TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016

Like dokumenter
TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Tilstandsrapport 2016

Klasseledelse ved Myklerud skole og SFO. VISJON FOR MYKLERUD SKOLE: Trygghet, trivsel, omsorg og utvikling for liten og stor.

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ekstern vurdering i Nearegionen

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Strategisk plan for Eidsvåg skole

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

Horten videregående skole Utviklingsplan

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

S T R A T E G I S K P L A N H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Pedagogisk utviklingsplan for Moelv ungdomsskole og

Veileder til arbeid med årsplanen

Tiltakskjedemodellen - skole

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

Skoleutvikling i Fosen-regionen

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

1/2 ÅRSPLAN Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

Tilstandsrapport for grunnskolen Sigdal 2014

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø 2016/2017

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

13:10 Kvalitetsvurderingsystemet

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

1 Om forvaltningsrevisjon

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

Årsrapport BOLYST

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Ny arbeidstaker-organisasjon

Sportslig satsning 2015:

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Handlingsplan mot mobbing

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

Nasjonal satsing på vurdering for læring( )

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår:

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Læring og livsmestring

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

Visjon: Vi skal sammen skape et godt læringsmiljø for alle elever. Det ble så flere spørsmål fra FAU-representantene, følgende temaer ble berørt:

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Årsplan Hovin skole og barnehage avd. barnehage «VI KLATRER SAMMEN I EI LEVEDYKTIG BYGD»

TILSTANDSRAPPORT 2018

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen HANDLINGSPLAN MOT RUS VED KVALØYA VIDEREGÅENDE SKOLE

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

FOKUS-skolenes arbeid med flerspråklige elever

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen med alle formannskapsmedlemmer.

Jakten på tidstyvene i Asker

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Læring og livsmestring

Transkript:

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016 Sjøskgen skle bygget i Minecraft av elever på 6. g 7. trinn http://sjskgenskle.n/sjeskgen-skle-bygget-i-minecraft.5961725-353187.html 1

Innhldsfrtegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta m sklen... 4 2.1 Elever g ansatte... 4 2.2 Elevenes frutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø... 5 4 Læringsresultater... 6 4.1 Nasjnale prøver... 6 4.2 Avgivertall... 12 5 Skleutvikling... 13 6 SFO... 14 7 Ønsker:... 15 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen... 16 2

1 Sammendrag Tilstandsrapprten fr Sjøskgen skle er laget fr å vise resultater g utviklingsarbeid fr 2016. Felles kmmunal plan fr pedaggisk utvikling ligger til grunn fr sklens lkale mål g tiltak. Denne rapprten m sklen er en ppsummering g analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, g utviklingsarbeid i 2016. Tallmaterialet er hentet fra UDIRskleprten g UDIR- GSI. Elevtallet på Sjøskgen skle har økt med 11 elever fra 2015-16 til 2016-17. Lærertettheten har gått ne ned. Det gis spesialundervisning til 8 av sklens elever. Sm på landsbasis er det en vervekt av gutter i denne gruppen. Elevundersøkelsen 2016 mfatter 5. - 7. trinn. Denne viser at trivselen er høy. Sklen jbber aktivt fr å fremme et gdt psykssialt sklemiljø. Resultatene på nasjnale prøver de siste årene viser en psitiv faglig utvikling. Dette gjelder gså årets resultater, brtsett fra i lesing der resultatet er dårligere enn fregående år. Sklen har de siste årene hatt et stabilt persnale, ne sm gir grunnlag fr gd kntinuitet i sklens utviklingsarbeid. Et sklebasert utviklingsarbeid der kmpetansedeling vektlegges fr å utvikle en undervisning sm i større grad treffer mangfldet i elevgruppen. Med dagens elevtall har sklen fr få klasserm, men likevel plass til flere elever i hver klasse. Dette har medført at sklen har tatt i bruk spesialrm til klasseundervisning (Frmingsrm, Musikkrm). 3

2 Fakta m sklen 2.1 Elever g ansatte Indikatr g nøkkeltall 2012-2013- 2014-2015- 13 14 15 16 Antall elever 206 220 223 236 247 Årsverk fr undervisningspersnale 17,4 18,1 18,2 19,5 19,0 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersnale med gdkjent utdanning 2016-17 79,4 94,2 96,2 90,1 92,4 Tallene er hentet fra Skleprten/Utdanningsdirektratet, g baserer seg på sklens årlige GSI-rapprtering. 2.2 Elevenes frutsetninger Freldrenes utdanningsnivå er høyt i frhld til gjennmsnittet i Ås kmmune g nasjnalt. Nivået har steget kraftig fra 2013-2015. Selv m det samlede snittet er høyt, ser vi at vi har stre variasjner i elevgruppen både faglig g ssi-emsjnelt. Mange elever kmmer fra flerspråklige hjem. Dette gir ss utfrdringer i frbindelse med tilpasset pplæring g nødvendiggjør et gdt samarbeid mellm lærerne g mellm skle- g hjem. 2.3 Spesialundervisning Andel elever sm får spesialundervisning 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 1.-4. trinn 4,68 5,4 5,38 2,96 4,05 5.-7. trinn 8,97 12,5 2,24 4,78 4,05 Tallene er hentet fra Skleprten/Utdanningsdirektratet, g baserer seg på sklens årlige GSI-rapprtering Elevene med Individuell Opplæringsplan (IOP) frdeler seg på mrådene ssi-emsjnelle vansker, språkvansker g lese- g skrivevansker. Spesialundervisningen gis sm enetimer, i grupper g i den rdinære klassen med styrket lærertetthet. Sklens egenvurdering Kmpleksiteten i elevenes behv fr tilrettelegging har medført behv fr annen kmpetanse enn den rent sklefaglige. Sklen har derfr tilsatt spesialpedagg med atferdskmpetanse, vernepleier g barnevernspedagg. Ressursbruken til håndtering av ssi-emsjnelle vansker er str g krever mye av sklens dispnible ressurser. Sklen vektlegger g pplever et gdt samarbeid med hjemmene. Sklen har i dag gd g nødvendig kmpetanse fr håndtering av ssi-emsjnelle vansker. Sklen trenger imidlertid å styrke kmpetansen innenfr ulike fagvansker g spesifikke lærevansker, samt undervisningen rettet mt flerspråklige elever. Sklen arbeider kntinuerlig fr å utvikle gde systemer fr å sikre en best mulig spesialundervisning. Sklen har et gdt samarbeid med PPS, PIT-teamet, Familieteamet, Helsesøster, Barnevernet g BUP. Veien videre Tidlig innsats Arbeid med læringsmiljøet til alle elever fra sklestart. 4

Bruk av leseveiledere til kartlegging av elever g veiledning av lærere. Tidlig bservasjn av elevgrupper (1.trinn) med tanke på læringsmiljø g elever med spesielle behv. Ssi- emsjnelle vansker Videreutvikle sklens system fr håndtering av ssi- emsjnelle vansker Lkal Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø Bruke ART sm metde / ART-kurs Undervisningspraksis Større fkus på praktisk arbeid Utnytte mulighetene digitale verktøy gir Kmpetanse Bli enda bedre til å utnytte sklens samlede kmpetanse, til elevenes beste. Ukentlige møter i spes.ped teamet Kllektiv sklebasert kmpetanseheving fr lærerne Erfaringsutveksling i sklens plantid/utviklingstid Kmpetanseheving på mrådet lese- skrivevansker g språkvansker Kmpetanseheving i frhld til bruk av digitale verktøy i spesialundervisning Kmpetanseheving i frhld til undervisning av flerspråklige elever 3 Læringsmiljø Sm PALS-skle jbber vi kntinuerlig med læringsmiljøet. Sjøskgen skle er en PALS skle. Kntinuerlig jbbing med PALS har vært viktig i vårt arbeid med klasseledelse, g vi kan nå se en kulturendring i sklen. I tillegg anvendes «Klassetrivsel», elevsamtaler g utviklingssamtalen. Gjennm Elevundersøkelsen gis elevene på 5.-7.trinn årlig mulighet til å si sin mening m blant annet trivsel, støtte fra lærerne, mtivasjn g mestring, arbeidsr, faglige utfrdringer g mbbing på sklen. Dette er viktig infrmasjn m sklen sm skal bidra til et bedre læringsmiljø fr elevene. Elevundersøkelsen gjennmføres hvert år fr 5.-7. trinn på Sjøskgen skle. Et utdrag av resultatene er lagt ved under. Ytterligere tallmateriale fra Elevundersøkelsen ligger åpent på www.skleprten.n. Elevundersøkelsen viser gde resultater, det vil si resultatene ligger innenfr grønt mråde. Sklen skårer gult innenfr mrådet «Faglige utfrdringer», «Arbeidsr» g «Mbbing blant elever». «Faglige utfrdringer» var gså i fjr et gult mråde. Her vil dybdelæring være et fkusmråde fr å utvikle elevenes læring g imøtekmme den tilpassete pplæringen videre. Svarene rundt mbbing ligger i gult mråde, men nærmere grønt enn rødt. Det vil si at mbbing frekmmer sjelden, men en liten gruppe har svart at det har frekmmet de siste månedene. Tallene sm kmmer frem er kjent fr sklens ledelse, g tiltak har blitt satt i gang. Det jbbes kntinuerlig med klassemiljø ut i fra sklens handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø. Sjøskgen skle bruker verktøyet «Klassetrivsel.n» hyppig, g man har sett at verktøyet er mest effektivt m man spisser spørsmålene. Med det mener vi færre spørsmål g knsentrasjn rundt enkeltmråder. Denne kartleggingen gir et gdt grunnlag fr å iverksette tiltak. Se elevundersøkelsen i vedlagt tabell: 5

Sklens egenvurdering Sklen arbeider kntinuerlig med elevenes læringsmiljø gjennm PALS. PALS-arbeidet er en viktig frebyggende satsning sm mfatter alle trinn g alle elever ved sklen. De ansatte får et felles fagspråk i arbeidet med læringsmiljøet. Sklen har utarbeidet felles frventninger til elevenes atferd med fkus på Omsrg, Ansvar g Respekt. Innlæring g øving av disse er sklemfattende. I tillegg til felles frventninger er arbeidet med å skape gde relasjner avgjørende. Elevundersøkelsen g Klassetrivsel er viktige supplement til PALS-arbeidet. Sklen har gde resultater i Elevundersøkelsen 2016 - med ne variasjn på de ulike trinnene 5.-7. Resultatene fra elevundersøkelsen drøftes i møte mellm ledelsen g lærerne på hvert trinn, g det avtales hvilke tiltak sm skal iverksettes. Sklens ledelse har i økende grad tatt i bruk resultatene fra Elevundersøkelsen fr videre prsessarbeid med sklens persnale. Dette fr å skape en felles refleksjn ver hva sm er bra, hva sm ikke er bra, g hvrfr. Veien videre Sjøskgen skle skal fkusere på følgende i det videre arbeid med læringsmiljøet: Lkal Handlingsplan fr et gdt psykssialt miljø. PALS Trene på g rllespille de felles frventningene. Arbeide daglig med å skape gde relasjner til hver elev. Innføre en sklemfattende bruk av «løsningshjulet», - et verktøy sm hjelper elevene til å ta gde valg i knfliktsituasjner. Klassetrivsel.n Iverksette sklemfattende bruk av klassetrivsel.n. Trivselsledere Videreføre bruk av trivselsledere sm aktiviseringstilbud i friminuttene. Elevundersøkelsen /PULS Frberede elevene slik at de er kjent med hva undersøkelsen handler m. Gjennmføre etterarbeid på mråder der undersøkelsen viser behv. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjnale prøver Nasjnale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kmpetansen eleven har tilegnet seg på 1.-4. trinn. Det er fire elever med fritak fra nasjnale prøver i engelsk g lesing g tre elever med fritak i regning høsten 2016. I engelsk har Sjøskgen skle et gdt resultat. 36 av elevene ligger på mestringsnivå 3, 48 på mestringsnivå 2 g 16 på mestringsnivå 1. Sammenlignet med Ås kmmune er det flere elever på mestringsnivå 3 g færre elever på mestringsnivå 1. I regning er det 28 av elevene sm ligger på mestringsnivå 3, 64 på mestringsnivå 2 g 8 på mestringsnivå 1. Sammenlignet med Ås kmmune er frdelingen lik på mestringsnivå 3, men Sjøskgen skle har betraktelig færre elever på mestringsnivå 1. Resultatet i regning er stigende i frhld til skleåret 15-16. Lesing ble fr første gang gjennmført digitalt. I lesing er det 16 på mestringsnivå 3,52 av elevene på mestringsnivå 2 g 32 på mestringsnivå 1. Sammenlignet med Ås er dette færre elever på nivå 3 g flere på mestringsnivå 1. Resultatet i lesing er fallende fra tidligere år. 6

Utvalg Mestringsniv å 1 Mestringsnivå 2 Mestringsniv å 3 Snitt Peng Ås kmmune (16-17) Nasjnale prøver 5. trinn, Engelsk 24,5 52,8 22,7 49,3 Sjøskgen skle (16-17) Nasjnale prøver 5. trinn, Engelsk 16,0 48,0 36,0 52,7 Ås kmmune (16-17) Nasjnale prøver 5. trinn, Regning 21,5 49,4 29,2 51,0 Sjøskgen skle (16-17) Nasjnale prøver 5. trinn, Regning 8,0 64,0 28,0 51,5 Ås kmmune (16-17) Nasjnale prøver 5. trinn, Lesing 23,1 47,4 29,5 51,0 Sjøskgen skle (16-17) Nasjnale prøver 5. trinn, Lesing 32,0 52,0 16,0 48,1 11

4.2 Avgivertall På nasjnale prøver i lesing på 8. trinn skiller Sjøskgen skle seg ut psitivt ved at man ikke har nen elever på nivå 1. På regneprøven screr de fleste elever på nivå 3 g 4 (56 ). På nivå 5 er det 11. Dette er tilsvarende det nasjnale nivået. Engelskprøven har en hvedvekt på nivå 2 g 3. Det er ingen elever på nivå 5. Sklens egenvurdering Sjøskgen skle har gjennm flere år arbeidet systematisk med å styrke sklens kmpetanse i lesing, matematikk g engelsk. Sklen har ver tid priritert lærere i videreutdanning innen lesing, matematikk, regning g engelsk. På bakgrunn av dette er sklen pptatt av sklebasert utvikling gjennm erfaringsdeling i fellestid, på trinn g i teamtid fr 1.-4./5.-7.trinn. Sjøskgen skle har leseveileder sm følger pp 1.-4.trinn gjennm kartlegging g ppfølging av lærere, elever g freldre. Til trss fr dette er årets resultat i lesing på 5.trinn Nasjnale prøver lavere enn frventet. Årets 5. trinn et trinn med mange t-/flerspråklige elever. Sklen må vurdere m arbeidet med de flerspråklige bør videreutvikles. De gde resultatene i Nasjnale prøver engelsk, kan sees i sammenheng med at sklen de siste årene har hatt et økt fkus på faget. Det arbeides med små daglige drypp i faget fra 1.trinn. Det er gså verdt å merke seg at årets 5.trinn har brukt ipad sm verktøy siden 3.klasse. Sjøskgen skle er pptatt av å fremme regning sm grunnleggende ferdighet i alle fag. Årets resultat i Nasjnale prøver regning, viser en psitiv trend. I matematikk jbbes det kntinuerlig med den grunnleggende frståelsen, samtidig er man pptatt av prblemløsning g ulike strategier. 12

Veien videre Synlig læring Videreutvikle elevens egenvurdering Videreutvikle elevens kunnskap g bevissthet m egen læring (metakgnisjn) Kmpetanse Større fkus på dybdelæring Interne fagnettverk- kmpetansedeling Lærere på videreutdanning i matematikk g engelsk Kllektive læringsprsesser intern kmpetanseutvikling Digital satsning Utvikle den digitale kmpetansen i persnalet Bruke det digitale sm verktøy i læringen Fkus på det digitale sm grunnleggende ferdighet i alle fag. Klasseledelse Videreutvikle den delen sm faller inn under «Læringsstøtte», bla. undervisningsfrmat, kvalitet på tilbakemelding, undervisningsdialg Tidlig innsats Kartlegging Oppfølging på bakgrunn av kartlegging, - individ g gruppe Skle-hjem samarbeid Videreutvikle utviklingssamtalen sm et knkret g nyttig verktøy fr læring g utvikling Oppmuntre g hjelpe freldrene til å kunne følge pp barnas læring Samarbeidspartnere Utvikle samarbeidet med Nrdby biblitek Dialg med Nrdbytun ungdmsskle i frhld til elevenes kmpetanse Dialg med barnehagene sm ligger i sklekretsen 5 Skleutvikling Sklens egenvurdering Sjøskgen skle er i psitiv utvikling. Elevundersøkelsen g Nasjnale prøver viser trivsel g faglig framgang. Persnalet er stabilt g sklen er ambisiøs på elevens vegne. PALS er et gdt verktøy i arbeidet med læringsmiljøet. Dette må være gdt fr å ppnå gde, faglige resultater. Sklen har de siste tre årene hatt deltagere i videreutdanning i lesing, engelsk g matematikk. Dette er et gdt utgangspunkt fr å gjennmføre interne, kllektive læringsprsesser. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte pplever høy grad av mestring g trivsel i det daglige. Ståstedsanalysen viser at sklen må arbeide mer med å utvikle gde lkale læreplaner sm nyttige verktøy i den daglige undervisningen. Her er sklen underveis. Ståstedsanalysen viser ss at sklen må priritere arbeidet med IKT sm læringsverktøy i alle fag. Alle trinn ved sklen har tilgang til PC flere ganger i uken. På 4. g 5.trinn har alle elever egen ipad. Framver blir det viktig med digital kmpetanseutvikling fr lærere, slik at det digitale blir en ressurs inn i læringen. Det å anvende IKT til utfrskning, eksperimentering, differensiering g mtivering blir viktig. I tillegg ser sklen at digital dømmekraft må vektlegges i alle sider av pplæringen. Ståstedsanalysen viser gså at sklen enda sterkere må vektlegge arbeidet med 13

underveisvurdering, blant annet innenfr arbeid med elevens valg av arbeidsmåter g egenvurdering. Sklen pririterer praktisk-estetiske fag på mellmtrinnet. Dette er gdt synlig i sklens arealer g er timer sm er etterspurt blant elevene. Sklen betrakter dette sm viktig satsning fr å møte hele mennesket g fr å skape mtivasjn i sklehverdagen. Nasjnalt viser GSI rapprteringen at flertallet sm mttar spesialundervisning gutter. Dette stemmer gså fr Sjøskgen skle. Ulike sklefrskere utfrdrer sklen g sier at løsningen må ligge hs sklen selv gjennm blant annet å endre undervisningen sm tilbys. Variert undervisning sm vektlegger mer praktisk arbeid fr elevene. Veien videre Sklen sm rganisasjn må videreutvikle sine kllektive læringsprsesser med fkus på endringer sm vil styrke elevens læringsutbytte. Endring i frhld til planleggingsarbeidet, gjennmføring g evaluering. Sklen skal tilrettelegge fr en mer praktisk tilnærming til ulike fagmråder fr å møte mangfldet i elevgruppen. Sklen skal analysere g videreutvikle arbeidet inn mt t/flerspråklige elever. Sklen skal frtsette arbeidet med grunnleggende ferdigheter g læringsstrategier. Sklen skal innenfr mrådet Synlig læring, videreutvikle elevens språk g bevissthet m egen læring. Sklen skal videreutvikle «Tidlig innsats» i frhld til både faglig- g ssial kmpetanse. Sklen skal videreføre arbeidet med digitale verktøy på alle trinn. Sklen skal videreføre fkuset på praktisk-estetiske fag på mellmtrinnet. Sklen skal kmmende skleår gjennmføre Freldreundersøkelsen. 6 SFO SFO på Sjøskgen heter «Lillefryd». Det er 124 barn i SFO, av disse har 106 100 plass. I SFO er det 5 årsverk frdelt på 9 ansatte. Barna frdeler seg jevnt på 1.-4.trinn. Barn på 4.trinn har sin egen aktivitetsplan gjennm året. Det er blant annet vernattingsturer g besøk på Teknisk Museum. I SFO står gså PALS sentralt g det gir en trygg base fr både vksne g barn i samarbeidet mellm skle g SFO. «Lillefryd» har sin egen årsplan sm danner utgangspunkt fr alle aktiviteter g innhld. Hver måned har sitt mål, sm f.eks. august «Bli kjent» g ktber «Selvstendighet». Barna i SFO kan hver dag melde seg på ulike, rganiserte aktiviteter dersm de ønsker det. «Lillefryd» har en variert meny gjennm uka. Det serveres varm mat 3 dager, 2 dager brødmat. SFO speiler de utfrdringene sm sklen gså har. Elevmangfldet er strt. Sklen har elever med utfrdringer innenfr atferd på 1.-4.trinn. I skletiden er flere av disse mfattet av IOP, det gir i flere tilfeller rett til tett ppfølging av vksen. Det er en str utfrdring fr SFO å legge til rette fr disse barna i SFO-tid. Dette ppleves sm en av de største utfrdringene fr SFO i dag. Det krever tett ppfølging g gdt samarbeid med freldre. 14

7 Ønsker: ipad på flere trinn fr en sklebasert kmpetanseheving ønsker Sjøskgen at flere trinn får ipad samtidig. Dette vil være mtiverende fr lærerne g sikre en bedre g mer effektiv kmpetanseheving. På denne måten vil sklen gså imøtekmme en mer praktisk tilnærming til ulike fagmråder. Vitensenteret med sklens fkus på en mer praktisk tilnærming til undervisningen er det ønskelig med et enda tettere samarbeid enn dagens tilbud g egne øknmiske rammer gir. SFO- Det er en str utfrdring fr SFO å legge til rette fr barna med spesielle behv i SFO- tid. Dette ppleves sm en av de største utfrdringene fr SFO i dag. Sklen ønsker bedre øknmiske rammer fr å kunne legge bedre til rette fr disse barna i SFO-tiden. Nasjnalt viser GSI rapprteringen at flertallet sm mttar spesialundervisning er gutter. Dette stemmer gså fr Sjøskgen skle. Ulike sklefrskere utfrdrer sklen g sier at løsningen må ligge hs sklen selv gjennm blant annet å endre undervisningen sm tilbys. Variert undervisning sm vektlegger mer praktisk arbeid fr elevene. En skledag der elevene hver dag blir møtt av et persnale med variert kmpetanse, utviklet fr å møte både det faglige, det ssiale g det emsjnelle. Sjøskgen skle ønsker seg en skle sm i større grad gjennm øknmi, rganisering, undervisning møter disse behvene hs elevmangfldet. I frhld til arbeidet med psykssiale g emsjnelle utfrdringer hs elevene er samarbeid med blant annet helsesøster vesentlig. En styrking av disse tjenestene er nødvendig. I tillegg har sklen behv fr ansatte med en annen faglig kmpetanse enn tradisjnell lærerutdannelse. 15

Vedlegg 1 Elevundersøkelsen Snitt Sjøskgen skle (16-17) 1. Mtivasjn g mestring 1.1 Mtivasjn 4,17 1.2 Innsats 4,45 1.3 Mestring 4,08 1.4 Faglig utfrdring 4,25 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,54 2.2 Trygt miljø 4,41 2.5 Mbbing blant elever 4,75 2.6 Digital mbbing 4,96 2.7 Mbbing fra vksne 4,94 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,64 3.2 Arbeidsr 3,80 3.3 Elevdemkrati g medvirkning 3,85 Snitt Sjøskgen skle (16-17) 3.4 Felles regler 4,49 3.5 Læringskultur 4,32 4.1 Vurdering fr læring 4,25 4.2 Egenvurdering 3,92 4.3 Vurdering fr læring (Skleprten) 4,13 5.1 Sklehelsetjenesten 4,41 6.1 Støtte hjemmefra 4,43 16