Møteinnkalling. Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 09.06.2009 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Dato: 09.06.2009 Tidspunkt: 13:00 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 / 71 57 43 90 / 71 57 41 05 Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Orientering Einar Sæther orienterer om Framnæs. Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkiv- saksnr PS 09/68 Økonomirapport 1. tertial 2009 2009/911 PS 09/69 PS 09/70 PS 09/71 Forskrift om opptaksområder for grunnskolen i Kristiansund kommune Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret - Kommunevalget 2011 Kompetanseplan for grunnskolen i Kristiansund kommune 2009-2011 2008/3453 2008/1902 2008/1845 PS 09/72 Alarmoverføring fra kommunale bygg 2009/677 PS 09/73 Etablering av INN kontor i Kristiansund 2008/3724 PS 09/74 Forslag til kulturmidler 2009 - Formål 14700 2500 385 - Allmenne formål PS 09/75 Fordeling av kulturmidler for 2009Formål 14700 2507 231 - Diverse ungdomstiltak 2009/102 2009/104

PS 09/76 Forslag til kulturmidler 2009 - Formål 14700 2500 385 - Sang og musikk PS 09/77 Forslag til fordeling av kulturmidler for 2009 - idrett PS 09/78 Søknad om støtte til diverse veldedige og andre formål 1. halvår 2009 - Samlesøknad 2009/103 2009/105 2008/58 PS 09/79 Referatsaker Liste over referatsaker 09.06.2009 2009/22 PS 09/80 Valg av to kommunale representanter til plankomité for nytt museumsbygg i Kristiansund 2008/540

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2009/911-1 Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: 26.05.2009 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09/68 09.06.2009 Bystyret 22.06.2009 Økonomirapport 1. tertial 2009 Vedlegg: Budsjettskjema 1B Status på gjennomførte effektiviserings-/balanseringstiltak Notat fra Kulturskolen, Atlanten idrettspark og Kulturområdet om betalingssatser Uttale fra Kristiansund Idrettsråd om betalingssatser Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): Månedsrapport fra alle enheter Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Økonomirapport 1. tertial 2009 tas til etterretning. 2. Budsjettjusteringer som fremkommer i tabell i saksutredningen gjennomføres. 3. Bystyret vedtar korrigerte netto driftsrammer for rammeområdene slik disse fremkommer av budsjettskjema 1B, datert 25. mai 2009. 4. Det foreslås at sats for leie av bane ved stevne i Atlanterhavsbadet endres til kr. 125,- pr time pr bane fra 01.07.09, med tillegg for konkrete ekstratjenester. Saksopplysninger Rådmannen viser til vedtak i sak om budsjett 2009 og økonomiplan 2009-2012, og melder tilbake på økonomistatus og justering av budsjett 2009 etter fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett i denne saken. Økonomirapporten er basert på enhetenes månedsrapportering og kommunalsjefenes vurderinger. I tillegg er det foretatt gjennomgang og vurderinger av andre fagpersoner fra enhetsområdene og økonomiseksjonen. Budsjettet for 2009 er svært stramt, noe som både skyldes merforbruk fra tidligere år og økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Det er derfor en svært krevende oppgave å holde budsjettrammene, men arbeidet har høyeste prioritet. Alle enhetsledere har siden 2008 gjennomført månedsrapportering gjennom kommunens økonomisystem. Verktøyet er videreutviklet og benyttes hver måned.

Rådmannen har også iverksatt månedlig muntlig rapportering til formannskapet, og varslet senest i mai at det per 30. mars lå an til et samlet merforbruk i størrelsesorden 9 mill. kroner. Dette merforbruket er en prognose på hvordan det vil gå hvis dagens aktivitet videreføres ut året, korrigert for kjente endringer. Rådmannen arbeider kontinuerlig med å identifisere besparelser og merinntekter som skal bedre resultatet. Grunnet konflikt i forhandlingene i offentlig sektor er lønnsoppgjøret ikke avklart. Rådmannen vil derfor komme tilbake med de endelige økonomiske effekter av dette i forbindelse med 2. tertial 2009. Revidert nasjonalbudsjett og regjeringens tiltakspakke Kristiansund kommune har gjennom tiltakspakken blitt tildelt midler til tiltak som tidligere er prioritert. Kommunen skal rapportere til Møre og Romsdal fylke om status per 1. juni 2009 på disse midlene, og her er fremdriften god. I tillegg ble det i tiltakspakken orientert om at kommunene skulle kompenseres for mulig inntektssvikt som følge av finanskrisen. Den økonomiske effekten av dette var på makronivå beregnet til ca 4,5 mill. kroner. Videre ble revidert nasjonalbudsjett lagt frem 15. mai, og her ble kommunene tilført ca 1 milliard kroner i frie midler. Disse blir fordelt gjennom inntektssystemet. På makronivå ble dette for Kristiansund kommune beregnet å utgjøre ca 4,6 mill. kroner. Utfordringen er å kjenne igjen de økonomiske størrelser fra de makroøkonomiske presentasjoner, etter at de har gått gjennom inntektssystemet og KS prognosemodell. KS har nå utarbeidet en korrigert prognosemodell som viser at effekten for Kristiansund kommune utgjør til sammen ca 5,8 mill. kroner. Sett i forhold til vårt gjeldende budsjett gir revidert nasjonalbudsjett oss en udisponert merinntekt på ca 2,8 mill. kroner. Noe av det som bidrar til å redusere effekten av økte bevilgninger er redusert deflator, samt at det er trukket ut 0,5 mrd. kroner i forventet momskompensasjon til kommunene. Budsjettjusteringer Rådmannen har i samråd med berørte enheter besluttet at ansvaret for Brukerstyrt personlig assistent (BPA) i kommunen skal overføres fra Hjemmetjenestene til Tildelingstjenesten. Budsjettet for BPA på 1,5 mill. kroner overføres derfor fra rammeområde 32 til rammeområde 30 (Enhet Tildelingstjenesten). Det er gjennomført en justering som tilfører kompensasjon for fjorårets lønnsoppgjør for medlemmer i NITO. Dette var ikke med i opprinnelig budsjett fordi det var brudd, og nemndbehandling ble først gjennomført i desember med etterbetaling i januar 2009. Bystyret vedtok i PS 08/5 å bevilge 0,3 mill. kroner til sluttfinansiering av trinn 1 i utviklingsprosjektet for Mellemverftet. Det lå til grunn at dette skulle utbetales i løpet av 2008, og innarbeides da. Imidlertid ble ikke prosjektet gjennomført og dokumentasjon ble først fremlagt på vårparten i 2009. Tilskuddet må finansieres nå, og rådmannen foreslår å benytte økte inntekter fra revidert nasjonalbudsjett til formålet. Det er på grunnlag av økonomirapportering per 1. tertial foretatt noen justeringer mellom rammeområder. Det er foretatt en reduksjon av rammeområde 33 Psykisk helse og en økning av rammeområde 30 Fellestjenester Pleie og omsorg (Enhet Interne tjenester) med 0,6 mill. kroner.

Merinntekter som følge av revidert nasjonalbudsjett og regjeringens tiltakspakke, 2,8 mill. kroner er fordelt slik; Rammeområde 25 Kultur tilføres 0,3 mill. kroner. Rammeområde 31 Sykehjem tilføres 0,6 mill. kroner. Rammeområde 32 Hjemmetjenester tilføres 1,5 mill. kroner. Rammeområde 36 Bo-/dagtilbud/Oppfølging tilføres 0,4 mill. kroner. Mindreutgifter på finansområdet på grunn av lavere rentenivå, 4 mill. kroner er fordelt slik; Rammeområde 19 Felles avsetninger tilføres 0,9 mill. kroner. Rammeområde 34 Inkludering tilføres 1 mill. kroner. Rammeområde 35 Barn, familie, helse tilføres 2 mill. kroner. Rammeområde 36 Bo-/dagtilbud/Oppfølging tilføres 0,1 mill. kroner. Prioritering av hvilke rammeområder som er tilført midler er basert på økonomirapportering og en vurdering av hvor det er mest realistisk å gjennomføre effektiviseringstiltak. Det er også ønskelig og isolere merforbruk til færrest mulig rammeområder, for derigjennom å kunne fokusere innsatsen på færre områder. Alle justeringer er innarbeidet i vedlagte oversikt over budsjettjusteringer samt i forslag til nye rammer for rammeområdene. Enhetsledernes økonomirapporter følger saken som ikke mangfoldiggjorte vedlegg. Budsjett- Justeringer Netto Årsavvik etter justering RAMMEOMRÅDE (beløp i 1.000 kroner) Årsbudsjett Vurderte årsavvik Avvik i % 10. POLITISK STYRING 19 866 0 0,0 0 12. SENTRALADMINISTRASJONEN 64 112 0 0,0 72 0 17. PREMIEAVVIK -26 000 0 0,0 0 18. FELLES MVA-REFUSJON -32 382 0 0,0 0 19. FELLES AVSETNINGER 10 963 0 0,0 334 0 20. PP-TJENESTEN 6 001 0 0,0 0 21. GRUNNSKOLER 203 171 0 0,0 0 23. BARNEHAGER 9 774 0 0,0 0 25. KULTUR 34 632 0 0,0 300 0 30. FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG 20 165 600 0,0 2 100 0 31. SYKEHJEM 111 100 600 0,5 600 0 32. HJEMMETJENESTEN 72 125 1 500 3,5 0 0 33. PSYKISK HELSE 18 907-600 0,0-600 0 34. INKLUDERING 40 876 3 900 9,5 1000 2900 35. BARN, FAMILIE, HELSE 53 046 3 000 5,7 2000 1000 36. BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING 78 500 500 0,6 500 0 45. EKSTERNE ENHETER 15 500 0 0,0 0 60. BYINGENIØREN -16 657 0 0,0 203 0 62. BYGNINGSSJEFEN 4 675 0 0,0 146 0 64. BYGG OG EIENDOM 15 833 0 0,0 80 0 65. BRANN OG REDNING 16 850 0 0,0 65 0 66. PARKSJEFEN 4 251 0 0,0 0 70. SKATT, RAMMETILSKUDD M.V. -725 308 0 0,0-6800 0 Reduserte utgifter og økte inntekter -1 500-1500 Sum 0 9 000 10. Politisk styring Rammeområdet rapporterer å gå i balanse ved årets slutt.

12. Sentraladministrasjonen Rammeområdet rapporterer å gå i balanse ved årets slutt. Det er foretatt omfordelinger innenfor rammeområdet. 17. Premieavvik Det er budsjettert med et forventet positivt premieavvik på 26,0 mill. kroner. Det vurderes ikke aktuelt å endre dette anslaget nå. 18. Felles mva-refusjon Det er for 2009 budsjettert med 32,4 mill. kroner i forventet momskompensasjon. Dette er fordelt på kompensasjon fra driftsregnskapet med 23,7 mill. kroner, og fra investeringsregnskapet med 8,7 mill. kroner. Det er i revidert nasjonalbudsjett varslet at kommunene skal trekkes 0,5 mrd. kroner som følge av endringer i momskompensasjon, og rådmannen vil komme tilbake med eventuelle justeringer i forbindelse med 2. tertial. 19. Felles avsetninger Lønnsoppgjøret for 2009 er ikke ferdigstilt og rådmannen kommer tilbake til dette i 2. tertial når resultatet er klart. Rådmannen kompenserer for fjorårets lønnsoppgjør for NITO som var i brudd med 0,566 mill. kroner. Beløpet overføres det respektive rammeområde. Som en følge av strammere likviditet i kommunen, har det vært nødvendig å dele opp faktura på pensjonspremie fra Vital i 4 terminer. Termintillegget er ca 0,7 mill. kroner. I tillegg medfører omlegging av fakturering for pensjon at deler av regningen - administrasjonstillegg og lignende skal faktureres uten arbeidsgiveravgift. Dette utgjør ca 0,2 millioner kroner. Det vurderes uhensiktsmessig å fordele disse kostnadene på kommunens driftsenheter, og det legges derfor opp til at det tilføres midler slik at dette budsjetteres på rammeområde 19. 20. PP-tjenesten Rammeområdet antas å gå i balanse ved årets slutt. 21. Grunnskoler Flere skoler har rapportert om økonomiske utfordringer knyttet til elever med spesielle behov. Alle skolene vil få tilført midler fra grunnskole felles, men beløpene er ikke klare enda, så enhetene rapporterer på foreliggende budsjett. Freiskolene rapporterer merforbruk på renhold, noe de vil få tilført midler til. Dette er så langt budsjettert på grunnskole felles, da Frei og Kristiansund hadde ulik praksis på føring av budsjettering av renholdskostnader. Forventer at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. 23. Barnehager Flere barnehager har rapportert om utfordringer vedrørende tiltak for barn med krevende vansker og behov. Det er usikkerhet rundt vedlikeholdsutgifter ved noen barnehager. Enhetene vil få tildelt midler fra barnehage felles og øremerket fond. Rammeområdet vil balansere ved årets slutt. 25. Kultur Rammeområdet forventer å gå i balanse ved årets slutt. Rådmannen foreslår å tilføre rammeområdet 0,3 mill. kroner for å dekke sluttfinansiering av prosjekt ved Mellemverftet. 30. Fellestjenester pleie og omsorg

Rammeområdet rapporterer et merforbruk på 0,6 mill. kroner, relatert til enhet Interne tjenester. Rådmannen foreslår å overføre 0,6 mill. kroner fra rammeområde 33 Psykisk helse for å styrke rammeområde 30 og dekke inn forventet merforbruket. I tillegg tilføres 1,5 mill. kroner som finansierer BPA fra rammeområde 32. 31. Sykehjem Rammeområdet rapporterer et merforbruk ved årets slutt på 0,6 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyt sykefravær på i underkant av 18 % i 1. tertial. Det er startet et arbeid hvor NAV og andre instanser skal kartlegge situasjonen og komme med tiltak for å redusere sykefraværet. Rådmannen foreslår å tilføre 0,6 mill. kroner for å dekke inn forventet merforbruk. 32. Hjemmetjenesten Det ventes et samlet merforbruk på 1,5 mill. kroner. Overskridelsene fremkommer i hovedsak på postene for annen lønn. Dette skyldes i stor grad spesielt ressurskrevende brukere, høyt korttids sykefravær og at sykehuset i større grad skriver ut pasienter som har behov for sykepleierressurs. Det er problemer med å skaffe nok vikarer og dette medfører større bruk av overtid samt en del dyr innleie av vikarer fra vikarbyrå i sommer. Rådmannen foreslår å tilføre 1,5 mill. kroner for å dekke inn forventet merforbruk. I tillegg flyttes 1,5 mill. kroner som finansierer BPA til rammeområde 30 (Tildelingstjenesten) 33. Psykisk helse Rammeområdet rapporterer et midreforbruk på 0,6 mill. kroner ved årets slutt. Kommunen har også betydelige fond til bruk innenfor tjenesteområde psykisk helse fra tidligere øremerket finansiering. Rådmannen foreslår å redusere rammeområdets nettoramme med 0,6 mill. kroner, og overføre disse midlene til rammeområde 30 Fellestjenester pleie og omsorg (se over). 34. Inkludering Rammeområdet rapporterer et merforbruk ved årets slutt på 3,9 mill. kroner. I all hovedsak er dette knyttet til en kraftig økning i økonomisk sosialhjelp. Arbeidsledigheten blant ungdom 18-25 år har økt med 100 % første kvartal 2009 sammenlignet med samme periode 2008. Arbeidsmarkedssituasjonen vil ikke bedres i løpet av 2009, men det forventes økende effekt av tiltakssamarbeid mellom Inkludering og NAV. Det er en del usikkerhet rundt etablering av lokalt NAV-kontor og økonomien knyttet til dette. Det tilføres 1 million kroner til rammeområdet i forbindelse med 1. Tertial. Det vil komme egen sak om etablering av NAV-kontoret, og rådmannen vil derfor komme tilbake til en eventuell ytterligere justering av dette rammeområdet i 2. tertial. 35. Barn, familie, helse Det rapporteres om et betydelig merforbruk innenfor rammeområdet. Dette til tross for at området fra 2008 har fått økt rammen med 5 mill. kroner, en økning som var øremerket Barnevernet. Det rapporteres et merforbruk på Helsestasjonstjenesten på ca 1,6 mill. kroner. Innenfor Legetjenesten meldes det om en forventet inntektssvikt på ca 0,65 mill. kroner, mens økt kommunal egenandel for barn i institusjon er stipulert til en merutgift på ca 0,75 mill. kroner.

Rådmannen foreslår å tilføre rammeområdet 2 mill. kroner. Det vil bli arbeidet videre med tiltak for å bringe området i balanse. 36. Bo- dagtilbud/ oppfølging Rammeområdet rapporterer et merforbruk på 0,5 mill. kroner. Dette skyldes merforbruk på annen lønn som følge av høyt sykefravær, samt forsinket igangsetting av vedtatte balanseringstiltak. Rådmannen foreslår å tilføre rammeområdet 0,5 mill. kroner for å dekke inn forventet merforbruk. 45. Eksterne enheter AS FREIPRODUKTER - TOLLÅSENGA AS - NOR-PRO AS Status sammenslåing av selskapene: 1. Arbeidet er i full gang og skal være fullført med virkning fra 01.01.10. 2. Arbeidet foregår med bred deltakelse fra styrelederne, administrativ ledelse og med ansattes representanter. I tillegg er det innleid juridisk kompetanse. Kommunens administrasjon har vært observatør i arbeidet. 3. Nytt navn på selskapet vil være Varde AS. 4. Kristiansund kommune sin eierandel av nytt selskap vil utgjøre omkring 75 %. 5. I forbindelse med ordinær generalforsamling for alle tre selskaper i juni 2009 vil det bli forsøkt valgt inn gjennomgående representasjon. SUNDBÅTVESENET Kommunekassen yter tilskudd til det kommunale foretaket på 3 mill. kroner for 2009. Dette inkluderer blant annet dekning av andel tidligere års underskudd med 0,9 mill. kroner. Sundbåtvesenets regnskap ventes å bli som budsjettert på årsbasis. KRISTIANSUND HAVNEKASSEN Kommunekassen yter tilskudd til enheten på 1,89 mill. kroner for 2009. Enhetens kostnader består i hovedsak av finanskostnader, og på grunn av det reduserte rentenivået forventes det at enheten har et positivt resultat på 0,4 mill. kroner ved årets slutt. Justering kan vurderes i 2. tertial. 60. Byingeniøren Det ventes balanse i forhold til budsjett på årsbasis. 62. Bygningssjefen Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 64. Bygg og eiendom Det meldes ikke om avvik på årsbasis. 65. Brann og redning Det ligger i dag an til overskridelser innenfor rammeområdet på ca 0,5 mill. kroner, men rådmannen legger til grunn at det gjennomføres tiltak innenfor rammeområdet og eventuelt på tvers av rammeområdene innenfor teknisk sektor som skal medføre balanse på årsbasis. 66. Parksjefen Rammeområdet antas å være i balanse på årsbasis. 70. Skatt, rammetilskudd m.v. SKATT, RAMMETILSKUDD, INNTEKTSUTJEVNING Basert på store nasjonale omlegginger innen skatteområdet med innføring av SOFIE (nytt skatteregnskap) vil det være usikre anslag på skatteinngang før skatt mai foreligger. Imidlertid er Kristiansund en minsteinntektskommune, noe som medfører at

økte skatteinntekter i all hovedsak blir trukket inn gjennom redusert inntektsutjevning, og motsatt ved skattesvikt. Effekten av revidert nasjonalbudsjett er innarbeidet så langt vi kjenner den. I tillegg er virkningen av regjeringens tiltakspakke innarbeidet. Sett i forhold til vårt gjeldende budsjett gir revidert nasjonalbudsjett oss en udisponert merinntekt på ca 2,8 mill. kroner. FINANSANALYSE Renter på innlån Kommunens lånegjeld ved utgangen av 1. tertial var 1,168 mill. kroner. 53,2 % av lånegjelden hadde gjenstående rentebindingsperiode på mer enn 1 år. Den gjennomsnittlige renten for alle kommunens innlån var 4,15 %. Når en legger nåværende rentenivå for kommunens lån med kort rentebinding til grunn, ventes det en mindreutgift på 2,4 mill. kroner på årsbasis i forhold til budsjettet for 2009. Dette skyldes generelt lavere rentenivå. Dersom markedsrenten forblir på nåværende nivå ut året, kan rentebesparelsen for kommunen bli på ca 6 mill. kroner. I det opprinnelige budsjettet for 2009 ble det anslått en gjennomsnittlig flytende rente på 4,0 % for 2009. Kommunens lån med mindre enn 1 års gjenstående rentebinding hadde ved utgangen av 1. tertial en gjennomsnittlig rente på 3,39 %. Avdrag Betaling av avdrag skal baseres på vedtatt budsjett i henhold til bestemmelsene om minimum nivå på avdrag i forhold til eiendeler og restgjeld, såkalt minste tillatte avdrag. Avdrag er budsjettert med 40,6 mill. kroner i driften for 2009. Ved utgangen av 1. tertial er det betalt 14,8 mill. kroner i avdrag i driftsregnskapet. Avkastning av bankinnskudd og fond Det er for 2009 budsjettert inntektsrenter fra bankinnskudd, fond og mottatte forsinkelsesrenter på 5,0 mill. kroner. Det ventes en mindreinntekt på 2,0 mill. kroner på grunn av redusert rentenivå og lavere innskuddsbeløp. Mottatte renter vedrørende utlån er budsjettert med 4,3 mill. kroner. Dette gjelder i hovedsak startlån samt utlån til Havnekassen og Sundbåtvesenet. Her ventes det ikke avvik. Aksjeutbytte er budsjettert med 9,1 mill. kroner. Dette gjelder i sin helhet NEAS og ventes å bli som budsjettert. Bundne fondsmidler og overskuddslikviditet har siden oktober 2003 vært plassert i pengemarkedsfond. På grunn av dårligere likviditet ble disse plasseringene avviklet i begynnelsen av mars 2009. Alle kommunens innskuddsmidler er nå bankinnskudd. Totalt sett ventes en netto mindreutgift på 0,4 mill. kroner for renteutgifter, renteinntekter og aksjeutbytte. Dersom dagens rentenivå for lån med kort rentebinding forblir omtrent uendret resten av året, kan total mindreutgift for finansområdet bli ca 4 mill. kroner på årsbasis. Økt husleie Kommunen opplever betydelig økning i husleie fra eksterne utleiere, blant annet knyttet til etablering av Kongens Plass Eiendom AS, nødvendig renovering av Helsehuset og etablering av det lokale NAV-kontoret..

Det er viktig at det foretas en samlet gjennomgang av de kommunale leieforhold, med sikte på optimalisering av kommunens leiebehov, og derigjennom avdekke muligheter for besparelser. Kommunen har også eldre bydningsmasse som ikke er optimalt utnyttet. Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak om dette i forkant av behandling av økonomirapport for 2. tertial 2009, slik at de økonomiske konsekvensene kan innarbeides i budsjett 2009 og tas med ved rullering av økonomiplan for 2010-2013. INVESTERINGSPROSJEKT Det har tidligere i år vært store etterslep på vedtatte, ikke gjennomførte investeringstiltak. Noe av etterslepet ble tatt i 2008, men det er også i 2009 fokus på å få gjennomført utsatte prosjekter. Fylkesmannens krav til redusert investeringsbudsjett for nye tiltak gjør at det skal være mulig å komme bedre à jour. Rådmannen vil komme tilbake med en mer utfyllende rapportering på investeringstiltak under 5 mill. kroner i forbindelse med 2. tertial, og det vil i samsvar med økonomireglementet bli lagt frem egne sluttregnskap for ferdigstilte investeringsprosjekt over 5 mill. kroner. BRUKER- OG ANSATTUNDERSØKELSER Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i perioden. KS Konsulent AS har gjennomført en ansattundersøkelse som en del av evalueringen av kommunens administrative organisasjonsstruktur. SYKEFRAVÆR RAMMEOMRÅDE Sykefravær 1. tertial (%) 10. POLITISK STYRING 0 12. SENTRALADMINISTRASJONEN 4,41 20. PP-TJENESTEN 12,66 21. GRUNNSKOLER 8,16 23. BARNEHAGER 13,62 25. KULTUR 9,20 30. FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG 4,95 31. SYKEHJEM 17,90 32. HJEMMETJENESTEN 15,61 33. PSYKISK HELSE 9,23 34. INKLUDERING 10,45 35. BARN, FAMILIE, HELSE 17,22 36. BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING 13,93 60. BYINGENIØREN 11,05 62. BYGNINGSSJEFEN 1,89 64. BYGG OG EIENDOM 19,14 65. BRANN OG REDNING 14,75 66. PARKSJEFEN 3,14 Fraværet er relativt høyt, og det er spesielt innenfor områder som helse/omsorg og barnehager vi finner enkelte enheter som ligger høyt på skalaen. Det er viktig å ta med i vurderingen at noen av enhetene har relativt få årsverk, og dermed vil et lengre fravær hos enkeltpersoner gi store utslag i statistikken. Det er verd å merke seg at fraværet har en synkende tendens i 2009. Fra 12,5 % i januar, til 10,1 % i april. I første tertial 2008 økte fraværet fra 10,1 % i januar til 11,4 % i april.

De variabler som påvirker sykefravær er mange og sammensatte, og det er dermed vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner i forhold til den utvikling vi ser i 2008 og 2009. For 2008 kan det ha hatt betydning at perioden lå i startfasen av den nye kommunen, mens 2009 kan være påvirket av de tiltak som settes inn gjennom prosjekt sykefravær. Prosjekt sykefravær 2009 I arbeidet med å finne tiltak som kan være med på å redusere sykefraværet er det i 2009 iverksatt ulike tiltak. Som nevnt ovenfor, er det ikke mulig å trekke noen bastant konklusjon i forhold til hvordan dette kan ha påvirket fraværet etter såpass kort tid. Prosjektet har i seg tiltak som er av mer forebyggende art, som for eksempel en bedre kompetanse på teknikker i forflytning og bruk av hjelpemidler. Dette vil, når det kommer inn i systematisk oppfølging, bidra til å forebygge skader/plager knyttet til muskel/skjelett. Fokusering på, og informasjon om, prosjektet kan i seg selv virke inn, i og med at temaet får oppmerksomhet og at det knyttes konkrete aktiviteter og tiltak til arbeidet. De mer generelle satsingsområdene er rettet inn mot systematisk oppfølging av sykmeldte, vurdering av tilrettelegging og presisering av ansattes medvirkning i arbeidet med å komme raskere tilbake. Denne delen innebærer også at det etableres bedre kunnskaper om tilgjengelige ressurser gjennom NAV, KFBH (bedriftshelsetjenesten) Factor (forsikringsmegler) og Vital (pensjonsselskapet). NAV Arbeidslivssenter melder at våre enheter allerede nå bruker deres ressurser i mye større grad enn tidligere, og så vel KFBH som Factor og Vital er praktisk inne i prosjektet på ulike områder. Denne koordineringen og samordning av tilgjengelige ressurser har vært ett av elementene som vi vurderte som sentrale i arbeidet med forbedring av sykefraværsarbeidet. I disse dager gjennomføres en gjennomgang av sykefraværsstatistikken i hver enkelt enhet. Enhetene er fordelt mellom KFBH, NAV Arbeidslivssenter og Personalseksjonen. Gjennomgangen innebærer et felles ansvar (enhetsleder, verneombud og tillitsvalgte) for å se bakom tallene, og vurdere hva som kan være utløst av belastninger/ risikofaktorer i arbeidsmiljøet, og hva som er individuelle, personavhengige faktorer. De informasjoner som vi får fram gjennom dette arbeidet vil danne grunnlage for prioriterte satsingsområder videre, så vel i hver av enhetene som innenfor tjenesteområder med mer. STATUS EFFEKTIVISERINGS- /BALANSERINGSTILTAK Det følger vedlagt en oversikt som viser de mest sentrale tiltak som var forutsatt gjennomført i budsjettet for 2009. Tiltakene er vedtatt av bystyret, gjennom at de er hentet fra Opplysningshefte for beslutningstakere, som fulgte som vedlegg til budsjettog økonomiplan. Rådmannen har tidligere rapportert på gjennomføring av disse tiltakene i formannskapet. STATUS VERBALFORSLAG VEDTATT I BUDSJETTET FOR 2009 Alternativ bruk av "gamle" sykehjem Rådmannen bes utrede mulighetene for salg eller alternativ bruk av "gamle" Kristiansund sykehjem.

Alternativ bruk av det gamle sykehjemmet fremmes som egen sak før sommerferien 2009. Økte leieutgifter Det er fra idrettslag i Kristiansund uttrykt usikkerhet om fremtidig drift og økonomiske utfordringer i forhold til økte leiekostnader. Dette gjelder i forbindelse med kommunens økning av leie til haller, badeland osv. Bystyret ber derfor at konsekvensen for denne økning fremlegges for politisk behandling i forbindelse med revidert budsjett i 2009. De frivillige lag og organisasjoner dette angår, må selvsagt også få mulighet til å uttale seg når saken kommer opp. Dette gjelder spesielt lag og organisasjoner som jobber opp mot, og/eller består av barn og ungdom. Det er foretatt en utredning innenfor områdene til Atlanten idrettspark, Kulturskolen og Kulturområdet. Notat fra de tre områder ligger vedlagt saken. Kristiansund idrettsråd har gjennomført en høring på satser og utredning, og denne følger vedlagt saken. Konklusjonen på de utredninger som er foretatt er at noen satser skulle ha vært justert opp, men at det kan gjøres en justering på en av satsene i tilbudet ved Atlanten idrettspark. For øvrig kommer rådmannen tilbake til som en del av sak om betalingssatser høsten 2009 med virkning fra 2010. Det foreslås at sats for leie av bane endres til kr. 125,- per time, med tillegg for konkrete ekstratjenester. Regnskap for VAR For året 2009 presenteres et kortfattet regnskap for VAR-område som beskriver hvordan VAR-avgiftene blir brukt. Regnskapet skal beskrive drift, finansiering og gjeld slik at innbyggerne får bedre innsikt i avgiftsgrunnlaget. Det vil bli utarbeidet en ny fremstilling for regnskapet for VAR området for regnskapsåret 2009, som tar sikte på å presentere innholdet på en enklere måte enn dagens fremstilling. Uttale om kommuneøkonomien I Regjeringens framlegg til Statsbudsjett for 2009 legges det opp til en vekst i realinntektene for kommunesektoren. Veksten kommer i større grad som frie inntekter enn det som har vært opplegget de siste to årene, og dette er positivt. Kristiansund kommune finner imidlertid grunn til å påpeke at opplegget for 2009 ikke er i samsvar med forventningene som er skapt. Veksten i de frie inntektene på ca. 4,7 mrd kroner gir ikke nødvendig kompensasjon for økt tjenestebehov som følge av befolkningsvekst, fullfinansiering av statlige reformer og velferdssatsinger, opptrapping av innsatsen på vedlikehold av kommunale bygg og kostnadsmessig etterslep på grunn av høyere lønns- og prisvekst enn forutsatt i 2008. De økonomiske rammene gjør det følgelig heller ikke mulig å oppnå et netto driftsresultat på 3 % i 2009. Kristiansund kommune mener at det er behov for en ytterligere vekst på minimum 1,5 2 mrd. kroner i de frie inntektene for at kommunene skal komme ut i balanse for 2009.

For Kristiansund kommune er konsekvensen av framlegget til statsbudsjett at det må gjennomføres betydelige omfordelinger som gir endringer i tjenestetilbudet for å få et budsjett i balanse for 2009 og i økonomiplanperioden. Det er ikke økonomisk mulig å foreta en videreutvikling av kommunens velferdstilbud, og det er generelt ikke rom for opptrapping av innsatsen på vedlikehold av kommunale bygg og annen infrastruktur uten at innsatsen på andre områder reduseres. Opplegget til statsbudsjett legger heller ikke til rette for økt kommunal satsing innenfor for eksempel det frivillige kulturarbeidet. Kristiansund kommune opplever i praksis en realnedgang i sine inntekter etter at alle forventninger knyttet til kommunesektorens tjenesteutvikling i Statsbudsjettet er oppfylt. Uttale fra Kristiansund kommune er videreformidlet. Kostnader vedrørende gatelys i Kristiansund Rådmannen bes utrede mulighetene og besparelsespotensialet ved introduksjon av intelligent dimmbar belysning på kommunale veier i Kristiansund i årene fremover. LED-belysning på gatenettet er ennå på forsøksstadiet i Norge. LED brukes allerede til lede- og føringslys i mange sammenhenger, men er ikke tatt i bruk som permanent gatebelysning. Det er startet et forsøksprosjekt i Gardermoenområdet i regi av Statens Vegvesen region Øst, hvor man har montert LED-belysning på en kort veistrekning. Det foreligger ingen konklusjon så langt. Det råder imidlertid så stor usikkerhet om den nye infrastrukturelle teknologien og derfor ble Vegvesenet pålagt å forberede vanlig veilys parallelt som backup på forsøksstrekningen. Foreløpig vet man for lite med hensyn til lyseffekt, driftssikkerhet med videre til at man har tatt inn den nye teknologien på permanent basis. Rådmannen ønsker derfor at konklusjoner fra forsøkene foreligger før en utarbeider denne saken, da vi i dag har for spinkelt grunnlag for å utrede muligheter og besparelser. VEDTATTE OVERSENDELSESFORSLAG: Omsorgslønn Muligheten for og konsekvensene av utvidet bruk av omsorgslønn til nære pårørende av pleie- og omsorgstrengende utredes. Saken er belyst i Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene. Sekstimersdag som et prøveprosjekt I Soria Moria-erklæringa heter det at regjeringa vil bidra til forsøk med sekstimersdagen/ arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet. Kristiansund ønsker å gjennomføre et slikt forsøk. Prøveordninger i Norge har hittil bare vært gjennomført i mikroskala lite antall deltakere, enkeltgrupper av yrket. Vi mener det er på tide med et forsøk i større skala, f.eks ved at det gjennomføres i alle helsetjenester som drives av kommunen. Administrasjonen bes gjennom forhandlinger med fagforeningene om hva som vil trenges av økt stillingsmengde, og deretter rette en søknad til regjeringa om tilskudd for å dekke de økte utgiftene. Rådmannen vil komme tilbake med et forslag overfor formannskapet den 30.06.2009 om den videre behandlingen av verbalforslaget om 6-timersdagen.

OPPSUMMERING/ KONKLUSJON Den økonomiske situasjonen er krevende for 2009 basert på de økonomiske rapporter som foreligger. Det er et klart behov for å foreta driftsmessig tilpasninger som enten hever inntektene eller reduserer kostnadene. Rådmannen har iverksatt flere tiltak som har bidratt til å bedre kommunens budsjettbalanse. De tiltak som lå til grunn for bystyrets budsjettvedtak i desember er i all hovedsak gjennomført, og statusoversikten følger vedlagt saken. Det fremgår imidlertid av rapporteringen som foreligger at disse tiltakene, sammen med tiltak som enkelte enhetsledere har iverksatt, ikke er tilstrekkelige for å oppnå balanse i 2009. Etter at merinntekter er fordelt på rammeområdene viser prognosen fortsatt et merforbruk på ca 2,4 mill. kroner. Merforbruket fremkommer på rammeområde 34 Inkludering og rammeområde 35 Barn, familie, helse. Det er grunn til å understreke at dette er et svært stramt opplegg, og at forholdsvis små avvik fra forventet aktivitet vil medføre økonomiske utfordringer. Blant annet ligger til grunn en forventning om fortsatt svært lav rente, som er fullt utnyttet. Det er grunn til å påpeke at det gjennom de endringer som foreslås i denne saken foretas en ytterligere styrking av helse og sosial, pleie og omsorg med ca 4,6 mill. kroner. Dette viser en prioritering av tilgjengelige midler. Rådmannen fortsetter arbeidet med å komme i balanse ved årets slutt, da dette vil ha avgjørende betydning for kommunens handlefrihet i årene som kommer. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2008/3453-13 Saksbehandler: Bjørn Elgsaas Dato: 02.06.2009 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09/69 09.06.2009 Bystyret 22.06.2009 Forskrift om opptaksområder for grunnskolen i Kristiansund kommune Vedlegg: Forslag til Forskrift om opptaksområder for grunnskolen i Kristiansund kommune Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Forskrift om opptaksområder for grunnskolen i Kristiansund kommune vedtas. Vurdering Med hjemmel i Opplæringslovens 8-1 ønsker Kristiansund kommune å få vedtatt en forskrift om opptaksområder for grunnskolen. En vedtatt forskrift om opptaksområder vil være forutsigende for foresatte som har barn som skal begynne i grunnskolen angående hvilken skole barna skal få sin grunnskoleopplæring i. Dessuten vil dette lette arbeidet for administrasjonen i det videre arbeid med planlegging av grunnskoletilbudet i kommunen. Saken har vært behandlet i Komite 1 i møte 02.10.08 og 16.04.09. Etter siste behandling i Komite 1 ble saken sendt ut på høring til aktuelle instanser. Det kom inn fem høringsuttalelser. Høringsuttalelsene støttet i prinsippet forslaget til forskrifter. Saken legges fram til orientering i Komite 1 i møte 04.06.09. Just Ingebrigtsen Rådmann Ole Bjørn Moen Kommunalsjef

FORSLAG TIL: Forskrift om opptaksområder for grunnskolen i Kristiansund kommune Forskrift om opptaksområder i Kristiansund kommune Med hjemmel i Opplæringsloven 8-1 har Kristiansund bystyre i møte xx.xx.xx i sak 09/xxx, vedtatt forskrift om opptaksområder for grunnskolen i Kristiansund med virkning fra 01.08.09. 8-1. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.

1: Opptaksområder barnetrinnet: Elevene plasseres på en av skolene i den enkelte geografiske krets. Til vanlig skal dette være den skolen som er nærmest elevens bosted. Vurderingen av hvilken skole som er nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, som kapasiteten på skolene, skolevei osv. Inntaksgrensene mellom skolene i kretser med flere skoler kan ut fra skolenes kapasitet variere fra år til år. Dette kan medføre at barn fra samme boområde får plass ved ulike skoler. Geografisk krets: Barneskoler: Kapasitet Veiledende opptaksområder: Innlandet: Innlandet skole 175 elever Innlandet Kirkelandet: Allanengen skole Dalabrekka skole 250 elever 360 elever Kirkelandet til og med Siktepunktet / Galeasgata Resten av Kirkelandet inkl Knudtzondalen. Gomalandet: Gomalandet skole 200 elever Gomalandet inkl Stortua Nordlandet: Dale barneskole Nordlandet b-skole 350 elever 350 elever Dale nord for Kvernberget og øst for Demningen til og med Gløsvågen. Resten av Nordlandsøya Frei: Rensvik skole Frei skole Bjerkelund skole 360 elever 175 elever 175 elever Fra nord for Bolgvatnet til Rådhusbakken. Fra og med Storbakken til Harpskaret. Fra og med Harpskaret til og med nytt boligfelt ved Rådhusbakken. 2: Opptaksområder ungdomsskoler: Hele kommunen utgjør en krets for ungdomstrinnet. Elever plasseres nærmest mulig bostedsadressen. Ungdomsskoler: Kapasitet: Veiledende opptaksområder: Atlanten u-skole 360 elever Innlandet, Kirkelandet og Gomalandet til nord for Teistholmveien Nordlandet u-skole 360 elever Gomalandet i og sør for Teistholmsveien og Nordlandsøya. Frei u-skole 360 elever Hele Freiøya

3: Spesialundervisning: Formuleringen til vanlig avgrenser ikke retten til å gå på den nærmeste skolen for elever som mottar spesialundervisning. Likeledes kravet til universell utforming av skolebygg. I henhold til Opplæringslovens 8-1 kan kommunen anbefale med bakgrunn i en total fagligpedagogisk begrunnelse, at opplæringen inklusive spesialundervisning for barn med store sammensatte vansker, gis ved en annen skole enn den skolen eleven sokner til. Dersom foresatte ikke vil ta imot den anbefalte opplæringen, har eleven fremdeles rett til å få en fullverdig opplæring innenfor det organiserte tilbudet ved nærskolen. Unntak fra denne valgretten kan i svært spesielle tilfelle bortfalle når adferden til eleven i alvorlig grad går ut over læringssituasjonen for de andre elevene på skolen. I henhold til Opplæringslovens 8-1 kan kommunen anbefale at opplæringen skal gis på en annen skole enn den skolen eleven sokner til. 4: Tegnspråkopplæring: 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. I henhold til Opplæringslovens 2-6 kan kommunen bestemme at opplæringen på tegnspråk skal gis på et annet sted enn den skolen eleven sogner til. 5: Morsmålsopplæring: 24-1. 2. ledd: Opplæring for elevar med anna morsmål enn norsk og samisk. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. I henhold til forskrifter til Opplæringslovens 24-1 kan kommunen bestemme at opplæringen på morsmål skal gis på en annen skole enn den eleven til vanlig går ved. 6: Dispensasjoner valg av annet skolested:

Kommunen kan gi dispensasjon fra denne forskriften i følgende tilfeller, pkt 2 og 3 er beskrevet i Opplæringslovens 8-1, 2. og 3. ledd: 1. Ved innskriving av elever til 1. årstrinn legges til grunn de veiledende opptaksområder i forskriftens 1. Foreldrene kan søke overføring til annen skole. Søknaden kan innvilges så fremt det er plass og foreldrene selv dekker eventuelle skyssutgifter. 2. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sogner til i løpet av skoletiden. Foreldrene må selv dekke eventuelle skyssutgifter. 3. Når omsynet til de andre elevene tilsier det, kan en elev i særlige tilfelle flyttes til en annen skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd i 8-1. Iverksetting: Forskriften gjelder fra skolestart skoleåret 2009/2010.

Arkiv: 011 Arkivsaksnr: 2008/1902-26 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: 12.05.2009 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 09/15 26.05.2009 Formannskapet 09/70 09.06.2009 Bystyret 22.06.2009 Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret - Kommunevalget 2011 Saken legges frem for ungdomsrådet til vurdering og behandles deretter i formannskap og bystyre. Ordførerens innstilling Ingen. Behandling i Ungdomsrådet - 26.05.2009 Ungdomsrådet gjorde, mot 1 stemme, følgende vedtak: Ungdomsrådet anbefaler at Kristiansund kommune søker om å få delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret. Ungdomsrådet ber om at kommunen legger til rette for forberedelser til valget i skoletida. Som begrunnelse for vedtaket mener ungdomsrådet at en slik ordning vil bidra til Større samfunnsengasjement og bevisstgjøring av ungdom 16 og 17-åringer bor i hjemkommunen mens de litt eldre ungdommene flytter ut for videre skolegang Ordningen vil også i stor grad bevisstgjøre politikerne på ungdomssaker, slik at disse blir tatt mer alvorlig

Saksopplysninger Det kongelige kommunal- og regionaldepartement har den 14.04.2009 sendt brev til kommunene der de inviterer til å delta i forsøk med stemmerett for 16-åringer. Bakgrunnen for invitasjonen var Stortingets behandling av St. meld. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati, der stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å gjennomføre forsøk med stemmerett ved kommunestyrevalg for ungdom som fyller 16 år i valgåret. Dette kan være et virkemiddel for å vitalisere lokaldemokratiet. Omfang Forsøket skal i utgangspunktet bare gjelde for kommunestyrevalget 2011. I forsøket blir det ikke åpnet for å endre valgbarhetsalderen. I dette forsøket vil det derfor ikke være samsvar mellom stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen (som fortsatt vil være 18 år). Kriterier ved utvelging av kommuner Ved utvelging av kommuner som skal delta blir det lagt vekt på følgende: Det tas sikte på at både store, mellomstore og små kommuner skal delta. Det legges vekt på geografisk spredning slik at alle landsdeler er representert. Det legges vekt på variasjon i den politiske sammensetningen av kommunestyret, dvs at en søker å finne en variasjon av kommuner i forhold til hva slags farge som dominerer i kommunestyret. Her tar man utgangspunkt i ordførerens parti. Både kommuner i distriktene og kommuner i sentrale strøk bør delta. Variasjon i alderssammensetningen, målt som del av befolkningen som er under 30 år. Kommunal- og regionaldepartementet vil også vurdere i hvilken grad kommunen i søknaden greier å synliggjøre at kommunen har en bevisst politikk på aktivt å trekke ungdom med i politisk arbeid eller annen medvirkning i kommunale politiske prosesser. Det er på denne bakgrunn saken legges frem for ungdomsrådet som best kan gi riktige opplysninger som er knyttet til de kriteriene som etterspørres. Det vil være til hjelp når departementet skal ta stilling til hvilke kommuner som skal delta. Forsøket skal evalueres, og kommunen må stille seg villig til å gi opplysninger som er relevante til den institusjonen som får i oppdrag å evaluere forsøket. Svarfrist Fristen for å søke er 1. juli 2009. Vurdering Ordføreren ber ungdomsrådet vurdere og begrunne om Kristiansund kommune skal søke om å få delta i dette forsøket. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær

Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2008/1845-2 Saksbehandler: Gunvor Rolland Dato: 25.05.2009 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09/71 09.06.2009 Kompetanseplan for grunnskolen i Kristiansund kommune 2009-2011 Vedlegg: Kompetanseplan for grunnskolene i Kristiansund 2009-2011 Rådmannens innstilling Formannskapet slutter seg til kompetanseplan for grunnskolen i Kristiansund for perioden 2009-2011 Saksopplysninger I stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen understrekes det at lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Det er derfor viktig at lærere har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter i yrket og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Stortingsmeldingen varslet derfor at det skulle utvikles et varig system for videreutdanning av lærere. I et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærerorganisasjonene og nasjonalt råd for lærerutdanning er strategien Kompetanse for kvalitet, strategi for videreutdanning av lærere, utarbeidet. Denne avløser den fireårige strategien Kompetanse for utvikling som utløp i 2008. Systemet for videreutdanning vil gi deltakerne inntil 60 studiepoeng. Studietilbudene i Møre og Romsdal for skoleåret 2009/2010 er i utgangspunktet 30 studiepoeng. Det er nasjonalt fastsatt hvilke fag/emner som skal prioriteres i perioden 2009-2012. Dette er fagområder og emner det på landsbasis er behov for å styrke. Fagene er: Norsk, matematikk, samisk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet. Leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet Andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, fortrinnsvis i videregående opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgivning. I samarbeid med organisasjonene innstiller Kristiansund kommune at for studieåret 2009/2010 prioriteres videreutdanning i de fag som staten tilbyr gratis studieplasser i.

Finansiering Tidligere har den enkelte kommune fått overført midler til kompetanseheving av lærerne og foretatt egne prioriteringer ut fra lokale behov. Den nye ordningen legger opp til at ved studier med omfang på 60 studiepoeng per år vil staten og lokal arbeidsgiver dekke 40% hver ved frikjøp fra ordinære oppgaver, de resterende 20% er lærerens eget bidrag. Reduseres antall studiepoeng per år, reduseres prosentvis frigjøring fra ordinære oppgaver, tilsvarende. For videreutdanningstilbudene i Møre og Romsdal som vil ha et omfang på 30 studiepoeng vil dette bety at staten bidrar med om lag 100 000 kroner til frikjøp, det samme gjelder for kommunen pr lærer. Den enkelte kommune skal i tillegg dekke utgifter som reise, opphold, bøker etc. Dette er en god ordning for den enkelte lærer som blir tildelt studieplass. For Kristiansund kommune er dette en god faglig ordning men, den er forholdsvis kostbar og vil føre til at aktiviteten innenfor generell kompetanseheving vil bli noe redusert. Prioritering av søkere De skolene som har lavest andel med lærere med fordypning innefor de prioriterte fagene og emnene skal som hovedregel prioriteres. Det er Kristiansund kommunes økonomi samt prioritering av fylkesmannen som vil avgjøre hvor mange vi har mulighet til å kunne tilby en slik videreutdanning. Med dagens økonomi kan 2-3 lærere få tilbud. Just Ingebrigtsen rådmann Ole Bjørn Moen kommunalsjef

Kompetanseplan for grunnskolen i Kristiansund 2009 2011 Kristiansund kommune har i flere år arbeidet systematisk med kompetanseutvikling i hele grunnopplæringen. Det har vært bevisste prioriteringer på grunnlag av sentrale føringer, lokale behov og et sterkere fokus på hva som skal komme ut av kompetanseutviklingen. Lærere skal formidle sentrale kunnskaper til elevene og legge til rette for læring. Krav til kunnskap endrer seg over tid og medfører nye og endrede krav til hva en lærer skal kunne. Derfor er lærerens kvalifisering en kontinuerlig og livslang prosess. Staten har tilrettelagt for kompetanseutvikling av ansatte i grunnskolen gjennom øremerkede midler. Fra 2009 er disse ordningene endret, noe vi vil komme nærmere inn på senere i planen. De tiltak og prioriteringer som er gjort i kompetanseplan for grunnskolen i Kristiansund 2009 2011 er basert på Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere, satsningsområdene i styringsdokumentet Spor samt behov skolene har gitt tilbakemelding om i en kartlegging foretatt i april 2009. En arbeidsgruppe bestående av: rektor Otto Knudsen ved Frei skole, rektor Gunn Otnes ved Frei ungdomsskole, rektor Steinar Veiset ved Innlandet skole, Asbjørn Dypbukt fra Utdanningsforbundet og Gunvor Rolland fra Utviklingsseksjonen har sammenfattet og prioritert tiltakene. Kompetanseutvikling 2009-2011 Endrede system for statlige midler til etter- og videreutdanning. Den fireårige strategien kompetanse for utvikling utløp i 2008. Kompetanseutvikling i grunnopplæringen er fortsatt et område med høy prioritet fra Kunnskapsdepartementet. Strategien kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning av lærere er et nasjonalt samarbeid om kompetanseutvikling mellom KS, lærerorganisasjonene, nasjonalt råd for lærerutdanning og statlige utdanningsmyndigheter. Strategien beskriver et varig system for videreutdanning av lærere, et system som kan fungere i en langsiktig planlegging, både ut fra den enkelte lærers yrkesmessige behov, og ut fra skolens, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov. Formålet: Formålet med kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærerens faglige, fagdidaktiske og pedagogisk kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal bidra til å øke læreryrkets status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Beregningsmodell for frikjøp ved videreutdanning: Ved studier med omfang på 60 studiepoeng per år vil staten og lokal arbeidsgiver dekke 40% hver ved frigjøring fra ordinære arbeidsoppgaver, de resterende 20% er lærerens eget bidrag. Reduseres antall studiepoeng per år, reduseres prosentvis frigjøring av ordinære oppgaver, tilsvarende. Studietilbudene i Møre og Romsdal for skoleåret 2009/2010 er i utgangspunktet 30 studiepoeng med oppstart høsten 2009. Fag som prioriteres nasjonalt: Det er nasjonalt fastsatt hvilke fag/emner som skal prioriteres i perioden 2009 2012. Disse fagene er som følger;

Fag Trinn Studiested Studieplasser tildelt M&R fylke Norsk 1 U Høgskolen i Sør- Trøndelag 5 Norsk 2 U Høgskolen i Sør- Trøndelag 4 Norsk 2 U HiVolda 6 Matematikk U Ntnu 14 Engelsk1 U Høgskolen i Sogn og Fjordane 9 Engelsk2 U Høgskolen i Nord-Trøndelag 7 Leseopplæring B Høgskolen i Sør-Trøndelag 3 Leseopplæring B HiVolda/HSH 9 Fysikk Vg NTNU 3 Kjemi Vg NTNU 3 Yrkesfaglig Høgskolen i Akershus 4 Programfag Kunst og HiVolda 3 håndverk Kunst og Høgskolen i Oslo 1 håndverk Rådgivning NTNU 4 Rådgivning Høgskolen i Bergen 1 Musikk Høgskolen i Bergen 2 Mat og helse Høgskolen i Bergen 2 Kroppsøving Norges Idrettshøgskole 2 Totalt 82 I fagene norsk 1, norsk 2, matematikk, engelsk 1, engelsk 2. Leseopplæring, fysikk og kjemi er det nasjonalt bestemt at lærere enten fra barnetrinn (b), ungdomstrinn (u) eller videregående trinn (vg) skal prioriteres. I tillegg vil det være mulig å søke midler til videreutdanning ut fra lokale behov, men da må skoleeier selv skaffe studieplasser. For skoleåret 2009/2010 vil Kristiansund kommune prioritere videreutdanning i de fagene som staten tilbyr gratis studieplasser i. Dette etter enighet med arbeidstakerorganisasjonene. Prosessen for å kartlegge og avdekke behov i Kristiansund har vært som følger: Prosessen har vært todelt: 1. Kartlegging og avdekking av behov på den enkelte skole har vært gjennomført av hver enkelt rektor i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Partene skal utarbeide en oversikt for sin skole der behov og prioriteringer av videre- og etterutdanning skal fremkomme. 2. Skoleeier har sammenfattet skolenes behov og har i samarbeid med organisasjonene utarbeidet en helhetlig og rullerende plan for etter- og videreutdanning for pedagogisk personale og skoleledere i Kristiansund kommune. Videreutdanning fag og prioriteringer Kristiansund kommune har fortsatt behov for å ha fokus på tidlig innsats og en gjennomgående forbedring av kvaliteten i utdanningssystemet for å sikre at alle får like muligheter til utdanning. Vi har behov for å øke den formelle kompetansen i områdene/fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og skoleledelse. En endring av forskrift til opplæringsloven 14,2 Krav for tilsetting i grunnskolen står de at; Ved tilsetting for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk må vedkommende ha minst 60 stp relatert utdanning for tilsettingsfaget. Dette gjelder for lærere som skal undervise i 8 10 trinn. Det er derfor naturlig at ungdomsskolelærere som er tilsatt får økt sin kompetanse i de tre fagene på lik linje med krav til nyansatte i disse fagene.