STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/16 16.06.2016 Kommunestyret 59/16 17.06.2016 Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Vedtak i Kommunestyret - 17.06.2016 1. Med bakgrunn i gjennomførte utredninger og forhandlinger, anbefales en sammenslåing mellom Frosta og Stjørdal kommune, til en fremtidig Værnes kommune i henhold til signert intensjonsavtale. 2. Stjørdal kommune anser en sammenslåing av kommunene Frosta, Tydal, Meråker, Selbu, Stjørdal, samt Åsen og Hommelvik/Sveberg i hhv. Levanger og Malvik kommuner som den mest optimale kommunestrukturløsningen i vår region. Dette basert på vår felles bo- og arbeidsregion, samt kunnskap og avklaringer tilegnet gjennom reformprosessen 3. Stjørdal kommune vil være positiv til de av kommunene nevnt i pkt.2 som basert på et reelt og faktisk ønske om sammenslåing måtte ønske samtaler og/eller forhandlinger om dette. Behandling i Kommunestyret - 17.06.2016 Formannskapets innstilling punkt 1 vedtatt med 21 stemmer mot 20 stemmer. Formannskapets innstilling punkt 2 vedtatt med 39 stemmer mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling punkt 3 enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 16.06.2016 4. Med bakgrunn i gjennomførte utredninger og forhandlinger, anbefales en sammenslåing mellom Frosta og Stjørdal kommune, til en fremtidig Værnes kommune i henhold til signert intensjonsavtale. 5. Stjørdal kommune anser en sammenslåing av kommunene Frosta, Tydal, Meråker, Selbu, Stjørdal, samt Åsen og Hommelvik/Sveberg i hhv. Levanger og Malvik kommuner som den mest optimale kommunestrukturløsningen i vår region. Dette basert på vår felles bo- og arbeidsregion, samt kunnskap og avklaringer tilegnet gjennom reformprosessen
6. Stjørdal kommune vil være positiv til de av kommunene nevnt i pkt.2 som basert på et reelt og faktisk ønske om sammenslåing måtte ønske samtaler og/eller forhandlinger om dette. Behandling i Formannskapet - 16.06.2016 Joar Håve (AP) fremmet følgende forslag: Stjørdal kommune går ikke inn for en kommunesammenslåing kun med Frosta. Stjørdal velger en langsiktig strategi for sammenslåing med Meråker, Tydal og Selbu. Ivar Vigdenes (SP) fremmet følgende forslag: ALTERNATIVT PKT.2 Stjørdal kommune anser en sammenslåing av kommunene Frosta, Tydal, Meråker, Selbu, Stjørdal, samt Åsen og Hommelvik/Sveberg i hhv. Levanger og Malvik kommuner som den mest optimale kommunestrukturløsningen i vår region. Dette basert på vår felles bo- og arbeidsregion, samt kunnskap og avklaringer tilegnet gjennom reformprosessen. NYTT PKT.3 Stjørdal kommune vil være positiv til de av kommunene nevnt i pkt.2 som basert på et reelt og faktisk ønske om sammenslåing måtte ønske samtaler og/eller forhandlinger om dette. Votering: Håves (AP) forslag falt med 5 stemmer mot 6 stemmer for rådmannens forslag. Vigdenes (SP) forslag punk 2,enstemmig vedtatt. Vigdenes (SP) forslag punkt 3,enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 7. Med bakgrunn i gjennomførte utredninger og forhandlinger, anbefales en sammenslåing mellom Frosta og Stjørdal kommune, til en fremtidig Værnes kommune i henhold til signert intensjonsavtale. 8. Arbeidet med å få til en sammenslåing med Meråker kommune, Tydal kommune og Selbu kommune videreføres. Vedlegg: Intensjonsavtale for Frosta og Stjørdal kommune - Endelig versjon 2016_04_20 Intensjonsavtale Meråker-Tydal - Selbu - Stjørdal Kommunestrukturreformen - 0-alternativet - Stjørdal fortsetter som egen kommune - samt videreføring av interkommunalt samarbeid
Status arbeidet med kommunereformen - videre arbeid. Kommunereformen- notat til Formannskapet og Kommunstyret i Stjørdal AU sitt forslag til intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune vedlegg 3 sak status sak kommunereform Kommunereform og kommunenes sluttbehandling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd, kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta, og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, i tillegg til å ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er 50 år siden forrige kommunereform, og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene senest 30. juni 2016. Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ekspertutvalgets anbefalinger Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som fikk mandat til å utrede forutsetningene for kommunereformen. Utvalget leverte foreløpig rapport i mars 2014 og sluttrapporten i desember 2014. I figuren nedenfor vises ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur: Tjenesteyting Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Kvalitet i tjenesten *Tilstrekkelig kapasitet *Effektiv bruk av *Relevant kompetanse samfunnets *Effektiv ressurser tjenesteproduksjon *Likeverdighet *Valgfrihet Samfunnsutvikling Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Helhetlig *Funksjonelle ivaretagelse av areal samfunnsutviklingsområder og *Tilstrekkelig kapasitet transportinteresser *Relevant kompetanse tilpasset klima og miljø Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Rettssikkerhet *Tilstrekkelig kapasitet *Relevant kompetanse *Tilstrekkelig distanse Demokratisk arena Samfunnsmessige Kriterier hensyn *Betydningsfulle *Høy politisk oppgaver og deltagelse rammestyring *Lokal politisk *Lokal politisk styring styring *Lokal identitet *Levende lokalt *Bred oppgaveportefølje folkestyre *Aktiv lokal politisk arena Kriteriene er ment å angi hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller og oppgaveløsning. Dette må i neste omgang vurderes med utgangspunkt i kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.
Ekspertutvalget gir i tillegg anbefalinger om å prioritere funksjonelle samfunnsutviklingsområder med minst 15 20 000 innbyggere for å sikre god oppgaveløsning uten bruk av interkommunalt samarbeid samt at staten må redusere detaljstyring og legge til rette for politisk deltakelse. Forslag til nye oppgaver til kommunene Regjeringens utgangspunkt er at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar. Regjeringen la fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Større kommer skal kunne få ansvaret for flere oppgaver enn i dag. I følge meldingen kan kommunene få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester som tannhelsetjeneste samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler m.m. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017. Samtidig legges det frem forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Tidsfrister for prosessen Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar 2018. Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar 2018. Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren 2016. Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar 2020. Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på www.kommunereformen.no: Stjørdal kommune følger som de andre kommunene i Værnesregionen løp 2 med vedtak senest 30.06.16.
Økonomiske virkemidler i kommunereformen De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018. Engangskostnader og reformstøtte Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden. Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får de nye sammenslåtte kommunene beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i 2016. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunereformen og det nye inntektssystemet Hoved essensen i omlegging av inntektssystemet dreier seg om strukturkriteriet. Det skal ikke lenger kompenseres gjennom inntektssystemet at små kommuner i tettbygde strøk sender regningen for høye administrasjonskostnader til de øvrige kommunene. Alle kommunene beholder 50 % av basistilskuddet (basistilskuddet er p.t. 13,2 mill. kr).
Det gjort noen endringer i kostnadsnøklene. Kostnadsnøklene bygger på statistikk og skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene når det gjelder demografi, levekår, bosettingsmønster mv. De regionalpolitiske tilskuddene er noe endret og er forsøkt gjort mer målrettet, men trenden er at mer av tilskuddene gis pr. innbygger og mindre pr. kommune. Dagens interkommunale samarbeid i Værnesregionen. Stjørdal var en av initiativtakerne til det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen og har siden starten i 2003 vært sentral i det etablerte samarbeidet. Dette arbeidet ble satt i gang da interkommunalt samarbeid ble sett på som et godt alternativ til kommunesammenslåing. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet: Redusere sårbarhet. Sterkere fagmiljø bedre kvalitet. Lettere å rekruttere fagfolk. Utnytte stordriftsfordeler. Se helhet i regionen. I de første årene ble det kun samarbeidet om administrative tjenester som lønn, regnskap og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik kommune har valgt å ikke delta i tjenestesamarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om 10 samarbeidsområder i 2016 hvor Stjørdal kommune er vertskommune for 9 av dem. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200 mill. kr. og omfatter ca. 160 årsverk. Som eneste regionsamarbeid, så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd med delegert myndighet fra kommunestyrene. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i forpliktende samarbeid både på forvaltning og tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knyttet både til administrativ og politisk styring og forankring. Styring og ledelse av Værnesregion -samarbeidet har vært utfordrende både politisk og administrativt. Omfang og kompleksitet har økt svært mye siden oppstarten i 2003. I hele perioden har det vært arbeidet med å forbedre og utvikle de administrative styringslinjene. Til tross for det, oppleves dagens modell for styring og ledelse av Værnesregionen som utfordrende og arbeidskrevende. Beslutningsstrukturene blir ikke effektive og rasjonelle, når kravet om medinnflytelse fra alle deltagerkommunene skal oppfylles. Dessuten oppleves dilemmaet mellom kommunenes ønske om både samarbeid og autonomi som hemmende. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker
imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommuner. Dette indikerer også litt av utfordringene, ikke minst for Stjørdal som vertskommune. Hovedelement fra prosess gjennomført i Stjørdal 19/6-2014 Kommunestyret vedtar at rådmannen skal utarbeide notat som grunnlag for arbeidet med kommunestrukturreformen i Stjørdal. 23/10-2014 Gruppearbeider/prosess i kommunestyret på kommunestrukturreformen ut i fra rådmannens notat. 12/2-2015 Kommunestyret vedtok sak - Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg videre prosess med opprettelse av styringsgruppe, valg av forhandlingsutvalg, og leder av utvalget. Mars- 2015 April- 2015 April- 2015 Innbyggerundersøkelsen Gjennomgang av resultat fra innbyggerundersøkelsen i styringsgruppe og formannskap Status for kommunestrukturprosessen Mai, juni, august- 2015 3/9-2015 kommunestyret Samtaler / sonderinger med kommunene i Værnesregionen Status rapport for kommunestyret med utredninger og strategi for videre arbeid med kommunestrukturreformen 3.9.2016 Sak for kommunestyret 0 alternativet Stjørdal fortsetter som egen kommune samt videreføring av det interkommunale samarbeidet. Mars /april- 2015 April/mai- 2016 Forhandlinger Størdal og Frosta Forhandlinger Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal 19/5-2016 Behandling av intensjonsavtaler i kommunestyret vedtak om inngåelse av intensjonsavtale med Frosta kommune.
Vurdering Med utgangspunkt i de kriterier som ekspertutvalget satte for robuste kommuner, konstaterer rådmannen, at Stjørdal oppfyller alle kriterier for å bestå som egen kommune også i fremtiden. Det vises her til kommunestyrets behandling 3.september 2015, om «Kommunereformen 0 alternativet Stjørdal fortsetter som egen kommune, samt videreføring av interkommunalt samarbeid», hvor forholdene rundt Stjørdal som egen kommune grundig belyst. I løpet av de siste 14 årene er det etablert et meget omfattende interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Stjørdal deltar på alle områdene. Dette samarbeidet har etter hvert blitt så omfattende, og så innvevd i den kommunale tjenesteproduksjonen, at det vil være krevende ressursmessig å føre denne produksjonen ut av Værnesregionen og tilbake til kommunene. En slik løsning vil også kunne medføre en økning i driftsutgiftene da en mister dagens stordriftsfordeler. Stjørdal kan fortsette som egen kommune, men det må vurderes om dette den beste løsningen for Stjørdal i et lengre perspektiv. Når man skal vurdere en fremtidig organisering av kommunesektoren generelt, og Stjørdal kommune spesielt, må man etter rådmannens vurdering heve blikket og ha langsiktige perspektiver. Fokus bør ligge på hva som vil tjene kommunen på lengre sikt og i hvilken retning utviklingskraften ligger. Når noe av grunnlaget for kommunereformen er å redusere omfanget av det interkommunale samarbeides, og etablere færre, større, robuste kommuner, så mener rådmannen at en fremtidig Værnes kommune bestående av alle kommunene i Værnesregion-samarbeidet vil være den beste og mest fremtidsrettede løsningen for Stjørdal. En slik løsning vil samtidig ivareta og videreutvikle eksisterende tjenestesamarbeid i dagens Værnesregion på en god og effektiv måte. En samling av Trøndelag vil gi store muligheter og positive ringvirkninger for Stjørdal. Med sin strategiske beliggenhet, midt i det nye Trøndelagsfylket, som et regionalt knutepunkt, vil Stjørdal sin rolle i fremtiden bli viktigere enn noen gang. Når statlige og fylkeskommunale enheter skal slås sammen, vil det innledningsvis være en reell mulighet for at valgene hele tiden vil stå mellom Trondheim og Steinkjer. På sikt vil muligheten for ytterligere vekst og etableringer i Stjørdal bli forsterket. Det er i den sammenheng grunn til å tro at en fremtidig stor Værnes kommune, bestående av kommunene Stjørdal, Frosta, Meråker Selbu og Tydal, kan bidra til å forsterke oppfatningen av Værnes som et tyngdepunkt midt mellom de to administrasjonsbyene, hvor det samfunnsøkonomisk vil være hensiktsmessig å legge viktige funksjoner. Forhandlingsutvalget i Stjørdal har fremforhandlet to intensjonsavtaler, hhv avtale med Frosta, og avtale med Meråker, Selbu og Tydal. Kommunestyret i Stjørdal har vedtatt at det kun skal gås videre med Frosta-avtalen. I ettertid er det gjennomført en rådgivende folkeavstemning i Frosta som endte med et resultat hvor 46,45 % ville slå seg sammen med Stjørdal, og hvor 52,13 % vil bestå som egen kommune. Saken skal endelig behandles i Kommunestyret i Frosta 21. juni 2016. Arbeidsutvalget i Værnesregionen som består av rådmenn og tillitsvalgte som representerer alle ansatte i deltakende kommuner, har kommet med en oppfordring til at alle kommunene setter seg rundt forhandlingsbordet med utgangspunkt i et konkret forslag til intensjonsavtale. Med en eventuell utsatt frist fra Fylkesmannen, er det rådmannens oppfatning at det fortsatt skal være mulig å gjennomføre slike forhandlinger.
Konklusjon Med utgangspunkt i utredninger underveis i prosessen, gjennomførte forhandlinger og undertegnede intensjonsavtaler, vil rådmannen tilrå en sammenslåing mellom Stjørdal og Frosta kommune. Parallelt bør det jobbes videre med en utvidelse av samarbeidet slik at man på sikt kan få en fremtidig Værnes kommune, bestående av alle kommuner i Værnesregionsamarbeidet. En fremtidig Værnes kommune bestående av dagens kommuner - Frosta, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal vil kunne bli en kommune med stor utviklingskraft og et godt ressursgrunnlag. Kommunen vil blant annet ha store utmarksressurser og bli en av Trøndelags største produsenter av ren fornybar energi. Dagens utfordringer når det gjelder styring og ledelse vil bli kraftig forenklet, med muligheter for ytterligere optimalisering av beslutningsprosesser og budsjett og planprosesser. En kommune av en slik størrelse vil ha kapasitet, kompetanse og robusthet til å klare å levere gode og likeverdige tjenester til alle innbyggerne i kommunen. Mulighetene for å lykkes med større oppgaver innenfor områder som samfunnssikkerhet, beredskap, transport, næring og miljø vil bli styrket. Videre vil det totale ressursgrunnlaget i en slik kommune kunne bidra til økende robusthet og mer effektiv ressursbruk. Sist men ikke minst vil kommunen være robust nok til å kunne ivareta oppgaven som generalistkommune og håndtere eventuell nye oppgaver. En fremtidig Værnes kommune bestående av Stjørdal, Frosta, Meråker Tydal og Selbu vil derfor kunne ivareta Stortingets overordnede mål med reformen på en god måte. Hvis en sammenslåing ikke skulle være mulig å få til i denne omgang vil det være viktig å gjennomføre en grundig og helt nødvendig evaluering av det eksisterende samarbeidet i Værnesregionen, med spesielt fokus på styring, ledelse, finansiering og kostnadsfordeling.