Trafikkanalyse. Tromsø Politihus. Reguleringsplan for Stakkevollvegen 7b+9, gnr. 200, bnr. 1457, 1458 og 2468 Tromsø kommune

Acona Technopole for Statsbygg Trafikkanalyse Tromsø Politihus Reguleringsplan for Stakkevollvegen 7b+9, gnr. 200, bnr. 1457, 1458 og 2468 Tromsø kommune 2011-11-30 Oppdragsnr.: 5113699

01 2011-11-30 Trafikkanalyse Tromsø Politihus KLive FKo FKo 00 2011-10-12 Foreløpig KLive Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 2 av 25

Innhold 1 Innledning 5 2 Planområdet og tiltaket 6 2.1 Tiltaket 6 2.2 Bakgrunn for tiltaket 6 2.3 Lokalisering 7 2.4 Dagens plansituasjon Kommunedelplan (plan nr 0229) 8 3 Trafikksituasjon i 2011 10 3.1 Trafikkmiljø og utforming av Stakkevollvegen 10 3.2 Trafikkmengde 11 3.3 G/S-trafikk 11 3.4 Kollektivtrafikk 12 4 Løsninger for trafikksikre overganger over Stakkevollvegen 13 4.1 Signalregulering av gangfelt 16 4.2 Signalregulering av kryss 16 4.3 Fysiske fartsdempende tiltak 16 4.4 Sanering av gjennomgangstrafikk 16 4.5 Muligheter for trafikksikre overganger 16 5 Tiltak for å redusere biltrafikken 17 5.1 Begrenset parkering for personbiltrafikk 17 5.2 Tiltak for å fremme kollektivtransport 17 5.3 Tiltak for å fremme sykkeltransport 18 5.4 Muligheten for å etablere tiltak for å redusere biltrafikken 18 6 Trafikksituasjonen med nytt politihus 19 6.1 Parkering 19 6.2 Nyskapt trafikk 19 6.3 Trafikkbelastning ved utbygging av planområdet 20 6.4 Adkomst løsning 20 6.5 Kapasitet og kapasitetsutnyttelse 22 6.6 Utbyggingens konsekvenser for trafikksituasjonen i Stakkevollvegen 23 7 Oppsummering og konklusjon 24 8 Kilder 25 n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 3 av 25

Dokument nr.:01 Sammendrag Denne trafikkanalysen omfatter utbygging av gnr/bnr 200/1457, 200/1458 og 200/2468 på østsiden av Tromsøya i Tromsø kommune med nytt politihus. Eiendommen vil få adkomst fra Stakkevollvegen. Stakkevollvegen skal ihht. gjeldende kommunedelplan utvikles som en bygate med et gateprofil med fast bredde der gata i tillegg til et gjennomgående kjørefelt i hver retning vekselvis skal ha venstresvingefelt, kollektivfelt eller grønn midtdeler. Det er muligheter for å etablere trafikksikre overganger for myke trafikanter over Stakkevollvegen ved etablering av trafikksignalanlegg i vegkryss og/eller ved enkeltstående gangfelt. Det finnes tiltak for å redusere biltrafikken f. eks. knyttet til restriktive tiltak for parkering av biler og positive tiltak for syklende. De fleste tiltakene er enten lagt til grunn for reguleringsplanen eller innarbeidet i denne. Det nye politihuset forventes å gi et bidrag til trafikken på Stakkevollvegen med om lag 400-600 ÅDT. En atkomst ved eksisterende atkomst i tomtens sørside, kan benyttes som midlertidig hovedatkomst inntil Stakkevollvegen er ombygd over en lengre strekning. Kapasitetsutnyttelsen i den midlertidige hovedatkomsten er beregnet og resultatene viser en vesentlig kapasitetsreserve. Det nye politihuset vil få permanent adkomst fra krysset mellom Stakkevollvegen og Søren Zakariassens gate Det nye politihuset vil liggende nært en bussholdeplass. Da plassering av holdeplasser må ses i sammenheng med den øvrige utformingen med kjørefelt og kryssutforming på en lengre strekning er det foreløpig uavklart hva som blir avstanden til nærmeste bussholdeplass. Utbyggingen av nytt politihus vil gi bedre forhold for gående og syklende i Stakkevollvegen langs tomta til nytt politihus. For øvrig forventes utbyggingen å ha liten trafikal konsekvens på Stakkevollvegen. Trafikkmengden antas å øke fra om lag 13000 ÅDT til omlag 13500 ÅDT. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 4 av 25

1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for nytt politihus i Tromsø skal det utarbeides en trafikkanalyse. I den forbindelse er Norconsult AS engasjert av Acona Technopole. Statsbygg har engasjert Acona Technopole for utarbeidelse av reguleringsplan for nytt politihus. Trafikkanalysen skal vise konsekvensene for trafikksituasjonen på Stakkevollvegen i 5-10 års perspektiv med nytt politihus sett i forhold til førsituasjonen. Trafikkanalysen skal belyse muligheter for å etablere trafikksikre overganger for mye trafikanter samt tiltak som reduserer biltrafikken. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 5 av 25

2 Planområdet og tiltaket 2.1 TILTAKET Statsbygg fikk i august 2010 i oppdrag å være byggherre i forbindelse med etablering av nye lokaler for Troms politidistrikt. Statsbygg har i samarbeid med Politiet i Tromsø ervervet en tomt på ca. 9 daa, Stakkevollvegen 7b+9, til formålet. Troms politidistrikt leier i dag lokaler i Grønnegata 122. Leieavtalen utløper i 2014. Utbyggingsprosjektet har mål om innflytting i nytt politihus i 2014. Det nye politihuset vil bli liggende skrått overfor den nye brannstasjonen. 2.2 BAKGRUNN FOR TILTAKET Politiet i Tromsø utgjør en del av Tromspolitidistrikt som omfatter 17 kommuner med et folketall på ca. 120.000. I Tromsø by er det ca. 67.000 innbyggere. Politidistriktets administrasjonssted er lokalisert til Tromsø. Antall stillinger i politidistriktet er ca. 300. Politiet flyttet inn i nåværende politihus i Grønnegata i mars 1996. Det har blitt flere ansatte siden den gang, og dermed flere biler, kontorer, garderobeskap m.m., så dette bygget har de nå vokst ut av. Nye funksjoner og tjenester som f.eks. passautomater, DNA-registrering, dataetterforskning og verneutstyr krever dessuten mer plass. Eksisterende lokaler har også for liten plass til å tilby publikum ordentlige fasiliteter i dag, og noen enheter har måttet flytte ut i andre lokaler. Det er derfor behov for nytt politihus i Tromsø. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 6 av 25

2.3 LOKALISERING Stakkevollvegen 7b+9 ligger på østsiden av Tromsøya nord for Tromsøbrua og syd for Breivika. Dette er nord for dagens sentrum og om lag 500 meter nord for Tinghuset. Figur 1: Tromsø og Tromsøysundet. Rød sirkel viser planområdet. Figur 2: Tromsø sentrum mm. Rød markør viser ny lokalisering av politihuset. Grønn E markerer eksisterende politihus, grønn R Rådhuset og blå T Tinghuset. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 7 av 25

2.4 DAGENS PLANSITUASJON KOMMUNEDELPLAN (PLAN NR 0229) Reguleringsplanområdet omfattes av kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka som ble vedtatt 26.5.2010. Dette er et framtidig byutviklingsområde. Arealet er avsatt til byggeområde for Forretning/Kontor. Figur 3: Planområdet vist med rød avgrensing på kommunedelplanen. Gjennom 5 i bestemmelsene til kommunedelplanen er det definert hvor stor trafikkmengde som tillates på Stakkevollvegen samt hvor store andeler av dette som tilfaller de ulike delarealene på østsiden av vegen. Med en eiendom på ca. 9600m 2 tillater kommunedelplanen en trafikkmengde på 380 ÅDT. Hvis man inkluderer arealet som tillates utfylt i sjøen vil tillat trafikkmengde bli om lag dobbelt så stort, dvs. ca. 700 ÅDT. Det er definert at tverrsnittene i gateprofilet til Stakkevollvegen skal være 19,5 m bredt. Dette gir plass til 3 kjørefelt der et av kjørefeltene kan benyttes til venstresvingefelt, som kollektivfelt eller som grønn midtdeler. Kommuneplanen har ikke avklart hvordan kjørearealet skal disponeres. Det er dermed ikke avklart hvor bussholdeplassene kommer, hvor det blir fotgjengeroverganger eller hvordan kjørefeltene skal disponeres. Det er dermed heller ikke avklart hvilke vegkryss og gangkryssinger som blir signalregulert. Disponeringen av trafikkarealet og etablering av f. eks. kollektivfelt vil bli løst i forbindelse med en sammenhengende planlegging av en større del av Stakkevollvegen. En slik sammenhengende planlegging av en større del av Stakkevollvegen inngår ikke som en del av reguleringsplanarbeidet i tilknytning til den enkelte eiendom. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 8 av 25

Figur 4: De tre tverrsnittene i Stakkevollvegen definert av Tromsø kommune. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 9 av 25

3 Trafikksituasjon i 2011 3.1 TRAFIKKMILJØ OG UTFORMING AV STAKKEVOLLVEGEN Stakkevollvegen domineres av biltrafikk (personbil og godstrafikk), og en relativt liten andel gående og syklende. Trafikkberegninger gjort i forbindelse med Samordnet transportplan for Tromsø (1993) indikerer at mellom 60 % og 75 % av trafikken består av gjennomgangstrafikk. Tatt i betraktning den svært lave endringstakten, samt fravær av nyetableringer, anså Tromsø kommune at dette var gjeldende også i 2010. Det overordnede vegnettet som går i tunnel har kapasitet til å ta unna dagens gjennomgangstrafikk. Fartsgrensen på Stakkevollvegen varierer fra 30 til 50 km/t mellom ulike delstrekningene. Veinettet langs sjøfronten bærer mest preg av å være avkjørsler fra Stakkevollvegen. Nyttetrafikken langs sjøsiden har relativt hyppige og lite systematiske avkjørsler rett ut på Stakkevollvegen. Udefinerte kryss og avkjørsler gjør trafikken uoversiktlig og potensielt farlig for gående og syklende. Figur 5: Stakkevollvegen sett mot nord fra den nye brannstasjonen. Planområdet ligger på høyre side av vegen «etter» den grønne bygningen. Figur 6: Stakkevollvegen sett mot syd. Planområdet ligger på venstre side «bak» den gule bygningen som vil bli revet. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 10 av 25

3.2 TRAFIKKMENGDE For å bestemme trafikkmengden på Stakkevollvegen er trafikktall hentet inn fra tre ulike utredninger. I den nordre delen av Stakkevollvegen er ÅDT beregnet til mellom 14000 og 15000 i trafikkutredning for Nordøya Sjøfront, [8]. I trafikkanalysen for eiendommen til Tromsø Fiskeindustri (TROFI), [6], heter det: «Stakkevollvegen har i dag 12000 ÅDT på den ca. 2,2 km lange strekningen mellom Breivika og Hansjordnesbukta. Rv. 862, Breivikatunnelen, går parallelt og har 7000 ÅDT. ¾ av trafikken er gjennomkjøring uten ærende i området. Kommunen ønsker å avlaste Stakkevollvegen.» I planbeskrivelsen til kommunedelplanen, [5], heter det: «Maksimal gjennomsnittlig årlig døgntrafikk iht. målinger foretatt januar 2008: 1289 x 10 = 12.890. Dette gir en omtrentlig årlig døgntrafikk på 13.000 i nordenden av Stakkevollvegen, og samsvarer med tidligere målinger». I nordre del av planområdet synes trafikkmengden å være noe høyere enn i syd. I nord anses trafikkmengden å være om lag 14000 ÅDT. Lenger syd antas trafikkmengden å være mellom 12000 ÅDT og 13000 ÅDT. 3.3 G/S-TRAFIKK Andelen gang- og sykkeltrafikk i Tromsø er usikker, men tall fra SSB antyder at gang- og sykkelvegnettet er mindre i Tromsø pr. innbygger enn i sammenlignbare byer. Et sammenhengende sykkelvegnett for Tromsø har blitt vedtatt i forbindelse med kommuneplanen for 2007-18. Stakkevollvegen inngår i denne planen med eget sykkelfelt i kjørebanen. Trafikkmengden som kommunedelplanen tillater i Stakkevollvegen er opp mot den høyeste trafikkmengden som angir når det er aktuelt å benytte sykkelfelt. For å øke attraktiviteten om vinteren er det en nær sammenheng mellom vintervedlikehold og sykkelbruk. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 11 av 25

3.4 KOLLEKTIVTRAFIKK Figuren nedenfor gir en oversikt over rutetilbudet i Tromsø (bybusser). Stakkevollvegen betjenes per i dag av 4 ruter, henholdsvis rute 27, 32, 42 og 43. I tillegg går rute 20, 21 og 24 i Dramsvegen, parallelt med Stakkevollvegen. De fleste trafikanter med målpunkt i Stakkevollvegen vil foretrekke kollektivtilbudet i Stakkevollvegen fremfor Dramsvegen ettersom det kan bli for store avstander fra holdeplass til målpunkt. Kollektivandelen oppgis til 14 % generelt i Tromsø 1. Tomten til nytt politihus ligger nær busstraseer med høy frekvens i henholdsvis Stakkevollvegen og Dramsvegen. Figur 7: Linjekart for byrutene i Tromsø, hentet fra www.cominor.no. 1 Tromsø kommune, Statens vegvesen, Troms Fylkeskommune Transportplan for Tromsø Kommune 2008 2019. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 12 av 25

4 Løsninger for trafikksikre overganger over Stakkevollvegen Det er ikke identifisert særegne tiltak knyttet til den aktuelle utbyggingen av nytt politihus i Tromsø i forhold til å etablere trafikksikre overganger på Stakkevollvegen. Alle identifiserte tiltak er derfor generelle og allmenngyldige for gater med sammenlignbar funksjon og utforming. Statens vegvesen har utarbeidet Håndbok 270 Gangfeltkriterier som omhandler sikring av gangkryssinger sett i forhold til bruk av og utforming av gangfelt. Deler av håndboken er gjengitt i det etterfølgende før de antatt mest aktuelle tiltakene er kommentert. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 13 av 25

n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 14 av 25

Trafikkanalyse Tromsø Politihus n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx Oppdragsnr.: 5113699 Revisjon: 01 2011-11-30 Side 15 av 25

4.1 SIGNALREGULERING AV GANGFELT Signalregulerte gangfelt gir generelt lavere risiko for personskadeulykker enn uregulerte gangkryssinger når trafikkmengden når over et visst nivå og gangkryssingen etableres slik at fotgjengerne benytter dem. I Trafikksikkerhetshånboka utgitt av TØI beskrives at signalregulering av gangfelt utenom kryss reduserer antall personskadeulykker med ca 5-10%, [1]. 4.2 SIGNALREGULERING AV KRYSS Signalregulerte kryss gir generelt lavere risiko for personskadeulykker enn kryss uten signalanlegg når trafikkmengden når over et visst nivå. I Trafikksikkerhetshånboka utgitt av TØI, [1], beskrives at signalregulering av kryss reduserer antall ulykker med rundt regnet 15% i T-kryss og rundt regnet 30% i X-kryss. 4.3 FYSISKE FARTSDEMPENDE TILTAK Fartsgrensen er antatt gjennomgående å bli 40 km/t den ombygde Stakkevollvegen. Stakkevollvegen vil bli en viktig kollektivtrase. Det bør derfor i minst mulig grad benyttes fartsdumper som saneringstiltak for gjennomkjøringstrafikk. I og med at er det uheldig å etablere fartsdumper som reduserer hastigheten uforholdsmessig mye for buss, reduserer standarden for kollektivreisende, samt øker påkjenningene på materiell og personell. Opphøyde gangfelt kan i større grad tolereres dersom de utformes slik at busser kan passere uten alt for store ulemper. 4.4 SANERING AV GJENNOMGANGSTRAFIKK Flytting av reell gjennomgangstrafikk bort fra Stakkevollvegen til tunnelene vil bedre trafikkmiljøet generelt og være gunstig i forhold til å etablere trafikksikre overganger over Stakkevollvegen. Det forventes at tiltakene med signalregulering av kryss og viktige gangkryssinger i kombinasjon med etablering av passiv kollektivprioritering med bruk av kollektivfelt på deler av Stakkevollvegen sammen med det generelle trafikkpresset p.g.a utbyggingen vil resultere i en trafikkavvikling som vil være «avstøtende» for gjennomgangstrafikk som kan benytte tunnelene. Dette skyldes at delvis at en gateløsning med tre kjørefelt har en begrenset kapasitet og at trafikkmengden som kommunedelplanen legger opp til er vesentlig. 4.5 MULIGHETER FOR TRAFIKKSIKRE OVERGANGER Med trafikkvolumet på Stakkevollvegen er etablering av trafikksikre overganger i stor grad ett spørsmål om å etablere gangkryssinger som folk flest benytter samt å signalregulere disse og vegkryssene slik at de myke trafikantene og den motoriserte trafikken skilles i tid. Spørsmålet om signalregulering henger delvis sammen med spørsmålet om kryssutformingen og disponeringen av de tre kjørefeltene. Dette er spørsmål som ikke avklares gjennom reguleringsplanarbeidet for en enkeltstående eiendom, men gjennom en sammenhengende planlegging av en større strekning av Stakkevollvegen. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 16 av 25

5 Tiltak for å redusere biltrafikken Det er ikke identifisert særegne tiltak knyttet til den aktuelle utbyggingen av nytt politihus i Tromsø i forhold til tiltak for å redusere biltrafikken. Alle identifiserte tiltak er derfor generelle og allmenngyldige for gater og områder med sammenlignbar funksjon og utforming. Tiltak for å redusere biltrafikken innebærer tiltak for å fremme bruk av kollektivtransport og sykkel. Mange tiltak kan fremme bruk av kollektivtransport og sykkel, men tiltakene har best effekt hvis man samtidig en begrenser mulighetene for bruk av privatbil. 5.1 BEGRENSET PARKERING FOR PERSONBILTRAFIKK Parkeringsrestriksjoner og avgiftsbelegging av parkering kan være effektive tiltak for å begrense biltrafikk til og fra områder. Slike restriksjoner vil bidra til at de som har mulighet til å sykle eller tar buss vurderer om det kanskje er like hensiktsmessig. Det er et potensial for å øke andelen som benytter kollektivtransport og sykkel. 5.2 TILTAK FOR Å FREMME KOLLEKTIVTRANSPORT For å fremme bruk av kollektivtransport er det viktig at kollektivtilbudet er bra. Det viktigste for brukerne er tilstrekkelig frekvens på tilbudet. Det bør som et minimum tilstrebes kvartersfrekvenser for rutetilbudet. Det bør tilbys stive rutetider slik at det er lett for kundene å lære seg rutene. Med dette menes at bussen har en gitt avgangsfrekvens i rush. Går bussen med 15-minutters frekvens skal kunden kun huske at bussen går eksempelvis 05, 20, 35 og 50 minutter over hele time. Standard og kapasitet på holdeplassen er også av betydning for brukerne. Det bør det etableres leskur på holdeplassene for å skjerme for vær og vind. På holdeplassen må det være oppslag med informasjon om rutetilbudet. Sanntidsinformasjonssystem er også et tilbud som fremmer kollektivtrafikken. Reisetid med buss må ikke være vesentlig lengre enn for bil. Kollektivtrafikantene må oppleve at de har en fordel av å velge buss. Etablering av kollektivfelt og prioritering i signalanlegg vil kunne gi bussene bedre fremkommelighet enn bil på belastede strekninger, og således redusere differansen i reisetid mellom buss og bil. For reisende som bor et stykke utenfor tettstedsbebyggelsen i Tromsø, hvor det ikke er et godt kollektivtilbud, kan innfartsparkering være et godt tilbud. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 17 av 25

5.3 TILTAK FOR Å FREMME SYKKELTRANSPORT Planområdets beliggenhet tilsier at flere bor i sykkelavstand til området. Etablering av sykkelfelt i Stakkevollvegen vil sammen med øvrig tilrettelegging for syklende i Tromsø inkl. skilting av viktige sykkelruter vil være med på å fremme sykkeltrafikken. For at det skal bli attraktivt å sykle (evt. gå/jogge) bør det etableres garderober med låsbare skap og dusjfasiliteter. Videre bør det etableres sykkeloppstillingsplasser under tak, helst innendørs, hvor det er gode muligheter for sikker oppbevaring av sykkel. 5.4 MULIGHETEN FOR Å ETABLERE TILTAK FOR Å REDUSERE BILTRAFIKKEN De restriktive tiltakene i forhold til parkering for biler er i vesentlig grad innarbeidet i reguleringsplanen. De positive tiltakene for syklende med etablering sykkelfelt og bra parkeringsforhold er også lagt til grunn for reguleringsplanen. Rammene fra kommunedelplanen og forutsetningen for reguleringsplanen er at det definerte tverrsnittet i Stakkevollvegen vil gi prioritering av busstrafikken. På samme måte som for etablering av sykkelfelt vil løsningen for bussene måtte planlegges for en lengre del av Stakkevollvegen i sammenheng. Det er betydelige muligheter til å begrense biltrafikken i planområdet. De fleste mulighetene som kommunedelplanen åpner for er benyttet eller lagt til grunn for reguleringsplanen. Flere av tiltakene forutsetter samordnet planlegging over en lengre strekning av Stakkevollvegen for å kunne realiseres. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 18 av 25

6 Trafikksituasjonen med nytt politihus 6.1 PARKERING Reguleringsplanen legger opp til følgende parkeringstilbud: Sykkelparkering Sykkelparkering ansatte (overdekket) = 70 plasser Sykkelparkering besøk = 20 plasser SUM = 90 plasser Bilparkering Kundeparkering = 41 plasser Kundeparkering, HC = 3 plasser Varmgarasje (tjenestebiler) = 22 plasser Carport (tjenestebiler) = 60 plasser SUM = 127 plasser Beredskapsplasser = 30 plasser 6.2 NYSKAPT TRAFIKK Beregning av nyskapt trafikk kan baseres på antall ansatte, antall kvadratmeter kontorbygg eller antall parkeringsplasser med en antatt utskiftningsfrekvens. I denne analysen har vi benyttet oss av alle de tre tilnærmingsmåtene. I det nye politihuset er det beregnet at det blir 303 ansatte inkludert eksterne leietakere. Med bakgrunn i Statens vegvesen håndbok 146 Trafikkberegninger genereres det i kontorlokaler i gjennomsnitt 2,5 bilturer pr. ansatt. Dette resulterer i en trafikkmengde på 750 YDT, og om lag 550 ÅDT. Funksjonsarealet i planprogrammet for utbyggingen er ca 7700 m 2. Med en genereringsfaktor på 8 bilturer pr. 100 m 2 blir trafikkmengden 615 YDT og om lag 440 ÅDT. Hvis man legger til grunn at alle 127 «ordinære parkeringsplasser» benyttes to ganger pr. døgn blir trafikkmengden 500 ÅDT. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 19 av 25

Med en trafikkmengde til og fra det nye politihuset som er identisk med at hver ansatt har en besøkende pr. dag blir den totale persontrafikken 1200 pr. døgn. Legger man til grunn en reisemiddelfordeling der 20% reiser kollektivt 30% går eller sykler og 50% reiser med bil vil biltrafikken bli 500 ÅDT - 600 ÅDT avhengig av omfanget av samkjøring. Den totale trafikken til og fra det nye politihuset forventes å bli mellom 400 ÅDT og 600 ÅDT avhengig av hvor godt tilbudet til gående og syklende samt kollektivtilbudet blir. Dette tilbudet vil også kunne endres, dvs. forbedres. Hvor stor biltrafikken til og fra politihuset vil dermed avhenge av den generelle tilretteleggingen for gående, syklende og kollektivreisende generelt i Tromsø by. 6.3 TRAFIKKBELASTNING VED UTBYGGING AV PLANOMRÅDET Trafikkregistreringene i 2010 viste en ÅDT for Stakkevollvegen på 12000-13000 kjt/døgn. For å ivareta en viss vekst i analyseperioden p.g.a videre urbanisering og utbygging langs Stakkevollvegen antas trafikkmengden 13000 ÅDT. Med en rushtimestrafikk på knapt 10 % av ÅDT og med en antatt skjevfordeling i trafikken inn til politihuset om morgenen og ut fra politihuset om ettermiddagen blir trafikkmengden i rush-timene [kjt/]: Figur 8: Morgenrush med nytt politihus. Figur 9: Ettermiddagsrush med nytt politihus. 6.4 ATKOMST LØSNING Tomten til nytt politihus vil ha atkomst fra Stakkevollvegen. Atkomst-løsningene vil måtte kunne endre seg etter som Stakkevollvegen utvikles. A) Permanent utrykningsveg og midlertidig hovedatkomst. B) Nødutrykningspassage "fox hole" over fortau. C) Fremtidig hovedatkomst til erstatning for A). Ansattparkering og parkering av tjenestebiler vil skje innenfor bygningsmassen på et parkeringsplan i kjeller eller i 2. etasje. Det legges opp til at det i nødsituasjoner skal kunne parkeres biler i byrommet D) foran hovedinngangen. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 20 av 25

Figur 10: Atkomstløsningene. C) B) D) A) I perioden med bruk av midlertidig hovedatkomst vil det østligste kjørefeltet på strekningen mellom A) og C) på østsiden av vegen inn mot nytt politihus kunne bli disponert til parkering. Det vil gjennom arkitektentreprisen bli avgjort hvordan atkomsten til parkeringen som anlegges under jorda eller i parkeringshus utformes. En av mulighetene reguleringsplanen åpner for er å etablere en rampe opp langs byggets sjøside. Figur 11: Mulig fremtidig bygningsvolum. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 21 av 25

6.5 KAPASITET OG KAPASITETSUTNYTTELSE Midlertidig hovedatkomst i syd Nytt politihus vil i påvente av felles planavklaring, samordning og utbygging av Stakkevollvegen ha midlertidig atkomst som forutsettes etablert uten signalanlegg. Belastningsgrader, servicegrad og gjennomsnittlig forsinkelse (sek pr. kjøretøy) er beregnet for morgenrushet og ettermiddagsrushet. Beregningsprogrammet SIDRA er benyttet. Resultatene viser at det er kapasitetsreserve i dette krysset og at kvaliteten på trafikkavviklingen må forventes å bli god. Figur 12: Morgenrush. Figur 13: Ettermiddagsrush. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 22 av 25

Permanent atkomst Ettersom det ikke er avklart hvordan kjørefeltene i Stakkevollvegen skal disponeres og utformingen av krysset mellom Stakkevollvegen og Søren Zakariassens gate er uavklart er det ikke mulig å utarbeide noen beregning av kapasitetsutnyttelse, kapasitetsreserve samt gjennomsnittlig forsinkelse etc. 6.6 UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR TRAFIKKSITUASJONEN I STAKKEVOLLVEGEN Utbyggingen vil innebære at situasjonen for gående og syklende bedres på Stakkevollvegen langs tomta for nytt politihus. Situasjonen for kollektivtrafikken vil i liten grad endres. Reisende til og fra politihuset vil representere potensielle kunder for bybussene. Det antas imidlertid at flyttingen av politihuset vil innebære ingen eller helt marginal endring i antall kollektivreisende. Trafikken til og fra det nye politihuset via den midlertidige atkomsten vil ha marginal konsekvens for trafikkavviklingen og trafikksituasjonen på Stakkevollvegen. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 23 av 25

7 Oppsummering og konklusjon En utbygging av planområdet som foreslått i reguleringsplanen for nytt politihus vil medføre en relativt beskjeden trafikkøkning på Stakkevollvegen. Trafikken til/fra nytt politihus vil kunne avvikles via midlertidig hovedatkomst på søndre del av tomten inntil øvrig utbygging medfører at Stakkevollvegen blir ferdigstilt på en lengre strekning. I denne midlertidige fasen anses det ikke å være behov for tiltak som separat svingefelt, trafikksignalanlegg, trafikkøyer med mer for å sikre kapasiteten i avkjørselen. Utbyggingen innebærer at forholdene for gående og syklende bedres på Stakkevollvegen langs tomta for nytt politihus. For øvrig forventes utbyggingen å ha liten konsekvens for trafikksituasjonen på Stakkevollvegen. De trafikale konsekvensene av utbyggingen anses å være i tråd med de rammer som kommunedelplanen for området har fastsatt. Det er mulighet for å etablere trafikksikre overganger for myke trafikanter over Stakkevollvegen under forutsetning av at gangkryssinger og vegkryss reguleres med vegtrafikksignalanlegg. Bruken av trafikksignalanlegg og utformingen av kryss og lengre strekninger av Stakkevollvegen må ses på i en samlet detaljplanprosess. Det finnes flere tiltak for å redusere biltrafikken. Flere av disse er lagt til grunn for reguleringsplanen eller innarbeidet i denne. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 24 av 25

8 Kilder [1] Trafikksikkerhetshåndbok, TØI, desember 1997. [2] Statsbyggs byggeprosjekter i Tromsø, Faktaark, nedlastet fra www.statsbygg.no [3] Kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka, Plan 229, Plankart. [4] Kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka, Bestemmelser og retningslinjer. [5] Planbeskrivelse Kommunedeplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka, Byutvikling Tromsø kommune, februar 2010. [6] Reguleringsplan TROFI, tema trafikk, Rambøll 16/6 2010. [7] Tilbudsinvitasjon, prosjekt 11858 Nytt politihus i Tromsø, Statsbygg, godkjent dato: 2010-10-01. [8] Konsekvensutredning Nordøya Sjøfront Delutredning trafikk, Cowi, juni 2011. [9] Referat fra informasjonsmøte konkurranse 30.06.11, Statsbygg. [10] Referat fra møte med Tromsø kommune vedrørende trafikkspørsmålene i reguleringsplansaken for nytt politihus 19.10.2011, Acona Technopole. n:\511\36\5113699\4 resultatdokumenter\41 rapporter\trafikkanalyse tromsø politihus 2011 1130.docx 2011-11-30 Side 25 av 25