Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.



Like dokumenter
REFORMER I KOMMUNESEKTOREN

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Folkemøte kommunereform

Kriterier for god kommunestruktur

Østre Agder Verktøykasse

Kriterier for god kommunestruktur

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Arbeidsgruppa skal utarbeide materiell med problemstillinger til drøfting i hele partiorganisasjonen.

Stat og kommune. Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre

Kommunereformen innhold og status

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Attraktiv hovedstad i Nord

Innledning på møte om kommunereformen

Kommunereformen. Kommunestyret

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Nye kommuner hva skal til for å lykkes lokalt? Jorunn Teien Leegaard

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Agenda møte

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

Kommunereforma - morgendagens muligheter!

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hvilke reelle valg har vi?

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Merknader fra Kommunal og forvaltningskomitéen til del i Kommuneproposisjonen 2015 om kommunereform

Kommunereform på Nordmøre

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

Kommunereform utvikling av Oppland

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Oppland - kommunereformen Arbeidet i KS så langt deltagelse i TT Hva nå? KS mer aktive? Kommunene mer aktive?

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Velkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon. Vi skaper resultater gjennom samarbeid

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/ Kommunestyret 59/

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereform - Status

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Ny regjering, samhandling og ny region.

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Muligheter og utfordringer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Ekspertutvalgets sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kriterierfor god kommunestruktur

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Kommune og regionreform Synspunkter fra KS til pågående prosesser. Helge Eide, KS Sør Trøndelag strategikonferanse

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Dette er en kortversjon av dokumentet Alternativer til dagens fylkeskommune (H-2156), utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober 2004.

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Agenda, Informasjonsmøte

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Kommunereformen er i gang

Transkript:

1

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret. Senterpartiet vil ikke frede dagens kommunestruktur, men endringen må skje ut fra lokale behov. Det lokale folkestyret forvaltes av innbyggerne i kommunene våre, ikke av rikspolitikerne. Senterpartiet ønsker ikke å overstyre innbyggernes forvaltning av lokaldemokratiet, slik kommunereformen legger opp til. Senterpartiet 12-punkts liste for reformer i kommunesektoren vil være styrende for partiets bidrag til en kommunereform gjennom Stortingets behandling våren 2014: 1. Offentlig tjenesteproduksjon skal løses på laveste effektive nivå. 2. Frivillighetsprinsippet skal ligge til grunn 3. Inntektssystemet skal ikke brukes til å fremme endringer i kommunestrukturen 4. Lokaldemokratiet skal styrkes 5. Folkestyret i storbyene skal styrkes 6. Oppgavene må på plass først 7. Barnevernet skal styrkes gjennom ny organisasjonsmodell 8. Mindre statlig regelstyring, rapportering og rammer for oppgaveløsingen 9. Kommunenes rolle som lokal samfunnsutvikler må sikres 10. Kommunenes betydning for bosetting i hele landet skal med i reformarbeidet 11. Fylkeskommunenes rolle må inn i kommunereformen 12. Interkommunale samarbeid er en del løsningen, ikke problemet. 2

Utdyping av punktene: Offentlig tjenesteproduksjon skal løses på laveste effektive nivå. Effektiv produksjon av tjenester som er tilpasset lokale ønsker og som kan omstilles ved behov for endringer, forutsetter videreføring av generalistkommuneprinsippet. Stortinget behandling av kommunereformen må baserer seg på rammestyring og en kommunestruktur som speiler de geografiske og demografiske variasjonene i landet vårt. Frivillighetsprinsippet skal ligge til grunn. Senterpartiet mener endringer i kommunestrukturen må skje ut fra lokale behov. Lokalt styrte prosesser er et ufravikelig krav fra Senterpartiet. Regjeringen mener Stortinget kan overkjøre lokaldemokratiet i tilfeller hvor det er uenighet mellom kommuner som er aktuelle for sammenslåing. Frivillighet har fram til nå vært Stortingets forutsetningen ved behandling av kommunesammenslåinger. Senterpartiet vil fortsatt legge frivillighetsprinsippet og gjennomføring av lokale folkeavstemminger til grunn for å støtte forslag om sammenslåing av kommuner. Inntektssystemet skal ikke brukes for å fremme endringer i kommunestrukturen. Stortinget må motsette seg at det kommunale inntektssystemet blir brukt som «gulrot» for å fremme endringer i kommunestrukturen. Rammeoverføringene og skattesystemet skal sikre kommunene mulighet til å gi likeverdige tjenester til folk og utviklingsmuligheter lokalt. Endringer i inntektssystemet må ikke inngå som del av kommunereformen. Lokaldemokratiet skal styrkes. Lokalt folkestyre skal sette innbyggerne i stand til å påvirke utviklingen i eget lokalsamfunn. Gjennom en målrettet desentraliserings- og demokratiseringspolitikk skal det norske folk gis ansvar for å skape robuste lokalsamfunn, som bidrar til en sunn og bærekraftig nasjonal utvikling. Folkestyret i storbyene skal styrkes Senterpartiet mener det er nødvendig å utvikle folkestyret i våre største kommuner. Kommuner som har etablert bydelsorganisering har gode erfaringer, men bydelene har begrenset myndighet som gir lite rom for direkte innbyggermedvirkning i styringen av lokalsamfunnet. Senterpartiet mener innbyggerne i våre største kommuner må gis sterkere medbestemmelse gjennom at bydelene i større grad får makt, innflytelse og ressurser innenfor de viktigste områdene for lokal velferdsutvikling. Oppgavene må på plass først. Senterpartiet deler regjeringens syn når den sier den vil ha en kommunestruktur som er tilpasset morgensdagens utfordringer. Derfor er det ikke akseptabelt at regjeringen vil drøfte kriterier for 3

kommuneinndeling først, mens oppgaveporteføljen skal behandles i neste omgang. Stortinget må legge til grunn at kriteriene for framtidig kommuneinndeling må behandles på grunnlag av forslag om hvilke oppgaver framtidens kommuner skal løse. Senterpartiet vil be regjeringen legge fram en gjennomgang av dagens oppgavedeling mellom forvaltningsnivåene med forslag til desentralisering av ansvar til laveste effektive nivå. Barnevernet styrkes gjennom ny organisasjonsmodell. Det er bred enighet mellom partiene på Stortinget om at barnevernet trenger organisasjonsendringer. Senterpartiet deler imidlertid ikke regjeringens signaler om at dette kan løses gjennom større kommuner. Utfordringene er i minst like stor grad knyttet til det statlige barnevernet og til dårlig samhandling mellom kommunene og Bufdir/Bufetat. Senterpartiet vil derfor fremme en sak for Stortinget om ny forvaltningsmodell for barnevernet hvor kommunens lovpålagte oppgaver videreføres og styrkes, og hvor Bufetats regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene. Mindre statlig regelstyring, rapportering og rammer for oppgaveløsningen. Senterpartiet mener det må fremmes konkrete forslag til forenkling gjennom redusert detaljstyring, mindre bruk av rettighetsfesting, færre forskrifter og forenkling av kontrollregimer. Tilsyn og kontroll bør samordnes gjennom fylkesmannen slik at ulike direktorat ikke opererer uavhengig av hverandre og i konflikt med hverandre overfor kommunene. Kommunen rolle som lokal samfunnsutvikler må sikres. Kommunen er både i bygd og i by rammen for lokalsamfunn hvor næringsliv, organisasjonsliv, kulturliv og offentlig sektor virker sammen. Utredningsoppdraget som er gitt regjeringens ekspertgruppe, mangler dette perspektivet. Senterpartiet mener at arbeidet med reformer i kommunesektoren må behandle lokalsamfunnskonsekvenser i både offentlig og privat sektor. Kommunenes betydning for bosetting i hele landet skal med i reformarbeidet. Kommunestrukturens betydning for distriktspolitikken er ikke vektlagt i rammene for regjeringens kommunereform. Regjeringen mangler distriktspolitiske mål og den vektlegger ikke kunnskap om kommunestrukturens betydning for lokalisering av arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Dette er forhold Senterpartiet vil ta ansvar for å utfordre regjeringen og partiene på Stortinget på i det videre arbeid med kommunereformen. Fylkeskommunene må inn i kommunereformen Fylkeskommunene har sine hovedoppgaver knyttet til videregående opplæring, samferdsel og regional planlegging. Regjeringen vil holde fylkeskommunenes framtidige rolle utenfor kommunereformen. Senterpartiet mener det er umulig å drøfte reformer i kommunesektoren uten å vurdere fylkeskommunens rolle. I politikkutformingen for felles bo- og arbeidsplassregioner vil kollektivtrafikk, fylkesveiene og regional planlegging være avgjørende elementer. 4

Interkommunale samarbeid er en del av løsningen, ikke problemet Senterpartiet mener interkommunale samarbeid er en del av løsningen for å utvikle gode tjenester til en lavest mulig kostnad. Regjeringens forutsetning om at kommunereformen skal baseres på at kommunene skal løse sine oppgaver sjøl, uten interkommunale samarbeid, vil være til hinder for å utvikle den best mulige oppgaveløsningen. Det er behov for å styrke den folkevalgte styringen av interkommunale samarbeid. Senterpartiet vil derfor be regjeringen om å utrede styringsutfordringer ved ulike modeller for interkommunale samarbeid og vurdere om det bør utvikles nye modeller. 5

EGNE NOTATER: 6

7