Nettverk samling, videregående skoler
|
|
- Magne Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nettverk samling, r 16.September 2015 Kl 13: Eldri Scheie
2 Innhold 14:00 14:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20: Oversikt over r i regionen 14:20 14:45: Forbruksvalg og bærekraftig utvikling 14:45 15:00: Gjennomgang av UBU-modellen og plakat
3 PRESENTASJON AV KONTAKT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER
4 Regionene
5
6 OVERSIKT OVER SKOLER I NETTVERKET
7 Deltakerr 2015/ r Over 300 lærere Nettverk for 24 r (27 prosjekter) 54 lærere
8 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Amalie Skram Arendal avd Tyholmen Asker Dønski Måling av luftkvalitet i Bergen Miljøstatus Mærdø Kartlegging av biologisk artsmangfold i nærmiljøøkosystemer. Biologisk mangfold og fragmentering av naturlandskapet Målsetningen med prosjektet er å sette ut mange enkle luftmålestasjoner i Bergen og samle data over tid fra disse. Vi ønsker at våre elever skal bli bevisste på hvordan vi mennesker påvirker naturen på kort og lang sikt. Vi vil ta elevene med ut til Mærdø, utenfor Arendal, for å gi dem erfaring med hvordan menneskelig aktivitet kan endre naturen. Elevene skal delta i systematisk undersøkelser i forhold til biologisk mangfold, svartlistede og rødlistede arter. Elevene skal gjennomføre feltmålinger og systematiske observasjoner i Vardetjern som ligger i nærområdet til n. Hovedmålet er å kartlegge biologisk artsmangfoldet i og rundt tjernet, og se om det finnes noen rødliste-arter blant dem. Øke elevenes kunnskap og bevissthet om hvor viktig det er å ta vare på naturlandskapet, og hvorfor det er viktig å skaffe seg kunnskap innen feltet. Firda vidaregåande skule Klimaløftet Prosjektet "Klimaløftet" har som hovudmål å styrke medvitet om klima og miljø gjennom ei brei satsing i heile grunnutdanninga, frå første klasse i grunnskulen til og med vg3 i vidaregåande skule. Prosjektet skal systematisere og utvikle fleir- og tverrfaglege undervisningsopplegg frå barnehage til vgs, med progresjon og fagleg bredde for å gje barn og unge ei heilskapleg tilnærming til klima og miljøtematikken.
9 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Halden Sammenheng mellom globale miljøutfordringer Eleven skal kunne gjøre rede for globale miljøutfordringer og gi eksempler på hvordan og lokale løsninger. tilsvarende miljøutfordringer håndteres i lokalmiljø. Hamar katedral Kongsbakken Lambertseter Lillestrøm Malakoff Tverrfaglig ekskursjon Kortfilmer om bærekraftig utvikling Østensjøvannet: Interessekonflikter knyttet til vern og bruk av grøntarealer i tettbebygd strøk. Nordre Øyeren - vårt naturlige læringslaboratoriu m Naturfag over og under vann på Hvaler Tverrfaglig prosjekt med fokus på bærekraftig utvikling og friluftsliv Hovedmålsettingen til prosjektet er å engasjere elevene for problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling på en engasjerende og elevaktiv måte gjennom å få lage egne kortfilmer som utfordrer filmprodusentene og seerne til ettertanke om sine egne økologiske fotavtrykk. Dette prosjektet vil ha fokus på å se hvordan vern av naturområder i tettbebygd strøk kan komme i konflikt med andre lokale interesser og lokalpolitikk. Vi ønsker å bevisstgjøre våre elever på hvordan de selv og andre lokale interesseorganisasjoner kan påvirke bruk av lokale naturressurser og samtidig se hvilke interessekonflikter dette skaper. Målet med dette prosjektet er å få elever fra Lillestrøm vgs til å bidra til praktisk miljøarbeid i Nordre Øyeren naturreservat kombinert med gjennomføring av egne forskningsprosjekter og observasjoner over tid. Hovedmålsetting er å lære elevene om biologisk mangfold i et marint økosystem og fredet område som Ytre Hvaler Nasjonalpark. Elevene vil lære om verdien av å ta vare på mangfoldet og trusler mot livet over og under vannet i Ytre Hvaler. Elevene vil også lære om nasjonalparker og vern av naturområder. I tillegg vil de lære om vær og klima, kart og interessekonflikter.
10 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Mosjøen Næringsutvikling basert på lokale naturressurser Elevene skal bli kjent med de lokale naturressursene, og utvikle kompetanse til å kunne bruke disse i næringsutvikling på en måte som ivaretar naturen. Bedriftsbesøk og tverrfaglig arbeid skal gjøre elevene bevisst på de mulighetene vi har til å bruke de lokale naturressursene til å skape arbeidsplasser og til fysisk aktivitet i samspill med naturen. Nesbru Nordahl Grieg Oppdal Oppdal Utforskende arbeidsmåter for fornybar energi Er utviklingen i og rundt Apeltunvassdraget bærekraftig? Snøhettaområdet; på vei mot stupet eller er det håp om bærekraftig utvikling? Oppdal - en attraktiv og bærekraftig bygd? Elevene skal erfare hvordan bruk av solceller, solfangere, varmepumper eller annet utstyr kan utvikles og utnyttes. Elevene skal deretter skrive en fagartikkel om sine funn. Målet er at elevene skal få økt kunnskap og bevissthet om fornybar energi og hvordan det kan føre til bærekraftig utvikling Vår hovedmålsetning med prosjektet er å arbeide flerfaglig i nærmiljøet til n, i Apeltunvassdraget, der vi utforsker om utviklingsplanene for området er bærekraftige. Vi ønsker at elevene skal se lokale problemer i et globalt perspektiv. Undervisningsopplegget har som mål er å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte? Vi vil at elevene skal få mer kunnskap om bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv med tanke på utfordringer knyttet til naturforvaltning, næringsutvikling, matproduksjon og turisme i Oppdal.
11 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Orkdal vidaregåande Porsgrunn Klima og miljø - lokalt og globalt Aktiv bruk av n miljøfyrtårnsetifisering i undervisning Målet med prosjektet er å sette fokus på naturvern, miljøvern og bærekraftig utvikling, det komplekse samspill som påvirker klima og miljø og hvordan dette angår oss alle. Målet er at elevene skal kunne se sammenhengen mellom samfunnet og miljøet rundt oss, og hvordan klima og miljø har betydning for oss i hverdagen. Integrere ns miljøfyrtårn-sertifisering i undervisningen for bærekraftig utvikling. Fokus på forbruksvalg, avfallshåndtering, gjenvinning, energi og biogass Rosenvilde Rosenvilde i stratosfæren Å øke elevenes kunnskaper om de mekanismene som driver vær og klima, slik at de blir rustet til å foreta velfunderte handlinger i forhold til klimaendringene i vår tid. Sjøvegan Skjetlein Bærekraftig forvaltning av laksebestanden i Salangsvassdraget Hvordan kan du hjelpe salamanderne? Hovedmålsettingen for prosjektet er å skape kunnskap og engasjement rundt forvaltning av en viktig ressurs i lokalsamfunnet. Bærekraftig forvaltning av vårt lokale vassdrag er et egnet utgangspunkt for et slikt engasjement og vil passe godt innenfor både naturfag, biologi, samfunnsfag, geografi og medie og kommunikasjon. Eleven skal kunne gjøre rede for globale miljøutfordringer og gi eksempler på hvordan tilsvarende miljøutfordringer håndteres i lokalmiljø.. Skjetlein Jerven i Bymarka Elevene skal lære om hvordan en predator som jerv (gulo gulo), som er på toppen i næringskjeden, virker inn på økosystemet den lever i.
12 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Thora Storm Vestby Vågsbygd Ås Bærekraftig teknologiutvikling Pollinatorers tilgang på næring senhøstes og hvordan dette påvirker neste års populasjon Regimeskifte og klimaendringer i Nordsjøen Ressurser og klimaendringer - opplysning, læring og engasjement Elevene skal inn i en bedrift og observere teknologiproduksjon. Målsetningen er at elevene skal vurdere hvordan produksjonen eller produktet kan gjøres mer bærekraftig eller bidra til en bærekraftig utvikling. Dette vil gi elevene innsikt i samspillet mellom natur, samfunn, innovasjon og teknologi i næringslivet. Prosjektet vårt skal stimulere til økologisk landbruk, påvirke hagebeplantning og få lokalbefolkningen til å bli bevisst på viktigheten av å bevare biologisk mangfold i det lokale friluftsområdet. Hva er vel vakrere enn å ha piknik i en blomstereng på sommeren? Målet med prosjektet er å gi elevene økt forståelse for hvordan klimaendringer gir regimeskifter av arter i Nordsjøen med utgangspunkt i eget nærområde. Å engasjere elevene gjennom opplysning om, innsikt i og læring av de store syklusene som klima, vann, karbon og hvordan disse henger sammen med energi (forbruk), økologi, matproduksjon og befolkning.
13 GJENNOMGANG AV ÅRSHJUL
14 Tema Bærekraftig utvikling Undervisning for bærekraftig utvikling Elevutbytte
15 DERES år Nettverk samling Underveis- rapport Nasjonal konferanse 16.september Nettverk samling Kontrakt Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Søknad
16 Bærekraftig utvikling hva er det og hvordan skal vi undervise det?
17 Forbruksvalg og bærekraftig utvikling HVILKEN SJOKOLADE SKAL VI VELGE?
18 Du skal kjøpe sjokolade til klassen din Hvilke kriterier kan vi ha for valget av sjokolade?
19 På butikken finner du 4 sjokolader som du nå skal velge mellom. Hvilken sort velger du og hvorfor?
20 Hva betyr begrepet «bærekraftig utvikling»?
21 Bærekraftig utvikling Et kompromiss hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensning av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer fattigdom, fordeling av ressurser, nasjonal og global markedsøkonomi, arbeidsvilkår og inntekter
22 Under hvilket eller hvilke perspektiv faller kriteriene dere la til grunn for valget deres inn under?
23 Til refleksjon Kan et valg være 100% bærekraftig? Hvordan kan noen valg bli mer bærekraftige enn andre? Finnes det en fasit på bærekraftig utvikling? Hvordan kan du få inn perspektivene i bærekraftig utvikling i DNS-prosjektet ditt?
24 Hva skal til får å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?
25 Arendal MILJØSTATUS MÆRDØ
26 Elevene på Vg1 gjennomfører et større feltarbeid i forhold til biologisk mangfold på Mærdø. I samarbeid med det lokale museet og miljøvernavdelingen i fylket lærer de om bærekraft, biologisk mangfold, arealbruk og etablering av nasjonalpark. Elevene rapporterer tilbake til de eksterne samarbeidspartnerne om biologiske funn på Mærdø. Arendal MILJØSTATUS MÆRDØ
27 Elevene skal kunne noe om: rødlistede og svartlistede arter, biologiske tilpasninger, suksesjonsprosesser begrepet bærekraftig utvikling miljømessige konsekvenser ved teknologisk utvikling og inngrep i naturen ressursutnyttelse og arealbruk sammenhengen mellom naturlandskap og kulturlandskap Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
28 Elevene skal ha ferdigheter innen: samarbeide i grupper Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING planlegge systematiske undersøkelser av naturen rundt oss og bruke digitale hjelpemidler til registrering av data diskutere feilkilder og vurdere data samle og vurdere informasjon fra eksterne kilder
29 Elevene skal får hjelp til å utvikle holdninger og engasjement til å: bli bevist på hvordan vårt levesett får konsekvenser for natur og miljø bli bevist på hvordan samfunnet arbeider for å ivareta bærekraftig utvikling Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING danne egne meninger om miljøvalg utvikle ønske om bærekraftig bruk av nærmiljøet og ha glede ved å arbeide ute i naturen
30 Elevene skal kunne noe om: rødlistede og svartlistede arter, biologiske tilpasninger, suksesjonsprosesser begrepet bærekraftig utvikling miljømessige konsekvenser ved teknologisk utvikling og inngrep i naturen og ressursutnyttelse Elevene skal får hjelp til å utvikle holdninger og engasjement til å: sammenhengen bli bevist mellom på hvordan vårt naturlandskap levesett og får konsekvenser for kulturlandskap natur og miljø og gi eksempler på ulike former på bli arealbruk bevist på hvordan samfunnet arbeider for å ivareta bærekraftig utvikling danne egne meninger om miljøvalg utvikle ønske om bærekraftig bruk av nærmiljøet og ha glede ved å arbeide ute i naturen Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING «Våre elever har blitt mer beviste på hvordan vi mennesker påvirker naturen på kort og lang sikt. De har fått handlingskompetanse i forhold til bærekraftig utvikling i deres eget nærområde» Elevene skal ha ferdigheter innen: samarbeide i grupper planlegge systematiske undersøkelser av naturen rundt oss og bruke digitale hjelpemidler til registrering av data diskutere feilkilder og vurdere data samle og vurdere informasjon fra eksterne kilder HANDLINGSKOMPETANSE
31 Lekse til neste samling: Definere kunnskap, ferdigheter, holdninger i eget prosjekt Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger
32
33 Nettverkssamling 6. november
Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015
Regional samling Hedmark og Oppland 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 13:05 13:20: Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken 31. Oktober 2013 Eldri Scheie Majken Korsager Sofie M. Moore Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing for grunnopplæringen i Norge som har som mål å implementerer Undervisning
DetaljerRegional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord
Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord 16. september 2016 Anne Bergliot Øyehaug og Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark, avd. for lærerutdanning og naturvitenskap Innhold 14:15 14:30:
DetaljerFYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig
DetaljerErfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole
Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole «Skoglekene» «Skoglekene» NÅR HVA HVORDAN ----bidrar den eksterne aktøren i dette opplegget?
DetaljerRegional samling Akershus, Oslo og Østfold. 16.September 2015
Regional samling Akershus, Oslo og Østfold 16.September 2015 Innhold 14:00 14:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20 Oversikt over skoler i regionen 14:20 14:45: Hvilken sjokolade skal
DetaljerBærekraftig utvikling og undervisning
Bærekraftig utvikling og undervisning Regional samling i Hedmark og Oppland 6. november 2014 Arne N. Jordet og Majken Korsager Den Naturlige Skolesekken Program 10:00 10:45 Nettbaserte undervisningsressurser
DetaljerFYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 30.november Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 30.november Majken Korsager Innhold 1. Bærekraftig utvikling 2. Undervisning for bærekraftig utvikling 3. Undervisningsressurser Hva betyr bærekraftig utvikling?
DetaljerBærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye
Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye Program 9:30-10:20 velkommen 10.20-10.40 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling 10.40-10.50 pause 10.50-11.30 Intro
DetaljerRegional samling. 16. september 2015
Regional samling 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakter 13:05 13:20 Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi velge? Forbruksvalg
DetaljerUtdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,
Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU, 16.04.2015 Eldri Scheie og Majken Korsager Naturfagsenteret FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling
DetaljerRegional samling for skoler fra Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. 16. september 2015 Georg Sverdrups hus Aud1 14:00 14:55
Regional samling for r fra Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 16. september 2015 Georg Sverdrups hus Aud1 14:00 14:55 Innhold 14:00 14:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerLæreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom
DetaljerRegional samling. 16.September 2016
Regional samling 16.September 2016 Innhold 14:15 14:40: Velkommen & presentasjon av regionkontakt Oversikt over skoleprosjekter i regionen 14:40 15:00: Gjennomgang av årshjulet Presentasjon av oppdrag
DetaljerEksterne aktører i Den naturlige skolesekken
Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Fredag 16. september 2016 Samling for eksterne aktører Eksterne aktører
DetaljerKompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
DetaljerDen naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter
Den naturlige skolesekken Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerSkrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
DetaljerRegional samling. 16.September 2016
Regional samling 16.September 2016 Innhold 14:15 14:45 Velkommen & presentasjon av regionkontakten Oversikt over skoleprosjekter i regionen Erfarne skoler gir tips til nye skoler 14:45 15:00: Gjennomgang
DetaljerUndervisningsopplegget og den faglige forankringen
Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerKjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
DetaljerRegional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016
Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner
DetaljerRegional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal. Eli Munkebye 16.September 2015
Regional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal Eli Munkebye 16.September 2015 Innhold 14:00 14:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20 Oversikt over skoler i regionen 14:20 14:45: Hvilken
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
DetaljerEnergi for framtiden Gründercamp
Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no
DetaljerUtdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013
Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013 Innhold Den Naturlige Skolesekken formål og forankring Muligheter i Den naturlige
DetaljerGJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.
GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ 8.- 10 TRINN. Innholdsfortegnelse Formål Fagets egenart Vurdering Kompetansemål Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker
DetaljerLivet leves lokalt. Program Øvre Eiker
Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima
DetaljerRegional samling. Blindern/Oslo 16. September 2016
Regional samling Blindern/Oslo 16. September 2016 Innhold 14:15 14:30: Velkommen og presentasjon av regionkontakt. Oversikt over skoleprosjekter i regionen. 14:30 14:40: Gjennomgang av årshjul. Presentasjon
DetaljerBakgrunn og organsiering
Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerHvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen
Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen Ringerunde Heldigvis er det flere som fortsatt har, og mye er likt for de som fortsatt driver Lunner barneskole
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerBakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:
Satsning i Nordland Bakgrunn Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09 Prosjektet skal bidra til å utvikle: - Nysgjerrighet og kunnskap om naturen - Bevissthet
DetaljerVedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010
Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen
DetaljerRevidert læreplan i naturfag
Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for
DetaljerINNHOLD TENK NYTT STEM GRØNT! 1. Et bærekraftig landbruk 2. Naturvern 3. Oppvekst 4. Kultur og fritid 5. Integrering 6. Nærings- og arbeidsliv
KOMMUNEPROGRAM 2015-2019 TENK NYTT STEM GRØNT! Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerDen naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret
Den naturlige skolesekken Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret Innhold Den naturlige skolesekken Forankring og organisering Innhold for lærere Eksempler fra skoler
DetaljerProgramområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013
SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013 Naturfagsenteret Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (8) Senteret er et nasjonalt ressurssenter for opplæring i naturfag i barnehage
DetaljerProgramområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag
Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14.februar 2008 etter delegasjon i brev av 26.
DetaljerLæreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del
DetaljerPÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april
PÅ TVERS Gyldendals tverrfaglige seminar 2018 for lærere som underviser i norsk, samfunnsfag, naturfag og geografi på videregående Holmen Fjordhotell 12. og 13. april Velkommen til Gyldendals første tverrfaglige
DetaljerVelkommen til Kulturminner og kulturlandskap
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning
DetaljerNordnorsk Vitensenter 17. April 2013
Biologisk mangfold hele året Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013 Innhold Om Naturfagsenteret Om satsingen på Utdanning for bærekraftig utvikling
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Gir skoler mulighet til å videreutvikle egen praksis innenfor undervisning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie Nina Elisabeth Høgmo Ingeborg Holmene
DetaljerProgramområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag
Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerLæreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram
Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerNaturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1
Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL
Detaljer2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen
2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen Emnekode: 2NF171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 18. september 2018 Universitetet i Sørøst-Norge,
DetaljerAud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge
Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta Konferanse i Oslo STED: Blindern,
DetaljerPRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2016 Brukernavn: conferences Passord: henrikabel VELKOMMEN
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12. april Gardermoen Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet
DetaljerFaglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015
Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling Regional samling vår 2015 Til skolene Naturfag 2/14 Lese artikkel Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling s. 44 47 Lese artikkel
DetaljerForbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.
VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerLæreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram
Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
Detaljerwww.danielsen-skoler.no/videregaende
www.danielsen-skoler.no/videregaende FORSKERLINJEN For elever som liker Naturfag, er gode i matematikk og som velger realfag som programområde. FAG Timer pr uke Eksamensform Vg3 Matematikk R2 Velg 2 av
DetaljerKompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Samansette problemstillingar i berekraftig utvikling 15. mars 2017 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag, UiB Berekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling
DetaljerBruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.
Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen
DetaljerRegional samling. Høst 2016
Regional samling Høst 2016 Program for 1. regionale DNS samling på Værnes 9. november 2016 10:00 10:30 Velkommen og praktisk informasjon. Bli kjent bingo 10:30-11:00 Posterpresentasjoner 2 minutter hver
DetaljerPraktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet
Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan
DetaljerSøknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole. Hilde Norvalls
Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole Hilde Norvalls Hovedmålsetning for prosjektet Barnehage, skole og Aktivitetsskole er viktige i arbeidet med utdanning
DetaljerLæreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av .
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerFORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER
FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:37.20 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:32.40 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerSe mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål
Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører og tverrfaglighet
Samarbeid med eksterne aktører og tverrfaglighet Eldri Scheie & Majken Korsager 12 mars 2014 Program 9:00 10:00: Tverrfaglig og flerfaglig Undervisning for Bærekraftig Utvikling 10:15-12:00 Samarbeid med
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
Detaljer