Utskarpen barne- og ungdomsskole
|
|
- Rasmus Danielsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utskarpen barne- og ungdomsskole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er forankret i Plan for kvalitet og skoleutvikling i Rana kommune, Sist redigert Utskarpen barne- og ungdomsskole en skole som elever, foreldre og lærere kan være stolte av KULT! K Kunnskap: det er tøft å være god U Utvikling: vi ønsker å bli bedre L Læring: vi lærer mer gjennom variasjon og mestring T Trivsel: vi legger vekt på humor, godt miljø og empati/omsorgsevne
2 Forord Utskarpen barne- og ungdomsskoles plan for kvalitetsutvikling er laget med utgangspunkt i Rana kommunes plan for skole- og kvalitetsutvikling. Skolens første plan for kvalitetsutvikling ble utarbeidet våren Skolens strategiske plan er bygd opp på samme måte som kommunens plan. Skolens plan skal si noe om dagens situasjon, våre utfordringer og våre prioriteringer for de neste tre årene. Skolens pedagogiske personale gjennomførte Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse først høsten Resultatene ble drøftet i grupper og i fellesskap. Skolen tok også elevene med i analysearbeidet ved at de har fikk uttale seg om styrker, svakheter, muligheter og trusler vedrørende læringsmiljøet ved skolen. Resultatene ble sammenfattet og systematisert av rektor og skolens plangruppe. I prosessen utviklet personalet en ny visjon for skolen. Skolens pedagogiske personale har deltatt aktivt underveis i hele prosessen og de valgte satsningsområdene er basert på et felles ønske om utvikling. Hvert satsningsområde vil bli evaluert i henhold til framdriftsplanen. Etter at skolen hadde implementert sitt første satsingsområde; lesing i alle fag, ble strategisk plan revidert høsten 2015 og nytt satsingsområde føyd til i planen. Bakgrunnen for det nye satsingsområdet er beskrevet nærmere i planen. Våren 2016 gjennomførte skolen en ny ståstedsanalyse. Denne ble analysert og drøftet utover høsten. Resultatet fra drøftingene i kollegiet er bakt inn i kapittel 1 Analyse av egen virksomhet og dannet dermed grunnlaget for denne revideringen av strategisk plan Annette Åsland rektor Innhold 1. Analyse av egen virksomhet a. Klasseledelse b. Vurderingskultur c. Fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø d. Tilpasset opplæring e. Grunnleggende ferdigheter 2. Faglig begrunnelse for valg av prioriterte områder. a. Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter b. Regning i alle fag c. Vurdering for læring d. Andre parallelle satsningsområder Helsefremmende skole 3. Framdriftsplan for satsingsområdene 4. De prioriterte områdene mål og tiltak 2
3 1. Analyse av egen virksomhet Hvor er Utskarpen barne- og ungdomsskole i forhold til hovedområder, og målsettingene for disse, i kommunens plan for skole- og kvalitetsutvikling? a. Klasseledelse Utskarpen barne- og ungdomsskole har godt kvalifiserte lærere. Lærerne er godt forberedt til timene, og med relativt små klasser, får elevene raskt hjelp. Det er god relasjon mellom lærerne og elevene. Det er ikke alltid arbeidsro i timene og det kan oppleves som vanskelig å engasjere elevene i arbeidsoppgavene. Lærerne ønsker å prioritere tid til refleksjon og kollegaveiledning. Atferdsproblematikk blant elevene gir lærerne utfordringer i enkeltsituasjoner. Siden 2014 har skolen arbeidet systematisk med å bedre læringsmiljøet gjennom internt utviklingsarbeid. Fra høsten 2017 vil det bli lagt til rette for timeplanfestede klassemøter slik at det blir gitt rom for drøfting av pedagogiske utfordringer. b. Vurderingskultur Ved Utskarpen barne- og ungdomsskole gjennomføres elev- og foreldresamtaler med fokus på vurdering. Læringsmål er ført på ukeplanene hver uke. Ved større oppgaver, blir elevene gjort kjent med vurderingskriteriene for oppgaven, slik at de er godt forberedt på hva som vektlegges. Skolen opplever at elevene ikke alltid benytter seg av kriteriene, og vi ønsker å bli bedre på å formidle til elevene hvordan de skal nå målene. Lærerne opplever at vurderingspraksis diskuteres lite internt i kollegiet, derfor er vurderingspraksis satt opp som et framtidig satsingsområde i skolens plan. Målet er å motivere elevene mer ved hjelp av underveisvurdering, slik at de lærer bedre. c. Fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø Utskarpen barne- og ungdomsskole er nyrenovert og fin. Vi har basseng og elevene blir dyktige svømmere. Skolen er god på rådgivning og har et godt fungerende elevråd. Vi har et godt og unikt samarbeid med barnehagen og vi er gode på overganger mellom barnehage skole, barneskole ungdomsskole. Vi driver sosialt entreprenørskap og elevbedrifter når dette faller naturlig. Det er et godt samhold mellom elevene og vi har lite mobbing. Vi har noen utfordringer i forhold til elever med atferdsvansker. Elevenes motivasjon og engasjement i egen læring er ikke alltid god. Vi kan bli bedre til å få alle foreldrene til å bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Skolen kan også bli flinkere til systematisk arbeid med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse. Rundt skolen har vi flott natur. Uteområdet på sørsiden av skolen ble oppgradert i 2015/2016 av bevilgede midler fra kommunen. Våren 2017 fikk vi frisbeegolf med 3 mål av Gjensidigestiftelsen, som premie for å være en helsefremmende skole. d. Tilpasset opplæring Relativt få elever pr. klasse gir større mulighet for tilpasset opplæring. Vi kan forebygge faglige og sosiale vansker ved å tilrettelegge bedre for at alle elevene skal oppleve mestring i større grad. Skoleåret 2016/2017 har vi satset på tilpasset opplæring med fokus på digitale ferdigheter. Vi har lagt vekt på praktisk tilrettelegging, slik at vi konkretiserer enda mer av undervisningen. Vi bruker også pedagogisk programvare for å variere undervisningen. Vi har gode rutiner for å fange opp og sette inn tiltak for elever som sliter med lesing. Elevene ved skolen utvikler leseforståelse som redskap for læring. 3
4 e. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er i Kunnskapsløftet definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. Disse er integrert i kompetansemålene og kommer til uttrykk i varierende grad på fagenes premisser. Elevene skal utvikle de grunnleggende ferdighetene i alle fag, på alle trinn. De fem grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Siden Utskarpen barne- og ungdomsskole er en relativt liten skole, vil gjennomsnittsresultater fra nasjonale prøver, eksamener og standpunktkarakterer variere mye fra år til år. Det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor vi befinner oss resultatmessig sammenlignet med andre skoler. Ett av våre mål er å jobbe for å fremme en læringskultur på skolen, slik at elevene opplever det positivt å gjøre sitt beste. I evalueringsarbeidet vil vi forsøke å sammenligne resultater ved å følge samme klasse fra år til år. 2. Faglig begrunnelse for valg av prioriterte områder a. Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter. Retten til tilpasset opplæring er forankret i lovverk og læreplanverket: "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen." Opplæringslova Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne. Elever som får altfor vanskelige oppgaver, vil gi opp. Tilpasning kan skje ved at læreren gir elevene oppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad eller oppgaver hvor læringsmålene er differensiert. I Stortingsmelding 16 «og ingen sto igjen» står det blant annet: "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." Målet med tilpasset opplæring er at eleven skal oppleve mestring er motivert for oppgaven utvikler seg og setter realistiske mål deltar aktivt i sin egen læringsprosess medvirker aktivt og tar medansvar bidrar aktivt til fellesskapet Det skal synliggjøres hvordan man tilrettelegger for tilpasset opplæring. Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser, samt å benytte seg av disse til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, 4
5 regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeidet i alle fag. Mange elever motiveres av å kunne benytte seg av digitale hjelpemidler, og læringsarbeidet vil kunne tilrettelegges bedre og elevene vil oppleve en mer praktisk undervisning. Digital kompetanse er viktig for å kunne delta i arbeid og samfunnsliv, og for å motvirke at det oppstår et såkalt digitalt skille. Slik kompetanse er også en grunnleggende forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Å lære seg sikker og etisk bruk av digitale løsninger er også viktig. Læring av digitale ferdigheter skal skje som en integrert del av elevens læringsarbeid. Det skal være en kontinuerlig progresjon i hele opplæringen fra 1.trinn, gjennom barnetrinnet, ungdomstrinnet og over i videregående opplæring. Ferdighetene skal utvikles gjennom daglig bruk. Digitalt læringsmateriale gir flere muligheter enn tradisjonelle læremidler. Det kan integrere tekst, lyd og levende bilder. Det gir bedre muligheter for gjenbruk og gjenfinnbarhet. Gode digitale læringsressurser gir muligheter for tilpasning av læringen, medbestemmelse i egne læreprosesser og muligheter for eleven til å være kreativ og selvstendig. Film om digital kompetanse: b. Regning i alle fag Rana kommune har fått godkjent sin søknad om å være en realfagskommune. Utskarpen barne- og ungdomsskole har skoleåret 2015/2016 hatt flere ansatte som har tatt videreutdanning innen matematikk. Skolen har slitt med svake resultater i regning på nasjonale prøver og i matematikk på eksamen. Vi ser et behov for at alle lærerne drar lasset sammen, slik vi har gjort med lesing i alle fag. Derfor har vi valgt regning i alle fag som neste satsingsområde. Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Utviklingen i ferdigheten går fra å bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder. Kilde: Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsdepartementet. Oslo. Regning i de ulike fag, blir omtalt slik i Kunnskapsløftet: Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må sees i sammenheng. 5
6 Matematikk: Å kunne regne som grunnleggende ferdighet innebærer å bruke symbolspråk, matematiske begreper, framgangsmåter og varierte strategier til problemløsning og utforskning som tar utgangspunkt både i praktiske, dagligdagse situasjoner og i matematiske problemer. Dette innebærer å gjenkjenne og beskrive situasjoner der matematikk inngår, bruke matematiske metoder til å behandle problemstillinger. Eleven må også kommunisere og vurdere hvor gyldig løsningene er. Utvikling av å regne i matematikk går fra grunnleggende tallforståelse, gjenkjenning og løsing av problemer ut fra enkle situasjoner, til å analysere og løse et spekter av komplekse problem med et variert utvalg av strategier og metoder. Videre innebærer dette i økende grad å bruke ulike hjelpemidler i beregninger, modellering og kommunikasjon. Å kunne regne i KRLE innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utvikling av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Å kunne regne i engelsk er å kunne bruke relevante matematiske begreper på engelsk i ulike situasjoner. Det innebærer å kjenne til måleenheter som brukes i engelskspråklige land, og forstå og kommunisere om tall, grafiske framstillinger, tabeller og statistikk på engelsk. Utvikling av regneferdigheter i engelsk innebærer å bruke tall og regning ved å utvikle et repertoar av matematiske termer og engelsk knyttet til dagliglivet, og generelle og faglige termer. Å kunne regne i fremmedspråk er en forutsetning for å forstå og bruke fremmedspråket i forbindelse med kvantifisering, beregninger, målinger og grafiske framstillinger i hverdagslige sammenhenger. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne innhente, arbeide med og vurdere tallmateriale og faglige temaer, og framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Regning i samfunnsfag handler også om å bruke og sammenligne, analysere og presentere statistisk tallmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evnen til å gjennomføre undersøkelser med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og kritisk tolke tallmateriale er sentralt. Dette innebærer å bruke målestokk, regne med tid, og å bruke regning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi. Regneferdighetene blir gradvis oppøvde fra å finne og mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Videre utvikles evnen til å sammenfatte, sammenligne og tolke statistisk informasjon, samt evnen til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av 6
7 proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk. Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhold og sammenligne priser på varer. Å kunne regne i kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tall er nødvendig når man skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Å kunne regne i utdanningsvalg innebærer å kunne bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale som tabeller og grafer. c. Vurdering for læring Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 sikrer elevene retten til både underveisvurdering og sluttvurdering: «Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven (...) undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane (...).» Når vi snakker om vurdering for læring, er det underveisvurderingen vi sikter til. Den overordnede hensikten med vurdering for læring, er at man gjennom ulike vurderingsmetoder skal kunne se hva som skal til for å forbedre elevenes læring. «Vurdering skal gi både lærere og elever kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som kan forbedre både læringen og undervisningen. Dette uttrykker at vurdering skal ha en funksjon eller være til nytte for både elevens læring og lærerens undervisning. Vurdering i skolen, enten den er knyttet til karakterer, måloppnåelse eller undervisnings- og læringsprosessen, bør alltid ha en hensikt ut over kun å sette en verdi på noe.» (Dette vet vi om vurderingspraksis, Thomas Nordahl mfl., Gyldendal Norsk Forlag, 2012) Det er viktig å understreke at vurdering for læring ikke bare er noe som lærer gjennomfører. Elever lærer av å vurdere seg selv, av lærerens vurdering, av medelevers vurdering og av å vurdere medelever. Gode læringsprosesser involverer alle disse vurderingsformene. d. Andre parallelle satsningsområder: Helsefremmende skole Utskarpen barne- og ungdomsskole er en helsefremmende skole. Skolen har utarbeidet en handlingsplan for en helsefremmende skole. Den kan leses på it s learning. Planen er bygd på 10 anbefalte kriterier for helsefremmende grunnskoler utarbeidet 7
8 av Nordland Fylkeskommune. Skolen ble godkjent innen miljørettet helsevern 6.januar En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring. Arbeidet må omfatte alle elever og alle som hører til på skolen. 3. Framdriftsplan for satsningsområder Tidligere satsingsområder: Lesing i alle fag (leselos) Klasseledelse Planlegging Gjennomføring Evaluering Prioritert område 2015/ / / /2019 Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter Regning i alle fag Vurdering for læring Skolen har utarbeidet en detaljert tiltaksplan for alle ansatte iht. denne framdriftsplanen. 8
9 4. De prioriterte områdene mål, tiltak og evaluering Prioritert område 1 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter Mindre spesialundervisning (Pr. 2013/2014 har 15,8 % av elevmassen ved skolen spesialundervisning etter 5-1) Bruke læringsstrategier i alle fag. Bruke It`s learning som aktiv læringsplattform. Bruke pedagogisk programvare for å variere undervisningen. (F.eks. Salaby 1-7, Creaza, E-lector) Ta i bruk på alle trinn. Tilgang til datamaskiner og projektorer i alle klasserom. Klassesett med bærbare PCer. Økt motivasjon for læring i alle fag. Nedgang i prosentandelen elever med spesialundervisning. Elevene får kompetanse innenfor alle emnene i iktplan.no Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4.trinn (frivillig for skolen) Elevene kan bruke digitale ferdigheter på en hensiktsmessig måte i alle fag. Prioritert område 2 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Regning i alle fag Økt læringsresultat i matematikk Større forståelse av regning som nødvendig daglig kunnskap. Varierte undervisningsopplegg, praktisk. Bruke ressurser i kollegiet etter at flere har tatt videreutdanning i matematikk. Sikre at det gjennomføres regning i alle fag ved skolen. Tid til felles refleksjon og læring Bevisstgjøring på hva regning i de fagene vi underviser i betyr. Økt motivasjon og engasjement for egen læring hos elevene. Forbedre elevenes holdning til matematikk/regning Bedre resultat på prøver. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultat, elevundersøkelsen Prioritert område 3 Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse eller suksessfaktorer Måleverktøy Vurdering for læring Motiverte og engasjerte elever Skape en læringskultur på skolen, slik at elevene opplever det positivt å gjøre sitt beste. Involvere elevene i større grad i vurderingsarbeidet. Økt bruk av egenvurdering, hverandrevurdering og læringspartnere. Klasselærermøter Tid til felles refleksjon og læring Bevisstgjøring på underveisvurdering og hva som fremmer læring. Økt motivasjon og engasjement for egen læring hos elevene. Bedre resultat på prøver. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultat, elevundersøkelsen 9
Utskarpen barne- og ungdomsskole
Utskarpen barne- og ungdomsskole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Denne planen er forankret i Plan for kvalitet og skoleutvikling i Rana kommune, 2013 2020. Sist redigert 28.09.15 Utskarpen barne-
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
DetaljerREGNING SOM SATSINGSOMRÅDE
REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. Kjøsterud skole har bestemt at for å nå dette er et våre satsingsområder regning. Mål Matematikk skal oppleves
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter
Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2016 2019. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerFORMÅLET MED OPPLÆRINGEN
Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva
DetaljerGodeset skole KVALITETSPLAN
Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,
DetaljerHauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.
Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte
DetaljerStrategi for skoleutvikling og måloppnåelse
Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1
DetaljerSTRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019
STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling
DetaljerSTRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole
STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2016-2019 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerStrategiplan Saltdalsskolen Alle skal med
Strategiplan Saltdalsskolen 2019 2022 Alle skal med Vedtatt i kommunestyret i sak 92/18, 12.12.18 Innhold Forord... 2 1. Bakgrunn for strategiplan... 3 2. Hovedmål... 4 3. Satsingsområder for Saltdalsskolen...
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerRektorkonferansen i Sogn og Fjordane 2013
Rektorkonferansen i Sogn og Fjordane 2013 Klargjere kompetansesentra sin posisjon (plass) i forhold til satsinga som tek til for fullt til hausten skulebasert kompetanseutvikling Praktiske eksempel / erfaringar
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Apalløkka skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling 2015 2018
Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerFagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerMatematikk i tverrfaglige sammenhenger
Matematikk i tverrfaglige sammenhenger Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse 17.09.12 grete@tofteberg.net Kan vi tenke oss en dag uten? Innfallsvinkel 1 Hvor finner vi matematikken i fagene? Regneferdigheter
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerLæring og sunn utvikling i et trygt fellesskap
Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan
Detaljerregning Fagplan for som grunnleggende ferdighet
regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling
DetaljerSTRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole
STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere
DetaljerKvalitetsplan
Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil
DetaljerDette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Detaljer8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner
1-9 ALGEBRA Periode 8 årstrinn, vår 2018. Christine Steen & Trond Even Wanner Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Elevene skal lære om Enkle algebraiske uttrykk Regning med uttrykk eller formler
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
Detaljer8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu
35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning
DetaljerSkolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011
Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale
DetaljerCa halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201301962-72 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med heldagsmøter 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22.
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lusetjern skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerKVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015
KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
DetaljerFrivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING
Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING Skoleåret 2017-2018 1 Hva er vurdering for læring? Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSTRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE
STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2016-2020 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 4 3. Prosess utvikling
DetaljerUtdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jeriko skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerTiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:
Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Bruk av LeseLos;
DetaljerKvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013
Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Kringsjå skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole
n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerKvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn
TINN KOMMUNE Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn 2018-2022 Vedtatt i kommunestyret 21.06.2018 (sak 76/18 ) Arkivnr. 2017/5351 0 Innhold... 0 1 Felles pedagogisk plattform (visjon):... 3 1.1
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerVirksomhetsplan. Ringebu skole
Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers
DetaljerStrategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013
plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Bekkelaget skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Detaljer