Regional samling Akershus, Oslo og Østfold. 16.September 2015

Transkript

1 Regional samling Akershus, Oslo og Østfold 16.September 2015

2 Innhold 14:00 14:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20 Oversikt over skoler i regionen 14:20 14:45: Hvilken sjokolade skal vi velge? Forbruksvalg og bærekraftig utvikling 14:45 15:00: Gjennomgang av UBU-modellen og plakat

3 PRESENTASJON AV REGIONKONTAKT

4 Regionene

5

6 OVERSIKT OVER SKOLER I REGIONEN

7 Deltakerskoler 2015/ skoleprosjekter, 137 skoler involvert Over 300 lærere Bortimot 5000 elever Akershus, Oslo og Østfold: 24 skoler

8 AKERSHUS

9 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Flåtestad skole Fra ord til handling Oppegård kommune feirer 100-årsjubileum i 2015, og det er også kommunevalg denne høsten. Skolens hovedmålsetting i prosjektet vil være å få elevene til å bli kjent med egen kommune og i tillegg engasjere seg i det som skjer lokalt og som angår dem. Vi ønsker at skolens elever skal være opptatt av sitt eget lokalsamfunn og sitt eget nærmiljø og forhåpentligvis oppdage at også Oppegård kommune må ta ansvar for å opprettholde en bærekraftig utvikling. Fjellstrand skole Humlevennlig skole - humlevennlig bygd. Vi ønsker å utvide/videreføre vårt humleprosjekt. Målet vårt er fortsatt og øke humlebestanden på Fjellstrand. Videre å bruke humla som nøkkelart til å lære elevene om biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og naturvern. Vøyenenga skole Vøyenenguka Overordnete mål for Vøyenenguka: Hvordan ta bevisste valg for bærekraftig utvikling? Fokus på arbeidende, skapende og miljøbevisste mennesket fra læreplan generell del. Brønnerud skole Hagen og nærmiljøet som bærende del av skolens pedagogikk Videreutvikle en helhetlig lokal fagplan for trinn som binder sammen flest mulig av målene i kunnskapsløftet med våre tre store prosjekter som er skolehage, marked og solidaritetsarbeid. Bjørlien skole BIER OG HUMLER Å finne ut hvilken rolle bier og humler spiller i lokal og global sammenheng, å lære om de forskjellige artene vi har i Norge, å lære om hvilken betydning de har for pollinering og dermed vår mat, og å lage humlekasser for å bidra mot biedød. Nannestad ungdomsskole Hegli gård - Humler i grønnsakshagen. Humler som innfallsport for å forstå bærekraftig matproduksjon.

10 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet røbak ontessori kole AS Drøbak Montessori Økohage Hovedmålsetningen med Drøbak Montessori Økohage er å implementere miljølære i undervisningen til alle aldersgrupper ved skolen (fra 1. til 7. trinn). Vi ønsker å gjennomføre tverrfaglig undervisning og bruke skolehagen vår i fag som mat og helse, matematikk, samfunnsfag, naturfag og kunst og håndverk. orstad ngdomsskole Torstad-dammen Vedlikeholde, forske på økosystemet i en gammel is-dam som holder på å gro igjen, kartlegge det biologiske mangfoldet som finnes der i dag, prøve å hindre eutrofiering enstad skole Fra jord til bord Lærer elevene hvor viktig det er å ta vare på matjorda vår. jøskolen Været i Vollen Gjennom å utforske og samle inn metrologiske værdata, gi elevene kompetanse i å forstå hva som gir været vi har i dag. Videre trekke linjer fra vær til klima og hvordan elevenes holdning vil påvirke bærekraft. rnestad skole Salamanderprosje kt Gi salamanderne som bor under skolebygningen om høsten/vinteren en trygg ferdsel tilbake til dammen sin om våren og tilsvarende tilbake til skolen om høsten. Prosjektet er viktig for å lære elevene av hvis vi ikke tar vare på disse skapningene, står de i fare for å bli utryddet. jeller skole Redd salamanderen Hovedmålsetning for dette prosjektet er å følge med på og forbedre livsvilkårene til salamanderartene ved Kjeller. Elevene skal gjennom systematiske observasjoner lære om og følge livet i en vannbiotop i sitt nærmiljø (Kjeller gårdsdam), med spesielt fokus på livsvilkårene til de truede salamandrene.

11 Skole Kirkeby skole Prosjekt Lokalt og bærekraftig Å gi elevene flere innfallsvinkler til og erfaringer om bærekraftig utvikling i lokalmiljøet. Vi ønsker å vise hvordan man kan utnytte ressurser på gjenbruksstasjonen, hvordan skogen drives og forvaltes i vårt nærmiljø og hvordan den lokale jeger- og fiskeforeningen jobber for å forvalte vann, bekker og elver i lokalmiljøet i på en bærekraftig måte. Hvalstad skole Teknolab og Naturfagdag ved Hvalstad skole, Asker. Vi har som mål et tverrfaglig undervisningsprosjekt, for å øke miljøbevissthet blant barn og unge, med utgangspunkt hovedsaklig i teknologi og naturfag. Vi ønsker at dette skal være en attraktiv mulighet for å dele våre midler med andre skoler og organisasjoner for barn og unge i nærmiljøet. Målsetningen til TeknoLab er «Istedenfor å gi dem enda et svar å huske, gi dem heller et problem å løse!» Framtun skole innsekter og småkryp i vann og på land Fjellsrud skole EARTH Jorda klarer seg uten oss, men vi klarer oss ikke uten Jorda! Stimulere elever til utforskende undervisning ved bruk av varierte læringsarenaer. Prosjektet skal fremme bærekraftig utvikling ved observasjon og kjennskap til innsekter og småkryps levesett og rolle i naturen. Elevene skal bli bevisst på bærekraftig utvikling lokalt og globalt innenfor de ulike temaene som det arbeides med: Klima og klimautfordringer, bærekraftig bruk av ressurser. Målet er å skape gode holdninger og forankre verdier og prinsipper som ligger til grunn for en bærekraftig utvikling. Det er også et mål å stimulere til kritisk tenkning og problemløsning og knytte begrepet «bærekraftig utvikling» til ulike områder i elevenes hverdag.

12 OSLO

13 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet astellet skole TENK-HANDLE-LEK Barnehage, skole og Aktivitetsskole er viktige i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. I samarbeid med Ekebergparken som ekstern partner mener vi at vi vil lage en aktivitet som er knyttet til elevenes hverdag, lek, men som har faglige elementer og som har fokus på bærekraftig utvikling. I et prosjekt som dette kan barna oppleve at leker de lager selv vil være like verdifullt som tusen plastleker som bare brukes litt og så kastes. umanistskolen AS Digital natursti Elevene skal få en bred forståelse av hva som ligger i begrepet "bærekraftig utvikling". De skal videre fordype seg i biologisk mangfold, hvor produktet er en digital natursti med utgangspunkt i Østensjø våtmarkssenter. akås skole Ulv! Ulv! Elevene skal ta i bruk skolens nærmiljø for å undersøke, utforske og lære mer om ulvens rike og undersøke om det fra kommunen/staten fortsatt blir tilrettelagt for at Oslomarka skal ha en bærekraftig utvikling i forhold til ulv og andre utrydningstruede dyrearter og planter. iurleiken skole Undervisning for bærekraftig utvikling Gjennom dette prosjektet ønsker vi å innarbeide et tverrfaglig fokus på bærekraftig utvikling gjennom undervisning i fagene naturfag, kroppsøving og mat og helse på 4. trinn. Vårt mål er at elevene skal utvikle sin evne til å reflektere over hvilke valg vi som samfunn, og de som individer, må gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling. køyen skole Frognerbekken - hvem er du og hvordan har du det? Vi ønsker å bli kjent med bekken i parken vi alle vet om, nemlig Frognerbekken i Frognerparken. Vannets kretsløp, analyse av vannets kvalitet, vannet som en livsviktig ressurs, globalt sett, Historisk perspektiv på Frognerbekken

14 ØSTFOLD

15 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Ramberg skole Landart Med visuell kunst som innfallsvinkel, skal prosjektet bidra til å utvikle elevenes skapende evner, vekke deres nysgjerrighet og øke deres kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling gjennom økt kunnskap om sine omgivelser og naturen vi omgir oss med. Prosjektet skal bidra til å gjøre kunst og kultur til et egnet verktøy for læring med fokus på naturfag, matematikk og samfunnsfag. Samtidig som de estetiske fagene styrkes. Borge skole Hannestad barneskole Uteskole med fokus på naturfag/realfag Resirkulering, gjenbruk og redesign Vi skal videreutvikle årsplaner, utvide undervisningsopplegg, uteskolebokser i forhold til årshjul for uteskole. Helt konkret ønsker vi også å sette fokus på humla i året som kommer på alle trinn. Vi ønsker å etablere en blomstereng på skolens område og drive med observasjoner og arbeid i forbindelse med denne. Målsetningen for prosjektet er et tydelig skolefokus på kildesortering, resirkulering og redesign. Hele skolen, SFO inkludert, jobber i dag med kildesortering av papir, og vi har så vidt startet med sortering av plast. Vi kan bli enda flinkere, blant annet ved fokus på hvorfor det er viktig å resirkulere plast, og hvordan vi kan redusere vår bruk av papir og plast. Vi lever i et "bruk og kast"-samfunn, og forbruket vårt øker. Det fremmer ikke en bærekraftig utvikling. Ved å jobbe systematisk med temaer som gjenbruk og redesign, vil vi bevisstgjøre elevene på at gamle produkter kan få nytt liv, og at vi ved gjenbruk og redesign kan spare naturen rundt oss for råstoff og utslipp som følge av ny produksjon.

16 GJENNOMGANG AV ÅRSHJUL

17 Tema Bærekraftig utvikling Undervisning for bærekraftig utvikling Elevutbytte

18 Regional samling Oslo, Akershus og Østfold Dato: 4. November 2015 Sted: UiO, Georg Sverdrups hus Informasjon & påmelding: - Konferanser og samlinger DERES år Seminar i regionen Underveis- rapport Nasjonal konferanse 16.september Seminar i regionen Kontrakt Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Søknad

19 Bærekraftig utvikling hva er det og hvordan undervise?

20 Forbruksvalg og bærekraftig utvikling HVILKEN SJOKOLADE SKAL VI VELGE?

21 Du skal kjøpe sjokolade til klassen din Hvilke kriterier kan vi ha for valget av sjokolade?

22 På butikken finner du 4 sjokolader som du nå skal velge mellom. Hvilken sort velger du og hvorfor?

23 Hva betyr begrepet «bærekraftig utvikling»?

24 Bærekraftig utvikling Et kompromiss hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensning av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer fattigdom, fordeling av ressurser, nasjonal og global markedsøkonomi, arbeidsvilkår og inntekter

25 Under hvilket eller hvilke perspektiv faller kriteriene dere la til grunn for valget deres inn under?

26 Til refleksjon Kan et valg være 100% bærekraftig? Hvordan kan noen valg bli mer bærekraftige enn andre? Finnes det en fasit på bærekraftig utvikling? Hvordan kan du få inn perspektivene i bærekraftig utvikling i DNS-prosjektet ditt?

27 Hva skal til får å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

28 Fjellsrud skole BÆREKRAFTIG UTVIKLING - VÅR HVERDAG

29 Bærekraftig utvikling lokalt og globalt Forstå hvordan de ulike temaene sammen kan bidra til en bedre utvikling. «bærekraftig utvikling» elevenes hverdag. Kjennskap til og forståelse til begrepet bærekraftig utvikling og hva det innebærer. Etiske holdninger med tanke på miljø, sosiale og økonomiske forhold. Mer bevissthet rundt eget forbruk/overforbruk. Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING «Elevene våre har blitt mer bevisste på hva man selv kan gjøre for å leve mer holdbart: Forbruk av mat, hva slags mat man bør kjøpe, holdninger rundt overforbruk av gjenstander, mat og klær Kritisk tenkning Problemløsning Re-designe klær. Reparere ting Lage mat av kortreist mat og av restemat. Lære god naturskikk. Lage instrumenter Forestilling Lage "kunst" av gammelt materiale. laget økologiske kosmetikkprodukter HANDLINGSKOMPETANSE

30 Lekse til neste regionsamling: Definere kunnskap, ferdigheter, holdninger i eget prosjekt Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger

31