvensjone- ti fietproduksjon. kommunen gir ikke rom for overgang fra gjennom årene et tibakevendende probem. Dette forhod har vært Probemene har imidertid forsterket seg vesentig ved at sat- og tørrfiskmarkedet har sviktet bortimot totat. Produksjons omegqing ti ensidig koteette~~~g. eventuet catering produksjon er det '.:.,\,... neppe marked for. Ut fra nåværende og forventet ressurssituasjon er det maktpåiggende å få større grad av produksjon og foreding av mest muig kvantum fisk. Dette er også svært påkrevet for småstedene og bevaring av bosetningen der. En farbar vei vi være å styrke markedsføringsapparatet med sikte på å få Øket både kvantum og produktspekteret betrakteig. På denne sektoren bør det satses angt sterkere enn hittie I SØrØysund kommune finnes i dag 5 anegg som har drevet og fortsatt driver konvensjone produksjon, mens fere nå er i ferd med en eer annen omegging i produksjonsmønsteret. Forsøbruket har i 978 kjøpt betydeig kvanta sid for produksjon av krydder- og frosset sid. Bedriften panegger en utvidet sidproduksjon som også omfatter fietering. Men også på denne sektor bør det offentige støtte opp om sags- og markedsføringseddet.

24 - 9 - Kommunens eneste og fykets andre kippfiskproduksjonsbedrift gikk konkurs våren 978. Dette medvirket ti at arbeidspasser be nedagt. Bedriften som ska seges på auksjon, bør seges snarest - og komme i produksjon igjen sik at Rypefjord kan få igjen de tapte arbeidspassene. Ved utgangen av dette året bodde 96 av totat 9E fiskere på Kvaøya, h.h.v. Rypefjord/Akkarfjord og Forsø. Dette utgjør 4%. Når det gjeder fiskefåten er % av den totae fåte over 0 fot hjemmehørende i h.h.v. Rypefjord og Forsø. Denne konsteasjonen styrker kravet fra fiskerne fra Rypefjord og Hammerfest om fiskemottak i Rypefjord/Leirvik området. I forbindese med dannese av Distriktsfiske A/S, var det forutsatt at fartøyene skue evere sin fangst i Rypefjordområdet og få råstoffet videre distribuert ti produsentene i distriktet og ti Kvasund kommune. Etabering av egnesentra i Rypefjord vi også forsterke behovet for mottak. Det må understrekes at dette ska være en mottaksstasjon og en fordeingssentra for råstoffet, og at det ikke ska skje noen form for produksjon. Da et ferta fiskeprodusenter i SØrØysund og Kvasund samt fiskere, er med i Distriktsfiske A/S, bør dette se3kap ~yttes som driver av mottaksstasjonen. Før dette kan skje m~ det endring ti i formåsparagrafen for seskapet. Pr. i dag er ikke Distriktsfiske A/S formet registrert Fiskeoppdrett Interessen for oppstart med oppdrett av a\s er patc-d~c iq. FØr de konsesjonssøknader fra SØrØysund be behandet inntråtte stoppen for tideing av nye konsesjoner. Såvidt vites er det kun anegg i drift i Finnmark, og dette igger i Sørøysund kornrrtune. Simo Havaks har med sitt utretteige arbeid og pågangsmot bevist at det går an å drive akseoppdrett i Finnmark. Bedriften har såedes gjort pionerarbeid uten noe vederag for dette.

25 ~-.e.v - Etter at det be sått fast at det også her nord kan drives fiskeoppdrett, har Havforskningsinstituttet foretatt temperaturmåinger på fere steder for å finne egnede okaiteter for fiskeoppdrett og angtidsagring av sei. I SØrØysund kommune finnes fere sike egnede steder, men nå gis det foreøpig ikke fere konsesjoner. Da fyket bare har anegg, burde Finnmark hodes utenfor konsesjonsstoppen. Fyket burde få de konsesjoner det søkes om. Spesiet bør hensynet ti videre oppbygging av næringen tee med, samt den situasjon som er oppstått med hensyn ti de øvrige fiskeressurser i havet. Videre bør det satses på at smotproduksjonen kan komme i gang her oppe. Dette bør være viktig både for å dekke et behov, men også for å få ae opp våre egne stammer (Ata, Repparfjord o..) som har vist seg å være svært hardfør og gitt meget godt oppdr~ttsresutat. Arbeid med panegging av titak i denne sektor bør foretas på fykespanet,da det og~å må tiføres en de Mider i forbindese med paneggingen Servicetibud ti fiskefåte og fiskeindustri Stort sett er det bra dekning av servicebehovet i SØrØysund. Redskapsse~toren er dårig dekk~t i Rypefjord, Forsø og HØnseby. EnhåDer at en de av Rypefjordbehovet ska kunne dekkes når Not & Fisk tas i bruk.. For ForsØ er servicebygget under panegging, mens det i HØnseby ikke er panagt noe i forbindese med utvidesen av bruket. Finansiering av servicestasjoner for fiskerne ar seg i dag bare gjøre av fiskebedrifter som kan ta dette i forbindese med hovedbedriften. Det har de senere år vært stort Ønske fra gruppen av fiskere å etabere sike bygg - der det av b. annet avstand ti hjemmet eer andre årsaker - ikke har vært tifredsstiende i tiknytning ti bedriften. Ofte har heer ikke bedriften ønsket en sik tieggsinvestering som ikke gir noe avkastning.

26 - - Ut fra dagens forhod kan ikke fiskere gå ti bygging av egnestasjoner. Sev om de kan f& de investert, vi de Øpende utgifter bi for store ANDRE FORHOLD INNEN FISKERINÆRINGEN 0.6..Råstoffsituas anen SØrØysund kommunes råstoffkvantum å i 977 på ca 6 mi kg søyd vekt. Etter at MOT "KirkØy" be sogt ut av kommunen be kvantumet redusert med ca 0%. Taene for 978 manger, men m~ ~ntas ~ igge på omag 4,5 mi. Dstriktsfiske A/S, som be dannet av Kvasund og SØrØysund kommuner for å bøte på forhodet, har ti dags dato ikke fått konsesjon på de kombinasjonsbåter som det har vært søkt om. Et betydeig seikvantum tas årig opp i området sørøya. Her VJ en kunne få betydeige reserver dersom det bir agt ti rette i and. Langtidsagring og en viss deobbefrysin0 vi kunne drøye råstoffe en de. En Økning i inedrift, både fra mindre båter og bankbåter, vi gi et kjærkomment suppement. Dersom miniinesystemet virker hensiktsmessig når den kommer på markedet, bør det iverksettes gunstige fiansieringsordninger både for egnesentraer og båteiere. J U. \. ~. Garantikassen Garantikassen synes etter hvert å bi mere og mere benyttet. I tiegg Ei den usikkerheten som for tiden r~r i fisket m.h.t muighetene for å oppnå brukbar ott, er det knyttet fere viktige titak ti ordningen som høvedsmenn må føge. Det yjeder b a. tiskott for avbrutt tur og andre forhod. Ordningen er viktig, og en sikke\het~ på mange måter, men er meget tungvint for høvedsmenn. S~~ ae hode innmedingen t i.._~ ~ '.: n t i k 0 s s (' n ~ ~ ( t ' ' \' i d (' t h i.' I I t.' k i q p t r i ' d ~! ;} \..JettL'. En ny meding for hver endring som finner sted i drifts)g mannskapsforhodet er vanskeig ~ gjennomføre, spe~it for

27 - - de mindre båter. Dersom Garantikassen fortsatt ska virke på samme pan som nå, bør edesen tenke på en forenking av innmedingsrutinene. Dette vi hjepe fiskerne meget, samtidig som enkete høvedsmenn forskånes fra å komme opp i Økonomiske forhod ovenfor sitt mannskap, som de sett ikke har fortjent Næringsfond Det er i dag reativt mange kommuner i fyket som har opprettet nærings- eer fiskerifond, at etter kommunens næringsiv. Der disse fond har vært i virksomhet har disse virket godto For dette distrikt, som omfatter Hammerfest, Kvasund og Sørøysund kommuner, er det bare Kvasund som har næringsfond. Også dette har virket godt og hatt stor betydning for kommunen, sev med beskjeden størrese på ånekapitaen. Med den beskjedne kapita som kommunen har evne ti å avsette årig, bir fondet hovedsakig et organ som påvirker psykoogisk. Næringsfond kunne, dersom de fikk tiført mider fra statige organer, bi best i stand ti ~ styre utvik.ingen i samsvar med opptrukne paner og retningsinjer i den enkete kowmune. Da det er fiskerinæringen og utvikingen av denne som står i fokus i vårt fyke, bør en ignende ordning korome i stand med Statens Fiskarbank som den Husbanken har med kommunen. ~ Havneutbygging I samsvar med.de foresåtte titak i fiskerisektoren for Rypefjord er havneutbygging av grunneggende forutsetninger både for eksisterende og ny virksomhet. Stedet bør ha store utvikingsmuigheter i fiskerinæringen. En har i forbindese med forsag ti reguering av havneområde i Rypefjord nevnt:. Det bør bygges en moo (dekningskai) ut fra området Hias som dekker strandinjen innover.

28 I strandområdet het inne i Indre Rypefjord bygges en spunstvegg (forstøtningsmur} med mudring utenfor og fying av masse på innsiden. 3. Det anegges en eer to bøgedempere utenfor Noro for demping av sjøen inne i bukta.. /. Vedegg: 4 kartkopi hvor de enkete forsag er skissert inn, 0.7. Syssesettingen i fiske og fiskeindustri I 977 be det foretatt en registrering av syssesettingen i fiskeindustrien i Sørøysund. UndersØkesen viste at denne industrien ga ca 30 årsverk. Etter at Finnmarkfisk A/L er gårr ut av produksjon er taet ansagsvis på ca 00, Når det gjeder fåten kan en ut fra Budsjettnemndas ta anså syssesettingen totat ti på båter over 5 fot! Når en ser bort fra Hias og tides Forsøbruket, er det mange av- og tisigeser av arbeidere. Dette har som kjent sin ~rsak i ustabi rr~~tofftiførse. Enkete ~Lt dl'!. IIIL~J.h'b U:.~ t: ()i\ probemer med arbeidskraft når sesongen setter inn. For å oppnå en mest muig stabiitet i arbeidsstokken ved aneggene, og kontinuitet i produksjonen, bør det egges opp ti mest muig arbeidskrevende tieggsproduksjon. Det bør også egges ti rette titak som kan bidra ti utjevningsråstoff i større grad enn hitti. Sørøysund kommune må, ska ae bedrifter kunne overeve, få en genere Økning i årskvantum. Dette kan bare gjøres ved å Øke egen fåte, eer få andre båter ti å evere her. J.nr. 3/79 JJ/ri

29 Vedegg SØRØYSUND KCMMUNE OMSØKTE OG INNVILGEDE MIDLER _~~9 7_8.;\ :: ~:. f: PROSJEKT ~~-;~- TOTALT i ~~~~~BEFALT SAMLET INNVILGET TY~: --t-=-:~\! t-cjt~søkt- I~KALT Overdrag Nye ~n StØ/tisk Andre ' rotat ': i t -" ~ - ---~~------{- - --~ ~--t---- '! --~)LEyg_g. t~ -~ -~--! 9_ ~_:_~_t--~--" F "~ $ o i i ~~ --~--~~ ~;uk-~b.åt ~ ~jso-:-doo ~~ s._f. j50. ooo j ~-~t---~---+ i i -t ) 9 o - ~ ( t --+-;:: ~~~~--- 4 ~-~!-~~L~~.""~~~-~..i.~-- --~~~ ~--~. J_ ~~~-~-~~ri~i~i-~~:~- ~ : EI'?!;r;?y~!.L~~_? ~_Q O ~ _s _ F., 5O O 77 O O O C : 77 O O O O _J>ros jekt re ais et -~i~;-~-----r----i~ :-~r i! -. -., i.--~-._,,:.:.l.!--...! ij- ~s_g s _~!----~--. q o..'..j...- ':- ~:::saisert t ~ -.o. o o o J _s F {3 o o o o o _ s o o o o 5 o o o o f i! ; '! ; ----}-.----~~~~~-~~-~? o 3..: 9 ~ o o o c 8 o o o o ]5% t ~-~ ~ ! --+- ~ --+i-----! ; ' t f ~-- -~~ ~--7 ~----~-<-; ~-- 4 ~ ---r ' o --~ ~ -r- O ~ f f ~ ---- ~-----.o-. -~.: ~ '<~~-~--! -- -~~--~i~-~ ~- - --~<- ~ f '! t --.: ~------J-~--~ t ~ t ~--- ~ r-"- i ~ I f i ~~ f j' i -~----~-~--t----~--j------~ t---~--. r -- -~-~-- -~ ' --~---- J_. -~- i.! J ~ ~ i i }!.. i ---- : --- : --~-~r--~+~:---~- ; : i t ~ i'.. -~--~" i ~ : t ~ ~ t T t ~ ~~~~--~~--~]~.~=~~-~~ -~-~~- -_ ~~~----~--~ ~~~-~---~~-~~-~~~~--~= ~ i ~ i i. i ~ i ~. ~;: ---t ~--r---r-----t---- ~-- --r-----t---t -- f -~ r t~~-~ -~ :~ ~ i T T------y------,---t t r ,... -r- -r ~ ~ J. ~ i i t' J ' i. -- i.!

30 Vedegg STEDS- OG ALDERSFORDELING AV FLATEN I SØRØYSUND BYGGE A R \KKARFJORD FØr Etter ~ - ~---- KARHA-N FØr Etter 970 Under 0' ~ T o t a t r----~ SGRVII': FØr Etter 970 LANGSrrRAND FØr 950 ~ Etter FORSØL FØr Etter 970 RYPEFJORD FØr Etter r ( ) O HØNSEBY FØr Etter O 7 8 EIDVÅGEIDET FØr Etter c::...j 0 ( ) over 00 fot. /.

31 BYGGEAR SANDØYBO'I'N FØr Etter Under 0' ~-- JT..._o t a t 3 8 HELLEFJORD FØr Etter SKARVFJORDHAMN ~ FØr Etter SLE rnbsfjord ---?Ør Etter 970 Totat pr JJ/ri

32 Vedegg 3 Fiskere fordet etter bosted 965, -70, -77, -79: Teekrets Sted Anta Anta B A So B A % Anta B A % Anta B A % Forsø 4 9 7, 5 6,4 5 6,5 Rypefjord 3 Leirvik Akkarfjord 9 9,6 54 0, ,6 4, , , , 5 7 3,9 4 Kjerringhom Eidvågeid Kokker øy Kv i snes hait.n Survik Fagervik HØnseby ,3 50 9,C , ,5 5 Tverrfjord Gyfjord Skrei fjord Seines Kårhamn V inna 6 Gåshopen Vatnan '7 t!:.h!~~! Husfjord Fea ,0 3,7 O ,0 4 ': , , ,7 0 9,3 7 Settnesfjord Kuvik Langstrand Lundhamn Heefjord Skippernes O O , '--- i-; , ,5 8 Akkarfjord Mefjord Gamvikfjord ,0 3,i 7 7, ,4 9 Skarvfjordhamn Hønsebyvik Båtsfjord SandØybotn Storev Storsandvik Tota iste A oq B 3 Kide: J'"J/ri Fiskermanntaet O ,3 5 9': O 00(6 64 O O~ , ,3 O O~ OO'C,

33 Rypefjord......, \ ' \. ' 'Y' ;en skjær /... ~---.\ :..,. --~~-~ -~':<.. ~--." _,,...,... :...,:. r-- \ \.. '. ' ~~...,,, \,j;.;-,.'(..'~i' g ' ~ /