PERSONLIG ØKONOMI. Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser. BI Bank og Forsikring. Kompendium, delhefte
|
|
- Aleksander Jørgensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BI Bank og Forsikring Utskriftsvennlig versjon Kompendium, delhefte Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser DAG JØRGEN HVEEM PERSONLIG ØKONOMI Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet personlig økonomi. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger. Emneområdet er aktuelt for finansielle rådgivere, samt kredittrådgivere som ikke er finansielle rådgivere.
2 1. Emneområde: Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser Beskrivelse Dette fagemnet omhandler kunnskap om husholdningsbudsjett som ledd i arbeidet med å bistå kunden med å få oversikt, styring og kontroll over privatøkonomien. Siden SIFO-budsjettet inngår som et sentralt normelement ved mange bankers beregning av kundenes likviditetsoverskudd, omhandles sentrale og konkrete kjennetegn ved dette budsjettet. I tillegg behandles karakteristika ved ulike låneformer, beregning av og anvendelse av likviditetsoverskudd. Innhold Fagemne 1.1 Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser Familiebudsjett måned/år Kundens betalingsevne og livsfaseøkonomi BI Bank og Forsikring, august 2017 Redaktør: Hans Jørgen Lund Forfatter: Dag Jørgen Hveem Institutt for rettsvitenskap og styring ISBN Layout og produksjon: Keops a.s, Asker Adresse: Handelshøyskolen BI BI Bank og Forsikring 0442 Oslo Besøksadresse: Nydalsveien 37, Oslo Telefon: E-post: bankogforsikring@bi.no Det må ikke kopieres fra dette kompendiet ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom Staten og Rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.
3 Delemner og kunnskapskrav Familiebudsjett måned/år Kandidaten skal kunne redegjøre for og forstå prinsippene som ligger til grunn for SIFO-budsjettet, herunder om oppbyggingen, individspesifikke og husholdningsspesifikke utgifter samt hvilke «hovedposter» som faller utenfor SIFO-budsjettet Kundens betalingsevne Kandidaten skal forstå forskjellene mellom ulike låneformer (serie, annuitet og rammelån), og videre kunne anvende kunnskapen til å vurdere kundens spareevne Livsfaseøkonomi Kandidaten skal forstå betydningen av sparing generelt og til pensjon spesielt og se sammenhengen mellom nedbetaling av lån kontra annen sparing. Kunnskapsnivå Fakta Forståelse Fakta Forståelse Fakta Forståelse 3 Innledning Hovedfaktorene i familieøkonomien er inntekter fratrukket skatt og faste ut betalinger, som gir disponibel likviditet. Utbetalinger henspeiler på likviditeten; hvor mye som betales ut. Kostnader = forbruk av ting/ressurser, vurdert i penger, f.eks. verdifall på bil. Utgifter = anskaffelsen av tingen, vurdert i penger. I det daglige av «folk flest» brukes begrepene kostnader og utgifter litt om hverandre. Påvirkningsmulighetene kundene har til å påvirke hovedfaktorene i familieøkonomien, varierer. Og hvorvidt og eventuelt på hvilken måte dette bør tas opp med kunden, varierer med behov og situasjon.
4 Generelt er det på kort sikt begrensede muligheter for folk flest til å gjøre noe med inntektssiden, men altså ikke for alle; noen kan jobbe mer, ta seg ekstrajobb eller skifte arbeidsplass. Skatten er det lite å gjøre med hvis målet samtidig er å bedre likviditeten på kort sikt; sparing i BSU er et eksempel på plasseringer som gir skattebesparelse. Faste utbetalinger kan være vanskelig å påvirke på kort sikt; det krever ofte større beslutninger, som f.eks. skifte av bolig. Refinansiering er dog ikke sjelden en mulighet (samling av lån) til å få redusert utbetalingene. Kunden er hovedkilden til informasjon. Fordi mange kunder ikke har tilstrekkelig oversikt, vil den nære forhistorie gi verdifull informasjon hvor mye penger er faktisk brukt? Aktuelle kilder (som både har fordeler og svakheter) kan være: Kopi av siste års selvangivelse og eventuelt ligningsattest. Kundens lønnskonto og eventuelt andre konti i banken. Lønnsavregning, eventuelt bekreftelse fra arbeidsgiver. 4 Kildene har åpenbare fordeler og svakheter og må etterprøves. I rådgivning om plassering er det små betenkeligheter med å bygge på kundens informasjon, mens banken i lånesaker vanligvis må være langt mer påpasselig med å få dokumentert opplysningene Familiebudsjett måned/år Et budsjett gir en oversikt over planlagte inntekter og utgifter en fremtidig periode. Hovedformålet med budsjettet er å skaffe seg oversikt, styring og kontroll. Mange vil oppdage at økt bevisstgjøring og en liten dreining og reduksjon på utgiftssiden vil gi store utslag på sikt.
5 Detaljeringsgraden på budsjettet må tilpasses behovet, herunder kundens økonomi, alder og ønsket om, viljen til og nødvendigheten av endringer. Ulike steder vil du kunne finne eksempler på budsjett. Det kan være hensiktsmessig å dele budsjettet inn i faste, delvis påvirkbare og helt påvirkbare utgifter. Hvilke poster som ligger innenfor de enkelte grupper, vil variere fra person til person. Fokuset bør primært rettes mot de helt påvirkbare utgifter. Et for detaljert budsjett blir som regel vanskelig å følge opp. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter ligger på (med kalkulator for nærmere beregninger). SIFO-budsjettet blir av de fleste banker brukt som et utgangspunkt og normtall for beregning av normale utgifter til livsopphold for lånekundene. Budsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, både vanlige løpende utgifter (mat, klær, bil, telefon- og mediebruk, hygieneartikler mv.) og utgifter til mer sjeldne innkjøp av varige forbruksgjenstander (møbler, elektrisk utstyr mv.) 5 Budsjettet er et langtidsbudsjett fordi det forutsettes satt til side penger til sjeldnere innkjøp. Budsjettet er et suppleringsbudsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå. Det er således ikke et etableringsbudsjett; her kreves at det settes av en del midler til første gangs innkjøp. Budsjettet er et familiebudsjett, som ikke nødvendigvis viser hvor mye det koster å ha barn i husholdningen. Dette selv om ulike familietyper til en viss grad hensyntas. Det er lagt inn stordriftsfordeler ved større familier. Budsjettet tar ikke spesifikt hensyn til den livsfase de voksne befinner seg i. Budsjettet skal i hovedsak dekke daglige løpende utgifter, men også de noe mer sjeldne, ut fra et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i
6 vanlige, sosiale aktiviteter. Det legges ikke opp til utstrakt bruk av «tilbud» og «salgsvarer». Budsjettet dekker ikke utgifter til bolig, strøm og andre boutgifter (vedlikehold mv), tobakk, alkohol, videregående skole, helsetjenester. Heller ikke kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, uteliv og feiring av begivenheter og kjøp av gaver er med Kundens betalingsevne og livsfaseøkonomi Vurdering av kundens betalings- og spareevne Inntekt skatt faste utgifter og utbetalinger = Disponibel likviditet. Den disponible likviditeten kaster lys over betalings- og spareevnen, men gir ikke noe fullgodt bilde. I tillegg må det gjøres fradrag for andre utgifter og utbetalinger, som kan være helt eller delvis påvirkbare. Et budsjett er en plan for fremtidige inntekter og utgifter (og utbetalinger) og vil gi en oversikt over ledig likviditet som kan brukes til f.eks. økt sparing. Budsjettet gir oversikt, styring og kontroll, og mange vil oppleve at det er rom for økt sparing gjennom økt bevisstgjøring. En liten nedjustering av forbruket og oppjustering av sparingen kan være lite merkbar på kort sikt, men kan gi store resultater på lenger sikt, hvilket et budsjett vil kunne synliggjøre. 6 Ved kartlegging av folks spareevne, er det hensiktsmessig å legge til grunn de tallene kunden kommer med. Hvis det er snakk om lånefinansiering av bolig eller andre investeringer, må det foretas en kredittvurdering av kunden, og det stilles da strengere krav til bankens vurdering og dokumentasjon. Finansavtalelovens regler om opplysningsplikt ( 46 a), kredittvurderingsplikt ( 46 b), forklaringsplikt ( 46 c) og frarådingsplikt ( 47)
7 underbygger skjerpede krav til bankene. Det samme gjør den såkalte boliglånforskriften. Disse bestemmelsene skal vi ikke behandle her. En finansieringsplan skal vise hvor mye penger kunden trenger og hvordan disse tenkes anskaffet (egenkapital og lån). De sentrale elementene i kredittvurderingen er betalingsevne ikke bare i dag, men også «i morgen», betalingsvilje (betalingsanmerkninger mv.) og sikkerhet (pant, kausjon). Valg av avdragsprofil og nedbetalingstid basert på kundens behov og innenfor bankens policy Avdragsprofilen og nedbetalingstiden må ligge innenfor rammen av bankens policy, boliglåns forskriften og tilpasses kundens behov. Noen kunder ønsker en høy sparing gjennom rask nedbetaling av lånet, mens andre ønsker «slakkere» nedbetaling og desto høyere forbruk og/eller alternativ sparing til nedbetalingen. 7 Det er ikke uvanlig at kunder (typisk de eldre) nå tilbys avdragsfrihet over lengre perioder, tidvis avdragsfrihet resten av livet, hvilket innebærer at lånet blir innfridd i forbindelse med arveoppgjør (oppgjør av dødsboet) eller overtatt av arvingene. Rammelån, fleksilån, boligkreditt mv. er blant navnene på en fleksibel «ned betalings profil». Kunden er sin egen «banksjef», som det heter i markedsføringen, og kan trekke på kreditten og innbetale på den samme kreditten. Primært bør slike kreditter gis til kunder som har god orden og rimelige gode marginer i sin økonomi, fordi det ellers kan være fristende raskt å utnytte kreditten fullt ut. Slik utnyttelse kan gi en presset økonomi, i verste fall med boligsalg som konsekvens. I boliglånsforskriften, er det gitt forsiktighetsregler ved innvilgelse av slik kreditt som innebærer at boligkreditten ikke kan overstige 60 % av boligverdien. For nedbetalingslån er det avdragsplikt på i utgangspunktet 2,5 % av innvilget lån hvis lånet overstiger nevnte 60 %-grense.
8 Annuitetslån innebærer lik terminsum (summen av renter og avdrag) over lånets løpetid, gitt at det ikke gjøres endringer i kostnadene og nedbetalingstiden. Rentedelen avtar og avdragsdelen øker etter hvert som lånet nedbetales. Serielån innebærer konstant avdragsdel og følgelig fallende rentebetaling og terminsum. Et annuitetslån innebærer et høyere gjennomsnittlig lånebeløp sammenlignet med et serielån med samme løpetid. Derfor blir det mer renter å betale enn ved serielån, gitt samme rente. Likviditets belastningen er i starten mindre på et annuitetslån enn på et serielån. Lån med fast og flytende rente Banken bør i sin rådgivning klargjøre konsekvensene av valget mellom fast og flytende rente. Fast rente nivået reflekterer markedsaktørenes (rentemarkedet) forventninger til den flytende renten fremover. 8 Når enkelte finansinstitusjoner i august 2017 kan tilby 3 års fastrentelån til en effektiv rente på 2,3 %, 5 års fastrente til snaue 2,7 % og 10 års fastrente til snaue 3,3 %, forteller det oss bl.a. at markedet forventer at nivået på flytende rente vil ligge lavt lenge, selv om det på lenger sikt forventes å øke noe. 1 Forventningene kan imidlertid raskt bli dempet hvis den økonomiske veksten uteblir. Forholdene kan imidlertid endre seg raskt i begge retninger. Skjerpede kapitaldekningsregler kan trekke i retning av høyere rente. Ved en nedgang i rentenivået i fastrenteperioden, må kunden betale en overkurs (fradragsberettiget) ved eventuell innfrielse eller overgang til flytende rente. Det er endringen i fastrentenivået som er relevant, og med utgangspunkt i gjenværende løpetid av fastrenteperioden. Overkursen skal dekke det rentetapet banken får ved 1 gir oversikt over rentebetingelser.
9 at pengene må lånes ut igjen til det lavere fastrentenivået som nå er etablert. Finansdepartementet har fastsatt regler for beregning av overkurs (for forbrukerkunder). Ved en oppgang i fastrentenivået vil kunden få utbetalt en underkurs (skattepliktig) ved eventuell innfrielse eller overgang til flytende rente. Det sentrale vurderingskriterium for den enkelte kunde ved valg mellom fast eller flytende rente, bør være om man tåler eller ønsker rentesvingninger. Et annet moment er om man er langsiktig; har man planer om å selge seg ut av boligmarkedet før bindingstidens utløp, bør man kanskje være tilbakeholden med å velge fast rente, selv om man også kan tjene penger på førtidig innfrielse. I vurderingen av kundens betalingsevne og bruk av reglene om fraråding etter finansavtaleloven 47, tas høyde for at renten kan øke med minst 5 prosentpoeng. Dette følger av ovennevnte boliglånsforskrift. Ved fastrentelån skal 5 %-bufferen legges inn ved utløpet av rentebindingsperioden. En kombinasjon av fast og flytende rente vil kunne være aktuelt for mange. 9 Effektiv rente Effektiv rente behandles i hovedsak i emneområdet «finansmarkeder». Ved beregning av effektiv rente skal man finne hva renten blir dersom alle rentebetalinger mv. skjer ved årets slutt. (Effektiv rente kan forklares som internrenten på lånets kontantstrøm over løpetiden, en forklaring man bør spare de aller fleste kunder for). Den effektive rente er primært avhengig av rentesats, betalingstidspunkt for renten, kostnader i form av etableringsgebyr, termingebyr, provisjoner mv., løpetid for lånet, størrelse på lånet, nedbetalingsprofil på lånet. Bankene plikter å oppgi effektiv rente. Men effektiv rente bør ikke være eneste beslutningskriterium.
10 Eksempelvis har et avdragsfritt lån på kr , med etableringsgebyr kr 500, med innfrielse etter 1 år, høyere effektiv rente enn om innfrielse skjer etter 2 år. Likevel kan det etter omstendighetene være fornuftig å innfri lånet etter 1 år. Det kan også være fornuftig med månedlige terminer, selv om det fører til høyere effektiv rente enn et lån med årlig nedbetaling. Den månedlige rente- og avdragsbetaling medfører at man starter nedbetalingen raskere og at man betaler mindre sum renter totalt sett til banken. For de fleste lønnstakere vil det ikke sjelden være mer fornuftig med månedlige terminer enn årlige. (Det beror dog litt på lånesum og størrelsen på termingebyrene). 10
Boliglånsundersøkelsen DATO:
Boliglånsundersøkelsen 2016 DATO: 21.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 6 4 Nedbetalingslån 7 4.1 Belåningsgrad 7 4.2 Låntakers betjeningsevne 10 4.3 Gjeldsgrad
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens
DetaljerDelhefte: 3.1 Finansielle metoder
AFR Kompendium Delhefte: 3.1 Finansielle metoder Førstelektor Jon Mjølhus FINANSMARKEDER Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet finansmarkeder. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger
DetaljerSIFOs Referansebudsjett
SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter
DetaljerRetningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2
DetaljerBoliglånsundersøkelse
Veiledning til utfylling av postene DATO: 24.08.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 4 2 Veiledning til utfylling av postene i undersøkelsen for nedbetalingslån 5 3 Veiledning til utfylling av postene
DetaljerPERSONLIG ØKONOMI. Kompendium DAG JØRGEN HVEEM
Kompendium DAG JØRGEN HVEEM PERSONLIG ØKONOMI Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet personlig økonomi. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger. Emneområdet er aktuelt
DetaljerRetningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum
DetaljerFor utfyllende informasjon om nedbetalingsvilkår, se www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3
Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gir en oversikt over hovedtrekkene i Husbankens rente- og avdragsvilkår. De nedbetalingsvilkårene du velger vil få betydning for din framtidige økonomiske situasjon.
DetaljerHusbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg
Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale
DetaljerKrav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån
Rundskriv Krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån RUNDSKRIV: 5/2019 DATO: 25.04.2019 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Kredittforetak Finansieringsforetak Filialer av utenlandske finansforetak
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO: 12.01.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Låntakers betjeningsevne 7 4.2 Belåningsgrad
DetaljerPrisliste Utlån Personkunder
Prislisten er sist oppdatert: 05.07.2019 Prislisten gjelder fra 08.07.2019 Prisliste Utlån Personkunder Lån med pant i bolig Lån med 1. pr. pant innen 75 % 2,90 % 2,99 % Effektiv rente vil avhenge av størrelsen
DetaljerDenne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).
Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en
DetaljerFinanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent
DetaljerLån Søknadskjema for lån i aipk
Lån Søknadskjema for lån i aipk Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 Min side hos Lindorff Hvem kan få lån? Hvor mye kan du låne? Hva skal jeg søke? Hvilken sikkerhet kreves? Serie eller annuitetslån?
DetaljerFagemne 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken
BI Bank og Forsikring Utskriftsvennlig versjon Kompendium, delhefte Fagemne 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken DAG JØRGEN HVEEM PERSONLIG ØKONOMI Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet
DetaljerFor deg over 60: Lån med garantert borett en suksess
For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess 6 Gjeldfrie boliger med store verdier, stigende boligpriser og større aksept for at eldre folk kan ta opp lån gjør at seniorene låner som aldri før.
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2005
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 27. februar 26 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 25 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 8 prosent av verdigrunnlaget
DetaljerHusbank-konferansen Dag oktober Startlån Vigdis Ulleberg
Husbank-konferansen 2016 Dag 2-20. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Startlån 2016 Ramme Midt-Norge: kr 908.000.000,- Startlån To tildelinger: 1. tildeling bevilget mars - 2. tildeling i september Tildelt
DetaljerMed betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen
LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-
DetaljerMed dette lånet kan du spe på pensjonen din Foto: Syda Productions/Shutterstock
Med dette lånet kan du spe på pensjonen din Foto: Syda Productions/Shutterstock Hvis du lever greit med at eventuelle arvinger får mindre igjen når boligen din en gang skal selges, kan du vurdere om seniorlån
DetaljerBoliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.
Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig
DetaljerHEFTE 1. Noen gode råd om privatøkonomi
HEFTE 1 Noen gode råd om privatøkonomi Vidar Sinding 2015 ISBN 978-82-690177-0-0 Tittel: Noen gode råd om privatøkonomi Format: Pdf Layout: Monduma AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens
DetaljerMøt alderdommen med pensjonistlån
Utsikt fra Nordstrand i Oslo: Mange pensjonister låner for å ta vare på boligen. Se hvilken lånetype som passer for deg. Møt alderdommen med pensjonistlån Du kan låne i alderdommen og bruke mer penger
DetaljerDel 2. Personlig økonomi Til deltaker
Arbeidshe e deltaker, del 2, s ide 1 av 12 Del 2. Personlig økonomi Til deltaker SJEFiEGETLIV Navn: Hva er din drømmebolig? Beskriv her: Arbeidshe edeltaker,del2,side2av12 Hva bruker du penger på nesten
DetaljerForslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015
Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån
DetaljerTiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv.
Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv. EGIL ROKHAUG Fagdager Vestfold og Telemark 19.oktober 2017 Samlet gjeldsvekst i bankene Nye tiltak mot gjeldsproblemene i private hushold
DetaljerRetningslinjer for startlån i Trondheim kommune
Retningslinjer for startlån i Trondheim kommune Vedtatt i Bystyret 26/10-17 1. Formål Startlånet skal bidra til å skaffe og sikre varige og egnede boliger for langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet
DetaljerRetningslinjer for startlån og tilskudd Karmøy kommune
Retningslinjer for startlån og tilskudd Karmøy kommune INNLEDNING Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken sist endret 1. januar 2016 (FOR-2014-02-12-273), og forskrift om tilskudd
DetaljerRegulering av forbrukslån og gjeldsinformasjon
Regulering av forbrukslån og gjeldsinformasjon 4. juni 2019 Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør Aktuell regulering denne våren To sentrale regelverk som nå skal rydde opp i «problemet med forbrukslån»:
DetaljerFor utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3
Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen
DetaljerRetningslinjer for startlån. Søgne kommune
Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.
DetaljerUtkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån - høringsuttalelse
Finansdepartementet Dato: 06.12.2018 Inngis elektronisk Vår ref.: 18-1419 Deres ref.: 18-2538 Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån - høringsuttalelse Det vises til høring av
DetaljerRegne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn
Test, Økonomi Regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn 1) Prisindeks er en størrelse som kan være til hjelp når vi skal sammenligne priser på ulike varer sammenligne priser fra ulike
DetaljerTest, Økonomi. 3.1 Regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn
Test, Økonomi 3.1 Regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn 1) Prisindeks er en størrelse som kan være til hjelp når vi skal sammenligne priser på ulike varer sammenligne priser fra ulike
DetaljerBoliglånsundersøkelsen Høsten 2004
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F / LGR. februar 5 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen Høsten Årets undersøkelse omfattet 9 banker, som ble bedt om å gjennomgå de 1 først utbetalte
DetaljerVedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG
Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 21 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Norges Bank har analysert data for husholdningenes inntekter, gjeld og boligformue
DetaljerArbeidskapital. Finansiering. Styring av arbeidskapital Effektiv rente Vanlige låneformer i næringslivet Langsiktig finansiering
Finansiering Styring av arbeidskapital Effektiv rente Vanlige låneformer i næringslivet Langsiktig finansiering John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Arbeidskapital Arbeidskapital = omløpsmidler kortsiktig
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerSPAREBANK 1 TELEMARK - DIN BANKFORBINDELSE. Merverdi i medlemskapet
SPAREBANK 1 TELEMARK - DIN BANKFORBINDELSE Merverdi i medlemskapet Velkommen som kunde i SpareBank 1 Telemark Vi ønsker å gi deg et forslag på finansiering, forsikring og sparing tilpasset din økonomiske
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2008
Dato: 20.02.2009 Seksjon for analyse og rapportering, Avdeling for finans- og forsikringstilsyn Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte
DetaljerFORSVARETS PERSONELLSERVICE POSTBOKS 6481 ETTERSTAD, 0605 OSLO TLF: 21 07 57 00
FORSVARETS PERSONELLSERVICE POSTBOKS 6481 ETTERSTAD, 0605 OSLO TLF: 21 07 57 00 VILKÅR FOR BOLIGLÅN I FORSVARTES PERSONELLSERVICE Gjelder lån med 1. prioritets pant i selveier bolig, fritidsbolig og borettslag.
DetaljerRetningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer
HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-
DetaljerUtlånsundersøkelse 1. kvartal 2008
Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2 2 6 4 2 Norges Banks utlånsundersøkelse 1. kvartal 2-2 -4-6 7 7 7 7 Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det
DetaljerTematilsyn om boligfinansiering. Rapport fra Kredittilsynet november 2007
Innledning Kredittilsynet har i 2007 gjennomført tematilsyn om boligfinansiering i åtte banker. Hovedformålet med tematilsynet var å belyse bankenes utlånspraksis når det gjelder nedbetalingslån med pant
DetaljerBoliglånsundersøkelsen Høsten 2009
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen Høsten DATO: 05.02.2010 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Gjeldsbelastning 8 3.4
DetaljerLast ned Personlig økonomi - juss - Dag Jørgen Hveem. Last ned
Last ned Personlig økonomi - juss - Dag Jørgen Hveem Last ned Forfatter: Dag Jørgen Hveem ISBN: 9788245015096 Antall sider: 584 Format: PDF Filstørrelse:23.97 Mb OM BOKEN OG HVEM SOM BØR LESE DEN Personlig
DetaljerLast ned Personlig økonomi - juss - Dag Jørgen Hveem. Last ned
Last ned Personlig økonomi - juss - Dag Jørgen Hveem Last ned Forfatter: Dag Jørgen Hveem ISBN: 9788245015096 Antall sider: 584 Format: PDF Filstørrelse: 25.08 Mb OM BOKEN OG HVEM SOM BØR LESE DEN Personlig
DetaljerStartlån og tilskudd til etablering. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren
Startlån og tilskudd til etablering v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren 05.04.2017 Alle skal bo godt og trygt 10.04.2017 Side 2 Husbankens mål 2017 Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter Vanskeligstilte
DetaljerFinanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån
UUUTut Rundskriv Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån RUNDSKRIV: 5/2017 DATO: 7.06.2017 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak Filialer av utenlandske
DetaljerHusbankens låne- og tilskuddsordninger
Husbankens låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer for Stange kommune Vedtatt av kommunestyret 17. september 2014 åpenhet trygghet mangfold Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd i Stange
DetaljerUtkast til forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken
Utkast til forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken Fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet xx.xx.2011 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr 30 om Husbanken (husbankloven) 8. 1 Virkeområde
DetaljerDEL 1: BAKGRUNN OG INFORMASJON 3
Fagplan for KOMPETANSEOPPDATERINGER 2017 1 : INNHOLD DEL 1: BAKGRUNN OG INFORMASJON 3 Bakgrunn 3 Andre ordninger 3 Relevant pensum 3 Stoffomfang 4 Kunnskapsnivåer 4 Spesifiseringer 4 Fagkunnskap i praksis
DetaljerSIFOs Referansebudsjett
SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter 2014 SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde
DetaljerHØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån
Finanstilsynet, 31. august 2018 HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån 1 Innledning Finanstilsynet publiserte i rundskriv 5/2017 Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis
DetaljerBoliglånsundersøkelsen vår 2009
Dato: 10.07.2009 Seksjon/avdeling: F2/FF Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte nedbetalingslån hvor lånene utgjorde over 80
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN
RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene
DetaljerSparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes
Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 22. august 2001 Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon * Andelen utlån med belåningsgrad over 80% var økt fra fjorårets undersøkelse, og
DetaljerRETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE
RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån
DetaljerVestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån
Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån 1. Formål Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud
DetaljerVeien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne
Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?
DetaljerBoligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken
Boligfinansiering for prioriterte målgrupper Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt Agenda Samfunnsoppdrag mål og prioriteringer Startlån og tilskudd Eksempler på god bruk
DetaljerReguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Reguleringer og rammebetingelser Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Økonomisk bakgrunn Bankenes resultater og soliditet
DetaljerPrisliste - Privatmarked
Prisliste - Privatmarked - Side 1 Prisliste - Privatmarked Nr 3 / 2014 Gjelder fra: 16. juni 2014 Utlån Totens Sparebank gir lån til de fleste formål, med forskjellig sikkerhet og til konkurransedyktige
Detaljer21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine
21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens
DetaljerSTARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune
Alta kommune Servicesenteret, Utlån- og tomter STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Vedtatt av Alta Formannskap den 28.02.13 PS 35/13 Innenfor gjeldende retningslinjer ytes STARTLÅN, opptatt
DetaljerHusbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte
Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger
DetaljerFinans. Oppgave dokument
Finans Oppgave dokument Antall Oppgaver: 40 Oppgaver Antall emner: 7 emner Antall sider: 13 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere Kapittel 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som
DetaljerFINANSNÆRINGENS ARBEID MED Å FOREBYGGE ØKONOMISKE PROBLEMER. Adm. dir. Idar Kreutzer Finans Norge
FINANSNÆRINGENS ARBEID MED Å FOREBYGGE ØKONOMISKE PROBLEMER Adm. dir. Idar Kreutzer Finans Norge Penger til Besvær, 30.oktober 2014 Norske myndigheters bekymring Øker eller avtar husholdningenes sårbarhet?
DetaljerUNGE BØNDER, BODØ 1. APRIL Torbjørn Skjeppe - Landkreditt bank
UNGE BØNDER, BODØ 1. APRIL Torbjørn Skjeppe - Landkreditt bank Tema Kort om Landkreditt bank Finansieringsformer Hvilke vurderingen gjøres ved behandling av lånesøknader Dokumentasjon Konsernet Landkreditt
DetaljerFinans. Fasit dokument
Finans Fasit dokument Antall svar: 40 svar Antall emner: 7 emner Antall sider: 18 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere. Emne 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som menes med nåverdiprofil.
DetaljerRentegaranti gir deg. trygg økonomi ved kjøp av ny bolig
Rentegaranti gir deg trygg økonomi ved kjøp av ny bolig Block Watnes Rentegaranti Block Watne kan nå tilby rentegaranti for deg som kjøper bolig med overtagelse innen 31. desember 2008. Med rentegaranti
DetaljerProsjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi
Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi 1 Prosjektanalyse Vi skal se på lønnsomhet av investeringsprosjekter. I investeringsanalysen studerer vi: Realinvesteringer maskiner, bygninger, osv. Finansinvesteringer
DetaljerRenter og avdrag. Innhald. Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3. Serie- eller annuitetslån 3. Avdragsfri periode og nedbetalingsperiode 4
Renter og avdrag Renter og avdrag Brosjyren gir ei oversikt over hovudtrekka i Husbankens rente- og avdragstilbod. Dei nedbetalingsvilkåra du vel vil ha innverknad på den framtidige økonomiske situasjonen
DetaljerRetningslinjer for startlån. Lunner kommune
Retningslinjer for startlån Lunner kommune Gjeldende fra 01.01.2014 Innhold: 1. Om startlånordningen..2 2. Retningslinjer for startlån.2 3. Hvem kan få startlån.2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte..2 4. Husstandens
DetaljerVedlegg IV Analyse av startlån
Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte
DetaljerFigur 1.1 Prisvekst 12-mnd. (t.o.m. des. 07) Figur 1.2 Kredittvekst (t.o.m. des. 07) Prosent
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 17. februar 2008 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2007 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget,
DetaljerSpørsmål: Hvorfor betaler funksjonshemmede med uføretrygd, så mye i forhold til sin trygd for å bo
Spørsmål: Hvorfor betaler funksjonshemmede med uføretrygd, så mye i forhold til sin trygd for å bo Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2. mai 2019 02.05.2019 Husleiefastsetting i kommunale utleieboliger
DetaljerLøsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12
Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800
DetaljerKompendium kapitalbehov og finansiering
Innhold Kapitalbehov og finansiering... 1 Omløpshastighet... 2 Repetisjon bruttofortjeneste og avanse... 2 Klassifisering av balanseposter... 3 Finansieringsplan... 5 Finansieringsanalyse... 5 Tiltak for
DetaljerRutiner/Retningslinjer
Rutiner/Retningslinjer Vedtatt: Kommunestyret, sak 108/13-25.09.13 Sist revidert: Enhetsleder 10.12.14 i hht delegasjon gitt av byråd for helse og omsorg Angående: Reviderte retningslinjer for startlån
DetaljerPrisliste , 0,75% ,00% fra , 1,30% , 0,85% , 1,10%
Prislisten er sist oppdatert: 09.11.2017 Prislisten gjelder fra 09.11.2017 Prisliste Innskudd RENTE Personkonto / Brukskonto 0,05% Frispar 0 499.999, 0,50% 500.000 999.999, 0,75% 1.000.000 1.999.999 1,00%
DetaljerRetningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.
Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,
DetaljerBodø kommunes retningslinjer for startlån
Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.
DetaljerUtlånsundersøkelse 4. kvartal 2007
Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2 2-2 -4 - Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det siste kvartalet. De røde punktene viser forventet utvikling
DetaljerPrisliste , 0,75% ,25% fra , 1,50% , 1,00% , 1,35%
Prislisten er sist oppdatert: 02.10.2018 Prislisten gjelder fra 15.11.2018 Prisliste Innskudd RENTE Personkonto / Brukskonto 0,05% Frispar 0 499.999, 0,50% 500.000 999.999, 0,75% 1.000.000 1.999.999 1,25%
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån Ansvarlig: Finansdepartementet/Finanstilsynet
Regelrådets uttalelse Om: Utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån Ansvarlig: Finansdepartementet/Finanstilsynet Finansdepartementet 18/2538 18/00204 13.11.2018 Dag Aarnes Uttalelse
DetaljerSaksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: Styret slutter seg til finansstrategi for Helse Sør-Øst.
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2010
Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2010 DATO: 01.03.2011 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Foreløpig vurdering av
DetaljerEr usikret kreditt et samfunnsproblem? C H R I S T I A N P O P P E, S I F O
Er usikret kreditt et samfunnsproblem? C H R I S T I A N P O P P E, S I F O Lån og gjeldsbelastning 30 25 20 15 10 5 Alle hushold: Lånefaktor alle lån (Gj.sn.: 2,14) Utlån til norske hushold 2017 Totalt
DetaljerOppsigelse av banklån HEFTE 6
Oppsigelse av banklån HEFTE 6 Vidar Sinding 2017 ISBN 978-82-690177-5-5 Tittel: Oppsigelse av banklån Format: PDF Layout: Monduma AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
DetaljerFra forbruksfest til festbrems?
Fra forbruksfest til festbrems? Hvilke retning tar forbruk og renter, og hva betyr det for eiendomsmarkedet fremover Endre Jo Reite, CFA Direktør Personmarked Norges Bank har fått servo på renterattet
DetaljerSaksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN
Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN Vedlegg: 1. Vedtekter med markering av endringsforslag 2. Aksjonæravtalen med markering av endringsforslag
DetaljerBolig og barnefattigdom
Bolig og barnefattigdom Hva kan Husbanken bidra med? Fagsamling, Trondheim 19. juni 2018 v/ Torhild Skjetne Barnefattigdom er tredoblet i Norge siden 2001 For å bekjempe barnefattigdom er det nødvendig
DetaljerPrisliste , 0,75% ,00% fra , 1,30% , 0,85% , 1,10%
Prislisten er sist oppdatert: 01.09.2017 Prislisten gjelder fra 01.09.2017 Prisliste Innskudd RENTE Personkonto / Brukskonto 0,05% Frispar 0 499.999, 0,50% 500.000 999.999, 0,75% 1.000.000 1.999.999 1,00%
Detaljer