Kollektivtransporten i



Like dokumenter
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Revidert bymiljøavtale

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Bypakker og bysatsing

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Intro om ATP-modellen

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Høring

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Kollektivknutepunkt Bragernes. Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Byene i lavutslippssamfunnet

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Tilskuddet for 2009 utbetales uten unødvendig opphold når partene har undertegnet avtalen.

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Grønn By-frokost Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

1. Revidert bymiljøavtale

Status belønningsavtale og Bypakke Grenland

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Bypakker basert på forpliktende avtaler

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Hva skjer i Telemark og Grenland?

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken

Miljøpakken mål, virkemiddel og resultater

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bystrategi- Konferanse

Reisevaneundersøkelser -en

Staten Togtrafikk og noen få veier med kollektivtrafikk. Rådgiver. Avtale om Sams.

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Kollektivtransport i byområder

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Reisevaner i Region sør

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

Hva sier reisevanene oss?

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø

NTP-Transportanalyser

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Transkript:

Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer

Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av 40 turer De flittigste kollektivbrukerne, er også hyppigst fotgjengere, bilpassasjerer og syklister

Reisevaner 1985 2005 Bilfører 50 59 Bilpassasje 13 13 r Kollektivt 9 4 Til fots 18 18 Sykkel 8 5 MC, moped Kilde: Terje Kili, 2008 3 1 SINTEF-analyse: Kollektivandel i Grenland 2001: 3,5 % 2005: 2,4 %

Hvor står vi? Grenland har en av landets laveste kollektivandeler 73 % reiser aldri med buss Siden sommer 2005: 29 % økning i kollektivtrafikken Andelen fortsatt lav En bussreise på 6 km i Grenland tar dobbel så lang tid som en bilreise

Hvor står vi? Fylkeskommunens tilskudd til ordinær kollektivtrafikk i Grenland: 2007: 42,4 mill + 4,7 % 2008: 45,4 mill + 7,0 % Gevinst: beholder rutetilbudet

Infrastrukturplan Grenland, 2003 - mål: En reduksjon av veksttakten i biltrafikken i Grenland er et hovedmål med hensyn til trafikksikkerhet og miljø. Mest mulig trafikk skal i framtiden skje med miljøvennlige transportmidler som sykkel, gange og med kollektivmidler

Infrastrukturplan Grenland Arealbruken skal fremme kollektivbruken ved å bygge i bybåndet Kollektivtrafikken må ha et fast rutenett Buss og bane skal på sikt gi et komplett kollektivtilbud Felles parkeringspolitikk skal styrke kollektivtrafikken

Etter infrastrukturplanen Arealplanrevisjonene Skien/ Porsgrunn Spesielt fokus på samferdsel Definert bybånd Vedtak knyttet til samferdsel: Skien Porsgrunn Bamble Fylkeskommunen BTV

BTV-vedtak 27. september 2007 Miljø- og klimaproblematikken vektlegges tungt, i det det vises til nødvendigheten av bedre framkommelighet for kollektivtrafikken samt behov for en forsert planlegging og gjennomføring av Grønn Pakke. Statens Vegvesen bes i nært samarbeid med kommunene om mulig å finne fram til raskt gjennomførbare løsninger som bedrer framkommeligheten for busstrafikken og slik bidrar til å redusere privatbilisme, klimautslipp og køproblematikk.

Sentrale aktører i kollektivarbeidet Premissgive r/ tilrettelegger Kommuner Tfk VKT TKT Staten svegve s. X X X X Utøver X NSB/ Jernb.v. X X X Driftstilskud X d Samordner X X

Samarbeid Samordningsgruppa for kollektivtrafikk i Grenland faste månedlige møter Under oppstart: Bystrategi-arbeidet i Grenland

Pågående arbeid i samordningsgruppa Kollektivplan Grenland: Delprosjekt 1: Universell utforming av metrolinjenettet Delprosjekt 2: Framkommelighet for busser i Grenland Delprosjekt 3: Bybane i Grenland Søknad belønningsordningen

Belønningsordningen Fra 2008: Grenland kan søke midler fra Samf.dept`s belønningsordning på 161,4 mill kr Formål: Stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse ved økt kollektivbruk og redusert biltrafikk

Gjort for å styrke kollektivtrafikken Rutetilbudet: 2006: innført 4 metrolinjer 2007: økt frekvensen på metrolinjen + prøveprosjekt med ny arbeidsmetro Terminaler og holdeplasser: Utviklet holdeplasser med universell utforming og leskur Ny kollektivterminal på Kammerherreløkka Arbeider med kollektivterminal i Skjelsvik - kobler metro/ekspress Prosjekt: Smart trafikant - samarbeid Herøya næringspark og Porsgrunn

Gjort for å begrense biltrafikken: Restriksjoner på bilbruk: Gågate i Skien sentrum Enveisregulering Porsgrunn S Redusert kjørefelt på bybrua i Porsgrunn, sykkelfelt i 2006 Buss prioritert i lyskryss i sentrale sentrumsgater Parkering: Parkeringsavgift i Skien S Tidsparkering i Porsgrunn S 25% reduksjon i P-plasser ved utbygging i Porsgrunn S Reduserte krav til P-plasser i Skien og Porsgrunn sentrum

Aktuelle tiltak 2008 (søknad belønningsordningen) Kollektivplan for Grenland Universell utforming av 25 holdeplasser på metronettet 3,5 mill Gjennomføre strakstiltak for framkommelighet for busser 5,0 mill TKT-forslag til tiltak for økt kollektivtrafikk 5,0 mill Utrede kobling mellom bybane og buss 0.3 mill Kollektivterminaler Kollektivknutepunkt Skjelsvik ekspress-/metrobusser 3.0 mill Nytt terminalbygg på Kammerherreløkka 2,0 mill Gateterminal Skien sentrum

Aktuelle tiltak 2008 (søknad belønningsordningen) Sanntidsinformasjon prøveprosjekt 0,5 mill Tilrettelegge for sykkel på buss 0.3 mill Videreutvikle Smart-trafikant 3.2 mill Kurs for bussjåfører 1.0 mill Utrede parkeringspendel i Grenland 0.3 mill

Muligheter Bybåndet unikt grunnlag for et stamnett for kollektivtrafikken Kombinasjonen bane og buss, sykkel og parkering gir store muligheter Har mål og retningslinjer i tråd med nasjonale føringer Sentrale tilskudd prioriterer områder som satser på miljø og folkehelse Sentralt er det åpnet for alternativ finansiering

HOVEDUTFORDRINGEN Være attraktive nok for brukerne slik at: Det er enkelt å gjennomføre daglige gjøremål uten bil Hvis bil begrense det i størst mulig grad Forutsigbarheten størst ved å ta kollektivt

Vi må lykkes med: 1. Fortettet arealbruk i bybåndet - tilrettelagt for kollektivtransport 2. Kortere reisetider m/ presise ruter 3. Parkeringsrestriksjoner Dette innebærer bla.: Enkle og koordinerte ruteplaner Høy rutefrekvens Effektiv kjøring God framkommelighet Holdeplasser lett tilgjengelig for brukerne Gode terminaler med parkering for bil og sykkel

Hva skal til? En langsiktig satsing - et krafttak og alternativ finansiering! Dette innebærer: a) Upopulære grep som gir effekt over tid: restriksjoner på biltrafikken i sentrale områder prioritere kollektivtrafikken en samordnet arealpolitikk - bybåndet som grunnlag for kollektivløsninger b) Ta i bruk alternative finansieringsmåter c) Oppfylle krav til statlige belønningsordninger

KRISTIANSAND Vedtak desember 2007 om å utrede innføring av rushtidsavgift og styrking av kollektivtrafikken Dobbel parkeringsavgift, dobbel bompengeavgift, flere busstopp, 100 P-plasser bort i sentrum, mm...