Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper og hele 8. trinn) og trivselslederprogrammet. - et felles system som inkluderer elever, foresatte, lærere og skoleledelse. FAU har deltatt i utvikling av skolens sosialpedagogiske plan. -spredning av metoden ART ved at klasselærerne hospiterer hos ART-trenere ved innføring av programmet (3t per klasse, 8. trinn). Skolen samhandler med elever og foresatte gjennomfører tiltak for godt psykososialt læringsmiljø gjennom skoleball, fagdag for yrkesvalg, møte med barnevakten og åpen dag for 7. trinn. Tett samarbeid mellom ledelse og rådgivere inn mot elevene på hvert trinn. Skolens nye ordensregler virker positivt på læringsmiljøet. Skolen viser sin kompetanse, sine rutiner og tiltak som gjennomføres for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing, i sin handlingsplan mot mobbing. Skolen har innført mobbevakter i alle klasser. De skal identifisere og melde fra om mulige mobbesituasjoner. FAU, lærere og skoleledelse er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing. FAU samarbeider med barnevakten og skolen om deler av elevenes digitale danning. Helhetlig leseplan ligger tilgjengelig på ITSL for alle. Implementere den sosialpedagogiske planen i skolemiljøet og gjøre den godt kjent for alle involverte parter. ART ønskes utvidet til alle trinn. Utvikle et årshjul for utvikling av elevenes sosiale ferdigheter. Mål for sosial kompetanse synliggjøres på elevenes planer. For å kartlegge skolemiljøet bedre gjennomføres elevundersøkelsen på alle trinn fra våren 2012. Elevrådet ønsker å være mer synlige i elevmiljøet og arbeide med viktige saker ang. læringsmiljø. Elevene (elevundersøkelsen og elevrådet) og FAU ønsker fortsatt fokus på god relasjon elev- lærer, mer variasjon i arbeidsmåter og motiverende og tydelige lærere. Handlingsplan mot mobbing og konkrete rutiner gjøres kjent for alle elever og foreldre. Skolen fokuserer på bruk av digitale verktøy og medier som understøtter elevenes digitale danning. Integrere lesing i alle lokale læreplaner i alle fag. Er under arbeid. (vil være ferdige
sommeren 2012) Kunnskap om skolens metodevalg brukes til planlegging av leseutvikling. Skolens snittall på NP er noe under kommunens, både på 8. og 9. trinn. Kullene varierer fra år til år, men vi ser økning i leseferdighet fra 8. til 9. trinn. Alle skal bli mer bevisste leserlærere, med kunnskap om mange alternative lesestrategier. Tallene er høye på nivå 1. Vil vurdere tiltak for svake lesere Viser økning fra 8. til 9., men mangler en del for å være på kommunens standard. Skolen vurderer rutiner for kartlegging av lesing på 10. trinn. Bibliotek/bibliotekar; introduksjon til alle nye elever om bruk av bibliotek, og oppfølging/veiledning til voksne og elever angående bøker. SOL som verktøy, rettet mot enkeltelever med leseferdighet på lavt nivå. Skolen tester alle elever som kommer i 8. klasse, og «soler» lavt fungerende lesere. I samarbeider med hjemmene til elevene som blir fulgt opp, med tilpasset treningsprogram. Samarbeid med logoped Sol-teori til inspirasjon og til heving av leseutviklingskompetanse for alle. Innføre samme lesestrategier i alle fag samtidig. Vi er alle leselærere. Strategi for deling av kompetanse er at gjennom arbeidet med de lokale læreplanene utveksles og utvikles kompetanse. Planene er forpliktende, og krever nødvendig kompetanse. Digitale verktøy er noe i bruk. Heve kompetansen blant lærerne, og systematisere lesing som grunnleggende ferdighet i alle timer. Viktig å holde vedlike oppmerksomheten på lesing. Vil sørge for påfyll fra SOL / sette fokus på lesing med jevne mellomrom. Jobbe for å finne og ta i bruk digitale verktøy som støtte i leseopplæring
Matematikk (F) Skolen har et utkast til helhetlig og systematisk matematikkplan. Planene inneholder kompetansemål som er brutt ned, vurderingskriterier og en del aktiviteter. Skolens læringssyn kommer klart frem i innledningen. En del lærere har fokus på praktisk og konkret matematikk, og ser at dette gjør undervisningen mer relevant for elevenes læring. Det er utviklet en ressursperm og materiellbokser knyttet til aktiviteter i alle tema med bl.a. bruk av konkretiseringsmateriell. Det er felles arbeidsplaner for elevene på trinnene. Det er kompetansedeling og samarbeid i faggrupper og skoleutviklingsprosjektet NORM 3 har fokus på utvikling av bl.a. praktisk matematikkundervisning. Kartlegger GNOP-elevene med "Alle teller". Bruker også M-prøver. Digitale verktøy som, Kikora brukes av alle elevene. Max fri brukes av enkelte lærere for de svakere elever. Skriftlig eksamen matematikk 10. trinn er bedre enn standard. Har elev-pc og projektorer i alle klasserom. Pc-er er tilgjengelige for elevene. Ferdigstille matematikkplanen. Sikre større sammenheng mellom teori og praksis, mellom aktivitet og mål. Implementere matematikkplanen i alle læreres undervisning. Dele økter mellom matematikklærerne. Skolen vurderer om rutiner for kartlegging av alle elever i matematikk er hensiktsmessig. Nasjonal prøve i regning 8. og 9. trinn er svakere enn standard. Motivere, forklare og begrunne meningen med nasjonale prøver slik at elever tar dette på alvor. Pc-tetthet er svakere enn standard.
Naturfag (A) Standard er Mål fra LK06 er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Skolens lokale læreplaner er bygget opp etter tema. Temaene er plassert på et bestemt trinn Til sammen vil de vise målene for det enkelte trinn. Lagt etter hverandre blir de en helhetlig plan for naturfag. Kompetansemålene er brutt ned i delmål og det utarbeides kjennetegn på måloppnåelse for hvert tema De lokale læreplanene inneholder dessuten metodevalg, organisering av undervisningen og hvordan arbeid det skal arbeides med grunnleggende ferdigheter. De lokale læreplanene utarbeides av faggruppene i naturfag, og vil være ferdige i første versjon ved slutten av skoleåret 2011/12 Sammenheng mellom kunnskaper om læring i naturfag og skolens metodevalg Oversikt over materiell og organiseringsform er som støtter skolens metodevalg Hvordan bruk av digitale verktøy og digitale medier understøtter læring i faget og at digitale verktøy er tilgjengelig i dette arbeidet Gjennom naturvitenskapeli Lokale læreplaner inneholder metodevalg som støtter opp under skolens helhetlige tenkning. Til hvert tema er det under utarbeidelse konkretiseringsmateriell og forslag til elevarbeid Journalinnlevering og prøver på ITSL. Bruke elektroniske hjelpemidler i presentasjoner. Bruke animasjoner og filmsnutter som del av undervisning. Newtons nettskole og lignende. Skolen deltar på «Energinettverket», et 3-åring naturfagprosjekt for 9. Skolens metodevalg vektlegger aktiv deltagelse fra den enkelte elev. Normsatsingens tanker om en forskende tilnærming til lærestoffet kan utvikles videre metodisk. Innføring i praktisk bruk av NORMpakken. Skaffe oversikt over eksisterende utstyr. I større grad bruke det digitale utstyr i NORM-pakken. I større grad bruke ressursene i viten.no Mål om å gjennomføre minst et åpent forsøk per årstrinn.
ge arbeidsmetoder ha et tydelig fokus på eleven som forsker både inne og ute, bygget på NORM (nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon, mestring) Organisering og gjennomføring av det flerfaglige emnet teknologi og design Strategi for sikring, utvikling og delegering av kompetanse Gjennomføring av naturfagprosjekter som innebærer presentasjon, dokumentasjon og publikasjon av prosjektene både innenfor og utenfor skolen klasse. "Grubletegninger" skaper mestring, refleksjon og nysgjerrighet. En av de lokale læreplanene vil ha dette temaet. Designe og utvikle bil til billøp, samarbeid med kunst & h. Lokale læreplaner utvikles i fagteam på hvert trinn. Fagteamene har fast møteplan. På den måten sikres deling, refleksjon og utvikling internt på skolen. Skolen har under oppbygging et system på ITSL for lagring og deling av faglige opplegg. Skolen deltar på «Energinettverket», et 3-åring naturfagprosjekt for 9. klasse. Journalinnlevering Foredrag (kjemi 8.trinn) Mål om arbeidsplaner som i større grad legger opp til praktiske aktiviteter. Utvide til flere emner og inkludere flere fag. Skolen vil prøve å gi faglig oppdatering til lærere ved deltagelse på utvalgte kurs. Intern kursing mellom naturfaglærerne (bruke spesial-kompetanse til den enkelte), kan systematiseres bedre. Mål om ett eller to ekskursjoner i løpet av en treårig periode. Ta i bruk andre læringsarenaer enn skolen.