FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens forslag. Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015. Blefjell

FLESBERG KOMMUNE Blefjell Rådmannens forslag Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 6. November 2014

Innhold Innledning...3 Det kommunale styringssystemet...6 Plansystemet...7 Kommunereformen...8 Kommunens rammebetingelser...9 Befolkningsutvikling...9 Regjeringen forslag til statsbudsjett 2015...11 Økonomi...11 Drift...13 Driftsresultat...16 Investeringsramme...16 Langsiktig gjeld rentevilkår...17 Fondsmidler...17 Organisasjon og medarbeidere...18 Oversikt over interkommunalt samarbeid...25 Tjenesteproduksjon...28 Fellestjenesten...29 Oppvekst og kultur...31 NAV Numedal...35 Barneverntjenesten i Numedal...38 Helse og omsorg...41 Teknikk, plan og ressurs...48 Investeringer...51 Vedlegg...54 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger...54 Økonomiske oversikter...61 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet...67 Konsekvensjusteringer av driften...69 Flesberg kommune Side 2

Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene 2015 2018. I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget har en videreført tilnærmingen mot en handlingsdel (kommuneplan) koblet sammen med økonomiplanen og budsjettet. Dette bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at planlagte handlinger/tiltak og økonomiske prioriteringer blir knyttet sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Likeledes å synliggjøre tydeligere effektmål på noen av de nye tiltakene som foreslås. Dette må det jobbes videre med inn mot neste rullering. Så, skal det også sies at den kommuneplanen vi styrer etter er resultat av prosesser som pågikk så langt tilbake som 2008. Behovet for oppdatering i forhold til faktisk utvikling i kommunen, og et bedre målhierarki, begynner å bli ganske tydelig. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2015 i tråd med kommunelovens 45. Hovedtrekk økonomi Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et netto driftsresultat i 2015 på 2,8 %. Kommunen har en reell vekst i frie inntekter fra 2014 til 2015 på bare 0,4 %. Hovedårsaken til den lave reelle veksten er å finne i utgiftsutjevningen der reduksjonen i antall innbyggere over 80 år og innbyggere 0-16 år påvirker rammetilskuddet negativt med 3 mill. kroner. Det er også i år forholdsvis store konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivået som i 2014. Når det gjelder konsekvensjusteringer, så får en i 2015 årsvirkningen av utvidelse av barnehagetilbudet innenfor oppvekst- og kulturetaten. I tillegg økte brukerbehov knyttet til enkeltelever. Likeledes videreføres økte bevilgninger innenfor barnevern. I sum dekker ikke veksten i frie inntekter opp konsekvensjusteringene, og dette medfører store utfordringer fremover. Foruten økning i bemanning i forbindelse med nye brukere på Nærstugo (yngre funksjonshemmede) er det ikke funnet rom for nye driftstiltak av positiv karakter. De nye tiltakene er i hovedsak kutt i etatenes rammer på 0,9 % for å saldere budsjettet. Dette ble lagt inn før statsbudsjettet ble presentert. Med fremleggelsen av statsbudsjettet, og eksakt kunnskap om størrelsen på de frie inntektene, ble det klart at driftsnivået må reduseres ytterligere dersom man både skal nå målene om et netto driftsresultat på 3 %, samt opprettholde den lokale handlingsregelen for eiendomsskatten om at minimum 70 % skal avsettes til investeringer. Rådmannen legger i sitt forslag opp til at den lokale handlingsregelen fravikes i 2015. Dette for at man skal kunne gjennomføre reelle omstillingsprosesser i 2015 tilsvarende 3 mill. kr. med virkning fra 2016. I tillegg dekke inn resterende merforbruk i 2015 på 955.000 kr. (rest fra 2013). En måte å møte den økonomiske utfordringen på kunne være å bruke det handlingsrommet som fins med å øke promillesatsen på eiendomsskatt. Rådmannen har ikke lagt opp til dette i det fremlagte forslag til økonomiplan og handlingsprogram. Det foreliggende forslag innehar ikke buffere av noe særlig størrelse, og er meget stramt. Dette innebærer nødvendigvis at det vil være en risiko for merforbruk. Generelt ligger det en risiko i at ingen etater har fått kompensert fullt ut lønns- og prisvekst. Videre ligger det en risiko knyttet til de kuttene på etatenes rammer som allerede er lagt inn, og da spesielt sett hen til de områdene der vi har hatt utfordringer på i 2014 (barnevern, oppvekst, veier). På investeringssiden ligger hovedtyngden av tiltakene i 2015 og fremover på vann- og avløpssektoren. Tiltakene følger i det alt vesentlige opp den vedtatte hovedplanen for vann og avløp. Videre er det lagt opp til et rammebeløp for investeringer i energisparende tiltak (EPC) der man tidlig i 2015 vil få fremlagt en sak med forslag til en tiltakspakke. Denne saken vil være bestemmende for Flesberg kommune Side 3

ambisjonsnivået fremover på dette området. Basert på vedtak og bevilgning til forprosjekt skal det også jobbes videre med ny 1 10 skole og flerbrukshall i 2015. Med det stramme økonomiske opplegget for spesielt 2015, så har en måttet prioritere strengt også på investeringstiltakene. Rådmannen har i sitt forslag til prioriteringer lagt til grunn at mindre, men nødvendige tiltak kan prioriteres. Videre er profilen at større infrastrukturtiltak (VA), som sikrer rom for videre bolig- og befolkningsutvikling prioriteres. Tiltak som bidrar til effektivisering og reduksjon av kostnader er også prioritert, ref. energisparing. I sum har denne prioriteringsrekkefølgen ført til at investering i nytt servicebygg ved Lyngdal kirke er foreslått skjøvet ut til 2016, og at en i 2015 får innhentet et oppdatert kostnadsoverslag på denne investeringen. Rådmannens oppsummering av investeringstiltakene er at man til tross for stram økonomi legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i kommunen i årene fremover. Samfunnsutvikling, regionalt samarbeid og kommunereform Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen ble sluttbehandlet i 2014 etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Det blir nå viktig å få igangsatt prosessen med kommunal planstrategi. Planstrategien vil avklare rammene for evt. rullering av kommuneplanen. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet, og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så har de fleste av oss en meningsfull og god tilværelse. Også på sentralt hold rettes nå fokuset på den verdiskapningen som skjer gjennom frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill, der forventningene til hvem som skal bidra med hva, er noenlunde avklart. Et godt verktøy i samspillet med frivillig sektor er partnerskapsavtaler. Også i årets dokument har en tatt inn en oversikt over eksisterende avtaler på dette området. At vi er en MOT-kommune er en forpliktelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår. Få mot til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing, frafall og isolasjon. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Flesberg kommune er en av fire piloter i landet som nå prøver ut nye måter å organisere MOT-arbeidet på. Et viktig fokusområde i dette arbeidet er «Skolen som samfunnsbygger», noe som bl.a. innebærer skolering av personalet i barnehager og skoler, samt foreldre og skoleledere. Å være en MOT-kommune er i seg selv ingen garanti for at lokalsamfunnet vårt skal være feilfritt. Det kommer det aldri til å bli. Å være MOT-kommune innebærer imidlertid at vi skal jobbe målrettet med forebygging, og samtidig forplikte oss til å ta tak i det som ikke fungerer. Flesberg kommune Side 4

Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i lokalsamfunnet. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Dette bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Folkehelseprosjektet blir en viktig prosess i forhold til å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her kan samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Også i 2015 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Kommunereformen er omtalt i dokumentet, og i forhold til denne reformen, så vil 2015 bli et innholdsrikt år ved at Numedalskommunene skal behandle den forstudien som ble påbegynt i 2014. Videre tar regjeringen sikte på å legge frem en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til kommunene. Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, boligutvikling og aktivitet på Blefjell for å nevne noe. At vi også de neste årene må leve med stramme økonomiske rammer i den kommunale økonomien er ikke noe nytt for oss. Og, vi kan trøste oss med at det er kommuner som har det langt verre. I den sammenheng er det verdt å minne om at de tiltakene vi ikke finner rom for, og de ressursene vi mangler, tross alt utgjør en svært liten andel målt opp mot alt det som leveres av gode tjenester døgnet rundt, og året rundt, i vår kommune. Jon Gj. Pedersen rådmann Flesberg kommune Side 5

Det kommunale styringssystemet Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunale tjenester: Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Legevakt Vertskap: Kongsberg Flesberg kommune Side 6

Plansystemet Det helhetlige plansystemet kan skjematisk presenteres slik: Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i Plan og bygningsloven i et eget kapittel. Den nye Plan og bygningsloven som trådte i kraft i 2009, har utvidet planhierarkiet ved å pålegge kommunene å vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres eller lages for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Handlingsprogram og økonomiplan De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen må føles opp og synliggjøres i handlingsdel/økonomiplan. Det må være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp når en leser handlingsdel/økonomiplan. Det er et mål at kommunens handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene / konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Budsjett og arbeidsprogram Det første året i handlingsprogrammet og økonomiplanen vil være neste års budsjett og arbeidsprogram. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av tidligere vedtatt økonomiplan slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Flesberg kommune Side 7

Kommunereformen Sentrale mål og føringer Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget våren 2014 understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det legges opp til to alternative løp. Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren 2015. En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar 2017. 2. Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til kommunene. Status egen kommune Flesberg kommune gjennomfører nå - sammen med Nore og Uvdal og Rollag kommuner en forstudie for utredning av kommunestruktur. Forstudien gjennomføres i samarbeid med Telemarksforskning. Rapport fra forstudien skal foreligge i begynnelse av desember måned inneværende år. Rådmennene har som mål at forstudierapporten legges fram som egen sak for kommunestyrene i første møte på nyåret og at en da samtidig drøfter videre prosess. Fra departementets side legges det opp til at prosessene skal gjennomføres lokalt og i egen regi. Det gis ikke økonomisk støtte til utredningsprosessen. Departementet bidrar ved å etablere en verktøykasse med standardisert faktagrunnlag og prognoser for lokale diskusjoner. Dette vil etter departementets vurdering være en mer hensiktsmessig tids- og ressursbruk både lokalt og sentralt. En videre kommunereformprosess i Numedal vil kreve stor egeninnsats fra kommunen i perioden, både administrativt og politisk. Det er ikke avsatt særskilte midler i økonomiplanen til å finansiere ekstra utgifter knyttet til reformprosessen. Flesberg kommune Side 8

Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 5 årene. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7. 1.7. 1.7. 1.7. 1.7. 1.7. 2013/14 2009/14 Folkemengden i alt 2541 2588 2624 2631 2686 2 701 15 160 0-5 år 166 179 185 185 195 187-8 21 6-15 år 342 337 343 344 356 351-5 9 16-66 år 1635 1672 1 691 1 687 1 697 1 720 23 85 67-79 år 250 243 255 267 282 297 15 47 80 år og eldre 148 157 150 148 156 146-10 -2 Befolkningsmengden totalt sett har hatt positiv utvikling i Flesberg kommune med økning på 160 innbyggere fra 2009 til 1.7.2014 og økning på 15 innbyggere det siste året. Tabellen viser også at endringen er i alle aldersgrupper. Prognose Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Flesberg på 17,3 prosent, eller 459 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 23,1 prosent og 19,5 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2013 videreført med SSBs framskrivninger fra 2014-2030. 1 140 130 120 110 100 Flesberg Buskerud Hele landet 90 Figur 1 Befolkningsutvikling 2000-30, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Flesberg kommune Side 9

160 150 140 130 120 110 100 90 80 "Barne- og ungdomsgruppene" 0-5 år 6-15 år Figur 2 Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Flesberg kommune 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en relativt kraftig vekst i aldersgruppen 0-5 år i de neste årene. I aldersgruppen 6-15 år foreskriver SSB en moderat utvikling i de nærmeste årene og en vekst etter 2020. Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 29,3 prosent og 12,7 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 17,3 prosent i samme periode. 180 160 140 120 100 80 60 "Eldregruppene" 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Figur 3 Utvikling i aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og over 90 år for Flesberg kommune 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen 67-79 år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen 80-89 år er det forventet en nedgang i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter midten av 2020-tallet. Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å ha en moderat/svak utvikling i de neste årene. Flesberg kommune Side 10

Regjeringen forslag til statsbudsjett 2015 Fra regjeringens budsjettforslag for 2015 kan følgende nevnes: Det økonomiske opplegget for kommunene (eks. fylkeskommunene) i 2015 I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i de frie inntektene for kommunene på 3,9 mrd. kroner. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere settes til 11,25 pst. Kommunal deflator settes til 3 pst. i 2015. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 3,3 pst. Veksten i de frie inntektene for kommunene på 3,9 mrd. kroner skal bl.a. dekke: Kostnader knyttet til demografisk utvikling (2,1 mrd. kroner) Økte pensjonskostnader (0,5 mrd. kroner) Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (0,2 mrd. kroner) Kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser (0,2 mrd. kroner) Fleksibelt barnehageopptak (0,1 mrd. kroner) Rammen for veksttilskudd økes (ordningen omfatter flere kommuner) For mer informasjon om statsbudsjettet, se lenkene nedenfor. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemene. Denne legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, d.v.s. våren 2016. Denne gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. En slik endring vil kunne ha virkning fra 2017. Økonomi Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Frie inntekter er hovedfinansieringskilden for kommunens tjenesteyting. Skatt og rammetilskudd Det foreløpige forslaget til statsbudsjett for 2015 legger opp til en nominell vekst i kommunenes (eks. fylkeskommunene) frie inntekter skatt og rammetilskudd - på 4,8 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap 2014. Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,0 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 1,7 prosent. For Flesberg kommune utgjør den nominelle veksten 3,4 % og den reelle veksten 0,4 %. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2014 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra KS sin beregningsmodell. (i 1000 kroner) 2014 2015 2016 2017 2018 Innbyggertilskudd 61 284 60 569 60 569 60 569 60 569 Utgiftsutjevning 22 314 20 299 20 299 20 299 20 299 Overgangs- og nyordninger 35 907 907 907 907 Småkommunetilskudd 5 316 5 475 5 475 5 475 5 475 Netto inntektsutjevning 3 153 1 937 1 937 1 937 1 937 Sum rammetilskudd 92 102 89 187 89 187 89 187 89 187 Skatt på inntekt og formue 62 650 66 813 66 813 66 813 66 813 Sum frie inntekter 154 752 156 000 156 000 156 000 156 000 Kommentarer: Flesberg kommune Side 11

Innbyggertilskuddet utgjør 22.425 kroner pr. innbygger i 2015. Folketallet pr. 1.7.2014 på 2.701 innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Utgiftsutjevning. Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 20,3 millioner kroner eller 7.254 kroner pr innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,156 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Dette er en reduksjon fra 2014 (1,173) og påvirker rammetilskuddet negativt med 2 millioner kroner. Den største endringen i utgiftsutjevningen framkommer ved reduksjon i antall innbyggere over 80 år på 10 personer og reduksjon i innbyggere fra 0-16 år på 13 personer. Kriterier for utgiftsutjevning vises i egen tabell i vedlegg. Småkommunetilskuddet. Blir gitt til kommuner med innbyggertall under 3.000 innbyggere og har gjennomsnittlig skatteinngang i løpet av de tre siste år på under 120 % av landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinngang sammenliknet med landsgjennomsnittet viser at vi fortsatt kommer til å få småkommunetilskuddet. Tabellen under viser utviklingen av kommunens skatteinngang i forhold til landsgjennomsnittet de siste 7 år. Årene 2011-2013 gir grunnlaget for småkommunetilskuddet i 2015. 2009 2010 2011 2012 2013 B 2014 B 2015 Skatt i % av landsgjennomsnittet 91,10 % 91,70 % 92,00 % 88,20 % 94,60 % 92,60 % 92,10 % Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Med forslagets anslag på skatteinntekter vil Flesberg kommune motta 1,9 millioner kroner i inntektsutjevning i 2015. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Eiendomsskatt verker og bruk 2 600 2 840 2 900 3 200 3 200 3 200 Eiendomsskatt andre eiendommer 10 000 10 000 Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag videreført sats på 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig 400.000 kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Konsesjonskraft inntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) forvaltes av Flesberg e-verk. Praksis er at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkost pris. Resterende kraft blir solgt pr. kvartal til høystbydende. Markedsprisen er for tiden lav. Kommunens netto inntekter er anslått til å bli 1 millioner kroner i 2015. Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform 97, 240.000 kroner Flesberg kommune Side 12

Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, 1.540.000 kroner Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2014 2015 til 3,0 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflator. Etatene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte og prisstigning på 2 % på annen prisvekst ved kjøp av varer og tjenester. Pensjons og premieavvik I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel STP 14,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2015 er premieavviket beregnet til 2,6 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,4 millioner kroner. I perioden 2016 til 2018 er beregnet amortisering av premieavvik satt til henholdsvis 1,8 mill, 2,2 mill og 2,6 mill kroner. Arbeidsgiveravgift er 14,1 % Drift Dersom dagens driftsnivå/aktivitetsnivå (budsjett 2014 korrigert for lønns- og prisstigning, andre endrede driftsforutsetninger, oppfølging av vedtak i 2014 o.s.v. - kalt konsekvensjusteringer) videreføres med nye inntektsforutsetninger vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye tiltak i tabellen under: Rammer Rammer Rammer Rammer 2015 2016 2017 2018 Inntektsramme -172 380-172 380-172 780-172 780 Etatenes driftsrammer 2014 160 018 160 018 160 018 160 018 Netto renter og avdrag 6 200 5 900 5 900 5 700 Konsekvensjusteringer 6 244 5 059 5 024 4 343 Motpost avskrivninger -5 514-5 514-5 514-5 514 Resultat før nye driftstiltak -5 432-6 917-7 352-8 233 Nye driftstiltak -749-2 849-3 249-3 499 Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan 99 800 1 784 2 780 Netto driftsresultat inkl nye tiltak -6 083-8 967-8 817-8 952 Netto driftsresultat i % av sum inntekter 2,81 % 4,14 % 4,07 % 4,13 % Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- og aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 6,2 millioner kroner i 2015. De største endringene gjelder bl.a. lønnsoppgjør med 4,7 millioner kroner, nye tiltak barnevern med 1,4 millioner kroner som reduseres igjen i løpet av perioden, barnehage, korrigerte avskrivninger. Det er også foretatt reduksjon i rammen til Helse og omsorg med 2,9 millioner kroner som er tilsvarende utgifter til medfinansiering (samhandlingsreformen), denne oppgaven tilbakeføres til staten fra 1.1.2015. Det må også Flesberg kommune Side 13

påpekes at etatene ikke er kompensert for øvrig prisstigning utover lønnsendring. Beregnet prisstigning som ikke er kompensert utgjør 912.000 kroner. Korrigert budsjett (konsekvensjustert); Resultat før nye tiltak viser dermed hva det koster å fortsette dagens drift (aktivitetsnivå) uten endringer, men redusert for reell prisstigning. Resultatet før nye tiltak er positivt i perioden, men varierer fra 5,4 millioner kroner til 8,2 millioner kroner. Det er krav til store investeringer i perioden, hvor deler må lånefinansieres. Lånefinansieringen belaster driftsbudsjettet med renter og avdrag. For å få dette til, må rådmannen foreslå reduksjoner i driftsrammene til etatene i tillegg til et større omstillingsarbeid hvor det forutsettes økte inntekter og/eller reduserte utgifter på ytterligere 3 millioner kroner fra 2016. Spesifisering av rådmannens forslag til driftstiltak: 0. Politisk styring- og kontrollorgan Forslag Forslag Forslag Forslag 2015 2016 2017 2018 1 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -21-21 -21-21 1. Fellestjenesten 2 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -140-140 -140-140 2. Oppvekst- og kulturetaten 3 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -531-531 -531-531 4 Egenbetaling barnehageopphold, nye satser -110-110 -110-110 Sosialtjenesten 5 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % av 2.490' -23-23 -23-23 4. Helse og omsorgsetaten 6 Nye brukere i bolig. 1,5 stilling, kveld helg 1 000 1 000 1 000 1 000 7 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -506-506 -506-506 6. Teknikk, plan og ressurs 8 Leie lokaler på Moen i stedet for å bygge brannstasjon 200 200 200 200 9 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -141-141 -141-141 10 Økte gebyr jfr selvkostprognose -451-451 -451-451 5. Kirke 11 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -26-26 -26-26 Maling av Flesberg kirke 0 300 Elektriskanlegg i kirkene 300 200 200 Bytte ut gamle rørovner i kirkene 300 Bytte ut gammel belysning 300 Nøkkelsystem 0 0 50 Til fordeling 12 Omstilling -3 000-3 000-3 000 Sum nye tiltak -749-2 849-3 249-3 499 Kommentarer nye driftstiltak 2015: I hele 1.000 kroner Forslag 2015 Kommentar 1 Reduksjon av netto ramme med 0,9 % -21 Innarbeidet i budsjettet 2 Reduksjon av netto ramme med 0,9 % -140 Innarbeidet i budsjettet 3 Reduksjon av netto ramme med 0,9 % -531 Innarbeidet i budsjettet 4 Egenbetaling barnehageopphold, nye satser -110 Jfr. økning i regjeringens forslag til statsbudsjett 5 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % av 2.490' -23 Innarbeidet i budsjettet Flesberg kommune Side 14

6 Nye brukere i Nærstugo. 1,3 stilling kveld/helg 1.000 Bemanningsøkning som følge av nye brukere og dekning kveld/helg i Nærstugo (funksjonshemmede) 7 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -506 Innarbeidet i budsjettet 8 Leie lokaler på Moen i stedet for å bygge 200 brannstasjon 9 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -141 Innarbeidet i budsjettet 10 Økte gebyr jfr. selvkostprognose -451 Viser til egen oppstilling under og gebyrregulativet i vedlegg 11 Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -26 Sum tiltak 2015-749 12 Omstilling fra 2016-3.000 Vil innebære en omstillingsprosess i 2015 der det er naturlig at rådmannen utarbeider en plan for gjennomføring, og der det legges opp til strategisamlinger. Kostnader til gjennomføring av prosessen er så langt ikke budsjettert, og må vurderes underveis. Rådmannens forslag til gebyrøkninger gir følgende prognose på dekningsgrad og endring i avgiftene fra 2015. Oversikten under viser kolonne med selvkostfond 31.12.2013, prognose for 2014, hvilke forslag til gebyrendringer som ligger i budsjett for 2015, derav dekningsgrad for 2015 og prognose på selvkostfond pr. 31.12.2015: Selvkostområder: Fond 31.12.2013 Prognose 31.12.2014 Gebyrendring 2015 Deknings-grad i 2015 Prognose 31.12.2015 Slam -151 937-35 094 Nytt gebyrregulativ 100 % 0 Renovasjon 230 351 87 740 3 % 101 % -3 424 Vann 390 651 260 334 10 % 108 % 94 726 Avløp 1 258 299 926 12 % 102 % 253 038 Byggesak 406 597 987 727 15 % 115 % 687 740 Plansaker 1 812 572 3 % Feier 585 099 811 428 17 % 100 % 810 024 Kart og Oppmåling 520 878 728 016 17 % 100 % 728 016 Innenfor enkelte områder må gebyrene økes over prisstigning for å nå 100 % dekningsgrad i 2015 og i tillegg redusere negative selvkostfond fra tidligere. I rådmannens forslag til økonomiplan ligger det også inne vesentlig økning i investeringsrammen innen VAR-områdene. Dette vil i neste omgang påvirke gebyrene ved måloppnåelse om 100 % dekningsgrad. Når det gjelder byggesak erfarer vi nedgang i aktivitet gjennom 2014. I dette forslaget er det ikke tatt høyde for at redusert aktivitet skal fortsette. Dette vil være en risiko og må følges tett gjennom året. Plansaker gjelder reguleringsplaner hvor det for tiden er liten pågang av nye saker. Det er heller ikke realistisk å dekke inn tidligere negativt fond. Påslag på andre egenbetalinger fra 2014 til 2015 er: Barnehage 7 % Kost barnehage 0 % Skolefritidsordning 3 % Kulturskole 3 % Hjemmehjelp over 2 G 4 % Husleier 3 % Økning på barnehage er i tråd med Regjeringens forslag til statsbudsjett hvor makspris er satt til 2.580 kroner fra 01.01.2015. Samtidig vil Regjeringen innføre en bedre sosial profil (ny reform) på Flesberg kommune Side 15

foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Regjeringen tar sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august 2015. Kommunen må korrigere egenbetalingen for de dette vil gjelde for fra 01.08.2015. Økningen i barnehagesatsene fra 2014 til 2015 må sees i sammenheng med finansiering av den nye reformen. Vi viser til en detaljert gebyroversikt under vedlegg i dette dokumentet. Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 3 % av kommunens inntekter. Det vil si at Flesberg kommune bør ha netto driftsresultat på ca. 7 millioner kroner. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat i perioden: 2014 2015 2016 2017 2018 Netto driftsresultat inkl nye driftstiltak -9 825-6 083-8 967-8 817-8 952 Netto driftsresultat i % av sum inntekter 6,2 % 2,8 % 4,1 % 4,0 % 4,1 % Disponering av netto driftsresultat: Avsatt til bundne driftsfond, næring 400 400 400 400 400 Avsatt til disposisjonsfond 2 426 683 2 067 1 917 2 052 Inndekning av tidligere underskudd (rest 2013) 0 955 0 0 0 Overføring til investeringsregnskap (handlingsregel = 70 % av eiendomsskatt annen eiendom) 7 000 4 045 6 500 6 500 6 500 Balanse 0 0 0 0 0 Det er i denne oppstillingen tatt hensyn til nye driftstiltak fra 2015 i tillegg til omfattende omstillingstiltak på årlig 3 millioner kroner fra 2016. I rådmannens forslag er det også foreslått endring på handlingsregelen med at 70 % av eiendomsskatten på annen eiendom skal gå til investeringer. Endringen består i en årlig reduksjon på 500.000 kroner som finansierer kommunestyrets vedtak om tilskudd/avtale med Foreningen Blefjell for løypekjøring på 500.000 kroner. I tillegg har rådmannen redusert overføringen til investeringsregnskapet med 955.000 kroner i 2015 til resterende inndekning av merforbruk i driften i 2013 på 1,95 millioner kroner. Investeringsramme I rådmannens forslag er det foreslått investeringer for til sammen 74,4 millioner kroner i perioden hvorav 48,3 millioner kroner gjelder VAR-områder. Investeringene er foreslått finansiert med låneopptak på 44 millioner kroner, momskompensasjon med 5,2 millioner kroner og bruk av midler fra eiendomsskatt med 24 millioner kroner. 2015 2016 2017 2018 SUM VAR område 7 050 12 300 20 500 8 500 48 350 Andre investeringer: 7 180 10 440 4 290 4 190 26 100 Finansiering Bruk av nytt låneopptak 6 787 14 170 17 510 5 430 43 897 Ubrukte lånemidler fra 2014 1 900 Bruk av disposisjonsfond 188 60 0 0 248 Momskompensasjon 1 310 2 010 780 760 5 220 Bruk av eiendomsskatt, handlingsregel 70 % 4 045 6 500 6 500 6 500 23 545 Sum finansiering 14 230 22 740 24 790 12 690 74 450 Flesberg kommune Side 16

Låneopptakene påvirker driftsresultatet ved at finansutgiftene utgiftsføres i driftsregnskapet. Det er tatt høyde for dette i framlagt driftsoversikt. Langsiktig gjeld rentevilkår Kommunens langsiktig gjeld øker fra 90 til 112 millioner kroner i perioden. Det foreslås nye låneopptak til investeringer med 48,3 millioner kroner, mens det innbetales 22,3 millioner kroner i avdrag i perioden 2015-2018. Utvikling av kommunens langsiktige lånegjeld i økonomiplanperioden: Langsiktig gjeld 2014 2015 2016 2017 2018 Låneopptak pr. 1.1. 82 876 90 876 92 421 101 407 113 224 Budsjett / Økonomiplan 12 900 6 787 14 170 17 510 5 430 Betalt avdrag -4 900-5 242-5 184-5 693-6 263 Saldo 31.12. 90 876 92 421 101 407 113 224 112 391 Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 1,5 pst. Styringsrenten har da vært uendret siden mars i 2012. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt 0,7 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: ÅR 2014 2015 2016 2017 Rentenivå 2,5 % 2,7 % 3 % 3 % Dersom renten skulle gå opp med 0,5 prosentpoeng utover anslag som vist over, vil dette utgjøre ekstra utgifter på ca. 450.000 kroner i året. Fondsmidler Kommunens fondsmidler 31.12. pr. år: Budsjett Økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 Disposisjonsfond 24 519 2 526 4 443 6 495 Bundne driftsfond 0 0 0 0 0 Ubundne Investeringsfond 59 59 59 59 59 Sum fond 83 578 2 585 4 502 6 554 Kommunens disposisjonsfond er en god pekepinn på kommunens reserve til bruk ved eventuelle uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Kommunen bør ha målsetting om å ha en buffer tilsvarende minimum 3 % av kommunens inntekter, eller ca. 7 millioner kroner. Oversikten over viser at ved opplegget i økonomiplanen når vi denne størrelsen siste året i perioden. Oversikten viser også at vi går inn i 2015 uten noen ekstra reserver, det samme gjelder 2016. Flesberg kommune har inntekter fra konsesjonsavgifter på ca. 400.000 kroner pr. år. Disse midlene avsettes til bundne driftsfond (næringsfond) i driftsåret. Det er budsjettert med tilsvarende bruk av næringsfondet hvert år til finansiering av vedtatte næringstiltak. Flesberg kommune Side 17

Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere tid hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste 10-15 årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor IKT-området, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forventer da også i årlige budsjettopplegg effektivisering i sektoren. Strukturmessig har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Forenklet sagt, så kan man ikke lenger med et blikk på organisasjonskartet til en kommune finne ut nøyaktig hvor de enkelte tjenester utøves. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i reglements form (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte sist i 2009-2010 en slik prosess. Prosessen tok da utgangspunkt i eksisterende prinsipper, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Flesberg kommune Side 18

Med skal vi arbeide sammen for en tydelig, kompetent og framtidsretta kommune Samspill: Vi gjør hverandre gode Vår oppgave er å være gode ambassadører for kommunen og arbeidsstedet vårt. Det oppnår vi ved å møte alle med respekt og troverdighet. Alle medarbeidere trenger ansvar og myndighet for å oppleve mestring og innflytelse i sitt daglige arbeid. Kjerneverdier: Bidra til mestring Være rause, inkluderende og kommunisèr direkte Være lojale overfor hverandre, kommunen og de folkevalgte Tenke helhet Kvalitet: Vi leverer gode tjenester Vi skal være kompetente til å levere tjenester som innbyggerne opplever som pålitelige, forutsigbare og konsekvente. Hver enkelt medarbeider er med på å bygge kommunens gode omdømme som bosted og arbeidsplass. Kjerneverdier: Ha gode rutiner Sette realistiske mål Avklare forventninger Ha kontroll Arbeidsglede: Vi er stolte av kommunen og jobben vi gjør Det gode arbeidsmiljøet skapes når hver enkelt bidrar, hver eneste dag. Gjensidig tillit legger grunnlaget for trygge og unike medarbeidere. Kjerneverdier: Å samarbeide Være engasjerte Ha positivt fokus på handlingsrommet Vise frem gode resultater Utvikling: Vi tar ansvaret for å være samfunnsutvikler Målet vårt er å være i forkant med nye løsninger. Samtidig vil vi ta vare på de gode tradisjonene vi har i organisasjonen vår. Kjerneverdier: Være nysgjerrige Være kreative Ha pågangsmot Være utholdende Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. Årsverk: Etat 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fellestjenesten 4,9 4,9 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Oppvekst og kulturetaten 71,65 73,3 71,8 73,3 76,7 78,0 86,4 Helse og omsorg 67,5 68,5 68,1 73,5 73,5 76,0 78,5 Teknikk, plan og ressurs 24,85 24,8 24,8 22,4 23,4 23,4 23,4 Nav Numedal 6,5 6,5 6,5 6,5 7,5 5 7,7 Totalt årsverk i kommunen 175,4 178 175,7 169,2 174,6 173,4 200,5 Oversikt over sykefravær fra 2008 til 2014: Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % 31.08.2008 31.08.2009 31.08.2011 31.08.2012 31.08.2013 31.08.2014 Total 6,36 5,49 8,18 9,05 7,12 4,93 Flesberg kommune Side 19

I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr. 31.08. fra 2008 til 2014. Det er gledelig at sykefraværet i løpet av det siste året har blitt vesentlig redusert. Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger pr. 01.01.2014 Kvinner Menn Alder Antall % Antall % Alders fordeling 0-39 år 68 87,1% 10 12,9% 30,4% 40-49 år 63 85,1% 11 14,9% 28,5% 50-60 år 56 77,7% 16 22,3% 28,2% 61år - 23 69,6% 10 30,4% 12,9% Totalt i kommunen 210 81,7 % 47 18,3 % 100 % Som tabellen over viser er det stor spredning i alderssammensetningen. Av totalt ansatte utgjør kvinner 81,7 %. Av alle ansatte er 30.4% under 40 år, 28,5 % mellom 40 og 50 år, 28,2 % mellom 50 og 60 år og 12,9 % over 61 år. Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av renholdsavdelingen. Pr. 01.01 2014 er ca. 82 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 5 etatssjefer, inklusiv leder av NAV og økonomisjef (interkommunale funksjoner). Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 10 kvinner og 3 menn, til sammen 13 mellomledere. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Nedfelt i lønnspolitisk plan Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Likelønn Mål Tiltak Ansvar Lik lønn for likt arbeid Følges opp ved lokale lønnsforhandlinger og ved ansettelser. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg. Riktig lønn til alle Alle medarbeideres lønnsnivå kan vurderes ved hjelp av lønnssamtale eller lokale lønnsforhandlinger. Bør gjennomgås en gang i året. Etatssjefer, mellomledere. Flesberg kommune Side 20

Arbeidstid Mål Tiltak Ansvar Ha oversikt over hvem som ønsker større stilling. Del av kompetansekartleggingsverktøyet eller på annen måte. Den ansatte må selv gi uttrykk for dette. Før små stillinger lyses ut skal en vurdere om den kan kombineres med en annen stilling, jfr. Lyse ut stillinger internt eller bli enige i ansettelsesutvalget om økning av en ansatts Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg (herunder tillitsvalgte). kommunens personalreglement. stillingsstørrelse. Se på muligheten for endrede turnuser. Endrede turnuser. Arbeidsgiver og tillitsvalgte. Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen Ekstra fokus på introduksjon og Arbeidsgiver og arbeidstakere. etnisk bakgrunn integrert i arbeidstokken. opplæring. Gode norskkunnskaper. Deltagelse på norskkurs Arbeidsgiver og arbeidstakere. Her har NAV (flyktningetjenesten) et særskilt ansvar. Tilrettelegge arbeidsplassene, jfr. bl.a. kommunens IAhandlingsplan. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler må være tilgjenglig. Arbeidsgiver. Helse, miljø og sikkerhet Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (kommuneplanen kap. 2.6) Flesberg kommune har ansvaret for at kommunale virksomheter drives i samsvar med lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Flere av lovene stiller krav til Flesberg kommune som arbeidsgiver til at kommunen skal ha et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. Dette gjelder både fysiske og psykiske sider av arbeidsforholdene. Videre stiller lovene også opp krav til HMS for brukere av kommunens tjenester, eksempelvis barnehagebarn, skoleelever og beboere på institusjon. Flesberg kommune skal påse at kommunal virksomhet ikke belaster natur og miljø på en uheldig måte i forhold til forurensning m.v. Ansvaret for internkontrollen (IK) er definert i kommunens internkontrollsystem, og her slås det fast at helse, miljø og sikkerhetsarbeid er et lederansvar. Som arbeidsgiver er hovedkravene fastsatt i Arbeidsmiljøloven og i egen forskrift om internkontroll, som defineres som Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Rådmannen har det overordnede ansvaret for etablering og oppfølging av IK-systemet. Aktiviteter og system oppsummeres kort nedenfor. Den enkelte leder har på vegne av rådmannen ansvar for handlingsplan, gjennomføring og registrering som beskrevet i det følgende: Alle ledere i Flesberg kommune har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til internkontrollen (IK) og HMS, og er ansvarlig for ajourhold av IK-systemet innenfor sitt ansvarsområde. Det er lederens ansvar å sørge for at registrerte avvik fra HMS-krav behandles i samsvar med kapittel 6 i IKsystemet - avviksbehandling. Ansatte skal oppfordres til umiddelbar og direkte rapportering til leder når vedkommende mener det foreligger situasjoner som vurderes i forhold til kommunens ansvar for HMS. Flesberg kommune Side 21

Verneombud informeres og kurses i forhold til sitt spesielle ansvar. Introduksjon av nyansatte skjer i henhold til kommunens reglement. Det informeres om internkontrollen og HMS i kommunen i h.h.t. prosedyrebeskrivelse. Vernerunder med verneombud gjennomføres minst en gang hvert år. Leder for vedkommende arbeidsplass har ansvar for at dette skjer. Medarbeidersamtaler gjennomføres (målsetting) for samtlige ansatte en gang i året. Registrering av sykefravær, arbeidsskader og -ulykker skjer på fastsatt skjema. Personskader føres på eget skjema, og rådmannen får kopi av disse. En yrkesskade kan kort defineres som en skade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Sykefraværsstatistikk utarbeides (ansvar rådmannen), og dette inngår som en del av månedsrapporteringen for den enkelte avdeling og etat, samt i tertialrapporter og årsmelding til politisk nivå. Yrkesrelaterte sykdommer og nestenulykker registreres, og brukes også som grunnlag for forebyggende HMS-arbeid. Oversikt over kontroller o.l. utført av Bedriftshelsetjenesten. Registreres i IK-systemet. Bedriftshelsetjenestens aktiviteter reguleres i en egen avtale, og innholdet i aktivitetene bestemmes av Arbeidsmiljøutvalget hvert år. Aktivitetene de senere år har vært bl.a. helsekontroll og tester, oppfølging på enkelte arbeidsplasser, gjennomføring av kurs for verneombud mm. Rapporter til/fra Arbeidstilsynet registreres i IK-systemet. Spørreskjema for kartlegging av HMS utarbeides og brukes ved behov. Behovet vurderes av administrativ ledelse og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Resultater fra slike undersøkelser registreres i IK-systemet. Kommunen har et IKT-basert verktøy for å kunne måle medarbeidertilfredshet. Med utgangspunkt i at det løpende gjennomføres relativt mye for å registrere medarbeidertilfredsheten, vil en fremover gjennomføre undersøkelse for hele kommunen hvert 3. år. Oversikt over gjennomførte HMS-relaterte kurs, samlinger, opplæring, o.l. registreres fortløpende i IKsystemet. Oversikt over, og rapporter fra brann- beredskapsøvelser m.v. med tilknytning til HMS-området i kommunen, registreres fortløpende i IK-systemet. Alle hovedaktiviteter oppsummeres i en årsrapport som behandles i AMU. I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen, har kommunen gått til anskaffelse av et IKT basert kvalitetssystem (Kvalitetslosen). Systemet ble innført i 2014, og er bygd opp til å håndtere all dokumentasjon, og prosedyrer, inkl. avvikshåndtering, i forhold til bl.a. HMS. Flesberg kommune er IA-bedrift og fornyet i 2011 sin IA-avtale med NAV. Denne er fulgt opp med en handlingsplan. Flesberg kommune Side 22

Handlingsprogram: Mål Tiltak 2014 2015 2016 2017 Systematisk HMS-arbeid Oppfølging handlingsplan IA Ja Ja Ja Ja Systematisk HMS-arbeid Verneombud har gjennomført 100 % 100 % 100 % 100 % grunnkurs i HMS Systematisk HMS-arbeid Vernerunder og oppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % (gjennomført) Systematisk HMS-arbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget 2 2 2 2 Systematisk HMS-arbeid Implementere IKT-basert kvalitetssystem Ja Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Systematisk HMS-arbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert 3. år) 100% X X 100 % Systematisk HMS-arbeid Gjennomføring av helsetest ansatte Ja Nei Ja Nei Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement 100 % X X 100% Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan Delvis Delvis 100 % Delvis Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens kap. 3.11: Flesberg kommune har et spesielt ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i forhold til innbyggere og personer som oppholder seg i kommunen. Kommunen har en plan for kriseledelse som gjelder håndteringen av alvorlige hendelser som går ut over det som kan håndteres under ordinær drift. Kommunen etablerer kriseledelse i slike tilfeller, og krisen håndteres sammen med lensmann og politi i første rekke, men også andre instanser/myndigheter. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et såkalt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer. Kommunens beredskapsplikt er nedfelt i Sivilbeskyttelseslovens 14. Den stiller bl.a. krav til utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan. I 2013 og 2014 har det vært arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), og i 2012 var det tilsyn på området. Det vil arbeides videre med å utarbeide rutiner for å redusere risikoen for uønskede hendelser, samt handlingsplaner for hva som skal skje dersom en bestemt situasjon inntreffer. I 2014 har det blitt gjennomført en beredskapsøvelse i regi av fylkesmannen, og i den prosessen ble viktige deler av ROS-analysen og beredskapsplanen, inkludert plan for kriseledelsen, oppdatert og øvd. En vil jobbe videre med å få etablert en mer fast struktur for arbeid i kommunens psykososiale kriseteam og beredskapsråd. Flesberg brannvesen har de siste årene hatt en svært positiv utvikling, og fått en bredere og styrket posisjon som ressurs for lokal samfunnssikkerhet. Dette gjenspeiles i at brannvesenet i stadig større grad er første og eneste nødetat på et skadested. Fra 2013 ble det lagt til rette for at brannvesenet i større grad kunne benyttes som førstehjelper når ambulansen er mer enn 20 minutter unna (First Responder). Det kan bli utfordringer med rekrutteringen til brannvesenet i årene fremover. Årsaken er de omfattende kravene til utdanning og kursing. Et lite brannvesen (frivillig korps) som Flesberg kan vanskelig bli attraktive på lønn, desto viktigere blir det å ha høy kvalitet på kompetanse, øvelser, utstyr, kjøretøy, lokaler etc. I så måte er mye kommet på plass, men i årene fremover blir det viktig å fortsette det påbegynte arbeidet med utskifting av tankbil, og dekke behovet for nye lokaler. Resultatet av sistnevnte prosjekt vil ha innvirkning på rekrutteringen i årene fremover. For øvrig er kommunens investeringer i infrastruktur (vei, IKT, vann og avløp) tuftet på forbedring og fornyelse, som skal sikre leveringssikkerhet og bedre beredskap ved krisesituasjoner. Prosjektene som er igangsatt med relokalisering innenfor vannforsyningen er eksempler på tiltak som skal gi både bedre leveranse samtidig som man sikrer seg i forhold til flom. Kommunen er kommet godt i gang i arbeidet med adressering av samtlige eiendommer. Dette vil på sikt gi nødetatene nøyaktige koordinater på både husstander, fritidsboliger og veier ved ulykker og andre hendelser. Målet er at man innenfor økonomiplanperioden skal ha dette på plass. I første fase har man Flesberg kommune Side 23

prioritert boligbebyggelsen, og matrikkelen (som er grunnlaget) oppdateres løpende etter som prosjektet med adressering pågår. Handlingsprogram: Mål Tiltak 2014 2015 2016 2017 Kompetanseheving Deltakelse på kurs innen Ja X Ja X beredskapsledelse samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplan Sluttføre revisjon av beredskapsplanen X X Oppdatering Årlig revidering Ja Ja Ja Ja beredskapsplan ROS-analyse Sluttføre hovedrevisjon av ROSanalyse X X ROS-analyse Rullere/oppdatere ROS-analyse Vedl.hold Hovedrullering Vedl.hold Hovedrullering Operativt kriseteam Reetablere kriseteam Vedl.hold Vedl.hold Vedl.hold Vedl.hold Beredskapsøvelse Øvelse beredskapsplan Ja X Ja X Samhandling Møte med samarbeidspartnere Ja Ja Ja Ja innenfor beredskap * Rapportering Statusmelding til kommunestyret om beredskap Ja Ja Ja Ja * Kommunen har de siste år hatt årlige møter med Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe for bl.a. å fornye eksisterende samarbeidsavtale. Det er et mål fremover å få til årlige møter som omfatter flere av våre partnere på dette området, samt få på plass flere avtaler om tilgang på ressurser ved krisesituasjoner. Flesberg kommune Side 24

Oversikt over interkommunalt samarbeid Nedenstående oversikt er en opplisting over interkommunalt samarbeid der Flesberg kommune deltar. Oversikten omhandler både fast etablerte samarbeid med egne styrende organer, nettverksbaserte samarbeid og prosjekter. Oversikten ble første gang laget i fjor, og en har forenklet oversikten noe ved denne rulleringen av handlingsprogrammet. Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner Kongsbergregionen Stiftet i 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan i hht. komm.lovens 27. Består av Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn. Kongsbergregionen SNKR Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Skatteoppkreveren for Kongsberg og Numedal Buskerud Kommunerevisjon IKS IKA Kongsberg. Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Stiftelsen Buskerud Teater Numedalsutvikling IKS Krisesenter Buskerudregionens incestsenter (BRiS) PPT-OT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg) SKOBAK OPPAD FRONTER Administrativt samarbeid innen skoleområdet Felles telefonisentral-/system (Trio) for kommunene i Kongsbergregionen. Gjennomført i 2011. Samarbeidsforum mellom næringsapparatene til kommunene i Kongsbergregionen. Numedalsutvikling deltar på vegne av Numedalskommunene sammen med representant fra Nore og Uvdal kommune. Rådmannen deltar på vegne av Flesberg kommune. Etablert i 2005 som interkommunalt samarbeidsorgan i h.h.t. komm.lovens 27 (vertskommunemodell). Består av Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Stiftet i 2007 som et interkommunalt samarbeid iht. komm.lovens 27. Består av kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Etablert i 2003 etter lov om interkommunale selskaper. Eies av Buskerud fylkeskommune, Drammen, Flesberg, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sande i Vestfold, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Etablert i 1992, og fra 2002 organisert som et IKS etter lov om interkommunale selskaper. 44 eiere i 2012 bestående av kommuner og fylkeskommuner fra Buskerud, Telemark og Vestfold. Etablert etter lov om interkommunale selskaper. Eies av Buskerud fylkeskommune og 18 kommuner i Buskerud Etablert som en stiftelse. Buskerud Teater er paraplyorganisasjon for teaterverkstedene i Buskerud fylke Etablert i 1997 og organisert som et IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Består av eierkommunene Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Avtale med Kongsberg Krisesenter. Krav om tilknytning til krisesenter i krisesenterloven. Buskerudregionens incestsenter, ble offisielt åpnet 31.10.06. BRiS er et lavterskeltilbud til befolkningen i Buskerud og nordre deler av Vestfold. Samarbeidet omhandlet i alt 23 kommuner. Drammen er vertskommune for BRiS, og påtok seg ansvaret for å få senteret i gang høsten 2006. Staten finansierer 80% og eierkommunene 20%. Samarbeidet er eget rettssubjekt med eget styre og har hovedkontor på Kongsberg. Deltakere er Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner og Buskerud fylkeskommune. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Deltakende kommuner er Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Fronter /LMSkoordinator ansatt i Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner. Rådmennene utgjør styringsgruppe. Flesberg kommune Side 25

Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner Samarbeidsavtale om IKT-tjenester Voksenopplæring Kulturskole Faggrupper og nettverk Oppvekst og kultur Numedal Felles NAV for hele Numedal Flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag Felles barneverntjeneste for kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Nettverk for pleie og omsorg Samarbeidsavtale om IKT-tjenester mellom Rollag og Flesberg kommuner innen oppvekstsektoren. Rollag kommune kjøper veiledningstjeneste innen IKT-området fra Flesberg kommune tilsvarende 100 % full stilling. Samarbeidsavtale mellom Kongsberg norsksenter (Kongsberg kommune) og Flesberg kommune. Samarbeid/salg av tjenester knyttet til kulturskoletilbud mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Barnehagetilsyn Oppad barnehage Nettverk oppvekst Fronter Dalmøte barnehagestyrere Medarbeiderne er lokalisert i sine kommuner og på sine arbeidsplasser som før, men begrepet «felles kontor» brukes som en overbygning for samarbeidet på kommunenivå mellom de tre kommunene. Partnerskapsavtaler med NAV Buskerud og vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b. Alle tre numedalskommunene Felles tjeneste for Flesberg og Rollag kommuner. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b Organisert i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b Etablert i 2005 som et samarbeidsorgan mellom helse og omsorgsledere i Kongsbergregionen. Meldingsløftet Kommunene i Kongsbergregionen startet i 2011. Samarbeid om fagsystemet Profil Etablert i 2008. Nettverket gjelder alle kommunene i Kongsbergregionen. Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Samarbeid med Vestre Viken HF, avdeling Kongsberg sykehus Etablert i 2009. Samarbeidsprosjekt mellom 26 kommuner i nedslagsområdet til Vestre Viken HF. Lokalt samarbeidsutvalg Vestre Viken, avdeling Kongsberg. Helseløft i Kongsbergområdet Samarbeid med Kongsberg kommune og kommunene i Numedal startet i 2010. Fastlegesamarbeid Interkommunalt legevaktsamarbeid Samarbeid innen helse og omsorg i Numedal Samarbeid om psykiatri Samarbeid om palliasjon (lindrende behandling) Samarbeid om diabetes Den blå timen Samarbeid jordmor Samarbeid psykolog Vestviken 110 IKS Samarbeid Rollag og Flesberg kommune om felles fastlegetjeneste Samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Kongsberg kommune om legevakt. Etablert 2014. Samarbeid om demens, kompetanseheving: Demensensomsorgen ABC Diagnose (diagnostisering og utredning) Pårørendeskole Interkommunalt samarbeid/team mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Etablert i 2007. Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Prosjekt Samhandling innen palliasjon og kreftomsorg nylig etablert i 2012. Etablert høsten 2012. Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Startet i 2006. Samarbeidsprosjekt mellom helse og omsorg og kultur i kommunene i Kongsbergregionen. Felles jordmor-ressurs Rollag og Flesberg kommune. Felles psykolog med Rollag, Nore og Uvdal og Flesberg kommuner. Etablert i 2004 (som Søndre Buskerud 110-sentral IKS) som IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Eies av 35 kommuner i politidistriktene Søndre Flesberg kommune Side 26

Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner Samarbeid feiing Samarbeid oppmåling Samarbeid akutt forurensning Felles slamlagune på Fossan. Felles anbud innhenting av avfall. Tilsynsingeniør Middelalderuka Buskerud, Nordre Buskerud og Vestfold. Felles feier med 60% stilling i Flesberg og 40% stilling i Rollag. Inkl. lærlingeordning fra august 2012. Samarbeid Flesberg og Rollag om oppgaver innen feltet IUA (interkommunalt utvalg for akutt forurensing), for kommunene i Buskerud og Svelvik. Rollag og Flesberg. Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag og Flesberg Samarbeid mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Lokale samarbeids- og partnerskapsavtaler Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Partnerskapsavtaler er en god modell for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. Eksisterende avtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer samarbeidsområder Tilskudd på kr. 10.000. mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og oppgaver Tilskudd på kr. 50.000. med driftskomiteen for Stevningsmogen knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Samarbeidsavtale Blefjell Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Foreningen Blefjell Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Årlig bidrag til løypepreparering, samt samarbeid om fellestiltak som informasjon, stier, løyper og merking m.v. Ingen faste utgifter. Kr. 500.000,- pr. år. Nye avtaler: Ingen konkrete prosesser i gang i skrivende stund, men holdningen bør være at kommunen er åpen for nye avtaler som ledd i å løse fellesoppgaver. En aktuell samarbeidsavtale kan være å finne en alternativ modell for realisering av gang- og sykkelveg mellom Svene og Lampeland i samarbeid med bl.a. Buskerud fylkeskommune og private aktører. Her er planprosessen i gang, og dette vil i så fall fremmes som egen sak. Flesberg kommune Side 27

Tjenesteproduksjon Etatenes driftsrammer Driftsområder: Budsjett 2014 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer 2015 *) 0. Politiske styring og kontrollorgan 2 328 108-21 2 415 1. Fellestjenesten 15 265-295 -140 14 830 2. Oppvekst- og kulturetaten 56 756 3 281-641 59 396 3. Sosial- og barneverntjenesten 8 187 1 370-23 9 534 4. Helse- og omsorgstjenesten 57 642-2 102 494 56 034 6. Teknikk, plan og ressurs 15 402 2 245-392 17 255 7. Flesberg kirkelig Fellesråd 2 990-80 -26 2 884 158 570 4 527-749 162 348 *) Rammene er ekskl lokalt lønnsoppgjør i 2014. Dette vil bli korrigert når endelige forhandlinger er ferdig. Figuren under viser andelen av netto driftsramme i % av totale netto driftsutgifter pr. etat i 2015: Teknikk, plan og ressurs; 7,6 % Flesberg kirkelig fellesråd; 1,6 % Politisk styring; 1,4 % Fellestjenesten; 8,9 % Helse og omsorg; 30,9 % Oppvekst og kultur; 35,6 % NAV-Numedal, sosial, barnevern; 5,6 % Her følger beskrivelse av etatenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram og et utvalg av målindikatorer: Flesberg kommune Side 28

Fellestjenesten Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, IKT-funksjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Personellinnsats Budsjett 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall årsverk 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2015: I 2013/2014 var det forutsatt å gjennomføre prosjektet fullelektronisk arkiv sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Det er nå bestemt at dette prosjektet skal utsettes i påvente av hva kommunene i Kongsbergregionen vil bestemme seg for innenfor dette feltet i forhold til felles anskaffelse av nytt sak/arkiv og eventuelle kommunesammenslåinger som måtte komme. Begge disse forhold vil utløse et skarpt periodeskille arkivmessig som igjen vil medføre egeninnsats og kostnader. Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger Arbeidsprogram/tiltak 2015 Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IAhandlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom systemet Kvalitetslosen). Implementere personalmodul i samarbeid med de øvrige Numedalskommunene. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap. 3.4.2, kap. 5 og kap. 3.4.1 innen 01.11.2015. Gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Informasjon: Bidra med nødvendige ressurser til videreutvikling og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier, herunder å tilrettelegge informasjon og tjenester for selvbetjeningsløsninger. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen 1. juli Etablering av felles driftsorganisasjon i Kongsbergregionen (som skal ivareta felles IKT-plattform og drift). Her vil kommunene måtte foreta mange strategiske vurderinger i forbindelse med iverksettelse som også vil omfatte representasjonen i SuksIT. Det blir viktig å håndtere konsekvenser omleggingen vil ha å si for IKT driften lokalt i kommunen. Flesberg kommune Side 29

(3.12) Følge opp/bruke mulighetene i ephorte 5 for å sikre en gevinstrealisering gjennom bedre dokumentfangst, enklere saksbehandling og bedre dokumentflyt. Herunder vurdere arbeidsflyt (LEAN). Videreføre informasjonssikkerhetsprosjekt (Kongsbergregionen), hvor det blir en hovedoppgave å følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte, herunder at alle etater rapporterer status pr. 31.12. hvert år. Vurdere interkommunalt samarbeid innen kontroll av alkoholloven samt starte saksbehandling i forhold til fornying av salgs- og skjenkebevillinger 2016-2020. Dette må sees i sammenheng med rullering av alkoholpolitisk handlingsplan, som må behandles politisk. Oppfølging og mulig videreføring av KS-SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Deltagelse i arkivnettverksgruppe innen Kongsbergregionen som gjennomfører prosjekt for anskaffelse av felles sak-/arkivløsning for alle kommunene i regionen i 2016. Deltakelse (personalsjef) i Kompetanseregionen, som er en felles satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Andre oppgaver Gjennomføre digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av nettbrett etc. til folkevalgte m.v. Tas i bruk fra ny kommunestyreperiode, dvs. siste tertial 2015. Forberede for digitalisering av arkiv. Evaluere felles sentralbordtjeneste med Rollag Kommunestyre- og fylkestingsvalg: o For og etterarbeid o Gjennomføring av valget (tidligstemmegivning, forhåndsstemmegivning og valgdagene) Valg til styrer, råd og utvalg. Målindikatorer: 2013 Mål 2014 Mål 2015 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett +0,1% 0 0 Medarbeidere: Vernerunder Ja Ja Ja Kompetansetiltak Mer målrettet Mer målrettet Mer målrettet Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Ja Ja Gjennomført medarbeiderkartlegging Nei innen 1. juni innen 1. juni Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager ja Ja Ja Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja Ja Ja Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved behov Ja Ja Ja Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Påbegynt Videreføres Videreføres Intern IKT-bistand- og hjelp i administrasjon Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Nei Gjennomføres Gjennomføres Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Videreutvikle Videreutvikle Videreutvikle Flesberg kommune Side 30

Oppvekst og kultur Utviklingstrekk Også dette året er alle kommunale barnehageplasser tatt i bruk. Alle som søkte barnehageplass innen fristen for hovedopptaket har fått tildelt plass, herav 12 barn (24 plasser) uten rett til plass (jfr. barnehageloven). Dette ble oppnådd ved å opprette en midlertidig barnehagedrift på Søre Moen Eiendom. Eier av Ramvik familiebarnehage valgte å avslutte driften oktober 2013, og det ble opprettet tilbud til de aktuelle barna i Lampeland barnehage. Søknaden til de private barnehagene har gått ned. Huslende familiebarnehage velger å stenge sin drift 1. november 2014 og ut resten av barnehageåret, i første omgang midlertidig. De aktuelle barna har fått tilbud i Svene barnehage. Det knytter seg spenning til om barnehagen i Svene allerede fra høsten 2015 blir helt full. Pr. i dag har kommunen ikke klart å skaffe nok kvalifisert personell i barnehagen, og det er stort behov for å jobbe med rekrutteringstiltak for å skaffe ansatte med formelt godkjent utdanning. Bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandrere sentralt på Lampeland gir utfordringer både i forhold til å skaffe nok barnehageplasser i dette området, og gi et godt nok pedagogisk tilbud til minoritetsspråklige. Ved økt bosetting av flyktninger og tilflytting av barnefamilier til Lampeland, kan det fort bli behov for flere barnehageplasser i dette området. I skolen ser vi fortsatt at en del enkeltelever med store og sammensatte vansker har problemer med å takle en normal skolehverdag. Dette på tross av at skolen har fulgt dem tett opp gjennom styrket bemanning, fleksibel tilrettelegging, alternative opplæringsarenaer og veiledning. Gjennom flere år har skolen sett et økende behov for mer tverretatlig samarbeid rundt enkelte barn for å gi dem et mer helhetlig tilbud og bedre hjelp i hverdagen. Vi har forventninger til at folkehelseprosjektet, som er initiert av helse- og omsorgsetaten, kan bidra til dette. Tverretatlig satsing på forebygging og folkehelsetiltak skal bidra til at flere barn og unge mestrer egne liv og fullfører det 13. årige skoleløpet. Økt antall fremmedspråklige elever gir store pedagogiske utfordringer i skolehverdagen, og lærerne opplever pr. i dag at det gis for lite ressurser til minoritetsspråklige elever. Antall registrerte barnekull 2001-2013 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 39 34 31 26 23 38 34 30 34 29 36 24 33 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall barn i barnehagen 116 113 135 126 122 126 Plasser i bruk pr. 20.09. 140 135 168 160 155 155 Plasser i kommunal barnehage pr. 20.09. 103 104 118 126 126 148 Antall elever i barneskolen 249 245 236 238 226 216 Antall elever i ungdomsskolen 86 93 92 107 118 121 Pågående og nye prosjekter Forprosjekt ny skole og flerbrukshall SKU- skolebasert utviklingsarbeid/ungdomsskolesatsingen. Et nasjonalt og interkommunalt satsingsområde. Veiledning fra høgskolen i Buskerud og Vestfold. 2015 2016 2017 x x Flesberg kommune Side 31

Folkehelseprosjektet. Forebyggende samarbeid mellom skole, helse og barnevern. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013 Tiltak Oppgradering av uteområdene ved Lampeland og Furuflata barnehage. Ferdigstilling av uteområdet ved Svene barnehage. Lyddemping Lampeland barnehage. x x x 2015 2016 2017 x x Framtidige investeringsbehov Byggtekniske endringer i barnehagene for å imøtekomme faglige krav tilknyttet krav om tilpassing for barn med spesielle behov og arbeidsplasser for pedagoger Lampeland barnehage: Ett treningsrom, tre til fire arbeidsplasser for ansatte, to toaletter og utvidelse av garderoben. Dette er også en forutsetning for evt. opprettelse av utelivsavdeling Furuflata: Tilrettelegging for 1 arbeidsplass og ett spesialrom Blending i gymsal - Lampeland skole Solskjerming på Lampeland skole Ny kjøkkeninnredning og nytt kjølerom på Lampeland skole Nytt kjøkken (ny planløsning) på Flesberg skole. Nåværende kjøkken er fra 1969 Vinduer på Livlandbygget/Flesberg skole. Ikke godkjent etter brannforskriften, avvik rapportert 2010/2011 Utvendig solskjerming Livlandbygget Flesberg skole Oppruste trivselsområder/uteområdet på Flesberg skole/fjerne tagge-vegg Ny kontorplass og nytt møterom på Flesberg skole Arbeidsprogram 2015-2017: Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6)... kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) Tiltak Periode Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får 2015-2018 barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærere i kommunale barnehager. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for 2015-2018 barnehageansatte. Videreutdanning for minimum 1 lærer pr. år, 30 studiep. 2015-2018 Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for 2015-2018 mellomledere i skole og barnehage pr. år. Skolering av 4 lærere i SOL (systematisk oppfølging av 2015 lesing) en videreføring av LUS. IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs for elever med 2015-2018 lærere på alle klassetrinn. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved 2015-2018 hver skole med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system. Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til revidert plan 2014-2018 Gjennomføre trekantsamtaler (foresatte, barnehage, 2015-2018 skole). Flesberg kommune Side 32

arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1)... holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger(3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Gjennomføre tiltak i tråd med leseplan for skolen. 2015-2018 Språkutvikling i barnehagen med hovedfokus på gutter. 2015-2018 Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med 2015-2018 lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak (interkommunalt samarbeid). Gjennomføre tiltak i plan for SKU (skolebasert 2015 utviklingsarbeid) i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fokus på læringsledelse, lesing (Lampeland skole) og skriving (Flesberg skole). Bruk av det holdningsskapende programmet Det er mitt 2015-2018 valg i skolen. Barnehage og skole skal delta i tverretatlig 2015-2016 folkehelseprosjekt. Skolering av Ungdom med MOT. 2015-2018 Lederskolering på MOT-camp for 4 elever pr. år. 2015-2018 Minst 4 årlige MOT-samlinger skal gjennomføres i alle avdelinger i kommunale barnehager der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Skolen som samfunnsbygger i MOT-regi. Flesberg kommune er pilotkommune, dette medfører skolering av personalet i barnehage og skole, foreldre og skoleledere. Markere Frisluftslivets år i nært samarbeid med folkehelsekoordinator, frivilligsentral, lag og foreninger. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen. 2 årlige foredrag i samarbeid med kirkekontoret med tema som ligger i skjæringspunktet mellom historie, religion, filosofi, etikk og samtid. Ferdigstille interkommunal kulturplan som overordnet styringsdokument for kulturområdet. 2015-2018 2015 2015 2015-2018 2015-2018 2015 2015 Følge opp kommunestyrevedtak fra april 2014. 2015 Flesberg kommune Side 33

Målindikatorer: 2015 2016 2017 2018 Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett 0 0 0 0 Medarbeidere: Tilbud om medarbeidersamtaler 100% 100% 100% 100% Sykefravær <7% <7% <7% <7% Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer 2 2 2 2 Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt 1 1 1 1 Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for 1 1 1 1 kvalitet) % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) 85 % 85 % 85% 85% Redusere antall dispensasjoner på pedagogiske ledere 30% 25% 20% 20% Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100% 100% 100% 100% Tjeneste: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket 100% 100% 100% 100% Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Oppdaterte hjemmesider barnehagene Resultater: % av elevene på 3. trinn over kritisk grense i lesing 85 % 85% 85% 85% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn 1,8 1,9 1,9 1,9 Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn 3,0 3,1 3,1 3,1 Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn 3,0 3,1 3,1 3,1 Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 40 40 40 40 Gjennomsnitt elevundersøkelsen <1,3 <1,3 <1,3 <1,3 Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Flesberg kommune Side 34

NAV Numedal Målgruppe for tjenesten Tjeneste NAV Flyktningetjenesten Gjeldsrådgivning Husbankens virkemidler Målgruppe Alle innbyggere i kommunene. Bredt tjenestetilbud på både statlig og kommunal side. Intensjon: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov. Lov om sosiale tjenester i NAV: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Tjenestene omfatter i hovedsak råd, veiledning og økonomisk stønad. Gjennomføre kommunens plan for mottak og integrering av flyktninger og forvaltning av introduksjonsordningen. Alle innbyggere. Bostøtte: Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for de som har lav inntekt og høye boutgifter. Den administreres av Husbanken og kommunen i fellesskap. Startlån: Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Tilskudd: Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det finnes også tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen. Tilskuddene skal sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; rekruttering, nedbemanning, sykemeldtoppfølging, IA rett stønad til rett tid tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr. telefon og personlig kontakt Utviklingstrekk Dette gjelder alle de 3 Numedalskommunene. 2009 2010 2011 2012 2013 Antall sosialhjelpsmottagere 140 124 147 142 167 Gjeldsrådgivningssaker (i 3 kommuner) 21 23 21 35 40 Husbankens bostøtteordning* F 30/ R 15 F 34/R 19 F 35/R21 F38/R27 F37/R26 * F= Flesberg, R= Rollag Flesberg kommune Side 35

Årsverk : 2010 2011 2012 2013 2014 Ansatte i NAV (kommunalt) 6,5* 6,50* 7,5* 4,5 4,5 Ansatte i Flyktningetjenesten (RK/FK) 2,0 2,0 2,0 3,2 3,4 Statlig ansatte i NAV 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 *inkl barnevern. Fra 2014 er Rollag kommune vertskommune for NAV Numedal. Det vil si at alle kommuneansatte i NAV Numedal (for kommunene Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal), og flyktningetjenesten i Rollag/Flesberg er ansatt i Rollag kommune. Økonomiske rammer for Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal 2015: Budsjettramme Flesberg Budsjettramme Rollag Budsjettramme Nore og Uvdal 2 467 301 1 122 866 2 410 400 Budsjettramme 2014 6 000 567 Handlingsprogram 2015 til 2018: Satsingsområde i kommuneplan Tiltak Hensikt Periode Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel bygge-saksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Kap. 2.6 og 3.12 Utvikle kvaliteten i tjenesten videre. Alle ansatte skal møte brukere og arbeidsgivere som profesjonelle veiledere og bistå med behovsavklaringer. Være en synlig samfunnsaktør Målindikator: Målekort og brukerundersøkelser Satse videre på veilederkompetanse. Dette gjøres gjennom videreføring av opplæring i veiledningsmetodikk.(mi-metodikk, motiverende intervju). Brukerne skal oppleve å få rett tjeneste til rett tid og med god kvalitet. Sikre kvalitet i brukeroppfølgingen 2015-2018 2015-18 Kap. 2.6 og 3.12 Målindikator: Alle veiledere jobber etter MI, deltar i kollegaveiledningsgrupper Bosetting av flyktninger 10 personer i hver kommune samt familiegjenforening. Jobbe videre med utviklingen av introduksjonsprogrammet Målindikator: Statistikk for overgang til arbeid/utdanning Satse videre å bygge opp ressurser og kompetanse rundt økonomisk råd og veiledning/gjeldsrådgivning Bidra til bosetting og integrering av flyktningen, slik at de settes i stand til jobb eller utdanning. Tilbud om økonomisk veiledning til de som 2015 2015-2018 Flesberg kommune Side 36

Kap. 2.6 og 3.12 Samarbeide med frivillige og private om forebyggende aktiviteter Målindikator: Faste samarbeidsarenaer har behov for det Fremme inkludering og god helse for våre brukere. Kan også brukes til å forebygge fattigdom og sosiale problemer 2015-2018 Målindikatorer: Faktisk 2013 Buds 2014 Planperioden 2015 2016 2017 2018 Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) - 0 0 0 0 0 Medarbeidere: Sykefravær i % 3,25 <7 <7 <7 <7 <7 Medarbeiderundersøkelse / HKI* 23,3 24 24 24 24 24 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, 4,9 4 >4 >4 >4 >4 kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) Andel mottaker som forsørger barn under 18 år <30 <30 <30 <30 <30 Snitt antall måneder stønadslengde for 4,6 <4 <4 <4 <4 <4 økonomisk sosialhjelp 18-66 år Andel i % som går over 6 måneder på stønad 20 <30 <30 <30 <30 <30 *Humankapitalindeks Flesberg kommune Side 37

Barneverntjenesten i Numedal Tjeneste Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt foreldreansvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig. Barnevernet er ikke alene om oppgaven om særlig å følge med på de forhold som barn og unge lever under. Dette er en felles oppgave med andre offentlige etater og fagpersoner som også har et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. Målgruppe Barnevern skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Organisering av en felles barneverntjeneste i Numedal er begrunnet i et ønske om en større og mer robust tjeneste. Målsetningen er en utvikling av en modell for tverrfaglig samarbeid, både formelt og uformelt, med utgangspunkt i modellen fra Nore og Uvdal kommune, som har en stor grad av tilfredshet blant samarbeidspartnere; særlig med en nær tilknytning til helsestasjon for barn og unge. Barneverntjenesten har hatt problemer med ressurser p.g.a. langvarige sykefravær og etterslep fra oppstarten av samarbeidet i Numedal. Dette har ført til store utfordringer og avvik, og har også ført til fristoversittelser i undersøkelsessaker. Antall årsverk: 2014 2015 Barneverntjenesten i Numedal 9 9 Barneverntjenesten hadde utfordringer med langtidssykemeldte i 2014. I tillegg til uavklarte forhold rundt ledelsen, og dette førte til utstrakt bruk av innleid konsulent og sakkyndige utredninger. Økonomiske rammer 2015 2016 2017 2018 Nore og Uvdal (vertskommune) 8 369 717 8 549 932 8 549 779 8 119 717 Rollag kommune 4 420 514 4 620 514 4 620 514 4 620 514 Flesberg kommune 7 066 800 6 336 800 6 186 800 5 170 800 Sum ramme barnevern 19 857 031 19 507 246 19 357 093 17 911 031 KOSTRA tall: NUK NUK Rollag Rollag Flesber Flesber g g 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie 44 762 89 793 --- 51 750 28 929 28 333 Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig 257 071 974 909 --- 597 250 411 545 293 167 familie Barn med undersøkelse i forhold til antall 3,4 5,7 5,4 1,9 7,4 4,7 innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,9 7,9 6,1 6,1 8,9 7,4 Det er usikkerhet rundt kvaliteten på rapporteringen: Rollag har ikke rapportert tall i 2012, og utgiftene til barn plassert utenfor hjemmet ligger svært høyt i Nore og Uvdal i 2013. Det er viktig å følge med på denne Flesberg kommune Side 38

utviklingen, da vi ser at økte hjelpetiltak i hjemmene er en god investering, når dette er faglig forsvarlig og ønskelig. Resultat av 1. halvårsrapportering 2014 til fylkesmannen i Buskerud: Rapport fra Fylkesmannen pr. 01.07.2014 Nore og Uvdal Rollag Flesberg Antall bekymringsmeldinger 19 2 21 Antall undersøkelser 15 2 19 Antall barn med tiltak innen familien/hjemmet 20 7 27 Antall barn med tiltak utenfor familien (fosterhjem/institusjon) 6 2 8 Nøkkeltall pr. 01.07.2014 Nøkkeltall Numedal Flesberg Rollag N&U Buskerud Besatte stillinger 8 3,2 1,6 3,2 Antall gjennomgåtte meldinger 22 8 1 13 Avsluttede undersøkelser 17 7 2 8 Antall barn i tiltak 68 31 9 28 Antall meldinger + undersøkelser + barn i tiltak pr besatt stilling 13,4 16,4 8,6 12,9 20 Andel uten tiltaksplan 2,1 0 0 4,5 14,7 Andel uten omsorgsplan 0 0 0 0 2,1 Antall fristoverskridelser i undersøkelsessaker 53,8 14,3 100 50 3,5 Antall henlagte undersøkelser 23,5 48,9 0 12,5 58,6 Uavklarte forhold rundt ledelsen, flere langtidssykemeldinger og etterslep etter sammenslåingen av barneverntjenestene i Numedal førte til den store økningen av fristoverskridelser i 2014. Fylkesmannen i Buskerud var bekymret for denne utviklingen, og Numedal barneverntjeneste ble innkalt til et møte. Det ble gitt forklaringer og utdypende informasjon, som fylkesmannen i Buskerud sa seg tilfreds med. Man varslet imidlertid at man kommer til å følge nøye med utviklingen i neste halvårsrapportering. Handlingsprogram 2015-2018 Større utredninger/ Mål Tiltak Periode arbeider Planarbeid Gjennomgang av gamle planer for å evaluere og evt. utarbeide nye planer. Utarbeide felles fosterhjemsplan for Numedal. Utarbeide organisasjon og utviklingsplan for Numedal barneverntjeneste. Innen juni 2015 Innen mai 2015 Internkontroll Kvalitetslosen skal være styringsverktøy for internkontrollsystem til samtlige tjenester. Implementere Kvalitetslosen ved at samtlige ansatte skal få opplæring. 2015 Flesberg kommune Side 39

Satsingsområder Mål Tiltak Periode Gode oppvekstvilkår for barn og unge; holdningsskapende arbeid Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold styrke ungdomsmiljøet i hele Numedal Bruke resultatene fra Ungdata til å få til holdningsendringer hos ungdommen og foreldrene Tverrfaglig satsing på tiltak for barn med overvektproblematikk Implementere konsultasjonsteam både i barnehagene og skolene i hele Numedal Bruke MOT-arbeidet i kommunen aktivt i forebyggende arbeid blant ungdom Gjennomføring av ungdata i Numedal og utarbeide felles tiltak interkommunalt og tverrfaglig for å styrke ungdoms 2015-2016 2016-2018 2015-2018 2016-2018 Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse : Styrke familiene til å kunne ivareta egen helse og utvikling Deltagelse i Folkehelseprosjektet i Flesberg Bruke erfaringer fra 2015-2018 2017-2018 folkehelseprosjektet i hele Numedal En effektiv kommuneorganisasjon Fokus på tverrfaglig samarbeid og utarbeide felles handlingsprogram Etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak 2015-2018 Flesberg kommune Side 40

Helse og omsorg Visjon: «Livskvalitet i alle livets faser» Kommuneplan 3.5: Helse og omsorgsetaten forvalter tjenester etter «Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m.» prop. 91L (2010-2011). Lovgrunnlaget som tjenestene forvaltes i forhold til er nytt fra januar 2012. Tjenestetilbudet omfatter opphold i institusjon, tilrettelagte boliger, hjemmetjenestene og helsetjenestene som tidligere, men innholdet i tjenestene er utvidet. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Helse og omsorgsetatens verdier: Gjensidighet, respekt, likeverd og ansvarlighet. Hovedmål for etaten: Rett tjeneste og kompetanse, på rett nivå og til rett tid. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Ansatte skal ha mulighet til å få utviklet sine evner, brukt sine ressurser og trives på jobben. Personell innsats (faste stillinger): 2011 2012 2013 2014 2015 Administrasjon 2 2 2 2 2 Kjøkken 3,50 3,5 3,5 3,5 3,5 Institusjon 24 24 25,8 26,2 26,2 Hjemmetjenestene 20,63 20,63 20,25 21,65 21,65 Funksjonshemmede + omsorgslønn+støttekontakter+ 16,30 16,30 17,30 17,70 19,00 koordinat Helse 7,14 7,14 7,14 8,14 8,14 Sum ansatte. Nye årsverk i 2015: 1,3 stilling kveld og helg funksjonshemmede nye brukere i nye boliger. Ferie- og sykevikarer: I sum totalt tilsvarer det 11 årsverk 73,57 73,57 75,99 79,19 80,49 Tjenesteproduksjon: Tjeneste Institusjonsbasert omsorg: Sykehjemsdrift, korttidsplasser, rehabilitering, avlastning, langtidsopphold Hjemmebasert omsorg: Omsorgslønn, avlastningslønn, vaktmestertjeneste, omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie, bolig for funksjonshemmede, dagsenter, hjelpemiddelformidling, matombringing, TT billetter, sentral for trygghetsalarmer, parkeringsbevis Kjøkkentjenesten: Matproduksjon til institusjons beboere, beboere i boliger og hjemmeboende. Lunsj til ansatte og catering. Helsetjenestene: Helsesøster og jordmor Psykiatriske sykepleiere psykolog Fysioterapeuter og ergoterapeut Familie terapeut Folkehelse koordinator Kommunelege Målgruppe Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Før 2012 pleie og omsorg nå også behandling. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Etaten legger vekt på at mer av rehabiliteringen skal foregå i hjemmet, slik at bruker får en tilpasset og spesifikk rehabilitering i et kjent og trygt miljø. Innbyggere med behov for tjenester ut fra individuelle behov. Lunch-tilbud til kommunens ansatte. Catering-tilbudet er redusert ut fra økt tilbud på disse tjenestene for øvrig i kommunen. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Nye brukergrupper: Flyktninger Økning av antall barn Flere barn med psykiske lidelser Flere familier som strever Flesberg kommune Side 41

Timer per uke som uttrykk for tjenesteyting Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018, budsjettrammer 2015 Legetjenestene Legevakt interkommunal tjeneste Fra 2. juni 2014 er Kongsberg interkommunale legevakt etablert. Et samarbeid mellom Kongsberg, Rollag og Flesberg kommuner. Omsorgstrappa i Flesberg kommune: Heldøgns omsorgstjenester i bolig/enhet eller institusjon Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, og utredning Tilrettelegging, trygghetstelefon og matombringning Velferdsteknologi Hjemmehjelp Praktisk bistand Hjemme-sykepleie, hjemme-rehabilitering Dagavdeling 1 2 3 4 5 Gjennomsnitt veiet funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp Omsorgstrappa Første og siste trinn er avgjørende for hvordan resten av trappa skal fungere. Tilbudene differensieres ved at de strekker seg fra lite hjelpebehov til et stort hjelpebehov. At tjenestene blir gitt på det best mulige omsorgsnivå betyr at man har fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen som gis er en «hjelp til selvhjelp». Det øverste trinnet: Korttidsplassene i institusjon er plasser som brukes til svært tidsavgrensede opphold og målrettede opphold. Brukere av disse plassene har stort behov for tverrfaglig kompetanse til rehabilitering og tilrettelegging for at man igjen skal bli i stand til å klare seg i eget hjem. Dette utsetter presset på fast institusjonsplass. Korttidsfunksjonen er det viktigste og mest ressurskrevende tilbudet både hva gjelder ressurser og utstyr. Tjenestene dreies mer og mer mot hjemmebasert rehabilitering og omsorg. Det vil bidra til at brukernes egne ressurser tas i bruk og utnyttes på en riktig måte. Forvaltningen av plasser i institusjon er avgjørende for hvordan etaten klarer å gi forsvarlige og gode tjenester. Flere av kommunens innbyggere vil få tilbud om tjenester i hjemmet i fremtiden. Medarbeidere Det har vært arbeidet målrettet med sykefravær de siste 3 årene, og det viser resultater. Sykefravær 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (2. tertial) % 9,46 7,00 6,42 14,2 11,40 7,99 5,64 Det er helt avgjørende for kommunen, og etaten, at vi har gode og trygge medarbeidere som møter på jobb hver dag og som er lojale til jobben og til brukerne. Det har derfor vært et hovedfokus i de tre siste år å arbeide med lederutvikling, medarbeideroppfølging, rekruttering og fokus på at brukerne skulle få tjenester uavhengig av interne utfordringer. Dette virker: Sykefraværet er vesentlig redusert, og fokus er nå godt medarbeiderskap med respekt for hverandres arbeidssituasjon, samt robuste og gode systemer som skal sikre kvaliteten på tjenesten. Flesberg kommune Side 42

Utviklingstrekk: Samhandlingsreformen er tydelig på at flere oppgaver skal løses i kommunen nærmest mulig brukeren. Spesialisthelsetjenesten skal brukes til diagnostisering og påbegynt behandling, resten skal utføres i kommunene, og det skal være et utstrakt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. Man skal ha et fokus på folkehelse og tidlige tiltak for å forebygge sykdom. Man ser at utfordringsbildet har endret seg. Det er ikke lenger hjerte/kar-, eller infeksjonssykdommer som er utfordringene i helsetjenestene. Livsstilsykdommer og psykiatri har kommet opp som dagens store utfordringer. Dette innebærer at tjenestene må dreies. Kommunen skal behandle mer og ta flere utfordringer lokalt, og kommunen må gjøre andre ting og nye ting for å møte nye utfordringer. Dette er prosesser som pågår, og som vil fortsette i årene fremover. Folkehelse er mye mer enn friluftsliv og riktig kost. Folkehelse er samfunnsbygging som skal sette innbyggerne i stand til å ta de riktige valgene, bidra til å hindre drop-out i skolen, utjevne sosiale forskjeller, bidra til økt livslengde og økt livskvalitet. Flesberg kommune Side 43

Folkehelseprofil 2014 Det utarbeides nå bedre og bedre grunnlagsinformasjon fra sentralt hold for å kunne si noe om helsetilstanden i befolkningen. Dette gjelder både levekårsdata og andre faktorer som har betydning for helsetilstanden. Likeledes følger det også med samhandlingsreformen statistisk materiale om innleggelser, diagnoser m.v. som kan påvirke kommunens prioriteringer. Nedenfor følger folkehelsebarometeret for 2014 for Flesberg kommune. Det vil være viktig fremover å gjøre gode analyser av all informasjonen før man foretar større grep og veivalg i prioriteringen av ressurser. Viktig er det å ha med seg hvilke faktorer i folks helsetilstand som kommunen faktisk kan påvirke, og hvilke faktorer der man bare har begrenset påvirkningskraft. Derfor har etaten satt i gang et arbeid for å samle all tilgjengelig informasjon fra statistikker og annen tilgjengelig informasjon i et grunnlagsdokument for folkehelse som vil bli presentert for politisk nivå. Noen trekk ved kommunens folkehelse i følge folkehelseprofilen Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Flesberg kommune Side 44

Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være på nivå med landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Utbredelsen av sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter antall nye tilfeller. Pågående prosjekter/handlingsprogram Helse og omsorgsetaten har arbeidet målrettet i flere år for å redusere sykefravær, og for å jobbe med kvalitet. Alle prosedyrer og rutiner er revidert eller det er utarbeidet nye. Etaten har lagt inn det meste av dette i kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Etaten har gått gjennom en opplæring i, og har innført Lean, som metode i kontinuerlig kvalitetsforbedring. Da vil vi få til et aktivt og kontinuerlig kvalitetssystem på alle nivå. Kommuneplan: Samhandlingsreformen har som mål at mer av helsetjenestene skal foregå nærmere der pasienten bor. Innbyggere skal få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid og behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Det innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen St. meld 47 (2008 2009) har kommet med klare krav til kommunene: 1. Kommunene skal forebygge mer for å hindre at sykdom oppstår. 2. Kommunene skal arbeide for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. 3. Kommunene skal behandle mer lokalt. 4. Kommunene skal etablere øyeblikkelig-hjelp-tilbud lokalt. 5. Kommunen skal betale en andel av kostnadene for de innbyggerne som har blitt syke og som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten I 2014 ble loven endret, og fra 01.01.2015 skal medfinansieringsordningen (pkt. 5 over) opphøre. Flesberg kommune Side 45

I løpet av de tre år ordningen har eksistert, har det blitt tydelig at Flesberg kommune har hatt flere innleggelser i sykehus enn våre to nabokommuner. Det er usikkert hva som er årsaken til at det er flere innleggelser fra Flesberg kommune enn fra de andre Numedalskommunene. Det er mulig at noe av årsaken ligger i nærheten til sykehus, da man ser tilsvarende utvikling for kommuner som ligger nær sykehus. Dette kan også være en del av naturlige variasjoner. Vi har i 2014 sett at antallet innleggelser har vært på vei ned. 1. Det arbeides med å utvikle kommunalt akutt-tilbud i et samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Kongsberg. 2. Kommunen arbeider med å snu tjenestefokus fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg. 3. Kommunen må kunne disponere flere av sykehjemsplassene til behandling, rehabilitering og avlastning. 4. Kommunen har nå sykepleiefaglig kompetanse tilgjengelig og tilstede gjennom hele døgnet både i institusjon og i hjemmetjenestene (rekruttering er en utfordring). 5. Økte legeressurser for bedre og mer helhetlig arbeid med samfunnsmedisin og folkehelse, samt et bedre og mer helhetlig medisinsk tilbud til etatens brukere (rekruttering er en utfordring). Etatens handlingsprogram Fokus på Lederutvikling 2012-2015 - fokus på ledelse mennesker Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode Rekruttering: Rett person på rett sted Kvalifisering: Medikamentkurs, hospitering, annen kursing Fokus på kvalitet: Arbeid med prosedyrer og rutiner i «Kvalitetslosen» 2013/14 og K lean 2014 arbeides videre med i 2015. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger Fokus på Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet informasjon Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer Aktiv deltakelse i folkevalgte organer Delta på møter med frivillige lag og foreninger Oppdatere informasjon på kommunens nettsider - ta i bruk sosiale medier her har man en utfordring i forhold til kompetanse og økonomisk prioritering. Vurdere etatens ressurser til IKT med ønske om 50 % stilling i 2016 Fokus på økonomi Etaten drives i økonomisk balanse i 2015 Økonomimøter hver måned i 2015 i forbindelse med månedsrapportering Fokus på Endring av tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: tjenestene Øke antall korttidsplasser til 6. Etaten nådde ikke målet i 2013 og 2014, men arbeider videre med dette i 2015. Etablere et kommunalt akutt-tilbud i Kongsberg i sammenheng med interkommunal legevakt. Det arbeides likeledes med en «øyeblikkelig-hjelp-plass» lokalt for etatens brukere som har akutt bistands-, omsorgs-, og rehabiliterings behov. Styrking av psykiatritjenesten. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Flere mennesker med psykisk sykdom medfører et sterkt press på tjenesten. Tjenesten er sterkt presset og klarer ikke gi tjenester til alle de som har krav på tjenester. Etaten ønsker å øke bemanningen med 50 % fra 2016. Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har ansvar for stadig flere tungt psykisk syke mennesker. For å mestre å leve med sin sykdom er de avhengige av å ha en hverdag i en arbeidssituasjon der de kan bidra med det de kan, og at de er en del av et sosialt felleskap. Etablering av et innsatsteam i 2013 med eksisterende ressurser. Dette videreutvikles i 2015, Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen Flesberg kommune Side 46

Helsenett Meldingsløftet Større fokus på folkehelse og samfunnsmedisin Øke antall sykepleiere Ressurs saksbehandling Økt legeressurs i kommunen. Øke dagsenter kapasitet av en rehabiliteringsfase etter sykdom kan bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, økt lagerkapasitet på hjelpemidler øke hjemmetjenestenes kapasitet på kveldstid natt-tjeneste er alle etablerte elementer som er nødvendige for å kunne lykkes. Flere med stor funksjonshemming bor hjemme i 2014 Økt bevissthet og fokus på bruk av tekniske løsninger (velferdsteknologi). Det vil være en økende utfordring i årene fremover med «for få hender» til å løse alle oppgaver. Mange tekniske løsninger finnes tilgjengelig allerede i dag, og etaten er aktivt med i å prøve ut nye løsninger. Helsenettet ble implementert i 2013/2014. Det medførte store endringer i etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek. Utarbeide og etablere et prosjekt med arbeidstittelen: Samarbeid mellom Linjene Dette er et kunnskapsbasert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra 2014. Målet med prosjektet vil være å jobbe mer målrettet med å utjevne sosiale forskjeller. Sentralt i dette vil kunnskapen om at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helse være. Det innebærer bl.a. at en må jobbe med å legge til rette for læring gjennom hele livsløpet, både innen familien og innenfor læringsinstitusjonene. Det er utarbeidet en egen prosjektbeskrivelse som er vedtatt politisk Det er etablert kontakt med fylkeskommunen for å søke om støtte. Det er videre etablert kontakt med HBV for å få til følgeforskning. Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning: Ansatte som blir tatt opp på sykepleierhøyskole kan søke om stipend under utdanning mot bindingstid i etterkant. Rekruttering av utenlandske sykepleiere. Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet (2016). Økt behandling lokalt krever økte legeressurser. Økt fokus på samfunnsmedisin og folkehelse krever økt samfunnsmedisinsk kompetanse. Legeressursene økes slik at ressursene som kommunelege, helsestasjonslege og sykehjemslege samlet blir på 100 %. Økt kostnad på ca. kr. 500.000,- ble lagt inn i økonomiplanen f.o.m. 2014. 2 utlysninger i 2014 har vært uten resultat. Rekrutteringsarbeidet fortsetter i 2015 Det er krav til kommunen om å etablere et eget dagtilbud til demente innen 2015. I dag får mennesker med demens et tilbud i ordinært dagsenter. Demente har behov for et tilrettelagt tilbud. Noen trenger også skjerming. Hittil har alle fått et tilrettelagt og tilpasset tilbud innenfor det etablerte tilbudet. Alle aktuelle brukere har fått et relevant og godt tilbud. Det skal jobbes mer med hvordan man kan utvikle tjenesten innen dagens rammer. Endre brukernes fokus fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Kunnskap om hva som skaper uhelse, og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter. Arbeides med fra 2015 og fremover. Øyeblikkelig hjelp og legevakt (interkommunalt samarbeid) er en del av prosjektet «Helseløft Kongsberg», som er et samarbeidsprosjekt mellom de kommunene som Kongsberg sykehus har som sitt nedslagsfelt. Kongsberg Interkommunale legevakt ble etablert 02.06.2014, og øyeblikkelig-hjelpsenger i tilknytning til legevakt/sykehus jobbes det videre med. Fremtidig investeringsbehov Når det gjelder fremtidige investeringsbehov som ikke allerede er gitt en prioritering i investeringsoversikten, så vil en peke på behovet for tilrettelagte boliger for flere brukergrupper. Her vil en undersøke muligheten for private initiativ før en eventuelt fremmer en egen sak eller utreder dette nærmere. Flesberg kommune Side 47

Teknikk, plan og ressurs Teknikk, plan og ressursetaten har fagansvaret for plan- og byggesaker, fradeling og oppmåling, vann, avløp, renovasjon, kommunale veier, forurensing, landbruk, vilt, fiske og friluftsliv, motorferdsel i utmark, brann/redning og feiing. Kommuneplanens pkt. 3.7. Personellinnsats 2010 2011 2012 2013 2014 Antall årsverk 24,80 22,40 23,40 23,40 23,40 Utviklingstrekk Administrativt behandlede saker: 2010 2011 2012 2013 Byggetillatelse, hus, hytter, veier etc. 251 194 206 145 Delegerte dispensasjonsvedtak etter Pbl 19,1 33 33 16 16 Fradeling 50 61 53 35 Utslippstillatelse spredt boligbygging 33 23 28 8 Seksjonering (ny) 2 Reguleringsplaner/endring av plan (ny) 3 Renovasjonssaker 7 7 14 9 Ferdigattester (ny) 61 Motorferdsel i utmark 39 39 45 42 Konsesjonssaker 5 6 5 6 Skogsveger/landbruksveger 6 0 2 0 Skogavgiftsaker 0 0 0 0 Delingssaker etter jordloven 2 1 3 2 Andre saker 24 35 16 8 Totalt 563 485 463 405 Pågående og nye prosjekter 2015 2016 2017 2018 Deltakelse i forprosjekt felles barneskole/flerbrukshall i samarbeid med oppvekst og kulturetaten. X X X X Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i h.h.t. hovedplan vann og avløp. X X X X Gjennomføre alternativ løsning til bygging av ny brannstasjon, se investeringsoversikt. X Etablere ny slamløsning i samarbeid med Rollag (evt. private). X Gjennomføring av tiltak i h.h.t. plan for oppgradering av veier. X X X X Rehabilitering/bygging Haugsjøbru, se investeringsoversikt. X Renovasjon. Utredning om felles renovasjonsordning i Kongsbergregionen. X X Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere og videreføre planlegging av ny renovasjonsordning for kommunes fritidsbeboere. Må også sees X X i sammenheng med ovenfor nevnte prosjekt. Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting startet i 2013, og prosessen går X X X videre utover i perioden til 2017 (investeringsoversikt). Implementering av IK Bygg pågår, og dette vil gi bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av X X X X Flesberg kommune Side 48

kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. Oppføring av carporter ved Flesbergtunet (investeringsoversikt). Gjennomføring av EPC-kontrakt dersom kommunestyret fatter vedtak om tiltakspakke (investeringsoversikt). X X X X X Tiltak Organisasjonsgjennomgang av etaten. Bistå ved utarbeidelse av salgsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Øst-planen Nytt faktureringssystem for vann, avløp, renovasjon og tømming av private slamavskillere er innført. Ta i bruk slammodulen i 2015. Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi trenger for vår rapportering om vanntilstanden i Numedalslågen. Klima- og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder), ref. EPC-prosjekt. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av investeringstiltak og drift. Månedlig rapportering. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi, b) Kommunedelplan for Blefjell, c) Utarbeide/revidere reguleringsplan for Moen industriområde, d) Gang- og sykkelvei fra Lampeland til Søre Moen m.v. Jobbe med løsninger ressursmessig for å komme videre disse planrelaterte arbeidene, e) Rullering kommuneplan. 2015 2016 2017 2018 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer til Mål 2015 utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett 0 Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6): kompetanseutvikling: Sykefravær <5 % Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne: (2.6) Jord, 11500 daa av Flesbergs areal Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Påbegynt i 2014, og vil fortsette i 2015. Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (lean) Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. Gjennomføre minst en vernerunde. Kursing av aktuelle medarbeidere i nytt lovverk. Overholde lovpålagte tidsfrister innen plan- og byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. Være à jour med kartforretninger. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at Flesberg kommune Side 49

er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til 78.000 m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Fisk og vilt: (3.2) Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger, samt tilsyn med disse. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Sørge for å sende inn søknad om midler til oppfølging av planen og at tildelte midler blir brukt. Fortsette gjennomføring av trafikksikringstiltak, som planlagt. Herunder delta med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. bl.a. planlegging av ny gangvei fra Søre Moen til Lampeland. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Flesberg kommune Side 50

Investeringer Investeringene er gitt korte kommentarer i oversikten. Der tiltakene følger opp tidligere rullering av økonomiplan er disse enten gitt korte kommentarer eller ingen kommentar. For nye tiltak, eller tiltak der det er gjort endringer, er det gitt mer utfyllende kommentarer. Det er alltid en balansegang m.h.t. graden av detaljer: Kommentarene skal både gi innsikt, men samtidig være på et så overordnet nivå at man har en lettfattelig oversikt over kommunens investeringer i 4-årsperioden. Forslag Forslag Forslag Forslag 2 015 2 016 2 017 2 018 Kommentar Fellestjenesten Avdrag startlån 200 200 200 200 Mottatt avdrag på Startlån -200-200 -200-200 Utstyr IKT Elev PC, smartboard 300 300 300 300 Årlig fornyelse av elev-pc`er, smartboard m.v. Egenkapitaltilskudd KLP 390 390 390 390 Kongsbergregionen 240 Nytt tiltak: Anskaffelse av regionalt konkurransegjennomføringsverktøy, SMS-løsning for beredskapsvarsling, videreutvikling av regional IKT-infrastruktur og ny kommunikasjon og samhandlingsløsning. Investeringer programvare e-handel 300 Interkommunalt prosjekt i Numedal som fordeles etter 40/40/20 Helse og omsorg Carport 9 tjenestebiler/buss 650 Behov for bedre og mer ordnede parkeringsforhold for bilparken innenfor helse og omsorgsetaten. Teknikk, plan og ressurs VA- PLAN i prioritert rekkefølge Nytt vannverk Svene-Lampeland prosjektering 1 000 Prioritet 1 i hovedplan V/A. Prosjektering av nytt vannverk. Nytt vannverk Svene - Lampeland - oppføring, inkl. 7 500 8 500 Prioritet 1 i hovedplan V/A. Bygging av nytt vannverk Svene/Lampeland trykkøkningsstasjon Ledningskartverk/saneringsplaner VA 500 500 Prioritet 1 i hovedplan V/A. Påbegynnes i 2015 og går over i 2016. Beredskapsplaner VA 500 Prioritet 1 i hovedplan V/A. Prioritert av etaten i 2015, men må prioriteres ut til 2016 av hensyn til total investeringsramme. Nytt behandlingsanlegg for slam 1 500 Prioritet 1 i hovedplan V/A. Etablering av ny løsning for å behandle slam.

2 015 2 016 2 017 2 018 Kommentar Avløpsledning Solvoll 2 500 Prioritet 1 i hovedplan V/A. Første tiltak på ledningsnettet for avløpsvann i rensedistrikt Lampeland - Svene. Foreløpig oppgradering Lyngdal RA 250 Stod inne med 300` i 2014. Satt på vent i påvente av prioriteringer i VA-plan, ref. tertialrapport 2/14. Denne overføres fra 2014 til 2015, og inngår som finansiering i 2015. Nytt renseanlegg Svene/Lampeland prosjektering 1 500 Prioritet 2 i hovedplan V/A. Prosjektering av nytt renseanlegg for rensedistrikt Svene - Lampeland. Nytt renseanlegg Svene/Lampeland oppføring 0 7 000 7 500 Prioritet 2 i hovedplan V/A. Bygging av nytt renseanlegg for rensedistrikt Svene - Lampeland. Oppgradering Flesberg renseanlegg 0 2 000 Prioritet 1 i hovedplan V/A. Oppgradering av eksisterende renseanlegg med tanke på drift frem til 2019. Nytt høydebasseng Svene 0 5 000 Prioritet 2 i hovedplan V/A. Bygging av nytt høydebasseng i Svene. Nytt renseanlegg Flesberg prosjektering 0 1 000 Prioritet 6 i hovedplan V/A. Prosjektering av nytt renseanlegg Flesberg. Nytt renseanlegg Flesberg oppføring 0 Prioritet 6. Bygging av nytt renseanlegg Flesberg. Utenfor perioden kr. 7500`. 300 Nytt tiltak. Oppfølging av pålegg fra Mattilsynet. Gjelder overvåking til vannreservoar Svene, og innebærer graving og fremføring av strøm for avlesing av ph-måling. Måleutstyr som gir raske Overvåking VA meldinger med MMS. Komprimator og oppgradering Moen miljøstasjon 600 Nytt tiltak. Anskaffelse av komprimator for trevirke for å redusere avfallsmengde før utkjøring til avfallsmottaker. Noe asfaltering og utvidelse av inngjerdet område inngår også i tiltaket. Nye containere hytterenovasjon 300 300 Nytt tiltak. Nødvendig utskifting/fornyelse av containere til hytterenovasjonsordningen. Nærstugo - omlegging av avløp 100 Drenering ved nedgraving av overvannsledning til bekk eller kommunal ledning. Bygg: EPC Prosjekt 2 500 3 000 3 000 3 000 Nytt tiltak. Kommunestyret har blitt presentert prinsipper og metodikk m.h.t. energisparekontrakter. Videre ble det omdisponert og bevilget midler (k.sak 20/13) til å gjennomføre anbud og energianalyser. En vil tidlig i 2015 få til behandling en sak som inneholder forslag til tiltakspakke for kommunens bygg. Kommunestyret må da ta stilling til om kommunen skal inngå kontrakt, og evt. hvilke tiltak en ønsker å iverksette. Bevilgningen anses foreløpig som en ramme både for 2015 og senere år i perioden, og vil således være gjenstand for justeringer. Når tiltakspakken behandles vil en også få mer konkret oversikt over hvilke driftsmessige besparelser en kan få, og som i sin tur kan dekke kapitalkostnadene. Ambisjonsnivået legges m.a.o. når tiltakspakken behandles. Ombygging grendehus Stevningsmogen 200 Nytt tiltak. Bygningsmessige arbeider/ombygging på grendehuset for at Flesberg Frivillig sentral kan lokaliseres der i h.h.t. styrets ønske. Vil medføre reduserte kostnader i forhold til dagens løsning i leide lokaler. Flesberg kommune Side 52

2 015 2 016 2 017 2 018 Kommentar Brann: Ny tankbil 1 200 Tiltak som har vært prioritert noen år. Opprettholdes da nåværende tankbil bør skiftes ut. Det er imidlertid ikke innhentet nyere pristilbud, og rådmannen vil derfor ta forbehold om tiltaket og evt. fremme egen sak. Til området brann og redning så vurderes det også kost/nytte ved evt. å bytte vaktbil. Dette bør også vurderes i denne sammenheng. Kommunale veier: Asfaltering og rehabilitering kommunale veier 500 500 500 500 Baserer seg på plan for asfaltering og rehabilitering av kommunale veier. Haugsjøbrua 700 Vedtatt prioritering. Sterkt behov for rehabilitering/ny bru. Justert kostnad fra 600` til 700`. Adressering/skilting 100 200 100 Videreføring av vedtatt prioritering med sikte på sluttføring av adresserings- og skiltprosjektet i 2017. Andre: Digitalisering av planer (samarbeidsprosjekt Numedal) 100 100 Nytt tiltak. Prosjekt initiert av Kartverket. Numedalskommunene er de eneste kommunene i Buskerud som ikke har en heldekkende digital kartbase. Prosjektet går ut på å digitalisere alle vedtatte reguleringsplaner, og er organisert som et geovekst-prosjekt der de fleste offentlige kartbrukere er deltakere. Målet er å effektivisere arbeidsflyten for saksbehandlere og servicetorg i kommunene, samt gi publikum enkel tilgang til planinformasjon. Ny snøfres til traktor 200 Nytt tiltak. Det er ikke funnet rom for denne investeringen i 2015. Flishugger Moen/kommunale veier 150 Nytt tiltak. Det er ikke funnet rom for denne investeringen i 2015. Brannstasjon dusj/garderobe 300 Endret prioritering og tiltak: Opprinnelig avsatt 300` i 2015 til prosjektering av ny brannstasjon, og 6000` til ny brannstasjon i 2017. Avsatt beløp i 2015 benyttes til bygningsmessige arbeider og klargjøring av lokaler på Moen Næringspark AS. Bygging av ny brannstasjon utgår som investeringstiltak i denne perioden. Kirke: Servicebygg og handicapinngang Lyngdal Nybygg (kommunen søker om midler fra husbanken) 5 300 Opprinnelig 5300` i 2015. P.g.a. begrensninger i total investeringsramme utsettes denne til 2016. Oppdatert kostnadsoverslag må utarbeides i 2015. SUM investeringer 14 230 22 740 24 790 12 690 Flesberg kommune Side 53

Vedlegg Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Type Betaling satser 2014 Betaling satser 2015 Barnehage Foreldrebetaling: 5 dagers plass (1/1) 2 405 2 580 175 7 % Kostpenger 250 250 0 0 % 4 dagers plass (4/5) 2 160 2 310 150 7 % Kostpenger 200 200 0 0 % 3 dagers plass (3/5) 1 802 1 930 128 7 % Kostpenger 150 150 0 0 % 2 dagers plass (2/5) 1 441 1 540 99 7 % Kostpenger 100 100 0 0 % Ekstra dag 250 250 0 0 % Kostpenger 15 15 0 0 % Søskenmoderasjon: Barn nr 2 (30%) 1 684 1 806 123 7 % Barn nr 3 (50%) 1 203 1 290 88 7 % Venteavgift må betales fra 1.august til reell oppstart dersom barnet starter senere i barnehageåret. 30% av vedtatt plasskostnad - pris eksempel 5 dagers plass 722 774 53 7 % Ved for sen henting betales gebyr fastsatt i vedtektenes 8. Endring 14/15 Forslag til tilskuddsatser for kommunalt tilskudd til private barnehager: Private familiebarnehager (Nasjonale tilskuddsatser) Driftstilskudd små barn (0-2 år) pr barn 149 000 152 500 3 500 2 % Driftstilskudd store barn (3-6 år) pr barn 114 100 116 300 2 200 2 % Kapitaltilskudd pr barn 12 000 12 000 0 0 % Private barnehager (Kommunal beregning) Driftstilskudd små barn (0-2 år) pr barn 223 458 239 865 16 407 7 % Driftstilskudd store barn (3-6 år) pr barn 111 383 133 244 21 861 20 % Kapitaltilskudd pr barn (* nasjonal tilskuddsats) 9 100 9 100 0 0 % Flesberg kommune beregner etter minimumstilskuddet på 98% av oppførte satser, jfr rundskriv Udir-7-2014. Foreldrebetaling SFO 2014 2015 Endring 14/15 100% plass - 5 dager 2 086 2 149 63 3 % Melk 100 100 0 0 % 50% plass 1 450 1 494 44 3 % Melk 50 50 0 0 % Tilfeldige morgener 125 129 4 3 % Melk 10 10 0 0 % Tilfeldige ettermiddager 125 129 4 3 % Melk 10 10 0 0 % Tilfeldige fridager 250 258 8 3 % Melk 20 20 0 0 % Gebyr for sen henting 200 200 0 0 % Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr.2 og 50 % for barn nr.3. søskenmoderasjon gis ikke på kost. Søskenmoderasjon gis også på SFO dersom barnet har søsken i barnehage. Kulturskole 2014 2015 Endring 14/15 Egenbetaling kulturskole Pr.år 2 430 2 503 73 3 %

Flesberg kommune Side 55