Planstrategi for Gol kommune

Planstrategi for 212-215 27.4.212

Planstrategi 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Planstrategiens innhold... 3 3 Oversikt over plansystemet og plantypene... 4 3.1 Kommuneplan... 4 3.2 Planer knyttet til kommuneplanens samfunnsdel... 4 3.3 Planer knyttet til kommuneplanens arealdel... 5 4 Utviklingstrekk... 6 5 Planressurser...12 6 Hovedspørsmålet skal kommuneplanen revideres?...12 6.1 Samfunnsdelen...12 6.2 Arealdelen...13 7 Prosess og medvirkning...13 8 Vurdering av planbehov prioritering av planressurser...13 9 Oversikt over eksisterende planer og behov for revisjon...14

Planstrategi 3 1 Innledning Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien skal sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Reglene om kommunal planstrategi er forankret i Plan- og bygningsloven 1.1: «Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» 2 Planstrategiens innhold Figur 1. Hovedtrekkene ved en kommunal planstrategi. Kilde: Veileder, Kommunal planstrategi, MD

Planstrategi 4 3 Oversikt over plansystemet og plantypene Figur 2. Det kommunale plansystemet er oppdelt i planer som hører under kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3.1 Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument som skal gi rammer for utviklingen av kommunen. Kommuneplanen vil derfor være styrende for annet planarbeid i kommunen. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til de langsiktige utfordringer, mål og strategier for utviklingen av kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen samordner planleggingen innenfor sektorer. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens mål og strategier skal gjennomføres. Kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i de neste fire årene. Kravet om handlingsdel ivaretas av handlingsprogrammet og årsbudsjettet som rulleres årlig. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen fastsetter den framtidige arealbruken i kommunen og er styrende for videre planarbeid som skjer i kommunedelplaner, områdeplaner(områderegulering) og reguleringsplaner(detaljregulering). Kommuneplanens arealdel gjennomføres gjennom arealdisponeringer og utbyggingsprosjekter. I noen sammenhenger vil gjennomføringen være avhengig av at det gis kommunale bevilgninger i kommunens handlingsprogram og årsbudsjett. 3.2 Planer knyttet til kommuneplanens samfunnsdel Det vil være behov for å klargjøre kommunens mål og strategier innenfor viktige områder. Planene må ta utgangspunkt i de overordnede målene som ligger i kommuneplanen. Planleggingen innenfor et tema eller sektor kan enten skje som en kommunedelplan eller som en ordinær tema- eller sektorplan.

Planstrategi 5 Kommunedelplaner og sektor-/temaplaner Det må gjøres en vurdering av om arbeidet med en tema- eller sektorplan skal ha status som en kommunedelplan. En kommunedelplan setter krav til en omfattende planprosess hvor det må utarbeides et eget planprogram for planarbeidet. En ordinær sektor- / temaplan kan ha en enklere prosess. Det er kravene til deltakelse som avgjør om det er hensiktsmessig å organisere planarbeidet som kommunedelplan eller ikke. En kommunedelplan setter større krav til formell medvirkning, blant annet fra andre offentlige instanser. På en annen side vil en kommunedelplan være mer tids- og ressurskrevende. Handlingsplaner, prosjektplaner og utredninger. I kommunen er det behov for også andre typer planer. Fra statlig hold settes det krav til at kommunene skal utarbeide handlingsplaner på ulike områder. Krav om handlingsplaner er knyttet til gjennomføring av statlige satsinger og er ofte en betingelse for at kommunen kan få økonomiske tilskudd. Kommunen har også selv behov for å utarbeide ulike type planer knyttet til avgrensede tjenester og prosjekter. Det vil også være behov for å foreta utredninger av viktige problemstillinger. En utredning kan i neste omgang være grunnlag for et videre planarbeid. 3.3 Planer knyttet til kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Planen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringene av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt (Pbl. 11-5). Kommunedelplaner (arealplaner) Det kan utarbeides slike arealplaner for deler av kommunens områder. Til delplanene stilles det samme krav til omfang og prosess som for den samlede kommuneplanen. I er det en kommunedelplan for tettsted den eneste kommunedelplan knyttet til arealdelen av kommuneplanen. Områdeplaner(områderegulering) Områdeplaner brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken (Pbl). 12-2). På nåværende tidspunkt er kommunen delaktig i 3 områdereguleringer og det er Geiteryggen industriområde, Hallingmo og området ved Vikojordet(O3) med omegn. Områdereguleringer er offentlige planer, men kan utarbeides av private i samarbeid med kommunen. Det er kommunen (les: administrasjonen) som avgjør når planen har et innhold som gjør den egnet til politisk behandling. Reguleringsplaner Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private eller offentlige interesser. (Pbl 12-1) Reguleringsplanene blir stort sett utformet i privat regi det er en løpende kommunal saksbehandling av private planforslag. Majoriteten av planene i er knyttet til fritidsbebyggelse.

Befolkningstall 31.12. i året Årlig prosentvis vekst Planstrategi 6 4 Utviklingstrekk Kommunen skal gjennom planstrategien vurdere planbehovet og dermed behovet for å endre retning og mål for kommunen som samfunn og/eller organisasjon. Som underlag til å vurdere dette er det innhentet noe fersk statistikk og foretatt noen sammenstillinger som et bakgrunnsteppe og beslutningsgrunnlag. Statistikkene er utvalgt fordi de hver især sier noe om befolkningen og utviklingstrekkene i. Med bakgrunn i disse faktaopplysninger er tankegangen at det skal bli lettere for de folkevalgte å ta stilling til hvilke utfordringer har fremover og hvilke områder som en politisk vil prioritere. har nylig gjennom sin samfunnsdel og arealdel av kommuneplanen gått detaljert inn på de forskjellige områder som bosetting, næringsliv, arealforvaltning, kommunesektorenes virksomhet m.m. I planstrategien vil analysen av utviklingstrekkene derfor begrense seg til de innhentede opplysninger og en kort analyse av hvert enkelt diagram. Befolkningsutvikling fram til 239, kilde SSB 4M 21 6 3, 2,5 5 2, 4 1,5 3 1,,5 2, 1 -,5-1, 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238-1,5 Figur 3. Prognosen fra SSB tilsier fortsatt befolkningsvekst på og kommunen vil etter prognosen passere 5 innbyggere ca. i 219. Den gjennomsnittlige vekst pr. år er ca.,5 %, hvilket tilsvarer ca. 25 personer. Den spådde befolkningsvekst er lavere enn landsgjennomsnittet, men større enn de fleste distriktskommuner hvor det typisk er befolkningsnedgang.

Grupper Antall 8 + Antall fødte =år Planstrategi 7 Utvikling i barnegrupper, SSB 4M 21 6 7 5 6 4 3 2 5 4 3 2-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år år 1 1 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238 Figur 4. Tallene fremover bygger på prognose for befolkningsutviklingen. Det forventes et barneantall omtrent som i dag i de forskjellige årsklassene fremover. Det vil derfor være et stabilt grunnlag for opprettholdelse av dagens nivå på barnehage- og skolesektor. Utvikling i de eldste grupper, SSB 21 16 5 14 12 1 45 4 35 3 8 25 6 4 2 2 15 1 5 198 1985 199 1995 2 25 21 215 22 225 23 235 45-65 år 66-79 år 8-89 år 9 + år 8 + år Figur 5. De store årgangene født rett etter 2. verdenskrig er i ferd med å gå inn i pensjonsalderen. Vi skal imidlertid til 225 før gruppen over 8 år(som tradisjonelt har behov for flere offentlige tjenester) overstiger det antallet som var over 8 år i 25.

Planstrategi 8 Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 6 perioder 15 1 5-5 -1-15 Gjennomsnitt 198 til 1984 Gjennomsnitt 1985 til 1989 Gjennomsnitt 199 til 1994 Gjennomsnitt 1995 til 1999 Gjennomsnitt 2 til 24 Gjennomsnitt 25 til 21-9 år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7-79 år 8-89 år 9+ år Figur 6. Diagrammet viser at det er en del innflytting av barnefamilier mellom 3 og 5 år og deres barn. Den gruppen som flytter ut er hovedsakelig gruppen mellom 2 og 29 år. Utflytting blir først registrert når det flyttes adresse i folkeregisteret og de fleste studenter inngår derfor ikke som «utflyttere» i diagrammet. 2,5 Arbeidsmarkedsindeks, forholdet mellom antall som går inn i yrkesaktive aldersklasser og de som går ut av yrkesaktive aldersklasser 2, 1,5 Norge 1,,5, 198 1985 199 1995 2 25 21 215 22 226 Figur 7. I perioden frem til 22 hadde flere som gikk inn i yrkesaktive aldersklasser enn ut av yrkesaktive aldersklasser. Frem til 1997 hadde også en større andel i yrkesaktive aldersklasser enn landsgjennomsnittet, fra 1997 har ligget under landsgjennomsnittet.

Planstrategi 9 Pendling 35 3 25 2 15 Innpendling til 1 5 Utpendling fra Sum sysselsetting ("Arbeidsplasser") 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Figur 8. har flere arbeidsplasser enn til egne innbyggere. Innpendlingen er ca. 1 personer og utpendlingen ca. 6 personer. Antallet som pendler til har gått litt ned de seneste år i takt med at antall arbeidsplasser er sunket noe siden 27. Hovednæringer 1988/199, 1999/2 og 29/21 Offentlig forv. og tjenesteyting Privat tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Transport, post, lager, telekom. Hotell- og restaurant Varehandel Bygge- og anleggsvirksomhet Totalt sysselsatte 29/21: 2821 Totalt sysselsatte 1999/2: 247 Totalt sysselsatte 1988/199 216 Kraft- og vannforsyning Verkstedproduksjon Annen industri Olje, gass, inkl rørtrans Fiskeforedling, næringsmiddelindustri Bergverk Næringsfordeling 29/21 Næringsfordeling 1999/2 Næringsfordeling 1988/199 Primærnæringer 1 2 3 4 5 6 7 8 Arbeidsplasser Figur 9. Utviklingen har gått mot flere tilsatte i offentlig sektor, varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet samt privat og forretningsmessig tjenesteyting. Landbruk og verkstedsproduksjon har gått mye tilbake.

Planstrategi 1 Hovednæringer prosentfordeling 29/21 Offentlig forv. og tjenesteyting 24% Primærnæringer 4% Fiskeforedling, næringsmiddelindustri 4% Annen industri 2% Verkstedproduksjon 1% Kraft- og vannforsyning 2% Bygge- og anleggsvirksomhet 12% Privat tjenesteyting 7% Forretningsmessig tjenesteyting 9% Transport, post, lager, telekom. 6% Hotell- og restaurant 9% Varehandel 21% Totalt sysselsatte 29/21: 2821 Figur 1. Det er spesielt for en distriktskommune at hver femte arbeidstaker jobber med varehandel. Bygg- og anlegg samt hotell- og restaurant har også mange arbeidsplasser i. Til sammen understreker det hvor viktig er som handelssenter og at «fritidsbeboeren» har store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Offentlig forvaltning og tjenesteyting er ikke spesielt høg i forhold til sammenlignbare kommuner. 2 % Andelen innbyggere over 16 år med universitetsutdanning 18 % 16 % 14 % 12 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn % 198 1985 199 Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet 1995 2 25 Figur 11. Utdannelsesnivået i er generelt lavere enn landsgjennomsnittet. Det var bare 2 % av befolkningen som hadde lange utdannelser (master eller lengre) i 198 og det samme er tilfellet i dag. Andelen med kort og mellomlang høgskole/universitetsutdanning er steget fra 7 % i 198 til 14 % i dag. Tabellen indikerer at det er begrenset med arbeidsplasser i som krever lange utdannelser.

Antall boliger Planstrategi 11 25 Boligmengde (før boligavgang) fordelt på boligtyper 199-29 2 15 1 Sum blokk Sum rekkehus Sum enebolig 5 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Figur 12. Antall boliger i stiger jevnt og stigningen er størst innen rekkehus. Innen denne kategorien er tomannsboliger og flermannsboliger som har blitt stadig mer populært. År Innvandrernes andel av samlet befolkning 25% 2% 15% 1% Hele landet 5% % 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Figur 13. Personer som er innvandret til Norge fra andre land utgjør ca. 12 % av befolkningen i. Det er mer enn landsgjennomsnittet og vesentlig mer enn sammenlignbare distriktskommuner. Innvandring utgjør en betydelig del av innflyttingen til og er årsaken til mesteparten av befolkningsveksten.

Planstrategi 12 5 Planressurser Planarbeid er et nødvendig og viktig grunnlag for å skape rammebetingelser for vekst og oppnåelse av de målene for lokalsamfunnet som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Gjennomføring av planprosesser krever kompetanse og er ressurskrevende. Status for kommunens planressurser er at kommuneplanleggerstillingen er vakant og at det er en vanskelig rekrutteringssituasjon. Leder for utbyggingsavdelingen står for behandling av private reguleringsplaner og har ansvar for utarbeidelse av offentlige reguleringsplaner. Det blir innleid fagkompetanse i henhold til rammeavtale. Med begrensede ressurser i kommunen blir det ekstra viktig å prioritere de viktigste planoppgaver. Dette for å kunne gjennomføre planprosessene på relativ kort tid slik at en utnytter den entusiasme som ofte er i starten av en planprosess. Lange planprosesser hvor «luften har gått ut av ballongen» bør unngås. De begrensede ressurser knyttet til planlegging i kommunen er en viktig rammebetingelse for valgene knyttet til hvor mange planer som bør utarbeides og revideres i planperioden. 6 Hovedspørsmålet skal kommuneplanen revideres? Det viktigste spørsmål i planstrategien er om kommuneplanen skal revideres i kommunestyreperioden 211-214. Kommuneplanen består som nevnt av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal avklare overordnet målsetting og visjon for kommunen og målene skal utkrystallisere seg i konkret arealbruk i kommuneplanens arealdel. Kommunen kan velge å revidere hele eller deler av kommuneplanens samfunnsdel og/eller arealdelen. Alternativt kan kommunen velge å videreføre og følge opp eksisterende kommuneplan. I veilederen angående kommunal planstrategi fra miljøverndepartementet står det følgende: «5.1.3 Nylig vedtatt kommuneplan Noen kommuner vil ha nylig vedtatt kommuneplan (samfunnsdel, arealdel eller begge deler) når det nye kommunestyret konstitueres. Det faglige arbeidet vil da begrense seg til å klarlegge om det er nye utviklingstrekk og utfordringer kommunen må forholde seg til, ut over det som ligger til grunn for gjeldende plan. Normalt vil det da i planstrategien inviteres til at gjeldende kommuneplan videreføres.» 6.1 Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 16.6.29. Hovedvisjonen og målene i kommuneplanen er implementert i kommunens økonomiplan med årsbudsjett. Visjonen i kommuneplanen er «samarbeid former fremtiden». Det er formulert en overordnet målsetting for kommunen og dernest er det satt opp en rekke mål fordelt på temaene: 1. Bo- og levekår 2. Natur og kultur 3. Læring og kunnskapsutvikling 4. Folkehelse 5. Næring og samferdsel 6. Regionsenter. Kommuneplanens samfunnsdel for er meget omfattende og meget detaljert på noen punkt. Tendensen innen planfaget er at det er slutt med å lage disse lange dokumentene og at kommuneplaner i stedet er relativt korte dokument med tydelig budskap. Samfunnsdelen til kommuneplanen i Oslo er for eksempel bare 27 sider mens samfunnsdelen i er på 6 sider.

Planstrategi 13 Prosessen og utarbeidelsen av en kommuneplan er et omfattende arbeid. Med bakgrunn i at kommunen har begrenset med erfaringer med styring etter eksisterende plan og dessuten har begrenset med egen plankompetanse anbefales det at samfunnsdelen videreføres for denne kommunestyreperiode. På sikt må det være at mål å få gjort samfunnsdelen kortere og mer spissformulert. 6.2 Arealdelen Arealdelen av kommuneplanen ble vedtatt 6.9.211 i det siste kommunestyremøte i forrige valgperiode. Arealdelen ble til etter en omfattende prosess med tilfredsstillelse av alle de dokumentasjonskrav som stilles til en arealplan i dag. En betydelig del av jobben var gjennomgang og vurdering av innspill og utarbeidelse av konsekvensutredninger. Arealdelen av kommuneplanen har hatt en kort levetid og det anbefales at kommunen får erfaringer med å bruke eksisterende arealdel før det vurderes å starte en ny revidering. 7 Prosess og medvirkning I følge 1-1 i plan og bygningsloven skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale myndigheter samt nabokommuner. Med bakgrunn i at kommunen ikke legger opp til revisjon av kommuneplanens samfunnsdel eller arealdel ses det ikke behov for å sende dokumentet til alle sektormyndigheter. Planprogrammet sendes derfor utelukkende til de statlige og regionale instanser som vurderes som relevante i denne sammenheng. Kravet til å innhente synspunkter fra nabokommune ivaretas ved brev. I forhold til innbyggerne i kommunen kan kommunen selv velge i hvilken grad der skal legges opp til medvirkning. Det er krav til medvirkning i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner som vedtas etter plan- og bygningsloven og denne medvirkningen vurderes som viktigere enn en bred medvirkning knyttet til vedtak av planstrategien. Forslag til planstrategi vil være offentlig på kommunens hjemmeside i 3 dager før kommunestyrets behandling i henhold til lovens krav, utover dette er det ikke lagt opp til lokal medvirkning. 8 Vurdering av planbehov prioritering av planressurser Jfr. Punkt 7 anbefales det ikke at kommunestyret setter i gang revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Det anbefales i stedet at kommunestyret i denne kommunestyreperiode setter fokus på følgende planoppgaver: Hallingmo Det er politisk bestemt at dette prosjektet skal gjennomføres og bygging av ny skole er tidfestet slik at skolen kan tas i bruk i august 215. Prosjektet vil være et stort løft for og vil prege kommuneøkonomien i en generasjon fremover. Prosjektet vil være positivt for hele befolkningen, men er spesielt viktig for barn/unge og dermed familier hvor foreldrene er i den yrkesaktive alder. Næringsareal Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for næringslivet gjennom til en hver tid å ha tilgjengelige næringsarealer til forskjellig type næringsvirksomhet. Kommunen deltar i dag som samarbeidspartner på et par områdereguleringer (Geiteryggen og område O3 ved Vikojordet). Det anbefales at kommunen setter i gang arbeid med å lokalisere og tilrettelegge næringsarealer i, slik at areal ikke er en begrensende faktor for nytt næringsliv. Tilrettelegging kan foregå både ved å tilrettelegge for fortetting av eksisterende næringsområder og nye arealer.

Planstrategi 14 Boligareal Kommunen står ikke selv som utbygger av boligområder, men har en viktig rolle ved å sikre at det er tilgjengelige boligtomter i kommunen. Kommunen kan sørge for dette gjennom avsetting av tilstrekkelige arealer i kommuneplanen og/eller gjennom regulering. Formannskapet drøftet boligpolitikken på møte 26.4.212 og det ble vurdert at kommunen må tilrettelegge slik at det er ledige arealer til forskjellige type boliger (enebolig, tomannsbolig, leilighetsbygg). Det må tilrettelegges for bosetting ved at det til enhver tid er 3-4 områder med tilgjengelige tomter nær sentrum for å sikre et variert tilbud i forhold til størrelse, pris og beliggenhet. 9 Oversikt over eksisterende planer og behov for revisjon Plan/dokument Vedtatt Revisjon Kommuneplanen Samfunnsdel 28-22 16.6.29, sak K 35/9 Ikke denne periode Arealdel 211-223 6.9.211, sak K 38/11 Ikke denne periode Økonomiplan 211-223 med årsbudsjett 211 Senhøst hvert år. Årlig Kommunedelplaner Kommunedelplanen for tettstad 26-215 Avfallsplan for Hallingdal 211-214 Enøkplan Utarbeidet nov. 21 5.9.26, sak K 49/6 Ikke denne periode Ikke denne periode Handlingsplan for landbruket 3.6.29 Ikke denne periode Kulturplan 21-213 15.12.29 Revideres 213-214 Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Revideres 212-213 29-212 Kulturminneplan Arbeid igangsettes i løpet av perioden Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Revisjon pågår kommune 28-211 Trafikksikkerhetsplan 211-214 211 Ikke denne periode Plan for Helse og omsorgstenesten Revideres 212-213 Beitebruksplan Pågår, ferdig i 212 Næringsplan Pågår, ferdig i 212 Skogbruksplan Kommunedelplan for avløp 17.9.23, sak K 6/2 Revidering pågår Kommunedelplan for vatn 24.6.23, sak K 4/3 Revidering pågår Sektorplaner og temaplaner Bioenergi og fjernvarme i sentrum. Utarbeidet i 27 Forprosjekt Bustadsosial handlingsplan, Hallingdal Utarbeidet i 26 Den kulturelle skulesekken, 28-211 12.2.28 Energi- og klimaplan for Hallingdal og Datert 15.2.21 Valdres Foringsplan for elg i 28- Senest revidert høsten 21 Revideres løpende 212 Hallingmoprosjektet. Forprosjektrapport Mai 27 Utredning Plan for psykisk helsearbeid Plan for habilitering og rehabilitering i Under arbeid

Planstrategi 15 kommune Plan for sorg- og kriseberedskap i 17.6.28 kommune Utviklingsplan for tettstad 25 Handlingsprogram til utviklingsplan for 26 tettstad Veg- og trafikkanalyse tettstad 17.8.25 Utredning Viltkartlegging i 23 Utredning Energi- og klimaplan for 212 Under behandling Under behandling - 215 Beredskapsplan Vedtatt 23.11.1999, sist Revideres årlig revidert K-sak 56/6 ROS-analyse 29 Ikke denne periode Naturtypekartlegginger I tillegg kommer alle vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i henhold til planarkivet for kommune.