STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019



Like dokumenter
STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Løpsmark skole Utviklingsplan

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Godeset skole KVALITETSPLAN

Strategisk plan Garnes skule

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Skolens strategiske plan

Handlingsplan for Varden skole

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling

Utdanningssektoren - Volla skole

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole

A Faktaopplysninger om skolen

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Strategisk plan Hellen skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET

Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø.

Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling Skoleåret Vår visjon: Om skolen

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Kompetanse for kvalitet

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vahl skole

Strategisk plan for Fridalen skole

- Strategi for ungdomstrinnet

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo 2016/2017 Aktivitetsskolen Toppåsen..

Gode grunnleggende ferdigheter og god vurderingskultur i et godt læringsmiljø.

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Strategiplan for Vadmyra skole

Kjeller skole. Virksomhetsplan utkast pr

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Realfagsstrategi Trones skole

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2017

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Velkommen til Osloskolen

SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Strategisk plan I morgen begynner nå

Utskarpen barne- og ungdomsskole

Sammen om positiv lek og læring

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Fokusområder for økt kvalitet og deltakelse i AKS i Oslo 2016/2017 Aktivitetsskolen Nordpolen

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Strategisk plan for Storforshei skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Velkommen til førskoledag!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Deanu gielda Tana kommune Tanabru skole

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Tiltaksplan Varden skole

Strategisk plan BUS, (revidert )

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

Seksjonsplan undervisning Lære for livet. Vedtatt av kommunstyret 24. mai 2012 i sak 40/2012

Virksomhetsplan Meløyskolen. Glomfjord skole

Transkript:

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole.

1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling strategisk plan:... 4 4. Utviklingsforutsetninger... 5 5.Valg av prioriterte områder på bakgrunn av analyse... 5 6.Beskrivelse av de prioriterte områdene... 7 7.Framdriftsplan for satsingsområder... 8 8.Avsluttende kommentarer.... 10

Forord Dette er en revidert utgave av strategisk plan for Lyngheim skole som gjelder fra 2015 til 2019. Vi vil fortsatt jobbe ut fra de hovedprinsipper som er lagt til grunn i den kommunale plan. I den reviderte planen vil vi arbeide videre med de satsnings områder som ble skissert i forrige plan. I tillegg vil vi på bakgrunn av at Rana kommune har ei felles satsning på realfag legge det inn i vår plan. I denne satsningen har skolen flere lærere som tar videreutdanning i matematikk og naturfag.utfordringen blir å fase inn denne kompetansen i skoleorganisasjonen framover. Lyngheim skole hadde tilsyn fra Fylkesmannen i Nordland våren 2015. I tilbakemeldingen derfra fikk vi ei anbefaling om å utvikle et mere helhetlig system for vurdering for å øke elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet legger vi stort fokus på. Vi vil derfor ha ei felles skolering av lærere som går over 1,5 skoleår. Etterutdanningen er utviklet av Høgskolen i Lillehammer og er nettbasert. I den forrige planen var ikt et satsningsområde. Noen av de tiltak som der ble skissert er gjennom ført og derfor er ikt en del av skoledrift og følgelig en del av de tiltak som må vedlikeholdes og utvikles. Sentralt i dette er god forankring av den kommunale ikt plan ved skolen. September 2015 Lyngheim skole Karl-Hans Rønning rektor 1. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder. De fem grunnleggende ferdigheter ( lesing, regning, muntlig framstilling, ikt og sosial kompetanse) er bærende prinsipp i læreplanen av 2006. Videre er de strategier og føringer som er lagt i den strategiske plan for grunnskolene i Rana kommune førende. Vedlikehold og utvikling av utviklingsområder og prosjekter vi har jobbet med i de siste åra blir en del av Lyngheim skoles grunnmur. Både ståstedsanalysen og swot analysen viser at vi er god på klasseledelse. Vi har utviklet gode rutiner med blant annet et velfungerende trivselslederkorps, et aktivt elevråd og foreldreutvalg. I utviklingen av skolen er det viktig at en holder fast ved de rutiner og planer en har. I tillegg til dette skal vi framover forholde oss til at skolene i Rana skal være helsefremmende skoler. I dette er det viktig at en bruker uteområdene i nærområdet som læringsarena for elevene. Folkehelse og fysisk aktivitet er viktig i utviklingen av hver elev.

Forutsetninger for dette er at vi har et uteområde ved skolen som gir god motivasjon til fysisk aktivitet i friminutter. I kort avstand fra skolen har vi tilgang til friidrettsbane, fotballhall og disse vil vi også bruke i folkehelsearbeidet ovenfor elevene. Nedenfor er skissert områder som må vedlikeholdes og utvikles. Tidligere fokusområder Klasseledelse Leselos Nettverk (TPO-nettverk) Helsefremmende skole/fysisk aktivitet Folkehelsearbeid Oppfølging av systemer Tiltak Opprettholde og videreutvikle dagens systemer Innarbeide og kvalitetssikre de tiltak som utviklingsarbeidet har lært oss Overføring av kompetanse til alle ansatte. Fremme aktiviteter som gjør alle elever fysisk aktive. Videreutvikle dagens internkontrollsystem. (Kvalitetssikrings (KS) gruppe, teamledermøter, fellesmøter og drøftinger og medbestemmelse i forhold til arbeidstakerorganisasjoner) Ikt i alle fag Aktivt bruk av den kommunale ikt plan. 3. Prosess utvikling strategisk plan: Arbeidet med den strategiske planen for Lyngheim skole startet høsten 2013. I utviklingen av planene bygger vi på den strategiske planen for skoleavdelingen i Rana kommune som ble politisk vedtatt høsten 2013 Vi gjennomførte ståstedsanalysen blant alle lærerne. Etter dette gjennomførte vi en SWOT analyse (Styrker, svakheter, muligheter og trusler) på alle team. Et første utkast ble lagt fram for samarbeidsutvalget.

Ut fra denne prosessen har vi trukket ut en del erfaringer som er grunnlaget for de målene vi setter oss framover. Utgangspunktet for valgene er det overordna kommunale mål som er elevenes læring i sentrum. Utvikling av elevenes læring er hovedvisjon i all aktivitet som drives på skolen. 4. Utviklingsforutsetninger a)tydelig ledelse på alle nivå. Rutiner og avtaler som utarbeides må følges opp på alle ledd. Åpen og god dialog er viktig. b)delingskultur Ved Lyngheim skole ønsker vi å utvikle skolen ved å dele og reflektere over vår egen praksis. Datadrypp, lesedrypp og regnedrypp blir derfor viktig i denne kompetansedelinga. En del av vår fellestid skal derfor gå med til dette. c) Kompetanseøkning i personalet ved skolen både gjennom intern skolering, ved deltakelse i kommunale nettverk og ved å bygge formell kompetanse (videreutdanning) på enkeltlærere. 5.Valg av prioriterte områder på bakgrunn av analyse Vurdering for læring Internasjonale studier viser at vurdering for læring (formativ vurdering) er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen er viktig for å trene elever i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv. I grunnskolen er det viktig å involvere foresatte i hva som er formålet med vurdering for læring og hvordan de best kan støtte opp om elevenes læringsprosess Vurdering for læring er et av de bærende prinsipp i LK06. God vurdering av elevene fremmer læring. Lyngheim skole ønsker gjennom dette arbeidet å utvikle bedre helhetlige system for vurdering. Vi ønsker gjennom ei felles skolering og utvikle kompetansen kollegiet. Tilpasset undervisning Retten til tilpasset opplæring er forankret i lovverk og læreplanverket: "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen." Opplæringslova 1998 1-2

Tilpasset undervisning skal være med på å hjelpe elevene til å nå de kompetansemål som er skissert for de ulike fag i LK06. I Stortingsmelding 16 «og ingen sto igjen» står det blant annet: "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." Målet med tilpasset opplæring er at eleven skal oppleve mestring er motivert for oppgaven utvikler seg og setter realistiske mål deltar aktivt i sin egen læringsprosess medvirker aktivt og tar medansvar bidrar aktivt til fellesskapet Realfagsatsning Rana kommune ble våren 2015 realfagskommune. Målet er å øke barn og unges læring og motivasjon i matematikk og naturfag. Hovedområdene i lokal strategi er lærende nettverk, skolebasert kompetanseutvikling og videreutdanning av lærere i matematikk. I denne planen er realfagsatsning et nytt satsingsområde. Vi har tre lærere som videreutdanner seg og vi vil jobbe for å bake denne kompetanseøkningen i skolens planer i regning og naturfag. Et tiltak i perioden er også at vi skal utvikle et naturfagrom for å øke elevenes kompetanse i faget. Vi vil også delta på kommunale kurs og nettverk og aktivt forsøke å bygge kompetanse fra disse arenaer slik at den blir en del av den daglige undervisningen. Lyngheim skole leier også ut lokaler til FORSKERFABRIKKEN som forsøker å etablere seg i Rana. Dette vil vi også dra fordeler av i vår satsning på realfag. Skolefritidsordningen ( SFO) i utvikling. Utgangspunktet for Lyngheim skoles drift er nasjonale føringer Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. 13-7 Lyngheim skoles SFO skal være et trygt og helsefremmende omsorgs og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Tilbudet preges av aktiviteter og sosial læring samtidig som barns behov for omsorg og lek ivaretas. SFO skal omfatte både inne- og uteaktiviteter.

Ved Lyngheim skole ønsker vi å utvikle SFO tilbudet ved å fokusere på god relasjonsbygging mellom ansatte og elever. Dette vil fremme trygge og selvstendige individer som er et utgangspunkt for lærelyst. Vi har vært pådriver for å få ei endring i SFO tida slik at vi kan redusere antall plasstyper og få er mere helhetlig dagstilbud for barna på SFO.( Skoletida blir den samme hver dag hele uka) Dette vil våre med på å skape et mere forutsigbart og helhetlig tilbud både for elever og foreldre. 6.Beskrivelse av de prioriterte områdene Prioritert område 1 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Vurdering for læring Utvikle en felles vurderingspraksis for skolen. God vurdering øker læringsutbytte Kvalitetssikre elevsamtaler og konferansetimer. Utvikle felles skjemaer. Bruke Itslearning i vurderingsarbeidet. Skape forståelse og enighet om felles skolering. Bedre læringsutbytte hos elevene. Tilbakemeldinger fra foreldre og elever. Ulike kartleggingsverktøy (Nasjonale prøver, obligatoriske- og frivillige kartleggingsprøver, elevunderøkelsen og trivselsundersøkelser, uketester) Prioritert område 2 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tilpasset undervisning Gi alle elever en tilpasset undervisning. Skape god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet. Utvikle miljøverkstedet til et læringsakademi. Systemtiltak som organiseres fleksibelt, og i perioder med ulike grupper (lese-, skrive og matematikkurs). Ulike læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering. Dette skal ta utgangspunkt i forutsetningene og evnene elevene har. Skolen skal løpende vurdere, variere og endre egen praksis. Lærerne må ha en felles forståelse om hva tilpasset opplæring er. Lærerforutsetningene er også avgjørende for realisering av tilpasset opplæring, men også skolekulturen, hjemmekulturen, elevforutsetningene, motivasjon, læring og vanskegrad i den

tilpassede opplæringen. Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Bedre læringsutbytte hos elevene. Engasjerte lærere som tilpasser opplæringen Ulike kartleggingsverktøy (Nasjonale prøver, obligatoriske- og frivillige kartleggingsprøver, elevunderøkelsen og trivselsundersøkelser, uketester) Prioritert område 3 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Realfag satsning Økt læringsresultat/måloppnåelse i realfag Større forståelse av regning som nødvendig daglig kunnskap. Øke elevenes kompetanse i naturfag Varierte undervisningsopplegg i regning. Videreføre deltakelse i FLL (First Lego League) Gjeninnføre matematikkdagen. Oppjustere konkretiseringsmateriell. Sikre at det gjennomføres regning i alle fag ved skolen. Etabler et eget naturfagrom. Innfase ny kompetanse i hele kollegiet. Tid til felles refleksjon og læring Bevisstgjøring på hva regning i de fagene vi underviser i betyr. Økt motivasjon og engasjement for egen læring hos elevene. Forbedre elevenes holdning til matematikk/regning Bedre resultat på prøver. Ulike kartleggingsverktøy (Nasjonale prøver, obligatoriske- og frivillige kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og trivselsundersøkelser, uketester) Prioritert område 4 Mål Sfo (Utvikling av skolefritidsordningen) Styrke elevenes sosiale kompetanse Læringsstøttende tiltak som fremmer læring. Organisering av fysisk aktivitet og frilek

Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Trygghet og omsorg fra personalet for elevene. Aktiv bruk av skolens nærområde til lek og fysisk fostring. Tilpasse driften til ny sfotid Gode samarbeidsrutiner mellom ledelse, lærere og assistenter Tydelig og klar ledelse på alle nivå Fornøyde elever Tilfredse foreldre Skolefritidsordningen defineres som en lærings støttende arena. Trivsel undersøkelser og kartleggingsprøver. Samtale/møter med foreldre/foresatte. 7.Framdriftsplan for satsingsområder Nedenfor er skissert en framdriftsplan Planlegging Gjennomføring Evaluering Vedlikehold av prosesser Prioritert område Høst 2015 2015/2016 2016/2017 2017/2018 Utvikle en felles vurderingskultur ved skolen Tilpasset opplæring. Realfagssatning Skolefritidsordning

8.Avsluttende kommentarer. Den strategiske planen for Lyngheim skole skal være et levende dokument. og på team. Ny ståstedsanalyse og swot analyse vil bli foretatt våren 2016 Planen vil ble evaluert og evt. endret hvert skoleår. De erfaringene en gjør seg under den fortløpende evalueringen vil være naturlig å kommentere i skolens årsrapport. Denne planen vil bli orientert om i FAU og Samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg høsten 2015