KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012-2015

KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012-2015 Visjon: Ansvar for hverandre høringsutkast

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Formål... 4 2. Kommunens plansystem... 4 2.1 Kommuneplan, handlingsplan og økonomiplan... 4 3. Erfaring med (evaluering av) gjeldende kommuneplan... 5 4. Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov... 6 4.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging... 6 4.2 Regional planstrategi... 7 4.3 Interkommunalt samarbeid... 7 5. Utviklingstrekk og utfordringer... 8 5.1 Befolkningsutvikling... 8 5.2 Samfunns- og arealutvikling... 9 5.2.1 Transportløsninger... 9 5.2.2 Næring... 10 5.2.3 Arbeidstakere... 10 5.2.4 Boligpolitikk... 11 5.2.5 Universitetsområdet på Ullandhaug... 12 5.2.6 By- og tettstedsutvikling... 12 5.2.7 Samfunnssikkerhet... 13 5.2.8 Energi / klima / miljø... 13 5.3 Kommunal tjenesteyting utviklingstrekk og utfordringer... 13 5.3.1 Bolig for alle unge, eldre og vanskeligstilte... 13 5.3.2 Folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø... 14 5.3.3 Oppvekst... 15 5.4 Økonomiske utviklingstrekk og utfordringer... 16 6. Vurdering av planbehovet... 17 6.1 Regionale planer... 17 Side 2 av 23

6.2 Kommuneplaner, kommunedelplaner, temaplaner og områdeplaner... 18 7. Forslag til prioritering av planoppgaver... 19 8. Oppfølging av planstrategi 2012-2015... 23 Side 3 av 23

1. Formål Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med og videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Den erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Plandelen i den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juni 2009. I 10-1 vedr. kommunal planstrategi, sies det at kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Gjennom ny plan- og bygningslov knyttes kommuneplanarbeidet direkte til kommunestyreperioden. Planstrategien skal vedtas innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. Konstituering av kommunestyret i Sola skjedde 20. oktober 2011. Kommunal planstrategi bør omfatte: Drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, o Langsiktig arealbruk o Miljøutfordringer o Sektorenes virksomhet Vurdering som ligger til grunn for prioritering av kommunens planbehov i valgperioden. Vurderingen bør bygge på en drøfting av kommunens planbehov i lys av de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon. Kommunen skal Innhente synspunkter fra statlige og regionale organ og nabokommuner Ha bred medvirkning Allmenn debatt som grunnlag for behandling Planstrategien setter et sterkt fokus på at planlegging skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. 2. Kommunens plansystem 2.1 Kommuneplan, handlingsplan og økonomiplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen kan etter kommuneloven 44 inngå i handlingsdelen. Side 4 av 23

3. Erfaring med (evaluering av) gjeldende kommuneplan Kommuneplanens VISJON - MÅL Visjon og hovedmål for Sola-samfunnet har 2 sentrale elementer; Kommunen skal bestå og beholde sin identitet, og utviklingen skal være preget av bærekraft. Visjon ANSVAR FOR HVERANDRE Visjonen trekker fortid inn i nåtid og viser samtidig vilje til å bygge på positive relasjoner mellom mennesker i kommunen forankret i stabile nettverk, trygghet, positiv tilhørighet og identitet. Hovedmål for kommuneplanperioden: VI SKAL VÆRE EN STERK KOMMUNE PÅ NORD-JÆREN TUFTET PÅ HISTORIE, BÆREKRAFT, NÆRHET OG LOKALDEMOKRATI Side 5 av 23

Kommuneplan 2011-2022 ble godkjent i kommunestyret 22.09.2011, og erfaringene med bruken av den er begrenset. Av ulike grunner har det tatt lang tid å få lagt planen ut internett og kommunens hjemmeside. Gjeldende plan inneholder viktige visjon og mål for samfunns- og arealutviklingen. Kommuneplanens handlingsdel er tilknyttet økonomiplanen, som revideres årlig. Hovedmålet er fundamentet for samfunnsutviklingen mot 2022, og tilkjennegir at kommunen ønsker å bestå som egen kommune med forankring i historisk utvikling basert på nærhet mellom innbyggerne i et lokaldemokrati. Utvikling av identitet og nærhet til lokalmiljøet krever at både sosiale og fysiske forutsetninger må være til stede. Livet må folk skape selv, men de ytre rammebetingelsene må kommunen medvirke til. Kommuneplanens arealdel (2011-22) hadde utfordring i forhold til innføring av ny planlov, og kommunen har ikke fått videre erfaringer med virkninger av planen i forhold til kart og bestemmelser. Forslag til kommunal planstrategi vurderer det slik at det er behov for revisjon av deler av kommuneplanen, da vi har en stort utviklingstrykk på alle tjenesteområder i kommunen, og det er da behov for en oppdatert overordna plan for kommunens tjenestetilbud. 4. Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov Kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. 4.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene vil kunne gi føringer for arbeidet med å avklare planbehov i kommunal planstrategi, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene som nå legges fram på følgende tema: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet oppvekstmiljø Vedlegg 2 viser oversikt over hvordan Sola kommune møter de nasjonale forventningene. Statlige rammer I kommuneplanleggingen skal det tas hensyn til lovkrav, rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger. Side 6 av 23

4.2 Regional planstrategi Fylkestinget skal i løpet av ett år vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Denne samtidigheten åpner for bedre samhandling om planoppgaver, og i tillegg en bedre oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene utarbeide et opplegg som sikrer samordning. Fylkeskommunens regionale planstrategi er ikke utarbeidet og oversendt kommunene enda. Innspill om helt nye tema fra kommunene til Regional planstrategi. I dialogmøte som er avholdt felles mellom kommunene og fylkeskommunen er blant annet følgende spilt inn for vurdering i regional planstrategi og som også har relevans for Sola: Regionalplan for Stavanger lufthavn Sola, utviklingsmuligheter, funksjoner, transportløsninger Felles planarbeid for lokalisering av massedeponi Skas-Heigre-kanalen Regionalplan for ridesentre, kriterier for lokalisering Forus-området Felles planarbeid/analyse av kystlinjeforvaltning, for eksempel småbåthavner og brettseilere Avhengig av hva fylkeskommunene legger fram i forslaget til regional planstrategi kan det være flere av temaene som vil måtte gis prioritering og følges opp av Sola kommune i løpet av valgperioden. Vurderingen må gjøres når kommunen skal behandle fylkeskommunens forslag og deretter må kommunal planstrategi eventuelt oppdateres. 4.3 Interkommunalt samarbeid Samarbeidet med nabokommuner er viktig blant annet fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommune kunne bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer. For eksempel vil statlige samferdselssatsinger, regionale planer, nye reformer som samhandlingsreformen og oppgaver som følger av ny lovgivning (for eksempel samhandlingsreformen, folkehelselov og ny naturmangfoldslov) kunne ha direkte innvirkning på kommunens planbehov innenfor både samfunnsplanlegging og arealforvaltning. Nye arealrettede regionale planer kan også gi et direkte behov for å revidere deler av kommuneplanens arealdel som følge av nye regionale planføringer. Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Det kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting. Det er også viktig å se på faktorer som styrker sentrumskvalitetene i kommunen/regionen. Det er blitt avholdt et felles formannskapsmøte 2.februar d.å. om kommunal planstrategi. Et politisk verksted ble gjennomført i Sola kulturhus 11. april, hvor sentrale politiske representanter fra hver kommune bidro med ideer til mulige samarbeidsoppgaver i storbyområdet. Idedugnaden fra verkstedet ble oppsummert i et notat. Prioritering av mulige samarbeidsprosjekter i storbyområdet er definert. Dette er bl.a. samarbeid om felles boligprogram og utvikling av regionale næringsområder. Side 7 av 23

1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Medvirkning Kommunen bør legge opp til en bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Siden dette er et første generasjons planstrategi, legger ikke rådmannen opp til noen folkemøter m.v. ved behandling av selve planstrategien. Forslag til vedtak i kommunestyret vil imidlertid bli gjort offentlig kjent i to lokalaviser og på kommunens internettside. Eventuelle høringsuttalelser vil bli gjort gjenstand for vurdering i kommuneplanutvalg og kommunestyre. 5. Utviklingstrekk og utfordringer 5.1 Befolkningsutvikling Sola kommune hadde pr 31.12.11: 23 877 innbyggere. Diagrammet viser årlig befolkningsutvikling fra 1950: 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Side 8 av 23

Følgende diagram viser netto befolkningsvekst i prosent pr 31.12. hvert år (2002-2011): 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 %-vis årlig vekst Gjsnitt %-vis vekst 5 siste 5 år Kommuneplanforutsetning Gjsnitt %-vis vekst siste 10 år Nøkkeltall for 2011: Fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde): 217(41 % av befolkningsveksten) Netto innflyttning (antall innflyttinger minus antall utflyttinger): 314 (59 % av veksten) Samlet folketilvekst: 2,2 % Kommuneplan 2011-2022 forutsetter en vekst på 1,8% pr år. 5.2 Samfunns- og arealutvikling 5.2.1 Transportløsninger Kommunen skal medvirke til transportløsninger som legger til rette for en miljøvennlig, rask og økonomisk transport av personer og varer, herunder trafikk over havn. Sola kommune har sluttet seg til prinsippene ved etablering av høyverdig kollektivtransport som knytter flyplassen sammen med eksisterende jernbanetrase mellom Stavanger og Sandnes. Sola kommune er vertskommune for Stavanger Lufthavn, Sola, og skal arbeide for at forholdene legges til rette for en hensiktsmessig utvikling av lufthavnen. Herunder også å bidra til at veinett og øvrig infrastruktur legger til rette for en effektiv transport av varer og personer til og fra flyplassen. Kommunen vil i gjeldende kommuneplanperiode bidra sammen med Bybanekontoret, Stavanger og Sandnes kommune m.fl. med å utarbeide kommunedelplan for Bybane trase øst-vest. I tillegg arbeides det med å få på plass reguleringplaner for Transporkorridor Vest, nordover til Risavika og videre mot Tananger bro (detaljregulering). Gode transportløsninger skal være utgangspunktet når store utbygginger lokaliseres og planlegges. Dette forutsetter et regionalt samarbeid i arealforvaltningen i tråd med Fylkesdelplan (Regionalplan) for langsiktig byutvikling på Jæren. Sentralt står miljøvennlige kollektive transporttilbud, og gang/sykkelmulighet mellom bolig og arbeidsplass. Side 9 av 23

5.2.2 Næring Næringsutvikling har vært et satsingsområde i kommuneplanene fra 1998. Intensjon om å skape et attraktivt og velfungerende lokalsamfunn som grunnlag for næringslivets eget nærings- og utviklingsarbeid har vært lagt til grunn. Risavika omfatter betydelige havne- og energirelaterte næringsområder, og er å anse som et næringsområde av internasjonal, nasjonal og regional betydning. Det er utarbeidet en egen kommunedelplan for området. Utenom Risavika er det flyplassen med lufthavnrelaterte næringsområder og Forus-området som har en størrelse og et næringsmiljø som gjør at de er av internasjonal, nasjonal og regional karakter. Det er sentralt for kommunen og regionen at det finnes tilstrekkelig differensiert tilbud når det gjelder næringsarealer. Det er derfor en oppgave for kommunen å tilrettelegge for arealer som kan gi muligheter for etablering og reetablering på tvers av kommunegrensene, og som kan danne grunnlag for gode næringsklynger. Kommunene på Jæren utgjør et samlet arbeids- og boligmarked. Avstandene er små, pendlerfrekvensen stor og utfordringene som møter næringslivet er sammenfallende på tvers av kommunegrensene. Verdiskapingsevne og konkurransekraft skal styrkes gjennom samarbeid mellom bedrifter, tilretteleggere, kunnskaps- og teknologiprodusenter. Mål for Stavanger-regionen er at innen 2020 skal storbyregionen ha størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet. Næringslivet i regionen er sterkt og internasjonalt orientert. Næringsstrukturen er sårbar, med stor avhengighet av petroleumsnæringen. Den strategiske næringsplanen har utredet muligheten for etablering av nye næringsklynger. Stavanger har en spesiell rolle i videre arbeid og et spesielt ansvar som vertskommune for kunnskapsmiljøer, og for nye satsingsområder som kultur og reiseliv, finans og medisin. Landbruket Kommunene blir stadig viktigere i utformingen av rammebetingelsene for landbruket. Gjennom arealpolitikken forvalter kommunen den viktigste forutsetningen for å drive landbruk og tilgangen på arealer til matproduksjon. De naturgitte forutsetningene for matproduksjon i Sola er blant de beste i landet. Hele jordbruksarealet vårt ligger i beste klimasone, og 80-85 % av jordbruksarealet er egnet til produksjon av korn eller grønnsaker. Jordbruksarealet i Sola er dermed en viktig ressurs, også i nasjonal sammenheng. 5.2.3 Arbeidstakere Pr 31.12.2010 hadde 18.239 personer sitt arbeidssted i Sola kommune. Det er flest arbeidstakere innenfor bransjen bergverksdrift/utvinning av råolje og naturgass. Det er også innfor disse bransjene de største arbeidsplassene finnes. Av totalt antall arbeidstakere var det 12 533 som både bor og arbeider i Sola kommune. Side 10 av 23

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-09 Bergverksdrift og utvinning 10-33 Industri 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 49-53 Transport og lagring 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 58-63 Informasjon og kommunikasjon 64-66 Finansiering og forsikring 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 85 Undervisning 86-88 Helse- og sosialtjenester 90-99 Personlig tjenesteyting 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Personer med bo- og arbeidssted i Sola kommune Personer med arbeidssted i Sola kommune Et konkurransedyktig næringsliv er avhengig av løpende tilgang på og utvikling av kompetanse. Trivsel for arbeidstakerne er et av flere parametre som det legges vekt på når næringslivet beslutter sin lokalisering. Kommunal planlegging må derfor ivareta dette, ved at kommunen fremstår med godt utbygd tjenestenivå, gode muligheter for rekreasjon i idrettsanlegg, kulturanlegg og natur- og friluftsområder. 5.2.4 Boligpolitikk Gjennomsnitt for de siste 5 år er 255 ferdigstilte boenheter pr år. Dette samsvarer med kommuneplan 2007-2018 som forutsatte en boligbygging på 200 250 boenheter pr år. Side 11 av 23

500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boenheter fullførte Gj.sn 10 siste år Gj.sn 5 siste år Boligbehovet påvirkes av mange faktorer, bl.a. befolkningsvekst og mulighet for arbeid Følgende faktorer foreslås lagt til grunn i kommuneplanarbeidet: 2,4 personer pr boligenhet befolkningsvekst 2,4 % årlig (i samsvar med vekst for de siste 10 år) I utgangspunktet bør det planlegges boliger ut fra prinsippet om integrering og likeverd. Slik sett ønsker kommunen at boligområder planlegges ut fra en variert struktur med hensyn til alderssammensetting, familiestruktur og grupper av vanskeligstilte. Boområder og byggeskikk må ses i en helhet og utformes på en måte som skaper identitet og gir rom for kontakt og kommunikasjon mellom de som bor der. Universell utforming i vid forstand må være lagt til grunn for at boområde og nærmiljø skal fungere for alle 5.2.5 Universitetsområdet på Ullandhaug Universitetsområdet ligger både i Sola og Stavanger kommune, men hoveddelen ligger i Stavanger kommune. Stavanger kommune vil i samarbeid med Sola kommune, Universitetsfondet, UIS, Statsbygg utarbeide en områdeplan for universitetsområdet som vil avklare de to store områdene avsatt til tjenesteyting nordøst i kommunen. Arbeidet er startet. 5.2.6 By- og tettstedsutvikling. Kommuneplan som ble vedtatt høsten 2011 foreslo ca. 960 daa boligareal tilsvarende 5000 boliger, og 155 daa næringsareal, tilsvarende 3100 nye arbeidsplasser. I tillegg har vi en økning i sentrum som vil gi ca. 5000 nye arbeidsplasser. Ny boligbygging vil hovedsakelig komme i forbindelse med Sola sentrum inkludert Sandesletta og Skadberg, og på Jåsundhalvøya. Områdeplan for Sola sentrum legger opp til en økning i BRA på 3-400% i forhold til dagens nivå. De nye store utbyggingsområdene øst for sentrum og på Jåsund er sett i sammenheng med høyverdig kollektivtrafikk, og vil som hovedregel ikke kunne utvikles før det foreligger et slikt tilbud. Side 12 av 23

5.2.7 Samfunnssikkerhet Det er et mål i det kommunale beredskapsarbeid å innarbeide sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. På den måten kan det oppnås et tryggere samfunn, som kan tåle påkjenninger av ulike slag. En trygg kommune avhenger av bevisst planlegging og konkrete tiltak for å forebygge ulykker og fremme sikkerhet. Sola skal være en kommune som preges av sikkerhet og trygghet slik at menneskelige, materielle og samfunnsmessige omkostninger kan reduseres til et minimum. Det vises til eget hefte: Robust lokalsamfunn. Hensynssoner er innarbeidet i arealdelen ved forrige revisjon. 5.2.8 Energi / klima / miljø Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Dersom dette skal løses for fremtiden, må det gjøres en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider. Det er utarbeidet kommunedelplan for energi- og klima som skal være et styringsdokument for kommunen. Areal- og transportplanlegging, eksisterende og nye bygningsmasser, landbruk, industri, lokal energiproduksjon, forbruk og holdningsskapende arbeid. KLIF 1 har utarbeidet en helt ny retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging for å kartlegge luftforurensning Sola kommune har store utfordringer når det gjelder støy i forhold til Stavanger lufthavn Sola og Risavika næringsområde. 5.3 Kommunal tjenesteyting utviklingstrekk og utfordringer 5.3.1 Bolig for alle unge, eldre og vanskeligstilte Innbyggere med behov for hjemmetjenester har de siste årene vært i kraftig vekst. I løpet av 2011 var det en økning på rundt 30 % målt i antallet tildelte timer hjelp til praktisk bistand og hjemmesykepleie. Dette er tjenester som ytes til alle hjemmeboende som kvalifiserer til hjelp i hjemmet. Kommunen har i flere år prioritert innsatsen om å yte hjemmetjenester slik at bruker kan bli boende lengst mulig hjemme. Ved å innarbeide en mer rehabiliterende arbeidsmetode er målet at veksten i behovet for hjelp skal kunne dempes i årene som kommer. En viktig del av planleggingen av morgendagens samfunn vil derfor handle om å gjøre boliger og omgivelser gode å bli gamle i. Utviklingen de siste årene tyder på at de ulike institusjonsog boformene til omsorgsformål nærmer seg hverandre. Skillet mellom en omsorgsbolig og et sykehjemsrom går på hvordan de blir finansiert og organisert, ikke på hvordan de ser ut. Parallelt med at de fysiske rammene for omsorg endres, er også innholdet i omsorgen i ferd med å endres. Aktiv omsorg er en av regjeringens strategier for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. En slik strategi krever økt tverrfaglighet og oppmerksomhet på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. I tilegg er det nødvendig å bygge ut dagaktivitetstilbudet. Brukernes egne mål og premisser for god livskvalitet danner rammene for metodedreiningen. Resultatet kan bli tjenestemottakere som i større grad klarer seg selv i dagliglivet og blir mindre avhengige av hjelp. 1 Klima- og forureiningsdirektoratet Side 13 av 23

Gruppen over 80 år øker betydelig fremover. Fra 2012-2026 vil det bli ca 500 flere over 80 år. Størst prosentvis vekst vil det bli i gruppen over 90 år. Behovet for heldøgnsomsorgstilbud i institusjon (bo- og aktivitetssenter) ventes å utgjøre ca. 120 nye plasser i 2026. Påbygg av TABO vil gi 15 nye plasser. Det er i tillegg planlagt et nytt sykehjem i Sola sentrum som i følge vedtatte økonomiplan skal stå ferdig i 2015. Sykehjemmet skal erstatte dagens alderspensjonat, Soltun, og i tillegg gi 38 nye plasser. Det vil være behov for enda et sykehjem i planperioden. Boligsosialt vanskeligstilte øker. Det er under planlegging ulike boliger/boligtyper for vanskeligstilte på boligmarkedet og målet er at flere av dem etter hvert kan kjøpe sine egne boliger. Sola Kommune hadde 60 hustander som fikk kjøpe sin egen bolig gjennom finansiering med startlån i 2011. Mangel på aktuelle leiemuligheter i det private markedet sammen med vedvarende kraftig prisvekst på brukte og nye boliger er de mest fremtredende årsakene til fortsatt stort antall boligsosialt vanskeligstilte (inkl. økonomisk vanskeligstilte) de senere årene. Dagens boligsosiale politikk treffer ikke dem som trenger det godt nok. 5.3.2 Folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø I forbindelse med at ny Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft fra 1.jan.2012 har Folkehelseinstituttet utarbeidet folkehelseprofiler pr. kommune og pr. fylke. Statistikken er bygd opp av indikatorer som har et forebyggingspotensiale. Sola har pr. i dag en ung og velutdannet befolkning sammenlignet med mange av våre nabokommuner. Arbeidsledigheten er lav og gjennomsnittsinntekten høy, dvs. på linje med nivået i Stavanger. Det er viktig å understreke at selv om Sola kommer godt ut på mange av indikatorene, kan resultatene likevel representere en folkehelseutfordring. Det er nødvendig å få større innsikt i levekårsutfordringene innad i kommunen, derfor gjennomføres en levekårsundersøkelse etter modell fra Stavanger og Klepp. Undersøkelsen må ligge til grunn for kommunens planlegging og håndteres på flere nivåer i kommunal planlegging og tjenesteyting. Sola gjennomførte en større ungdomsundersøkelse, Ung i Sola, i 2010. Denne ble også gjennomført i 2005. Den tar for seg et bredt spekter av ungdommenes livskvalitet og er et sentralt underlagsdokument for arbeidet med utfordringer og mulige tiltak rettet særlig mot ungdom i Sola. Folkehelseprofilen 2012 viser at flere fullfører videregående skole enn det som er vanlig i landet for øvrig. En annen kartlegging viser at Sola er blant de kommunene med lavest beståttandel. For å redusere frafallet i den videregående skolen, har regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene opprettet et landsomfattende prosjekt, Ny GIV. Gjennom prosjektet er det også tiltak i grunnskolen som skal øke gjennomføringen i videregående opplæring. Sola kommune er en av kommunene som til nå er med i Ny GIV. Samtidig som Rogaland har landets laveste arbeidsledighet, har fylket likevel desidert flest unge uføre. Forklaringen antydes å være en kombinasjon av et mer spesialisert arbeidsmarked og en befolkning som domineres av mange unge. Forskning viser at jo lengre man er utenfor arbeidsmarkedet, jo større sjanse er det for at man aldri vil komme tilbake. Side 14 av 23

Tidlig intervensjon gir best resultater. Forebyggende og helsefremmende arbeid med fokus på barn og unges oppvekstmiljø blir et viktig satsingsområde for Sola kommune i årene fremover (kommuneplantema). Gjennomføring av barnetråkkregistreringer (registreringer av barns ferdsels- og lekeområder) og en evaluering av ordningen med barnas representant bør vurderes. 5.3.3 Oppvekst Barnehage De siste årene har det vært stor økning i etterspørselen etter barnehageplasser. Fra 2010 fikk barn over 11 måneder lovfestet rett til barnehageplass, jf barnehageloven 12a. Dekningsgraden i Sola kommune er pr. i dag på 94,5 % og høyere enn landsgjennomsnittet på 89,1 %. Det er lagt til grunn at Sola kommune vil trenge ca 50 nye barnehageplasser årlig de neste 10 årene. Sola kommunes vedtak om kontantstøtteordning kan få innvirkning på søknadsmengden. De eksakte prognosene for dekningsgraden og behov for nye plasser vil bli utredet i forbindelse med barnehagebruksplanen i 2013. Dette vil innebære gjennomgang av bygningsmassen, behov for vedlikehold, utnytting av leke- og oppholdsareal og gjennomgang av utendørs lekeplasser. Det vil bli lagt opp til fleksible bygg i tråd med gjeldende regelverk. Det er og vil fortsatt være en utfordring å ha tilstrekkelig ansatte med formell kompetanse. Det vil være et prioritert område å jobbe for å rekruttere og beholde førskolelærere. Det er også et mål å øke andelen ansatte med fagbrev. Skole - Elevtallsutvikling Framskrivning av elevtall for så små områder som skolenes inntaksområder er usikre. Avvikene mellom prognosene fra forrige skolebyggeplan og faktisk elevtall ved fire av skolene, er fra 11 til 19 %. Elevtallsprognoser på kommunenivå i skolebruksplanen viser SSBs alternativ for middels vekst. Framskriving av elevtall for reviderte inntaksområder er utført lokalt i prognoseverktøyet KOMPAS med basis i historisk folketallsutvikling og en mulig forventet boligutvikling. Prognosene viser at kommunen får knapt 1000 nye elever de neste ti årene, 736 barneskoleelever og 223 ungdomskolelever. Størst vekst blir det i inntaksområdet til skolene Haga og Skadberg, samt Tananger ungdomsskole. Skoleanlegg En minimumsnorm for kapasitetsvurdering av eksisterende skoler benyttes ved vurdering av kapasitet og rehabiliteringsbehov. En retningsgivende norm benyttes for nybygg og påbygg. Den foreslåtte normen for nybygg har en arealøkning på 25 % i forhold til normen i skolebyggeplan for Sola for 2002-2005. Prisantydningen for nye skoler varierer fra 142 til 198 millioner kroner etter skoletype og størrelse. Sola kommune har en høyere andel skoler med mer enn 300 elever enn landsgjennomsnittet og kommunen har ingen små skoler, dvs. skoler med mindre enn 100 elever i følge Statistisk sentralbyrås definisjon. Ungdomsskolekapasiteten i sentrum er for liten i hele planperioden og barneskolekapasiteten i sentrum sør er for liten fra 2015/2016. Sola barneskole har kapasitetsutfordringer fra 2011 til Side 15 av 23

2018/2020. Barneskolekapasiteten i Tananger er for liten fra 2015 og ungdomsskolekapasiteten i Tananger er for liten fra 2020. Det blir trolig mindre kapasitetsutfordringer på Håland fra 2012, Storevarden fra 2018 og trolig på Dysjaland fra midten av perioden. Ungdomsskolekapasiteten i sentrum er for liten i hele planperioden og barneskolekapasiteten i sentrum sør er for liten fra 2015/2016. Sola barneskole har kapasitetsutfordringer fra 2011 til 2018/2020. Barneskolekapasiteten i Tananger er for liten fra 2015 og ungdomsskolekapasiteten i Tananger er for liten fra 2020. Det blir trolig mindre kapasitetsutfordringer på Håland fra 2012, Storevarden fra 2018 og trolig på Dysjaland fra midten av perioden. SFO mer sambruk med skolene 1700 m2 av skolebyggene er per i dag avsatt til bruk for SFO. Størrelsen på disse lokalene som SFO disponerer alene, varierer fra 3 m2 til 368 m2 per skole. Det er behov for å avklare om en skal avsette arealer som bare benyttes til drift av SFO på skolene og i tilfelle hvor store arealer dette skal være. Dersom en benytter romprogrammets norm for SFO-lokaler i nye skoler som norm for særbruk, blir det aktuelt med utbygging på Håland og Haga skole. Miljørettet helsevern Seks av elleve skolefritidsordninger og ti av elleve skoler i kommunen er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tiltak knyttet til det bygningsmessige vedlikeholdsbehovet er anslått til 20 millioner kroner. Anslag over rehabiliteringskostnader for at alle skoler skal opp på romprogrammets minimumsnorm, varierer fra 33 til 54 millioner alt etter hvilken løsning en velger. 5.4 Økonomiske utviklingstrekk og utfordringer De finansielle nøkkeltallene i handlings- og økonomiplanen forteller om en negativ utvikling i kommuneøkonomien i Sola. Netto driftsresultat har gått kraftig ned fra 2006 til 2010, med en forbedring i 2011. Netto driftsresultat er forbedret fra 2010 til 2011 som følge av omstillingsprogrammet og høyere frie inntekter. Netto driftsresultat i 2011 målt i prosent av brutto driftsinntekter er 3,3 %. Dette er bedre enn opprinnelig budsjettert netto driftsresultat (2,5%) og budsjettert netto driftsresultat etter andre tertial (1,5 %). Regnskapsmessig overskudd i 2011 er 26,4 mill kroner. Kommunens tjenestetilbud til innbyggerne er styrket de siste årene i kraft av nye tiltak som er innarbeidet i løpende drift. Store deler av denne realveksten må naturligvis ses i sammenheng med veksten i innbyggertallet og økte demografiske utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene. Generelt har utgiftene økt mer enn inntektene de siste årene på grunn av høy lønnsvekst, økte pensjonskostnader og høye anleggskostnader (som påvirker renter og avdrag i driftsregnskapet), samt realvekst i kommunens tjenesteproduksjon. Endrede beregningstekniske forutsetninger for pensjonsutgifter er en vesentlig faktor i kommunens regnskap. Per 31.12.2011 har Sola kommune balanseførte og uinndekkede Side 16 av 23

pensjonspremier som tilsvarer 7,0 prosent av brutto driftsinntekter. Til sammenligning utgjør balanseført disposisjonsfond kun 2,0 prosent. Ved utløpet av 2011 har Sola kommune et akkumulert overskudd udisponerte frie fondsmidler på om lag 29,5 mill kroner, herav 27,5 mill kroner i disposisjonsfond og 2,0 mill kroner i ubundne investeringsfond. Saldoen på disposisjonsfondet er 6,8 mill kroner lavere enn tilsvarende bufferkapital ved utløpet av 2010. Det regnskapsmessige overskuddet på 26,4 mill kroner kan legges til disposisjonsfondet ved kommunestyrets behandling av årsregnskapet for 2011. Betalte, men foreløpig ikke inndekkede pensjonspremier ved utgangen av 2011 er om lag 96 mill. 6. Vurdering av planbehovet Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Kommunen må vurdere hvilke kommuneplaner, temaplaner og strategier som bør oppheves fordi de ikke er relevante eller fordi de er erstatta av nye. Det må lages en oversikt over planer som skal revideres i planperioden 2012-2015. Planstrategien skal fastsette de viktigste planoppgaver kommunen skal utføre i perioden 2012-2015. Kommunene gjennomfører planoppgaver innenfor en rekke områder, både lovpålagte og ikke lovpålagte. I planstrategien er det naturlig at kommunen ikke bare vurderer behovet for revisjon av kommuneplanen, men kommunens samlede planbehov i kommunestyreperioden. Kommunen har en rekke planer. Den kommunale planstrategien setter fokus på planer og planoppgaver som har betydning for kommunen sitt ansvar som yter velferdstjenester, som myndighetsutøver og forvalter og ansvar for kommunens bærekraftige utvikling. Utenom planene foreligger det også utredninger og kartlegginger, og disse er ikke omtalt i planstrategien. 6.1 Regionale planer Regionale planer erstatter kravet om løpende fylkesplanlegging i den tidligere plan- og bygningsloven. Regional planmyndighet skal gjennom regional planstrategi ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. I et dialogmøte mellom fylkeskommunen og kommunene meldte Sola kommune inn følgende forslag til vurdering i regional planstrategi: Stavanger lufthavn Sola, (transportløsninger, utviklingsmuligheter) Forus, (utbyggings- og utviklingsmuligheter) Side 17 av 23

Massedeponi, felles planarbeid for lokalisering Skas-Heigre-kanalen Fylkeskommunen vil legge fram sitt forslag til regionale planstrategi medio 2012. Sola kommune vil da vurdere fylkeskommunens forslag, og deretter oppdatere den kommunale planstrategi. Rådmannen har i listen over kommunale planoppgaver tatt med de regionale planer som kommunen er involvert i idag, og forslag til nye regionale planoppgaver. Det er gjennomført et politisk verksted med representanter fra de fire kommunene på Nord- Jæren. Prioriterte samarbeidsoppgaver var innen områdene: Transport/samferdsel Bolig Løsning av arealkonflikter i FDP-J Utvidet samarbeid innen planarbeid Næringsutvikling Vekst Samhandlingsreformen 6.2 Kommuneplaner, kommunedelplaner, temaplaner og områdeplaner Kommuneplan 2011-2022 ble godkjent i kommunestyret 22.09.2011, og erfaringene med bruken av den er begrenset Forslag til kommunal planstrategi vurderer det slik at det kan være behov for revisjon av deler av kommuneplanen, da vi har en stort utviklingstrykk på alle tjenesteområder i kommunen, og det er da behov for en oppdatert overordna plan for kommunens tjenestetilbud. Det foreligger innsigelse til Kommunedelplan for Risavika og kommunedelplan for fritidsbebyggelse, og disse planene er oversendt Miljøverndepartementet for godkjenning. Kommunedelplan for bybanetraseen Gausel - Forus - Sola sentrum - Stavanger lufthavn Sola er av største viktighet for kommunen. Gjennom mange år har kommunen planlagt bolig- og næringsutbygging i påvente av denne planen. Det forventes at dette arbeidet vil bli igangsatt igjen i løpet av høsten 2012. Det har vært arbeidet noe med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola. Ved behandling av innspill til kommuneplanens arealdel (2011-22) var delplanens arealdel tenkt innlemmet i kommuneplanens arealdel. Politikerne ønsket en egen kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola, og arealet ble trukket ut. Avinor arbeider med sin Masterplan (forretningsplan). Det forventes en betydelig økning i passasjertrafikken til/fra flyplassen, noe som gir behov for regionale løsninger når det gjelder transporttilbud til/fra flyplassen. Stavanger lufthavn Sola er et område og en aktivitet som ikke kan avgrenses til Sola kommune. Aktiviteten har interesse for, og betydning for nabokommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen og turistnæringen. Området har en sentral rolle i forhold til Statens vegvesen, Forus næringspark og Ganddal godsterminal. Det er derfor av betydning at Side 18 av 23

kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola blir løftet opp på et regionalt nivå, som en regional plan. Det er behov for å se flere av temaplanene i en sammenheng, da utfordringsbildet for disse planene er likt. Dette gjelder: boligsosial handlingsplan handlingsplan for psykisk helsearbeid handlingsplan mot fattigdom rusmiddelpolitisk handlingsplan plan for fysio- og ergoterapitilbud folkehelseplan Det foreslås derfor en overordna velferds- og oppvekstplan. En slik plan forutsetter samarbeid på tvers av tjenesteområdene, og vil gjøre det lettere å prioritere, og finne tiltak som stimulerer til økt velferd og gode bo- og oppvekstforhold. Fokus på planen er forebyggende og helsefremmende arbeid. Forslag til tiltak deles opp og ansvarliggjøres i de ulike tiltaksplanene. Det er utarbeidet egen kommunedelplan for landbruk. Det er videre under utarbeidelse plan for universell utforming. Disse planene er i stor grad allerede integrert i kommuneplanen med bestemmelser, og det foreslås derfor at disse planene utgår. Det bør i tillegg utarbeides en egen handlingsplan for universell utforming for kommunale bygg/uteområder. Kulturplanen for Sola; "Kultur og kvalitet i lokalmiljøet" 1999-2010, er ikke revidert. Kommunen bør starte opp en planprosess i 2012/13 som ender opp i kommunedelplan for kultur. Kulturminnevernplan for Sola kommune, 2007-2013, er ikke revidert i perioden. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2010-2018 - handlingsdel revideres hvert år. Selve plandokumentet skal revideres i 2013. Støy er et økende problem i forhold til flyplass, vegnett, industri. På sikt må kommunen ha en strategi knyttet til T-1442 når det gjelder arealdisponering i forhold til transport, bolig og rekreasjon. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om en slik plan i kommuneplanens arealdel, eller at kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Matrisen til kommunel planstrategi viser forslag til en rekke områdeplaner. 7. Forslag til prioritering av planoppgaver Matrise med oversikt over planer som skal utarbeides eller rulleres i løpet av valgperioden: Regionale planer/interkommunale planer Kommuneplan Kommunedelplan Temaplaner Områdeplaner Side 19 av 23

Plantype Status Dato Revidere/ny Ansvar Regionale planer (RP) Interkommunale planer Regionalplan Nord-Jæren Bybane grunnstruktur (Stavanger, Sandnes, Sola) Parkeringsbestemmelser på Forus Stavanger lufthavn Sola Områdeplan for Universitetet i Stavanger (Stavanger og Sola) Strategisk næringsplan for Stavangerregionen Boligplan/program for storbyområdet (Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola) Energi- og varmeplan for storbyregionen Hafrsfjord bruk av strandsone/sjø og grøntstruktur (Stavanger og Sola) Forus utbygging/utvikling Massedeponi Stangeland Skas-Heigre-kanalen (Sandnes, Sola,Klepp) Til politisk 2012 Revidere Rådmann behandling Pågår 2008/12 Ny Rådmann Pågår 2012 Ny Rådmann Anbefales som regionalplan 2012 Ny Rådmann Pågår 2012 Revidere Samfunnsutvikl. (Stavanger)/ny (Sola) Pågår 2009-20 Revidere Rådmann Ikke startet 2012 Ny Rådmann Pågår? Revidere Rådmann Anbefales som regional plan Anbefales som regional plan Anbefales som regional plan 2015 Ny Samfunnsutvikl.? Ny Rådmann? Ny Samfunnsutvikl.? Ny Samfunnsutvikl. Avfallsplan (IVAR) Godkjent 2009-12 Samfunnsutvikl. Kommuneplan (KP) Samfunnsdel Godkjent 2011-22 Revidere Rådmann Arealdel Godkjent 2011-22 Revidere Rådmann Økonomiplan m/handlingsdel Godkjent 2011 2012-15 Revideres årlig Rådmann Kommunedelplan (KDP) Risavika Til godkjenning i MD 2010 Innarbeides i kommuneplan Rådmann Side 20 av 23

Fritidsbebyggelse Stavanger lufthavn Sola Til godkjenning i MD Anbefales overført som regional plan 2011 Innarbeides i kommuneplan Rådmann 2012 Ny Rådmann Energi- og klimaplan Godkjent 2011 Vurdere rev. Rådmann hvert fjerde år Idrett, fysisk aktivitet og 2010-18 2013 Revidere Rådmann friluftsliv Landbruk 2015-26 Anbefales Rådmann integrert i KP Universell utforming 2015-26 Anbefales integrert i KP/ Tiltaksplan komm. bygg/eiendom Velferds- og oppvekstplan * Kommunedelplan for kultur. Rådmann/ Samfunnsutvikl. 2015 Ny Levekår/oppvekst 2012/13 Ny Rådmann Temaplaner Overordna beredskapsplan 2011 Revidere Rådmann /krisehåndteringsplan Boligsosial handlingsplan Forlenget ut Ny Levekår * 2012 2013-16 Boligpolitisk Godkjent 2004-13 Ny Rådmannen handlingsplan 2014-23 Handlingsplan psykisk -2011 Ny Levekår helsearbeid * 2012-15 Handlingsplan mot 2012-15 Ny Levekår fattigdom * 2016-19 Rusmiddelpolitisk 2012-15 Ny Levekår handlingsplan * 2016-19 Utbygging av sykehjem og 2010-30 Revidere Levekår omsorgsboliger for eldre 2014-30 Smittevernplan Fortløpende oppdatering i Kvalitetslosen Levekår, oppvekst, samf.utvikling Fysio- og ergoterapitilbud 2011-15 Vil bli vurdert Levekår (*) Folkehelseplan * Pågår 2012 Vurderes Levekår Barnehagebruksplan Pågår 2013-17 Rulleres hvert Oppvekst fjerde år Skolebruksplan Godkjent 2012-22 Rulleres hvert fjerde år 2015 Oppvekst Side 21 av 23

Kvalitetsplan Den gode Solabarnehagen Godkjent 2012-16 Rulleres hvert andre år, årlig endring 2014 Den gode Solaskolen Godkjent 2009 Rulleres hvert fjerde år Trafikksikkerhetsplan Godkjent 2011-20 Tiltaksplan revideres 2015 Kulturminnevernplan Godkjent 2007-13 Integreres i KDP kultur Kultur og kvalitet i 1999- lokalmiljøet 2010 Utgår, integreres i KDP kultur 2012/13 Oppvekst Oppvekst Samf.utvikling Rådmann Rådmann Kvalitetskommuneprogram Godkjent 2012-16? Rådmann Hovedplan for vann og Godkjent 2009-28 2014 Samfunnsutvikl. avløp Hovedplan vei pågår 2012-22 Samfunnsutvikl. Normer for utomhusanlegg Godkjent 2010 Samfunnsutvikl. Barnetråkk 2013 Ny Oppvekst/Levekår /Samfunnsutvikl. Naturmangfoldregistrerig 2015 Oppdatere Samfunnsutvikl. Retn.linjer for fortetting av Pågår 2011 Ny Samfunnsutvikl. boligområder Flom, ras, skred kartlegg.? Ny Samfunnsutvikl. SEFRAK+ Askeladdenbase? Oppdateres Samfunnsutvikl. /Fylkeskomm. Områderegulering Sola sentrum Pågår Ny Samfunnsutvikl. Tananger sentrum Pågår Ny Samfunnsutvikl. Universitetsområdet 2013 Ny Samfunnsutvikl. Kvithei Pågår Ny Samfunnsutvikl. Gamle Tananger 2014 Ny Samfunnsutvikl. Sandesletta 2014 Ny Samfunnsutvikl. Vestø Ny 1 Ny Samfunnsutvikl. Stokkavik Ny 1 Ny Samfunnsutvikl. Skadberg 75A Ny 2 Ny Samfunnsutvikl. Skiftesvik Ny 1 Ny Samfunnsutvikl. *Utfordringsbildet for disse planene samles i en Overordna velferds- og oppvekstplan. Forslag til tiltak deles opp og ansvarliggjøres i de ulike tiltaksplanene. 1 )Fra kommuneplanbestemmelsene: Områdene Vestø, Skiftesvik og Stokkavik bygges ut i den nevnte rekkefølgen i senere kommuneplanperioder, og tidligst når områdene Jåsund og Myklebust er utbygd 80%. 2) Fra kommuneplanbestemmelsene: Boligområde 75A på Skadberg skal ikke bygges ut før tidligst 2020, og ikke før et høyverdig kollektivtilbud er etablert. Side 22 av 23

8. Oppfølging av planstrategi 2012-2015 Sola kommune sin planstrategi skal gjennomgås en gang i året. Da skal status på de prioriterte oppgavene avstemmes, behov for endringer og evt. tilførsel av helt nye oppgaver foretas. Nye oppgaver som krever prioritering skal være begrunnet i endringer i oppgavefordelingen, endringer i lov- og regelverk og/eller regionale forhold som det er enighet om at kommunene skal prioritere frem i denne perioden. Gjennomgangen av planstrategien foretas i mai/juni hvert år slik at justeringer også kan håndteres i perioderapport og økonomiplan. På denne måten vil kolonne Status i planstrategien bli oppdatert årlig gjennom valgperioden. Rådmannen anbefaler at fremtidige faste planer som gjelder kommunens kjerneoppgaver skal ha lik tidshorisont tilsvarende kommuneplanen. Dette betyr at den enkelte plan får en strategi/politikkdel som revideres en gang i valgperioden og sammen med kommuneplan, mens handlingsprogrammet konkretiseres for 4 år med årlig oppdatering i forkant av økonomiplan. Hensikten er å oppnå et bedre og mer sammenhengende plangrunnlag. Det skaper økt forutsigbarhet mht rammebetingelser for tjenesteutviklingen og det styrker kommunens muligheter for langsiktighet i styringen av det økonomiske handlingsrommet. I tillegg oppnås økt fokus på nødvendig sammenheng mellom utbygging og samlet infrastruktur inkl. sosial infrastruktur. Side 23 av 23