Den naturlige skolesekken Regional samling sør-øst 18. mars 2015
Program 09:30 10:00 Kaffe, te og frukt 10:00 10:30 Velkommen og praktisk informasjon 10:30 11:30 Faglig samarbeid i undervisning for bærekraftig utvikling 11:30 12:15 Lunsj 12:15 13:15 Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 13:15 13.30 Pause 13:30 14:30 Vurdering av kompetanser (læringsmål) 14:30 15:30 Arbeid og veiledning på eget skoleprosjekt Kaffe, te og kake 15:30-16:00 Oppsummering
Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Datainnsamling (2013-2014): Samtaler (utdanningsmyndigheter og miljømyndigheter, Naturfagsenteret, regionkontakter, skoleeiere, skoleledere og lærere) Skolebesøk Spørreundersøkelser Alle lærere skoleårene i 2012-2014 (n=192, digitalt) Elever i inntil 3 klasser ved 30 skoler (n=667, penn og papir) Dokumenter, rapporter og evalueringer
Evalueringen tok for seg: 1.Organisering 2.Kompetanseheving av lærere 3.Utdanning av miljøbevisste elever 4.Kunnskapsløftet Rapporten: http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapport er/nifu/utdanner-miljobevisste-elever/
Har DNS en hensiktsmessig organisering? Positivt hovedinntrykk Samarbeid med regionkontaktene Faglig kvalitet i oppfølging av skoler Skolenes rapporteringer til Naturfagsenteret Nyttige for kvalitetssikring og synliggjøring av prosjektene Forankring av prosjektet Sterkest på lærernivå
Forankring av prosjektet sterkest på lærernivå NIFU: Variasjon i hvilken grad DNS er forankret i skoleledelsen. En tydeligere forankring i skoleledelsen vil kunne gjøre prosjektet mindre avhengig av enkeltlærere, og styrke kompetansehevingen blant lærere som ikke er direkte involvert i DNS.
Forankring av prosjektet sterkest på lærernivå Kommentar fra Naturfagsenteret Utfordring! Mer tydeliggjort i kontrakt Rektor skriver under kontrakten og sender den fysisk tilbake til Naturfagsenteret Rektor skal sette av tid ved skolen til tverrfaglig samarbeid innenfor DNS-prosjektet Skolen skal formidle DNS på interne nettsider Økt formidling av prosjektene kan også føre til forankring
Kompetanseheving av lærere: NIFU: Lærerne er svært fornøyd Innen bruk av praktisk, variert og utforskende undervisning og Nye læringsarenaer Skolebasert kompetanseutvikling? Kompetanseheving i hovedsak på individuelt nivå eller teamnivå Samlinger i regi av DNS Viktigste tiltak for kompetanseheving
Utdanning av miljøbevisste elever: NIFU: Ja; DNS har bidratt til å utdanne slike elever Styrket kunnskap holdninger ferdigheter Miljø- og fremtidsaspektet fokuseres mer enn samfunnsaspektet Prosjektene motiverer for læring På nye læringsarenaer Av «praktisk» karakter: At de får oppleve, se og arbeide praktisk med det de skal lære Gode læringsprosjekter Lærere: For- og etterarbeid, didaktisk variasjon Nøkkel: Å få utforskende undervisning til å fungere
Har DNS bidratt til å implementere NIFU: Kunnskapsløftet? Mål i generell læreplan og ulike kompetansemål Elevene har lært om bærekraftig utvikling og blitt mer miljøbevisste Kompetanseheving av lærere Knytte kompetansemål til undervisningen Utdanning av miljøbevisste elever Prinsipper for opplæringen Didaktisk variasjon, nye læringsarenaer, utforskende undervisning Et nødvendig bidrag; ikke gitt at bidraget hadde blitt dekket uten DNS
Utlysning 2015/16 http://www.natursek ken.no/utlysning Sendt i e-post til alle DNS-skoler Søknadsfrist 27. mars
Årsrapport og formidling Presentasjon av skoleprosjektet Årsrapport m/bilder Poster på nasjonal konferanse 16. september Publisering på skolens hjemmeside Presentasjon for skolens personale
Årsrapport m/bilder Leveres på skolelab.no. Lenke kommer. Bilder sendes til regionkontakt. Hvorfor? Kvalitetssikring Deling med andre på natursekken.no. Regionkontakt velger ut 5 prosjekter som legges ut på natursekken.no. Omfang? NB! Søknad, underveisrapport og årsrapport bygger på hverandre og følger mye den samme malen. Frist 12. juni
Poster Poster av skolens prosjekt til konferansen 16. sept. Plakaten henges opp på skolen i etterkant
Publisering på skolens hjemmeside Fra aktiviteter Skolebesøk Konferanse Logo og lenke til natursekken.no
Presentasjon for skolens personale
Skolebesøk: Oppdal videregående http://www.natursekken.no//nyhet/oppdal
Faglig samarbeid i undervisning for bærekraftig utvikling
Samarbeid på tvers av fag Hvorfor? Hvordan? Hva gjør vi konkret i vårt prosjekt? Generelle tips?
Bakgrunnsstoff Naturfag 2/14 Artiklene - Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling s. 44 47 - Samarbeid mellom skole og eksterne aktører s. 58-60
Hvilke fag 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 99,0% 70,0% 52,0% 49,0% 38,0% 37,0% 36,0% 12,0% 7,0% 6,0%
Antall fag 30% 25% 26% 20% 15% 10% 19% 15% 16% 11% 9% 5% 0% 3% 1% 2% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Former for faglig samarbeid
Flerfaglighet Undervisning som omfatter en kombinasjon av ulike fags tilnærminger til samme problem eller fenomen Enten parallelt (samtidig) eller serielt, der fagene avløser hverandre etter tur, uten nevneverdig samordning eller overordnet integrasjon.
Flerfaglig undervisning for bærekraftig utvikling
Tverrfaglighet Undervisning som innebærer en integrasjon av begreper, perspektiver, teorier, metoder, metodeverktøy, fra to eller flere fagområder for å løse problemer som ikke lar seg løse innenfor rammene av et enkelt fag.
Tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling Chemistry Physics Biology Norwegian English Social science
Eksempel på fler-/tverrfaglighet: Sunn, god og bærekraftig matlaging forskerspirene lager mat fra fjæra
Sunn, god og bærekraftig matlaging forskerspirene lager mat fra fjæra
Jobb med eget prosjekt: 15 min Hvilke fag er involvert? Sentrale kompetansemål, læringsmål og aktiviteter? Hvilke typer faglig samarbeid har dere? Diskuter med 2 andre skoler: 10 min Gi 2 tips for hvordan få til tverrfaglig/flerfaglig undervisning for bærekraftig utvikling
Tips til faglig samarbeid (fra deltakerne) Inn i årsplan, årshjul og fagplaner Felles planleggingsdag engasjere flere Informere; legg ut underveisrapport og årsrapport Avgrense prosjektet Prosjektuke? Konkretisere Problemstilling/tema som involverer flere fag f.eks Interessekonflikter Produkt; f.eks avis, brosjyre, kokebok tverrfaglighet er nødvendig
LUNSJ
SAMARBEID MED EKSTERNE AKTØRER
Former for faglig samarbeid
Transfaglighet Denne formen for undervisning betegner en ny form for samfunnsmessig kunnskapsutvikling som bringer samfunnsaktører inn og forener tverrfaglighet med et aktivt brukerperspektiv (Gibbons et al 1994, Nowotny 2004).
Samarbeid med Eksterne 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 31% 32% 23% 21% 25% 24% 4%
Bidrag fra ekstern kompetanse Informasjon om muligheter i nærområdet De gjennomførte deler av undervisningsopplegget Deltatt i forberedelse og planlegging 53% 53% 45% 47% 47% 55% Kurs for lærere De gjennomførte hele undervisningsopplegget 10% 24% 90% 76% 0% 20% 40% 60% 80% 100%
Utbytte av samarbeidet økt kompetansen til lærerne motiverende for lærerne motiverende for elevene knyttet skolen nærmere lokale forhold gjort elevene oppmerksomme på inspirert til bærekraftig utvikling lokalt 73% 73% 71% 66% 61% 45% 27% 27% 29% 34% 39% 55% 0% 20% 40% 60% 80% 100%
Kart - nettsiden
«Kafédialog» Del I: Egen skole 5 minutter per kaféspørsmål. Svarene føres inn i utdelt tabell. Kaféspørsmål 1: Velg 2 figurer (eksterne aktører) per gruppe/skole Skriv tittel og kompetanse på de eksterne aktørene inn i utdelt tabell Kaféspørsmål 2: Hvordan skal eksterne aktører bidra til undervisningen? Kaféspørsmål 3: Hvilket utbytte forventer dere å oppnå gjennom samarbeidet med den eksterne aktøren?
«Kafèdialog» Del II: To og to skoler sammen 15 min Med utgangspunkt i kaféspørsmålene og tabellen: - Del idèer og diskuter med en annen skole. - Gi to tips til hvordan man kan samarbeide med eksterne aktører
Egen skole - 5 min Kaféspørsmål 1: Velg 2 figurer (eksterne aktører) per gruppe/skole Skriv tittel og kompetanse på de eksterne aktørene inn i utdelt tabell
Egen skole - 5 min Kaféspørsmål 2: Hvordan skal eksterne aktører bidra til undervisningen?
Egen skole - 5 min Kaféspørsmål 3: Hvilket utbytte forventer dere å oppnå gjennom samarbeidet med den eksterne aktøren?
To og to skoler sammen - 15 min Med utgangspunkt i kaféspørsmålene og tabellen: - Del idèer og diskuter med en annen skole - Gi to tips til hvordan man kan samarbeide med eksterne aktører
Tips for samarbeid med eksterne aktører: Tydelig bestilling og forventningsavklaring på forhånd Skape forventninger hos elevene Gevinst for begge parter Felles planleggingsmøte Møteplan med flere møtepunkt. Sikrer jevnlig aktivitet og informasjonsflyt. Utprøvingsdag (mye kan gå galt; lydforhold etc) Plan B; ekstern kan bli syk Skaffe oversikt over eksterne som kan være aktuelle i nærområdet Finne eksterne aktører med lignende interesser som temaet. Offentlige institusjoner kan ofte være lettere å samarbeide med Forslag til gratis eksterne: Turistforeningen, miljøambassadørene, foreldre, pensjonister (oppegående)
Vurdering av kompetanser for bærekraftig utvikling
Kompetanser for bærekraftig utvikling - Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger forventer du at dine elever har etter endt prosjekt? - Hvordan skal det vurderes?
Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking Systemforståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter HANDLINGSKOMPETANSE (Jegstad, & Sinnes, 2013; O Brien, et. al 2013; Rickinson, Lundholm, & Hopwood, 2009; Schreiner & Sjøberg, 2005)
Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide
Fra underveisrapportene Kompetansemål og læringsmål viktig for å kunne vurdere læringsutbytte for mange kompetansemål; plukk ut de mest sentrale lag konkrete læringsmål (mulig å vurdere) lag noen (tydeligere) bærekraftig utvikling-relaterte læringsmål (i tillegg til de som er rent faglige) belys fra ulike synsvinkler (bærekraftig utvikling); naturmiljø, sosial/samfunn og økonomisk tverrfaglig vurdering?
Eksempel på UBU-læringsmål Kunnskap: - Kunne fortelle med egne ord hva bærekraftig utvikling er og gi eksempler på hvordan man kan tenke bærekraftig utvikling i praksis (5.-7. trinn?) Ferdighet: - Kunne vurdere områdets betydning for befolkningen; natur/miljø, sosialt, helse, kultur, økonomi (8-10 trinn?) - Kunne argumentere for ulike syn i en interessekonflikt gjennom å delta i en debatt (8.-10 trinn?) Holdning: - Være motivert (og forstå behovet) for å ta vare på et naturområde (1-10 trinn?)
Vurdering fra underveisrapportene (VA, AA, T, V og B) Underveisvurdering (av lærere og medelever) i arbeid med - fagtekster (i ulike fag), presentasjoner, plakater eller debatter Muntlig oppsummering Fortelle til andre hva de har lært Innlevering av mappe/rapport Tester/prøver; Før-etter, ukesjekk, kapittelprøve + + VØLL eller VØSL-skjema Logg Presentasjon (f.eks powerpoint) for klassen, andre klasser på skolen eller foreldre Lage sluttprodukt; brosjyre, guide, kokebok
Vurderingsverktøy Test/ prøve Kunnskap Holdninger Ferdigheter Memory Håndavtrykk Digitaleresponssystemer Storyline Kryssskjema Wiki Handlingskompetanse (Kunnskap+Holdninger +Ferdigheter)
Jobb med eget prosjekt: 10 min Hvordan skal dere vurdere elevenes læringsutbytte? Diskuter med 2 andre skoler: 10 min Gi 2 tips til hvordan vurdere læringsutbyttet i undervisning for bærekraftig utvikling
Tips til hvordan vurdere læringsutbyttet i undervisning for bærekraftig utvikling Konkurranse; Quiz, Kahoot, Socrative + andre digitale responssystem Stands hvor elevene må fortelle til medelever, lærere eller foreldre Blogg Gap-analyse økologisk håndavtrykk Tydelige kriterier i vurdering Refleksjonslogg Vurdere holdninger, Komme med begrunna holdninger Handlinger kommer av holdninger Gode samtaler /rundt bålet) om holdninger «Skjult teater» Også vurdere praktiske oppgaver