SIFOs Referansebudsjett

Transkript

1 SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter har fra og med i år skiftet navn til SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter. Den viktigste grunnen til navnebyttet er et ønske om å tilpasse navnet til den internasjonale betegnelsen på denne typen budsjett. Endringen av navn vil ikke få noen konsekvenser for innholdet i budsjettet eller for formen det blir presentert i. De fleste postene i Referansebudsjettet 2014 er resultat av en justering med konsumprisindeks for de enkelte forbruksområdene pr. 15. februar i år. Beregningene er gjort med utgangspunkt i prisregistreringer som ble gjennomført høsten Sammenlignet med fjorårets budsjett er det totalt sett bare mindre endringer. Det er imidlertid viktig å legge merke til at indeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer har økt med 3.7 prosent fra februar 2013 til februar For utgifter til skolefritidsordningen (SFO) i budsjettet benytter vi, som for barnehageutgiftene, Oslo kommunes satser for oppholdsbetaling. I oppholdsbetalingen i barnehage er det inkludert et tillegg på 109 kroner pr. barn pr. måned for mat i barnehagen. Men fordi budsjettposten Mat & drikke i Referansebudsjettet dekker alle utgifter til mat og drikke for en måned, har vi valg å oppgi barnehagesatsene uten dette tillegget. Referansebudsjettets endring fra ett år til et annet følger ikke helt endringene i KPI totalindeks. Det beror på at flere tunge poster i konsumprisindeksen for eksempel bolig, strøm og ferie ikke er med i budsjettet. Om budsjettet SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat,

2 klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l. Et rimelig forbruksnivå Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte. Budsjettet er ett eksempel Utgangspunktet for budsjettet er en detaljert oversikt over varer og tjenester som blir gjenstand for prismålinger. Det er ett eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig forbruk. Varene som ligger til grunn for beregningene, holder et alminnelig, bra kvalitetsnivå. Det er lagt vekt på god holdbarhet, enkel utførelse og funksjonalitet. I de tilfeller der det er nødvendig, er sikkerhetsaspektet også vurdert. Budsjettet er et langtidsbudsjett Referansebudsjettet er et budsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå, det er et suppleringsbudsjett. Det blir kalt et langtidsbudsjett fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen e.l. går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket ellers. Budsjettet er et familiebudsjett Referansebudsjettet er et familiebudsjett. Det er derfor vanskelig å bruke det til å beregne spesifikke kostnader ved å ha barn i husholdet. Det er selvsagt mulig å bruke de enkelte budsjettpostene til å anslå f.eks. hvor mye en 10-åring spiser og drikker for i måneden, men summen av alle postene viser nødvendigvis ikke hvor mye det koster å ha barn i et hushold. Utgifter til skolegang, ferie og spesialisert fritidsbruk, feiring av fødselsdager og andre begivenheter, gaver m.m. er ikke tatt med. Budsjettet tar heller ikke hensyn til den livsfase de voksne befinner seg i, noe som også har følger for hva det koster å ha barn. Ved å se på SIFOs referansebudsjett, som er nøkternt, og altså fri fra all luksus, og samtidig tar en titt på store deler av uføres nettoutbetaling hver måned- kan da noen klare å fortelle hvordan de uføre med lavest utbetaling, på noen måte skal kunne bli likeverdige deltagere i det norske samfunnet i dag? Referansebudsjettet tar ikke med utgifter til fødselsdager, jul, ferie etc. Likevel sier SIFO, at foruten boutgifter og strøm/oppvarming, så vil det for en voksen kvinne/mann koste 9900/10150 kr pr måned å leve i Norge i dag, i beste fall, om vedkommende kan klare seg uten bil, kan kvinnen komme ned i kr 7500/7750 pr mnd. Veldig mange uføre klarer seg ikke uten bil, og likevel må de kvitte seg med bilen- og bli isolerte, få økt angst, ikke oppsøke viktige helsetjenester osv. SÅ MÅ EN HUSKE PÅ: i dette budsjettet er det ikke tatt høyde for andre utgifter enn de folk flest har- og uføre har ganske mange utgifter enn hva folk flest har! Helsetjenester er altså ikke med i referansebudsjettet til SIFO! Utgifter til helsetjenester, medisiner osv kan komme opp i tusenvis av kroner for en ufør. Hvordan forsvares, forklares og argumenteres det da med at det skal lønne seg å jobbe, så syke kan ikke få mer enn andre?? Det finnes stønadsordninger, som dekker noe- hvis den syke er så heldig å ha rett diagnose, og kunne bruke «rett» medisin. For, her foreligger det en usmakelig forskjellsbehandling, i hovedsak

3 basert på diagnoser og den sykes effekt ut av medisiner- samt bivirkninger. Enslig kvinne/mann, bosatt i utkanten av middels stor by i Norge i dag, må regne med en boutgift med strøm på da er det en meget nøktern bolig, og det er ikke rom for at barn bor hjemme. Legger en til et soverom, øker boutgiften fort med minst 2000 kr. I sentrale deler av landet, er det blitt en utjamning av boutgifter mellom land og by, slik at om en får en bolig, som ligger mer landlig, vil en likevel ha samme boutgifter som i utkanten av byene. Det finnes områder med lavere husleie, men skal alle uføre da flytte til visse områder- feks helt nord i landet, ute på en øy i Sogn og fjordane, eller enkelte bygder på Hedmarken??? Utregninger uførepensjon- trygd Eksempel A Sivilstatus gift/samboer Brutto 15286,- x 12 = ,- Skatt 0,- Netto 15286,- x 12 = ,- Brutto 18093,- (pr år/x 12 = ,-) Skatt 3611,- (pr år/ x 10.5= ,-) Netto 14482,- ( = ,-) Brutto kompensasjon; ,- Netto tap pr år; 4232,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 804,- Eksempel B Sivilstatus ukjent Brutto 25535,- x 12 = ,- Skatt 6383,- x 11 = Netto 19151,- Netto = ,75,- Brutto 27398,- x 12 = ,- Skatt 8767,- x 10.5 = 92057,- Netto 18631,- Netto = ,-

4 Brutto kompensasjon; ,- Netto GEVINST pr år; 520,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 520,- Eksempel C og G(identiske tall) Minste ufør Brutto 14728,- x 12 = ,- Skatt 0,- Netto 14728,- Netto = ,- Brutto 18263,- x 12 = ,- Skatt 4104,- x 10.5= 43092,- Netto 14159,- Netto = ,- Brutto kompensasjon; ,- Netto tap pr år; 672,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 569,- OBS,OBS,OBS Netto nedgangen her! Eksempel D Brutto 24732,- x 12 = ,- Skatt 3462,- x 11 = 38082,- Netto 21270,- Netto = ,- Brutto 26947,- x 12 = ,- Skatt 7125,- x 10.5 = ,- Netto 19822,- Netto = ,- Brutto kompensasjon; ,- Netto tap pr år; ,50,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 1448,- Eksempel E Ung ufør/enslig Brutto 23754,- x 12 = ,- Skatt 3800,- x 11 = 41800,- Netto 19954,- Netto = ,-

5 Brutto 26268,- x 12 = ,- Skatt 7355,- x 10.5= 77227,5,- Netto 18913,- Netto = ,5,- Brutto kompensasjon; ,- Netto tap pr år; 5259,5,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 1041,- Eksempel F Brutto 17579,- x 12 = ,- Skatt 2109,- x 11 = 23199,- Netto 15470,- Netto = ,- Brutto 20211,- x 12 = ,- Skatt 5254,- x 10.5= 55167,- Netto 14957,- Netto = ,- Brutto kompensasjon; ,- Netto tap pr år; 384,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 513,- Eksempel H Brutto 20685,- x 12 = ,- Skatt 4553,- x 11 = 50083,- Netto 16132,- Netto = ,- Brutto 23838,- x 12 = ,- Skatt 8241,- x 10.5=86530,5,- Netto 15597,- Netto = ,5,- Brutto kompensasjon; ,- Netto GEVINST pr år; 1388,5,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 535,- Eksempel I Brutto 17835,- x 12 = ,- Skatt 1426,- x 11 = 15686,-

6 Netto 16409,- Netto = ,- Brutto 21206,- x 12 = ,- Skatt 5301,- x 10.5= 55660,5,- Netto 15905,- Netto = ,5,- Kompensasjon gitt; ,- Netto GEVINST pr år; 477,5,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 504,- Eksempel J Brutto 20955,- x 12 = ,- Skatt 2305,- x 11 = 25355,- Netto 18650,- Netto = ,- Brutto 24088,- x 12 = ,- Skatt 6049,- x 10.5 = 63514,5,- Netto 18039,- Netto = ,5,- Kompensasjon gitt; ,- Netto tap pr år; 563,5,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 611,- Eksempel K Ung ufør Brutto 18963,- x 12 = ,- Skatt 1327,- x 11 = 14597,- Netto 17636,- Netto = ,- Brutto 22248,- x 12 = ,- Skatt 5562,- x 10.5 = 58401,- Netto 16686,- Netto = ,- Kompensasjon gitt; ,- Netto tap pr år; 4384,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 950,- Eksempel L Denne personen har sendt sine tall til flere av de tre muligheter som ble oppgitt og er allerede medberegnet.

7 Eksempel M Brutto 25179,- x 12 = ,- Skatt 6442,- x 11 = 70862,- Netto 19274,- Netto = ,- (Her er det noe usikkerhet,for minst ett tall er ikke korrekt) Brutto 27025,- x 12 = ,- Skatt 10215,- x 10.5 = ,5,- Netto (18087,-)16.810,- Netto = ,5,- Her er hva personen har sendt; Nav har regnet ut : 2014 : Brutto pr mnd: 25179, skatt : 6442 Totalt for året: brutto trygd: , skatt :70862, netto pr år: netto pr mnd: : Brutto pr mnd :27025.skatt: Totalt for året: Brutto trygd: , skatt , netto pr år ,5 og netto pr mnd : (NB! HVIS alle summer er korrekt på brutto/skatt blir netto ,- og ikke 18087,- REDIGERT; Beløpet 18087,- Går opp i 12 mnder lik utbetaling) Det er ,5 kroner pr år og pr mnd.i tillegg kommer jo økt skatt på beløpet fra SPK. Kompensasjon gitt; ,- Netto tap pr år; ,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 2464,- Eksempel N Ung ufør/gift Brutto 18189,- x 12 = ,- Skatt 727,- x 11 = 7997,- Netto 17462,- Netto = ,- Brutto 20774,- x 12 = ,- Skatt 4570,- X 10.5 = 47985,- Netto 16204,- Netto = ,- Kompensasjon gitt; ,- Netto tap pr år; 8968,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 1258,- Eksempel O

8 Brutto 21170,- x 12 = ,- Skatt 1481,- x 11 = 16291,- Netto 19689,- Netto = ,- Brutto 24286,- x 12 = ,- Skatt 6336,- x 10.5 = 66258,- Netto 17950,- Netto = ,- Kompensasjon gitt; ,- Netto tap pr år; ,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 1739,- Ekseempel P Brutto 20423,- x 12 = ,- Skatt 1838,- x 11 = 20218,- Netto 18585,- Netto = ,- Brutto 23586,- x 12 = Skatt 5679,- x 10.5 = ,- Netto 17917,- Netto = ,5,- Kompensasjon gitt; ,- Netto tap pr år; 1455,5,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 668,- Eksempel Q /beløp oppgitt i avrundete summer Brutto 24600,- x 12 = Skatt 3000,- x 11 = 33000,- Netto 21600,- Netto = ,- Brutto 26800,- x 12 = ,- Skatt 6500,- x 10.5 = 68250,- Netto 20300,- Netto = ,- Kompensasjon gitt; ,-

9 Netto tap pr år; 8850,- Netto nedgang i utbetaling pr 10 mnder; 1300,- Oversikt: Gevinst; B,H,I 3 Tap ; C,F,G,J 4 Tap ; P 1 Tap ; A,E,K 3 Tap ; N,Q 2 Tap over ; D,M,O 3 Selv med en liten pluss i netto årsbeløp blir det drøye 500,- i netto nedgang pr 10 mnder. Det samme for de som har tap opp til 1000,- For tap blir månedlig netto pr 10 mnder redusert med ca 800,- -til drøye 1000,- For tap 6000,- til 9999,- blir månedlig netto pr 10 mnder redusert ca 1300,- For tap ,- og oppover er månedlig netto pr 10 mnder redusert med 1448,-/2464,-/1739,-