Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye
Program 9:30-10:20 velkommen 10.20-10.40 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling 10.40-10.50 pause 10.50-11.30 Intro om utdanning for bærekraftig utvikling 11.30-11.40 pause 11.40-12.10 Prøv ut pollinering 12.10-12.20 5E 12.20-13.00 Workshop jobber i gruppene 13-13.45 Lunsj 13.45-14.30 Workshop jobber i gruppene 14.30-14.45 Posterpresentasjon første del 15.00-15.45 Posterpresentasjon siste del, 2 grupper og veksling 15.45-16.00 avslutning
Bærekraftig utvikling https://www.youtube.com/watch?v=_5r4loxpyx8
Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling
http://www.co2nnect.org/
Underveisrapport 15. januar 2015
UBU - modellen Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Hvordan skal dissse vurderes? 5E- modellen: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide
Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Generell biologisk kunnskap Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE (Jegstad, & Sinnes, 2013; O Brien, et. al 2013; Rickinson, Lundholm, & Hopwood, 2009; Schreiner & Sjøberg, 2005)
Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Generell økologisk kunnskap Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv
Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt
Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.
Handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling Handlingskompetanse utvikles gjennom å få kunnskap om, ferdigheter i og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F. 2005 ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)
Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING For å gi elever handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, bør undervisningen tilrettelegges slik at elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles. Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE
Gir det handlingskompetanse å bare være ute i naturen? Tenk-par-del TENK PAR DEL 17 tenke To og to I gruppa I klassen
Hvordan skape miljøengasjement? Kunnskap Mål for miljøutdanning: Bevissthet (awareness) Følsomhet (sensitivity) Holdninger Ferdigheter Deltakelse Holdning Bevissthet Handling Utgangspunkt: Eierskap: Myndiggjøring: Følsomhet; empatisk perspektiv på miljøet Generell økologisk kunnskap Dybdekunnskap Personlig engasjement Kunnskap om konsekvenser av adferd både negative og positive Personlig engasjement i forhold til løsninger Hungerford og Volks Kunnskap om og ferdigheter i bruk av miljørettede handlingsstrategier Forventning om forsterkning og suksess Intensjon om å handle M i l j ø r e t t e t a d f e r d
UBU - modellen Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger I DNS har lærere jobbet med denne modellen med sine egne skoleprosjekter. Hvordan skal dissse vurderes? Vi vil nå gi dere et eksempel fra Oppdal vgs. 5E- modellen: Deretter skal dere få jobbe med et annet skoleprosjekt for å praktisere modellen. Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide
Snøhetta-området bærekraftig utvikling? Et skoleprosjekt fra Oppdal videregående skole i Den naturlige skolesekken Bærekraftig utvikling er et tema som elevene lærer om før de kommer på videregående skole. Likevel opplever vi som lærere at elevene ofte har lite engasjement og lav Snøhetta-området på Dovrefjell er spesielt og bevissthet rundt bærekraftig utvikling og spennende liten med tanke på de artene som holder til der. forståelse for dette fagområdet koblet til De deres militære aktivitetene er nå avsluttet og rydding og eget nærmiljø. tilbakeføring av skytefeltet er i gang. Dovrebanen påvirker reinens vandringsruter og kjører på moskus hvert år. Klimaendringer ser også ut til å påvirke artene. Dette undervisningsopplegget er bygd opp slik at elevene skal få bedre lokalkunnskap og naturkjennskap om det som har skjedd og skjer i deres nære naturmiljø.
Fag: naturfag og kroppsøving Læringsarena: Snøhetta-området, klasserommet
Ekstern kompetanse: Norsk villreinsenter og Statens naturoppsyn (SNO) på Dovrefjell, Statsskog, Statens fjellstuer Oppdal bygdeallmenning
Undervisningsopplegget har som mål å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte.
Biologisk mangfold: -arter i høyfjellet Om bærekraftig utvikling Klimaendringer Feltarbeid Friluftsliv I gruppearbeid, muntlig fremføring Felles overnattingstur, gruppesamarbeid Vurdere tiltak for bærekraftig naturforvaltning Elevene fikk større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Elevene danner egen meninger om rovdyrproblematikken. Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Økte elevenes forståelse for tidligere generasjoners respekt og bruk av naturens ressurser. Gode fellesopplevelser og erfaringer med naturen; sove under stjernehimmel, moskusflokk ved teltplassen, reinsdyr på stien, ørn på vingene, matlaging ute, morgenbad, fiske Engasjement og bevissthet rundt natur og rovviltforvaltning koblet til eget nærmiljø Praktisere friluftsliv og feltarbeid Elevene fikk oversikt over rodyrproblematikk i fortidnåtid-framtid
Gjennom ny kunnskap og erfaring ved å bruke naturen som klasserom, har elevene fått en stor grad av eierskap til lokal nærnatur og historie. De har også fått en grundigere forståelse for hva begrepet bærekraftig utvikling betyr og hva som påvirker naturområder, arter og miljø. Nærhet til naturområdet ga også elevene større grad av refleksjon over hvilke utfordringer menneskelig aktivitet medfører for artene. Elevene har blitt mer bevisst på hva som konkret må til for å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Naturfag 2/14, s. 98-99
Pollinering og kulturlandskap Naturfag 2/14 s. 42-43 Les igjennom prosjektbeskrivelsen Aktivitet
Pollinering og kulturlandskap Diskuter kort i gruppen og formuler prosjektets hovedmålsetting Gå videre med plakaten og prøv å sett opp stikkord for Kunnskap: Hva elevene skal kunne noe om? Ferdigheter: hvilke ferdigheter skal elevene lære seg? Holdninger: Hvilke holdninger ønsker dere at elevene skal utvikle?
Med bakgrunn i medieoppslag om truede og utdøende humle- og biearter skal elevene undersøke hvilken rolle humler og bier har i pollineringen, hvilke planter som pollineres og hvilke konsekvenser en trussel mot humle- og biebestanden vil få for pollinering og matproduskjon både lokalt og globalt. Bruk av natur- og kulturlandskapet lokalt skal knytte temaet til elevens hverdag.
Lært fakta om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier Begrepslære: biologisk mangfold, pollinering, truet natur, naturreservat og rødlistearter Systemforståelse av sammenheng mellom humle- og biebestanden og pollinering og matproduksjonen både lokalt og globalt Innhente kunnskap fra litteratur, film og andre kilder om hvilken rolle humler og bier har i pollineringen Tro på at de kan bidra til å bevare humler og bier Lage modell av insekthotell, kasser for humlebol og villbier, folder, natursti og mat med naturlige ingredienser Motivasjon for å bevare bestander av humler og bier for å opprettholde matproduksjonen både lokalt og globalt
Nå vet vi hva vi vil oppnå! Hvordan vil vi undervise for å utvikle elevenes handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling?
Dette vet vi gir læring: Variasjon Klare mål og krav «læringstrykk» Vurdering som en integrert del av undervisningen Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper
Vurdering som en integrert del av undervisningen Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer
Workshop ca 1 ½ time Dere skal sitte i grupper. I utgangspunktet skal dere jobbe med deres eget prosjekt på skolen deres. Med utgangspunkt i søknaden skal dere definere og spisse hovedmålsettingen med prosjektet deres og konkretisere hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter dere ønsker elevene skal utvikle og hvordan dere kan vurdere om målene nåes. Underveis skal dere diskutere det dere kommer fram til med de andre på gruppa. Gjennom tilbakemelding fra de andre vil dere kunne finpusse på hovedmålsettingen deres. Dette skal gjøres for alle skolene i gruppa. Dere går gjennom samme prosessen når det gjelder Undervisning: Bruk 5E modellen til å konkretisere hvordan dere skal undervise og konkretisere valg av aktiviteter/øvelser som skal inngå i prosjektet. Vurdering skal være en integrert del av de fire fasene: engasjere, utforske, forklare og utvide. Kanskje kan det være en hjelp å tenke: Hvilke aktiviteter skal elevene gjøre for å nå målsettingen? Hvilke aktiviteter skal brukes for å vurdere måloppnåelse?
Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide
Det overordnede målet er å utvikle elevenes handlingskompetanse for bærekraftig utvikling som bygger på kunnskap, ferdigheter og holdninger. Gjennom denne øvelsen blir elevene utfordret til å vurdere sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser av egne handlinger, noe som kan bevisstgjøre vi dem på hva de kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn. Det overordnede målet er å utvikle elevenes handlingskompetanse for bærekraftig utvikling som bygger på kunnskap, ferdigheter og holdninger. Gjennom denne øvelsen blir elevene utfordret til å vurdere sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser av egne handlinger, noe som kan bevisstgjøre vi dem på hva de kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn. Kunne reflektere over egne handlinger, og kommunisere egne muligheter for å bidra til et bærekraftig samfunn. Engasjere: Elevene kal tegne rundt hånden og foten deres på det ene arket og skrive «mitt økologiske fotavtrykk» og «mitt økologiske håndavtrykk Forstå begrepene bærekraftig utvikling, økologisk fotavtrykk og økologisk håndavtrykk. Ha kunnskap om hvordan man kan bidra til en mer bærekraftig utvikling. Utforske Elevene skal bruke de tre B ene til å utforske hva de kan gjøre for å minske fotavtrykket deres. De skal finne ut av hvilke tiltak de kan gjøre for eksempel ved valg av mat og drikke, kjøp av produkter, forbruk av energi og bruk av transportmiddel for å minke fotavtrykket og liste de opp i håndavtrykket. Bli bevisst at man som individ har et medansvar for å utvikle et bærekraftig samfunn og derigjennom utvikle engasjement for å bidra til en bærekraftig framtid Gjennom samtale underveis med elevene, idemyldring på tavla, høre på argumenter for og se på tiltak de velger til slutt Engasjere: Elevene kal tegne rundt hånden og foten deres på det ene arket og skrive «mitt økologiske fotavtrykk» og «mitt økologiske håndavtrykk Utforske Elevene skal bruke de tre B ene til å utforske hva de kan gjøre for å minske fotavtrykket deres. De skal finne ut av hvilke tiltak de kan gjøre for eksempel ved valg av mat og drikke, kjøp av produkter, forbruk av energi og bruk av transportmiddel for å minke fotavtrykket og liste de opp i håndavtrykket. Gjennom samtale underveis med elevene, idemyldring på tavla, høre på argumenter for og se på tiltak de velger til slutt Forklare Eleven skal vurdere i hvilken grad tiltakene fra håndavtrykket deres som tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljø - messige forhold. De skal dele og diskuter forslagene med sidemannen. Utvide Elevene skal velge en handling (sett ring rundt) som de selv mener er realistisk og er villig til å gjennomføre for å bidra til bærekraftig utvikling. Forklare Eleven skal vurdere i hvilken grad tiltakene fra håndavtrykket deres som tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljø - messige forhold. De skal dele og diskuter forslagene med sidemannen. Utvide Elevene skal velge en handling (sett ring rundt) som de selv mener er realistisk og er villig til å gjennomføre for å bidra til bærekraftig utvikling.
Posterpresentasjon 14: 30 14: 45 Utbytte: Posterrunde der hver skole står ved posteren sin og presenterer (maks 1 ½ minutt) Ønsket utbytte for elever (kunnskaper, holdninger og ferdigheter) 15:00 15:20 Undervisning: Gule grupper står ved posterne sine, resten er publikum. Grønne lærere mingler rundt posterne, der postereier forklarer hvordan de skal undervise i prosjektet (aktiviteter)for å få ønsket utbytte for elevene. Vær kritiske venner! 15.20-15.40 Grønne grupper står ved posterne sine, resten er publikum (som forrige gruppe)