FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens forslag. Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer Blefjell

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Blefjell Rådmannens forslag Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer November 2013

2 Innhold Innledning...3 Det kommunale styringssystemet...6 Plansystemet...6 Kommunens rammebetingelser...8 Befolkningsutvikling...8 Regjeringen Stoltenberg II s forslag til statsbudsjett Økonomi...11 Drift...13 Driftsresultat...15 Investeringsramme...16 Langsiktig gjeld rentevilkår...16 Fondsmidler...17 Organisasjon og medarbeidere...18 Oversikt over interkommunalt samarbeid...25 Tjenesteproduksjon...28 Fellestjenesten...31 Oppvekst og kultur...33 NAV Numedal, flyktningtjenesten og barnevern...38 Helse og omsorg...42 Teknikk, plan og ressurs...49 Investeringer...52 Vedlegg...56 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger...56 Økonomiske oversikter...63 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet...69 Konsekvensjusteringer av driften...71 Flesberg kommune Side 2

3 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I det foreliggende forslaget har en videreført tilnærmingen mot en handlingsdel (kommuneplan) koblet sammen med økonomiplanen og budsjettet. Dette bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at planlagte handlinger/tiltak og økonomiske prioriteringer blir knyttet sammen. Fortsatt er det en vei å gå med å knytte sammen kommuneplanens mål og strategier til konkrete satsninger og ressursbruk i økonomiplanen. Likeledes å synliggjøre tydeligere effektmål på noen av de nye tiltakene som foreslås. Dette må det jobbes videre med inn mot neste rullering. Så, skal det også sies at den kommuneplanen vi styrer etter er resultat av prosesser som pågikk så langt tilbake som Behovet for oppdatering i forhold til faktisk utvikling i kommunen, og et bedre målhierarki begynner å bli ganske tydelig. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2014 i tråd med kommunelovens 45. Budsjettprosess Forut for forrige rullering ble det gjennomført en grundig prosess som munnet ut i at kommunestyret i september 2012 behandlet mål og rammer for økonomiplanprosessen. Den store politiske avveiningen den gang var spørsmålet om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Vedtaket om innføring av eiendomsskatt har utvilsomt gjort budsjettprosessen enklere enn i de fleste andre kommuner da man ikke er tvunget til å foreta noen former for kutt i tjenesteproduksjonen. Likeledes at befolkningsveksten medvirker til en reell vekst i kommunens frie inntekter. Vedtaket om en lokal handlingsregel for bruken av de ekstra inntektene kommunen får ved å innføre eiendomsskatt for alle eiendommer gjør at man fortsatt må vurdere nøye hvilke tiltak man skal iverksette i driftsbudsjettet. Som kjent innebærer den lokale handlingsregelen at minimum 70 % av inntektene fra eiendomsskatten skal gå til investeringsformål. D.v.s. at maksimalt 30 % kan bidra til å styrke driftsbudsjettet. Hovedmålet med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer var at man 1) skulle sikre fortsatt kvalitet på tjenestene, og 2) skaffe økonomisk handlingsrom for generasjonsinvesteringer. Dette er fulgt opp i det foreliggende forslaget. Økonomi Det økonomiske opplegget på driftssiden munner ut i et netto driftsresultat i 2014 på 4,71 %. Kommunen har en god reell vekst i frie inntekter fra 2013 til 2014, men har også forholdsvis store konsekvensjusteringer på driften for å opprettholde drift- og aktivitetsnivå som i Det er funnet rom for 4,533 mill. kr. i nye driftstiltak. Disse tiltakene bidrar til å øke kapasiteten på enkelte tjenesteområder p.g.a. befolkningsvekst, samt at de bidrar til å håndtere utfordringer som følge av bl.a. samhandlingsreformen. I tillegg ligger det også inne avsetning til disposisjonsfond som vil styrke kommunens evne til å tåle svingninger i økonomien. På driftssiden kan man konkludere med at det foreliggende forslag både vil opprettholde, og på noen områder øke kvalitet og kapasitet, i tjenesteproduksjonen. På noen områder vil man også forbedre og effektivisere arbeidsprosesser gjennom investeringer og bruk av bedre verktøy. Ikke mange kommuner i Norge er i samme posisjon. På investeringssiden er det for 2014 funnet rom for å investere i nye barnehageavdelinger i Svene som det største enkelttiltaket tidlig i perioden. Noen investeringer står på trappene, men er i skrivende stund ikke kostnadsberegnet. Eksempelvis nevnes investeringer i energisparende tiltak (EPC) der man vil fremme egen sak i Skole og flerbrukshall står som den neste store generasjonsinvesteringen for kommunen, og det ble i 2008 fattet vedtak om hvilken løsning man skulle bygge videre på. Det har skjedd endringer i både omgivelser og rammebetingelser siden den gang, og ved forrige rullering ble det gitt mandat for videre arbeid. Rådmannen vier denne investeringen særskilt oppmerksomhet i kommentarene til investeringsoversikten, og dette vil bli en av de viktigste sakene i Flesberg kommune Side 3

4 Skal man konkludere på kommunens økonomiske handlefrihet, så er det at den begynner å bli bra. Men, dette er tuftet på en god befolkningsvekst de senere år, samt at man har innført eiendomsskatt på alle eiendommer. Videre er det også tuftet på at kommunen har liten lånegjeld, bl.a. som følge av at en del påkrevde investeringer har måttet vente. At den økonomiske handlefriheten er bra gir imidlertid kommunens folkevalgte både nye utfordringer og valg, og mye av dette vil måtte ta utgangspunkt i hvilket nivå man legger seg på m.h.t. skattesatsen på eiendomsskatten. En reduksjon av skattesatsen i forhold til det foreliggende forslag må eksempelvis finne sin dekning i reduksjon i avsetning til fond, reduksjon i forhold til nye driftstiltak eller reduksjon på hva som kan finansieres av investeringer. Selvsagt også kombinasjoner av dette. En usikkerhetsfaktor knyttet til eiendomsskatten er at en i skrivende stund ikke har eksakte inntektsanslag, og dette gir en utfordring m.h.t. å fastsette skattesatsen. Uansett er det økonomiske bildet slik at det er atskillig rom for politiske valg og debatt. Rådmannen har i sitt opplegg lagt an en offensiv og fremoverlent profil i tråd med kommuneplanens ambisjoner om vekst og utvikling. Dette for å tilrettelegge for videre vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Med et nytt stortingsflertall, så råder det naturlig nok en viss usikkerhet om hva som blir rammebetingelsene for kommunesektoren fremover. Stikkord her er både finansieringen av kommunesektoren og den varslede kommunereformen. Her er det alt for tidlig å trekke konklusjoner, og rådmannen vurderer det dit hen at det uansett scenarie blir viktig å legge til rette for fortsatt vekst i antall innbyggere i kommunen. Samfunnsutvikling og regionalt samarbeid Ved siden av å være en demokratisk arena, og det å være tjenesteprodusent, så har også kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Rollen medfører et ansvar for å planlegge langsiktig i forhold til både bærekraft, folkehelse, næringsliv, trivsel og samfunnssikkerhet og beredskap. I rollen som samfunnsutvikler så har kommunen en viktig oppgave i å legge til rette for de arenaene som er med på å styrke identiteten til kommunens innbyggere. Pr. i dag ligger kommunen noe på etterskudd på plansiden. Kommuneplanen får ventelig sin sluttbehandling ganske snart etter en lang prosess grunnet innsigelser, mekling og behandling i departement. Utarbeidelse av kommunal planstrategi er ikke igangsatt, samt andre planprosesser som burde vært igangsatt. Det blir viktig å finne gode løsninger fremover for å dekke planbehovene. Innsatsen fra frivillige er helt avgjørende for å få til gode løsninger lokalt, og er medvirkende til at man bygger identitet og skaper en meningsfull tilværelse for mange. Ved å bidra i frivillig arbeid føler man at man er til nytte. Og, når man føler at man er til nytte, så har de fleste av oss en meningsfull og god tilværelse. Vår kommuneplan er tuftet på en visjon om et lokalsamfunn der man både tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Kommunen alene kan ikke det skape det gode liv for alle innbyggere og besøkende. Det må skje i et samspill der forventningene til hvem som skal bidra med hva er noenlunde avklart. Et godt verktøy i samspillet med frivillig sektor er partnerskapsavtaler. I dokumentet har en denne gang tatt inn en oversikt over eksisterende avtaler, samt pekt på områder der det er aktuelt å inngå nye. At vi er en MOT-kommune er en bekreftelse på at vi bevisst vil satse på at våre unge skal få med seg verdiene nedfelt i visjonen vår, få mot til å treffe egne valg, og bli i stand til å mestre tilværelsen. Kjerneverdiene til organisasjonen MOT, og det arbeidet som gjøres lokalt i forhold til disse, er med på å bygge felles identitet og felles holdninger i arbeidet med barn og unge. Dette skaper igjen et varmere og tryggere oppvekstmiljø, og er et aktivt virkemiddel mot mobbing og frafall. I tillegg stimulerer MOT-arbeidet til holdninger som vektlegger det å delta aktivt selv og ta et tak for andre; kontra passivitet og det å være seg selv nok. Flesberg kommune ble for snart 2 år siden kåret til Årets lokalsamfunn med MOT, og i 2013 ble kommunen kåret til årets profilbygger. Det er stort å få sånne hedersbevisninger, men mer enn heder og ære, så er dette stor inspirasjon for oss alle, og en bekreftelse på at vi jobber riktig. Da er det viktig å jobbe enda hardere i samme retning. Godt samspill både i og utenfor kommuneorganisasjonen skaper gode resultater, og synliggjør at det finnes flere gode menneskelige ressurser i både organisasjonen og i lokalsamfunnet for øvrig. Hvordan vi forvalter disse ressursene fremover er med på å bestemme kvaliteten på lokalsamfunnet vårt. Det bestemmes ikke av kommunale bevilgninger alene. Et kommende prosjekt tar mål av seg til å få til et felles løft for folkehelse. Her blir det viktig å spille sammen med alle gode krefter i helsefremmende arbeid. Også her kan samarbeids- og partnerskapsavtaler være et godt verktøy. Flesberg kommune Side 4

5 Regionalt samarbeid vil fortsatt være viktig for oss, og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens verdi som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. I 2014 vil flere viktige prosjekter og satsninger i regi av Kongsbergregionen komme til realisering. Gevinstene av dette samarbeidet vil da bli enda mer synlig. Flesberg kommune er avhengig av samarbeid både av hensyn til økonomi og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Handlingsrom og styring Det har over flere år stått greit til med utviklingen i vårt lokalsamfunn. En jevn befolkningsvekst, god sysselsetting, lønnsomhet og vekst i næringsliv, utvikling og aktivitet på Blefjell for å nevne noe. I tillegg har det økonomiske handlingsrommet blitt forbedret det siste året p.g.a. politiske veivalg. Med innføring av eiendomsskatt, inntekter fra eiendomssalg på Blefjell (Blefjell 2010), samt salg av kommunalt eid boligområde på Lampeland i 2014, så vil mulighetene øke for videre utvikling av kommunen. Det er overmåte viktig at både folkevalgte og kommuneorganisasjon er mentalt forberedt på at det nå vil skje et taktskifte. Ambisjonene og målene i kommuneplanen er der. Nå kommer også en viktig del av virkemidlene. Det som var umulig å tenke for 3 år siden kan fort være mulig å realisere i løpet av en kort tidshorisont. I den sammenheng er det spesielt to forhold jeg som rådmann vil gjenta fra fjorårets rullering: 1) Økt handlingsrom fordrer fortsatt disiplin og god styring på prosessene, slik at man klarer å foreta gode valg for fremtida (godt beslutningsgrunnlag), og 2) For å kunne utnytte potensialet som økt handlefrihet gir, så må fremdrift og gjennomføringsevne ha høy prioritet. Økt handlefrihet gjør ikke nødvendigvis livet lettere for oss; tvert i mot: Det forplikter oss til å få gjort mer i lokalsamfunnet. Jon Gj. Pedersen rådmann Flesberg kommune Side 5

6 Det kommunale styringssystemet Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunale tjenester: Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Flesberg kommune Side 6

7 Plansystemet Det helhetlige plansystemet kan skjematisk presenteres slik: Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i Plan og bygningsloven i et eget kapittel. Den nye Plan og bygningsloven som trådte i kraft i 2009, har utvidet planhierarkiet ved å pålegge kommunene å vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres eller lages for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Handlingsprogram og økonomiplan De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen må føles opp og synliggjøres i handlingsdel/økonomiplan. Det må være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp når en leser handlingsdel/økonomiplan. Det er et mål at kommunens handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene / konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Budsjett og arbeidsprogram Det første året i handlingsprogrammet og økonomiplanen vil være neste års budsjett og arbeidsprogram. Budsjettet bør i så stor grad som mulig være en konsekvens av tidligere vedtatt økonomiplan slik at kommunen kan innrette seg best mulig, og så tidlig som mulig, på de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av budsjettet. Flesberg kommune Side 7

8 Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 5 årene Endring Endring / /13 Folkemengden i alt år år år år år og eldre Befolkningsmengden totalt sett har hatt positiv utvikling i Flesberg kommune med økning på 157 innbyggere fra 2008 til og økning på 55 innbyggere det siste året. Tabellen viser også at endringen er i alle aldersgrupper. Prognose Fra rapport utarbeidet av Telemarksforskning: I denne delen er det beregnet prognoser fram til 2030 og hvor store mer-/mindreutgifter Flesberg kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Flesberg på 17,3 prosent, eller 459 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 23,1 prosent og 19,5 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2013 videreført med SSBs framskrivninger fra Flesberg Buskerud Hele landet 90 Figur 1 Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 1 Jfr. TBUs rapport fra april 2013 kap. 4 og 6. 2 Fra 2000 til 2013 har Flesberg hatt en befolkningsvekst på 6,7 prosent, eller 166 personer. Buskerud har hatt en befolkningsvekst på 13,6 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 12,8 prosent. Flesberg kommune Side 8

9 I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2013, videreført med SSBs framskrivninger fra "Barne- og ungdomsgruppene" 0-5 år 6-15 år Figur 2 Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Flesberg kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en relativt kraftig vekst i aldersgruppen 0-5 år i de neste årene. I aldersgruppen 6-15 år foreskriver SSB en moderat utvikling i de nærmeste årene og en vekst etter Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 29,3 prosent og 12,7 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 17,3 prosent i samme periode. 180 "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Figur 3 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Flesberg kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en nedgang i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter midten av 2020-tallet. Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å ha en moderat/svak utvikling i de neste årene. I perioden anslås Flesberg kommune å få økte demografikostnader på omlag 1,2 millioner kroner. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og Flesberg kommune Side 9

10 grunnskole. Flere i aldersgruppen år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i aldersgruppene over 80 år trekker i motsatt retning Figur 4 Mer-/mindreutgifter Flesberg kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU Regjeringen Stoltenberg II s forslag til statsbudsjett 2014 Fra regjeringens budsjettforslag for 2014 kan følgende nevnes: Det økonomiske opplegget for kommunene i 2014 I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i de frie inntektene for kommunene på 4,3 mrd. kroner. Den kommunale skattøren holdes uendret på 11,3 pst. Kommunal deflator settes til 3pst. i Lønnsvekst inngår i denne med 3,5 pst. Veksten i de frie inntektene for kommunene på 4,3 mrd. kroner skal bl.a. dekke: Kostnader knyttet til demografisk utvikling (2,5 mrd. kroner) Økte pensjonskostnader (1,4 mrd. kroner) Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Deltids brannpersonell (etterutdanning) Redusert satsen for refusjon ressurskrevende brukere fra 80 til 77,5% Den øremerkede tilskuddsordningen til kommunalt barnevern videreføres og styrkes med 85 millioner kroner til om lag 585 millioner kroner i Numedalskommunene får øremerket tilskudd til to stillinger. For mer informasjon om statsbudsjettet, se lenkene nedenfor. Ny regjering legger fram forslag til endringer og dette vil trolig skje 8. november. Flesberg kommune Side 10

11 Økonomi Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Frie inntekter er hovedfinansieringskilden for kommunens tjenesteyting. Skatt og rammetilskudd Det foreløpige forslaget til statsbudsjett for 2014 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd - på 4,1 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,0 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 1,1 prosent. For Flesberg kommune utgjør den reelle veksten 1,3 %. Se omtale under enkeltelementer i rammetilskuddet. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2014 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra KS sin beregningsmodell. (i 1000 kroner) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs- og nyordninger Småkommunetilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Kommentarer: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Utgiftsutjevning. Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 22,3 millioner kroner eller kroner pr innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,173 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Dette er en økning fra 2013 (1,16) og påvirker rammetilskuddet. Kriterier for utgiftsutjevning vises i tabellen i vedlegg. Småkommunetilskuddet. Blir gitt til kommuner med innbyggertall under innbyggere og har gjennomsnittlig skatteinngang i løpet av de tre siste år på under 120 % av landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinngang sammenliknet med landsgjennomsnittet viser at vi fortsatt kommer til å få småkommunetilskuddet. Tabellen under viser utviklingen av kommunens skatteinngang i forhold til landsgjennomsnittet de siste 7 år. Årene gir grunnlaget for småkommunetilskuddet i B 2013 B 2014 Skatt i % av landsgjennomsnittet 90,20 % 91,10 % 91,70 % 92,00 % 88,20 % 90,40 % 90,30 % Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Flesberg kommune mottar 3,1 millioner kroner i inntektsutjevning i Flesberg kommune Side 11

12 Eiendomsskatt Eiendomsskatten for verker og bruk skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor. i hele 1000 kr Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt andre eiendommer Kommunestyret vedtok i september 2012 å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i Flesberg. Det er i rådmannens forslag anslått at eiendomsskatt på nye objekter vil gi ca 10 millioner kroner og at satsen skal være 3 promille på annen eiendom. På verker og bruk er det forutsatt at satsen videreføres med 7 promille. Konsesjonsavgifter Flesberg kommune får årlig kroner i konsesjonsavgifter som avsettes til næringsfond og brukes til næringstiltak. Konsesjonskraft inntekter Kommunens konsesjonskraft/gjeldsbrevkraft (11,8 GWh) vurderes solgt på 1-årskontrakt. I 2011 og foregående år er dette solgt til Flesberg e-verk. Tidligere praksis har tatt hensyn til at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg til selvkost pris. Resterende kraft blir solgt i tråd med dagens marked. Markedsprisen pr. i dag er ca. 29 øre på kwh. Kommunens netto inntekter beregnet til 1,4 millioner kroner pr. år i perioden. Kompensasjonstilskudd Kommunen mottar følgende kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer: Investeringskompensasjon for reform 97, kroner Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Flesbergtunet, kroner Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,0 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflator. Etatene er kompensert for reell lønnsvekst hos egne ansatte og prisstigning på 2 % på annen prisvekst ved kjøp av varer og tjenester. Pensjons og premieavvik I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel STP 13 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år. Det ligger forslag om at denne «nedbetalingsperioden» skal endres til 5 eller 7 år. For 2014 er premieavviket beregnet til 2,6 millioner kroner og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,2 millioner kroner. I perioden 2015 til 2017 er beregnet amortisering av premieavvik satt til henholdsvis 1,6 mill, 2 mill og 2,4 mill kroner. Arbeidsgiveravgift er 14,1 % Flesberg kommune Side 12

13 Drift Dersom dagens driftsnivå/aktivitetsnivå (budsjett 2013 korrigert for lønns- og prisstigning, andre endrede driftsforutsetninger, oppfølging av vedtak i 2013 o.s.v. - kalt konsekvensjusteringer) videreføres med nye inntektsforutsetninger vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye tiltak (drift og investeringer finansiert ved låneopptak) i tabellen under: Årsbudsjett Rammer Rammer Rammer Rammer Inntektsramme Etatenes driftsrammer Netto renter og avdrag Korrigerte budsjettrammer (konsekvensjusteringer) Motpost avskrivninger Resultat før nye tiltak Nye driftstiltak Finansieringskostnader investeringer i økonomiplan Netto driftsresultat inkl nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 1,46 % 4,71 % 4,85 % 4,70 % 5,21 % Korrigert budsjettramme (konsekvensjusteringer) er nødvendige justeringer for å opprettholde drifts- og aktivitetsnivå med realistiske budsjettforutsetninger. Konsekvensjusteringene utgjør 4,1 millioner kroner i Spesifisering av korrigerte rammer ligger i vedlegg. Korrigert budsjett (konsekvensjustert) Resultat før nye tiltak viser dermed hva det koster å fortsette dagens drift (aktivitetsnivå) uten endringer. Resultatet før nye tiltak er positivt med ca 15 millioner kroner i året. Dette er da inkludert økte inntekter med 10 millioner kroner i eiendomsskatt. Spesifisering av rådmannens forslag til driftstiltak: Forslag Forslag Forslag Forslag Politisk styring- og kontrollorgan 1 Smart board, Lesebrett, videokamera Fellestjenesten 2 Økt kapasitet datakommunikasjon (Blink 2) Oppvekst- og kulturetaten 3 Tverretatlig forebyggende tiltak (barnevern/skole) Vernepleier Svene barnehage midlertidig løsning fra Svene barnehage - drift av 2 nye avdelinger fra Reduksjon av utgifter Helse og omsorgsetaten 6 Sykepleier på "topp" Øke legeressurser Øke helsesøster stilling 50%, flyktninger Finansieres av integreringstilskudd Nøkkelbokser og nye trygghetsalarmer Kveldsvakt hjemmetjenesten 140 % stilling Teknikk, plan og ressurs 11 Brannvesenet - vakt sommerferien Vedlikehold kommunale bygg Nye boliger Flesbergtunet 200 m2 x 600, Leieinntekter nye boliger Flesberg kommune Side 13

14 14 Drift nytt areal Svene barnehage Kirke 15 Nye salmebøker 80 Utbytting av trådløst lydanlegg i kirkene 30 Maling av Flesberg kirke 300 Elektriskanlegg i kirkene Bytte ut gamle rørovner i kirkene 500 Bytte ut gammel belysning 300 Ny gressklipper med snøfreser Ny teleslynge i Lyngdal og Flesberg Nøkkelsystem 50 Sum nye tiltak Kommentarer nye driftstiltak 2014: Forslag 2014 Kommentar 1 Smartboard, lesebrett, videokamera 150 Anskaffelse av lesebrett til folkevalgte, samt forbedre k.sal med smartboard og bedre kamera for overføring av møter på nett. 2 Økt kapasitet datakommunikasjon (Blink 2) 348 Økt bredbåndskapasitet til kommunens lokasjoner, samt bedret beredskap. 3 Tverretatlig forebyggende tiltak (barnevern/skole) 385 Økte ressurser til samarbeidsprosjekt mellom barnevern og skole. Forebyggende tiltak, ref. nasjonale føringer. 4 Vernepleier (skole) 560 Tiltak for å ta hånd om elever med spesielle behov. 5 Svene barnehage midlertidig løsning fra Driftskostnader i forbindelse med midlertidig løsning i forbindelse med utbygging (høst 2014). 5 Svene barnehage - drift av 2 nye avdelinger fra vil være helårsvirkning på kostnadssiden f.o.m til drift av nye barnehageavdelinger. 5 Reduksjon av utgifter -800 Utbyggingen av barnehagen vil også medføre reduserte utgifter til private barnehager. Helårsvirkningen f.o.m anslås til Sykepleier på "topp" 200 Økte ressurser til sykepleie på institusjon, se etatens kommentarer. 7 Øke legeressurser 500 Øke legeressursene til kommunelege, helsestasjon og sykehjemslege, se etatens kommentarer. 8 Stilling helsesøster 50 % 350 Kommunen ligger ressursmessig lavt i forhold til antall innbyggere på denne tjenesten. Bosetting av flyktninger har forsterket behovet. 8 Finansieres av -350 integreringstilskudd Finansieres ved bruk av integreringstilskudd. 9 Nøkkelbokser og nye trygghetsalarmer Kveldsvakt hjemmetjenesten 140 % stilling Samhandlingsreformen krever mye av kommunen i form av hjemmetjenester, og økning av ressurser til kveldsvakt er nødvendig for å møte dette på en god måte. Se etatens kommentarer. 11 Brannvesenet - vakt 30 sommerferien Tiltak for å bedre beredskapen under ferieavvikling. 12 Vedlikehold kommunale bygg 400 Generell økning av vedlikeholdsbudsjettet som følger opp kommunestyresak 44/ Nye boliger Flesbergtunet 200 m2 x 600,- 60 Økte driftsutgifter teknisk med nye boliger Nærstugo. Helårsvirkning 120 f.o.m Leieinntekter nye boliger -60 Økte leieinntekter med helårsvirkning -120 f.o.m Drift nytt areal Svene barnehage 90 Økte driftsutgifter teknisk med nye barnehageavdelinger. Helårsvirkning 180 f.o.m Kirkelig Fellesråd 15 Nye salmebøker 80 I forslaget har en fulgt opp de fire øverst prioriterte tiltakene fra Utbytting av trådløst lydanlegg i 30 Kirkelig Fellesråd. Det er foreslått flere tiltak med relasjon til kirkene energisparing som rådmannen foreslår blir tilknyttet kommunens Ny gressklipper med snøfreser 75 EPC-prosjekt. Flesberg kommune Side 14

15 Ny teleslynge i Lyngdal og 15 Flesberg Sum nye tiltak Rådmannens forslag til gebyr økninger gir følgende prognose på dekningsgrad og endring i avgiftene fra Oversikten under viser kolonne med selvkostfond , Prognose for 2013, hvilke forslag til gebyrendringer som ligger i budsjett for 2014, derav dekningsgrad for 2014 og prognose på selvkostfond pr : Selvkostområde Selvkostfond Prognose selvkostfond Gebyrendring 2014 Dekningsgrad 2014 Prognose fond Vann % 96 % Avløp % 94 % Renovasjon % 96 % Slam % 87 % Feiing % 85 % Plansaker % 0 % Byggesaker % 88 % Oppmåling % 75 % Som oversikten viser er det et område som ikke har gebyrendring i 2014; renovasjon som og vil ha et positivt selvkostfond ved utgangen av Områdene avløp og slam vil være omtrent i balanse ved gebyrøkning på henholdsvis 15 og 8 %. De andre områdene vil ha negativt selvkostfond selv ved en prisjustering som varierer mellom 3 og 25 % Påslag på andre egenbetalinger fra 2013 til 2014 er: Barnehage 1 % Kost barnehage -17 % Skolefritidsordning 1 % Kulturskole 1 % Hjemmehjelp over 2 G 3 % Husleier 2,5 % Viser til fullstendig gebyrregulativ i vedlegg 1. Driftsresultat Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 3 % av kommunens inntekter. Det vil si at Flesberg kommune bør ha netto driftsresultat på ca. 6,5 millioner kroner. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat i perioden: Rammer Rammer Rammer Rammer Netto driftsresultat inkl. nye tiltak Netto driftsresultat i % av sum inntekter 4,71 % 4,85 % 4,70 % 5,21 % Disponering av netto driftsresultat: Avsatt til bundne driftsfond næringsfond Avsatt til disposisjonsfond Overføres til investeringsregnskapet - handlingsregel (70 % av eiendomsskatt annen eiendom) Flesberg kommune Side 15

16 Det er i denne oppstillingen tatt hensyn til innføring av eiendomsskatt fra 2014 med anslag på økning i inntektene med 10 millioner kroner. Det er også tatt hensyn til kommunestyrets vedtatte handlingsregel om at 70% av «ny» eiendomsskatt skal brukes til/finansiere investeringer. Investeringsramme I rådmannens forslag er det foreslått investeringer for til sammen 37,8 millioner kroner i perioden. Investeringene er foreslått finansiert med låneopptak på 11 millioner kroner, bruk av eget disposisjonsfond på 2,3 millioner kroner og bruk av midler fra eiendomsskatt med 24,5 millioner kroner (handlingsregel) VAR område Andre investeringer: Finansiering Bruk av nytt låneopptak Bruk av disposisjonsfond Overført fra drift. Bruk av eiendomsskatt, handlingsregel 70 % Avsetning til ubundne investeringsfond (handlingsregelen) Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Låneopptakene påvirker driftsresultatet ved at finansutgiftene utgiftsføres i driftsregnskapet. Det er tatt høyde for dette i framlagt driftsoversikt. Langsiktig gjeld rentevilkår Kommunens langsiktig gjeld er mellom 72 og 85 millioner kroner i perioden. Det foreslås nye låneopptak til investeringer med 11 millioner kroner, mens det betales 19,7 millioner kroner i avdrag i perioden Utvikling av kommunens langsiktig lånegjeld i økonomiplanperioden: Langsiktig gjeld Låneopptak pr Budsjett / Økonomiplan Betalt avdrag Saldo Kommunens langsiktig lånegjeld utgjør 39 % av totale inntekter i 2014 mens gjennomsnittet for kommunene i Buskerud er 63 % og landet 84 %. Tallene for Buskerud og landet er fra Kommunens langsiktig gjeld i form av pensjonsforpliktelser kommer i tillegg. Pensjonsforpliktelsene kommunen har for sine ansatte er pr beregnet til 209 millioner kroner mens innestående pensjonsmidler er 158 millioner kroner. Det vil si at kommunen har en udekket framtidig forpliktelse på 50 millioner kroner. Kommunens pensjonsordning regnskapsføres etter gjeldende forskrifter for sektoren. Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 1,5 pst. Styringsrenten har da vært uendret siden mars i Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt 0,7 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: ÅR Rentenivå 3 % 3,5 % 4 % 4 % Flesberg kommune Side 16

17 Dersom renten skulle gå opp med 1 prosentpoeng utover anslag som vist over, vil dette utgjøre ekstra utgifter på ca kroner i året. Fondsmidler Kommunens fondsmidler pr. år: Budsjett Økonomiplan Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne Investeringsfond Sum fond Kommunens disposisjonsfond er en god pekepinn på kommunens reserve til bruk ved eventuelle uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Kommunen bør ha målsetting om å ha en buffer tilsvarende minimum 3 % av kommunens inntekter, eller ca. 6,5 millioner kroner. Oversikten over viser at ved opplegget i økonomiplanen når vi denne størrelsen i perioden. Det er også tatt hensyn til at det brukes 2,3 millioner kroner av disposisjonsfondet til investeringsformål i samme periode. Ubundne investeringsfond er i hovedsak ubrukte midler fra eiendomsskatten (handlingsregelen) som er avsatt. Flesberg kommune har inntekter fra konsesjonsavgifter på ca kroner pr. år. Disse midlene avsettes til bundne driftsfond (næringsfond) i driftsåret. Det er budsjettert med tilsvarende bruk av næringsfondet hvert år til finansiering av vedtatte næringstiltak. Flesberg kommune Side 17

18 Organisasjon og medarbeidere Kommuneplanen har under et av sine hovedmål Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne definert følgende delmål: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere. Det er mange virkemidler for å nå et slikt mål, og struktur, lederskap og kultur, står helt sentralt i så måte. I all hovedsak har man i nyere tid hatt en etatsmodell i Flesberg kommune. Endringer i brukerkrav, reformer, nye oppgaver, lover og pålegg fra overordnet myndighet har skjerpet kravene til sektoren. Det blir stilt store krav til fleksibilitet og kompetanse når små kommuner skal følge utviklingen, og det vil som regel være slik at også nye oppgaver og utfordringer skal løses av medarbeidere som er her fra før. Samtidig har det de siste årene skjedd en ganske omfattende utvikling innenfor IKT-området, i nye hjelpemidler og i kompetanseoppbygging, som bør sette organisasjonen bedre i stand til å løse både løpende og nye oppgaver uten at det automatisk skal utløse behov om nye ressurser. Staten forventer da også i årlige budsjettopplegg effektivisering i sektoren. Strukturmessig har man i hovedsak beholdt etatsmodellen i kommunen, men det er gjort tilpasninger underveis ut fra endringer i oppgavene, samt at stadig flere oppgaver best lar seg løse i samarbeid med andre kommuner. Dette gir en gevinst i form av mindre press på økonomien enn om man skulle løst oppgaven alene. Det gir også en veldig klar gevinst i forhold til å skape fagmiljøer som er store nok til å håndtere økte krav og endringer. Styringsmessig vil man opplagt ha en utfordring ved at det er flere arenaer og organer der oppgaveløsningen skjer. Forenklet sagt, så kan man ikke lenger med et blikk på organisasjonskartet til en kommune finne ut nøyaktig hvor de enkelte tjenester utøves. Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunen, og arbeidsgiverpolitikken for alle kommunens ansatte starter i kommunestyret. Kommunestyret forholder seg bare til rådmannen i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret og politikken, og styrer i hovedsak gjennom vedtak om organisering og arbeidsgiverplattform (retningslinjer, reglementer m.v.). Rådmann, og øvrig administrativ ledelse i Flesberg kommune, har fra langt tilbake i tid blitt vist tillit fra kommunestyret gjennom utstrakt delegering på nær sagt alle felter innenfor personalområdet. Med andre ord tillit i den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Dette skjer i et samspill med de ansattes organisasjoner. Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon er definert i reglements form (personalreglement, delegasjon), og fastslår i hovedtrekk at kun større organisasjonsendringer og vedtak av reglementer/retningslinjer m.v. skal behandles på politisk nivå. Kommunen har siden 1992 hatt et sett med ledelsesprinsipper, som med visse mellomrom har blitt oppdatert i lederutviklingsprosesser. Etatssjefer og mellomledere gjennomførte sist i en slik prosess. Prosessen tok da utgangspunkt i eksisterende prinsipper, kommuneplanens samfunnsdel, og kommunens status som MOT-kommune. Den oppdaterte lederplakaten er nå: Flesberg kommune Side 18

19 Med skal vi arbeide sammen for en tydelig, kompetent og framtidsretta kommune Samspill: Vi gjør hverandre gode Vår oppgave er å være gode ambassadører for kommunen og arbeidsstedet vårt. Det oppnår vi ved å møte alle med respekt og troverdighet. Alle medarbeidere trenger ansvar og myndighet for å oppleve mestring og innflytelse i sitt daglige arbeid. Kjerneverdier: Bidra til mestring Være rause, inkluderende og kommunisèr direkte Være lojale overfor hverandre, kommunen og de folkevalgte Tenke helhet Kvalitet: Vi leverer gode tjenester Vi skal være kompetente til å levere tjenester som innbyggerne opplever som pålitelige, forutsigbare og konsekvente. Hver enkelt medarbeider er med på å bygge kommunens gode omdømme som bosted og arbeidsplass. Kjerneverdier: Ha gode rutiner Sette realistiske mål Avklare forventninger Ha kontroll Arbeidsglede: Vi er stolte av kommunen og jobben vi gjør Det gode arbeidsmiljøet skapes når hver enkelt bidrar, hver eneste dag. Gjensidig tillit legger grunnlaget for trygge og unike medarbeidere. Kjerneverdier: Å samarbeide Være engasjerte Ha positivt fokus på handlingsrommet Vise frem gode resultater Utvikling: Vi tar ansvaret for å være samfunnsutvikler Målet vårt er å være i forkant med nye løsninger. Samtidig vil vi ta vare på de gode tradisjonene vi har i organisasjonen vår. Kjerneverdier: Være nysgjerrige Være kreative Ha pågangsmot Være utholdende Lederplakaten gir retning, og er en påminnelse om hvilke kjerneverdier og holdninger som skal prege vårt arbeid. Organisasjonsmodell, tariffavtaler, regler, retningslinjer og rapportering bidrar til å ha en god struktur. Kjerneverdier og holdninger bidrar til å skape en god kultur. For å oppnå gode prestasjoner er både god struktur og god kultur nødvendig. Godt lederskap og godt medarbeiderskap er helt sentralt i forhold til både struktur og kultur. Årsverk: Etat Fellestjenesten 4,9 4,9 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Oppvekst og kulturetaten 71,65 73,3 71,8 73,3 76,7 78,0 86,4 Helse og omsorg 67,5 68,5 68,1 73,5 73,5 76,0 78,5 Teknikk, plan og ressurs 24,85 24,8 24,8 22,4 23,4 23,4 23,4 Nav Numedal 6,5 6,5 6,5 6,5 7,5 5 7,7 Totalt årsverk i kommunen 175, ,7 169,2 174,6 173,4 200,5 Oversikt over sykefravær fra 2008 til 2013: Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i % Total 6,36 5,49 8,18 9,05 7,12 Flesberg kommune Side 19

20 I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i sykefravær pr fra 2008 til Det er gledelig at sykefraværet nå viser en synkende tendens. Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger pr Kvinner Menn Alder Antall % Antall % Alders fordeling 0-39 år 63 87,5% 9 12,5% 28,3% år 66 80,5% 16 19,5% 32,3% år 57 80,3% 14 19,7% 28,0% 61år % 7 24,1% 11,4% Totalt i kommunen ,9 % 46 18,1 % 100 % Som tabellen over viser er det stor spredning i alderssammensetningen. Av totalt ansatte utgjør kvinner 81,9 %. Av alle ansatte er 28,3 % under 40 år, 32,3 % mellom 40 og 50 år, 28,0 % mellom 50 og 60 år og 11,4 % over 61 år. Likestilling og mangfold Flesberg kommune er en kvinnedominert arbeidsplass med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten, med unntak av renholdsavdelingen. Pr er ca. 82 % av de ansatte i Flesberg kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann og 5 etatssjefer (inklusiv leder av NAV og økonomisjef). Fordelingen mellom disse er 3 menn og 4 kvinner. I tillegg utgjør kommunens mellomledergruppe 10 kvinner og 3 menn, til sammen 13 mellomledere. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Lønnspolitisk plan sier Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Likelønn Mål Tiltak Ansvar Lik lønn for likt arbeid Følges opp ved lokale lønnsforhandlinger og ved ansettelser Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg Riktig lønn til alle Alle medarbeideres lønnsnivå kan vurderes ved hjelp av lønnssamtale eller lokale lønnsforhandlinger. Bør gjennomgås en gang i året. Etatssjefer, mellomledere. Flesberg kommune Side 20

21 Arbeidstid Mål Tiltak Ansvar Ha oversikt over hvem som ønsker større stilling Del av kompetansekartleggingsverktøyet eller på annen måte Den ansatte må selv gi uttrykk for dette Før små stillinger lyses ut skal en vurdere om den kan kombineres med en annen stilling, jfr. Lyse ut stillinger internt eller bli enige i ansettelsesutvalget om økning av en ansatts Etatssjefer, mellomledere og ansettelsesutvalg (herunder tillitsvalgte). kommunens personalreglement. stillingsstørrelse. Se på muligheten for endrede turnuser Endrede turnuser Arbeidsgiver og tillitsvalgte Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen Ekstra fokus på introduksjon og Arbeidsgiver og arbeidstakere etnisk bakgrunn integrert i arbeidstokken opplæring Gode norskkunnskaper Deltagelse på norskkurs Arbeidsgiver og arbeidstakere. Her har NAV (flyktningetjenesten) et særskilt ansvar. Tilrettelegge arbeidsplassene, jfr. bl.a. kommunens IAhandlingsplan. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler må være tilgjenglig Arbeidsgiver Helse, miljø og sikkerhet Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (kommuneplanen kap. 2.6) Flesberg kommune har ansvaret for at kommunale virksomheter drives i samsvar med lover som regulerer forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Flere av lovene stiller krav til Flesberg kommune som arbeidsgiver til at kommunen skal ha et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. Dette gjelder både fysiske og psykiske sider av arbeidsforholdene. Videre stiller lovene også opp krav til HMS for brukere av kommunens tjenester, eksempelvis barnehagebarn, skoleelever og beboere på institusjon. Flesberg kommune skal påse at kommunal virksomhet ikke belaster natur og miljø på en uheldig måte i forhold til forurensning m.v. Ansvaret for internkontrollen (IK) er definert i kommunens internkontrollsystem, og her slås det fast at helse, miljø og sikkerhetsarbeid er et lederansvar. Som arbeidsgiver er hovedkravene fastsatt i Arbeidsmiljøloven og i egen forskrift om internkontroll, som defineres som Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Rådmannen har det overordnede ansvaret for etablering og oppfølging av IK-systemet. Aktiviteter og system oppsummeres kort nedenfor. Den enkelte leder har på vegne av rådmannen ansvar for handlingsplan, gjennomføring og registrering som beskrevet i det følgende: Alle ledere i Flesberg kommune har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til internkontrollen (IK) og HMS, og er ansvarlig for ajourhold av IK-systemet innenfor sitt ansvarsområde. Det er lederens ansvar å sørge for at registrerte avvik fra HMS-krav behandles i samsvar med kapittel 6 i IKsystemet - avviksbehandling. Ansatte skal oppfordres til umiddelbar og direkte rapportering til leder når vedkommende mener det foreligger situasjoner som vurderes i forhold til kommunens ansvar for HMS. Flesberg kommune Side 21

22 Verneombud informeres og kurses i forhold til sitt spesielle ansvar. Introduksjon av nyansatte skjer i henhold til kommunens reglement. Det informeres om internkontrollen og HMS i kommunen i h.h.t. prosedyrebeskrivelse. Vernerunder med verneombud gjennomføres minst en gang hvert år. Leder for vedkommende arbeidsplass har ansvar for at dette skjer. Medarbeidersamtaler gjennomføres (målsetting) for samtlige ansatte en gang i året. Registrering av sykefravær, arbeidsskader og -ulykker skjer på fastsatt skjema. Personskader føres på eget skjema, og rådmannen får kopi av disse. En yrkesskade kan kort defineres som en skade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Sykefraværsstatistikk utarbeides (ansvar rådmannen), og dette inngår som en del av månedsrapporteringen for den enkelte avdeling og etat. Yrkesrelaterte sykdommer og nestenulykker registreres, og brukes også som grunnlag for forebyggende HMS-arbeid. Oversikt over kontroller o.l. utført av Bedriftshelsetjenesten. Registreres i IK-systemet. Bedriftshelsetjenestens aktiviteter reguleres i en egen avtale, og innholdet i aktivitetene bestemmes av Arbeidsmiljøutvalget hvert år. Aktivitetene de senere år har vært bl.a. helsekontroll og tester, oppfølging på enkelte arbeidsplasser, gjennomføring av kurs for verneombud mm. Rapporter til/fra Arbeidstilsynet registreres i IK-systemet. Spørreskjema for kartlegging av HMS utarbeides og brukes ved behov. Behovet vurderes av administrativ ledelse og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Resultater fra slike undersøkelser registreres i IK-systemet. Kommunen har et IKT-basert verktøy for å kunne måle medarbeidertilfredshet. Med utgangspunkt i at det løpende gjennomføres relativt mye for å registrere medarbeidertilfredsheten, vil en fremover gjennomføre undersøkelse for hele kommunen hvert 3. år. Neste gjennomføring av denne undersøkelsen planlegges i Oversikt over gjennomførte HMS-relaterte kurs, samlinger, opplæring, o.l. registreres fortløpende i IKsystemet. Oversikt over, og rapporter fra brann- beredskapsøvelser m.v. med tilknytning til HMS-området i kommunen, registreres fortløpende i IK-systemet. Alle hovedaktiviteter oppsummeres i en årsrapport som behandles i AMU. I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen, har kommunen gått til anskaffelse av et IKT basert kvalitetssystem (Kvalitetslosen). Systemet skal bygges opp til å håndtere all dokumentasjon, og prosedyrer inkl. avvikshåndtering i forhold til bl.a. HMS. Flesberg kommune er IA-bedrift og fornyet i 2011 sin IA-avtale med NAV. Denne er fulgt opp med en handlingsplan. Flesberg kommune Side 22

23 Handlingsprogram: Mål Tiltak Systematisk HMS-arbeid Oppfølging handlingsplan IA Ja Ja Ja Ja Systematisk HMS-arbeid Verneombud har gjennomført 100 % 100 % 100 % 100 % grunnkurs i HMS Systematisk HMS-arbeid Vernerunder og oppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % (gjennomført) Systematisk HMS-arbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget Systematisk HMS-arbeid Impelementere IKT-basert kvalitetssystem Ja Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Systematisk HMS-arbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert 3. år) 100% X X 100 % Systematisk HMS-arbeid Gjennomføring av helsetest ansatte Ja Nei Ja Nei Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement 100 % X X 100% Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan Delvis Delvis 100 % Delvis Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens kap. 3.11: Flesberg kommune har et spesielt ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet i forhold til innbyggere og personer som oppholder seg i kommunen. Kommunen har en plan for kriseledelse som gjelder håndteringen av alvorlige hendelser som går ut over det som kan håndteres under ordinær drift. Kommunen etablerer kriseledelse i slike tilfeller, og krisen håndteres sammen med lensmann og politi i første rekke, men også andre instanser/myndigheter. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et såkalt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer. Kommunens beredskapsplikt er nedfelt i Sivilbeskyttelseslovens 14. Den stiller bl.a. krav til utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan. I 2011, 2012 og 2013 har det vært arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), og i 2012 var det tilsyn på området. Det vil arbeides videre med å utarbeide rutiner for å redusere risikoen for uønskede hendelser, samt handlingsplaner for hva som skal skje dersom en bestemt situasjon inntreffer. En aktivitet i 2014 vil være å sluttføre arbeidet med ROS-analysen og rulleringen av beredskapsplanen inkludert plan for kriseledelsen. Videre få etablert en mer fast struktur for arbeid i kommunens kriseteam. Flesberg brannvesen har de siste årene hatt en svært positiv utvikling, og fått en bredere og styrket posisjon som ressurs for lokal samfunnssikkerhet. Dette gjenspeiles i at brannvesenet i stadig større grad er første og eneste nødetat på et skadested. Fra 2013 ble det lagt til rette for at brannvesenet i større grad kunne benyttes som førstehjelper når ambulansen er mer enn 20 minutter unna (First Responder). Det kan bli utfordringer med rekrutteringen til brannvesenet i årene fremover. Årsaken er de omfattende kravene til utdanning og kursing. Et lite brannvesen (frivillig korps) som Flesberg kan vanskelig bli attraktive på lønn, desto viktigere blir det å ha høy kvalitet på kompetanse, øvelser, utstyr, kjøretøy, lokaler etc. I så måte er mye kommet på plass, men i fremover blir det viktig å fortsette det påbegynte arbeidet med utskifting av tankbil, og utrede behovet for nye lokaler. Resultatet av sistnevnte prosjekt vil ha innvirkning på rekrutteringen i årene fremover. For øvrig er kommunens investeringer i infrastruktur (vei, IKT, vann og avløp) tuftet på forbedring og fornyelse, som skal sikre leveringssikkerhet og bedre beredskap ved krisesituasjoner. Prosjektene som er igangsatt med relokalisering innenfor vannforsyningen er eksempler på tiltak som skal gi både bedre leveranse samtidig som man sikrer seg i forhold til flom. Kommunen er kommet godt i gang i arbeidet med adressering av samtlige eiendommer. Dette vil på sikt gi nødetatene nøyaktige koordinater på både husstander, fritidsboliger og veier ved ulykker og andre hendelser. Målet er at man innenfor økonomiplanperioden skal ha dette på plass. I første fase har man Flesberg kommune Side 23

24 prioritert boligbebyggelsen, og matrikkelen (som er grunnlaget) oppdateres løpende etter som prosjektet med adressering pågår. Handlingsprogram: Mål Tiltak Kompetanseheving Deltakelse på kurs innen Ja X Ja X beredskapsledelse samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplan Sluttføre revisjon av beredskapsplanen X X Oppdatering Årlig revidering Ja Ja Ja Ja beredskapsplan ROS-analyse Sluttføre hovedrevisjon av ROS-analyse X X ROS-analyse Rullere/oppdatere ROS-analyse Vedl.hold. Hovedrullering Vedl.hold. Hovedrullering Operativt kriseteam Reetablere kriseteam Vedl.hold. Vedl.hold. Vedl.hold. Vedl.hold Beredskapsøvelse Øvelse beredskapsplan Ja X Ja X Samhandling Møte med samarbeidspartnere Ja Ja Ja Ja innenfor beredskap * Rapportering Statusmelding til kommunestyret om beredskap Ja Ja Ja Ja * Kommunen har de siste år hatt årlige møter med Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe for bl.a. å fornye eksisterende samarbeidsavtale. Det er et mål fremover å få til årlige møter som omfatter flere av våre partnere på dette området, samt få på plass flere avtaler om tilgang på ressurser ved krisesituasjoner. Flesberg kommune Side 24

25 Oversikt over interkommunalt samarbeid Nedenstående oversikt er en opplisting over interkommunalt samarbeid der Flesberg kommune deltar. Oversikten omhandler både fast etablerte samarbeid med egne styrende organer, nettverksbaserte samarbeid og prosjekter. Oversikten ble første gang laget i fjor, og en har forenklet oversikten noe ved denne rulleringen av handlingsprogrammet. Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner Kongsbergregionen Kongsbergregionen SNKR Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Skatteoppkreveren for Kongsberg og Numedal Buskerud Kommunerevisjon IKS IKA Kongsberg. Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Stiftelsen Buskerud Teater Numedalsutvikling IKS Krisesenter Buskerudregionens incestsenter (BRiS) PPT-OT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg) SKOBAK OPPAD Stiftet i 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan i hht. komm.lovens 27. Består av Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn. Felles telefonisentral-/system (Trio) for kommunene i Kongsbergregionen. Samarbeidsforum mellom næringsapparatene til kommunene i Kongsbergregionen. Numedalsutvikling deltar på vegne av Numedalskommunene sammen med representant fra Nore og Uvdal kommune. Rådmannen deltar på vegne av Flesberg kommune. Etablert i 2005 som interkommunalt samarbeidsorgan iht. komm.lovens 27 (vertskommunemodell). Består av Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Stiftet i 2007 som et interkommunalt samarbeid iht. komm.lovens 27. Består av kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Etablert i 2003 etter lov om interkommunale selskaper. Eies av Buskerud fylkeskommune, Drammen, Flesberg, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sande i Vestfold, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Etablert i 1992, og fra 2002 organisert som et IKS etter lov om interkommunale selskaper. 44 eiere i 2012 bestående av kommuner og fylkeskommuner fra Buskerud, Telemark og Vestfold. Etablert etter lov om interkommunale selskaper. Eies av Buskerud fylkeskommune og 18 kommuner i Buskerud Etablert som en stiftelse. Buskerud Teater er paraplyorganisasjon for teaterverkstedene i Buskerud fylke Etablert i 1997 og organisert som et IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Består av eierkommunene Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Avtale med Kongsberg Krisesenter. Krav om tilknytning til krisesenter i krisesenterloven. Buskerudregionens incestsenter, ble offisielt åpnet BRiS er et lavterskeltilbud til befolkningen i Buskerud og nordre deler av Vestfold. Samarbeidet omhandlet i alt 23 kommuner. Drammen er vertskommune for BRiS, og påtok seg ansvaret for å få senteret i gang høsten Staten finansierer 80% og eierkommunene 20%. Samarbeidet er eget rettssubjekt med eget styre og har hovedkontor på Kongsberg. Deltakere er Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner og Buskerud fylkeskommune. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Deltakende kommuner er Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Flesberg kommune Side 25

26 Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner FRONTER Administrativt samarbeid innen skoleområdet Samarbeidsavtale om IKTtjenester Voksenopplæring Kulturskole Faggrupper og nettverk Oppvekst og kultur Numedal Felles NAV for hele Numedal Flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag Felles barneverntjeneste for kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Nettverk for pleie og omsorg Hjartdal og Tinn kommuner. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Fronter /LMSkoordinator ansatt i Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner deltar. Samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner. Rådmennene utgjør styringsgruppe. Samarbeidsavtale om IKT-tjenester mellom Rollag og Flesberg kommuner innen oppvekstsektoren. Rollag kommune kjøper veiledningstjeneste innen IKT-området fra Flesberg kommune tilsvarende 100 % full stilling. Samarbeidsavtale mellom Kongsberg norsksenter (Kongsberg kommune) og Flesberg kommune. Samarbeid/salg av tjenester knyttet til kulturskoletilbud mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune. Interkommunalt samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Barnehagetilsyn Oppad barnehage Nettverk oppvekst Fronter Dalmøte barnehagestyrere Medarbeiderne er lokalisert i sine kommuner og på sine arbeidsplasser som før, men begrepet «felles kontor» brukes som en overbygning for samarbeidet på kommunenivå mellom de tre kommunene. Partnerskapsavtaler med NAV Buskerud og vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b. Alle tre numedalskommunene Felles tjeneste for Flesberg og Rollag kommuner. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28b Organisert i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b Etablert i 2005 som et samarbeidsorgan mellom helse og omsorgsledere i Kongsbergregionen. Meldingsløftet Kommunene i Kongsbergregionen startet i Samarbeid om fagsystemet Profil Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Samarbeid med Vestre Viken HF, avdeling Kongsberg sykehus Helseløft i Kongsbergområdet Fastlegesamarbeid Interkommunalt legevaktsamarbeid i Numedal Interkommunalt legevaktsamarbeid Kongsberg, Flesberg, Rollag Samarbeid innen helse og Etablert i Nettverket gjelder alle kommunene i Kongsbergregionen. Etablert i Samarbeidsprosjekt mellom 26 kommuner i nedslagsområdet til Vestre Viken HF. Lokalt samarbeidsutvalg Vestre Viken, avdeling Kongsberg. Samarbeid med Kongsberg kommune og kommunene i Numedal startet i Samarbeid Rollag og Flesberg kommune om felles fastlegetjeneste Samarbeid mellom Numedalskommunene om legevakt Samarbeid mellom Kongsberg kommune og Rollag/Flesberg kommuner fra Samarbeid om demens, kompetanseheving: Demensensomsorgen ABC Flesberg kommune Side 26

27 Tiltak/prosjekt (navn) Organisering og deltakende kommuner omsorg i Numedal Samarbeid om psykiatri Samarbeid om palliasjon (lindrende behandling) Samarbeid om diabetes Den blå timen Samarbeid jordmor Samarbeid psykolog Vestviken 110 IKS Samarbeid feiing Samarbeid oppmåling Samarbeid akutt forurensning Felles slamlagune på Fossan. Felles anbud innhenting av avfall. Tilsynsingeniør Middelalderuka Diagnose (diagnostisering og utredning) Pårørendeskole Interkommunalt samarbeid/team mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Etablert i Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Prosjekt Samhandling innen palliasjon og kreftomsorg nylig etablert i Etablert høsten Ressursnettverk for sykepleiere i kommunene i Kongsbergområdet og Kongsberg sykehus. Startet i Samarbeidsprosjekt mellom helse og omsorg og kultur i kommunene i Kongsbergregionen. Felles jordmor-ressurs Rollag og Flesberg kommune. Felles psykolog med Rollag, Nore og Uvdal og Flesberg kommuner. Etablert i 2004 (som Søndre Buskerud 110-sentral IKS) som IKS i medhold av lov om interkommunale selskaper. Eies av 35 kommuner i politidistriktene Søndre Buskerud, Nordre Buskerud og Vestfold. Felles feier med 60% stilling i Flesberg og 40% stilling i Rollag. Feielærling fra august Samarbeid Flesberg og Rollag om oppgaver innen feltet IUA (interkommunalt utvalg for akutt forurensing), for kommunene i Buskerud og Svelvik. Rollag og Flesberg. Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag og Flesberg Samarbeid mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner Flesberg kommune Side 27

28 Tjenesteproduksjon Etatenes driftsrammer Driftsområder: Budsjett 2013 Konsekvensjusteringer etatene Nye driftstiltak Rammer 2014 *) 0. Politiske styring og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig Fellesråd *) Rammene er ekskl lokalt lønnsoppgjør i Dette vil bli korrigert når endelige forhandlinger er ferdig. Figuren under viser andelen av netto driftsramme i % av totale netto driftsutgifter pr. etat i 2014: Teknikk, plan og ressurs; 9,2 % Flesberg kirkelig fellesråd; 1,9 % Ymse; 0,0 % Politisk styring; 1,5 % Fellestjenesten; 9,4 % Helse og omsorg; 36,0 % Oppvekst og kultur; 35,4 % NAV-Numedal, sosial, barnevern; 5,1 % Flesberg kommune Side 28

29 Øvrige forhold Her medtas aktiviteter og tiltak som ikke naturlig finner sin plass innenfor den enkelte etat, men som må ha et fokus i de kommende år. Samarbeids- og partnerskapsavtaler Flesberg kommune har noen eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtaler som regulerer kommunens forhold til viktige samarbeidspartnere i lokalsamfunnet. I kommunens visjon sies bl.a. følgende: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Partnerskapsavtaler er en god modell for å ha gjensidig forutsigbarhet omkring ansvar og oppgaver i et samarbeid. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er kvaliteten på samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillige helt sentralt. Innsatsen fra frivillig sektor har gjennom flere år vært en viktig forutsetning for utvikling av vårt lokalsamfunn, og dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. Eksisterende avtaler: Avtale Partnere Formål Økonomi Partnerskapsavtale Flesberg pensjonistforening Regulerer Tilskudd på kr samarbeidsområder mellom kommunen og foreningen innenfor nesten alle tjenesteområder. Samarbeidsavtale Idrettslagene i kommunen Regulerer ansvar og Tilskudd på kr med driftskomiteen for Stevningsmogen oppgaver knyttet til driften av Stevningsmogen. Egen driftskomitè bestående av idretten og en representant fra kommunen. Samarbeidsavtale Lampeland sentrum Lampeland Vel og Lampeland næringsforum. Regulerer og fordeler ansvar og oppgaver i sentrum. Ingen faste utgifter. Samarbeidsavtale beredskap Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe. Samarbeidsavtale der denne gruppen inngår som en ressurs i kommunens beredskapsarbeid. Ingen faste utgifter. Nye avtaler: Det bør etableres en samarbeidsavtale med hytte/velforeninger. Det er allerede dialog med Foreningen Blefjell som har den største oppgaven med løypepreparering på Blefjell. Til en slik avtale vil det naturligvis være knyttet en viss økonomi som eks. bidrag til finansiering av fellesgoder. Rådmannen vil varsle at dette kan bli fremmet som en egen sak i For øvrig mener rådmannen at det er sterkt ønskelig å få til flere partnerskaps/-samarbeidsavtaler. Eks. avtaler med velforeninger fra andre deler av kommunen enn det som er nevnt ovenfor. Næringsarbeid: Utover sterk delaktighet i arbeidet for noen år siden med kommunedelplan for Blefjell og utviklingsplanen der, så bruker Flesberg kommune svært lite ressurser på næringsarbeid. Det alt vesentlige av kommunens bevilgninger på dette området går til medfinansiering av Numedalsutvikling IKS. Kommunen har tidligere hatt avtale om etablererveiledning, og i regi av Kongsbergregionen utredes det nå et felles apparat for Flesberg kommune Side 29

30 dette. Det er Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen som har drevet frem denne prosessen, og dette vil bli fremmet som egen sak i Likeledes er det initiativ og tilbud fra Nore og Uvdal Næringsselskap SA og Numedal Næringshage AS til omorganisering av virkemiddelapparatet i Numedal der kommunene forventes å bidra. Numedalsutvikling IKS er Numedalskommunenes felles selskap, og en hovedaktivitet i selskapet er pr. i dag å avslutte en forstudie om Regionpark Numedal. Deretter vil en kunne slå fast om regionpark er veien å gå for et regionalt samarbeid om næringsutvikling, og da eventuelt med felles organisering med etablering av regionpark som overbygning. Det er liten tvil om at stadig flere områder innenfor regionalt samarbeid nå utøves gjennom Kongsbergregionen, og at det nå er færre rene Numedalsprosjekter det samarbeides om enn det var for noen år siden. Dette har sammenheng med at gjennomslagskraften og størrelsen på fagmiljøer naturligvis er større i et litt større nedslagsfelt. Så, også innenfor næringsarbeidet. Rådmannen vil derfor anbefale at man i egen sak i 2014 tar standpunkt til både innsats og innretning på næringsarbeidet både lokalt og regionalt. Herunder vurdere fremtiden til Numedalsutvikling IKS. Her følger beskrivelse av etatenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer, arbeidsprogram og et utvalg av målindikatorer: Flesberg kommune Side 30

31 Fellestjenesten Fra kommuneplanen 3.8 Fellestjenesten: Hovedarbeidsområder i Fellestjenesten er; post-, journal- og arkivtjeneste for hele kommunen, sentral personaladministrasjon, IKT-funksjon, politisk sekretariat, sentralbordtjeneste og administrasjon av andre fellesoppgaver. I tillegg kommer det administrative ansvaret for Stortingsvalg, fylkes- og kommunevalg, samt saksbehandling av blant annet alkoholloven og serveringsloven og generelt informasjonsarbeid. Personellinnsats Budsjett Budsjett Antall årsverk 4,9 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2014: I 2013 var det forutsatt å gjennomføre prosjektet fullelektronisk arkiv sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Det er nå bestemt at dette prosjektet skal utsettes i påvente av hva kommunene i Kongsbergregionen vil bestemme seg for innenfor dette feltet. Her vil det evt. kunne bli et samarbeidsprosjekt for alle kommunene i regionen. Dersom dette ikke blir en realitet vil det være aktuelt å ta opp igjen gjennomføring av fullelektronisk arkiv for Numedalskommunene (NUARK). Uansett vil det i 2014 bli foretatt en oppgradering av saksbehandlingssystemet sammen med de to andre Numedalskommunene. Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og Arbeidsprogram/tiltak 2014 Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IAhandlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom systemet Kvalitetslosen). Implementere personalmodul i samarbeid med de øvrige Numedalskommunene. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger ( kap. 4, kap , kap. 5 og kap ) innen Gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Informasjon: Bidra med nødvendige ressurser til videreutvikling og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier, herunder å tilrettelegge informasjon og tjenester for selvbetjeningsløsninger. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen Etablering av felles driftsorganisasjon i Kongsbergregionen, som skal ivareta felles IKT-plattform og drift, vil komme på plass i løpet av Her vil kommunene måtte foreta mange strategiske vurderinger før iverksettelse som også vil omfatte representasjon i SuksIT. Flesberg kommune Side 31

32 effektive fellesløsninger (3.12) Implementere ny saksbehandlingsmodul ephorte 4 sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Prosjektet vil bl.a. innebære opplæring av alle som benytter denne saksbehandlermodulen. Gevinsten vil være bedre dokumentfangst og enklere saksbehandling. Videreføre informasjonssikkerhetsprosjekt som en del av Kongsbergregionen, hvor det blir en hovedoppgave å følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte, herunder at alle etater rapporterer status pr hvert år. Vurdere interkommunalt samarbeid innen kontroll av alkoholloven Andre oppgaver Gjennomføre digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av nettbrett etc. til folkevalgte m.v. Vurdere felles sentralbordtjeneste med Rollag. Forberede for digitalisering av arkiv. Sluttføre arbeide med forslag til reglementer for folkevalgte organer. Sluttføre revisjon av kommunens politivedtekter innen Sluttbehandling av hovedrevisjonen av delegasjonsreglementet. Sak til politisk behandling innen Målindikatorer: 2012 Mål 2013 Mål 2014 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett -4% 0 0 Medarbeidere: Vernerunder Ja Ja Ja Kompetansetiltak ja Mer målrettet Mer målrettet Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Ja Ja Gjennomført medarbeiderkartlegging Nei Nei innen 1. juni Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager Ja ja Ja Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja Ja Ja Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved behov Ja Ja Ja Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Ikke Påbegynt Påbegynt Videreføres Intern IKT-bistand- og hjelp i administrasjon Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Nei Nei Gjennomføres Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Videreutvikle Videreutvikle Videreutvikle Flesberg kommune Side 32

33 Oppvekst og kultur Utviklingstrekk Også dette året er alle barnehageplasser tatt i bruk. Alle barn med rett til plass er blitt tildelt barnehageplass, men ikke alle som ønsker det, har fått plass i kommunal barnehage. Utvidelse av Svene barnehage vil føre til at flere foreldre som ønsker det, får plass til sine barn i kommunal barnehage. Høsten 2014 blir utfordrende både for barn, foresatte og ansatte i Svene barnehage da det må legges til rette for en god midlertidig løsning mens utbygging av to nye avdelinger pågår. Det er et økende antall barn i barnehagen som får spesialpedagogiske tiltak etter Oppl.loven 5-7. Dette er som forventet, da det tidligere år har vært en svært lav prosentandel barn i barnehagene som har fått spesialpedagogisk hjelp etter enkeltvedtak. Tidlig innsats er et nasjonalt satsningsområde for å avhjelpe barns vansker så tidlig som mulig. I skolen ser vi fortsatt at en del enkeltelever med store og sammensatte vansker har problemer med å takle en normal skolehverdag. Dette på tross av at skolen har fulgt dem tett opp gjennom styrket bemanning, fleksibel tilrettelegging, veiledning og hjelp av sosiallærer. Gjennom flere år har skolen sett et økende behov for mer tverretatlig samarbeid rundt enkelte barn for å gi dem et mer helhetlig tilbud og bedre hjelp i hverdagen. I vår ble det fra BUP og PPT understreket viktigheten av å ansette en vernepleier i skolen, dette for å gi fagspesifikk hjelp for evt. å hindre institusjonsplass, noe som ville blitt mye mer kostnadskrevende for kommunen. Som hastetiltak har oppvekstsjefen derfor ansatt en vernepleier i skolen som har et særlig ansvar for noen barn. I tillegg har vi, i samarbeid med og etter initiativ fra barnevernsleder, iverksatt et forebyggende arbeid for å gi et bedre og mer helhetlig tilbud til barn som også får hjelp av barnevernet. Dette er et frivillig tilbud som foresatte må gi sitt samtykke til. En familieterapeut/pedagog (skoleansatt i 70% stilling) og en barnevernspedagog skal arbeide sammen både i skolen og i hjemmene. Målet er å gi barna bedre livskvalitet, hjelpe dem til mestring og hindre frafall i skolen. Flesberg kommune topper statistikken i Buskerud når det gjelder antall barn med barnevernstiltak. Tverretatlig satsing på forebygging og folkehelsetiltak skal bidra til at flere barn og unge mestrer egne liv, og fullfører det 13.årige skoleløpet. Antall registrerte barnekull Flesberg kommune Side 33

34 Elevtallsutvikling fram til 2040 jfr. SSB prognose for høy nasjonal vekst for Flesberg fram mot Prognoser SSB HNV Endring Antall år Sum 1-4 klasse Sum 5-7 klasse Sum 8-10 klasse Sum 1-10 klasse Sum 1-7 klasse Elever/trinn Antall pr. "klasse" Gj.snitt årlig vekst antall % vekst i elevtallet -3 % 35 % 18 % 55 % Gj.snitt årlig vekst i % 1,6 % Antall innbyggere Endring i antall Gj.snitt årlig vekst % vekst i innbyggere 10 % 16 % 14 % 46 % % årlig vekst innbyggere 1,4 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % Elever % av innb. 13 % 12 % 14 % 14 % 14 % SSBs prognose (HNV) for utvikling elevtall i klasse viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,6 %, som gir et samlet elevtall i 2040 på 546 elever. SSBs prognose for utvikling av elevtallet viser at veksten kommer etter Pågående og nye prosjekter Utbygging Svene barnehage x Forprosjekt ny skole og flerbrukshall x NY GIV - ungdomsskolen x GNIST - ungdomsskolen x x Tiltak Oppgradering av uteområdene ved Lampeland og Furuflata barnehage Lyddemping Lampeland barnehage. Dette for å legge til rette for med spesielle behov, men også forebyggende med tanke på barns og voksnes hørsel. Tilrettelegging for hørselshemmet elev på Flesberg skole Forebyggende tiltak (KLARA) i samarbeid mellom skole, barnevern og. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. (Langsiktig satsing krever godkjenning i kommunestyret) x x x x x x x Framtidige investeringsbehov Byggtekniske endringer i barnehagene for å imøtekomme faglige krav tilknyttet krav om tilpassing for barn med spesielle behov og arbeidsplasser for pedagoger Flesberg kommune Side 34

35 Lampeland barnehage: Ett treningsrom, tre til fire arbeidsplasser for ansatte, to toaletter og utvidelse av garderoben. Dette er også en forutsetning for evt. opprettelse av utelivsavdeling. Furuflata: tilrettelegging for 1 arbeidsplass og ett spesialrom Blending i gymsal - Lampeland skole Solskjerming på Lampeland skole Ny kjøkkeninnredning og nytt kjølerom på Lampeland skole Nytt kjøkken (ny planløsning) på Flesberg skole. Nåværende kjøkken er fra Dører og vinduer på Livlandbygget (gamle barneskolen) Flesberg skole. Ikke godkjent etter brannforskriften, avvik rapportert 2010/2011. Utvendig solskjerming Livlandbygget Flesberg skole Oppruste trivselsområder/uteområdet på Flesberg skole/fjerne tagge-vegg. Ny kontorplass og nytt møterom på Flesberg skole Arbeidsprogram : Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6)... kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt Tiltak Periode Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærere i kommunale barnehager. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for barnehageansatte. Videreutdanning i engelsk for 1 lærer, 30 studiepoeng Alle medarbeidere skal årlig få tilbud om minimum en medarbeidersamtale. Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for mellomledere i skole og barnehage pr. år. Tilby veiledning til nyutdanna/nyansatte ved behov IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs for lærere og elever på alle klassetrinn. I samarbeid med andre etater ha en gjennomgang av 2014 retningslinjer for ambulerende team. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved hver skole med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system. Gjennomgang og ny fordeling av arbeidsoppgaver på 2014 oppvekstkontoret og innen barnhageledelse. Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til plan Implementere Kvalitetslosen Gjennomføre trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole). Gjennomføre tiltak i tråd med leseplan for skolen Nytilsatte lærere skal få innføring i verktøyet LUS (leseutviklingsskjema) Rektor gjennomfører to samtaler pr. år med lærer på trinnene for oppfølging av den enkelte elev Flesberg kommune Side 35

36 læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1)... holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger(3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) NY GIV på 10. trinn 2014 Gjennomføre tiltak i plan for Vurdering for læring 2014 Bruk av holdningsskapende programmet Det er mitt valg i skolene. Barnehage/skole skal delta i tverretatlig folkehelseprosjekt. Skolering av Ungdom med MOT Gjennomføre MOT-turné 2014 Minst 4 årlige MOT- samlinger skal gjennomføres i alle avdelinger i kommunale barnehager der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr klassetrinn. Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen. Kulturkonteret i samarbeid med biblioteket gir 2 konserttilbud/foredrag for voksne. Ferdigstille interkommunal kulturplan som overordnet styringsdokument for kulturområdet Følge opp kommunestyrevedtak fra desember Målindikatorer: Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett Medarbeidere: Tilbud om medarbeidersamtaler 100% 100% 100% Sykefravær 8% 7% 6% Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) 85 % 85 % 85 % Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100% 100% 100% Flesberg kommune Side 36

37 Tjeneste: Barnehagedekning - alle søkere med rett til barnehageplass 100% 100% 100% Barn på venteliste (ikke rett til barnehageplass) pr okt. < 6 < 6 < 6 Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Ja Ja Ja Resultater: % av elevene på 3. trinn over kritisk grense i lesing 85 % 85 % 85% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn 1,9 2,0 2,0 Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn 2,9 3,0 3,0 Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn 3,2 3,3 3,3 Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 41,1 41,1 41,1 Gjennomsnitt elevundersøkelsen <1,3 <1,3 <1,3 Flesberg kommune Side 37

38 NAV Numedal Målgruppe for tjenesten Tjeneste NAV Flyktningetjenesten Gjeldsrådgivning Husbankens bostøtte Målgruppe Alle innbyggere i kommunene. Bredt tjenestetilbud på både statlig og kommunal side. Intensjon: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov. Lov om sosiale tjenester i NAV: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.. Tjenestene omfatter i hovedsak råd, veiledning og økonomisk stønad. Gjennomføre kommunens plan for mottak og integrering av flyktninger og forvaltning av introduksjonsordningen. Alle innbyggere. Alle innbyggere. Bostøtte er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere rett stønad til rett tid tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov Dokumentet inneholder nå tall og statistikk for alle de tre Numedalskommunene. Dette gjør at sammenligningstallene blir annerledes i år. Utviklingstrekk Tabellen under viser kun enkeltvedtak. Dette gjelder alle 3 kommuner. Administrativt behandlede saker: Vedtak etter Lov om sosiale tjenester (økonomisk sosialhjelp) Gjeldsrådgivningssaker (i 3 kommuner) Husbankens bostøtteordning* F 30/ R 15 F 34/R 19 F 35/R21 F38/R27 * F= Flesberg, R= Rollag Årsverk : Ansatte i NAV 6,5 6,50 7,5 4,5 4,5 Ansatte i Flyktningetjenesten (RK/FK) 2,0 2,0 2,0 3,3 3,2 Flesberg kommune Side 38

39 Barneverntjenesten ble i 2012 tatt ut, samtidig som man i 2013 styrket flyktningetjenesten med 1,2 årsverk. Fra 2014 er alle kommuneansatte i NAV Numedal (Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal) og flyktningetjenesten i Rollag/Flesberg ansatt i Rollag kommune. Økonomiske rammer for Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal 2014 NAV: Budsjettramme Flesberg Budsjettramme Rollag Budsjettramme Nore og Uvdal Budsjettramme Handlingsprogram 2014 til 2017: Satsingsområde i kommuneplan Tiltak Hensikt Periode 7.1 Tjenesteutvikling generelt 7.1 Tjenesteutvikling generelt Utvikle kvaliteten i tjenesten videre. Dette følges opp med månedlige målinger og nøye overvåkning av utvikling Målindikator: Målekort Satse på veilederkompetanse. Dette gjøres gjennom videreføring av opplæring i veiledningsmetodikk. Kursing i MI-metodikk (motiverende intervju)for alle ansatte og videreføring av kollegaveiledningsgrupper. Brukerne skal oppleve å få rett tjeneste til rett tid og med god kvalitet. Sikre kvalitet i brukeroppfølgingen Tjenesteutvikling generelt Målindikator: Alle veiledere gjennomført opplæring Bosetting av flyktninger Målindikator: Oppfylle premissene i kommunestyrevedtakene Bidra til bosetting og integrering av flyktningen slik at de settes i stand til jobb eller utdanning Målindikatorer: Faktisk 2012 Bud Planperioden Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) Medarbeidere: Sykefravær i % 8,59 <7 <7 <7 <7 <7 Medarbeiderundersøkelse/HKI* 24, Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, 4,9 >4 >4 >4 >4 >4 kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) Andel mottaker år som mottar økonomisk 18,9 <20 <20 <20 <20 <20 sosialhjelp i forhold til andel av samlet brukermasse på økonomisk stønad Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk 3,8 <4 <4 <4 <4 <4 sosialhjelp år Andel i % som går over 6 måneder på stønad 26 <30 <30 <30 <30 <30 *Humankapitalindeks Flesberg kommune Side 39

40 Barnevern Tjeneste Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt foreldreansvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig. Barnevernet er ikke alene om oppgaven om å særlig følge med de forhold som barn og unge lever under. Dette er en felles oppgave med andre offentlige etater og fagpersoner som også har et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. Målgruppe Barnevern skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Organisering av en felles barneverntjeneste i Numedal er begrunnet i et ønske om en større og mer robust tjeneste. Samarbeidet er organisert med hjemmel i kommunelovens 28 b. Målsetningen er utvikling av en modell for tverrfaglig samarbeid, både formelt og uformelt, med utgangspunkt i modellen fra Nore og Uvdal kommune, som har en stor grad av tilfredshet blant samarbeidspartnere; særlig med en nær tilknytning til helsestasjon for barn og unge. Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal 8 8 Barneverntjenesten hadde utfordringer med langtidssykemeldte i den første perioden i Dette førte til utstrakt bruk av innleid konsulentbistand fram til august. Pr er samtlige stillinger besatt med ansatte med relevant kompetanse. Behovet for eksterne ressurser er dermed ikke til stede lenger. Økonomiske rammer barnevern Nore og Uvdal (vertskommune) Rollag kommune Flesberg kommune Sum ramme barnevern Rapport fra Fylkesmannen Pr Nore og Uvdal Rollag Flesberg Antall bekymringsmeldinger Antall undersøkelser Antall barn i tiltak Antall barn med tiltak innen familien/hjemmet Antall barn med tiltak utenfor familien (fosterhjem/institusjon) KOSTRA tall: Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg ,0 3,4 3,0 5,4 8,1 7,4 7,8 6,9 3,3 6,1 9,8 8,9 Flesberg kommune Side 40

41 Barneverntjenesten i Numedal vil bruke 2013 til å få etablert tjenesten. Utvikling og innføring av en organisasjonsplan for tjenesten, utvikling av samarbeidsrutiner i de tre kommunene og kartlegging av kompetansen, med tanke på å lage en kompetanseplan for tjenesten er viktige momenter som trenger tid. Rollag og Flesberg har hatt problemer med ressurser innen barneverntjenesten. Langvarige sykemeldinger og vakanser har ført til store utfordringer og avvik, og resultert til fristoversittelser i undersøkelsessaker. Fylkesmannen i Buskerud påpekte i rapporten etter kommunenes rapportering for 2. halvår 2012 at samtlige av Numedalskommunene har store utfordringer og avvik på områdene tilsynsarbeid og fosterhjemsoppfølging, Man har stort fokus på forbedring av rutiner på undersøkelser etter bekymringsmeldinger, samt systematisering av tilsynsarbeidet. Dette har ført til en halvering av fristoversittelser i undersøkelsessaker i 1. halvår i Samtlige fosterhjem har fått tilsynsfører. Andel av barn uten omsorgsplan har dessverre økt. Dette er et område det må satses spesielt på i 2. halvår Numedal Gjennomsnitt Numedal Buskerud 2. halvår halvår halvår 2013 Fristoversittelser i undersøkelsessaker 20,7 % 6,1 % 11,1 % Andel barn uten omsorgsplan 11,8 % 5,2 % 20 % Andel fosterhjem uten tilsynsfører 14,3 % 5,5 % 0 % Flesberg kommune Side 41

42 Helse og omsorg Visjon: «Livskvalitet i alle livets faser» Kommuneplan 3.5 Helse og omsorgsetaten i kommunen forvalter tjenester etter «Lov om kommunale helse og omsorgstjenester mm» prop.91l ( ). Lovgrunnlaget som tjenestene forvaltes i forhold til er nytt fra januar Tjenestetilbudet omfatter opphold i institusjon, tilrettelagte boliger, hjemmetjenestene og helsetjenestene som tidligere, men innholdet i tjenestene er utvidet. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Helse og omsorgsetatens verdier: Gjensidighet, respekt, likeverd og ansvarlighet. Hovedmål for etaten: Rett tjeneste og kompetanse, på rett nivå og til rett tid. Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser. Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Ansatte skal ha mulighet til å få utviklet sine evner, brukt sine ressurser og trives på jobben. Personell innsats (faste stillinger): Administrasjon Kjøkken 3,50 3,5 3,5 3,5 Institusjon ,8 26,2 Hjemmetjenestene 20,63 20,63 20,25 21,65 Funksjonshemmede + omsorgslønn+støttekontakter+ 16,30 16,30 17,30 17,70 koordinat Helse 7,14 7,14 7,14 8,14 Sum ansatte. Nye årsverk: 1,4 spl på kveld hjemmetjenester 0,4 miljøarbeider tvang og makt. 0,5 helsesøster 0,5 lege Ferie- og sykevikarer: I sum totalt tilsvarer det 11 årsverk 73,57 73,57 75,99 78,49 Tjenesteproduksjon: Tjeneste Institusjonsbasert omsorg: Sykehjemsdrift, korttidsplasser, rehabilitering, avlastning, langtidsopphold Hjemmebasert omsorg: Omsorgslønn, avlastningslønn, vaktmestertjeneste, omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie, bolig for funksjonshemmede, dagsenter, hjelpemiddelformidling, matombringing, TT billetter, sentral for trygghetsalarmer, parkeringsbevis Kjøkkentjenesten: Matproduksjon til institusjons beboere, beboere i boliger og hjemmeboende. Lunsj til ansatte og catering. Helsetjenestene: Helsesøster og jordmor Psykiatriske sykepleiere psykolog Målgruppe Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Før 2012 pleie og omsorg nå også behandling. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Etaten legger vekt på at mer av rehabiliteringen skal foregå i hjemmet, slik at bruker får en tilpasset og spesifikk rehabilitering i et kjent og trygt miljø. Innbyggere med behov for tjenester ut fra individuelle behov. Lunchtilbud til kommunens ansatte. Catering vil bli redusert ut fra økt tilbud på disse tjenestene for øvrig i kommunen. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Nye brukergrupper: Flyktninger Økning av antall barn Flesberg kommune Side 42

43 Timer per uke som uttrykk for tjenesteyting Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan , budsjettrammer 2014 Fysioterapeuter og ergoterapeut Familie terapeut Folkehelse koordinator Kommunelege Legetjenestene Legevakttelefon Legevakt interkommunal tjeneste Flere barn med psykiske lidelser Flere familier som strever Omsorgstrappa i Flesberg kommune: Heldøgns omsorgstjenester i bolig/enhet eller institusjon Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, og utredning Tilrettelegging, trygghetstelefon og matombringning Hjemmehjelp Hjemmehjelp og sykepleie Gjennomsnitt veiet funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp hjelphtjenesterhjelp Omsorgstrappa Første og siste trinn er avgjørende for hvordan resten av trappa skal fungere. Tilbudene differensieres ved at de strekker seg fra lite hjelpebehov til et stort hjelpebehov. At tjenestene blir gitt på det best mulige omsorgsnivå betyr at man har fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen som gis er en for «hjelp til selvhjelp». Det øverste trinnet: Korttidsplassene i institusjon er plasser som brukes til svært tidsavgrensede opphold og målrettede opphold. Brukere av disse plassene har stort behov for tverrfaglig kompetanse til rehabilitering og tilrettelegging for at man igjen skal bli i stand til å klare seg i eget hjem. Dette utsetter presset på fast institusjonsplass. Korttidsfunksjonen er det viktigste og mest ressurskrevende tilbudet både hva gjelder ressurser og utstyr. Tjenestene dreies nå mot mer hjemmebasert rehabilitering og omsorg. Det vil bidra til at brukernes egne ressurser tas i bruk og utnyttes på en riktig måte. Forvaltningen av plasser i institusjon er avgjørende for hvordan etaten klarer å gi forsvarlige og gode tjenester. Flere av kommunens innbyggere vil få tilbud om tjenester i hjemmet i fremtiden. Medarbeidere Det har vært arbeidet målrettet med sykefravær de siste 2 årene, og det begynner nå å vise resultater. Sykefravær (2. tertial) % 9,46 7,00 6,42 14,2 11,40 7,86 Flesberg kommune Side 43

44 Det er helt avgjørende for kommunen, og etaten, at vi har gode og trygge medarbeidere som møter på jobb hver dag og som er lojale til jobben og til brukerne. Det har derfor vært et hovedfokus i 2012 og 2013 å arbeide med lederutvikling, medarbeideroppfølging, rekruttering og fokus på at brukerne skulle få tjenester uavhengig av interne utfordringer. Dette ser ut til å virke: Sykefraværet er nå på vei ned, og fokus flyttes nå fra krisehåndtering til å lage robuste og gode systemer som skal sikre kvaliteten på tjenesten. Utviklingstrekk: Samhandlingsreformen er tydelig på at flere oppgaver skal løses i kommunen nærmest mulig brukeren. Spesialisthelsetjenesten skal brukes til diagnostisering og påbegynt behandling, resten skal utføres i kommunene, og det skal være et utstrakt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. Man skal ha et fokus på folkehelse og tidlige tiltak for å forebygge sykdom. Man ser at utfordringsbildet har endret seg. Det er ikke lenger hjerte/ kar, eller infeksjonssykdommer som er utfordringene i helsetjenestene. Livsstilsykdommer og psykiatri har seilet opp som dagens store utfordringer. Dette innebærer at tjenestene må dreies. Kommunen skal behandle mer og ta flere utfordringer lokalt, og kommunen må gjøre andre ting og nye ting for å møte nye utfordringer. Dette er prosesser som pågår og som vil fortsette i årene fremover. Folkehelse er mye mer enn friskliv. Folkehelse er samfunnsbygging som skal sette innbyggerne i stand til å ta de riktige valgene. Det vil bl.a. være viktig å satse på folkehelse for å hindre drop-out i skolen, samt utjevne sosiale forskjeller. Folkehelseprofil 2013: Det utarbeides nå bedre og bedre grunnlagsinformasjon for å kunne si noe om helsetilstanden i befolkningen. Dette gjelder både levekårsdata og andre faktorer som har betydning for helsetilstanden. Likeledes følger det også med samhandlingsreformen statistisk materiale om innleggelser, diagnoser m.v. som kan påvirke kommunens prioriteringer. I denne omgang fremlegges folkehelsebarometeret for 2013 for Flesberg kommune. Det vil være viktig fremover å gjøre gode analyser av all informasjonen før man foretar større grep og veivalg i prioriteringen av ressurser. Viktig er det å ha med seg hvilke faktorer i folks helsetilstand som kommunen faktisk kan påvirke, og hvilke faktorer der man bare har begrenset påvirkningskraft. Flesberg kommune Side 44

45 Flesberg kommune Side 45