Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Udir 2013)
REGELLEDELSES- KOMPETANSE DIDAKTISK KOMPETANSE RELASJONS- KOMPETANSE
Lederutfordringen
Ledelsen Personalet Utviklingsteamet
Følge opp Inn i planer Evaluere Faglig input Følge opp milepæler og fremdrift Evaluere og sette nye mål Justere mål Lage og forankre mål og mening Skal vi få til god skoleutvikling må vi som ledere Vise vilje og motivasjon Vise utholdenhet Være målrettet (Evne og vilje til å styre og koordinere) Stille krav - etterspørre resultat og gjennomføring Se den enkelte (Støtte / følge opp / gi tilbakemelding Ha et solid nettverk å støtte seg på
HVORDAN STARTE ET NYTT SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT? Ta utgangspunkt i sentrale føringer? Føringer fra skoleeier Føringer fra utdanningsdirektoratet Ta utgangspunkt i skolens problemområder? Ta utgangspunkt i egenfølte behov for utvikling og forbedring?
Valg av skoleutviklingsprosjekt / forankring Idedugnader mentale ryddeprosesser Kunnskap om egen organisasjon og drøftinger i personalet Bruke Udirs analyseverktøy bekrefte / justere / måle Sikre at området er i tråd med skoleeiers føringer og satsingsområder
LÆRINGSSIRKEL - UTVIKLINGSPROSJEKT Erfaringene fra oppleggene evalueres og danner grunnlag for videre arbeid og revidering av planer. Videre kunnskapspåfyll. Kunnskapspåfyll Planlegge opplegg Det legges til rette for kunnskapspåfyll for personalet. Denne skal alltid munne ut i en konkret oppgave som skal prøves ut i praksis. Erfaringene evalueres Elevene lærer Opplegg prøves ut Gode ideer samles i skolens Idébank. Lærerne deler erfaringer med hverandre Læreren prøver ut sin nye kunnskap i møte med elevene. Ukentlig gjennomføres erfaringsdeling mellom lærerne slik at erfaringer og tips spres i organisasjonen.
Planlegge læring sammen Gjennomføre læringsøkt Dele våre erfaringer
Et lærende møte FØR UNDER ETTER Vi er forberedt til møtene. Aktiv deltagelse, og det skal være et resultat Man tar med seg en oppgave Etterarbeid og utprøving av oppgaven i praksis
Arbeidsmetoder i personalet IGP(Individ / Gruppe / Plenum) Kafédialog Speed-dating Dialogkonferanser 3-3-3 Krysset SMT (Situasjon / Mål / Tiltak)
Ledernivå Utviklingsteam Klassetrinnsteam Individnivå Oppfølging av arbeidet
VEILEDNING / OPPFØLGING
Anerkjennelse Energi Motivere Engasjement Relasjoner Empati Innlevelse Mestring Tro Smil
Kontaktinformasjon Jon-Halvdan Lenning (rektor v/mortensnes skole) jon.h.lenning@tromso.kommune.no Mobil: 92623014
T: TOGETHER E: EVERYONE A: ACHIEVES M: MORE Erfaringsdeling Medskaping Refleksjon Dokumentasjon Forankring Struktur Felles tanke og forståelse Møte- og prosjektkoreografi Prosess Modell for skoleutvikling Med teoriene om lærende organisasjoner i ryggen skal vi gjennom å arbeide i Team Nordøya gjennomføre kollektive læringsprosesser som har til hensikt å støtte opp om læring og utvikling i egen organisasjon.
Utviklingsarbeid 2005-2015 2005-2006 2008-2010 2010-2013 2011-2013 2013-2015 Nordøyaplanen K-06 Navigare Sosial kompetanse VFL - Vurdering for læring Informasjonskompetanse Grunnleggende ferdigheter
Dialog Hvordan vil du definere begrepet dialog? Hva mener du skiller en dialog fra en debatt?
Hvordan kan du jobbe for å skape dialog i klasserommet?
3 3-3 3 ting vi har fått til 3 utfordringer vi har 3 forslag til tiltak
Wells læringssyklus (1999) Låg intensjonalitet Erfaring Informasjon Innsikt Kunnskapsbygging Høg intensjonalitet Individ Fellesskap
Den som sikter på mange mål, vil som regel bomme.