«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø

Transkript

1 «Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø Kollektivtransportens bidrag for miljøvennlig og effektivt transportnett for Tromsø Øystein Miland, avd. leder Samferdsels- og miljøetaten Troms fylkeskommune

2 Transportnett Tromsø Utfordringer i dag Kollektivplan Tromsø Konseptutvikling Nytt linje- og rutesystem Fremkommelighetstiltak

3 Drivstoffavgift innført 1990 KVU Tromsø 2010 Utredning for køprising fikk nei i 2011 Tromsøpakke 3: - Bla kollektivfelt Stakkevollvegen - Etablering av Transportnett Tromsø Belønningsavtale : mill kr. over 4 år (parkerings- og arealtiltak)

4 «Bussbyen» Tromsø Påstigende/innbygger (Gustav Nielsen) Andel yrkesaktive som har gratis p-plass hos arbeidsgiver Kilde: RVU 2009 Bodø Ålesundsområdet Tønsbergområdet Drammensregionen Arendalsområdet Osloregionen Tromsø 85% 84% 83% 82% 80% 78% 77% 76% 75% 74% 67% 66% 57% 0% 20% 40% 60% 80%100%

5 Dagens utfordringer: Kapasitet og fremkommelighet for buss Stor flatedekning og mange holdeplasser Trangt og bratt, få alternative traseer Lange pendler i samme traseer som biltrafikk utsatt for forsinkelser Kjøretidsforhold buss/bil er dårlig Prinsipp for ny Kollektivplan for Tromsø: Raskere, oftere og enklere

6 ! Arbeid med kollektivplan Tromsø by: - Helhetlig kollektivplan - Utgangspunkt i nullvekstmål - Strategier - Konkretisering av tilbudet - Fremkommelighet, drift og informasjon

7 Oppgave 1: Hva betyr nullvekstmålet for Tromsø? 35% 30% 30% 25% 22% 20% 17% 18% 15% 10% 5% 7% 2% 2% 4% 0% 0-1 km 1-3 km 3-5 km 5-10 km km km km km Kollektivtransport 40 % (-105 %) Gange 42 % Sykkel 37 % Transportvekst total 18 % Nødvendig vekst etter fordelingsnøkkel fra Rollefordelingsprosjektet 50/2014

8 Del 2: Konseptvalg Hvorfor: tydeliggjøre effektene av ulike strategier og sile ut hvilken utviklingsretning som vil passe best for å nå målsettingene

9 Kriterier for vurderingen er: Hvor mye bedre blir tilbudet totalt sett Hvor mye bedre blir tilbudet på viktige reiserelasjoner Hva er etterspørselseffekten Hvor stor del av befolkningen får et dårligere tilbud dvs hvor mang/mye supplerende tilbud må settes inn Hvor stor vil produksjonen bli kostnadene Hva blir forventet inntekt Hva blir driftstilskuddet Hva er forutsetningene for at konseptet lykkes Hva er til hinder for at konseptet lykkes

10 Beregning og vurdering Konseptene er kodet inn i RTM, deretter beregnet i RTM og aggregert til UA-modellen. Kan da ta hensyn til effekter av redusert forsinkelse, tengsel mv som RTM ikke tar hensyn til Kan synliggjøre effekter av ekstra reisekostnader ved bilbruk RTM beregner pris som en avstandsbasert kostnad. Gir for høye kostnader kollektivt. Vi har lagt inn en gjennomsnittspris på ca 20 kr. Benytter lokal tidsverdsettinger fordi tidsverdsettingene for Tromsø. De skiller seg en del fra de nasjonale tidsverdsettingene. Noe som vil påvirke resultatene/effektene av endringer

11 Konklusjon - konsept Nettverkskonseptet ble tatt ut. Stor andel bytte og kombinasjon av mange korte reiser gir mindre etterspørsel enn de andre konseptene Triangelkonseptet er det ideelle konseptet på lang sikt. Men forutsetter blant annet full fremkommelighet for buss i triangelet. Da vil man være mindre sårbar for forsinkelser i ytre deler av rutene, slik et konsept med lange pendler vil være. Effektiviseringskonseptet vil kunne bidra til å forbedre kollektivtilbudet både på kortere og på lengre sikt, og kan derfor implementeres på et tidligere stadium. Er ikke så avhengig av fremkommelighetstiltakene. Konklusjon: Jobbe ut fra effektiviseringskonseptet (A alternativet) for ikke å tape tempo i utviklingen av kollektivtilbudet. I andre fase videreutvikles effektiviseringskonseptet til triangelkonseptet.

12 Troms fylkeskommune Del 3: Effektivisering av linje- og rutesystemet Fra 15 til 6 hovedruter Rute 1: Høystandard bussmetro i ringrute: Sentrum-sørspissen-Langnes-Unn/UIT Mere rendyrkete linjer, ingen omveger Holdeplassrevisjon førte til færre, men bedre plassering av holdeplasser Omlegging mot effektiviseringskonsept er i gang rute 33 og 34 (Metro ring) Rute 1: Metrobuss Tromsø Rute 2: Kroken Sydspissen Rute 3: Eidkjosen UNN/UiT Rute 4: Stakkevollan Sentrum Rute 5: Hamna Solligården Rute 6: Slettaelva Sentrum

13 Det nye hovedrutesystemets bidrag til 0-vekstmålet Etterspørselseffekt uten restriktive tiltak: - Effektivisering av linjesystem og rutetilbud kan gi 7 % flere reisende uten økte tilskudd - Når alle fremkommelighetstiltak er på plass (lang sikt) kan det nye rutetilbudet gi 24 % flere reisende Men, det er ikke nok for å nå nullvekstmålet! Kollektivsatsingen må suppleres: - Restriktive virkemidler - ytterligere fortetting langs kollektivtraseer - vekst i markedsandelen for gange og sykkel. 22,5 % 22,0 % 21,5 % 21,0 % 20,5 % 20,0 % 19,5 % 19,0 % 18,5 % 18,0 % Nødvendig reduksjon i biltrafikk for å nå nullvekstmålet 22,1 % 21,5 % 19,5 % Trend Effektivisering Effektivisering + fremkommelighet

14 Metrobuss Tromsø: Enkelt og oversiktlig Rask og effektiv Høy fremkommelighet Fokus på komfort Høystandard holdeplasser Del 3: Fremkommelighetstiltak

15 Troms fylkeskommune Tiltakspakke Infrastruktur Bussmetro Tromsø kostnad: Breivika (Universitetet) 545 Strandvegen 145 Heilovegen 10 Kollektivfelt Langnes 20 Skippergata 40 Giæverbukta terminal 70 Sentrum, Grønnegata/Storgata 40 UIT/Campus 15 Mindre utbedringer 50 Sum 935 Øvrige fremkommelighetstiltak/holdeplassutbedring osv 1000 Knutepunkt og innfartsparkering 70

16 Troms fylkeskommune Arbeid for bedre og effektiv gangtilgjengelighet til holdeplass - Holdeplassrevisjon - Snarvegkartlegging - GIS analyse

17 Realisering/finansiering - Tromsø - mulig tidsakse: Finansiering TP3 Belønningsavtale Vedtak brukerfina nsiering Bymiljøavtale Krav om måloppnåelse Brukerfinansiering Driftstiltak Nytt hovedrutetilbud/effektiviseringstrategi Videreutvikling av tilbudet Nytt bussanbud Infrastruktur Tiltak for kollektiv/gåing/sykkel/trafikksikkerhet Større fremkommelighetstiltak for kollektiv Stakkevollveien Langnes / Tverrforbindelsen i tunnel Ny Kvaløya-forbindelse