God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling Dosent Nils Ole Nilsen
Innhold Li< om Skolebasert kompetanseutvikling ved UiN Erfaringer fra Piloten Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens handlingsplan i prosjektet
15 skoler i pulje 1 ved UiN
Tverrfaglig Prosjektgruppe UiN Nils Ole Nilsen (pedagogikk, skoleutvikling og ledelse) Marit KrogtoJ (skriving) Trond Lekang (pedagogikk og veiledning) May Line Tverbakk (lesing) Pål Jom (regning) Wenche Rønning (pedagogikk og klasseromsforskning)
Prosjektet er presentert i personalseminar Vi har etablert egen forskningsgruppe Workshop med professor Ulla Runesson, Høgskolan i Jønkøping om Learning studies i desember Studenter involveres i prosjektet, gjennom undervisning i fag, praksis og gjennom forskning på bachelor/masternivå Tverrfaglig FoU- prosjekt som resulterte i boka: KraJtak for lesing i fag Forankring UiN
Kompetanseguide for praksis
Kompetanseguide for praksis oppgaver
God oppstart Erfaringer fra Piloten
Li< om endringsarbeid i skolen. noen påminnelser Som skoleleder og lærer i grunnskolen blir man i dag mø< med krav [l forventninger om endring og utvikling. Ha respekt for læreren i diskursen om skoleutvikling, men..u\ordre skolelederen om ;lre<elegging for endringsarbeid. Husk at de fleste lærerne har liten kunnskap om endringsarbeid Utviklingsarbeid, endringsarbeid, intervensjon, innovasjon, program, modell, [ltak eller prosjekt begrepene er mange, men hva innebærer de?
Læringsmodeller i satsingen Lærende organisasjoner der lærende ne<verk og dialogkonferanser er vår hovedstrategi og aksjonsforskning og Learning Studies er vår forskningspla_orm
Forventninger - skoleledere Sentrale myndigheters forventninger [l skoleledere: utvikler skolen som lærende organisasjon ini[erer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler legger [l re<e for å utny<e [lgjengelig stø<e- og veiledningsmateriell deltar i lokale ne<verk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse h<p://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/for- skoleledere- - - Ungdomstrinn- i- utvikling/
Diskuter to og to: u\ordringer for Skoleleder som hundefører vs skoleleder som førerhund Tre kategorier skoler: Skoler som ikke kommer i gang, men bare e<erspør kurs for personalet Skoler som starter godt, men arbeidet dør ut når UH ikke er te< på Skoler som i løpet av piloten er på vei [l å innføre nye ru[ner og arbeidsmåter og fortse<er den posi[ve utviklinga skoleledelse
Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens handlingsplan i prosjektet
Vårt første møte med skolene - ståstedsanalysen Fase 1: Innsamlet informasjon om skolen Ressurser Læringsmiljø Elevresultater Lokale undersøkelser Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Kompetanse og mo[vasjon Tilpasset opplæring og vurdering Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjonsutvikling og samarbeid Skolen kan ut fra sine prioriteringer også velge mellom følgende ;lleggstemaer: Underveisvurdering Klasseledelse Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Fag- og yrkesopplæring i skole Organisasjonsanalysen Fase 3: Analyse, konklusjon og ;ltak
Hva blir satsingen videre her?
Oppsummering ståstedsanalyse.diskusjonsgrunnlag for teamene
Hvordan lage handlingsplan når ståstedsanalysen er gjennomført?
Vi har invitert [l workshop Skolene skal møte med sine prosjektgrupper De skal ha forberedt seg [l workshopen ut fra ståstedsanalysen skal de presentere skolens problems[lling Vi skal definere effektmål i prosjektet beskrevet effekt juni 2014 Vi skal definere [ltak for å oppnå ønsket effekt Vi skal lage milepælsplan med RESULTATFORLØP Eksempel prosjektmandat Løpsmark skole
Takk for meg!