Individuell vurdering

Transkript

1 Individuell vurdering Kurssamling Vurdering i lokale læreplaner

2 Agenda (A) Innledning v/vidar Hansen Om helhetlige planer v/bjørg L. Pedersen og Janneke Tangen Pause Arbeid i grupper Vurdering i planene våre Pause Drøfting i par Er vurderingsløypa synlig i planene våre? Avslutning

3 Agenda (B) Innledning v/vidar Hansen Om helhetlige planer v/bjørg L. Pedersen og Janneke Tangen Pause Arbeid i grupper Vurdering i planene våre Pause Drøfting i par Er vurderingsløypa synlig i planene våre? Avslutning

4 Vurderingsaspekter - Det personlige aspekt - Læringsaspektet - Informasjonsaspektet - Kvalitetsaspektet

5 Kompetanse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål

6 Systematisk arbeid med vurdering Vurderingsløypa Vurderingens formål Vurderingsgrunnlag og kriterier Dokumentasjon Analyse, konklusjon og kommunikasjon Oppfølging

7 To vurderingsregimer Synliggjøre elevens kompetanse Bedømme elevens kompetansenivå Fokus på å dokumentere kompetanse Fokus på nivåbedømmelse Individuelle mål og kriterier Felles mål og kriterier Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Læring Læring

8 Vurderingens formål Vurdering av læring Vurdering for læring Vurdering som læring

9 Individuell vurdering Kurssamling Arbeid i grupper Standarder brukes i fagoppfølgingsmøtene for å beskrive hvordan en ønsker at kvalitet på skolens virksomhet skal være. Standard for skolens planverk sier bl.a.: " drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser sammenheng mellom kunnskaper om lesing / læring i naturfag og skolens metodevalg skolens system for vurdering av elevenes... kompetanse; rutiner, metoder, redskaper, kommunikasjon" Skolens planverk bør ha en overordnet del som legger premisser for innhold, arbeidsformer og vurdering. Det er vist eksempel på hva som kan være innhold i en slik overordnet plandel. Oppgave Lag et forslag til hva som kan skrives om vurdering i en slik overordnet plandel.

10 Arbeidsform Bli først enig med kollegaen fra din egen skole om hvilken plan det skal arbeides med - en leseplan, en IKT-plan, en fag/trinn.plan el.l. 1. Individuelt Bruk 15 minutter individuelt til å skrive ned punkter du ønsker å ha med i den overordnete plandelen. 2. Drøfting og formulering i par Drøft forslagene med din kollega fra egen skole med sikte på å komme fram til felles formuleringer. 15 minutter. 3. Presentasjon i gruppen Hver skole presenterer sitt forslag. Forslagene drøftes ikke, men "eierne" av forslaget kan kommentere og utdype. 5 minutter samlet for gruppen. 4. Drøfting i gruppen Hver skoles forslag kommenteres av "neste skole" i gruppelisten. Eks: Haugland skoles forslag kommenteres av Helldal skole, som også legger opp til drøfting av eksempelet. Hvert eksempel drøftes i gruppen. 30 minutter samlet for gruppen.

11 Leseplan En plan i en grunnleggende ferdighet K-06 Standard i lesing

12 Lesing Leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser: - Mål fra K06 som er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn - Sammenheng mellom kunnskaper om læring og arbeid med fag, at skolens syn på læring får følger for metodevalg - Oversikt over materiell og organiseringsformer som støtter skolens læringssyn. - Rutiner for kartlegging av elevenes leseferdighet og tilpassete tiltak som settes inn for ulike elevgrupper - Skolens system for vurdering av elevenes lesekompetanse. - Strategi for sikring, utvikling og deling av lærerkompetanse - Planen er gjennomgående for klassetrinnene og viser hvordan elevenes lesekompetanse blir ivaretatt i alle fag.

13 Krav til plan ut i fra standard Kunnskaper om læring Kunnskaper om den grunnleggende ferdigheten Kunnskaper om vurdering

14 Leseplanenes to deler: En generell del som sier noe om kunnskaper om læring, lesing og vurdering En matrisedel som sier noe om hvilke mål, metoder, materiell og organiseringsmåter som velges ut i fra den generelle delen og hvordan disse skal vurderes.

15 Grunnlaget for lesing Kunnskaper om læring og lesing er bakteppe for utformingen av Kompetansemålene for lesing To nivåer for kunnskap: - Kunnskaper om læring - Kunnskaper om lesing: avkoding forståelse bruksområder

16 Kunnskaper om læring På Ådnamarka skule meiner vi at elevene lærer best når det er klare rammer for skoleaktivitetene det er innarbeidete rutiner og strukturer og dermed forutsigbarhet for elevene det er gjensidig respekt mellom lærer og elev, og elevene seg i mellom elevene opplever trygghet og omsorg trivsel, humor og arbeidsglede preger læringsmiljøet læringen tar utgangspunkt i nivået til den enkelte elev - sosialt og faglig vi bruker varierte arbeidsformer også på tvers av trinn med mye felles fag og samlinger vi arbeider bevisst med en gradvis overgang fra det regelstyrte til det pedagogiske verkstedet som er elevorientert og aktivitetsstyrt der elevene blir tatt med på råd når det gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsaktivitetene skolen arbeider sammen med foreldre for at elevene skal få en god hverdag og sammen forberede dem på framtidig liv som individ og samfunnsborgere

17 Kunnskaper om lesing Lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere er leselærere. Lesing = avkoding x forståelse. Elevene skal møte en strukturert og systematisert bokstavinnlæring etter lydmetoden. Det vil si at elevene lærer å kode om fra lyd til bokstav og videre kode om ordbilde, setninger, tegnsetting og sjangre. God bokstavkunnskap og ordavkoding har positiv innvirkning på ordgjenkjenning, leseflyt og forståelse. Leseflyt karakteriseres ved god intonasjon, og viser innholdsforståelse. Leseflyt er definert som 100 ord pr. min.

18 Kunnskaper om lesing Et godt ordforråd er den viktigste faktoren for å bli en god leser. Derfor må begrepsutvikling prioriteres i alle fag og på elle trinn. Det er viktig at begreper blir forklart ut i fra elevens forkunnskaper. Forståelse for lesing krever aktive elever, før, under og etter lesing. Som er metode her bruker vi veiledet lesing for alle trinn. I veiledet lesing bruker vi ulike læreverk og lettlesbøker innenfor ulike fag og med begge språkformer. Læringsstrategier er sentralt i veiledet lesing.

19 Matrisen Mål fra K-06 Evt. Delmål/ læringsmål Metoder læringsmåter materiell organisering Vurdering

20 Kunnskaper om læring og matematikklæring

21 Matematikkplanen Kompetanse i matematikk Elevenes læring i matematikk Didaktiske valg/ avveiinger

22 Kompetanse i matematikk

23 Helhetlig matematisk kompetanse Vi arbeider for at elevene skal oppnå helhetlig matematisk kompetanse. (Niss) Vi veksler mellom arbeid med forståelse, anvendelse og ferdigheter, for å oppnå dette. Vi forstår kompetansemålene i Kunnskapsløftet slik at de inneholder alle disse tre elementene for at elevene skal oppnå helhetlig kompetanse i matematikk.

24 Matematisk kommunikasjon Vi vet fra forskning at bruk av språket er viktig for begrepsdanning. Den matematiske samtalen og bevisst bruk av matematisk språk preger undervisningen. Elevene bruker matematisk språk når de forklarer hvordan de tenker, forklarer regneoperasjoner og strategier, eller beskriver verden rundt seg. Gjennom samtaler knytter de også forbindelser mellom hverdagsspråk og matematikkspråk (Marit Johnsen Høines).

25 Problemløsningsstrategier I matematikken arbeider elevene med å utvikle ulike strategier for å gripe an et problem. Et spekter av strategier gjør at elevene til en hver tid kan velge den strategien som er mest hensiktsmessig i forhold til problemet som skal løses. Vi setter større fokus på matematiske prosesser som utforsking, undersøkelser, problemløsning, representasjon, modellering og ikke kun på resultat. Vi har derfor fokus på arbeid med åpne og rike oppgaver, der det er flere løsninger og mange ulike løsningsmetoder/ veier til målet.

26 Uteskolematematikk Matematiske aktiviteter skal knyttes til uteskole, for på denne måten å gi flere praktiske erfaringer som grunnlag for begrepsdannelsen. Uteskolematematikk vektlegges fordi ulike barn lærer på ulik måte og profiterer på ulik undervisning. Matematiske emner får en ny dimensjon når vi beveger oss ut av klasserommet. Undervisningen blir også mer variert og knyttet til felles konkrete erfaringer og opplevelser. Praktiske øvelser gir god læringseffekt i følge Læringspyramiden.

27 Elevenes læring i matematikk

28 Motivasjon for læring Vi ivaretar lærelyst og positive holdninger til matematikkfaget ved å arbeide slik at matematikken oppleves som meningsfull og dermed spennende og moro. Vi arbeider for gode relasjoner mellom lærere og elever (Hattie). Lærerne skal "se" elevene, ha et spesielt øye for hver, bry seg og vise omsorg for elevene. Vi arbeider slik at vi stimulerer elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet ved hjelp av kreative uttrykksformer, gode opplevelser og mestring.

29 Læringssyn Vi legger et sosialkonstruktivistisk syn på læring til grunn for undervisningen. Med det mener vi at barn konstruerer, i samspill med andre, sin kunnskap ut fra egne erfaringer og at det viktigste for læring er det eleven kan fra før. (Piaget, Vygotsky) Tilpasset og rikt læringsmiljø er derfor viktig.

30 Samhandling Samhandling med andre er viktig i læringsprosessen. Det eleven klarer med hjelp og støtte fra en annen i dag vil eleven klare alene i morgen. (Vygotsky). Vi legger derfor i matematikkopplæringen stor vekt på samarbeidsoppgaver i par/grupper og organiserer ofte undervisningen på stasjoner. Elever blir opplært i å forklare hverandre hvordan de tenker, da lærer de veldig mye selv. (jmf. Læringspyramiden) Elevene underviser hverandre internt i klassen på tvers av klassetrinnene i mindre grupper.

31 Læringsstiler For å tilpasse undervisningen og øke læringen hos hver enkelt elev har vi fokus på elevenes ulike læringsstiler. Alle individer har sin egen individuelle måte å lære på, og læringsstiler er de faktorer som sammen avgjør hvordan en person tilegner seg ny og vanskelig informasjon. Å ta utgangspunkt i elevenes læringsstiler innebærer at lærerne bygger læringen på elevenes sterke sider, og dermed skaper en positiv innstilling til skolen og til læring. (Dunn & Dunn)

32 Læringsstiler i matematikk Elevene arbeider både praktisk og teoretisk og veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. Matematikkundervisningen skal stimulere bruken av ulike sanser, og ta på alvor at elever lærer på ulike måter.

33 Didaktiske valg/ avveiinger

34 Tilpasset undervisning Det viktigste for læring er det elevene kan fra før. Derfor er det viktig å ha respekt for de som skal lære og hva de har å bidra med. Vi må finne ut hvor elevene er, for å kunne tilpasse undervisningen til eleven. Vi kartlegger derfor jevnlig hvor elevene er i læringsprosessen og arbeider videre derfra. Vi er interessert i å benytte erfaringene elevene har fra tidligere liv og skolegang i den videre læringsprosessen.

35 Varierte uttrykksformer Elevene skal kunne uttrykke seg på varierte måter Vi går veien fra det konkrete til det abstrakte nivået i alle emner. Elevene får sin første opplæring på det konkrete nivået. Disse erfaringene skal bygge en bro til gradvis mer formelle matematikkunnskaper på det abstrakte nivået med det formelle matematikkspråket med symboler, formler og begreper.

36 Konkretiseringsmateriell I matematikken er derfor bruk av konkretiseringsmateriell og spill en gjennomgående del av undervisningen. Materiellet brukes både til kreative/ problemløsende aktiviteter, og som støtte og variasjon i ferdighetstreningen.

37 Aktiviteter og refleksjon Den som lærer er aktiv i læringsprosessen og ikke en passiv mottaker. Elever lærer ved å gjøre, utforske og prøve ut i aktivt arbeid frem mot ny kunnskap og erkjenning. (John Dewey) Vi gir elevene muligheter til å danne et bredt spekter av matematiske erfaringer gjennom varierte aktiviteter. Vi lar aktiviteter bli støttet av refleksjon og diskusjon i etterkant slik at det faglige fokuset blir tydelig og sterkt.