PERSONLIG ØKONOMI. Kompendium DAG JØRGEN HVEEM

Transkript

1 Kompendium DAG JØRGEN HVEEM PERSONLIG ØKONOMI Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet personlig økonomi. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger. Emneområdet er aktuelt for finansielle rådgivere, samt kredittrådgivere som ikke er finansielle rådgivere.

2 BI Bank og Forsikring, mars 2018 Redaktør: Hans Jørgen Lund Forfatter: Dag Jørgen Hveem Institutt for rettsvitenskap og styring Digitalt dokument: noen tips Dette kompendiet utgis i digital utgave for lesing på Mac/ PC eller lesebrett som støtter pdf-formatet. Dokumentet er lagt i breddeformat for å passe både skjerm og lesebrett, og kan ev. skrives ut på A4-ark (landskapsformat). ISBN Adresse: Handelshøyskolen BI BI Bank og Forsikring 0442 Oslo Besøksadresse: Nydalsveien 37, Oslo Telefon: E-post: bankogforsikring@bi.no Layout og produksjon: Keops a.s, Asker Det må ikke kopieres fra dette kompendiet ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom Staten og Rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Innholdsfortegnelsen og visse andre henvisninger er klikkbare. De fleste nettadresser osv. er også klikkbare, og vil ta deg til de respektive nettstedene det henvises til. De små symbolene nede til høyre vil ta deg til innholdsfortegnelsen og hhv. forrige og neste side. I tillegg kan du bruke de navigasjonsmulighetene som ligger i Adobe Reader, Adobe Acrobat eller andre pdf-lesere; bl.a. bruke piltastene på tastaturet til å bla med. Husk også at du kan søke på tekst i Adobe Reader. Du kan bruke Bookmarks-sidelisten som supplement til dokumentets egen innholdsfortegnelse. Hent siste utgave av Adobe Reader her (gratis). Merk at ikke alle pdf-lesere støtter alle link- og navigeringsfunksjoner. Spesielt gjelder dette på lesebrett og smartphones, men disse er under kontinuerlig utvikling. 2

3 Innhold 1. Emneområde: Oversikt og bakgrunn...4 Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser Familiebudsjett måned/år Kundens betalingsevne og livsfaseøkonomi...9 Fagemne 1.2 Skattemelding og skatt Ligning og Inntekt og fradragsposter, skatteberegninger Boligskatt ved utleie og salg Formuesskatt...28 Fagemne 1.3 Alderspensjon og uføretrygd Alderspensjon etter folketrygden, kollektive ordninger og AFP Uføretrygd fra folketrygden Uførepensjon i Statens Pensjonskasse Uførepensjon i privat sektor...67 Fagemne 1.4 Arv, forskudd på arv, skatt og tilpasninger Arv etter lov og testament Skatteplikt ved salg av arvede gjenstander. Kontinuitet med unntak Uskiftet bo...83 Fagemne 1.5 Økonomiske og juridiske sider ved inngåelse og oppløsning av ekteskap og ugift samliv Ekteskap rådighet, gjeldsansvar og opplysningsplikt Oppløsning av ekteskap likedeling, skjevdeling, særeie, retten til boligen og betydningen av ektepakt Samboerskap samboeravtale, forsikring og testament. Det økonomiske oppgjøret, herunder om hvem som eier hva og forholdet til husstandsfellesskapsloven...92 Fagemne 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken Mindreårige og verge Fylkesmannen og gavebrev

4 1. Emneområde: Oversikt og bakgrunn Mange privatøkonomiske problemstillinger har stor betydning for kunder i ulike livsfaser fra fødsel til grav. Etter hvert som en stor andel av befolkningen har fått høyere inntekt og formue, har fokuset på og etterspørselen etter privatøkonomisk rådgivning vært økende, og kompetansekravene er blitt skjerpet. Medienes stigende interesse for personlig økonomi har bidratt til et skjerpet bevissthetsnivå hos bankkunder, som ikke sjelden benytter den finansielle rådgiveren som førstekontakt på området. Anvendelsen av kompetansen innenfor personlig økonomi foregår enten ved direkte rådgivning eller ved at rådgiveren inntar rollen som kompetent samtalepartner for kunden. Sistnevnte har berettigede forventninger om at finansrådgiveren har rimelig god oversikt over sentrale privatøkonomiske temaer. Det er grunn til å tro at innfrielse av forventningene gir mer tilfredse og lojale kunder. 4 Emneområdet «personlig økonomi» tar for seg typiske privatøkonomiske problemstillinger i ulike livsfaser, med sikte på at kandidaten blant annet skal: kunne foreslå gode løsninger for kunden innenfor privatøkonomisk styring og budsjettering, herunder kunne foreta enkle skatteberegninger. kunne foreslå gode løsninger for foreldre, besteforeldre og andre som ønsker å spare til barn eller barnebarn innenfor gjeldende regler, herunder hvordan man kan tilpasse seg reglene for fylkesmannens forvaltningsplikt. ha god oversikt over grunnleggende arvefordelingsregler, herunder hvilke muligheter arvelater har til å fordele sin arv gjennom testament og hvordan ektepakt og forsikring kan anvendes.

5 kjenne til gjenlevende ektefelles og eventuelt samboers rett til å sitte i uskifte og hvilken råderett de har under uskiftet. forstå hvordan skattereglene fungerer ved arv og gave, og gi kunden informasjon om aktuelle muligheter som bør undersøkes, for eksempel hos spesialist/advokat. ha god oversikt over grunnleggende familierett, herunder om ektefellenes rådighet og gjeldsansvar under ekteskapet, bankers opplysningsplikt og delingen ved ekteskapets opphør. ha god oversikt over hva som er viktig for ugifte samboere å tenke på av juridiske og økonomiske problemstillinger for å redusere risikoen for konflikter. kjenne til sentrale elementer i og ha rimelig god oversikt over pensjonsområdet, ikke minst alderspensjonen etter gamle og nye opptjeningsregler, kollektive ordninger og AFP. består av seks fagemner: Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser 1.2 Skattemelding og skatt 1.3 Alderspensjon. Uføretrygd og etterlatteytelser 1.4 Arv, forskudd på arv, skatt og tilpasninger 1.5 Økonomiske og juridiske sider ved inngåelse og oppløsning av ekteskap og ugift samliv 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken Antall oppgaver på kunnskapsprøven: 25

6 Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser Beskrivelse Dette fagemnet omhandler kunnskap om husholdningsbudsjett som ledd i arbeidet med å bistå kunden med å få oversikt, styring og kontroll over privatøkonomien. Siden SIFO-budsjettet inngår som et sentralt normelement ved mange bankers beregning av kundenes likviditetsoverskudd, omhandles sentrale og konkrete kjennetegn ved dette budsjettet. I tillegg behandles karakteristika ved ulike låneformer, beregning av og anvendelse av likviditetsoverskudd. Delemner og kunnskapskrav Familiebudsjett måned/år Kandidaten skal kunne redegjøre for og forstå prinsippene som ligger til grunn for SIFO-budsjettet, herunder om oppbyggingen, individspesifikke og husholdningsspesifikke utgifter samt hvilke «hovedposter» som faller utenfor SIFO-budsjettet Kundens betalingsevne Kandidaten skal forstå forskjellene mellom ulike låneformer (serie, annuitet og rammelån), og videre kunne anvende kunnskapen til å vurdere kundens spareevne Livsfaseøkonomi Kandidaten skal forstå betydningen av sparing generelt og til pensjon spesielt og se sammenhengen mellom nedbetaling av lån kontra annen sparing. Kunnskapsnivå Fakta Forståelse Fakta Forståelse Fakta Forståelse 6

7 Innledning Hovedfaktorene i familieøkonomien er inntekter fratrukket skatt og faste ut betalinger, som gir disponibel likviditet. Utbetalinger henspeiler på likviditeten; hvor mye som betales ut. Kostnader = forbruk av ting/ressurser, vurdert i penger, f.eks. verdifall på bil. Utgifter = anskaffelsen av tingen, vurdert i penger. I det daglige av «folk flest» brukes begrepene kostnader og utgifter litt om hverandre. Påvirkningsmulighetene kundene har til å påvirke hovedfaktorene i familieøkonomien, varierer. Og hvorvidt og eventuelt på hvilken måte dette bør tas opp med kunden, varierer med behov og situasjon. Generelt er det på kort sikt begrensede muligheter for folk flest til å gjøre noe med inntektssiden, men altså ikke for alle; noen kan jobbe mer, ta seg ekstrajobb eller skifte arbeidsplass. 7 Skatten er det lite å gjøre med hvis målet samtidig er å bedre likviditeten på kort sikt; sparing i BSU er et eksempel på plasseringer som gir skattebesparelse. Faste utbetalinger kan være vanskelig å påvirke på kort sikt; det krever ofte større beslutninger, som f.eks. skifte av bolig. Refinansiering er dog ikke sjelden en mulighet (samling av lån) til å få redusert utbetalingene. Kunden er hovedkilden til informasjon. Fordi mange kunder ikke har tilstrekkelig oversikt, vil den nære forhistorie gi verdifull informasjon hvor mye penger er faktisk brukt? Aktuelle kilder (som både har fordeler og svakheter) kan være: Kopi av siste års skattemelding og eventuelt ligningsattest. Kundens lønnskonto og eventuelt andre konti i banken. Lønnsavregning, eventuelt bekreftelse fra arbeidsgiver.

8 Kildene har åpenbare fordeler og svakheter og må etterprøves. I rådgivning om plassering er det små betenkeligheter med å bygge på kundens informasjon, mens banken i lånesaker vanligvis må være langt mer påpasselig med å få dokumentert opplysningene Familiebudsjett måned/år Et budsjett gir en oversikt over planlagte inntekter og utgifter en fremtidig periode. Hovedformålet med budsjettet er å skaffe seg oversikt, styring og kontroll. Mange vil oppdage at økt bevisstgjøring og en liten dreining og reduksjon på utgiftssiden vil gi store utslag på sikt. Detaljeringsgraden på budsjettet må tilpasses behovet, herunder kundens økonomi, alder og ønsket om, viljen til og nødvendigheten av endringer. Ulike steder vil du kunne finne eksempler på budsjett. Det kan være hensiktsmessig å dele budsjettet inn i faste, delvis påvirkbare og helt påvirkbare utgifter. Hvilke poster som ligger innenfor de enkelte grupper, vil variere fra person til person. Fokuset bør primært rettes mot de helt påvirkbare utgifter. Et for detaljert budsjett blir som regel vanskelig å følge opp. 8 SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter ligger på (med kalkulator for nærmere beregninger). SIFO-budsjettet blir av de fleste banker brukt som et utgangspunkt og normtall for beregning av normale utgifter til livsopphold for lånekundene. Budsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, både vanlige løpende utgifter (mat, klær, bil, telefon- og mediebruk, hygieneartikler mv.) og utgifter til mer sjeldne innkjøp av varige forbruksgjenstander (møbler, elektrisk utstyr mv.)

9 Budsjettet er et langtidsbudsjett fordi det forutsettes satt til side penger til sjeldnere innkjøp. Budsjettet er et suppleringsbudsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå. Det er således ikke et etableringsbudsjett; her kreves at det settes av en del midler til første gangs innkjøp. Budsjettet er et familiebudsjett, som ikke nødvendigvis viser hvor mye det koster å ha barn i husholdningen. Men naturlig nok er utgifter til barn en del av budsjettet, og størrelsen på utgiftene er avhengig av aldersgruppe og og til dels kjønn. Utgifter til barnehage og SFO (skolefritidsordning) er med. Dette selv om ulike familietyper til en viss grad hensyntas. Det er lagt inn stordriftsfordeler ved større familier. Budsjettet tar ikke spesifikt hensyn til den livsfase de voksne befinner seg i. Budsjettet skal i hovedsak dekke daglige løpende utgifter, men også de noe mer sjeldne, ut fra et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter. Det legges ikke opp til utstrakt bruk av «tilbud» og «salgsvarer». 9 Budsjettet dekker ikke utgifter til bolig, strøm og andre boutgifter (vedlikehold mv), tobakk, alkohol, videregående skole, helsetjenester. Heller ikke kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, uteliv og feiring av begivenheter og kjøp av gaver er med Kundens betalingsevne og livsfaseøkonomi Vurdering av kundens betalings- og spareevne Inntekt skatt faste utgifter og utbetalinger = Disponibel likviditet. Den disponible likviditeten kaster lys over betalings- og spareevnen, men gir ikke noe fullgodt bilde. I tillegg må det gjøres fradrag for andre utgifter og utbetalinger, som kan være helt eller delvis påvirkbare.

10 Et budsjett er en plan for fremtidige inntekter og utgifter (og utbetalinger) og vil gi en oversikt over ledig likviditet som kan brukes til f.eks. økt sparing. Budsjettet gir oversikt, styring og kontroll, og mange vil oppleve at det er rom for økt sparing gjennom økt bevisstgjøring. En liten nedjustering av forbruket og oppjustering av sparingen kan være lite merkbar på kort sikt, men kan gi store resultater på lenger sikt, hvilket et budsjett vil kunne synliggjøre. Ved kartlegging av folks spareevne, er det hensiktsmessig å legge til grunn de tallene kunden kommer med. Hvis det er snakk om lånefinansiering av bolig eller andre investeringer, må det foretas en kredittvurdering av kunden, og det stilles da strengere krav til bankens vurdering og dokumentasjon. Finansavtalelovens regler om opplysningsplikt ( 46 a), kredittvurderingsplikt ( 46 b), forklaringsplikt ( 46 c) og frarådingsplikt ( 47) underbygger skjerpede krav til bankene. Det samme gjør den såkalte boliglånforskriften. Disse bestemmelsene skal vi ikke behandle her. 10 En finansieringsplan skal vise hvor mye penger kunden trenger og hvordan disse tenkes anskaffet (egenkapital og lån). De sentrale elementene i kredittvurderingen er betalingsevne ikke bare i dag, men også «i morgen», betalingsvilje (betalingsanmerkninger mv.) og sikkerhet (pant, kausjon). Valg av avdragsprofil og nedbetalingstid basert på kundens behov og innenfor bankens policy Avdragsprofilen og nedbetalingstiden må ligge innenfor rammen av bankens policy, boliglåns forskriften og tilpasses kundens behov. Noen kunder ønsker en høy sparing gjennom rask nedbetaling av lånet, mens andre ønsker «slakkere» nedbetaling og desto høyere forbruk og/eller alternativ sparing til nedbetalingen.

11 Det er ikke uvanlig at kunder (typisk de eldre) nå tilbys avdragsfrihet over lengre perioder, tidvis avdragsfrihet resten av livet, hvilket innebærer at lånet blir innfridd i forbindelse med arveoppgjør (oppgjør av dødsboet) eller overtatt av arvingene. Rammelån, fleksilån, boligkreditt mv. er blant navnene på en fleksibel «ned betalings profil». Kunden er sin egen «banksjef», som det heter i markedsføringen, og kan trekke på kreditten og innbetale på den samme kreditten. Primært bør slike kreditter gis til kunder som har god orden og rimelige gode marginer i sin økonomi, fordi det ellers kan være fristende raskt å utnytte kreditten fullt ut. Slik utnyttelse kan gi en presset økonomi, i verste fall med boligsalg som konsekvens. I boliglånsforskriften, er det gitt forsiktighetsregler ved innvilgelse av slik kreditt som innebærer at boligkreditten ikke kan overstige 60 % av boligverdien. For nedbetalingslån er det avdragsplikt på i utgangspunktet 2,5 % av innvilget lån hvis lånet overstiger nevnte 60 %-grense. Annuitetslån innebærer lik terminsum (summen av renter og avdrag) over lånets løpetid, gitt at det ikke gjøres endringer i kostnadene og nedbetalingstiden. Rentedelen avtar og avdragsdelen øker etter hvert som lånet nedbetales. 11 Serielån innebærer konstant avdragsdel og følgelig fallende rentebetaling og terminsum. Et annuitetslån innebærer et høyere gjennomsnittlig lånebeløp sammenlignet med et serielån med samme løpetid. Derfor blir det mer renter å betale enn ved serielån, gitt samme rente. Likviditets belastningen er i starten mindre på et annuitetslån enn på et serielån. Lån med fast og flytende rente Banken bør i sin rådgivning klargjøre konsekvensene av valget mellom fast og flytende rente. Fast rente nivået reflekterer markedsaktørenes (rentemarkedet) forventninger til den flytende renten fremover.

12 Når enkelte finansinstitusjoner i mars 2018 kan tilby 3 års fastrentelån til en effektiv rente på 2,5 %, 5 års fastrente til snaue 2,8 % og 10 års fastrente til snaue 3,4 %, forteller det oss bl.a. at markedet forventer at nivået på flytende rente vil ligge lavt lenge, selv om det forventes å øke noe allerede høsten Forholdene og de makroøkonomiske forutsetningene kan imidlertid endre seg raskt i begge retninger. Ved en nedgang i rentenivået i fastrenteperioden, må kunden betale en overkurs (fradragsberettiget) ved eventuell innfrielse eller overgang til flytende rente. Det er endringen i fastrentenivået som er relevant, og med utgangspunkt i gjenværende løpetid av fastrenteperioden. Overkursen skal dekke det rentetapet banken får ved at pengene må lånes ut igjen til det lavere fastrentenivået som nå er etablert. Finansdepartementet har fastsatt regler for beregning av overkurs (for forbrukerkunder). Ved en oppgang i fastrentenivået vil kunden få utbetalt en underkurs (skattepliktig) ved eventuell innfrielse eller overgang til flytende rente, medmindre banken tydelig har informert kunden om at underkurs ikke utbetales eller bare utbetales på nærmere vilkår. 12 Det sentrale vurderingskriterium for den enkelte kunde ved valg mellom fast eller flytende rente, bør være om man tåler eller ønsker rentesvingninger. Et annet moment er om man er langsiktig; har man planer om å selge seg ut av boligmarkedet før bindingstidens utløp, bør man kanskje være tilbakeholden med å velge fast rente, selv om man også kan tjene penger på førtidig innfrielse. I vurderingen av kundens betalingsevne tas høyde for at renten kan øke med minst 5 prosentpoeng. Dette følger av ovennevnte boliglånsforskrift. Ved fastrentelån skal 5 %-bufferen legges inn ved utløpet av rentebindingsperioden. En kombinasjon av fast og flytende rente vil kunne være aktuelt for mange. 1 gir oversikt over rentebetingelser.

13 Effektiv rente Effektiv rente behandles i hovedsak i emneområdet «finansmarkeder». Ved beregning av effektiv rente skal man finne hva renten blir dersom alle rentebetalinger mv. skjer ved årets slutt. (Effektiv rente kan forklares som internrenten på lånets kontantstrøm over løpetiden, en forklaring man bør spare de aller fleste kunder for). Den effektive rente er primært avhengig av rentesats, betalingstidspunkt for renten, kostnader i form av etableringsgebyr, termingebyr, provisjoner mv., løpetid for lånet, størrelse på lånet, nedbetalingsprofil på lånet. Bankene plikter å oppgi effektiv rente. Men effektiv rente bør ikke være eneste beslutningskriterium. Eksempelvis har et avdragsfritt lån på kr , med etableringsgebyr kr 500, med innfrielse etter 1 år, høyere effektiv rente enn om innfrielse skjer etter 2 år. Likevel kan det etter omstendighetene være fornuftig å innfri lånet etter 1 år. Det kan også være fornuftig med månedlige terminer, selv om det fører til høyere effektiv rente enn et lån med årlig nedbetaling. Den månedlige rente- og avdragsbetaling medfører at man starter nedbetalingen raskere og at man betaler en mindre sum renter totalt sett til banken. For de fleste lønnstakere vil det ofte være mer fornuftig med månedlige terminer enn årlige. (Det beror dog litt på lånesum og størrelsen på termingebyrene). 13

14 Fagemne 1.2 Skattemelding og skatt Beskrivelse Dette fagemnet omhandler kunnskap om sentrale skattemessige forhold for personkunder. Forståelse av skattesystemet og begreper som skatteklasse, bruttoskatt (trygdeavgift og trinnskatt), nettoskatt (skatt på alminnelig inntekt) og marginalskattbetraktninger er en viktig forutsetning for helhetlig finansiell rådgivning. Gjennom enkle beregninger dokumenteres forståelse. Skattefri leieinntekt fra egen bolig kan være en viktig finansieringskilde spørsmålet er under hvilke vilkår leieinntekter er skattefrie. Vilkår for skattefrihet er sentralt også i forbindelse med salg av bolig og hytte. Formuesskatt vektlegges ofte ved finansielle investeringer, og det er viktig å ha god kjennskap til hvordan systemet fungerer, herunder hvordan formuesskattegrunnlaget er for sentrale objekter. Delemner og kunnskapskrav Ligning Kandidaten skal kunne gjengi reglene for ligning av ektefeller, ugifte samboere og barn Inntekt og fradragsposter, skatteberegninger Kandidatene skal kunne forstå prinsippene skattesystemet er bygd på, herunder gjengi innholdet og betydningen av begrepene alminnelig inntekt, personinntekt, trinnskatter og marginalskatt. Videre skal kandidaten kunne utføre enkel skatte beregning med oppgitte satser Boligskatt ved utleie og salg Kandidaten skal forstå reglene for skatt ved utleie av egen bolig Formuesskatt Kandidaten skal forstå prinsippene for formuesansettelsen og foreta formuesskattberegninger med oppgitte satser. Kunnskapsnivå Fakta Fakta Forståelse Anvendelse Fakta Forståelse Fakta Forståelse Anvendelse 14

15 1.2.1 Ligning og Inntekt og fradragsposter, skatteberegninger Personinntekt er, litt upresist, inntekt knyttet til «person», jf. skatteloven Typisk personinntekt er lønn. Styrehonorar er et annet eksempel. Personinntekt er grunnlaget for beregning av trygdeavgift og trinnskatter (bruttoskatter). Alminnelig inntekt = Skattepliktig inntekt inntektsfradragene. Satsen er 23 % fra 2018 (Nord-Troms/Finnmark har 19,5 %). Satsen på 23 % er egentlig delt opp i fellesskatt til staten (8,55 % eller 5,05 % for Nord-Troms/Finnmark) samt inntektsskatt til henholdsvis kommune (11,8 %) og fylkeskommune (2,65 %), men det er nok noe folk flest inklusive finansielle rådgivere tenker svært lite på. Personfradrag inngår ikke i «alminnelig inntekt» og beregningen av denne, men skal likevel komme til fradrag før skatten på 23 % av alminnelig inntekt beregnes. Både kapital- og personinntekt inngår i alminnelig inntekt. Aksjeinntekter, herunder gevinst ved salg av aksjefondsandeler, multipliseres med en sats på 1,23 %, noe som gjør at marginalskattesatsen reelt blir 30,59 % og ikke 23 %. (Reglene er symmetriske, dvs. at tap er fradragsberettiget med samme oppjusterte beløp). Skjermingsfradraget gjør at gjennomsnittsskatten på aksjegevinster vanligvis blir noe lavere. 15 Trygdeavgift er en skatt på 8,2 % (lønn) eller 5,1 % (pensjon og lønnsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år) som fastsettes på grunnlag av personinntekten (folketrygdloven 23-3). Satsene følger av Stortingets årlige folketrygdvedtak. Det betales ikke trygdeavgift når inntekten er kr eller lavere (folketrygdloven 23-3). Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger kr

16 Eksempel: A tjener kr , betaler kr 87,50 (25 % av kr 300) i trygdeavgift, avrundet til 0 2. B tjener kr og skal betale kr 100 i trygdeavgift (25 % av kr 400). Trinnskattene har avløst den tidligere toppskatten og skal i noen grad kompensere for redusert skatt på alminnelig inntekt, og følger av statsskattevedtaket for 2017: 0,93 % av personinntekt mellom kr og ,41 % av personinntekt mellom kr og ,52 % av personinntekt mellom kr og (satsen er 9,52 % for Nord-Troms og Finnmark). 14,52 % av personinntekt over kr Skattepliktige inntekter tillegges alminnelig inntekt, f.eks. renteinntekter, aksjegevinst eller utbytte (ut over skjermingsfradraget) mv. 16 Inntektsfradrag dvs. fradrag i alminnelig inntekt, f.eks. renteutgifter, fagforeningskontingent (maksimalt kr i 2018), foreldrefradrag for barnehageutgifter, SFO o.l. (kr for 1 barn, kr for øvrige), utgifter over kr til reise mellom hjem og arbeid over (kr 1,56 per km), tap på salg av aksjer. Skattefradrag. Boligsparing for ungdom BSU. Fradrag direkte i trygdeavgift, toppskatt og/eller skatt på alminnelig inntekt. Skattefradrag for 20 % av sparebeløpet inntil kr Maksimalt sparebeløp kr (hertil kommer renter). 2 Det betales rentetillegg beregnet fra 1. juli i inntektsåret og frem til forfall første termin restskatt, tidligst ca. 20. august 2017 (for inntektsåret 2017). For inntektsåret 2017 er rentesatsen på 0,38 % (styringsrenten per 1. januar 2018 på 0,5 % fratrukket 24 %). Renteutgiftene er ikke fradragsberettiget.

17 Personfradrag er et «maskinelt» fradrag på kr i skatteklasse 1. Skatteklasse 2 er opphevet fra De som forsørger ektefelle får dermed ikke lenger høyere fradrag. Særfradrag for enslige forsørgere erstatter fra og med 2013 skatteklasse 2 (og dermed et ekstra personfradrag). Særfradraget er på kr per måned (dvs. kr per år) og gis til den forelder som mottar ekstra barnetrygd (barnetrygdloven 9). Den ekstra barnetrygden mister vedkommende hvis hun/han gifter seg eller etter 12 måneders samboerskap (av de siste 18 månedene) eller hvis samboerne får felles barn. Siden ca. 25 % av de enslige forsørgerne faktisk er samboere uten felles barn, innebærer endringen fra 2013 en skatteskjerpelse i 2018 kr % = per år. Minstefradrag i lønnsinntekt er 45 %. Nedre grense er fortsatt kr 4 000, dog slik at særskilt fradrag i arbeidsinntekt er kr Øvre grense er kr Minstefradrag i pensjonsinntekt er 31 %. Nedre grense er fortsatt kr 4 000, mens øvre grense er til kr Særfradrag ved «lettere nedsatt ervervsevne» som følge av sykdom o.l., men som ikke gir rett til uføretrygd eller annen offentlig stønad, kan etter en samlet vurdering (av NAV) gis et fradrag på maksimalt kr i alminnelig inntekt (skatteloven 6-82). Marginalskatt på lønnsinntekt er skatt på siste tjente krone eller hundrelapp. En som tjener kr og vurderer å påta seg ekstraarbeid for kr , vil få 8,2 % trygdeavgift + 12,4 % trinnskatt + 23 % skatt på alminnelig inntekt = 43,6 % marginal skatt på dette inntektsnivået. Hadde inntekten i utgangspunktet vært kr eller høyere, ville det påløpt ytterligere 3 prosentpoeng, altså marginal skatt på 46,6 %. En som tjener kr og som i tillegg tjener

18 kr på ekstraarbeid, vil få 8,2 % trygdeavgift + 3,3 % trinnskatt + 24 % skatt på alminnelig inntekt = 34,5 % skatt, som altså er marginalskatten på dette inntektsnivået. Formuesskatt skal betales av netto skattepliktig formue, etter satser bestemt i statsskattevedtaket. Det er fribeløp på kr for personlige skattytere både ved beregning av kommuneskatten og statsskatten. Overskytende nettoformue beskattes med 0,7 % til kommunen og 0,15 % til staten. Marginal formuesskatt på 0,85 % slår inn ved nettoformue over kroner. Ektefeller skattelegges under ett for begges formue. Skatten blir utlignet på ektefellene iht. hvordan de har ført formuen, men man får altså nyttiggjort seg den andres eventuelle negative formue og ubenyttet fribeløp. Et formuende ektepar har følgelig et fribeløp på 2,96 millioner kroner før 0,85 % slår inn av overskytende nettoformue, selv om formuen eies av den ene ektefellen alene. Ektefellene trenger ikke å fordele formuen på skattemeldingene, selv om man bør følge med ved skatteoppgjøret at det er blitt riktig. For samboere legges den reelle netto ligningsformuen for den enkelte samboer til grunn (ingen fordeling). 18 Praktisk anvendelse av skattereglene Eksempel: Peder Ås (50) er enslig og har en inntekt på kr Ut over dette er skattepliktig inntekt kr (renteinntekter mv) og fradragsberettigede utgifter kr (minstefradrag, renteutgifter, fagforeningskontingent, reiseutgifter ifm. arbeid mv.). Hans netto formue utgjør kr 1,6 million inkl. rentene. Hva blir inntekts- og formuesskatten for Peder i 2018?

19 Trygdeavgift, 8,2 % av kr = ,00 Trinnskatt 1, 1,4 % av ( ) = 964,60 Trinnskatt 2, 3,3 % av ( ) = ,95 Trinnskatt 3, 12,4 % av ( ) = 1 159,40 Lønn skattepliktige inntekter fradragsberettigede utgifter = Alminnelig inntekt personfradrag Skatt alminnelig inntekt % = ,00 Samlet inntektsskatt ,00 Formuesskatt kommune: ( ) 0,7 % = 840,00 Formuesskatt stat: ( ) 0,15 % = 180,00 Samlet formuesskatt 1 020,00 Samlet skatt: = ,00 19 Inntektsskatt på alderspensjon Skattereglene for pensjonister som ble innført i 2011 gjelder i hovedsak for alderspensjon fra folketrygden samt gammel avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor (disse startet uttak før 2011 og er ferdig med sin AFP. Derfor er det ingen igjen i denne gruppen) og for AFP i offentlig sektor. Trygdeavgiften er 5,1 %. Det gis et skattefradrag på kr for hver person i Avkorting av skattefradraget er på 15,3 % av pensjon mellom kr og og 6 % av det overskytende. Beløpsgrensen for når avkorting starter, innebærer at pensjonister som bare lever på minste pensjonsnivå (kr for enslige per mars 2018), fortsatt ikke skal

20 betale inntektsskatt. Skattefradraget fastsettes uavhengig av ektefelles inntekt. Gifte får hvert sitt fradrag. Ved færre enn 12 måneder med pensjon i løpet av året blir det forholdsmessig avkorting av skattefradraget. Hertil kommer at avkortingen også skjer på grunnlag av lavere pensjonsgrad enn 100 %. Eksempelvis: Ved 80 % pensjonsgrad blir maksimalt skattefradrag kr % = Ved 50 % pensjonsgrad blir maksimalt skattefradrag kr % = Ved 20 % pensjonsgrad blir maksimalt skattefradrag kr % = Maksimalt skattefradrag reduseres også prosentvis tilsvarende prosentvis reduksjon av AFP mot arbeidsinntekt (gjelder AFP i offentlig sektor og «gammel» AFP i privat sektor). Ny AFP i privat sektor påvirkes ikke av arbeidsinntekt; for disse vil maksimalt skattefradrag bli redusert ved eventuelt lavere uttak av alderspensjon enn 100 %. 20 Merk at ovennevnte grenser for avkorting av skattefradraget på henholdsvis kr og kr blir redusert dersom det tas ut gradert alderspensjon, f.eks. til 50 % hvis det tas ut 100 % alderspensjon halve året, eller til 10/12 av beløpene hvis det tas ut alderspensjon bare f.eks. 10 måneder. Samme forholdsmessigheten er det hvis det tas ut f.eks. 50 % alderspensjon hele året. Eksempel: A har tatt ut 50 % alderspensjon fra folketrygden i 6 måneder, dvs. et vektet gjennomsnitt på 25 % for året. 3 Vi legger til grunn at disse 25 prosentene utgjør kr i Nytt eksempel: Eva har tatt ut 20 % alderspensjon i 6 måneder og 100 % i 6 måneder. Et vektet gjennomsnitt blir da 60 % uttak ((0,2 6) : 12) + 6/12 = 0,6.

21 Skattefradraget er kr Maksimalt skattefradrag blir da kr % = kr Skattefradraget reduseres med 15,3 % av pensjonsinntekt over nivå 1-grensen, som i utgangspunktet er kr Denne grensen reduseres imidlertid til kr % = , jf. skatteloven 16-1(3) fjerde punktum. Skattefradraget reduseres med 6 % over nivå 2-grensen, som med 25 % vektet gjennomsnittlig uttak vil være: kr % = Reduksjon i skattefradraget: ( ) 15,3 % = 258 Korrigert skattefradrag: = kroner. Justert eksempel: Gitt at A i tillegg til alderspensjonen på kr , tar ut 100 % AFP på kr (etter nye AFP-regler f.o.m for privat sektor, er det alt eller intet mht. uttak av AFP). Slik AFP gir ikke selvstendig rett på skattefradrag, men det kan føre til avkorting av skattefradraget. 21 Avkorting av skattefradrag (som maksimalt kan utgjøre nevnte kr 7 488) blir: ) 15,3 % = 3 727,39 ( ) 6 % = 1 039,50 Sum avkorting 4 767,00 Korrigert skattefradrag blir da = kroner.

22 Intet skattefradrag ved pensjon over kr Utgjør 100 % uttak av pensjon kr eller mer, blir det intet skattefradrag fordi avkortingen i skattefradraget vil tilsvare fradraget på kr Marginalskatt pensjon IPS Trygdeavgift 5,1 % Trinnskatt 1,4 % Skatt alminnelig inntekt 15,9 % 4 Redusert skattefradrag 15,3 % Marginalskatt 37,7 % Pensjon på nivå for 6 % avkorting i skattefradraget. Trygdeavgift 5,1 % Trinnskatt 3,3 % Skatt alminnelig inntekt 23,0 % Redusert skattefradrag 6,0 % Marginalskatt 37,4 % 22 Marginalskatten på pensjonsuttak kan være høy, men den ligger som regel på rundt %. Reglene er kompliserte og det er neppe aktuelt med detaljspørsmål rundt dette på kunnskapsprøven. En lønnsinntekt på f.eks. kr og 100 % uttak av alderspensjon fra folketrygden i 12 måneder på kr gir 100 % skattefradrag. Hvis 4 23 % av inntekten etter minstefradrag på 31 %, dvs. 0,23(100 31) = 15,9.

23 vedkommende velger å ta ut ny AFP fra privat sektor i tillegg, eksempelvis på , så blir beskatningen av disse kr følgende: Trygdeavgift på 5,1 %, trinnskatt på 12,4 %, skatt på alminnelig inntekt på 23 % og avkorting i skattefradraget på 15,3 %. Det blir samlet sett 55,8 % marginalskatt. Hvis lønnsnivået hadde så vært høyt at lønn og alderspensjon hadde utgjort kr , ville det på AFP-utbetalingen «på toppen» ha utgjort ytterligere 3 %-poeng trinnskatt, dvs. samlet 58,8 % marginalskatt. Vi tviler på om svært mange omfattes av nevnte eksempler, men noen er det nok. Uansett ser vi at skatt er et element i vurdering av spørsmålet om tidlig uttak av pensjon, herunder av hva som bør tas ut. For mange vil det formentlig være fordelaktig med fullt uttak av alderspensjon fra folketrygden og la AFP og kollektive ytelser vente til man slutter å jobbe. Men dårlig helse eller andre individuelle forhold kan likevel tilsi tidligere uttak noe er bedre enn ingenting! 23 Hovedelementene i de ulovfestede reglene om gjennomskjæring I utgangspunktet skal skattyters faktiske disposisjoner gis normale skattemessige virkninger, selv om hensikten er å spare skatt. Det er lov å tilpasse seg skattereglene. Når skattemyndighetene foretar ulovfestet gjennomskjæring (utviklet i praksis og stadfestet av domstolene), ser myndighetene på realiteten i stedet for formaliteten. Et typisk gjennomskjæringstilfelle vil det være hvis en kunde selger sine aksjer med tap i desember for så å kjøpe tilbake samme aksjepost senere på dagen. Hvorfor? Jo, fordi transaksjonen ikke har annet formål enn skattebesparelsen (redusert skatt nå i stedet for senere) og den skattemessige virkningen strider mot reglenes formål.

24 Hvorvidt det kan foretas gjennomskjæring, må vurderes konkret. Bankrådgivere bør være forsiktig med rådgivning på området. Generelt: For at gjennomskjæring skal kunne foretas, må transaksjonen føre til skattemessige virkninger som i påtakelig grad strider mot formålet med reglene, og transaksjonen må ikke ha vesentlig andre virkninger for skattyteren enn de skatterettslige, jf. eksemplet i punktet ovenfor. Argumentasjon i retning av hva som realistisk kan oppdages av skattemyndighetene spørsmål om oppdagelsesrisiko, er et «blindspor» i rådgivningssammenheng. Her bør rådgivere trå forsiktig sagt svært varsomt. Tidsmomentet er vanligvis en ikke uvesentlig faktor i gjennomskjæringsvurderingen; jo lenger tid som går, dess mer skal det til for gjennomskjæring Boligskatt ved utleie og salg Utleieinntekt fra egen bolig er skattefri når eieren benytter minst 50 % av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. Det samme gjelder når hele eller en større del av boligen leies ut for inntil kr i inntektsåret, jf. skatteloven 7-2(1); ved utleie for kr eller mer, er hele leieinntekten skattepliktig. 24 Beløpsgrensen på kr omfatter bare leieinntekter fra den perioden av et inntektsår hvor hele eller en større del av egen bolig er utleid. Overskrides grensen på kr , skal boligen regnskapsbehandles for hele året. Også de leieinntektene som skriver seg fra en periode hvor boligen er utleid i mindre omfang, vil da være skattepliktige. Hvis boligen har to leiligheter og eieren i utgangspunktet leier ut skattefritt for f.eks. kr pr. måned den med lavest leieverdi og selv bor i den andre, skal man være varsom med kr regelen: Dersom eieren leier ut sin egen bolig i

25 juli for kr , vil samlet leieinntekt i denne perioden være kr og nevnte grense er dermed overskredet. Ved utleie mindre enn halve året gis det ikke fradrag vedlikeholdskostnader, jf Fra 2018 er det innført en ny regel i skatteloven 7-2(2) som fanger opp korttidsleie (Airbnb o.l.), dvs når leieforholdet varer under 30 dager. I slike tilfeller er kr (i løpet av kalenderåret) skattefritt. 85 % av det overskytende beskattes som alminnelig inntekt (23 %). Det gis ikke fradrag for utgifter knyttet til leieinntektene. Tilbake til den ordinære 50 %-regelen. Den gjelder f.o.m også for tomannsbolig. Tomannsbolig er en bolig (med samme gårds- og bruksnummer) som består av to selvstendige familieleiligheter. Eier må altså bruke den leiligheten med høyest utleieverdi; da kan hun leie ut den med lavest utleieverdi skattefritt. Hva en familieleilighet er, beror på en konkret vurdering. Vi har noen holdepunkter, hentet fra skatte-abc: Den må være egnet for en familie på min. to voksne og ett barn; den må ha minimum ett soverom og andre ordinære fasiliteter som kjøkken, bad mv. En leilighet på under 40 kvm. kan i følge nevnte skatte-abc neppe anses som en familieleilighet, men det kan ikke av dette sluttes at alle leiligheter over 40 kvm. er familieleiligheter. (Ved tvil bør skattytere anmodes om å innhente en bindende forhåndsuttalelse i saken). 25 Hvis leieinntekten er skattefri, gis heller ikke fradrag for utgifter knyttet til leieinntektene. En flermannsbolig er en bolig som består av flere enn to familieleiligheter eller av to familieleiligheter og minimum en selvstendig hybel (dvs. hybel med egen inngang og eget wc). Ved flermannsbolig gjelder ikke 50 %-regelen: Hvis eieren bor i en enhet og leier ut de to andre enhetene, er leieinntektene skattepliktige, selv om eier

26 bor i minst 50 % av utleieverdien. I så fall gis det fradrag for utgifter knyttet til de skattepliktige leieinntektene. Flere tilpasninger er mulig for å komme unna inntektsskatten, f.eks. at eieren selv tar i bruk hybelen (da vil leieinntekten av den andre familieleiligheten være skattefri). For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, skal 85 % av utleieinntekten som overstiger kr beskattes med 23 %, skatteloven 7-2(4). Det gis ikke fradrag for utgifter knyttet til leieinntektene. De typiske utleiehyttene skal direkte lignes (regnskapslignes). Det kan være vanskelig å avgjøre når hytta går over fra å være en egen brukt hytte som leies ut i betydelig omfang, og en typisk utleiehytte som eieren bruker litt på egen hånd. Boligbeskatning når er gevinsten skattefri? Gevinstbeskatningsreglene følger av skatteloven 9-3 og er symmetriske; dersom vilkårene for skattefri gevinst er oppfylt, vil tap heller ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven Gevinsten er skattefri hvis eieren har eid eiendommen i mer enn 1 år når realisasjonen finner sted eller avtales (typisk aksept av et bud), og eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst 1 av de 2 siste årene før realisasjonen. Er huset oppført av eieren, løper eiertiden fra boligen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. Eksempel: Julius Hansen inngår bindende avtale om kjøp av hus den 1. februar Han overtar og betaler huset 15. februar 2018 og flytter inn 1. mars Boligen er ervervet den 15. februar 2018; da starter eiertiden å løpe. Botiden løper f.o.m. 1. mars Gitt at boligen stiger kraftig i verdi. Aksept av bud 28. februar 2019 er for tidlig; gevinst vil være skattepliktig (og ev. tap ville ha vært fradragsberettiget).

27 Dette fordi han ikke har brukt boligen i minst 1 år før realisasjon ble avtalt (bud akseptert), uansett om kontrakten skrives og dateres etter 1-årsfristen og uansett om boligen overtas måneder senere. Det er tilstrekkelig at eieren har brukt minst halvparten av eiendommen regnet etter utleieverdien som egen bolig og den øvrige delen har vært utleid til boligformål. I bygninger som arealmessig dels har vært benyttet som bolig og dels i virksomhet, gjelder tilsvarende regler som ovenfor for den forholdsmessige delen av gevinsten som faller på den delen eieren har benyttet som egen bolig. Realiseres tidligere felles bolig etter separasjon eller skilsmisse (eller samlivsbrudd, forutsatt felles barn), skal også den ektefellen som er flyttet ut av boligen, godskrives den andre ektefellens botid ved bruk av reglene ovenfor, jf. skatteloven 9-3(2) bokstav b nest siste punktum. Hvis eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen, jf. skatteloven 9-3(2) bokstav b. Typiske brukshindringer er eget eller ektefelles/samboers arbeid, studier og sykdom (flytting på alders- eller sykehjem). En forutsetning er at man ikke bor i en annen bolig man eier. 27 Gevinst ved realisasjon av fritidseiendom er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst 5 av de siste 8 år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn 5 år etter ervervet og mer enn 5 år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk (eller ifølge ferdigattest var oppført), skatteloven 9-3(4).

28 1.2.4 Formuesskatt Formuesskattesatsene Formuesskatt betales i 2018 etter følgende satser (klasse 1): Kommuneskatt: = 0 % Overskytende = 0,7 % Statsskatt: = 0 % Overskytende = 0,15 % Dette vil si en formuesskatt på 0,85 % av all nettoformue over kr for hver person, altså kr for ektefeller. En som sitter i uskifte får kun et fribeløp på kr (f.o.m. året etter dødsfallet). Skattesatsene følger av statsskattevedtaket kapittel 2. Fastsettelse av formuen for noen aktuelle objekter I skatteloven kapittel 4 finner vi reglene om beregning av skattepliktig formue. Skattesatsene finner vi som nevnt i statsskattevedtaket, jf. ovenfor. 28 IPA og IPS fastsettes til 0 ved formuesskattberegningen (IPA-ordningen ble opphevet den 12. mai 2006). Ny variant av IPS kom høsten 2018, men med samme formuesskatteregler. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis og aksjeandelen i verdipapirfond fastsettes nå til 80 % av kursen per 1. januar i ligningsåret, dvs. per 1. januar 2019 (skatteloven 4-12) for skatteåret Øvrige verdipapir fondandeler og rentedelen av verdipapirfond fastsettes til 100 %.

29 Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 80 % av skattemessig formuesverdi per 1. januar forut for ligningsåret, dvs. per 1. januar 2018 for skatteåret Skattemessig formuesverdi kan ligge vesentlig under virkelig verdi. Hvis aksjekapitalen er endret ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, er det likevel verdien per 1. januar i ligningsåret (1. januar 2019 for skatteåret 2018) som skal benyttes. En del benytter seg av denne «tilpasningen» dersom verdien har vært fallende. Opplysninger om ligningsverdi får man fra selskapet. Dersom selskapet er stiftet i løpet av året, utgjør ligningsverdien 80 % av summen av aksjenes pålydende og eventuell overkurs. (Overkurs reflekterer vanligvis differansen mellom markedsverdien og aksjenes pålydende). Eierandeler i ansvarlige selskaper fastsettes til 80 % av skattemessig formuesverdi. Bankinnskudd fastsettes til 100 % av verdien per 1. januar i ligningsåret. Reglene om verdsettelse av innbo, båt, bil, bolig, fritidseiendom mv. følger av takseringsforskriften, som vedtas hver høst (høsten 2018 for inntektsåret 2018). 29 For verdien av innbo, som i utgangspunktet fastsettes lavt (10 % av brannforsikringssummen av første kr 1 million, 20 % av neste kr og 40 % av overskytende), er det etter gjeldende regler et fribeløp på kr Det betyr at for en som har kr 1 mill. i formue, blir formuesskattegrunnlaget 0 pga. nevnte fribeløp. Båter verdt kr eller mer fastsettes vanligvis til 75 % av forsikringssum. For biler er det en egen tabell. Her fastsettes formuesverdien ved skattemeldingen for 2018 til 75 % av prisen, mens biler registrert i 2017 fastsettes til 65 % osv). Ubebygd tomt fastsettes til maksimalt 80 % av kostpris eller markedsverdi. Næringseiendom fastsettes som nevnt til 80 % av beregnet utleieverdi.

30 For fritidsbolig skal ligningsverdien ikke overstige 30 % av markedsverdien. Ligningsverdiene spriker stort, ikke minst på gamle fritidseiendommer, og øker som regel med 10 % hvert år. For bolig kom det arealbaserte regler fra og med 2010 (unntatt våningshus og boliger i utlandet), nærmere: -- Kvadratmeterpris som varierer med geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus/rekkehus eller leilighet). Kvm-pris baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig. Boligeier rapportere boareal/p-areal, byggeår og boligtype én gang. (For boligselskap vil selskapet være ansvarlig for rapporteringen). -- For primærboliger (der eier bor per årsskiftet) settes kvadratmetersatsen til 25 % av beregnet kvadratmeterpris. For sekundærbolig (typisk utleiebolig og pendlerbolig) er satsen 90 % i Sikkerhetsventilen er fortsatt på maks 30 % av markedsverdi på primæbolig og 100 % på sekundærbolig På Skatteetatens hjemmeside ligger en boligkalkulator, der ligningsverdi oppgis basert på opplysninger som legges inn om eiendommen. Motstykket til verdsettelsesrabatter på aksjeformue o.l. er redusert gjeldsfradrag, konkret ved at gjeld tilordnet eiendeler som gis rabatt ved formuesligningen får tilsvarende reduksjon i den forholdsmessige andelen av gjelden. For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld. - - Gitt at ekteparet A/B har en bolig med ligningsverdi kr 1 million og markedsverdi kr 4 millioner pluss en utleieleilighet (sekundærbolig) med en markedsverdi på kr 4 millioner og ligningsverdi kr 3,6 millioner. Gjelden er kr 2 millioner. Deres netto skattepliktige formue blir kr 1 million + kr 3,6 millioner - gjeld kr 1,9 millioner = 2,7 millioner (dvs. under fribeløpet for formuesskatt for ekteparet). Forklaringen på gjeldsreduksjonen er følgende:

31 Sekundærboligen utgjør 50 % av brutto reell formue. 50 % av gjelden utgjør kr 1 million. Reduksjonen i denne delen av gjelden er 10 % (tilsvarende formuesrabatten på sekundærbolig), dvs. kr Samlet gjeldsfradrag blir da kr 1,9 millioner. Fagemne 1.3 Alderspensjon og uføretrygd Beskrivelse Dette fagemnet omhandler kunnskap om sentrale pensjonsytelser, som er et viktig grunnlag for å kunne gi kvalifiserte råd om sparing til pensjon. Sentralt i fagemnet er hovedelementene i de ulike pensjoner og hvordan størrelsen på disse henger sammen med lønnsnivå, tilknytning til ulike pensjonsordninger og antall år i arbeid. Sammenheng og samordning mellom ytelsene står også sentralt. Temaet er komplisert, med mange spesialtilfeller. Dette nødvendiggjør bruk av illustrerende eksempler på et overordnet nivå, der det er hovedprinsippene som kommer frem. 31 Delemner og kunnskapskrav Alderspensjon etter folketrygden, kollektive ordninger og AFP Kandidaten skal kunne forstå hovedprinsipper i folketrygdens oppbygging ved ulike pensjonsytelser, gjengi hovedprinsipper for tjenestepensjoner og hovedprinsipper i Statens pensjonskasse, herunder hovedprinsippene for aktuelle utfordringer i ordningene. Videre skal kandidaten forstå vilkårene for å få AFP og størrelsen på ytelsen. Videre skal kandidaten forstå behovet for egen sparing til pensjon Uføretrygd Kandidaten skal kjenne hovedprinsipper ved folketrygdens regler for uføretrygd, samt forstå behov for private forsikringer. Kunnskapsnivå Fakta Forståelse Fakta Forståelse

32 1.3.1 Alderspensjon etter folketrygden, kollektive ordninger og AFP Folketrygdens alderspensjon etter «gamle» opptjeningsregler Opptjening etter nye regler gjelder fullt ut for de som er født i 1963 eller senere. Hvis man er født etter 1953 og før 1963 får man en forholdsmessig andel av hvert system. Født % fra nytt og 90 % fra «gammelt» system. Født % fra nytt og 50 % fra «gammelt» system. Født % fra nytt og 10 % fra «gammelt» system. Siden 1. januar 2011 har vi hatt mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon fra fylte 62 år (forutsatt opptjening tilsvarende minimum garantipensjon ved fylte 67 år, dvs. noenlunde tilsvarende minste pensjonsnivå). Tidlig uttak innebærer lavere pensjon i og med at den statistisk blir å fordele på flere år. Det kan foretas delvis uttak; laveste uttaksgrad er 20 %. Alderspensjonen blir f.o.m. 1. januar 2011 levealdersjustert, dvs. at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder slik at økt levealder ikke medfører økte pensjonskostnader for folketrygden, se nærmere under pensjonsreformen nedenfor. 32 Alderspensjon består av to hovedfaktorer, grunnpensjon og tilleggspensjon (eventuelt særtillegg for dem som ikke har opptjent tilleggspensjon). Summen av de to elementene kalles nå «basispensjon». Grunnpensjonen består av grunnbeløpet G (p.t. kr ) for enslige og 90 % av grunnbeløpet for den som lever sammen med ektefelle (eller samboer minimum 12 av 18 siste måneder) som får uføretrygd eller alderspensjon eller AFP eller som har årlig inntekt inkl. kapitalinntekt på mer enn 2 G. Hvis man har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift, likestilles man med ektefelle.

33 Tilleggspensjonen er avhengig av 1) antall år med pensjonspoeng, dvs. antall poengår og 2) størrelsen på den pensjonsgivende inntekten. Det er de 20 beste årene med pensjonspoeng som teller; snittet av de 20 beste pensjonspoengene gir sluttpoengtallet, folketrygdloven Hvert års pensjonspoeng beregnes ved at lønnen/personinntekten minus gjennomsnittlig grunnbeløp divideres på gjennomsnittlig grunnbeløp, folketrygdloven Inntekt t.o.m. 6 G (dvs. gjennomsnittlig G) teller fullt ut, mens inntekt mellom 6 og 12 G bare teller med 1 3. Inntekt over 12 G gir ingen uttelling. Tilleggspensjonen beregnes på følgende måte (folketrygdloven 3-8): Grunnbeløpet 0,42 sluttpoengtallet antall poengår Dersom man har opptjening før 1992, må samme formel settes opp på nytt, med den forskjell at pensjonsprosenten er 45 i stedet for 42. Har man 19 år før 1992 og 21 eller flere år etter 1992, får man således 19 år med 45 % og 21 år med 42 %. Før 1992 fikk man full uttelling for inntekt t.o.m. 8 G; dette «knekkpunktet» ble endret til 6 G f.o.m. 1992, hvilket gjør at mange fikk reduserte pensjonspoeng f.o.m (Slutt poengtallet er fortsatt gjennomsnittet av de 20 beste årene). Maksimum årlig poengtall før 1992 var således 8,33. Deretter 7,0. Regulering av alderspensjon under utbetaling Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet og deretter fratrekkes 0,75 %. Dette tilsvarer et forventet gjennomsnitt av lønns- og prisstigning over tid og skal sikre et bærekraftig pensjonssystem.

34 Eksempel: Alderspensjonen før reguleringstidspunktet er kr og lønnsveksten 3 %. Etter reguleringen blir alderspensjonen kr Hvordan? Pensjon + lønnsvekst: kr ,03 = kroner Fratrukket 0,75 %: kr (1-0,0075) = kroner Pensjonstillegg erstatter eller supplerer tilleggspensjon for dem som har liten eller ingen opptjening av pensjonspoeng. Minste pensjonsnivå er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden. Garantipensjon er navnet etter nye opptjeningsregler. Til orientering: Fra 1. januar 2011 erstattet «minste pensjonsnivå» tidligere «minstepensjon» (også for de som tok ut alderspensjon før 2011). For enslig pensjonist utgjør minste pensjonsnivå summen av G og særtillegg på G. Etter lønnsvekst regulering og levealdersjustering, er nivået kr Garantipensjon for enslige ligger på kr (kr for gifte/samboere som ikke forsørger ektefelle/samboer. 34 Til orientering: For de som er født i vil minste pensjonsnivå gradvis erstattes med begrepet garantipensjon. En pensjonist med minste pensjonsnivå som er gift med en pensjonist som har høyere tilleggspensjon enn særtillegget får særtillegget beregnet etter minsteats (74 % av ). Nivået er kr En pensjonist med minste pensjonsnivå som forsørger ektefelle under 60 år kan få ektefelletillegg. En pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år kan i tillegg

35 til ektefelletillegg få et særtillegg lik to ganger ordinær sats på G. Satsen er kr For et ektepar utgjør samlet minste pensjonsnivå kr Eventuelt barnetillegg på 0,4 G gis for barn under 18 år som ikke forsørger seg selv. Dersom foreldrenes inntekt er over et fribeløp, reduseres tillegget med 50 % av beløpet over grensen, jf. ftl og Ektefelletillegg på 0,5 G gis for ektefelle som ikke forsørger seg selv. Dersom inntekten til mottaker av uføretrygd (ikke tidsbegrenset uførestønad) er over et fribeløp, reduseres tillegget med 50 % av beløpet over grensen, jf. ftl og Til orientering om regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon Satsene for minste pensjonsnivå (og garantipensjon) reguleres med lønnsveksten justert for endring i forventet levealder, men aldri dårligere enn hovedregelen for regulering av alderspensjon under utbetaling. Dette betyr at minste pensjonsnivå (og garantipensjon) stort sett blir regulert litt høyere, men aldri lavere enn lønnsveksten fratrukket en faktor på 0,75 %. (I perioden vil minste pensjonsnivå reguleres ca 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet). 35 Fordi satsene for minste pensjonsnivå (og garantipensjon) reguleres litt bedre enn annen pensjon, vil personer som i utgangspunktet mottar pensjon litt over minstenivået over tid, kunne falle under dette nivået. I slike tilfeller vil det bli lagt til et minstenivåtillegg som sikrer at utbetalt alderspensjon aldri blir lavere enn minste pensjonsnivå eller garanti pensjonsnivået. Pensjonsreformen ny alderspensjon Fremstillingen bygger i hovedsak på folketrygdloven kapitlene 3, 19 og 20. For den særlig interesserte er det mye nyttig informasjon å hente på En del av

36 regneeksemplene og andre illustrasjoner er kun tatt med for at stoffet lettere skal forstås. Bærekraft og større samsvar mellom innbetaling og pensjon, er en hovedmålsetting med pensjons reformen. To sentrale virkemidler for å få til dette er som nevnt ovenfor: Lavere regulering av alderspensjon under utbetaling alderspensjonen reguleres først i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 %. Levealdersjustering den enkeltes alderspensjon justeres for endringer i befolkningens levealder slik at økt levealder ikke medfører økte pensjonskostnader for folketrygden (staten). Etter de nye reglene er spørsmålet om uttak av pensjon uavhengig fra pensjoneringstidspunktet. Alderspensjon og lønnsinntekt kan fritt kombineres. Opptjeningsreglene Ovenfor er nevnt at de nye reglene gjelder fullt ut for de som er født i 1963 eller senere. Hvis man er født etter 1953 og før 1963 får man en forholdsmessig andel av hvert system, eksempelvis: 36 Født % fra nytt og 90 % fra «gammelt» system. Født % fra nytt og 70 % fra «gammelt» system. Født % fra nytt og 30 % fra «gammelt» system. Født % fra nytt og 10 % fra «gammelt» system. Opptjening etter nye regler Opptjening etter nye regler skjer ved at 18,1 % av lønnsinntekten opp til 7,1 G inngår i pensjons beholdningen. Med G menes gjennomsnittlig G for året, og det samme gjelder generelt når vi omtaler G for et inntektsår.

37 Eksempel ved lønn på kr : Kr ,1 % = kr , som legges inn i pensjonsbeholdningen. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten per 1. mai hvert år, mens pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 %, som nevnt ovenfor. Vernepliktige Vernepliktige får tillagt pensjonsbeholdningen 18,1 % av 2,5 G fordelt på måneder, forutsatt minimum 6 måneders tjeneste. Opptjening fra eventuelt eget arbeid, kommer i tillegg. Eksempel, ved 6 måneders tjeneste Basert på G på kr (gjennomsnittlig G for 2017): Kr ,5 18,1 % 6/12 = kr , som legges inn i pensjonsbeholdningen. Ulønnet omsorgsarbeid De som har ulønnet omsorgsarbeid får tillagt pensjonsbeholdningen 18,1 % av 4,5 G. Man må minst halve året ha hatt daglig omsorg for barn som ikke har fylt 6 år innen årets utgang. Opptjeningen gis til den som mottar barnetrygden for barnet, typisk moren. For barnets fødselsår opptjenes det samme beløpet selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt år for barnet. 37 Inntekt fra eget arbeid kommer ikke i tillegg; hvis vedkommende har en inntekt på 5 G, utgjør dette opptjeningsgrunnlaget. Dersom inntekten er 4 G, blir opptjeningsgrunnlaget 4,5 G. Man kan også få omsorgspoeng dersom man minst halve året har utført omsorgsarbeid på minst 22 timer per uke for en syk, funksjonshemmet eller eldre person som selv er medlem i eller mottar pensjon fra folketrygden.

38 Dagpengemottakere Dagpengemottakere får pensjonsopptjening basert på høyeste av: 1) inntekten året før man ble arbeidsledig og 2) gjennomsnittsinntekten de tre foregående år. Som ellers gjelder «taket» på 7,1 G, og 18,1 % av grunnlaget gjelder også her. Uttaksreglene Pensjonsreformen åpner for fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Pensjonsgraden kan ved delvis uttak settes til 20, 40, 50, 60 eller 80 %. Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått 1 år fra uttakstidspunktet, og tilsvarende gjelder for senere endringer. Man kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen uten hensyn til foregående setning. Den delen av beholdningen som ikke tas ut, reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. 38 Forutsetningen for tidlig pensjon er at summen av inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvarer garantipensjonsnivået (minstepensjonsnivå) med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Hvis forutsetningen for 100 % uttak ikke er til stede, kan det tenkes at lavere uttaksgrad er mulig. Tidlig pensjonsuttak er løsrevet fra spørsmålet om fratreden fra stilling man kan fortsette i 100 % stilling og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon. Beregningsmessig skal alderspensjon være nøytral i forhold til uttakstidspunkt tidlig uttak betyr lavere pensjon fordi den fordeles over flere år statistisk. I praksis blir pensjonen naturligvis utbetalt som en livsvarig ytelse, selv om man «overlever statistikken».

39 Mye av fokuset rundt pensjonsreformen har vært på muligheten for tidlig uttak av pensjon. Vi understreker imidlertid at den også kan tas ut senere; seneste uttaksstart er ved fylte 75 år. I så fall betyr det høyere årlig, livsvarig pensjon enn ved tidligere uttak. Levealdersjustering Levealdersjustering er allerede berørt ovenfor, og innebærer at den enkeltes alderspensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Dette for at økt levealder ikke skal medføre økte pensjonskostnader for folketrygden. Forventet dødelighet baseres på observert dødelighet for foregående årskull de siste 10 år før fastsettingstidspunktet, og fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år. Pensjonsbeholdningen dvs. summen av alle års pensjonsopptjening etter ny opptjeningsmodell blir dividert på et delingstall på uttakstidspunktet. Resultatet blir årlig alderspensjon. Delingstallet er likt for kvinner og menn, noe som er en fordel for kvinner fordi disse statistisk har lenger levetid enn menn. 39 Delingstall fastsettes for uttaksalder fra og med 62 år til 75 år for hvert årskull, og reflekterer som nevnt forventet gjenstående levetid. 5 Høyere uttaksalder betyr høyere årlig pensjon pga. lavere delingstall. Hertil kommer at pensjonsbeholdningen vokser. I tabellen fra Statistisk sentralbyrå nedenfor (som kun er til illustrasjon), følger til orientering en prognose for delingstall for årskullene 1963 til og med I praksis vil det bli fastsatt månedlige delingstall fordi pensjonsuttaket kan starte når man er f.eks. 72 år og 6 måneder. Seneste uttakstidspunkt er i praksis når man runder 75 år. 5 Beregningen baseres på forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet fra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste 10 år før fastsettingstidspunktet. Ved fastsettingen tas det hensyn til dødelighet mellom 62 år og uttakstidspunktet.

40 På kan den særlig interesserte lese oppdatert stoff om bl.a. delingstall. Prognosene for delingstallene i tabellen nedenfor er allerede «foreldet», fordi levealderen har økt og delingstallene dermed er blitt høyere. En slik økning må man være forberedt på også fremover; levealderen forventes å øke med over 10 år for både kvinner og menn når det nærmer seg slutten av neste århundreskifte, dvs. nærmere to enn en måned per år. Den særlig interesserte kan sammenligne delingstallene og forholdstallene i tabellene nedenfor med de oppdaterte tallene som ligger på NAVs hjemmesider. 40

41 ,76 19,86 19,96 20,06 20,16 20,26 20,37 20,47 20,57 20,67 20, ,94 19,04 19,14 19,25 19,35 19,45 19,55 19,65 19,75 19,86 19, ,13 18,23 18,33 18,43 18,53 18,63 18,73 18,83 18,94 19,04 19, ,32 17,41 17,51 17,62 17,72 17,82 17,92 18,02 18,12 18,22 18, ,50 16,60 16,70 16,80 16,90 17,00 17,10 17,20 17,30 17,41 17, ,69 15,79 15,89 15,99 16,09 16,19 16,29 16,39 16,49 16,59 16, ,89 14,98 15,08 15,18 15,28 15,38 15,48 15,58 15,68 15,78 15, ,09 14,18 14,28 14,38 14,47 14,57 14,67 14,77 14,87 14,97 15, ,29 13,38 13,48 13,58 13,67 13,77 13,87 13,96 14,06 14,16 14, ,50 12,59 12,68 12,78 12,87 12,97 13,07 13,16 13,26 13,35 13, ,71 11,80 11,90 11,99 12,08 12,18 12,27 12,37 12,46 12,56 12, ,94 11,03 11,12 11,21 11,30 11,39 11,49 11,58 11,67 11,76 11, ,17 10,26 10,35 10,44 10,53 10,62 10,71 10,80 10,89 10,98 11, ,42 9,51 9,59 9,68 9,77 9,85 9,94 10,03 10,12 10,21 10,30 Levealdersjusteringen (og beregning av nøytralt uttak) skjer ved hjelp av forholdstall ved «gamle» opptjeningsregler. Som ved fastsettelse av delingstall, er forholdstallene like for kvinner og menn. I tabellene under fra Statistisk sentralbyrå (Ot.prp. 37 ( )), vises levealdersjustering og nøytralt uttak anslag på forholdstall for årskullene

42 Anslag på forholdstall for årskullene ,316 1,320 1,325 1,330 1,335 1, ,253 1,258 1,262 1,267 1,272 1,277 1, ,190 1,195 1,199 1,204 1,208 1,214 1,220 1, ,127 1,132 1,136 1,141 1,145 1,151 1,156 1,162 1, ,064 1,068 1,073 1,078 1,083 1,088 1,093 1,099 1,105 1, ,000 1,005 1,010 1,015 1,020 1,025 1,030 1,036 1,042 1,048 1, ,942 0,947 0,952 0,957 0,963 0,968 0,973 0,979 0,985 0,991 0, ,884 0,889 0,895 0,901 0,906 0,911 0,917 0,923 0,928 0,935 0, ,827 0,833 0,838 0,844 0,850 0,855 0,861 0,867 0,873 0,879 0, ,771 0,777 0,783 0,789 0,795 0,800 0,806 0,812 0,818 0,824 0, ,716 0,722 0,728 0,734 0,740 0,746 0,751 0,757 0,763 0,770 0, ,662 0,668 0,674 0,680 0,686 0,692 0,698 0,704 0,710 0,716 0, ,610 0,615 0,622 0,628 0,634 0,639 0,645 0,651 0,657 0,663 0, ,558 0,564 0,571 0,576 0,583 0,588 0,594 0,600 0,605 0,612 0,617 42

43 Anslag på forholdstall for årskullene ,345 1,349 1,353 1,358 1,364 1,370 1,375 1,381 1, ,287 1,292 1,296 1,301 1,306 1,312 1,318 1,324 1, ,230 1,234 1,238 1,243 1,249 1,255 1,260 1,266 1, ,172 1,177 1,181 1,186 1,191 1,197 1,203 1,209 1, ,115 1,119 1,124 1,129 1,134 1,140 1,146 1,152 1, ,058 1,062 1,066 1,072 1,077 1,083 1,089 1,094 1, ,001 1,006 1,010 1,015 1,020 1,026 1,032 1,038 1, ,945 0,949 0,953 0,958 0,964 0,970 0,975 0,981 0, ,889 0,894 0,898 0,902 0,908 0,914 0,919 0,925 0, ,834 0,838 0,842 0,847 0,852 0,858 0,864 0,869 0, ,780 0,784 0,787 0,792 0,798 0,803 0,809 0,814 0, ,726 0,730 0,733 0,738 0,743 0,749 0,754 0,760 0, ,673 0,677 0,680 0,685 0,690 0,695 0,701 0,706 0, ,621 0,625 0,628 0,633 0,638 0,643 0,648 0,653 0, Hva kan vi lese av tabellene? La oss eksemplifisere med Marte, født i Vi legger til grunn at hennes årlige pensjon før levealdersjustering er på kr ved uttak fra 67 år. Etter levealdersjustering vil Marte få redusert pensjonen til kr : 1,053 = Hvis hun tar ut pensjon ved 62 år, blir pensjonen redusert til kr : 1,341 = Venter hun til fylte 70 år, blir pensjonen kr : 0,885 = Videre ser vi at av tabellen at forholdstallet for 1943-modellene (som var 67 år i 2010) er normert til 1.

44 Av tabellen kan vi også se hvor lenge man må jobbe ekstra for å kompensere for levealdersjusteringen. Eksempelvis må en 1960-modell jobbe til nesten fylte 69 år (forholdstall 0,975 ved 69 år) for å komme likt ut sammenlignet med pensjon uten levealdersjustering. I likhet med tabellen over delingstall, er også de fleste forholdstallene i tabellene «foreldet», og den særlig interesserte kan lese oppdatert stoff om forholdstall på NAVs hjemmesider. Gradvis innfasing av levealdersjustering De «gamle» opptjeningsreglene har som nevnt ovenfor 40 poengår (år med opptjente pensjonspoeng) som vilkår for full tilleggspensjon, dvs. at man ikke får ekstra pensjon etter at grensen er nådd. Dermed vil de som kommer inn under disse reglene ikke kunne kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe flere år. Dette er bakgrunnen for vedtatte regler om gradvis innfasing av levealdersjusteringen. Endring eller oppdatering av pensjonsgraden underveis Ved endring eller oppdatering av pensjonsgraden, gjøres inntektspensjonen om til en pensjonsbeholdning ved å multiplisere med delingstallet på endringstidspunktet. Denne pensjonsbeholdningen legges sammen med eventuell ikke uttatt beholdning. Deretter beregnes pensjonen på ny etter reglene for uttak av ny pensjon. 44 Eksempel litt forenklet og kun til illustrasjon: Trine er født i 1963 og tar ut 50 % inntektspensjon. Dette utgjør kr ved 67 år. Restbeholdningen utgjør kr 2,5 millioner. Ved 68 år økes uttaksgraden til 60 %. Hvis vi antar at delingstallet for 1963-kullet ved 68 år er 14,89, omberegnes inntektspensjonen slik: kr ,89 = kr , som legges tilbake i pensjonsbeholdningen. Sammen med restbeholdningen på kr 2,5 millioner utgjør pensjonsbeholdningen da kr

45 Uttak av 60 % pensjon blir: (0,6 kr ) : 14,89 = kr Garantipensjon Garantipensjon (minste pensjonsnivå) gis til dem som har lav eller ingen opptjening (pensjonsbeholdning). Garantipensjonen vil ved uttak ved 67 års alder være lavere enn tidligere minstepensjon og tilsvare kr Pensjonen vil være noe mindre per person dersom man er gift med pensjonist eller en yrkesaktiv (med inntekt på minst 2 G inkl. kapitalinntekt). Ved 12 måneders samboerskap i løpet av de 18 siste månedene blir samboere likestilt med ektefeller. Satsene ligger på under søkeord «minste pensjonsnivå». Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid (som regel er trygdetid det samme som botid i Norge), og pensjonen avkortes ved eventuell mindre trygdetid. Hvis man tar ut garantipensjon før fylte 67 år, blir pensjonen lavere, naturlig nok. Pensjonsnivået blir fremskrevet i samsvar med lønnsveksten til tidspunktet der vedkommende fyller 67 år, for så å bli justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Folketrygdloven ( 20-18) garanterer at garantipensjonssatsene uansett ikke skal reguleres svakere enn hovedregelen for regulering av pensjoner under utbetaling: Oppregulering med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 %. 45 Garantipensjonen avkortes med 80 % av pensjonsbeholdningen man har opparbeidet, hvilket innebærer at alle som har vært yrkesaktive får en pensjon ut over minste pensjonsnivå. Dermed fjernes den såkalte «minstepensjonsfella», som innebar at lavtlønte ikke fikk noen pensjonsmessig uttelling i folketrygden for sin inntekt de fikk ikke mer i pensjon enn om de ikke hadde hatt lønnsinntekt overhodet.

46 Avkorting av andre ytelser fra folketrygden? Kun til orientering: Uttak av tidlig alderspensjon innebærer ikke noen avkorting av dagpenger, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. For å få arbeidsavklaringspenger og uføretrygd etter fylte 62 år, må man imidlertid komme fra arbeid. Har man sluttet å arbeide og har tatt ut alderspensjon, vil man ikke senere kunne kreve nevnte ytelser. Tar man ut fleksibel alderspensjon, bortfaller en eventuell gjenlevendepensjon disse ytelsene kan således ikke kombineres. Med fleksibel alderspensjon kan følge såkalt «etterlattefordel» (det beste av 100 % av egen tilleggspensjon og 55 % av egen og 55 % av avdødes tilleggspensjon). AFP avtalefestet pensjon for privat sektor AFP finansieres av de tilsluttede bedrifter og av staten. De nye AFP-reglene gjelder for alle som har tatt ut og tar ut AFP fra og med 1. januar 2011 og innebærer noe helt nytt sammenlignet med gammel AFP. Særlig gjelder dette beregningen av pensjonen og friheten til å jobbe så mye man vil ved siden av pensjonen uten avkorting. 46 Uttak av AFP er som alderspensjonen løsrevet fra spørsmålet om fratreden fra stilling eller tidspunkt for pensjonering (i motsetning til tidligere). AFP er blitt et livsvarig tillegg på toppen av folketrygdens alderspensjon, forutsatt at man fyller vilkårene. AFP-tilskottsloven av 19. februar 2010 nr. 5 regulerer vilkårene. De sentrale individuelle vilkår for rett til AFP Vilkårene følger dels av ovennevnte lov og av vedtektene for AFP vedtatt med hjemmel i loven ( 19). Inntekt på uttakstidspunktet og året forut som (hver for seg) på årsbasis utgjør minimum gjennomsnittlig G.

47 Reell arbeidstaker i bedrift omfattet av AFP-avtale med minimum 1 5 stilling. Reell arbeidstaker i bedriften de siste 3 år før uttakstidspunktet. Det aksepteres dog maksimalt 26 uker uten å ha vært ansatt og/eller reell arbeidstaker i bedriften. (Vilkåret i kulepunktet over må uansett være oppfylt, og det kreves uansett at arbeidstakeren var ansatt i AFP-bedrift tre år før uttakstidspunktet). Ved fylte 62 år ha vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 år i bedrift(er) omfattet av AFP-avtale, og i denne perioden vært den ansattes hovedbeskjeftigelse. 6 Ved uttak før fylte 70 år, må AFP tas ut sammen med hel eller gradert alderspensjon etter folketrygden (men alderspensjonen kan så stoppes etter kort tid, mens AFP løper videre). Ikke ha mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år (unntak for årskullene for uførepensjon mottatt før 1. januar 2011). Ikke mottatt pensjon, ventelønn eller annen ytelse fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold på 1,5 G eller mer (årlig) uten arbeidsplikt siste 3 år. 47 Beregning av AFP, sammensetning og uttak AFP består av fleksibel alderspensjon etter folketrygden, og et livsvarig AFP-påslag. I tillegg kommer et skattefritt kompensasjonstillegg for personer født til og med 1962 og et kronetillegg på kr før fylte 67 år (dette kronetillegg blir AFP avkortet med senere, slik at resultatet blir nøytralitet det er m.a.o. en forskuttering for de som tar ut AFP før fylte 67 år). AFP-påslaget utgjør årlig 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G til og med det året man fyller 61 år. Det blir altså ikke noe ekstra AFP-påslag som følge av 6 Vilkåret er strengere enn etter gammel ordning, og det er laget overgangsordninger for å gjøre vilkårene litt mildere en periode: Kravene til antall tilknytningsår (ved fylte 62 år) er 3 av siste 5 år for personer født For 1952-modeller: 4 av siste 6 år. For 1953-modeller: 5 av siste 7 år. For 1954-modeller: 6 av siste 8 år.

48 inntekt fra og med fylte 62 år. Men det er heller intet tak på 40 år. Jo senere uttak (frem til fylte 70 år), desto høyere årlig AFP fordi den blir å fordele på færre år. For dagpengemottakere legges følgende til grunn for AFP-påslaget: Inntekten året før man ble arbeidsledig eller gjennomsnittsinntekten de tre foregående år. Som ellers gjelder «taket» på 7,1 G. Omsorgsarbeid gir også grunnlag for AFP-påslag på 0,314 % (basert på 4,5 G), 7 og det samme gjør verneplikt (basert på 2,5 G). To-nivåuttak av AFP Uttak før fylte 67 år gir som nevnt et fast kronetillegg på kr frem til fylte 67 år. Den livsvarige delen av pensjonen reduseres for dette (for å sikre nøytralt uttak). AFP-påslaget levealderjusteres tilsvarende som alderspensjonen, se tabell nedenfor til illustrasjon. Det betyr lavere AFP etter hvert som levealderen øker. 48 Uttak av AFP kan starte f.o.m. fylte 62 år og senest ved fylte 70. Uttak før fylte 70 år forutsetter som ovenfor nevnt at man også tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Fra fylte 70 år kan man ta ut kun AFP (fordi årlig AFP ikke øker ved uttak etter fylte 70 år, i motsetning til folketrygdens alderspensjon). Arbeidstakere født i årene får et statlig finansiert og skattefritt kompensasjonstillegg det skal kompensere for manglende mulighet til å motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å arbeide lenger. Det skattefrie kompensasjonstillegget utgjøres av et referansebeløp dividert med et forholdstall (fastsatt det året årskullet fyller 61 år). Referansebeløpet var kr for arbeidstakere født 1948 og økes med kr 400 for hvert årskull for 7 For arbeidstakere født 1948 eller senere, gir omsorgsarbeid grunnlag for AFP-påslag også for perioden før 1992, begrenset til 4 G.

49 personer født i Referansebeløpet er oppregulert med lønnsvekst siden For personer født reduseres referansebeløpet for hvert årskull med 10 % av referansebeløpet for 1953-kullet. Anslag på forholdstall for årskullene fra Ot.prp. 111 ( ) For ordens skyld nevnes at forholdstallene nedenfor er «foreldet» for de årsgrupper som ikke var minst 61 år da anslagene ble laget ,316 1,320 1,325 1,330 1,335 1, ,253 1,258 1,262 1,267 1,272 1,277 1, ,190 1,195 1,199 1,204 1,208 1,214 1,220 1, ,127 1,132 1,136 1,141 1,145 1,151 1,156 1,162 1, ,064 1,068 1,073 1,078 1,083 1,088 1,093 1,099 1,105 1, ,005 1,010 1,015 1,020 1,025 1,030 1,036 1,042 1,048 1, ,947 0,952 0,957 0,963 0,968 0,973 0,979 0,985 0,991 0, ,889 0,895 0,901 0,906 0,911 0,917 0,923 0,928 0,935 0, ,833 0,838 0,844 0,850 0,855 0,861 0,867 0,873 0,879 0,885 49

50 ,345 1,349 1,353 1,358 1,364 1,370 1,375 1,381 1, ,287 1,292 1,296 1,301 1,306 1,312 1,318 1,324 1, ,230 1,234 1,238 1,243 1,249 1,255 1,260 1,266 1, ,172 1,177 1,181 1,186 1,191 1,197 1,203 1,209 1, ,115 1,119 1,124 1,129 1,134 1,140 1,146 1,152 1, ,058 1,062 1,066 1,072 1,077 1,083 1,089 1,094 1, ,001 1,006 1,010 1,015 1,020 1,026 1,032 1,038 1, ,945 0,949 0,953 0,958 0,964 0,970 0,975 0,981 0, ,889 0,894 0,898 0,902 0,908 0,914 0,919 0,925 0,931 Med utgangspunkt i G på kr og en inntekt på 7,1 G = , blir AFP-påslaget: ,314 % = 2 087, som over f.eks. en 40-årsperiode blir kr Hvis en 1950-modell tar ut AFP som 64-åring, ser vi av tabellen at forholdstallet utgjør 1,208, hvilket betyr: / 1,208 = i AFP-påslag per år livsvarig Kompensasjonstillegget vil for en 1950-modell være kr pluss lønnsregulering ved uttak av AFP ved 62 (jf. fjerde kulepunkt i avsnittet om to-nivåuttak av AFP ovenfor). Utsetter 1950-modellen uttaket, blir også kompensasjonstillegget å fordele på færre år, noe som betyr høyere årlig tillegg. Konkret skjer dette ved at kompensasjons tillegget deles på et forholdstall, som naturlig er mindre og mindre jo lenger man venter med uttaket. I tillegg kommer kronetillegget før fylte 67 år på kr Som nevnt vil forholdstallet være lavere enn nevnte 1,208. Det gjelder noen særlige overgangsregler for årskullene , med gradvis innfasing av AFP-påslaget. Dette har bakgrunn i at summen av fleksibel alderspensjon og ny AFP ved uttak i 2011 skal tilsvare omtrent AFP i 2010 (etter gamle regler). Følgende innfasing gjelder: 1944 (10 %), 1945 (20 %), 1946 (40 %), 1947 (60 %). For 1948-modeller og yngre er det 100 %.

51 AFP-påslaget, kompensasjonstillegget og kronetillegget kommer i tillegg til alderspensjonen. Hvordan skatten beregnes, er behandlet i eget avsnitt ovenfor. Pensjoner fra Statens Pensjonskasse inklusive AFP Størrelsen på pensjonspremien og skattemessig behandling Statens Pensjonskasse er statsgarantert og skal dekke pensjoner som etter lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 skal utbetales av pensjonskassen. Medlemmer pensjonskassen betaler 2 % av lønn opptil 12 G i pensjonspremie. Med et grunnbeløp på kr i 2017, vil «taket» da gå ved = kroner. Pensjonspremien er fradragsberettiget iht. skatteloven Vilkår for full opptjening, samordning og pensjonens størrelse Aldersgrensen varierer fra 60 til 70 år. Man kan imidlertid gå av med alderspensjon inntil tre år før stillingens aldersgrense dersom summen av alder og pensjonsgivende tjenestetid er minst 85 år. 51 Full pensjon forutsetter 30 års tjenestetid på heltid, med forholdsmessig avkorting ved færre år. Har man jobbet deltid en periode, beregnes pensjonen ut fra en gjennomsnittlig stillingsprosent. Man må ha minimum 3 års pensjonsgivende tjenestetid i offentlig sektor for å få alderspensjon. Sluttlønnsprinsippet: Full alderspensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget, som er lønnen ved fratredelse (som hovedregel), dog ikke lønn ut over 12 G. To ansatte, A og B, med samme sluttlønn ved pensjonstidspunkt 67 år, der A begynte i stilling ved fylte 20 år, mens B begynte som 37-åring, vil komme likt ut. Pensjonen reguleres årlig i tråd med endringen i G.

52 Pensjonen levealdersjusteres fra 1. januar 2011, dog slik at 1958-modeller og eldre er sikret minst 66 % av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening (disse årskullene er mao. beskyttet mot effekten av levealdersjusteringen). Pensjonen samordnes med pensjon fra folketrygden ved at det gjøres fradrag i tjenestepensjonen, mens folketrygdens ytelse betales uavkortet. Samordningen skjer normalt ved at tjenestepensjonen for pensjonister med full opptjening reduseres med tilleggspensjonen og 75 % av G (samordningsfradrag). Dette betyr at størrelsen på utbetalingen for enslige med full opptjening utgjør pensjonen fra Statens Pensjonskasse på 66 % av sluttlønn + 25 % av G. Samordningsreglene for de med nye opptjeningsregler i folketrygden er foreløpig ikke klare. Tar man ut folketrygd tidligere enn ved 67 år, får man ikke kompensert i tjenestepensjonen for lavere folketrygd som følge av tidlig uttak. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år, blir det som nevnt avkorting. Beregning av samlet pensjon i tilfeller der vedkommende f.eks. har full opptjening i folketrygden og eksempelvis 20 år i Statens pensjonskasse, er komplisert og ligger utenfor kunnskapskravene i AFR Oppsatt pensjon: Ved fratreden før pensjonsalder, får man oppsatt pensjon (forutsatt minst 3 års tjenestetid). Medlemsbrøk for offentlig pensjon beregnes ved at man ser på hvor mange år man ville fått dersom man hadde stått i stillingen frem til aldersgrensen (normalt 70 år), minimum 30 år. Det er et øvre tak på 40-deler: dersom man kunne nådd 40 år, beregnes oppsatt pensjon med hvor mange av de 40 årene 9 Det beregnes et fiktivt sluttpoengtall som, hvis det er lavere enn det reelle sluttpoengtallet, brukes til beregning av fiktiv tilleggspensjon i folketrygden. Den fiktive tilleggspensjonen benyttes ved beregning av avkortingen (samordningsfradraget) av pensjonen fra pensjonskassen. Som vanlig betales folketrygden uavkortet, mens «resten» betales fra pensjonskassen. Det er ikke nødvendig å kunne disse detaljene i forbindelse med AFR. For særlige interesserte vil man kunne se eksempler på hjemmesiden til pensjonskassen,

53 man rakk å tjene. En som begynte som 25 åring og som slutter ved fylte 55, vil få en oppsatt pensjon på 30/40 av full pensjon. Visse unntak gjelder. Dersom man har hatt arbeidsinntekt utenom den inntekten som inngår i pensjonsgrunnlaget, vil man kunne få økt utbetaling (fra folketrygden). AFP i offentlig sektor innledning AFP i offentlig sektor 10 er i det vesentlige uforandret, dog slik at det blir gjort noen tilpasninger til fleksibel alderspensjon etter folketrygden. AFP vil være en korttidsytelse med overgang til alderspensjon ved fylte 67 år. AFP-reglene er sammensatte og kompliserte, og nedenfor gjennomgås kun hovedpunktene. Delvis AFP, f.eks. 20 % og arbeid i 80 % stilling, kan i visse tilfeller gi høyere samlet inntekt enn ved å fortsette i full stilling; dette som følge av nedennevnte pro-rata beregning (gjelder særlig der man har hatt en del overtid og/ eller andre ekstrainntekter). 53 Fleksibel alderspensjon etter folketrygden kan ikke kombineres med AFP i offentlig sektor, men man kan bytte fra folketrygdpensjonen og over til AFP, hvis man da fyller vilkårene. I så fall må folketrygdpensjonen stanses. Man kan også ta ut hel eller delvis AFP og senere gå over til fleksibel alderspensjon; i så fall faller retten til AFP bort. Velger man å slutte i offentlig sektor og leve av fleksibel alderspensjon, eventuelt i kombinasjon med arbeid i privat sektor, mister man muligheten for senere AFP. AFP fra offentlig sektor skal ikke levealderjusteres. 10 Når vi skriver AFP i dette kapitlet, menes AFP i offentlig sektor.