Plan for kvalitetsutvikling

Transkript

1 Plan for kvalitetsutvikling Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015

2 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger sentralt til i den største bydelen i Rana, hvor vi finner alle typer bebyggelse. Til skolekretsen hører også mer landlige områder. Første del av skolen ble åpnet i 1955, og den har siden blitt utvidet en rekke ganger. Siste renovering og utbygging fant sted i 1996/97. Både bygninger og utearealer trenger sårt ei oppgradering. Ved Gruben barneskole jobber vi systematisk med begynneropplæringen og bruker Lesefokus som metode. Metoden har sitt utspring fra EYLP (Early Years Literacy Program). Vi har også deltatt i prosjektet MatteMagi gjennom Matematikksenteret, og RESPEKT-programmet gjennom Senter for atferdsforsking. Fra nyttår 2015 benytter vi Mitt valg! som ett av verktøyene i arbeidet med læringsmiljøet, og som metode i arbeidet med sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid. Skolen har en spesialpedagogisk enhet, hvor elever med særlig spesielle behov ivaretas. Her er det også elever fra andre skolekretser i kommunen. SEIRE er også en avdeling ved skolen. Denne har tilholdssted i Klokkerhagen, og her gir vi tilbud til elever som har bedre nytte av mer praktisk anlagt opplæring. Her skal elevene oppleve mestring i basisfagene gjennom en tilrettelagt skolehverdag med fokus på friluftsliv, fysisk aktivitet og praktisk tilnærming av fagstoff. Klokkerhagen, og området rundt der, benyttes ofte i forbindelse med uteskole. Gruben barneskole blir stadig mer internasjonal; fra høsten 2015 har vi 26 elever fra andre land, som spenner seg over ni forskjellige språk i tillegg til norsk. Personalet ved skolen er sammensatt av pedagoger, fagarbeidere, hjelpepleiere, vernepleier og sykepleier, med stor spredning i alder. Kompetansen i personalet er høy, men med stadig raskere samfunnsendringer er det viktig å ha tanker om - og en plan for videre kompetanseutvikling. Skolens plan er ei lokal konkretisering av den kommunale planen for kvalitetsutvikling, og har bakgrunn i UDIRs ståstedsanalyse som vi gjennomførte i november Resultater fra denne analysen, samt lokal kunnskap til organisasjonen, peker ut satsingsområder for tida framover. Etter planen skal det gjennomføres en ny ståstedsanalyse våren 2016, og resultatet av denne vil kunne gi endringer i aktivitetsplanen framover.

3 Grunnleggende ferdigheter I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv: Å kunne lese Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Av de grunnleggende ferdighetene har lesing en særlig plass som avgjørende for kunnskapsutvikling. Utvikling av gode leseferdigheter og god leseforståelse må derfor være lengst fremme i alt læringsarbeid. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte.

4 Å kunne regne Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Å kunne skrive Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egnet anker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Udir 2012)

5 Framdriftsplan Planlegging (R) Gjennomføring (G) Evaluering (Y) Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Regning G G G Y Dig. ferdigh. G Y Vurdering R G Y Læringsmiljø R G Y Klasseledelse R G J Lesing R G G Y Skriving R G G Y Muntlig R G G Y Prioriterte områder Å kunne regne (Grunnleggende ferdighet) Styrke elevens regneferdigheter Differensiering, konkretisering, de fire regningsartene. Styrke hverdagsmatematikken (mat og helse / økonomi), tverrfaglig jobbing med matematikk i sentrum. Ekstra innsats der måleverktøyene sier vi bør gjøre det Skolen følger opp med gode planer / system slik at det ikke er for læreravhengig. Systemplaner og fokus. Elevene liker regning, løsningsorientert, tar i bruk matematikken i alle fag (regning i alle fag) Nasjonale prøver, M-prøver, kapitteltester, tilbakemeldinger fra Gruben ungdomsskole Digitale ferdigheter (Grunnleggende ferdighet) Styrke elevenes digitale kunnskap og bruk av forskjellige digitale hjelpemidler. Ta i bruk Ranas IKT-plan systematisk. Bedre utstyr og kompetanse Skolen legger opp til aktiv bruk av IKT, og har stort behov for å kjøpe inn funksjonelt utstyr til elevbruk. Elevene kan bruke nettlesere og søke info på nett på en målrettet måte, produsere ulike sammensatte tekster, kunne kommunisere ved hjelp av digitale verktøy (meldinger, e-post), kunne sortere og presentere talldata, beherske bruk av ulike former for presentasjoner og vurdere troverdigheten til tekst på nett.

6 kritiske suksessfaktorer Vurdering Fremme læring, læringslyst, inspirasjon og motivasjon. Gjøre alle i skolemiljøet bevisst på vurdering som verktøy for læring og av læring. Gode årsplaner, gode ukeplaner, mål for øktene på tavla, evaluering i slutten av økta, nye elevsamtaleskjema, vurdering for læring Det må følges opp strukturert og målrettet., tiltak, milepæler og evaluering i personalgruppen. Elevene velger og er bevisste på hvilke måter de lærer best på. Bedre læringseffekt individuelt og kollektivt. Nasjonale prøver, elevundersøkelse, elevvurderinger, Vokal, kartleggingsprøver, uketester, prøver Vurdering Elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har rett til vurdering. Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringa. Dette gjelder helt fra 1.trinn i barneskolen. Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring; lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Læringsmiljø Økt handlingskompetanse i arbeidet med læringsmiljøet. Bedre læringsmiljø skal gi økt læringsutbytte hos elevene Tydelige voksne, gode relasjoner lærer/elev og elev/elev, klare regler, inkluderende og trygt klassemiljø Aktiv bruk av handlingsplan mot mobbing Bruke resultat fra Elevundersøkelsen Gjennomføre trivselsundersøkelse Bruke av UDIR sitt opplegg rundt bedre læringsmiljø Samarbeid med bla PPT om læringsmiljøundersøkelser Bruke og utvikle kompetansen vi sitter på; pedagoger som er gode på å utvikle gode læringsmiljø, bruker variasjon i undervisninga, tillit, relasjoner, Økt trivsel og bedre læringsutbytte Elevundersøkelse, foreldreundersøkelse, nasjonale prøver

7 kritiske suksessfaktorer Klasseledelse Den autoritative lærer, endringen skal vises i klasserommet Systematisk jobbing i kollegiet med klasseledelse. Jobbing med fokus på relasjonsbygging. Bruke av UDIR sitt opplegg rundt bedre læringsmiljø. Regelmessig kollegaveiledning. Skolen setter av tid. Struktur på fellestid, teamledermøter, klare mål Elever opplever engasjerte, tydelige og faglig trygge voksne i skolen Elevundersøkelse, foreldreundersøkelse, Nasjonale prøver, tester Lesing (grunnleggende ferdighet) Implementering av Leselos Systematisering av begynneropplæring Økt leseferdighet, vekt på leseforståelse, leseglede Lage plan for når forskjellige læringsstrategier skal introduseres Lesing i alle fag Revidering og videreutvikling av lesefokus Systematikk Økt leseforståelse og økt leseferdighet i alle fag. Skal vises på tester og i det daglige Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, VOKAL Skriving (grunnleggende ferdighet) Bli gode skrivere som kan beherske ulike skriveroller Jobbe med ulike presentasjonsformer, ulike sjangere samt få innblikk i yrker som krever gode skriftlige ferdigheter. Jobbe både med håndskrift og bruk av PC Skriveglede Systematikk Krav til produkt, rettskriving Økt skriveferdighet Økt skriveglede Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, VOKAL

8 Muntlige ferdigheter (grunnleggende ferdighet) Å kunne bruke muntlig språk i ulike situasjoner Bruke språket som et verktøy for å presentere eller uttrykke seg Å kunne argumentere for egne synspunkter Utvide ordforrådet Læresamtale Lek, dramatisering, rollespill Muntlige framføringer Godt læringsmiljø Trygghet og gode relasjoner Eleven tar ordet på eget initiativ og deltar i diskusjoner Elevsamtalen Muntlige presentasjoner For hvert av de prioriterte områdene skal det før gjennomføring utarbeides mer detaljerte fremdriftsplaner.