Rådmannens forslag til Økonomiplan 2017 2020 Årsbudsjett 2017 Presentasjon for kommunestyret 08. november 2016 v/ rådmann Ole Petter Skjævestad og økonomisjef Ole Tom Kroken
Rådmannens mål for budsjettprosessen 1. Vedtak om realistisk budsjett i balanse i K- styremøte den 13. desember 2. Sikre at viktige grep og tiltak er forsvarlig konsekvensutredet før vedtak.
Utfordring vår økonomiske situasjon Vegårshei rammes hardt av nytt inntektssystem. INGAR hjelper litt. -Utfordringen øker årene fremover Nedbemanning er eneste løsning for å redusere kostnader mye og raskt. Problemet er at vi sliter med å løse oppgavene våre på en tilfredsstillende måte med dagens bemanning. Dette oppleves å gjelde hele organisasjonen. Vi kan ikke nedbemanne uten at dette vil ha direkte betydning for nivå og kvalitet på tjenestene til brukerne.
Behov- Hva vi må lykkes med Etablere en økonomisk situasjon som er tilstrekkelig robust til å håndtere uforutsette hendelser Bedre tjenester til lavere pris- Innovasjonsbehov Krav og forventninger fra brukerne øker Overføring av oppgaver fra staten Effekt av nytt inntektssystem Mer effektiv drift Større stillinger Ny organisering Digitalisering Forebygge mer- behandle mindre i barnehagene i tidlig skolealder I eldreomsorgen
Økonomiske muligheter Økt innbyggertall økt rammetilskudd og skatteinngang Interkommunalt samarbeid om sentrale støttefunksjoner Fortsatt reduksjon av sykefravær og vikarbehov Fortsatt økt fokus på en effektiv og lønnsom forvaltning av boliger og bygg. Satse på innovasjon: «Bedre tjenester til lavere pris» - vil kreve nytenking og rom for å «prøve og feile» Vurdere ambisjonsnivå investeringer Billig helsesenter og billig skoleløsning. Øke eiendomsskatten Bruke mer av utviklingsfondet?
KOSTRA tall- Helse og omsorg Fylkesmannen i økonomiworkshopen: «Tallene for pleie og omsorg viser at Vegårshei tilsynelatende bruker kr 2 738,- mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet» - Dette utgjør kr 5,5 mill. pr. år
Konklusjon etter gjennomgang 1. Store feil/ avvik i rapporteringen gir et uriktig bilde 2. Netto driftsutgifter «pleie og omsorg» ligger reelt ca 200 000,- over landsgjennomsnittet, eller ca 100,- kr pr innbygger over snittet. 3. I følge KOSTRA tall og Telemarksforskning tall for 2015, ligger Vegårshei under i sammenligning med kommunegruppen
Status utfordringer i tjenestene Pleie- og omsorgssektoren: Flere ressurskrevende brukere Økende eldrebefolkning Lykkes med reduksjon av sykefravær bør redusere vikarbehov Krav fra samhandlingsreformen fortsatt utfordrende Avhengig av fortsatt effektivisering og innovasjon drift i nytt bygg gir muligheter Sliter med kapasitet til å jobbe med nye løsninger
NAV/ barnevern/ oppfølging Stor sårbarhet ved vakanser Gjeldsrådgiving Stabil situasjon sosialhjelp- foreløpig Aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp Mye formidling av hjelpemidler ergoterapi Prosjekt- Ruskonsulent kan videreføres fra nyttår søkt og fått nye midler Bosatt 52 flyktninger, derav 9 barn
Barnehage og skole Fortsatt store ressurser til spes. ped. og delingstimer Plassmangel ved skolen Nynorskklasse 5 dagers skoleuke 5. klasse Plan for svømmeopplæring Mangel på ledelsesressurs barnehagen Utdanning og mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorer mot psykiske lidelser og sosiale problemer i samfunnet
Bibliotektjenesten Døgnåpent bibliotek har bedret tilgjengeligheten betydelig Dagens tilbud er likevel ikke tilfredsstillende Teknisk drift og forvaltning Ukjent vedlikeholdsetterslep på bygg og veier Fortsatt forventning om mer effektiv forvaltning Rollen som utleier Fokus på kjøp og salg av boliger Planmessighet- vedlikehold og gjøremål Dyktige medarbeidere bruker krona på begge sider Stor sårbarhet i forht uforutsette hendelser og kostnader Stor sårbarhet mht spesialkompetanse
Stab og sentraladministrasjon Driver svært effektivt sammenliknet med andre Stor sårbarhet, -kapasitet og kompetanse Lønn Økonomi Publikumsfunksjoner Politisk sekretariat Byggesak Bibliotek og kultur HR Tilskuddsordninger Fortsatt noe uforutsigbarheter mht utgifter til private barnehager Fortsatt store utgifter tilskudd til trossamfunn
IKT - DDØ 2016: Stort vedlikeholdsetterslep og infrastruktur som vakler Alle hender bundet opp med vedlikehold og reparasjon, - ingen ledige til utvikling, ta i bruk nye løsninger og teknologi (samme båt, ingen til å ro, alle er opptatt med å øse kommer ingen vei) 2017: Hovedoppgave å støtte opp om fremtidig digitalisering strategi og fagmiljøenes behov for systemer og løsninger. Fokusområdene her vil blant annet være: Felles forvaltning av fagsystemer vil styrke forvaltning og videreutvikling av digitale støtteverktøy på sikt. Dette forutsetter at kommunene finner en god og effektiv felles forvaltningsmodell. Innkjøp og avtaleforvaltning blir viktig oppgave for DDØ i 2017. Regionen sliter med gamle avtaler helt tilbake fra 2004. Vi ser potensialet for en større gevinst her. Prosjekt gjennomføring/investering skal baseres på gevinst realisering hvor dette rapporteres og det føres eget gevinst regnskap som sees opp imot investeringen.
Hvorfor øke eiendomsskatten nå? Må kompensere for nytt inntektssystem Belastning investering fra 2018: skole og helsesenter Vi er ekstremt sårbare for svingninger i dag Vil bidra til at det er realistisk å oppnå tilfredsstillende netto driftsresultat i perioden Eneste mulighet til robust økonomi Fortsatt mulig å holde nivået forholdsvis lavt Alternativet er kutt i tjenester, noe som rammer innbyggerne målrettet usosialt Må ikke bli en «sovepute», må fortsatt ha trøkk på krav om effektivisering og endrede arbeidsformer
Eiendomsskatt om forslaget 3,0 mill. i 2016 (2 o/oo) 4,5 mill. i 2017 (3 o/oo 6,0 mill. i 2018-2020 (4 o/oo) Inntekten benyttes til å oppnå en tilfredsstillende buffer, og å begrense behovet for reduksjon i tjenestenivå Vil gi 1,5 mill. mer til drift i 2017. Vil i snitt koste ca 3.680 kr. pr bolig og ca 2.525 pr. hytte pr. år. I 2017
Hovedtrekk i budsjettforslaget Hensyntatt signaler om å prioritere Barnehage og skole Fortsatt reduksjon av driftsnivået stramme, men mest mulig rettferdige rammer Forutsetter at vi lykkes med å tilpasse tjenestenivå til inntekten uten å drive uforsvarlig Finansiering og gjennomføring av store og viktige investeringer er ivaretatt Driften må tilpasses utfordringene som følge av investeringene fremover i økonomiplanperioden Stort sett videreføring av tilskudd til lag, foreninger og private
Hovedtrekk forts. Kun mindre økninger av avgifter og brukerbetalinger Etablering av «buffer» har hatt høy prioritet Legger opp til positivt netto driftsresultat i 2017 på 2,9 mill. dvs 1,44% Økonomisk resultatutvikling i økonomiplanperioden er svakere enn ønsket Budsjettert med 746 mill. utbytte fra AE Funnet rom til ny ungdomsskole og helsesenter Signaliserer ambisjon om gevinstrealisering Digitalisering Innovasjon Ny organisering- Større stillinger
Prognose (forutsetninger) for kommunens generelle inntekter og utgifter
Resultatutvikling i perioden Netto driftsresultat og saldering
Utvikling disp fond /Buffer 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016? 1.458 1.215 2.086 2.152 2.152 3.611 5 mill +?
Rammene for de ulike ansvarsområdene/enhetene
Enhetenes rammer Forutsetningene for budsjett 2017 innebærer i hovedsak en videreføring av driftsniåvet fra de foregående år med en del justeringer. (lønns og prisvekst er kompensert) Ikke alle styrkinger er fullfinansiert, forutsetter krav om effektisering på andre områder. Minner om at nivå eksisterende driftsnivå er resultat av omfattende kutt gjennom mange år. Bla uspesifiserte kutt fra 2016 og tidligere Effektivisering vil fortsatt være påkrevet, og innbyggerne vil kunne oppleve at tjenestene blir annerledes, og i noen tilfeller dårligere. Det er ikke tatt høyde for uforutsette utgifter på noen områder. Behovet for reell buffer er påtrengende.
Vi har fått til styrking på følgende områder Nødvendige ressurser til byggesaksbehandling og administrasjon av eiendomsskatt Backup/ redusert sårbarhet kommunekassa/lønn Overføring til kirkelig fellesråd oppjustert etter deflator Økte lisenskostnader DDØ Nynorsk klasse, skolen 5 dager skoleuke 5. klasse Økt utgift voksenopplæring Styrking av svømmeundervisning Prosjekt minoritetsspråklige barn i barnehagen
Styrkinger forts. Prisøkning kjøp av private tjenester psykiatri (NAV) Kompensert redusert refusjon prosjekt arbeid (NAV) 1 ny tiltaksplass ved Lisand Egenfinansiering prosjekt større stillinger og ny organisering Kompensasjon for manglende budsjettdekning ferievikarer VBO Hensyntatt nye brukere åpen omsorg Innføring av SMS varsling timeavtale legekontor Korrigert for tapte leieinntekter Mauråsen Økte driftsutgifter demensavdeling og helsesenter
Forslaget forutsetter effektivisering/ innsparing på følgende områder: Redusert vikarbruk i helse- og omsorgstjenestene Videreføring av uspesifiserte kutt fra budsjett 2016, herunder kr. 400.000 i rådmannens stab Realisering av betydelige gevinster av satsingen på digitalisering, innovasjon og omorganisering Tilskudd til spredt boligbygging og private veier Redusert ramme kurs og konsulentkjøp for DDØ Reduksjon i opplæringsmidler- gode pasientforløp
Effektivisering forts. Omdisponering av 10-12 rom ved VBO til omsorgshybler og korttidsplasser ikke økt bemanning Forventet leieinntekt korttidshybler Forventet leieinntekt helsesenter Økte leieinntekter kommunale boliger Ikke økt fysioterapiressurs Utsatt åpning dagsenter for demente hjemmeboende.
Fremtidsrettede investeringsprosjekter Historisk nivå Her ligger vår største utfordring i økonomiplanperioden Vegårshei kommune har de siste årene gjennomført store investeringer Det er ønskelig at kommunen er aktiv og offensiv ved å prioritere fremtidsrettede og nødvendige investeringsoppgaver. På denne måten utvikler kommunen tjenestetilbudet og tilpasser kapasiteten til kommuneplanens mål om: flere innbyggere tilrettelegging for boligbygging satsing på barn, unge og eldre positiv samfunnsutvikling
Større prosjekter i rådmannens forslag til investeringsprogram: Ny ungdomsskole (2017-2018) Nytt helsesenter (2017) Utvidelse/nytt renseanlegg (2017-2018) Ferdigstille investering i boligfelt Djuptjennhaugen 4 (2017) Datainvesteringer (2017-2020) Ubergsmoen Vannverk høydebasseng (2018-2019) Vannbehandling Myra (2017) Boligfelt Liheia (2020) Vann- avløp til Moland og Molandsdalen (2020) Industriområde Fidalen (2020)
Investeringsprogram 2017-2020 Br. Investering Kr. 62.01 mill. i 2017 Kr. 38.36 mill. i 2018 Kr. 13.13 mill. i 2019 Kr. 41.10 mill. i 2020 Lånefinansiering kr. 34.80 mill. kr. 17.27 mill. kr. 09.46 mill. kr. 32.86 mill. Kr. 154.60 mill. i perioden Kr. 94.394 mill.
Utvikling gjeld 2013-2019
Men vi har jo penger på bok? Kommunen hadde et stort utviklingsfond på 34,4 mill. - Det er disponert 15 mill av fondet i 2017 og 2018 - Rådmannen har vurdert å disponere mer av fondet for å redusere belastningen av investeringsnivået. Vi har imidlertid lagt vekt på at det i et historisk perspektiv over tid alltid har vært lønnsomt å ha oppsparte midler i reserve. Forslaget legger derfor opp til å opprettholde utviklingsfondet som etter vedtatt bruk i 2017 og 2018 vil være kr. 18.4 mill.
Påminnelse til slutt: En god og fremtidsrettet infrastruktur er viktig og nødvendig for et lokalsamfunn, men man kan naturligvis heller ikke investere over evne. I fireårsplanen er det en klar forutsetning for økonomien framover, at ikke lånebehovet økes utover det som er foreslått.
Fremdriftsplan for behandling av budsjett og økonomiplan: Rådmannens forslag presenteres for kommunestyret 08. november 2016. Spørsmål til rådmannen senest.15.11.16 Rådmannen gir samlet svar på spørsmål senest 21.11.16 Behandling/ uttalelse div råd og utvalg Workshop med formannskapet 25. november? Formannskapet 29. november 2016 Kommunestyret 13. desember 2016
Fra nå av er det politikk!!