Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Transkript

1 Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt råd for funksjonshemmede Fra Trine Christensen, Rådmann Saksbehandler Emil Schmidt Dato Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Bakgrunn I arbeidet med handlingsprogram er det lagt opp til ett møte med hovedutvalgene og ett møte med formannskapet før politisk behandling av handlingsprogram med økonomiplan. Formålet med møtene er å gi en status på kommunens økonomiske stilling, samt å konkretisere kommunens utfordringer sett opp mot kommunens rammer. Resultatene fra møtet er et viktig grunnlag i arbeidet med forslag til handlingsprogram og økonomiplan Føringer for prosessen Prosessen med Handlingsprogram gjennomføres som vedtatt av Formannskapet i juni. De foreløpige økonomiske rammene for etatene er en videreføring av rammene for , justert for lønnsvekst. Prisvekst må etatene i hovedsak ta innenfor egne rammer som en del av etatenes innsparingskrav. Det er etter Rådmannens vurdering mulighet for flere enheter å dekke prisveksten gjennom riktig bruk av rammeavtaler og e-handel som sikrer at man kjøper varer kommunen har forhandlet rabatt på. Etatene kan fremme nye tiltak gjennom omprioriteringer ved reduksjon av eksisterende tjenestetilbud. Vår ref.: 15/ Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 195 Besøksadr. avd. Telefaks Faksnr.avd. Bankgiro Ås Postnr-sted post@as.kommune.no Side 1 av 6

2 Befolkningsvekst Ås kommune har høy befolkningsvekst. Dette stiller store krav til en balansert utvikling av tjenesteproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Utviklingen av tjenestene må skje innenfor disponible rammer. For å kunne gjennomføre nye tiltak og sette organisasjonen i stand til å møte nye behov og utfordringer må det foretas omprioriteringer. Dette innebærer behov for justering av standarden på enkelte tjenesteområder. Rådmannen vil understreke at behovet for omstilling og kritisk vurdering av ikke lovpålagte tjenester er økende, da enhetene vil ha utfordringer med å dekke nye flate kutt. Boligplanlegging Ås kommune har i dag et inntektsnivå i befolkningen som er lavere enn landssnittet. Kommunen er en attraktiv kommune å flytte til og å bo i, og med veksten i arbeidsplasser og tjenester som er ventet til kommunen, kan det forventes at dette vil fortsette fremover. I fremtidig boligplanlegging bør det legges til rette for en utvikling i boligmassen som kan føre til at gjennomsnittlig inntektsnivå nærmer seg landssnittet. Dette kan bidra til å styrke kommunens økonomiske stilling fremover. Investeringsbehov For å møte befolkningsveksten en det behov for større investeringer i kommende planperiode. Behovet for økt kapasitet kommer for fullt innen barnehager, skole og helse og omsorg. Skolekapasiteten begynner nå å utfordres og enkelte skoler må utvides. I tillegg er det et økende renoveringsbehov på flere skoler. Det tar tid fra planlegging starter til en skole står klart til bruk. Det fordi det er mange interne og eksterne prosesser som må gjennomføres, I vedtatt handlingsprogram er det bevilget midler til utbygging av Rustad og Solberg skoler, samt planlegging av utvidelse av Åsgård og Sjøskogen skoler. Fokuset nå er å gjennomføre kommestyrets vedtatte tidsplan for store investeringer innen bygg og VA. Videre må det arbeides for å innarbeide midler til finansiering av investeringsprosjekter som ikke er fullfinansiert, herunder Åsgård skole. I prognosen nedenfor har Rådmannen innarbeidet utvidelse av Sjøskogen og Åsgård skole, samt fullfinansiering av andre vedtatte prosjekter. Investeringsrammer Alle investeringsrammer i HP vil bli oppgitt i 2016 priser. Alle priser er eks mva om ikke annet er opplyst. Dersom anbudet gjennomføres i påfølgende år (2017) kan det gis prisvekst på rammen. Prosjektrammene skal dekke alle kostnader med prosjektet, herunder, intern og ekstern prosjektledelse, klargjøring av tomt, utomhusareal, inventar, ikt og infrastruktur. Alternativt er dette definert i egne prosjekter med egne budsjettrammer. Vår ref.: 15/ Side 2 av 6

3 Ås kommune må gjennomføre flere store investeringsprosjekter fremover. En økt investering på 10 mill. kr medfører en økt årlig kostnad til renter og avdrag på ca. 0,5 mill. kr. For å sikre finansiering for fremtidige investeringer, er det derfor krevende å øke rammene på vedtatte prosjekter utover normal prisstigning. Prisstigning tilføres kun rammene i de årlige handlingsprogram. Kommuneproposisjonen 2016 I kommuneproposisjonen for 2016 varsler Regjeringen en vekst i frie inntekter til kommunesektoren på ca. 4 til 4,5 mrd. kr. Samtidig er utgifter som følge av demografi anslått til 1,7 mrd. kroner og pensjonskostnader anslått til 0,9 mrd. kroner. Videre er det varslet særskilte satsinger fra Regjeringen innen tjenester som barnehage, rus og folkehelse som må finansieres av økte inntekter. Utover særskilte satsinger må inntektsveksten for Ås kommune i stor grad settes av til å dekke økte renter og avdrag på investeringer. Effektivisering og forenkling. Ut fra tall fra kommunebarometeret 2015 har Ås kommune lave enhetskostnader (59 plass i landet). Samtidig er det fortsatt mulig å effektivisere driften ytterligere, men det er viktig at dette gjøres på en fornuftig måte og som ikke går betydelig utover kvaliteten på tjenestene. Ut fra kommunebarometeret har Ås kommune i dag en god balanse mellom kvalitet på tjenester og kostnadsnivå, og dette gir kommunen en total rangering på 7. plass i kommunebarometeret for 2015 Regjeringen har i kommuneproposisjonen klare forventninger til at det i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Potensialet for forenkling av politiske og administrative prosesser må derfor gjennomgås. Rådmannen mener imidlertid at det største innsparingspotensialet nå ligger i strukturendringer og nedprioritering av ikke lovpålagte tjenester. Netto driftsresultat Rådmannen har utarbeidet em langtidsprognose for perioden Prognosen vil avhenge av investeringstakten fremover, og hvordan nye investeringer vil påvirke årlige driftskostnader. Effektive bygg som legger til rette for effektiv tjenesteproduksjon innen de store tjenesteområdene skole, barnehage og omsorg, vil være avgjørende for at Ås kommune skal kunne levere positive netto driftsresultat fremover. Hovedfokus vil være å få ned enhetskostnader i administrasjon og tjenesteproduksjon gjennom å møte vekst uten tilsvarende vekst i ressursbruk. Effektene måles i form av reduserte kostnader per produserte enhet for de ulike tjenesteområder. KOSTRA-tall og nøkkeltall fra kommunebarometeret vil være indikator på dette målet. Vår ref.: 15/ Side 3 av 6

4 Utvikling netto driftsresultat: Basert på kommunestyrets vedtatte handl in gsprog r a m for har rådmannen utarbe id et en prognose for netto driftsresultat for perioden I prognosen har Rådmannen innarbeidet fullfinansiering av vedtatte investeringsprosjekter. I tillegg er nye behov som er blitt kjent gjennom 2015 innarbeidet. Prognosen viser følgende utvikling i netto driftsresultat: Resultatene viser at kommunens driftsinntekter med dagens kostnadsprofil og investeringsprogram ikke dekker kommunens driftsutgifter i perioden. Det må derfor jobbes videre med tiltak for å bedre kommunens netto driftsresultat. Det er særlig 2018 og 2019 som kan bli kreven de år, da kommunen skal gjennomføre flere store investeringsprosjekter parallelt, herunder Rustad og Åsgård, samtidig som man skal ivareta skole i drift på innleide modulbygg. Leie av modulbygg medfører store men nødvendige ekstrakostnader for kommunen di sse årene. Resultatet ligger under mål settingen om en 2 % netto driftsresultat og er ikke økonomisk bærekraftig. D et kan i et langsiktig perspektiv være riktig å budsjettere med enkelte år med driftsunderskudd, dersom dette skyldes oppstartskostnader knyttet til store investeringer. Et nytt skolebygg må påregnes å kunne benyttes i år fremover i tid. Inntektene for finansiering av bygget kommer imidlertid ikke fra dag 1, men løpende gjennom økt rammetilskudd knyttet til elevtallsveksten. De først e årene av skolens levetid vil det derfor ikke være finansiering gjennom rammetilskudd som tilsvarer kostnadsveksten. Men underskudd over en periode på 6 år vil sannsynligvis ikke være økonomisk bærekraftig, og det må derfor foretas omprioriteringer i åre ne fremover Vår ref.: 15/ Side 4 av 6

5 Følgende større investeringer er innarbeidet i prognosen (i tillegg til mindre løpende allerede vedtatte investeringsprosjekter). Oversikten viser total ramme for de større prosjektene. Større investeringsprosjekter for perioden Utvidelse sykehjemmet 130 Demenssenter 125 Ny Solberg skole 250 Utvidelse Rustad skole 345 Utvidelse Rustadtunet 15 Utvidelse Åsgård skole 350 Utvidelse Sjøskogen 80 Utvidelse barnehager 60 Planlegging barnehager og skole 10 Større renovering av kommunale bygg 110 Kjøp og utvikling av tomter og eiendom 35 Sum 1380 Anslag, mill. kr, 2015 priser, alt inkludert (prisene justeres til 2016 priser i HP ) Finanskostnader er basert på fremtidige renter i markedet. Driftskostnader og frie inntekter er økt i takt med befolkningsveksten, anslått til 2.5 % per år. Rådmannens vurdering Ås kommune må gjennomføre flere store investeringsprosjekter fremover. Ås kommune har et ambisiøst investeringsprogram som prioriterer investeringer i gode bygg som skal legge til rette for utøvelse av gode tjenester. Prioritering av funksjonelle og robuste bygg er en god investering for fremtiden, men forutsetter at kommunen må ha stram budsjettstyring i eksisterende tjenesteproduksjon. Det er videre lite rom for andre nye tiltak i planperioden. Hoveddelen av veksten i økte frie inntekter i årene fremover må gå til dekning av økte finanskostnader som følge av investeringer. Som følge av et stort investeringsprogram er det krevende å legge ferm positive netto driftsresultater i langtidsprognosen. Resultatene balanserer omtrent rundt null, og det vil være risiko for driftsunderskudd enkelte år. Kommunen har disposisjonsfond til å dekke fremtidige driftsunderskudd i enkelt år, men dette er ikke bærekraftig på sikt. Det vil derfor være nødvendig med ytterligere effektivisering av driften i kommende planperiode. Samtidig kan i et langsiktig perspektiv være riktig å budsjettere med Vår ref.: 15/ Side 5 av 6

6 enkelte år med driftsunderskudd, dersom dette skyldes oppstartskostnader knyttet til store investeringer. Videre vil fremtidig boligplanlegging ha betydning for kommunens inntektsnivå. Et økt gjennomsnittlig inntektsnivå kan bidra til å bedre kommunens netto driftsresultater. Konklusjon Rådmannen har utarbeidet en langtidsprognose som innarbeider alle vedtatte investeringer og kjente behov per i dag. Prognosen viser at kommunens driftsinntekter med dagens kostnadsprofil og investeringsprogram ikke dekker kommunens driftsutgifter i perioden. Det må derfor jobbes videre med tiltak for å bedre kommunens netto driftsresultat, og dette vil Rådmannen måtte fremme i forbindelse med fremlegging av Handlingsprogrammet Alternativer som må vurderes er økte inntektsmuligheter, reduksjon i ikke lovpålagte tjenester, utsatt fremdrift på enkelte investeringer og effektivisering. På bakgrunn av kommunens økonomiske utfordringer i et lenger perspektiv, oppfordres utvalgene til å drøfte muligheter for omprioriteringer, endringer og effektiviseringer innen sine områder. Dokumentet er elektronisk godkjent Vår ref.: 15/ Side 6 av 6