Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen 19 1 2 18 3 17 4 16 5 15 6 14 7 13 8 12 11 10 9 Et samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Desember 2013

Forord Dette notatet er ført i pennen av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal og rådgiver Siri Halsan i KS på oppdrag fra kontaktutvalget (KU) til «Forum For Fylkesutdanningssjefer» (FFU). Dokumentet kan ses på som det foreløpige sluttresultatet av en prosess som på mange måter startet etter en intensiv læringsreise til Ontario høsten 2011, påfølgende etterarbeid i forum for fylkesutdanningssjefer og basert på møter mellom Kunnskapsdepartementet (KD), KU og KS i november 2012. Under dette novembermøtet utfordret KD KU og KS til å komme med konkrete innspill til hvordan «Livet etter Ny GIV» kan se ut. KD ønsket at fylkeskommunene i fellesskap kunne målbære noen offensive strategier for å møte gjennomførings- og kvalitetsutfordringene i det 13-årige opplæringsløpet. I forståelse med daværende leder av FFU og KU, Inger Johanne Christensen, ble det opprettet en arbeidsgruppe for å forberede et grunnlagsdokument til FFU-samlingen 7. og 8. februar i Hedmark. Deltakerne i denne gruppen var Einar Wium, Sedolf Slettli, Magne Nesvik, Siri Halsan og Jan Sivert Jøsendal. Arbeidsgruppa avholdt flere møter tidlig i 2013 hvor både kortsiktige og langsiktige utfordringer ble drøftet. Konklusjonene fra arbeidsmøtet var at arbeidsnotatet burde inneholde følgende elementer: 1. Den utdanningsfaglige konteksten for notatet må ikke bare relatere seg til livet etter Ny GIV, men også til livet etter seks år med Kunnskapsløftet. 2. Hva bør fylkeskommunene samarbeide om som relaterer seg til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen? 3. Hva bør fylkeskommunene samarbeide med kommunene om som relaterer seg til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen? 4. Hvordan kan fylkeskommunene og kommunene komme mer på offensiven hva angår fremtidig styring av grunnopplæringen i grensesnittet mellom stat, direktorat, fylkesmann, fylkeskommune og kommune? På bakgrunn av innspillene fra KU, FFU og konklusjoner fra arbeidsgruppa utarbeidet KS et omfattende prosessdokument som dokumenterte de særskilte kvalitetsutfordringene som evalueringen av Kunnskapsløftet avdekket. I dette dokumentet ble det også påpekt mulige samarbeidsområder mellom fylkeskommunene som relaterte seg til kvalitetsutfordringer generelt og kvalitetsutfordringer som relaterte seg til NY GIV-problematikk spesielt. Dokumentet ble utarbeidet desember/januar, sendt til fylkesutdanningssjefene sent i januar 2013, og drøftet i februar under et todagers arbeidsmøte for fylkesutdanningssjefene i Hedmark. Konklusjonene fra møtet var at fylkesutdanningssjefene ønsket et tettere faglig samarbeid, full støtte til konklusjonene i prosessdokumentet og at KS burde ta en naturlig koordineringsrolle i nært samarbeid med FFU, KU og KD. Fylkesutdanningssjefene ønsket å kalle samarbeidsinitiativet for «Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk». I etterkant av Hedmarksmøtet har FFU, KU, KD og KS gjennomført flere viktige og til dels krevende arbeidsmøter hvor Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk og «livet etter NY GIV» har vært sentral tematikk. Noen sentrale milepæler har vært FFU-møter i Kristiansand (april), KU-møte i Oslo (mai), Murmansk (september) og KU-møter i oktober og november. Til alle møtene har KS forberedt bearbeidede notater etter hvert som valg av samarbeidsområder Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 2 av 20

og samarbeidsflater har blitt gradvis klarere. KD har også i stadig større utstrekning brukt KU og FFU som en samhandlingsarena for å identifisere og teste ut gjennomføring av ulike tiltak i stortingsmeldingen «På rett vei», og ikke minst i drøftingene om «Livet etter NY GIV». Nåværende forkortede dokument er et felles utgangspunkt fra denne utviklingsreisen som er kortfattet beskrevet ovenfor, og nå starter en ny fase hvor konkretiseringsarbeidet skal gjennomføres innenfor rammen av fylkeskommunenes prioriterte områder og nasjonale satsingsområder. Intensjoner skal konkretiseres og følges opp, og dette arbeidet skal bl. a. gjennomføres med støtte fra ressurspersoner i KS som skal jobbe dedikert med oppfølging, analyse og vurderinger av arbeidet i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk og i den enkelte fylkeskommune. Avslutningsvis er det viktig å understreke at dette dokumentet ikke har ambisjon om å være en lineær beskrivelse fra strategi til konkret implementering av ulike tiltak. Like fullt sier dette dokumentet mye om hva som bør være de viktigste implikasjonene av å jobbe forpliktende i et tett faglig samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS. Dokumentasjonen av effekten av samarbeidet vil kunne måles av eksisterende rapporter som utarbeides av KS og KD, men det er også naturlig å vurdere alternativ dokumentasjon som mer kvalitative og kvantitative beskrivelser av nåværende status innenfor de prioriterte områdene til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Oslo, desember 2013 Jan Sivert Jøsendal og Siri Halsan Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 3 av 20

Innholdsfortegnelse Kapittel 1Forankring for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk... 5 Kapittel 2 Lederforankring i fylkeskommunene... 6 Kapittel 3 Prioriterte områder i kvalitetsnettverkets oppstart... 7 3.1 Profesjonell skoleledelse... 8 3.1.2 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR... 8 3.2 Profesjonell undervisning... 8 3.2.1 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR... 9 3.3 Profesjonell fag- og yrkesopplæring... 9 3.3.1 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR... 9 Kapittel 4 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk som strategisk læringsarena... 11 4.1 Fylkeskommunene... 11 4.2 Kunnskapsdepartementet... 11 4.3 KS... 11 4.4 Profesjonell ledelse illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune... 13 4.5. Profesjonell undervisning illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune... 15 4.6 Profesjonell fag- og yrkesopplæring... 16 Kapittel 5. Forum for fylkesutdanningssjefer mer strategi og læring mindre ren saksbehandling... 17 5.1 Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS... 18 5.2 Retningslinjer for samarbeid mellom kontaktutvalg for fylkesutdanningssjefer (KU) og KS... 19 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 4 av 20

Kapittel 1Forankring for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har som hovedmål å realisere bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. FFU har definert syv innsatsområder som skal legges til grunn for nettverkets videre arbeid. Innsatsområdene er valgt med basis i et bredt erfaringsog forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, og er i tillegg forankret i sentrale utdanningspolitiske føringer. De utvalgte områdene er: Skoleeierskap, helhet i grunnopplæringen, profesjonell skoleledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsvurdering, statistikk, og profesjonell fag- og yrkesopplæring. Innsatsområdene er på ulike nivå, men fanger viktige dimensjoner innen styring, kvalitetsarbeid og profesjonalisert yrkespraksis. Oppstarten av kvalitetsnettverkets arbeid skal konsentreres rundt forbedring av ledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæring. Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt fylkeskommunene invitasjon til å videreføre Ny GIV i videregående opplæring fra 2014 og ut 2016. Departementet ønsker en forsterket innsats for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, og uttaler i invitasjonen at dette kan skje gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene i kvalitetsnettverket, ved en sterkere lederforankring av de Ny GIV-tiltakene som videreføres i 2014 og gjennom en bedre sammenheng mellom disse og andre tiltak i fylkeskommunal regi. KD uttaler videre at arbeidet skal gis høy prioritet og inngå i fylkeskommunenes virksomhetsstyring og aktiviteter, og det skal legges vekt på erfaringsdeling mellom fylkeskommunene. Etter drøftinger mellom KU, KS og KD er det enighet om at en videreutvikling av de fylkeskommunale prosjektledernettverkene både i Overgangs- og Oppfølgingsprosjektet er et naturlig utgangspunkt for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Det er også enighet om at ressurspersonene som departementet gir økonomisk støtte til, skal ansvarliggjøres overfor fylkeskommunal skoleeier. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 5 av 20

Kapittel 2 Lederforankring i fylkeskommunene Den kvalitative grunnpilaren til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk er kvalitetsutvikling i sammenhengen mellom ledelse av skoler, ledelse i skoler og ledelse av undervisning/opplæring. Dette forutsetter målrettede og tydelige tiltak forankret både på skoleeiernivå og skoleledernivå. Det fylkeskommunale kvalitetsnettverket skal utøves på to nivåer: 1. I FFU hvor fylkeskommunene i fellesskap velger strategiske mål, ambisjoner og konkrete samarbeidstiltak. 2. Den operative rollen utøves innenfor fylkeskommunenes ordinære virksomhetsstyring. Gjennom den strategiske og operative rollen skal fylkesutdanningssjefene sikre tilstrekkelig lederforankring og lederinvolvering. Alle fylkesutdanningssjefene har svart bekreftende på at arbeidet med fylkeskommunalt kvalitetsnettverk er tydelig forankret i den øverste faglige ledelsen, og KS har orientert om fylkeskommunalt nettverk i forum for fylkesrådmenn og i kollegiet for fylkesordførere. Tilbakemeldingene fra rådmennene og ordførerne om ambisjonene og hensikten med fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har vært udelt positive. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 6 av 20

Kapittel 3 Prioriterte områder i kvalitetsnettverkets oppstart En gjennomtenkt eierskapsutøvelse er en viktig forutsetning for å skape gode resultater. For å utvikle skoleeierskapet må politisk og administrativt eiernivå jobbe sammen. Politikerne trenger et administrativt nivå med kapasitet og kompetanse til å jobbe med kvalitetsarbeid og lovmessige forpliktelser. Skolene trenger ansvarlige politikere med ambisjoner som gir skolene rammevilkår og ressurser som er nødvendig for at de skal utføre utdanningsoppdraget på vegne av samfunnet. Oppstarten av kvalitetsnettverkets arbeid skal konsentreres rundt områdene skoleledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæring. Disse områdene er gjensidig avhengig av hverandre. Vi får ikke profesjonell fag- og yrkesopplæring uten profesjonell undervisning, profesjonell undervisning er avhengig av profesjonell ledelse. Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring. FFU har i september/oktober jobbet med prioritering av tiltak som kvalitetsnettverket skal jobbe særskilt med. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har gitt innspill gjennom å synliggjøre prioriteringer fra kvalitetsnettverket og relevante tiltak som departement/direktorat allerede er i gang med, flere med utgangspunkt i Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei. Fylkeskommunene er mangfoldige og har flere gode eksempler på tiltak som virker i alle kvalitetsnettverkets prioriterte områder. I kvalitetsnettverket skal delingsarenaene skapes; erfaringsspredning og forpliktende læring i og mellom fylkeskommunene er kvalitetsnettverkets viktigste virkemiddel. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 7 av 20

3.1 Profesjonell skoleledelse Innenfor profesjonell skoleledelse har FFU prioritert 1) Rammeverk for god skoleledelse, 2) Skoleledelse som er orientert mot lærernes yrkespraksis og elevenes læring og utvikling og 3) Kvalitetsdialog. KD ønsker en forskningsbasert kunnskapsbase som utgjør startpunktet sammen med en nåsituasjonsbeskrivelse. Denne kunnskapsbasen og nullpunktet vil i følge KD være det som ledelsespraksis og lederprogrammer kan vurderes opp mot, både for å identifisere «beste praksis» og for å vurdere hva som er en god utvikling. 3.1.2 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til utvikling av rammeverk for god skoleledelse Understøtte skoleledelse som er orientert mot lærernes yrkespraksis og elevenes læring og utvikling Kvalitetsdialog i tillegg til styringsdialog Utvikle en forskningsbasert kunnskapsbase som utgjør startpunktet sammen nåsituasjonsbeskrivelsen Vurdere ledelsespraksis og lederprogrammer opp mot kunnskapsbasen, både for å identifisere «beste praksis» og for å vurdere hva som er en god utvikling 3.2 Profesjonell undervisning Innenfor profesjonell undervisning har FFU prioritert lærernes videreutvikling gjennom synliggjøring og anerkjennelse av god praksis og yrkesutøvelse, kollektiv profesjonalisme og felles kriterier for god undervisning og vurderingspraksis. Departement/direktorat påpeker at Kompetanse for kvalitet og Ungdomstrinn i utvikling er viktige med tanke på en bedre kobling mellom disse satsingene og egne tiltak for utvikling av profesjonell undervisning. Videre sies det at kompetanseutvikling må ha et mål/et ideal som ikke bare er gjennomført etter- og videreutdanning, men en profesjonsutøvelse som har noen kjennetegn på kvalitet. Departementet anbefaler at kvalitetsnettverket benytter seg av det som er utviklet av sammenfattende kunnskapsoversikter både i departementet og direktoratet. Videre uttaler departementet at ved å ta utgangspunkt i beskrivelser av «den gode læreren», kan det være enklere for skolelederen og læreren selv å identifisere hva den enkelte trenger for å utvikle seg og hva som bør være målet for den enkelte. GNISTarbeidsgruppa skal finne og beskrive eksempler på relevant praksis i kommuner og fylkeskommuner i Norge i dag. I denne forbindelsen anbefaler departementet at gruppa samarbeider med det fylkeskommunale kvalitetsnettverket. Det kan være arbeidsbesparende og til gjensidig nytte for begge parter. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 8 av 20

3.2.1 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til videreutvikling av lærernes undervisnings- og vurderingspraksis gjennom synliggjøring og anerkjennelse av god praksis og yrkesutøvelse Den profesjonelle læreren og kollektiv profesjonalisme Felles kriterier for god undervisning og god vurderingspraksis Tiltakene bør ta utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som sier noe om hva som er profesjonell undervisning, god praksis, god yrkesutøvelse Kompetanseutviklingen må ha mål om profesjonsutøvelse som har noen kjennetegn på kvalitet Med utgangspunkt i beskrivelser av «den gode læreren», kan skolelederen og læreren selv å identifisere hva den enkelte trenger for å utvikle seg og hva som bør være målet for den enkelte Samarbeide med GNIST-arbeidsgruppa for å finne og beskrive eksempler på relevant praksis i kommuner og fylkeskommuner i Norge i dag 3.3 Profesjonell fag- og yrkesopplæring Forskning viser at fag- og yrkesopplæringen må vies ekstra oppmerksomhet om vi skal lykkes i arbeidet med bedre gjennomføring og økt kvalitet i videregående opplæring. Det å fullføre videregående opplæring har stor betydning for framtidig deltakelse i arbeidslivet for ungdommen. De som faller utenfor skolesystemet har større muligheter til å falle utenfor både arbeidslivet og samfunnet. Innenfor profesjonell fag- og yrkesopplæring er KD konkret i sin tilbakemelding på kvalitetsnettverket gjennom å invitere til samarbeid om fire tiltaksområder fra Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei, der tre kan knyttes tett opp til prioriteringer i grunnlagsdokumentet (gjennomgang av tilbudsstrukturen, veksling og kvalifisering), mens et fjerde område ikke er omtalt (praksisbrev). Disse tre tiltakene er også høyt prioritert av FFU. I tillegg har FFU prioritert kvalitetsarbeid inn mot partene i arbeidslivet både for å sikre at alle aktører har et helhetlig fokus i hele opplæringsløpet og for å sikre overganger og oppfølging av lærlinger og lærebedrifter. 3.3.1 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til økt fleksibilitet i videregående opplæring, blant annet gjennom tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv og synliggjøring av suksessfaktorer og flaskehalser Forankre kvalitetsarbeid inn mot partene i arbeidslivet, opplæringskontor og enkeltstående bedrifter. Sikre at alle aktører har et helhetlig fokus og tar ansvar for kvaliteten i hele opplæringsløpet. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 9 av 20

Videreutvikle og systematisere skolenes samarbeid med lokalt arbeidsliv for å sikre overgangen mellom Vg2 og læreplass og oppfølging av lærlinger og lærebedrifter Styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet Prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging Arbeide aktivt for flere læreplasser i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser Forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet, innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som et ordinært tilbud innenfor tilbudsstrukturen, og etablere praksisbrev innenfor flere fagområder i samarbeid med partene i arbeidslivet Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 10 av 20

Kapittel 4 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk som strategisk læringsarena Kvalitetsnettverket er fylkesutdanningssjefenes nettverk. I FFU skal strategiske mål og tiltak drøftes og evalueres. Fylkesutdanningssjefene skal være garantister for nødvendig lederforankring i egne organisasjoner og overfor de til enhver tid benyttede ressurspersonene i fylkeskommunene. I det strategiske arbeidet ønsker FFU å ha en dialogbasert tilnærming til de prioriterte områdene, målene og tiltakene. Felles forståelse og felles erkjennelser står sentralt, men samtidig er det viktig å understreke at fylkeskommunene har behov for skreddersøm om de ulike tiltakene skal ha best effekt. Utvikling gjennom eksempler skal gjøre FFU til en læringsarena for lettere å sortere hva som virker, hvordan forbedre og hvordan ta i bruk. 4.1 Fylkeskommunene skal gjennom fylkesutdanningssjefene og utvalgte ressurspersoner, bidra med empiri og dokumentasjon. FFU som læringsarena vil være avhengig av åpenhet, engasjement og felles forpliktelse. Målet er kvalitetsforbedring gjennom aktiv erfaringsdeling. Systematisk evaluering skal gi grunnlag for ny praksis og nye tilnærminger til felles utfordringer. 4.2 Kunnskapsdepartementet vil gjennom kvalitetsnettverket få et mer direkte samarbeid med fylkeskommunene som skoleeiere i arbeidet med gjennomføring av nasjonal utdanningspolitikk. Samtidig vil KD lettere vurdere effekten av de ulike tiltakene gjennom å følge kvalitetsutviklingstiltak fra intensjon til praksis. Kvalitetsnettverket skal selv, og i samarbeid med nasjonale myndigheter, analysere tilstanden i sektoren og foreslå tiltak som er nødvendige for å heve kvaliteten. 4.3 KS samlede ressursbruk skal understøtte de mål, ambisjoner og konkrete samarbeidstiltak som fylkeskommunalt kvalitetsnettverk, KD og KS bestemmer. KS vil i så måte fortsette å belyse nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus om kvalitet og styring av utdanningssektoren overfor sine medlemmer. Kunnskapsbygging skal utvikles gjennom kobling av teori og praksis, og hovedmålet er å bidra med innspill som kan forbedre elevenes læring og utvikling. To prosjektmedarbeidere og effektiviseringsnettverket for videregående opplæring skal jobbe koordinert, operativt og analytisk med kvantitative og kvalitative data i utviklingsog forbedringsarbeidet. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 11 av 20

Arbeidet til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk kan illustreres på følgende måte: FFU skal primært være en samhandlingsarena for hva fylkeskommunene gjør, hvorfor fylkeskommunene gjør det og hva arbeidet fører til for ungdoms og voksnes læring og utvikling i fylkeskommunene. Dette arbeidet vil også utvide kunnskapsgrunnlaget og gi mulighet for mer treffsikre utviklingstiltak i fylkeskommunal og statlig regi. Nedenfor har vi beskrevet eksempel på tiltak det kan være grunn til å se nærmere på i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Ikke for å være uttømmende, men for å illustrere hvordan drøftinger og vurderinger i fellesskap og på hjemmebane kan utløses av kunnskapsdeling og erfaringsutveksling på tvers av fylkeskommuner. Alle fylkeskommunene har erfaringer, kunnskap og systemer som vil være relevant for å dele og drøfte med de andre. Nedenfor har vi bl. a. brukt eksempler fra Østfold og Buskerud som eksemplifisering av hvordan det er mulig å nærme seg områdene profesjonell ledelse og profesjonell undervisning. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 12 av 20

4.4 Profesjonell ledelse illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Østfold fylkeskommune og system for styring Hensikten med systemet er at det skal være et verktøy i arbeidet med selvevaluering og skoleutvikling for den enkelte skole og skoleeier. I styrings- og utviklingsdialogen mellom skolene og skoleeier skal skolene analysere og dokumentere sine resultater i arbeidet med elevene, og hvordan skolen arbeider med egen utvikling. Følgende hovedpremisser er lagt til grunn for utviklingen av systemet: Nyttig for skolenes resultatoppnåelse, ledelse og læringsarbeid = Skolerelevant Ivareta skoleeiers/fylkesrådmannens lovpålagte forpliktelser på en forsvarlig måte Ivareta skoleeiers/fylkesrådmannens behov for dokumentasjon og styringsinformasjon Enkelt Et samtidig fokus på «rett/galt» og «godt/dårlig» Prosess og resultat en nødvendig sammenheng! Styringssystemet omfatter følgende tematikk under profesjonell ledelse; 1) Strategi og verdiarbeid 2) Faglig utvikling og selvevaluering 3) Relasjonsbygging og medarbeiderutvikling og 4) administrasjon og strukturering. For å gjøre systemet mer oversiktlig er all informasjon om de enkelte delområder samlet i «Kjennetegn på kvalitet» og «Eksempler på god praksis». Systemet legges til grunn for rapportering til skoleeier (blant annet gjennom tilstandsrapporten) og styring gjennom blant annet økonomiplan/budsjett. Systemet danner videre hovedfundamentet for fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog blant annet gjennom årlige oppdragsbrev og ulike møtearenaer. Systemet danner også grunnlag for ulike kompetansehevingstiltak På skolenivå legger systemet grunnlag for skolebasert vurdering med tilhørende prioritering av innsatsområder og utarbeidelse av utviklingsplaner. Noe av dette er styrt gjennom oppdragsbrev og skoleeiers overordnede styringsvedtak, noe styres gjennom egendefinerte prioriteringer i den enkelte skole. Systemet har også i noen grad vært benyttet til «organisasjonsmessig læring». Ved å definere «det viktigste» har systemet skapt et presisjonsnivå både hva gjelder hvilken kvalitet som skal legges grunn i de videregående skolene, i kvalitetsstyring/dialog og i skolenes eget kvalitetsarbeid (i kvalitetssirkelen analyse/vurdering - plan handling evaluering). Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 13 av 20

I arbeidet med å utvikle styringssystemet har en sett viktigheten av å etablere ekstern evaluering som kvalitetsfremmende virkemiddel. Arbeidet med å utvikle skoler som gir best mulig læring i Østfold er en kontinuerlig «reise mot det beste». Dette krever både utholdenhet, klokskap og kreativitet av alle ledere og medarbeidere hver dag i møtet med elevene og samarbeidet med hverandre. Styringssystemet i Østfold har vært i bruk siden 2008. Synliggjøringen av «kjennetegn på kvalitet» og «eksempler på god praksis» er et godt eksempel på muligheten for en delingsarena gjennom evidensbasert kunnskap. Appreciative learning i Buskerud fylkeskommune (Ledelse for fremtiden - fremtidens ledere) Buskerud fylkeskommune har arbeidet med å utvikle en verdibasert, lærende organisasjon med bruk av styrkebasert tankesett. Satsingen brukes også på organisasjonsutvikling og lederutvikling. Satsingen «Økt kunnskap om hvordan» er en treårig satsing primært rettet mot videregående opplæring i Buskerud. Målet er å redusere bortvalg av videregående opplæring i Buskerud. Satsingen består av tre piloter hvorav den ene er metoden Appreciate Inquiry (AI), som bygger på perspektivene innen positiv psykologi. Gjennom anerkjennende praksis skal både elever og lærers styrker aktiveres og gjennom dette bedre læringsmiljø og nærvær. Evaluering viser at spredning bør skje i et tempo som er i pakt med innsatsens mål, er det viktig med forankring og systematisk erfaringsdeling ved den enkelte skole. Sentral tematikk: Hvordan bygge videre på det vi er gode på, alle skal få utløst sitt potensial Positiv psykologi, tenkesett, konkrete verktøy Ord skaper virkelighet - IKKE læringstrykk MEN læringsglede Spørsmålene vi stiller, er avgjørende for svarene vi får Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 14 av 20

4.5. Profesjonell undervisning illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Her viser vi eksempel på tiltak som er gjennomført i fylkeskommuner og som kan brukes som forslag på tilnærming innenfor profesjonell undervisning. Østfold fylkeskommune og system for kvalitet Styringssystemet i Østfold omhandler i tillegg til verktøy for ledelse også «Lærerens kompetanse». Styringssystemet omfatter følgende tematikk under profesjonell undervisning; 1) Læreren som leder 2) Faglig didaktisk kompetanse 3) Samarbeid internt og eksternt. Det jobbes med modeller for «kollektiv kompetanseheving» av skolen som organisasjon. I denne sammenhengen er det gjennomført et pilotprosjekt «Hele skolen med» på Askim vgs. Piloten dokumenteres i egen rapport som snart er tilgjengelig. Synliggjøringen av «kjennetegn på kvalitet» og «eksempler på god praksis» er også for profesjonell undervisning et godt eksempel på muligheten for en delingsarena gjennom evidensbasert kunnskap. Buskerud fylkeskommune appreciative learning Målet er at medarbeidere skal bli involvert og hørt. Det er igangsatt omfattende prosesser for å bidra til at Buskerud fylkeskommune skal bli en mer styrkebasert organisasjon, det vil si bruke sine sterke sider til å oppnå de beste resultater og kvalitet i tjenester for befolkningen, for eksempel i opplæringen i skole og i bedrift. Dette skjer i en systematisk prosess etter metoden Appreciative Inquiry, som blant annet er brukt med suksess gjennom flere år i Arbeidsinstituttet i Buskerud, både med elever og ansatte. I Buskerud fylkeskommune jobbes det for å bli en mer styrkebasert organisasjon. Det vil si at sterke sider skal brukes til å oppnå de beste resultater og kvalitet i tjenester. Lærere og elever forteller sine læringshistorier som gjøres til kvalitativt kunnskapsgrunnlag for "Kunnskapsskolen". Gjennom å få frem elevenes og lærernes røster, får man mer sikker kunnskap om hva som er den gode skole som vi skal strekke oss etter. Profesjonalitet i prosessledelse skal utvikles slik at kompetansen kan mobiliseres der den finnes. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 15 av 20

4.6 Profesjonell fag- og yrkesopplæring Her viser vi eksempel på tiltak som er under gjennomføring som er under oppstart i arbeidet med tiltak i oppfølgingen av Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei og som kan brukes som forslag på tilnærming innenfor profesjonell fag- og yrkesopplæring. Gjennomgang av tilbudsstrukturen: Arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen er tenkt som et omfattende samarbeid og involvering av partene i arbeidslivet og fylkeskommunene som skoleeiere. I arbeidet vil det være behov for å vurdere mulige konsekvenser i form av søkemønstre, endringer i utdanningsprogram og vurderinger av forholdet mellom utdanningstilbud og arbeidsmarkedet for ulik kompetanse. En gjennomgang av tilbudsstrukturen innen fag- og yrkesopplæringen vil også kunne ha konsekvenser for det lokale/regionale arbeidet med fagopplæring (YON, prøvenemnder, opplæringskontorer/ringer). Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk vil kunne ha en viktig rolle både når det gjelder kunnskapsgrunnlag og vurdering av konsekvenser. Samarbeid om overgangen Vg2/Vg3: Departementet/direktoratet har meldt at det er ønskelig å invitere fylkeskommunene til å utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller påbygging til generell studiekompetanse, basert på erfaringer fra de fylkeskommuner som har denne type tiltak. Kvalitetsnettverket vil være en god arena for å dele erfaringer. Samarbeid om praksisbrev: Elevene skal kunne uttrykke sin interesse for praksisbrevet i søknadsprosessen eller tidlig etter oppstart av videregående opplæring. For å sikre at ordningen ikke tiltrekker seg elever utenfor målgruppen, konkurrerer med lærlingordningen eller dimensjoneres for stort av fylkeskommunene, skal det innføres inntakskriterier. Hva som er hensiktsmessige kriterier vil departementet drøfte med fylkeskommunene gjennom kvalitetsnettverket. Samarbeid om veksling: I en utviklingsfase er det spesielt viktig med tett kontakt mellom fylkene som prøver ut vekslingsmodellen. Etter hvert som disse fylkene begynner å høste erfaringer vil det kunne være interessant å dele disse med resten av fylkene. Kvalitetsnettverket kan være en god arena for dette. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 16 av 20

Kapittel 5. Forum for fylkesutdanningssjefer mer strategi og læring mindre ren saksbehandling Gjennom arbeidet i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk vil fylkesutdanningssjefene legge vekt på mer strategi og læring om kvalitetsforbedring fremfor ren saksbehandling. Dette stiller store krav til hvordan møter forberedes, tilrettelegges og fortløpende evalueres. Fylkesutdanningssjefene vil i dette arbeidet også støtte seg på samarbeidsprinsipper som er nedfelt i policydokumenter som omhandler hvordan samarbeidet mellom fylkesutdanningssjefene og KS skal utøves innenfor avklarte rammer. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har ambisjon om å være et tett faglig samarbeid mellom fylkeskommunene forankret i øverste utdanningsfaglige ledernivå, og det er sentralt at dette arbeidet er i tråd med etablerte styringslinjer internt i fylkeskommunene og mellom fylkeskommunene og KS. Nedenfor er policydokumentene for samarbeidet mellom FFU, KU og KS beskrevet mer inngående. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 17 av 20

5.1 Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS Overordnede retningslinjer for samarbeidet Rammer for FFU: Retningslinjer for fylkeskommunale kollegiesamlinger fra 1992 med kommentarer fra 1997 og 2005. Rammer for KS: KS' vedtekter, vedtatte strategier og den til enhver tid formelle organisasjonsstruktur Overordnet formål FFU og KS skal i fellesskap utvikle og sikre handlingsrommet for utøvelsen av et godt regionalt og nasjonalt skoleeierskap gjennom et bredt faglig samarbeid. Roller og oppgaver FFU: FFU er et kollegafellesskap for fylkesutdanningssjefene og et faglig forum for samarbeid og utvikling av videregående opplæring. FFU drøfter faglige saker med KS og nasjonale utdanningsmyndigheter (se nedenfor om skillet mellom faglige og politisk/strategiske saker). FFU oppnevner medlemmer i Nasjonalt samordningsutvalg for små fag i videregående opplæring (NSU). KS: KS representerer fylkeskommunene i samsvar med overordnede strategier slik de organisatorisk utformes basert på vedtak i landsting og hovedstyre. KS skal både representere og utfordre fylkeskommunene, og KS skal ivareta fylkeskommunenes interesser både som skoleeier og som arbeidsgiver. Saksbehandling Saker som behandles i FFU kategoriseres som enten strategiske/politiske saker, eller som faglige saker. Ulike saker følger ulike organisatoriske linjer. I strategiske/politiske saker skal formidling og videre oppfølging skje gjennom vedtatte formelle linjer: Fylkesutdanningssjef - fylkesrådmann/fylkesrådmannsutvalget eller fylkesråd/fylkesrådet - politisk nivå i fylket - fylkesordfører/fylkesordførerutvalget - KS. KS kan ta saker gjennom den formelle konsultasjonsordningen, eller drøfte dem direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter. På samme måte kan faglige saker i FFU drøftes direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter så lenge dette er i tråd med rådmennenes/fylkesrådenes og fylkesordførernes overordnende retningslinjer for kontakten med nasjonale utdanningsmyndigheter. I begge tilfeller er det viktig at FFU og KS gjensidig informerer hverandre, slik at det faglige og interessepolitiske arbeidet kan utøves på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 18 av 20

5.2 Retningslinjer for samarbeid mellom kontaktutvalg for fylkesutdanningssjefer (KU) og KS Overordnet mål for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og Kommunesektorens organisasjon (KS) er: «FFU og KS skal i fellesskap utvikle og sikre handlingsrommet for utøvelsen av et godt regionalt og nasjonalt skoleeierskap gjennom et bredt faglig samarbeid» 1 Funksjonsområde Fylkesutdanningssjefenes kontaktutvalg (KU) skal hovedsakelig jobbe med strategiske saker og har et særlig ansvar for at FFU utvikles til å være en strategisk arena. KU ivaretar kontakt med nasjonale myndigheter for FFU. I tillegg skal KU, i nært samarbeid med KS, behandle saker som FFU ønsker utredet og vurdert. KU ivaretar forespørsler fra regionene, og vurderer om sakene bør løftes inn i FFU. Forespørsler fra eksterne miljøer og organisasjoner som ønsker kontakt med fylkesutdanningssjefene, vurderes for eventuell videre behandling i FFU. Eventuelt gjennomføres slike møter i KU. KU forbereder sammen med KS faglig innhold i møter og studieturer. Roller og oppgaver Faglige saker i KU kan drøftes direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter så lenge dette er i tråd med fylkesrådmennenes og fylkesordførernes overordnende retningslinjer for kontakten med nasjonale utdanningsmyndigheter. KS er sekretariat for både KU, FFU og NSU. KS representerer fylkeskommunene i samsvar med overordnede strategier, og slik de er organisatorisk utformet basert på vedtak i landsting og hovedstyre. KS skal både representere og utfordre KU, og skal ivareta fylkeskommunenes interesser både som skoleeier og som arbeidsgiver. KS kan ta saker gjennom den formelle konsultasjonsordningen, eller drøfte dem direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter. KS og KU må gjensidig informere hverandre om kontakt og drøfting med nasjonale myndigheter slik at det faglige og interessepolitiske arbeidet kan utøves på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. Saksbehandling Saker som behandles i KU kategoriseres som enten strategiske/politiske, eller som faglige saker. Ulike saker følger ulike organisatoriske linjer. Alle saker som ønskes behandlet i FFU skal drøftes og klargjøres i KU. KU avgjør om sakene skal løftes inn i FFU, eller om behandling i KU er tilstrekkelig. Saker som meldes inn til KU bør være forberedt med saksfremstilling, forslag til videre saksbehandling og eventuelt vedtak. 1 Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS av 8.5.2012 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 19 av 20

Kontakt med sentralt rådmannsutvalg Det sentrale Rådmannsutvalget er et rådgivende organ for KS og administrerende direktør. Rådmannsutvalget har som overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt. KU må sjekke ut om saker som er til behandling bør løftes inn i sentralt rådmannsutvalg og eventuelt også til politisk behandling i KS eller i fylkeskommunene. Nasjonalt samordningsutvalg for små fag i videregående opplæring (NSU) NSU ble etablert i 1996/1997 og skal ivareta et nasjonalt samarbeidsbehov med hensyn til små fag og landsdekkende tilbud innenfor videregående opplæring. NSU består av KU og en representant fra KS. KS har sekretariatsfunksjonen. NSU er delegert myndighet gjennom fylkestingsvedtak i den enkelte fylkeskommune og skal koordinere fylkeskommunenes samarbeid om landsdekkende tilbud innenfor videregående opplæring. NSU skal også foreta en årlig gjennomgang av ordningen med landsdekkende tilbud og vurdere hvilke tilbud som skal defineres som landsdekkende, behandle søknader om nye landsdekkende tilbud og beslutte eventuell nedlegging av landsdekkende tilbud. Kunnskapsdepartementet har delegert den årlige tildelingen av utstyrsmidler til landslinjene til Utdanningsdirektoratet (UDIR). NSU er gitt oppgaven med å foreslå fordeling av midlene overfor UDIR. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 20 av 20