Årsbudsjett 2013 - Økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 23.11.2012 Hefte 1 åpenhet trygghet mangfold
Innholdsfortegnelse Forslag til årsbudsjett og økonomiplanvedtak...3 Rådmannens kommentarer...4 Budsjettforslaget for Stange kommune...8 Økonomiske handlingsregler... 11 Budsjettprosessen budsjettdokumentet... 14 Organisasjonsstruktur... 15 Statlige fokusområder... 17 Stange kommunes mål og styringssystem... 19 Styringshjulet... 22 Universell utforming... 23 Satsningsområde for oppvekst... 24 Tiltak innenfor rammen... 26 Tiltak utenfor rammen... 29 Satsningsområde helse og omsorg... 30 Satsningsområdet for samfunnsutvikling... 35 Satsningsområde for administrasjon, organisering og personal... 40 Budsjettrammer 2013 2016 med kommentarer (faste 2013-priser)... 43 Kommentarer tallbudsjettet 2013 og økonomiplan 2013 2016... 47 Virksomhet og staber - tiltaksoversikt... 53 Virksomhet og staber tiltak utenfor rammen... 58 Virksomhet og staber tiltak utenfor rammen... 58 Investeringsbudsjettet 2013 2016... 61 Investeringstiltak Kommunalteknikk 2013 2016... 62 Investeringstiltak Eiendomsavdelingen 2013 2016... 64 Andre investeringer 2013 2016... 67 Investeringstiltak Stange Kommunale Boligforetak 2013 2016... 67 Gebyrer og avgifter i 2013... 69 Vedlegg: Kommunestyrets skattevedtak for 2013... 72 Vedlegg: Obligatoriske oversikter... 78 Vedlegg: Detaljert oversikt investeringer Stange kommune... 80 Vedlegg: Boliger med tilrettelagte tjenester... 84 1
2
Forslag til årsbudsjett og økonomiplanvedtak Driftsbudsjettet for 2013 2016 1. Stange kommunes årsbudsjett og økonomiplan for 2013 2016 vedtas i samsvar med hovedoversikter på side 43 til 46 i budsjettheftet. 2. Driftsbudsjettet fordeles som netto rammebevilgninger til virksomhetsområder. Rådmannen gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningen på de enkelte virksomheters budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger. 3. Investeringer i budsjetter for 2013 på totalt 63,22 mill kroner finansieres med låneopptak på 50,40 mill kroner, bruk av fond/egenkapital med 2,54, overføring fra driftsbudsjettet med 10,08 mill kroner og tilskudd med 0,20 mill kroner. Investeringsplanen med finansiering godkjennes. Rammen for nye låneopptak til finansiering av kommunens investeringer i 2013 med den avdragstid som framgår av investeringsoversikten på side 61 i budsjettheftet, godkjennes. Kommuneskatt a. Samle Helsehjelp i hjemmene (pleie- og omsorgsdistriktene) til en enhet b. Opprette et felles tildelingskontor for vedtak om helse, pleie- og omsorgstjenester c. Eiendomsskatt, retaksering. d. Heldøgnsplasser i omsorgboliger e. Barnehager f. Skolestruktur g. Tjeneste for funksjonshemmede h. Legetjenesten 8. Den kommunale skatteøren for personlige skatteytere settes til 11,6 % i 2013. Dersom Stortinget vedtar endring i det kommunale skatteøren, endres kommunens satser tilsvarende. Eiendomsskatt 9. Eiendomsskatten fastsettes til 6,0 promille i 2013, uten bunnfradrag. Øvre grense som grunnlag for beregning og behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt settes til 3G. Jfr. vedlegg side 69. 4. Det tas opp lån i Husbanken på inntil 30,0 mill kroner i form av startlån, som videreformidles til aktuelle lånesøkere. 5. I henhold til kommunens finansforvaltningsreglement har rådmannen myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon. 6. Rådmannen gis myndighet til å inngå leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og transportmidler når dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer. 7. Endringsprosess/utredninger gjennomføres innen følgende områder: 3
Rådmannens kommentarer Økonomien i Stange kommune har vært trang i 2012. Økningen av utgifts-/ aktivitetsnivået har vært større enn veksten i driftsinntekter og frie inntekter. Ved budsjettbehandlingen for 2012 ble det lagt klare føringer på at evt. vekst, eller oppgaveendring, måtte gå på bekostning av eksisterende aktivitet. De statlige inntektsforutsetningene i Statsbudsjett 2013 er ikke store nok til å dekke Regjeringens forventninger til nye oppgaver i kommunal sektor, ei heller i Stange kommune. Dette gjør at vi har en situasjon hvor vi ikke har dekning for all eksisterende aktivitet, i tillegg til de nye oppgavene Regjeringen forutsetter utført i sitt forslag til Statsbudsjett. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2013 anslås i Statsbudsjett til 3,3 %. Dette er 0,3 % høyere enn anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter er beregnet til 1,8 %, og de frie inntektene til en reell vekst på ca 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012. Regjeringen har i sitt framlegg til statsbudsjett et ønske om å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. De ønsker å opprettholde et spredt bosettingsmønster, sikre verdiskaping i hele landet, og ta vare på viktige kulturelle og historiske verdier. Regjeringen mener at budsjettforslaget legger til rette for fortsatt realvekst i kommunesektoren. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter foreslås satt til 6,8 mrd. kroner, eller 1,8 %. 5,0 mrd. kroner av dette er frie inntekter, dvs. 1,7 %. Veksten i de frie inntektene må sees i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutvikling. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Videre mener Regjeringen at budsjettopplegget for 2013 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. pris- og lønnsvekst. I Stange kommunes vedtatte økonomiplan for 2012 2015 er det allerede forutsatt en vekst på 1 % årlig i planperioden. I det økonomiske opplegget for 2013 mener Regjeringen at de legger forholdene til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Regjeringen har en forventning om at kommunesektoren innenfor sin tildelte ramme skal kunne følge opp samhandlingsreformen, noe styrking av enkelte aktiviteter i barnehagesektoren, samt påse at det ikke blir prisøkning for barnehagebetaling. Videre forventes ekstra fokus på barnevern, skole og helse og omsorg. Det er avsatt midler til tiltak for personer som var utsatt for terroranslaget 22.07.11, videre er det avsatt midler til 0,5 time med valgfag i 9. trinn fra høsten 2013. (Det er lagt opp til en økning på 1,5 time med valgfag i ungdomsskolen, hvor kommunene selv finner dekning ved omprioritering for 1 time). Det legges opp til gratis kulturskoletilbud 1 time i uken for alle 1. 4.-klassinger i SFO-tiden. Videre forventer Regjeringen en regnskapsmessig merkostnad på pensjon i kommunesektoren som går utover deflatorjusteringen. Det kan også nevnes at det i statbudsjettet er foretatt endringer i inntektsystemet som får konsekvenser for Stange. Utgiftsutjevningen som utjevner økonomiske forskjeller mellom kommuner som en ikke selv kan påvirke, har blitt justert betydelig. Stange har i denne sammenheng fått redusert rammetilskuddet med ca 4,5 mill kroner fra 2012 2013. Denne endringen betyr omfordeling av rammer innen områdene sosialhjelp, barnehage, grunnskole og helse. Midler til samhandlingsreformen er lagt inn som en del av rammetilskuddet. Med samhandlingsreformen ønsker regjeringen å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud innen helse- og omsorg. Tjenestetilbudene skal være av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Målsettingen er videre å legge økt vekt på helsefremmede og forebyggende arbeid, på habilitering, rehabilitering og brukerinnflytelse. Gjennom de objektive kriterier i rammetilskuddet har tjenesten blitt styrket med ca 2,0 mill kroner. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012. Det er forutsatt en lønns- og prisvekst (deflator) på 3,3 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for 4
De øremerkede tilskuddene utgjør i regjeringens forslag til statsbudsjett ca 4,3 % av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er en liten nedgang fra forrige år. 333 mill kroner av øremerket tilskudd til rusarbeid er innlemmet i rammetilskuddet. 100 mill videreføres med omdisponering til økt rekruttering av psykologer i kommunene, styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter- og videreutdanning, utprøving av samhandlingsmodeller samt videreføring av tilskudd til sprøyterom. Av øremerkede tilskudd for kommunalsektoren for 2013 nevnes at tilskudd til dagaktiviteter til hjemmeboende demente er styrket med 100 mill kroner. Øremerket tilskudd til styrking av barnevern foreslås økt med 205 mill kroner. Det er foreslått videreføring av investeringstilskudd til helse og omsorgssentersplasser og omsorgsboliger, samt rentekompensasjonsordningen for kirker, skoler- og svømmeanlegg. Innslagspunktet for toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester er økt med kr 40.000 til kr 975.000, og kommunene vil fortsatt få refundert 80 % av overskytende kostnad. Med Stange kommunes aktivitetsnivå, og de rammer kommunen blir tildelt i Statsbudsjettet 2013, har rådmannen igjen hatt store utfordringer med å få lagt fram et budsjett i balanse. Både eksisterende og nye lovpålagte oppgaver, gir oss en utfordring i å finne mer effektive og kostnadsbesparende måter å løse de kommunale oppgavene på. Kommunen befinner seg i en situasjon der det er behov for å redusere driftsutgifter og aktivitet, eller justere inntektsanslagene for egne inntekter for å få saldert budsjettet. I budsjettforslaget for 2013, og planperioden 2013 2016, legger rådmannen frem et budsjett i balanse. Det er i dette opplegget hovedsakelig forutsatt at virksomhetene viderefører sin aktivitet/tjenester innen de samme rammer som forrige år kun korrigert for lønns- og prisstigninger. Dette har ført til at netto driftsresultat er svært presset og utgjør for 2013 et overskudd på 2,6 mill kroner. dvs 0,2 %. Kommunens handlingsregel forutsetter 3,0 %. Fremover i økonomiplanen viser netto driftsresultat underskudd. I 2014 utgjør dette underskuddet 14,8 mill kroner, mens årene 2015 og 2016 viser et noe mindre underskudd på henholdsvis 1,3 mill kroner og 2,2 mill kroner. De lavere underskuddene i 2015 og 2016 skyldes forutsetningen om retaksering av eiendommer knyttet til beregningen av eiendomsskatt som er innarbeidet i forslaget. Underskuddene i planperioden er dekket opp med midler fra disposisjonsfond. Fra vedtatt økonomiplan 2012 2015 til økonomiplan 2013 2016 får vi følgende endringer på hovedstørrelsene: 2013 øk.plan 2012-2015 2013 Endring Driftsinntekter -1 225 007-1 270 713-45 706 Driftsutgifter 1 196 399 1 260 388 63 989 Netto finanskostnader 39 718 41 534 1 816 Avskrivninger motpost -27 000-33 800-6 800 Netto dr.resultat -15 890-2 591 13 299 Som det fremgår av tabellene er det en nedgang i netto driftsresultat i forhold til forrige økonomiplan. De samlede driftsutgiftene har økt mye. Dette skyldes at lønns- og pensjonskostnadene i 2012 ble høyre enn forutsatt. Lønnsoppgjør 2012, inkl. overheng, er på landsbasis beregnet til 6,3 %. For Stange ligger lønnsveksten på 6,9 %. I tillegg er det gitt noe styrking til tjenesteområder gjennom tertialrapportene 2012. Det nevntes at Tjeneste for funksjonshemmede har fått tilført nærmere 9,0 mill kroner på bakgrunn av økt antall ressurskrevende brukere. Driftsinntekter i forrige økonomiplan var lagt inn med forutsetning om 2 promille økning av eiendomsskatt fra 2013. Denne forutsetningen er uendret i det fremlagte budsjettet for 2013. Veksten i skatt og rammetilskudd på nærmere 32,0 mill kroner er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadsutviklingen i Stange. Netto finanskostnader har endret seg noe. Dette skyldes økte låneopptak, mens lavere renteutgifter har dempet denne effkten noe. Rådmannen har i tidligere økonomidrøftinger påpekt at det er nødvendig å skape handlingsrom i økonomien fremover. Ut fra den økonomiske situasjon som avtegner seg i salderingen av dette budsjettet er det tydelig at arbeidet med slike omstillingstiltak må iverksettes snarest. 5
Rådmannen ønsker gjennom en endringsprosess å skape en robust organisasjon hvor det er fokus på Fleksibilitet Effektivitet Faglighet Rådmannen ønsker å iverksette endringer innen følgende områder: Pleie og omsorgsdistriktene Det er allerede igangsatt arbeid med å slå sammen pleie- og omsorgsdistriktene til en virksomhet. Dette tiltaket er forutsatt iverksatt allerede fra 01.01.2013. Dette er vist i rammeberegningen i budsjettforslaget. Tildelingskontor Arbeidet med å etablere et tildelingskontor for helse og omsorgstjenester er igangsatt. Økonomiske konsekvenser av dette tiltaket vil en komme tilbake til i en egen sak. Eiendomsskatt Det er innarbeidet i foreliggende budsjettforslag en økning av eiendomsskatten med 2 promille. Økonomisk konsekvens er 18,4 mill kroner. Det kan også nevnes at forutsetningen om retaksering av eiendommer i 2014 med sikte på å iverksette nytt beregningsgrunnlag for eiendomskatt i 2015 er innarbeidet i budsjettforslaget. Inntektsøkning er anslått til 9,0 mill kroner. Barnehager Det igangsettes et arbeid med å utrede alternative kostnadsreduserende tiltak innen barnehageområdet. Dette arbeidet vil ha en økonomisk betydning både for offentlige og private barnehager. Skolestruktur Det igangsettes en utredning med sikte på å vurdere skolestrukturen i Romedals-området. Målsetningen vil være å skape et bedre pedagogisk tilbud til elevene samtidig som en vil skape en økonomisk effekt som igjen vil kunne styrke det samlede skoletilbudet i Stange. Tjenesten for funksjonshemmede Det igangsettes en total gjennomgang av driftsopplegget og kostnader knyttet til dette tjenestetilbudet. Til gjennomføring av dette arbeidet tas det sikte på å leie inn ekstern hjelp. Legetjeneste Det legges opp til en gjennomgang av den samlede legetjenesten i kommunen med spesiell vekt på å vurdere legedekningen i Tangenområdet. Rådmannen foreslår å avsette 1,0 mill kroner årlig i 2013 og 2014 til gjennomføring av disse omstillingsprosjektene. Effektene av ovennevnte tiltak forutsettes innarbeidet i de årlige budsjettene etter hvert som de blir realisert. Det forutsette at tiltakene gjennomføres for å skape bedre balanse i de årlige budsjettene i økonomiplanen samtidig som de også kan være med å skape bedre handlingsrom og en mer robust organisasjon. Heldøgnsplasser i omsorgsboliger Det igangsettes en utredning med sikte på å etablere flere heldøgnsplasser i omsorgsboliger. Gjennom å innføre et tidligere trinn i omsorgstrappen og redusere tilsvarende antall sykehjemsplasser kan en skape større handlingsrom i økonomien og samtidig opprettholde tjenestetilbudet. Organisering for tilpasning til økonomiske realiteter Budsjett 2013 og økonomiplanen for 2013-2016 viser med tydelighet at det er behov for strukturelle grep for å redusere driftskostnadene. Etter 2-3 år med flate kutt i en organisasjon med relativt mange små driftsenheter er marginene og handlingsrommet for den enkelte virksomhet svært liten. Utgangspunktet for rådmannen er å peke på hvordan tjenesteproduksjonen best kan skje innen rammen av de budsjetter staten og kommunestyret, stiller til disposisjon. Hvordan dette organiseres er ikke statisk, men 6
endres over tid. På begynnelsen av 2000-tallet ble strukturen for vår organisering lagt. En flat organisasjon, mange og til dels små enheter, og et prinsipp om at alle enheter skulle ha ansvar for tjenestetildeling, økonomi, personal og tjenesteutvikling. Støttefunksjonene skulle gi rammer og tilrettelegge. Hensikten var blant annet å selvstendiggjøre og ansvarliggjøre virksomhetsledere. Organiseringsmodellen forutsatte en utstrakt delegering med tilsvarende krav til fagkunnskap og rapportering på et svært bredt spekter av oppgaver. I dette ligger blant annet budsjett og økonomioppfølging, faglig rapportering, rutineoppfølging, sykefraværsoppfølging, tjenesteutvikling og personaloppfølgning med det økende dokumentasjonskrav dette innebærer. Over tid avdekkes og forsterkes de utfordringer enhver organisering har iboende. Blant annet er det en fare ved privatisering/isolering av virksomhetene, at de blir noe mer innadvendte, får et mindre ansvar for helheten, og at det etableres stengsler mellom virksomhetene. For våre to store tjenesteområder, oppvekst og helse, mener rådmannen det er viktig å se tjenesteleveransene som en kjede av tjenester. I oppvekst er det en tydelig verdikjede som starter på helsestasjonen, går gjennom barnehage, barneskole og ungdomsskole. Underveis har vi supplerende tjenester som eksempelvis barnevern, familiehjelpa og PP tjeneste. I helse har vi ikke en så tydelig og aldersbestemt kjede, men mange av tjenestene henger tydelig sammen, dvs. hjemmetjenester, avlastning, rehabilitering, bolig, sosialtjenester, sykehjem, legetjenester og ulike andre støttefunksjoner. Et viktig spørsmål er om det nødvendige blikket for sammenhengen og virkningen av helheten kan ivaretas innen en relativt splittet organisering på virksomhetsnivå og kvalitet. En annen sentral konsekvens kan være at nivået på tjenestekvalitet kan variere mellom ulike tjenesteytere. Eksempelvis om en elevs behov dekkes på likeverdig måte er uavhengig av skolested. Et annet og mer komplisert spørsmål er at det er viktig å ha en oppfatning av om tilbudet eksempelvis innen Tjenester for Funksjonshemmede, har samme tjenestetilbud som andre virksomheter i helse og omsorg. basis rekrutteringsfag, som pedagogikk og sykepleie. Våre ledere blir i større grad administratorer hvor faget fortrenges pga andre oppgaver. Rådmannen mener at det er viktig at vi viderefører prinsippene og kvalitetene som ble utviklet i tonivå -modellen. Spesielt viktig er ansvarliggjøring av virksomhetene gjennom delegasjon, økonomisk rammestyring og frihet til å forme tjenesteleveransen. Rådmannen mener derfor ikke at det er hensiktsmessig å gå tilbake til en organisering med sektorer. Det er viktig at vi tilpasser oss dagens utfordringer både med hensyn til økonomi, kompetanse og organisatoriske endringsbehov. Rådmannen mener at disse utfordringene kan adresseres gjennom tre ulike grep: En mer robust organisasjon Kommunestyret vil bli utfordret i forhold til om det er hensiktsmessig med noe større virksomheter. Dette kan gi større fleksibilitet, effektivitet og faglighet. Innen rammen av større enheter kan økonomiske og faglige ressurser i større grad sees i sammenheng, gi større muligheter til alternative organiseringsformer og sårbarheten kan bli mindre. Det fremmes en sak hvor det forslås å slå sammen våre tre virksomheter for helsetjenester i hjemmet. Det kan sees som et eksempel på ambisjonen om en mer robust organisering. Etablering av tildelingsenhet Helse og omsorg Stange kommune etablerer en dør til helse og omsorgstjenester. Helse og sosialtjenestene tildeles gjennom en helhetlig vurdering og gjøres av et tverrfaglig team. Utgangspunktet må være den enkeltes behov og ikke hva vi kan tilby. Tildelingsenheten må sortere tilbudene vi har på ulike helseog omsorgsområder. Etterspørselsendringer og sentrale myndigheters forventninger til kommunen må koordineres som viktige innspill for kommunestyrets prioriteringer. Sentralt for enheten vil være å ha god juridisk, økonomisk og helsefaglig kompetanse. Rådmannen vil komme tilbake til en egen sak om dette. Det kan og konstanteres at staten har en akselererende ambisjon vedrørende lov, forskrift og regelstyring. Gjennom tilsyn, kontroll og individets rettskrav stilles det stadig større krav til ledere i organisasjonen. Dette er kunnskap og rutiner som ikke er forankret i våre mer tradisjonelle og store 7
Ny oppvekstorganisering Framtiden er nå er et prosjekt hvor ambisjonen er å se eleven i et skoleløp som starter i barnehagen, gjennom barneskole og ungdomsskole. Noe av idègrunnlaget er at det bør gis rom for større fokus på pedagogisk ledelse, større mulighet til å flytte økonomiske og faglige ressurser i skoleløpet, større vekt på tverrfaglighet, og å utvikle mer enhetlige rammer, normer og læringsprinsipper. Prosjektet har hatt sin første behandling i driftsutvalg og formannskap og administrasjonen vil arbeide videre med dette i løpet av 2013. Budsjettforslaget for Stange kommune Nedenfor er det knyttet kommentarer til noen sentrale tjenesteområder i kommunen og hvilke utfordringer vi står overfor for å skape økonomisk handlingsrom og balanse i budsjettet. Barnehager Staten har teknisk beregnet nye tiltak i barnehagen til 2,9 mill kroner. Det forutsettes at det iverksettes tiltak i kommunale barnehager med en kostnadsreduserende effekt på 0,6 mill kroner. Dette inneværer en tilsvarende reduksjon i finansiering av private barnehager slik at total innsparing i 2013 blir på 1,2 mill kroner. Det igangsettes et arbeid med å utrede alternative kostnadsreduserende tiltak med årsvirkning fra 2014 på nær 3 mill kroner. Foreslåtte kostnadsreduserende tiltak vil bli lagt fram for politisk behandling. Skoler Rammene for skolene er i hovedsak videreført på dagens driftsnivå, korrigert for justering foretatt i tertialrapportene for 2012. Høsten 2012 ble det innført valgfag for 8. trinn. Dette videreføres på 9. trinn fra høsten 2013. Ungdomsskolenes rammer er styrket med 0,5 timer fra høsten 2012. Ny 1,0 timer fra høsten 2013, må dekkes innenfor skolenes ordinære rammer. Fra høsten 2013 vil det bli gitt et frivillig kulturskoletilbud i skole/sfo for 1. 4. trinn. Kostnadene beregnes ut fra ny lærertime med for- og etterarbeid, og legges ikke inn i rammene for skolene, eller felles budsjett oppvekst. Det er nødvendig med en gjennomgang av dagens kulturskoletilbud i skolene opp mot forutsetningene i statsbudsjettet. Rådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med tertialrapportering, eller egen sak til kommunestyret. ÅOA Budsjettet har over tid vist besparelser, slik at rådmannen foreslår å nedjustere rammegrunnlaget med 1,0 mill kroner. Helse og omsorg Det er betydelige utfordringer i de fleste tjenesteområdene innen helse og omsorg i forhold til å tilpasse aktiviteten og tjenesteomfanget til de økonomiske rammer. Med de krav og forventninger som finnes i Stangebefolkningen er det krevende å justere tjenesteomfanget til å samsvare med de økonomiske forutsetninger. Barn og familie Innen området funksjonshemmede barn og unge varsles det om stadig økende behov for ressurser til omsorgslønn, støttekontakter, transport og kjøp av tjenester fra private aktører. Rammene til virksomheten ble styrket med 1,0 mill kroner i 2012. Disse midlene var ikke forutsatt videreført i 2013. Ut fra en samlet vurdering av det økende tjenestebehovet og den økonomiske situasjonen foreslår rådmannen å styrke dette tjenesteområdet med 0,7 mill kroner. Helsetjenester i hjemmet Dette tjenesteområdet har over tid hatt høyt aktivitetsnivå i forhold til tildelte rammer. Det er utarbeidet tjenestebeskrivelser for å bidra til forventningsavklaringer, men behovet for tjenester i hjemmet er økende. Samhandlingsreformen hvor pasienter skrives raskere ut fra sykehusene har også vært en medvirkende årsak til presset på tjenestene. Ønsket om, og behovet for, tjenester innen BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) og omsorgslønn er også økende. Som et ressurseffektiviseringstiltak er det foreslått å slå sammen de tre distriktene innen hjemmetjenester til en virksomhet. Dette forslaget er også innarbeidet i tallgrunnlaget for budsjett 2013 fra 1/1-2013. En er i skrivende stund kjent med at Kommunestyret foreløpig har utsatt saken. Evt. tilbakejustering av tallgrunnlaget vil dermed skje ved utarbeidelse av detaljbudsjettet for 2013. Det kan nevnes at rådmannen har foreslått å legge inn midler til en 50 % hygienesykepleier fra 2013 økende til 100 % fra 2015. I påvente av evt. effekter av innspa- 8
ringstiltakene har rådmannen ikke foreslått å øke rammene ytterligere til disse virksomhetene. Økonomien i Lille-Kjonerud er svært sårbar. Det tenkes i første omgang på avtalen Stange kommune har med Helse Sør/Øst knyttet til enkeltbrukere. I forbindelse med utredningsprosjektet plasser i helse og omsorgssenter - omsorgsboliger som rådmannen foreslår å iverksette er det også nødvendig å se på den fremtidige bruken av Lille-Kjonerud. Helse- og omsorgssentrene Økende behov for tjenester og mange krevende enkeltsaker kjennetegner dagens driftsituasjon i omsorgsentrene. Dette er en krevende utvikling. Bakgrunnen til denne pressede situasjonen kan nok også tilskrives Samhandlingsreformen, som fører til en raskere utskriving av pasienter fra sykehusene med økende kompleksitet innen helse- og omsorgsoppgavene. Denne situasjonen fører til økt behov for ressurser i form av forsterket bemanning, noe som igjen fører til bruk av forkjøvet arbeidstid og overtid. Ut fra kommunens økonomiske situasjon og de foreslåtte innsparings- /effektiviseringstiltakene har rådmannen ikke foreslått styrking av driftsrammene i omsorgssentrene i denne omgang. Samhandlingsreformen Denne reformen ble iverksatt fra 01.01.2012. Stange kommune fikk den gang styrket rammen med 23,5 mill kroner. Disse midlene ble avsatt for å dekke kostnadene til medfinansiering og betalingsansvaret kommunene fikk i forhold til utskrivingsklare pasienter. À-kontobeløpene til medfinansiering av behandlingen i sykehusene har fra andre halvår økt slik at det samlede beløp for medfinansiering i 2012 utgjør 23,4 mill kroner mot 21,5 mill kroner prognosert i statsbudsjettet 2012. Betalingen vedrørende utskrivingsklare pasienter i sykehusene er prognosert til 1,9 mill kroner i statsbudsjettet. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn å avsette 2,5 mill kroner for å møte økte kostnader i forhold til betalingsansvaret kommunen har til sykehusene. Tjenesten for funksjonshemmede Denne tjenesten har blitt stilt overfor store utfordringer i gruppa som betegnes nye ressurskrevende brukere. Gjennom tertialrapportene er det i alt styrket med midler i størrelsesorden 12,5 mill kroner knyttet til 3 brukere. Det kan også nevnes at ramma er nedjustert med 3,5 mill kroner med bakgrunn i endringer i brukergruppa, samt at ramma til aktivitetstiltak er økt med 0,3 mill kroner. Når det gjelder endringer i brukersammensetningen vil dette også påvirke rammetilskuddsberegningen og de øremerkede statstilskuddene som vertskommunetilskuddet og tilskuddet til ressurskrevende brukere. I investeringsdelen i budsjettdokumentet er det også lagt frem et nytt prosjekt fra Felles Framtid. Dette er et prosjekt som er initiert av en gruppe foreldre/pårørende. Prosjektet er et bofelleskap med 10 boenheter for unge med behov for tilrettelagte tjenester tenkt realisert på en tomt i nærheten av Steinerskolen. Det er gjort en vurdering av prosjektets investerings- og driftskostnader opp mot kommunens eget prosjekt i Nyboveien vist i egen sak bakerst i dette hefte. Rådmannen vil primært tilrå at beboere hjemmehørende i Stange kommune tilbys bolig i Nybovegen. Alternativt tas prosjektet opp til fornyet behandling når budsjettet gir nødvendig økonomisk handlingsrom. Det forutsettes da at det gjennomføres en reprosjektering slik at disse leilighetene etableres i tråd med standarden for tilsvarende boliger i Stange. Andre områder. Ut fra den økonomiske situasjonen har rådmannen ikke funnet rom for midler til videreføring av skoleteam (6-18/23år) i familiehjelpa. Det kan også nevnes at det heller ikke er lagt inn midler til styrking av rusomsorgen samt midler til forebyggende tiltak (frisklivstiltak) knyttet til Samhandlingsreformen. Det er i Statsbudsjettet lagt opp til at Fylkesmannen skal ta over kommunenes ansvar for overformynderiet fra 01.07.2013. Anslått merkostnad for skanning og lagring av klientarkiv er anslått til 0,5 mill kroner. Dette er også utenfor ramma. Finansinntekter Rådmannen vil nevne at det gjennomført en analyse/utredning av økonomien i Stange Energi AS. Rådmannen har lagt inn i budsjettforslaget kommunens utbyttekrav på 16,25 mill kroner. Det kan i den sammenheng nevnes at utbytte/overføringen fra boligforetaket er foreslått med 4,0 mill kroner i 2013 og 4,5 mill kroner hvert år fra 2014 2016. 9
Felles reserve På reservepostene er det i 2013 avsatt 20,0 mill kroner til lønn og pensjoner. I tillegg utgjør den generelle reserveposten ca 13,4 mill kroner. De frie reserver er svært knappe. Det er ikke avsatt midler som kan håndtere eventuelt store uforutsette hendelser, nye tiltak eller endringer i aktivitetsnivået. Det kan nevnes at det er avsatt 1,0 mill krone rbåde i 2013 0g 2014 for å gjennomføre utredningsprosjekter foreslått i dette budsjettet. Øvrige forhold For 2012 er det budsjettert med frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 867,8 mill kroner i Stange kommune. Dette er en økning på 32,2 mill kroner fra revidert budsjett for 2011, som betyr en økning på 3,85 %. Eiendomsskatten er foreslått økt med 2 promille fra 2013. Dette utgjør 18,4 mill kroner. Det er videre foreslått retaksering av eiendommer i 2014 med virkning for inntektsgrunnlaget fra 2015. Inntektsøkningen med bakgrunn i nytt takstgrunnlag er anslått til 9,0 mill kroner. driftsmidler og renter og avdrag. Det vises i den sammenheng til investeringsoversikten i dette hefte. Rådmannen legger opp til å ta opp 30 mill kroner i startlån hvert år i planperioden. Disse lånemidlene fordeles til innbyggere etter søknad. Det er vedtatt egne tildelingskriterier for startlånene. Det er i 2012 fordelt ca 31 mill kroner i startlån til søkere som kommer inn under tildelingskriteriene. Anslagene som rådmannen har benyttet i budsjettet er veldig sårbare for endringer i forutsetningene. Økte lønns- og pensjonsutgifter, eller økte behov i virksomhetene vil fort rokke ved dette. Styrket netto driftsresultat og avsetninger til driftsfond og investeringsfond er nødvendig for å skaffe handlingsrom og en sunnere økonomisk situasjon. Den varslede endringen i inntektsføring av momskompensasjon på investeringer fra 2010 videreføres. Det medfører at vi fra 2013 skal overføre 80 % av momskompensasjon på investeringer tilbake til investeringsregnskapet. Disse midlene benyttes til finansiering i investeringsbudsjettet. Denne omlegging betyr at man får mindre inntekter i driftsbudsjettet. Nedtrappingen skal foregå over en 5-årsperiode som sluttføres i 2014. I kommunens økonomiplan fra 2013 til 2016 er det benyttet en vekst i frie inntekter på 1,0 % hvert år i perioden, mens driftsutgifter og -inntekter er lagt inn uten prisvekst. Veksten skal dekke løpende oppgaver, den demografiske utviklingen, nye kommunale oppgaver/tiltak, både lovpålagte og lokalpolitiske vedtatte oppgaver og aktivitetsendringer. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2013 lagt inn en vekst på 1,3 % på lønn og sosiale utgifter. Lønnsoverhenget på 2,8 % er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Det kan nevnes at helårsvirkningen av det gjennomførte lønnsoppgjøret i 2012 beløp seg til nærmere 38 mill kroner. Det er lagt inn en prisstigning på 1,9 % fra 2012 til 2013. Egne inntekter er økt gjennomsnittlig med ca 3,3 %. I tillegg vil rådmannen gjøre oppmerksom på at den store investeringsaktiviteten som har vært gjennomført de siste årene har ført til behov for økte 10
Økonomiske handlingsregler Kommunestyret vedtok i møte 3. november 2010 handlingsregler for den kommunale økonomien. Regel 1: Resultatgrad Stange kommunes økonomiske drift legges opp slik at netto driftsresultat utgjør minimum 3 % av totale driftsinntekter. I planperioden forventes en resultatgrad på 0,2 % i 2013. Dette skyldes i all hovedsak økning av netto finanskostnader (renter og avdrag) som følge av høyt investeringsnivå, momskompensasjonsordningen, samt høyere aktivitetsnivå enn økninger i statlige overføringer tilsier. Regel 2: Frie inntekter; skatt og rammetilskudd Budsjetterte beløp skal holdes innen rammen av de statlige budsjettforutsetninger. Rådmannen har benyttet de statlige forutsetninger i sitt budsjettfremlegg. Regel 3: Lønns-, pris og pensjonsforutsetninger Lønns-, pris og pensjonsforutsetninger følger statlige forutsetninger. Rådmannen har benyttet de statlige forutsetninger i sitt budsjettfremlegg. Regel 4: Egenkapitalgrad Egenkapitalen i forhold til totalkapitalen skal minimum utgjøre 10 % ved utgangen av økonomiplanperioden 2011 2014. Egenkapitalen skal minimum utgjøre 20 % av totalkapitalen ved utgangen av økonomiplanen 2014 2017. Regel 5: Disponering av driftsoverskudd Av det årlige driftsoverskudd skal; 2/3 avsettes til styrking av egenkapitalen, eller nedbetaling av gjeld. 1/3 disponeres til evt. nye tiltak. Dersom regnskapene for 2013 2016 viser overskudd betyr dette at 2/3 skal avsettes til egenkapitalen eller benyttes til nedbetaling av gjeld. Dette ble også gjennomført ved disponering av overskuddet for 2011. Regel 6: Total låneportefølje Langsiktig gjeld ekskl. pensjoner skal ikke overstige 70 % av driftsinntektene ved utgangen av økonomiplanperioden 2014 2017. Det er i budsjettet for 2013 foreslått å ta opp nye lån til investeringsprosjekter i størrelsesorden 50,4 mill kroner. Langsiktig gjeld knyttet til investeringer er beregnet å utgjøre 1.023,3 mill kroner ved utgangen av 2013, og vil stige til 80,53 % dersom man innfrir økonomiplanens forventinger. Dette nivå er for høyt i forhold til den vedtatte handlingsregelen. Mot slutten av økonomiplanperioden legges det imidlertid opp til lavere investeringsvolum, som igjen vil påvirke låneporteføljen positivt i forhold til handlingsreglen noe lenger frem i tid. Regel 7: Egenkapitaldekning investeringer For det enkelte prosjekt skal minimum 20 % av finansieringen dekkes av egenkapital (fond eller driftsmidler). Mindre investeringsporsjekter, under 1,0 mill kroner, skal i sin helhet finansieres med egenkapital. Egenkapitaldekningen på investeringer utgjør i 2013 20,0 %. Dette er overføring av momskomensasjon fra investeringer overført til drift, samt bruk av midler avsatt på fond. Dett legges opp til å kunne nå kravet i handlingsregelen i 2013. Utover planperioden blir investeringssummene lavere, og momskompensasjon på investeringer skal fra 2014 inntektsføres direkte i investeringsregnskapet som finansiering på investeringer. 11
Regel 8: Investeringsutgifter Årlige brutto investeringer skal ikke overstige 15 % av driftsinntektene. Nye prosjekters driftsutgifter og finanskostnader må kunne dekkes innenfor økonomiplanenes rammer. Det benyttes maks 35 års avdragstid på nye lån. Ut fra forslag til investeringsbudsjett for perioden 2013 2016 er årlige investeringer innenfor rammen av denne handlingsregelen. Det er også forutsatt at alle driftsutgifter og finanskostnader skal være dekket i de foreliggende rammebudsjettene. Det er benyttet maks 35 års avdragstid på alle nye låneopptak. Forslag til ny regel nr 9: Disposisjonsfond Det samlede disposisjonsfond skal minimum dekke akkumulert premieavvik ved årets slutt. Ut fra foreliggende prognoser fra KLP vil akkumulert premieavvik øke fra 39 mill kroner i 2011 til 69 mill kroner i 2012, og ytterligere øke i 2013 med 20 mill kroner til 89 mill kroner. Det samlede disposisjonsfond utgjorde ved 01.01.2012 97,5 mill kroner. 12
Økonomiske handlingsregler budsjett og økonomiplan 2013-2016 Regel Tekst Mål 2013 2014 2015 2016 Kommentar 1 Resultatgrad 3,0 % 0,2 % -1,2 % -0,1 % -0,2 % Driftsresultat i % av driftsinntekene Frie inntekter; skatt og Holdes innen rammen av de 2 rammetilskudd Følger statlige forutsetninger Fulgt Fulgt Fulgt Fulgt statlige forutsetningene 3 Lønns-, pris- og pensjonsforutsetninger Følger statlige forutsetninger Fulgt Fulgt Fulgt Fulgt Holdes innen rammen av de statlige forutsetningene 4 Egenkapitalgrad 10,0 % Egenkapital i % av totalkapital 5 Disponering av overskudd 2/3 avsettes til EK eller nedbetaling av gjeld 1/3 disponeres til evt. nye tiltak 6 Total låneportefølje Maks 70 % av driftsinntektene 80,5 % 84,4 % 84,6 % 85,5 % Egenkapitaldekning - 7 investeringer Minimum 20% 20,0 % 16,7 % 15,7 % 15,7 % 8 Investeringsutgifter Maks 15% 5,0 % 5,3 % 3,1 % 3,1 % Det samlede disposisjonsfond skal minimum dekke akkumulert premieavvik ved 9 Disposisjonsfond årets slutt Langsiktig gjeld eksl. pensjonskostnader skal ikke overstige driftsinntektene Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntektene 13
Budsjettprosessen budsjettdokumentet Rådmannen har i henhold til Stange kommunes styringssystem årshjulet, lagt opp en aktivitets- og fremdriftsplan for budsjett- og økonomiplanprosessen 2013 2016. I budsjettbehandlingen har ledergruppa og virsomheter/staber drøftet rammer og behov/utfordringer. Med bakgrunn i den stramme økonomiske situasjonen er rådmannen hele tiden opptatt av at kommunens ressurser blir utnyttet på en effektiv måte. Samtidig skal tjenestene som tilbys kommunens innbyggere tilfredsstille den standard som er fastsatt gjennom nasjonale mål, regningslinjer og kommunale vedtak. Rådmannens utkast er utarbeidet med utgangspunkt i opprinnelig budsjett 2012, justert for vedtak av varig karakter gjort av kommunestyret gjennom året. Økonomiplanen er søkt oppdatert i forhold til de kjente opplysninger som har betydning for den økonomiske rammen. Det foreliggende tabellverk viser de foreslåtte brutto- og nettorammer fordelt på virksomheter og staber for hele kommunens virksomhet. I tabellverket er det på enkelte virksomheter lagt inn merknader knyttet til ønsker som ikke er medtatt i de opprinnelige rammer. I tillegg er det utarbeidet et samlet styringsdokument med rådmannens strategier. Kommuneloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om årsudsjettets og økonomiplanens form og innhold. Arbeidet med neste års budsjett og økonomiplan fram til og med 2016 har vært gjennomført i henhold til disse lovbestemmelsene. Formannskapet og kommunestyret har med bakgrunn i kommunestyrets budsjettvedtak for 2012 vært i større grad delaktig i budsjettprosessen. Dette på bakgrunn av at kommunestyret ønsket en grundig analyse av kommunens totale ressursbruk i forhold til resultater ved de ulike virksomheter og tjenester som kommunen yter. Kommunestyret har første og andre halvår 2012 blitt orientert og fått seg forelagt dokumentasjon om den økonomiske situasjonen i kommunene, samt også deltatt i kaffèdialog med virksomhetene. Rådmannen fremlegger et samlet utkast til årsbudsjett- og økonomiplandokument for formannskapet til behandling og innstilling overfor kommunestyret. Dokumentet inneholder også investeringsplaner for perioden 2013 2016. Driftsbudsjettet for Stange kommunale boligforetak fremlegges som egen sak. 14
Organisasjonsstruktur 01.01.2011 iverksatte Rådmannen tilpasning av kommunens organisasjonsstruktur. Hver av de tre kommunalsjefene fikk ansvar for rene fagområder, og er nå inndelt i kommunalsjef for: Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Virksomhet for service, informasjon og forvaltning ble lagt ned, og de oppgaver som lå under denne virksomheten ble flyttet til Informasjon og organisasjon, Plan, bygg- og oppmålingsavdelingen, samt ny virksomhet for jus/politisk sekretariat. (Politisk sekretariat var organisert under Personal og organisasjon tidligere). Pr 01.01.2012 ble all politisk aktivitet, med unntak av kontrollutvalget, skilt ut under nytt virksomhetsområde 06. Fra 01.09.2012 ble Stenby barnehage og Stenby skole overført til Espa skole og barnehage, med virksomhetsområde 35. Dette virksomhetsområdet var også brukt for Stenby skole, mens barnehagen lå under virksomhet for barnehager. Endringen gjør at man for 2013 ikke har sammenlignbare størrelser på historiske data for denne virksomheten. I budsjettforslaget er de tre distriktene for hjemmetjenester slått sammen til et virksomhetsområde betegnet virksomhet 63 Helsetjenester i hjemmet. 15
Organisasjon og informasjonsavdeling RÅDMANNEN Økonomi og administrasjonsavdeling Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE OG OMSORG Kommunalsjef SAMFUNNSUTVIKLING Barnehager Arstad skole Breidablikk skole Espa skole og barnehage Hoberg skole Solvin skole Stange skole Tangen skole Vallset skole Åsbygda skole Ottestad ungdomsskole Romedal ungdomsskole Stange ungdomsskole Åkershagan opplærings og aktivitetssenter Stange helse og omsorgsdistrikt Romedal helse og omsorgsdistrikt Ottestad helse og omsorgsdistrikt Stange helse og omsorgssenter Ottestad helse og omsorgssenter Lille Kjonerud bofellesskap Tjeneste for funksjonshemmede Helse og rehabilitering Barn og familie NAV Interkommunal legevakt Plan-, bygg og oppmålingsavdeling Hedmarken landbrukskontor Kommunalteknikk Eiendomsavdeling Jus/politisk sekretariat Kultur og fritid Skatteoppkreveren Kommuneentrepenøren Hru* HIAS* HIB* Har* HIKT* HIPPT* HIPPT = Hamarregionens Interkommunale Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Hru = Hamarregionen utvikling HIAS = Hedemarken Interkommunale avløpssamband HIB = Hedemarken interkommunale brann- og feievesen Har = Hamarregionen reiseliv HIKT = Hedmark IKT
Statlige fokusområder Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Målet er å opprettholde et spredt bosettingsmønster, sikre verdiskaping i hele landet, og ta vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. De ønsker å fremme en balansert utvikling mellom by og land, samt legge til rette for å fremme verdiskaping ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet. Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av arbeidsplasser der folk bor, gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet, samt bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting. Verdiskaping og samfunnsutvikling er prioriterte områder, og Regjeringen ønsker å bidra gjennom å styrke næringsmiljøer, støtte videreutvikling av etablerte bedrifter og legge til rette for entrepenører. Innsatsen for å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i distriktene videreføres. Departementet vil videreføre arbeidet med kvinner, unge og innvandrere som prioriterte grupper i distrikts- og regionalpolitikken. Kommunene omtales som brede samfunnsinstitusjoner med et helhetlig ansvar for tjenester og utvikling i lokalsamfunnet. Dette gir kommunene gode forutsetninger til å finne gode løsninger på lokale utfordringer. For at kommunene skal kunne løse pålagte oppgaver og møte forventingene fra innbyggerne, trenger de både handlefrihet og ressurser. Regjeringen mener det med den høye andelen frie inntekter, er lagt til rette for at kommunene kan prioritere ulike behov lokalt. Det økonomiske opplegget for 2013 legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Det er lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd kroner. Dette tilsvarer en vekst på 1,8 %. Av denne veksten utgjør 5 mrd kroner fire inntekter, hvilket tilsvarer en vekst på 1,7 %. Veksten i de frie inntektene må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Regjeringen forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Videre forventes en vekst i kommunesektorens samlede regnskapsmessige pensjonskostnader i 2013, og det understrekes i Statsbudsjettet at kommunene har et selvstendig ansvar for både pensjonskostnader, og for sine låneopptak. Regjeringen presiserer at kommunesektoren må løse sine oppgaver innenfor gjeldende økonomiske rammer og regelverk. Rammestyring med rom for lokale prioriteringer og tilpasninger er et overordnet prinsipp når staten skal innrette ordninger og virkemidler rettet mot kommunesektoren. De lokale folkevalgte har et overordnet avsvar for kommunens økonomi og de økonomiske konsekvensene av vedtak. God økonomistyring forutsetter at det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt, og arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommunenes aktivitetsnivå må tilpasses inntektsrammene. Forslag til Statsbudsjett bygger på en forventet pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,3 %. Ut over realveksten i frie inntekter, legger Regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor bl.a. følgende kommunale tjenesteområder: Nominell videreføring av maksimalpris i barnehage Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med 2 prosentpoeng, fra 92 % til 94 % Kommunalt barnevern Kulturskoletilbud i skole/sfo, 1 uketime 1. til 4. trinn Valgfag i ungdomsskolen, 9. trinn Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg Dagtilbud for mennesker med demens Investeringstilskudd til helse- og omsorgssentersplasser og omsorgsboliger 17
Sikring av barn i skolebuss Flere kommunale utleieboliger. Regjeringen foreslår å innlemme 333 mrd kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet. Videre skal 100 mrd av det øremerkede tilskuddet omdisponeres til økt rekruttering av psykologer i kommunene, videreføring og styrking av stimuleringstilskuddet til etter- og videreutdanning, utprøving av samhandlingsmodeller, samt videreføring av sprøyterommet. Det foreslås etablert en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret 2013 2014 man kan søke på. Innslagspunktet for toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester økes med kr 40.000 til kr 975.000, og kommunene vil fortsatt få refundert 80 % av overskytende kostnad. 18
Stange kommunes mål og styringssystem 19
Stange kommune har to hovedmål, ett for kommunen som samfunn og et for organisasjonen Stange kommune. Stange kommunes hovedmål for kommunen som samfunn Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for utvikling i arbeid og fritid. Hovedmål for organisasjonen Stange kommune Stange kommune skal: Legge til rette for utvikling av et sunt og allsidig lokalsamfunn som skaper vilkår for god folkehelse, for trivsel, tilhørighet, vekst og verdiskaping i alle livets faser Utvikle tjenestetilbud med tydelig brukerorientering Utvikle kommuneorganisasjonen til å være en attraktiv arbeidsplass Sikre en sunn og langsiktig forvaltning av de økonomiske ressursene Stange kommune setter i sin visjon og sitt hovedmål fokus på innbyggernes ve og vel, og på en kommune som skal tilrettelegge for vekst og åpenhet, omsorg og respekt. Dette er momenter det er tatt hensyn til i prioriteringer og virksomhetsvise målsettinger. Styringssystem Stange kommune har valgt Balansert Målstyring (BMS) for å sikre at målene settes i forhold til flere perspektiver. Det er innført en del verktøy som skal støtte arbeidet for å nå målene som settes. Grad av måloppnåelse sjekkes ut gjennom undersøkelser og andre målinger. Kommunens hovedmål legger blant annet vekt på at brukerne skal stå i sentrum i kommunens tjenester, og at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass. Dette er i tråd med de valgte perspektiver i BMS. De valgte perspektivene er: Interne prosesser Samfunnsperspektivet Grunnlaget for virksomhetenes strategiprosess etableres i såkalte strategikart. Slike kart er en visuell fremstilling av de ulike virksomheter, og reflekterer virksomhetens profil i ett og samme bilde. I denne forbindelse opererer en med flere nivåer. I sammenheng med styringssystemet er det valgt følgende nivåer: Oppdrag, Strategielementer, og Tiltak. Oppdraget og strategielementene vil sammen være en virksomhetsbeskrivelse og satsningsområder (prioriterte områder). For hvert av satsningsområdene utarbeides det suksessfaktorer (hva må til for å lykkes), med tilhørende konkrete tiltak. Disse tiltakene legges inn i styringssystemets tiltaksmodul, og rapporteres på, etter oppsatt plan. Styringssystemet genererer data (output) som skal være grunnlaget for arbeidet med årsbudsjett, samt tertialog årsrapport på alle nivåer. Medarbeiderperspektiver Ressurs- og kvalitet 20
Strategiprosessen følger kommunens ordinære planprosess knyttet til de ulike aktiviteter som fremkommer av styringshjulet/årshjulet. Extend Quality System (EQS) er plattform/applikasjon for styringssystemet. 21
Styringshjulet KST vedtar HP/ økonomiplan/ budsjett FSK innstilling til HP/ økonomiplan/budsjett Des Jan Frist for regnskaps- avleggelse: 15. febr. Forberedende budsjettkonferanse Rådmannens innstilling HP/økonomiplan/ busjett Statsbudsjettet KST behandler 2. tertial. Okt Sept Evt. behandling av korrigerte rammer i FSK Nov Brukerundersøkelser Budsjettmøter med innspill til budsjettarbeidet Medarbeiderundersøkelser MStyringsdata ferdig Korr. rammer sendes ut Aug edjuli Andre resultater; (kostra m.v.) Styringsdok. vedtas Start styringskort Juni Årsrapport Febr Mai Mar s Apr Årsrapport Rev. nasjonalbudsj. /Kommuneprop. KST behandler: Rammer (og styringsdok). Rapport 1. tertial Regnskap / årsrapport. Innledende budsjettdrøftinger ar 22
Universell utforming Universell utforming (UU) betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. En gylden regel innen universell utforming er at bygninger og uteområder tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, også fungerer godt for alle andre. I tråd med dagens syn på samfunnet, der alle skal kunne delta, må det tas hensyn til menneskets variasjoner så vel i alder som i funksjonsevne. Prosjektering med utgangspunkt i universell utforming vil være basert på tre forhold: Regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet i 2025 vil kreve økt fokus i framtida. Med tidsfastsatte mål og tiltak skal hele Norge være universelt utformet innen år 2025. Det er visjonen i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Regjeringen legger opp til en skrittvis gjennomføring på dette området. Det er derfor viktig for Stange kommune å planlegge arbeidet for universell utforming i eksisterende kommunale bygg og uteanlegg. Mennesket som barn, ung, voksen, eldre. Mennesket med redusert funksjonsevne med hensyn til bevegelse, orientering og overfølsomhet ovenfor luftforurensninger og materialer. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming. Sentrale styringsdokumenter Ot.prp. nr. 44 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 9, 10 og 11. Plan- og bygningsloven fra 2008. Endring i ny lov: UU er tatt med i formålsparagrafen (PBL 1-1). Plandelen trådde i kraft fra 01.07.09, mens byggesaksdelen med nye byggesaksforskrifter trådde i kraft først ett år etter (01.07.10). Stange kommune ble i 2010 godkjent som pilotkommune i Pilotprosjekt universell utforming 2010-2012. Kommunen ønsker å forankre UU på systemnivå for å få økt kompetanse, fokus og kontinuitet på tvers av virksomheter/staber. Stange kommune opprettet egen koordinator/ kontaktperson for UU i 2010. Stange kommune mottok kr 100.000 i 2010 som skulle benyttes til opplæring i kommunen. Stange har igjen kr 30.000 som er avsatt til fond og som planlegges benyttes til videre opplæring av ansatte i 2013. 23