ORGANISERING AV FELLESADMINISTRASJONEN FORHANDLINGSGRUNNLAG

Til tillitsvalgte Fra direktør Dat: 12. nvember 2017 ORGANISERING AV FELLESADMINISTRASJONEN FORHANDLINGSGRUNNLAG Frhandlingstema Det legges med dette frem et frslag til ny rganisering (hvedstruktur) av fellesadministrasjnen på Kunsthøgsklen i Osl, etter Hvedavtalens 19a. Omstillingsavtale Det ble 23. juni inngått en mstillingsavtale mellm arbeidsgiver g arbeidstakerrganisasjnene. Frmålet med avtalen er å sikre ansattes trygghet g rettigheter ved en eventuell mrganisering av fellesadministrasjnen. Avtalen slår fast at ingen ansatte skal miste jbben sm en direkte knsekvens av mstillingsprsessen. Dkumentet innehlder seks hvedkapitler Kap 1: Bakgrunn, prsess g dagens rganisasjn Kap 2: Mål g ambisjner fr Fellesadministrasjnen Kap 3: Frslag til ny mdell Kap 4: Øknmiske/administrative knsekvenser Kap 5: Risikanalyse Kap 6: Videre prsess 1. BAKGRUNN, PROSESS OG DAGENS ORGANISERING AV FELLESADMINISTRASJONEN Krt m bakgrunn g prsess Styret vedtk våren 2017 en ny strategi fr Kunsthøgsklen i Osl fr periden 2017-2022. Det ble bestemt å følge pp strategien med å freta en vurdering av rganiseringen av Fellesadministrasjnen. Hvedstrukturen har vært strt sett ufrandret siden KHiO ble etablert, brtsett fra at sklen i 2014 sl sammen seksjn fr plan g øknmi med seksjn fr drift g infrastruktur til seksjn fr øknmi g infrastruktur. I april 2017 ble det igangsatt et arbeid med å beskrive g vurdere alternativer til dagens hvedstruktur. Hvedelementer i arbeidet har vært; - Seksjnssjefsseminar - Partssammensatt arbeidsgruppe - Innspill (åpent fr alle) til arbeidsgruppens tre mdeller 1

Det er lagt vekt på at arbeidet skulle fregå i åpenhet g med tilgang til resultatene fr alle ansatte. Det er avhldt allmøter g dkumenter er sendt ut til alle ansatte g lagt på intranettet. Arbeidsgruppens rapprt g frslag til mdeller er diskutert både i ledermøte, seksjnsmøte, i de fleste avdelinger g alle seksjner g ansatte har i tillegg hatt en kanal til å kmme med synspunkter direkte til direktør. Prsessen er beskrevet i eget ntat fra direktør til alle ansatte av 7. nvember 2017 g beskrives ikke ytterligere her. (vedlegg 1). Grunnlagsdkumenter Rapprt fra arbeidsgruppe av 12. ktber 2017, «Organisering av fellesadministrasjnen støtte pp m studier, kunstnerisk utviklingsarbeid g frmidling» (vedlegg 2). Innspill til arbeidsgruppens rapprt. Det er gitt innspill i ledermøte, seksjnssjefsmøte, direktørens møter med seksjnene, skriftlige innspill fra grupper g enkeltpersner. Innspillene er av ulik karakter g har ulike utgangspunkt g syn på de ulike mdellene (A, B, C) sm lagt frem av arbeidsgruppen. Det er gså kmmet synspunkter på arbeidsgruppens metdiske utgangspunkt. Innspillene har hatt betydning fr mål, begrunnelser g det knkrete frslaget sm presenteres. Tillitsvalgte vil få tilgang til samtlige skriftlige innspill g referater fra møter (der de freligger). Valg av metde fr arbeidet Metden fr prsjektet sm har følgende utgangspunkt g føring; Fkusere på hva man ønsker å få til g hva man trr vil kunne fungere ikke hva sm er galt, ikke fungerer g hvem sm har «skylden» fr hva Skape trygghet ved å sikre åpenhet g deltakelse (g mstillingsavtale) Bruke nk tid samtidig sikre en fremdrift sm ikke bruker all tid, energi g ppmerksmhet på struktur Metden g tenkningen sm ligger bak, ble presentert på allmøte fr ansatte i administrasjnen i mai. Det er en naturlig innvending mt en slik metde, at det er vanskelig å frbedre ne, hvis man ikke vet hva sm er galt. En vanlig analytisk tilnærming er at man kartlegger hva sm ikke fungerer, finner løsninger g tiltak g så implementerer. Erfaringer med rganisasjnsarbeid er imidlertid at det er vanskelig å bli enige m hva sm ikke fungerer (g særlig hvrfr det ikke fungerer), at det kan være vanskelig å skille «sak g persn» g at selve arbeidet kan føre til frurensing av arbeidsmiljøet g negativt fkus ne sm i sin tur vanskeliggjør implementering av nye løsninger. 2

Dagens mdell Fellesadministrasjnen er rganisert i seks seksjner. 2017 Studier g Øknmi g Biblitek Teknisk Persnal- g Kmmunikasjn Sum frskning infrastruktur g arkiv prduksjn rganisasjn g service Årsverk 17 28,9 8,4 28,2 5 8 95,5 Ansatte 18 29 9 36 5 8 105 Seksjnene varierer i størrelse (fra 5 årsverk til 29 årsverk) g har samlet sett ansvar fr en rekke fellestjenester; - Administrative tjenester (studie- g frskningsadministrasjn, virksmhetsadministrasjn (persnal, øknmi, it, arkiv, kmmunikasjn mv)) - Drift (brukerstøtte, lkaler, renhld, resepsjn, adgangskntrll/sikkerhet mv) - Fagnære fellestjenester (teknisk prduksjn (scener, veksteder), biblitek) Dagens rganisering g bemanning er beskrevet i arbeidsgruppens rapprt g redegjøres ikke ytterligere fr i dette dkument. Samlet sett utgjør Fellesadministrasjnen en str del av KHiOs ansatte. Nen særtrekk ved virksmheten frklarer dette; 37% av de ansatte jbber i Teknisk prduksjn g biblitek (ikke med administrasjn) 20% jbber med service, drift g renhld av lkaler (av disse er ca halvparten renhld) Institusjnen har en kmpleks administrativ lgikk g lgistikk med mange ansatte på åremål, mange time-/gjestelærere (900 kntrakter årlig), 20 studieprgram g emner med ulik rganisering, planleggingskultur g øknmifrvaltning, frskning g undervisning med ulike dkumentasjns- g ppfølgingssystemer, divers studentmasse med ulike krav g behv sv. Alt dette fører til en langt større mengde administrative saker g transaksjner enn institusjnens størrelse utenfra sett skulle tilsi. Sklens stre g kmplekse bygningsmasse (44.000 kvm) er nødvendig fr våre utdanninger men utgjør gså en frmidabel jbb å drifte, frvalte g renhlde. Omstillingen nå handler derfr ikke m nedbemanning men m effektivisering, samkjøring g samarbeid. 3

2. MÅL OG AMBISJONER FOR FELLESADMINISTRASJONEN Kunsthøgsklens strategi fr 2017-22 Strategien beskriver følgende mål g ambisjner fr virksmheten; Rekruttere, utvikle g behlde gdt kvalifiserte g mtiverte ansatte Fremme et arbeidsmiljø preget av inspirerende samarbeid, trivsel g mestring Stimulere g legge til rette fr samarbeid på tvers av avdelinger g seksjner Kunnskapsbasere ressursfrdelingen mellm Kunsthøgsklens ulike fagfelt g ha en gd balanse mellm aktiviteter g ressurser Sikre at faglige, administrative g tekniske medarbeidere g ressurser rganiseres g brukes slik at de understøtter kjernevirksmheten Øke vårt øknmiske handlingsrm gjennm mer ekstern finansiering g effektivisering av intern ressursbruk. Målene gjelder fr hele Kunsthøgsklen (altså både faglig, teknisk g administrativ virksmhet) g en viktig frutsetning fr å nå målene er at fellesadministrasjnen er rganisert, har kmpetanse g kapasitet til å fungere på en måte sm gir best frutsetninger fr å lykkes. Seksjnene har med andre rd avgjørende bidrag til å nå målene. Mål fr Fellesadministrasjnen Med utgangspunkt i arbeidsgruppens rapprt1 g de innspill sm har kmmet i prsessen, gis følgende mål g ambisjner: En fellesadministrasjn sm støtter pp m undervisning, kunstnerisk utviklingsarbeid g frmidling Opptrer effektivt g enhetlig g i samsvar med de regler g rammebetingelser sm gjelder fr vår virksmhet (cmpliance). Opptrer samrdnet verfr ansatte g studenter g mverdenen Har ressurseffektive g transparente arbeidsfrmer. Har, bruker g utvikler relevant kmpetanse, både spesialist- g generalistkmpetanse Kjennetegnes av samarbeid, løsningsrientering g «vi-hldning» fr hele sklen Kjennetegnes av prfesjnell hldning, relevante g kvalitative gde leveranser, serviceinnstilling g fleksibilitet Kjennetegnes av klar ansvars- g rllefrståelse Kjennetegnes av gdt arbeidsmiljø g drøftingskultur Kjennetegnes av gd infrmasjnsflyt Målene g ambisjnene vil være gyldige uavhengig av hvrdan Fellesadministrasjnen rganiseres g vil være et viktig utgangspunkt fr arbeidet sm skal gjøres i en ny struktur. De vil være retningsgivende fr hvrdan nye seksjner finner svar på interne arbeidsmåter g rganisering av sitt arbeid. Det er ikke sikkert at de er uttømmende beskrevet her. 1 Rapprtens s 5. 4

Frmålet med ny struktur Det er nen mål/ambisjner sm pririteres ved inngangen til ny strategiperide g sm er tillagt særlig vekt i frslaget til ny struktur: Samle ansvarsmråder sm funksjnsmessig henger sammen g der samarbeid g krdinering er nødvendig fr å sikre at rganisasjnen utvikles g at virksmhetsstyringen g støtten henger gdt sammen. Utnytte ressursene mer effektivt ved at tilgjengelig kapasitet g kmpetanse kan planlegges g brukes bedre g slik at ansatte kan få mulighet til å bidra med kunnskap g tid innenfr flere mråder. Styrke arbeidet med å utvikle g implementere nye systemer g arbeidsmåter (f eks digitalisering, ressursstyring (øknmi, tidsstyring/arbeidsplanlegging, arbeidsflyt), utarbeide kunnskapsgrunnlag fr beslutninger sv), slik at løpende drift blir effektiv, frutsigbar g støttende fr sklens årshjul. Plassere ansvar fr ppgaver sm i dag ikke utføres g sm det vil være behv fr å bygge kapasitet g kmpetanse til å utføre. 3. FORSLAG TIL NY MODELL Fellesadministrasjnen rganiseres i fire seksjner. Mdellen har samme grunninndeling sm arbeidsgruppens mdell B, men innehlder nen få justeringer. Hvedmdell 5

Frmålet med å samle ansvarsmråder g ppgaver i fire seksjner, er knyttet til målene m bedre samrdning g krdinering, mer effektiv utnyttelse av ressurser, økt kraft til utvikling, g plassering av ppgaver sm ikke løses i dag. Det vil selvsagt frtsatt være behv fr samarbeid mellm seksjnene. Seksjn fr Virksmhetsstyring Seksjnens ansvarsmråder: - Persnal- g rganisasjn (HR) - Øknmi - Anskaffelser - Arkiv (pstmttak ligger i Service, brukerstøtte g infrastruktur i mtsetning til mdell B) - IKT systemer g infrastruktur (Lagt til Virksmhetsstyring i mtsetning til mdell B) Seksjnen skal sikre at sklen pererer i henhld til regelverk g instrukser (tildelingsbrev mv), utvikle g implementere systemer g arbeidsmåter/-flyt g gi direkte bistand til ledelse g avdelinger/seksjner til administrative ppgaver. Begrunnelse Samarbeid g krdinering På mange mråder er det behv fr at ta i bruk flere administrative kmpetanser g å ha felles planlegging av ppgaver i tid g ressursbruk. Eksempler er utvikling av arbeidsplaner, lønn (drift g digitalisering), kntrakter/anskaffelser, beredskap. Samarbeid m avdelingsstøtte (f eks avdelingskntakter på HR, øknmi) g m å implementere systemendringer (digitale reiseregninger, kntraktsflyt) krever et samarbeid mellm ulike kmpetanser. Utvikling av dkumentflyt/saksbehandlingssystemer gjør det naturlig å samle IKT g arkivledelse. Effektiv ressursbruk Felles ansvar fr planlegging g implementering vil øke sannsynligheten fr at ppgaver ikke «faller mellm stler» g at de sluttføres uten å stppe pp. Oppgaver kan sluttføres internt i seksjnen g det kan legges til rette fr at nen perative ppgaver kan samles på færre hender. Utvikle g implementere De daglige administrative/perative ppgaver kan være så tidskrevende g «dreie» kmpetansen slik at man ikke får jbbet med å effektivisere g legge til rette fr gde administrative systemer g rutiner eller fr medarbeiderutvikling g kulturbygging. Virksmhetsstyringsseksjnen vil ha et ansvar fr å avsette tid til å utvikle g implementere g til å fremskaffe beslutningsgrunnlag/analyser fr ledelse g styre. Oppgaver sm i dag ikke utføres (eller sm det er behv fr å styrke) Nen ppgaver, sm f eks anskaffelser, kntraktsfrvaltning (ppfølging) g arealplanlegging/ utvikling plasseres i seksjnen men må defineres nærmere i ambisjn g innsats. Kmpetanse på prsjektledelse, planlegging g mer spesifikt på juridiske spørsmål må utvikles g innhentes. 6

Seksjn fr studier, frskning g frmidling Seksjnens ansvarsmråder: - Studieadministrasjn, herunder studieknsulenter plassert i avdelinger - Frskningsadministrasjn (KUF), sekretariatsfunksjn fr frskningsleder - Kmmunikasjn (ekstern g intern) - Biblitekstjenester Seksjnen skal sikre regelverksetterlevelse, følge pp instrukser g utvikle g implementere systemer g arbeidsmåter/-flyt g yte direkte bistand til ledelse, avdelinger/seksjner g mverdenen. Studieknsulentene vil være rganisatrisk knyttet til seksjnen, men vil være fysisk plassert i avdelingene g perere i team der (jfr mdellen fr prgramråd, prgramansvarlig, prgramkrdinatr g studieknsulent). Begrunnelse Samarbeid g krdinering Alle ppgaver i seksjnen har tett kpling til det (kunst)faglige arbeidet sm utføres av ansatte g studenter på sklen. Både studie- g frskningsadministrasjnen, kmmunikasjnsarbeidet g bibliteket har behv fr en dyp frståelse av g nærhet til sklens ulike fagmråder g vil kunne ha nytte av å kples tettere. Det er en sterk innbyrdes sammenheng mellm studieårets gang g behvet fr ulike kmmunikasjns- g infrmasjnstjenester. Bibliteket kan ha en aktiv rlle i å støtte pp under ulike faglige satsinger g pririteringer g virke frsterkende. Satsingen på frskning g 3. syklus i strategien gjør det hensiktsmessig med en tettere perativ kpling mellm disse ppgavene g inn mt frskningsleder. Effektiv ressursbruk Felles planlegging av årshjul, frister g innsatser g gde interne kmmunikasjnsrutiner på intranett g i andre frmater vil kunne virke effektiviserende fr hele institusjnen. Strategisk kmmunikasjn g utvikling av rammeverk fr frskning g studier er tett kplet mt rektratet (rektr, prrektr g frskningssjef) g en samlet ledelse av seksjnen vil kunne målrette g effektivisere kmmunikasjnen med rektratet. Utvikle g implementere Utvikling av studieadministrative rutiner knyttet til pptak, avgang g løpende årshjulsaktiviteter vil tjene på å knytte til seg kmmunikasjns-/infrmasjnskmpetanse. Det vil f eks være krt vei mellm et hensiktsmessig rigget infrmasjnssystem (intranett fr studenter) g Canvas. Seksjn fr service, brukerstøtte g infrastruktur Seksjnens ansvarsmråder (viser til rapprtens versikt): - Servicetrg/resepsjnstjeneste (felles kntaktpunkt) fr studenter, ansatte g besøkende - Infrmasjnstjeneste - Brukerstøtte (IKT, drift) - Drift av bygninger, service, sikring - Psthåndtering (skilles fra arkiv) 7

- Krdinering/kntaktpunkt fr utstillinger, frestillinger - Utstyrsutlån, AV - Renhld Seksjnen har ansvar fr den daglige service g drift g renhld av institusjnen. En flate på 44.000 kvm, en mengde spesialrm, str pågang av studenter, ansatte, gjestelærere g publikum/gjester til huset gjør seksjnen til et nav i den daglige driften av KHiO. Begrunnelse Samarbeid g krdinering Servicesenteret skal representere et felles kntaktpunkt fr studenter, ansatte g besøkende (fr administrative ppgaver). En felles ledelse av servicefunksjnene vil gjøre det enklere å utføre felles planlegging g krdinering fr «kritiske» perider ved studieårets ppstart g avgang. Servicesenteret vil ha en viktig rlle sm førstelinje fr en rekke praktiske spørsmål g vil kunne utvikle svar på «fte stilte spørsmål». Husets ulike bestillinger av smått g strt vil kunne samles g effektueres fra Servicesenteret. Videre vil det kunne utvikles felles systemer fr hvrdan avdelinger g seksjner skal melde inn sine behv fr bistand g det kan skapes frutsigbarhet både fr de sm skal mtta tjenesteleveranser g de sm skal yte dem. Effektiv ressursbruk Å samle servicefunksjnene i èn seksjn vil kunne øke fleksibiliteten i ppgaveløsningen g gi ansatte i seksjnen mulighet fr å bidra på flere mråder enn i dag. Det vil skape mindre sårbarhet g gså mulighet fr å bruke ressursene mer effektivt. Skrankefunksjner kan samles g det kan frigjøre kapasitet til å utføre andre ppgaver, frdi flere skranker ikke trenger å være bemannet i parallell. Også brukerstøtte g utlån av AV vil kunne samkjøres. Delingen av pstmttak g arkiv g IT systemer/infrastruktur g service vil kreve at det etableres faste kntaktpunkter mellm seksjn fr virksmhetsstyring g seksjn fr service. Hensikten med delingen er å få skjermet en del av system/utviklingsarbeidet, sm i dag bruker mye tid på perative ppgaver. Utvikle g implementere Utvikling av felles systemer fr innmelding av behv g planlegging fr aktiviteter sm følger av årshjulet vil være nødvendig fr å frplikte både avdelinger g servicesenter. Servicesenteret vil ha praktiske ppgaver knyttet til utstillinger g arrangementer. Det må skapes tydelige rammer fr hva ansatte g studenter frventes å gjøre selv g hvilke leveranser sm kan gis av servicesenteret. Seksjn fr teknisk prduksjn Seksjnens ansvarsmråder: - Scenekunst, prduksjn - Scener, vedlikehld - Verksteder, drift g kurs - Verksteder, vedlikehld 8

Seksjnen har samme rganisering sm i dagens mdell. Oppgavene er de samme, brtsett fra at AVutlån g annet utstyrsutlån blir flyttet til seksjn fr Service, brukerstøtte g infrastruktur. Det er fremkmmet synspunkter (både fra faglige g fra verkstedene) på at særlig fellesverkstedene ppleves å ha fr svak kpling mt den faglige virksmhet i avdelingene. Prblemstillingen må det tas tak i innenfr rammene av dagens rganisering. Ledelse Seksjnene ledes av en seksjnssjef sm rapprterer til direktør g inngår i seksjnsledergruppen g i utvidet ledergruppe. Seksjnssjef vil ha verrdnet ansvar fr seksjnen g skal ha et særlig ansvar fr å utvikle samarbeid g krdinering, effektivitet, system-/metdeutvikling g nye ppgaver i sin seksjn. Seksjnssjefene har verrdnet persnalansvar fr seksjnens medarbeidere. Seksjnssjef vil ha ansvar fr samarbeid g krdinering med dekaner g øvrige seksjnssjefer. Seksjnene vil være inndelt i team. Teamene skal ledes av en teamkrdinatr g disse inngår i seksjnssjefens ledergruppe. Teamleder rapprterer til seksjnssjefen g seksjnsledergruppen skal samlet sett ta ansvar fr at ppgaver sm krever krdinering g samarbeid utføres på en planmessig måte. Seksjnsledergruppene skal utnytte den samlede kmpetansen i ledergruppen g sammen finne løsninger på seksjnens utfrdringer. Teamlederne har ansvar fr den daglige perative ledelse av teamene g fr de utviklingsppgaver sm legges til teamene. Teamlederne vil ha den daglige arbeidsledelse g ppfølging av medarbeiderne. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Det vil bli fretatt en analyse g vurdering av øknmiske knsekvenser av den mdell sm endelig vedtas av styret. Styret frelegges (eller hldes rientert m) utgifter sm vil påløpe sm knsekvens av mrganiseringen. Det må påregnes utgifter til - Ledelse - Ombygging/tilpassinger - Kmpetanseutvikling - Seksjnsbyggende tiltak (seminarer mv) En rekke av disse utgiftene må påregnes uavhengig av rganisering men det er klart at det blir merutgifter. Å endre g utvikle rganisasjn er å investere i fremtidig kvalitetsheving g effektivisering. Inndekning av økte utgifter må skje ved en nedbemanning av administrasjnen i løpet av de neste 2-3 år (ved ledighet i stillinger eller brtfall av ppgaver). Det frutsettes at en effekt av arbeidet vil være redusert behv fr bemanning på sikt. 9

5. RISIKOANALYSE Statens virksmheter er pålagt å effektivisere g digitalisere. Det er en frventning m at UHinstitusjnene vurderer egen rganisasjn g vi pålegges årlige kutt i bevilgningene samtidig sm ansvar g ppgaver øker. Da må vi mstille måten vi jbber på. Det er i rganisasjnsprsjektet g i rapprten fra arbeidsgruppen sm så på prgramansvarlig/studieknsulentrllene gitt tydelig uttrykk fr at det er behv fr å gjøre ne med rganiseringen av Fellesadministrasjnen. Ved ppstartsmøtet med de tillitsvalgte ble et tilsvarende syn fremmet. Det er alltid en rekke stre g små risiker knyttet til endring. Det er det fr øvrig gså til å beslutte å frtsette sm før. I frkant av styrebehandlingen bør risikanalysen suppleres med innspill fra ledere, ansatte g tillitsvalgte. Basert på innspill g synspunkter sm er fremmet i prsessen kan ne utledes. Risik: a) Nye seksjnsgrenser skaper nye «siler» - man flytter bare grensene b) Seksjnene blir intrverte i mstillingen g resultatene uteblir, eller merkes ikke av resten av rganisasjnen c) Fellesadministrasjnen blir «tpptung» d) Det er mtvilje mt en del av endringene manglende mtivasjn g vilje e) Det blir fr dyrt vi klarer ikke å spare inn i tide (digitalisering kster g det er vanskelig å planlegge fr turnver). f) Mdellen frutsetter ne splitting av utvikling g drift (fr eksempel ikt g arkiv) det skaper nye samrdningsbehv g) Det er ikke kultur fr g erfaring med mrganisering det kan virke truende g skape dårlig arbeidsmiljø h) Det er tatt fr lite i en rganisasjnsjustering vil ikke være tilstrekkelig til å få til endringer Flere seksjner g enkeltpersner har uttrykt at de ikke helt ser hva sm vil være gevinsten med en mrganisering eller at det sm freslås ikke er begrunnet i analyser. Det er imidlertid gså mange avdelinger g enkeltpersner sm har gitt tilslutning til at man prøver nye løsninger g i den grad nen har ment ne m mdellene, har de anbefalt den freslåtte mdellen (mdell B). Risik må alltid adresseres, vurderes g håndteres. Den må veies mt det å ikke gjøre ne eller å gjøre ne annet. Samfunnsmessig vil en justering av internadministrasjnen på Kunsthøgsklen neppe vurderes sm særlig kritisk. Fr den enkelte sm jbber i administrasjnen kan det ppleves sm ganske kritisk. Hvr kritisk det ppleves, avhenger av hvr str endringen ppleves fr den enkelte - g i hvr str grad man inviteres inn i det videre arbeidet med mstillingen. Når rganisasjnskartet er vedtatt, vil det settes i gang arbeid i seksjnene, der all kmpetanse, erfaring g gde ideer mbiliseres fr å ppnå de målene sm vi har satt fr arbeidet g avdelingene vil inviteres inn fr å gi retning til g hjelpe til å få til ønsket utvikling. Ledere g ansatte i administrasjnen har gitt uttrykk fr at de vil frhlde seg ljalt til den beslutning sm styret tar g medvirke til at den nye mdellen lykkes. Mdellen sm vedtas skal kunne justeres underveis ved behv g evalueres etter tre år (høsten 2020). 10

6. VIDERE ARBEID Når partene har frhandlet g kmmet frem til enighet m rganisasjnskartet fr Fellesadministrasjnen vil direktør sende en innstilling til styret. Etter planen skal styret behandle saken den 12. desember 2017. Styrets vedtak frmidles til ansatte 13. desember i et allmøte. Sm følge av nytt rganisasjnskart vil partene drøfte bemanningsplan med beskrivelse av ansvarsmråder, ppgaveprtefølje, ressurs- g kmpetansebehv på seksjnsnivå. Med utgangspunkt i rganisasjnskartet g bemanningsplanen vil arbeidsgiver freta innplassering av alle ledere g medarbeidere i ny rganisasjnsstruktur g lyse ut evt nye lederstillinger. Det planlegges med at ny rganisasjnsstruktur vil få virkning fra 1. april 2018. 11