Nettverkssamling om regional bolig-, areal- og transportplanlegging - 16.9.2013 Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet Alberte Ruud Seniorrådgiver, strategiseksjonen i Svv Vegdirektoratet
Mål i NTP og klimameldingen «Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv transport, sykkel og gange.»
Hvordan løse byenes utfordringer? Målet om nullvekst i persontransporten nås ikke med dagens bypakker Mulige løsninger? Bedre samordning av virkemiddelbruken Mer langsiktige rammebetingelser Mer penger Ytterligere endring i bilandelen (utover virkemidler i KVU/bypakker) for å nå mål om at all vekst i transportomfanget skal tas av kollektivtransport gange og sykkel. Reduksjon i biltrafikken i 2030. Kilde; Urbanet Analyse rapport 36/2012
Helhetlige bymiljøavtaler imøtekommer mange av innspillene fra byområdene Helhet samordning Likeverdige avtaleparter gjensidige forpliktelser Langsiktighet forutsigbarhet Felles rammeverk lokale løsninger Mål og resultater Foto: iktgrenland.no Mange utfordringer, men kan gi et løft for byområdene
Krav til rammer, avklaringer og vedtak i helhetlige bymiljøavtaler KVU/KS1 med ev supplerende analyser Mål, innsatsområder restriktive tiltak skal være avklart Regional eller interkommunal arealplan etter Pbl er vedtatt (eller vedtatt utarbeidet/revidert) Finansiering og brukerbetaling Styringssystem og indikatorsett
Bymiljøavtaler vs bypakker Bymiljøavtalene skiller seg fra de tradisjonelle bypakkene på følgende måter: Knyttes til klimaforliket Nullvekstmål for personbiltrafikk forutsettes Restriktive tiltak skal være avklart Regionale eller interkommunale arealplaner skal legges til grunn
Dokumentasjon av resultater - indikatorer Fra NTP: «I den videre utviklingen av gjensidig helhetlige bymiljøavtaler må det sikres at effektene av tiltak kan dokumenteres.» Indikatorsett for bymiljøavtaler Kollektivstatistikken fra SSB Reisevanedata Sykkeltellinger Statens vegvesen har ansvar for utvikling av indikatorsettet
Prinsipper I Anbefalte indikatorer skal så langt som mulig være kompatible med indikatorer i eksisterende bypakker Ikke felles målstruktur det bestemmes lokalt Gjensidige forpliktelser og likeverdighet mellom partene skal ligge til grunn Felles metodisk fremgangsmåte betyr ikke at «nullpunktet» eller kravet om måloppnåelse skal være det samme. For eksempel areal: her har Oslo et helt annet utgangspunkt enn Kristiansand.
Prinsipper II Omfatter Alle kommuner som inngår avtale Alle forvaltningsnivåer Skille mellom Indikatorer om er operative fra første stund Indikatorer med utviklingsbehov: Ressursbruken må prioriteres Ansvaret må fordeles
Resultatstyrt avtale: Hvilke mål skal følges opp? Skal ligge til grunn Utviklingen av persontrafikken Reiseomfang (kjøretøykilometer) Andre aktuelle Klimagassutslipp Lokal miljøforurensning luft og støy Trafikksikkerhet Fokus på gående og syklende Foto: Knut Opeide SVV
Temaer Porteføljestyring: Oppfølging av innsatsområder Aktuelle temaer: Bilregulerende tiltak Arealbruksutvikling Tilrettelegging for gående og syklende Kvalitet på kollektivtilbudet Framkommelighet kollektivtransport Universell utforming
Indikatorer som berører areal i dagens bypakker: Oslopakke 3 MRS Miljøpakken i Trondheim
Framdrift 30.8: Notater om forslag til indikator innenfor hvert aktuelle tema Kort beskrivelse av indikatoren(e) Vurdering av datakvalitet og ressursbruk Utviklingsbehov framover Betydning i bymiljøavtalene Sak i etatsledermøtet den 26.9: Et anbefalt minimum indikatorsett Hvilken rolle indikatorsettet skal ha i avtalene Rapporteringssystem: Hvor bør ansvaret ligge for å følge opp Hvem skal ha ansvar for innrapportering Høring til byer, fylkeskommuner og fagmiljøer okt/nov Anbefaling til SD på nyåret 2013/2014
Øvrige avklaringsbehov KVU-analyser Arealplaner gjennomgang Forhandlinger fordeling av midler Oppfølging konsekvenser av avtalebrudd/ikke måloppnåelse
Indikatorprosjektet Framdriftsplan per 29. august 2013