Bærekraftig utvikling og undervisning. Samling for videregående skoler 20. november, 2014

Transkript

1 Bærekraftig utvikling og undervisning Samling for videregående skoler 20. november, 2014

2 Skole Tittel Hovedmålsetning for prosjektet Arendal videregående skole/avd Tyholmen Natur og geografi på Merdø Tverrfaglig samarbeid mellom naturfag, geografi og teknologi og forskningslære 1 på forskerlinje. Drammen videregående skole Dønski vgs Eikeli videregående skole Elvebakken videregående skole Rent nok vann, lokalt og globalt Undervisning for bærekraftig utvikling Utbygging av Fossum Bruk Elvebakken energy Målet med prosjektet er å sette fokus på at vann, som er en forutsetning for alt liv snart er mangelvare i et globalt perspektiv og derfor et viktig element for å sikre en bærekraftig utvikling. Det overordnede målet for dette prosjektet er hentet fra læreplanens generelle del og vil dreie seg om å utvikle elevenes allmenndannelse knyttet til miljøbevissthet med bærekraftig utvikling som grunnleggende ide. Se utbygging og arealplanlegging utifra samfunns- og miljømessige perspektiv. Sett i sammenheng med økt befolkningsvekst i lokalområdet. Utfordre elevene når det gjelder innovative løsninger på fremtidig, miljøvennlig energiproduksjon og bevisstgjøre dem på utfordringer, muligheter og samfunnsmessige konsekvenser.

3 Skole Tittel Hovedmålsetning for prosjektet Frederik II videregående skole Veumbekken- fortid-nåtidfremtid Målsettingen for prosjektet er aktiv bruk av nærområdet med fokus på klima- og miljøspørsmål. Ved å se på den samfunnsmessige nytten til område får elevene i tillegg et eierskap til sin kulturarv, relasjoner skapes og kunnskap om verdier, funksjoner og konsekvenser etableres. Gauldal videregående skole Realfag med friluftsliv VG1 Øke interessen for studiespesialisring, særlig for gutter, i nedslagsfeltet til skolen. - Stimmulere interessen for realfag på VG1, slik at elevene får lyst til å søke realfag på VG2 - Gjøre realfagene praksisnære i forbindelse med programfag friluftsliv. Lillestrøm videregående skole Nordre Øyeren - vårt naturlige læringslaboratorium Mailand videregående skole Lørenskog og bærekraftig utvikling Målet med dette prosjektet har vært å få elever fra Lillestrøm vgs til å bidra til praktisk miljøarbeid i Nordre Øyeren naturreservat kombinert med gjennomføring av egne forskningsprosjekter og observasjoner over tid. I år er fokus på tverrfaglighet og da med fokus på faget norsk i tillegg til naturfag og geografi. Utvide skolens UBU-prosjekt i Losbydalen og ved Langvann til å gjelde bærekraftig utvikling i et tett befolket område. Fokus rettes mot konflikten mellom bærekraftig utvikling og lokalisering av interesser som industri/næring, bebyggelse og sterkt tilrettelegging av friluftsliv. Hvilke konsekvenser har lokalisering og tilrettelegging for jordvernet og sårbare naturforhold? Mesna videregående skole Idebank til gjenbruk Skape en bevissthet hos elevene om hvordan økt forbruk gir økt ressursbruk. Vise hvordan denne ressursbruken kan reduseres gjennom gjenbruk av produkter.

4 Skole Tittel Hovedmålsetning for prosjektet Nordahl Grieg videregående skole Nordkjosbotn videregående skole/nordkjosbotn Oppdal videregående skole Polarsirkelen videregående skole Videreutvikling av prosjektet: Komparativ analyse av biotiske og abiotiske parametre - demografiske endringer - Tranevennet og Apeltunvannet Forvaltning av Skibotnvassdraget, som er smittet med Gyrodactylus salaris Snøhettaområdet, på vei mot stupet eller er det håp om bærekraftig utvikling? Bærekraftig bruk av Okstindan-området Vår hovedmålsetning med søknadene er å legge til rette for at undervisningen i naturfag på VG1 skal bli mer praktisk samt at den kan konkret kan knyttes til viktige mål i læreplanen (Forskerspiren, Bærekraftig utvikling). Geografi og samfunnsfag vil i større grad mer aktivt bli trukket inn i aktiviteten, for eksempel hvordan demografiske endringer kan ført til belastning på miljøet i de to vannene. Formålet med undervisningsopplegget å øke bevissthet om bærekraftig utvikling og hvordan menneskelig aktivitet påvirker et lokalt naturmiljø, for dermed å øke miljøengasjementet. Hovedmålet er å delta i prosessen der Skibotnvassdraget behandles med rotenon. Delmål er å knytte kompetansemål i naturfag og samfunnsfag, til et lokalt prosjekt initiert av Fylkesmannen i Troms. At elevene får større innsyn i og forståelse for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet, hvordan mennesket kan påvirke naturen og hvordan man kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte. Se lærdom i praksis og se resultater av menneskelig inngripen i naturen. Vekke nysgjerrighet og gi elevene økt lokalkunnskap. Lære om sammenhengen mellom naturressurser og oppbygging av industrisamfunnene i Vefsn og Rana(Jern- og aluminiumsproduksjon). Vise mulige arealbrukskonflikter og konflikter i verdisyn.

5 Skole Tittel Hovedmålsetning for prosjektet Porsgrunn videregående skole Rjukan videregående skole Rosenvilde videregående skole Aktiv bruk av skolen miljøfyrtårn-setifisering i undervisning Studiespesialisering med natur og miljø Rosenvildes stratosfæreprosjekt Integrere skolens miljøfyrtårn-sertifisering i undervisningen for bærekraftig utvikling. Inkludere samarbeid med Villreinsentert på Skinnarbu og Høgskolen i Telemark for å produsere alternativ undervisning i naturfag og geografi på vg1 - ST. Bærekraftig viltforvaltning. Gjennom å la elevene gjennomføre førstehåndsundersøkelser av vær og klima i lokalmiljøet har vi som mål å øke elevenes kunnskap og engasjement omkring de mekanismene som regulerer klimaet på jorden. På denne måten får elevene et solid utgangspunkt for å forstå global oppvarming. Skeisvang videregående skole Forvaltning av naturen, med hensyn til karbonlagring, biologisk mangfold og friluftsliv Målet er at elevene skal bli kjent med problemstillinger knyttet til karbonlagring i skog på Vestlandet. Hva skal forvaltningen ta hensyn til og hva vil disse valgene føre til av hogst, gjengroing, planting nye av arter, biologisk mangfold og friluftsliv. Vi er ute etter å gi en undervisning der de lærer om karbonkretsløpet og karbonlagring i praksis.

6 Skole Tittel Hovedmålsetning for prosjektet Skjetlein videregående skole «Hvordan kan du hjelpe salamanderne?» Hovedmålssetningen er at den enkelte elev engasjerer seg, slik at får erfaring med, og tro på, at han / hun kan gjøre noe for andre og miljøet gjennom sine bevisste konkrete valg og handlinger. Skjetlein videregående skole Thora Storm videregående skole Vestby videregående skole Fornybar energi lab Bærekraftig utvikling i din by Tverrfaglig undervisning i nærmiljøet Å kunne tilby elevene flere praktiske læringsopplevelser med tema fornybar energi (fag. Naturfag / matematikk) ønsker skolen å bygge en «fornybar energi lab». Gi elever muligheten til å få innsikt i samspillet mellom natur og samfunn. Ved å ta utgangspunkt i en bydel i Trondheim skal elevene få innblikk i hvordan den kan utvilkle seg bærekraftig og at det er et komplekst samspill mellom natur og samfunn. I tillegg er det et mål at elevene skal få se relevansen de ulike fagene satt i sammenheng. Trekke nærmiljøets ressurser inn i tverrfaglig undervisning ved å ha fokus på biologisk mangfold, økologi, og friluftsliv. Bærekraftig utvikling og miljøaspekter blir sannsynligvis også trykket inn. Bygge opp et samarbeid med lokale organisasjoner/institusjoner/bedrifter for å få dette til. Voss gymnas Suksesjonsfelt Elevane skal lære om suksesjon og attgroing av kulturlandskap. Eit suksesjonsfelt der skulen kjenner tidsforløpet og føljer endringane i faunaen vil konkretisere dette for elevane. i tillegg ønskjer me å vitje eit gamalt gardsbruk for å sjå attgroing og ta del i rydding av gamal innmark.

7 Program 10:00 10:15 Velkommen 10:15 10:30 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling 10:30 11:00 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling i eget skoleprosjekt 11:30 12:30 Lunsj 12:30 13:30 Forelesning om utforskende arbeidsmåter og 5E 13:30 14:30 Workshop: Utforskende undervisning og undervisning for bærekraftig utvikling i eget skoleprosjekt. 14:30 15:30 Posterpresentasjon, veiledning og erfaringsutveksling 15:30 16:00 Oppsummering & avslutning

8 Bærekraftig utvikling

9 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling

10

11

12

13

14 Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide

15 Hva skal til for å utvikle elevenes handlingskompetanse?

16 Handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling Handlingskompetanse utvikles gjennom å få kunnskap om, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

17 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE (Jegstad, & Sinnes, 2013; O Brien, et. al 2013; Rickinson, Lundholm, & Hopwood, 2009; Schreiner & Sjøberg, 2005)

18 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

19 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt

20 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

21 Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING For å gi elever handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, bør undervisningen tilrettelegges slik at elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles. Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE

22

23 Snøhetta-området bærekraftig utvikling? Et skoleprosjekt fra Oppdal videregående skole i Den naturlige skolesekken Bærekraftig utvikling er et tema som elevene lærer om før de kommer på videregående skole. Likevel opplever vi som lærere at elevene ofte har lite engasjement og lav Snøhetta-området på Dovrefjell er spesielt og bevissthet rundt bærekraftig utvikling og spennende liten med tanke på de artene som holder til der. forståelse for dette fagområdet koblet til De deres militære aktivitetene er nå avsluttet og rydding og eget nærmiljø. tilbakeføring av skytefeltet er i gang. Dovrebanen påvirker reinens vandringsruter og kjører på moskus hvert år. Klimaendringer ser også ut til å påvirke artene. Dette undervisningsopplegget er bygd opp slik at elevene skal få bedre lokalkunnskap og naturkjennskap om det som har skjedd og skjer i deres nære naturmiljø.

24 Fag: naturfag og kroppsøving Læringsarena: Snøhetta-området, klasserommet

25 Ekstern kompetanse: Norsk villreinsenter og Statens naturoppsyn (SNO) på Dovrefjell, Statsskog, Statens fjellstuer Oppdal bygdeallmenning

26 Undervisningsopplegget har som mål å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte.

27 Biologisk mangfold: -arter i høyfjellet Om bærekraftig utvikling Klimaendringer Feltarbeid Friluftsliv I gruppearbeid, muntlig fremføring Felles overnattingstur, gruppesamarbeid Vurdere tiltak for bærekraftig naturforvaltning Elevene fikk større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Elevene danner egen meninger om rovdyrproblematikken. Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Økte elevenes forståelse for tidligere generasjoners respekt og bruk av naturens ressurser. Gode fellesopplevelser og erfaringer med naturen; sove under stjernehimmel, moskusflokk ved teltplassen, reinsdyr på stien, ørn på vingene, matlaging ute, morgenbad, fiske Engasjement og bevissthet rundt natur og rovviltforvaltning koblet til eget nærmiljø Praktisere friluftsliv og feltarbeid Elevene fikk oversikt over rodyrproblematikk i fortidnåtid-framtid

28 Gjennom ny kunnskap og erfaring ved å bruke naturen som klasserom, har elevene fått en stor grad av eierskap til lokal nærnatur og historie. De har også fått en grundigere forståelse for hva begrepet bærekraftig utvikling betyr og hva som påvirker naturområder, arter og miljø. Nærhet til naturområdet ga også elevene større grad av refleksjon over hvilke utfordringer menneskelig aktivitet medfører for artene. Elevene har blitt mer bevisst på hva som konkret må til for å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Naturfag 2/14, s

29 Hvordan undervise for å utvikle elevenes handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling?

30 Variasjon Klare mål og krav «læringstrykk» Vurdering som en integrert del av undervisningen Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper

31 Vurdering som en integrert del av undervisningen Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer

32 Workshop 1time Lærene jobber med eget prosjekt på skolen sin. Med utgangspunkt i søknad skal de definere og spisse hovedmålsettingen med prosjektet sitt og konkretisere hvordan de skal vurdere hvordan denne. Utbytte: Konkretiser hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter dere ønsker elevene skal utvikle og hvordan dere kan vurdere om målene nåes. Undervisning: Bruk 5E modellen til å konkretisere hvordan dere skal undervise og konkretisere valg av aktiviteter/øvelser som skal inngå i prosjektet. Vurdering skal være en integrert del av de fire fasene: engasjere, utforske, forklare og utvide.

33 Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide

34 Det overordnede målet er å utvikle elevenes handlingskompetanse for bærekraftig utvikling som bygger på kunnskap, ferdigheter og holdninger. Gjennom denne øvelsen blir elevene utfordret til å vurdere sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser av egne handlinger, noe som kan bevisstgjøre vi dem på hva de kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn. Gjennom samtale underveis med elevene, idemyldring på tavla, høre på argumenter for og se på tiltak de velger til slutt Engasjere: Elevene kal tegne rundt hånden og foten deres på det ene arket og skrive «mitt økologiske fotavtrykk» og «mitt økologiske håndavtrykk Utforske Elevene skal bruke de tre B ene til å utforske hva de kan gjøre for å minske fotavtrykket deres. De skal finne ut av hvilke tiltak de kan gjøre for eksempel ved valg av mat og drikke, kjøp av produkter, forbruk av energi og bruk av transportmiddel for å minke fotavtrykket og liste de opp i håndavtrykket. Forklare Eleven skal vurdere i hvilken grad tiltakene fra håndavtrykket deres som tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljø - messige forhold. De skal dele og diskuter forslagene med sidemannen. Utvide Elevene skal velge en handling (sett ring rundt) som de selv mener er realistisk og er villig til å gjennomføre for å bidra til bærekraftig utvikling.

35 Posterpresentasjon 14: 15 14: 30 Utbytte: Posterrunde der hver skole står ved posteren sin og sier (maks 1 minutt) Ønsket utbytte for elever (kunnskaper, holdninger og ferdigheter) Vurderingsform 14:30 15:10 Undervisning: Lærene mingler rundt posterne, der postereier forklarer hvordan de skal undervise i prosjektet (aktiviteter/øvelser) for å få ønsket utbytte for elevene. 14: 30 14: 50 Gruppe 1 14:50 15:10 Gruppe 2

36 Pollinering og kulturlandskap Naturfag 2/14 s Les igjennom prosjektbeskrivelsen Aktivitet

37 Pollinering og kulturlandskap Diskuter kort i gruppen og formuler prosjektets hovedmålsetting Gå videre med plakaten og prøv å sett opp stikkord for Kunnskap: Hva elevene skal kunne noe om? Ferdigheter: hvilke ferdigheter skal elevene lære seg? Holdninger: Hvilke holdninger ønsker dere at elevene skal utvikle?

38 Med bakgrunn i medieoppslag om truede og utdøende humle- og biearter skal elevene undersøke hvilken rolle humler og bier har i pollineringen, hvilke planter som pollineres og hvilke konsekvenser en trussel mot humle- og biebestanden vil få for pollinering og matproduskjon både lokalt og globalt. Bruk av natur- og kulturlandskapet lokalt skal knytte temaet til elevens hverdag.

39 Lært fakta om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier Begrepslære: biologisk mangfold, pollinering, truet natur, naturreservat og rødlistearter Systemforståelse av sammenheng mellom humle- og biebestanden og pollinering og matproduksjonen både lokalt og globalt Innhente kunnskap fra litteratur, film og andre kilder om hvilken rolle humler og bier har i pollineringen Tro på at de kan bidra til å bevare humler og bier Lage modell av insekthotell, kasser for humlebol og villbier, folder, natursti og mat med naturlige ingredienser Motivasjon for å bevare bestander av humler og bier for å opprettholde matproduksjonen både lokalt og globalt