JOBBSJANSEN Erfaringer med gde kvalifiseringsløp
Innhld Sammendrag Executive summary Innledning 1 Jbbsjansen - bakgrunn g status 2 Arbeidsretting av kvalifisering Samarbeid med arbeidsgivere 3 Samarbeid mellm tjenester i kvalifiseringsarbeidet 4 Frankring i ledelse g implementering i rdinær drift 5 Hva viser frskning m gde kvalifiseringsløp? 6 Erfaringer fra Sverige g Danmark 3 6 9 12 16 24 28 34 38 50 Utarbeidet av Rambøll på ppdrag fr IMDi Februar 2014
Sammendrag Jbbsjansen er en tilskuddsrdning sm Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) administrerer fr Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet. Frmålet med rdningen er å øke sysselsettingen blant innvandrere sm står langt fra arbeidsmarkedet, g priritert målgruppe er hjemmeværende kvinner. I 2013 var det til sammen 53 prsjekter i 43 kmmuner g bydeler. Jbbsjansen er en videreføring av frsøksrdningen Ny Sjanse, sm var virksm i periden 2005 2013. Rambøll Management Cnsulting har gjennmført et tdelt ppdrag fr IMDi; den første delen best i å bistå til planlegging g gjennmføring av t nettverkssamlinger fr Jbbsjansen-prsjektene, g den andre delen best i å dkumentere erfaringer fra prsjektene. Sm ledd i dkumentasjnen innhentet Rambøll erfaringer fra prsjektene gjennm en elektrnisk undersøkelse til samtlige prsjekter, g ppfølgende intervjuer med enkelte prsjekter. Rapprten bygger videre på erfaringer g refleksjner sm km fram under samlingene. Målgrupper g målsettinger fr prsjektene De aller fleste prsjektene fkuserer på hjemmeværende kvinner, sm er en priritert målgruppe fr Jbbsjansen. Nen prsjekter har ungdm sm målgruppe. Når prsjektene skal beskrive sine målsettinger, handler det først g fremst m å få deltakerne ver i arbeid g utdanning, men mange legger gså vekt på det sm kan kalles andre individuelle mål, sm økt selvtillit, mestring, ssial tilhørighet g det å være rllemdeller fr sine barn. At Jbbsjansen har en samfunnsøknmisk verdi, i den frstand at deltakerne kan frsørge seg selv g bidra til fellesskapet, framheves gså av prsjektene sm en viktig målsetting. Arbeidsretting av kvalifisering hva er gde kvalifiseringsløp? Arbeidsretting av kvalifisering er ikke et entydig begrep, men en mulig definisjn kan være «kvalifisering sm har et uttalt fkus på arbeid», g hvr arbeid både anses sm et mål, g sm et middel på vei til å nå dette målet. Mange av Jbbsjansen-prsjektene benytter seg av kmbinasjnsløp, det vil si at deltakerne både får tilbud m nrskpplæring, kurs eller andre kvalifiseringstiltak, g tilbud m arbeidspraksis. Mange arbeider etter «place and train»- mdellen, hvr tidlig utplassering i arbeidspraksis, med pplæring g tett ppfølging, er en frutsetning. Tankegangen er at læring g utvikling skjer best på arbeidsplassen g i det arbeidsmiljøet hvr jbben skal utføres. Avklaring, ppfølging g mtivasjn trekkes gså fram sm viktige elementer i hvrdan prsjektene jbber med arbeidsrettet kvalifisering. Fr å få til et gdt arbeidsrettet kvalifiseringsløp er det fire elementer sm vektlegges: Grundig kartlegging g avklaring av deltaker 3
Individuelle løp kmbinasjn av pplæring g praksis Tett ppfølging av deltaker Gd ppfølging av arbeidsgivere En frutsetning fr å lykkes med arbeidsrettet kvalifisering er at prsjektene har et gdt samarbeid med arbeidsgivere. Sm suksesskriterier fr et gdt samarbeid framhever prsjektene tilgjengelighet, fleksibilitet, serviceinnstilling g løsningsrientering. Prsjektene må tilpasse seg arbeidsgivers hverdag g kapasitet, g følge pp på en måte sm fungerer fr arbeidsgiverne. Åpen dialg g kmmunikasjn m deltakernes frutsetninger g bakgrunn, samt de utfrdringer sm ppstår underveis, er et annet suksesskriterium. De viktigste barrierene sm trekkes fram er mangel på tid g ressurser hs arbeidsgivere, g språkprblemer. Samarbeid mellm tjenester i kvalifiseringsarbeidet En frutsetning fr å få tildelt midler fra Jbbsjansen, er at prsjektene utvikler et gdt samarbeid med NAV-kntret, kmmunale, fylkeskmmunale g statlige sektrmyndigheter, arbeidsgivere g frivillige rganisasjner. Mange av prsjektene er rganisatrisk plassert i NAV, mens nen er plassert i vksenpplæringen. Prsjektene mener at de viktigste suksesskriteriene fr et gdt samarbeid mellm de ulike tjenestene, er infrmasjn g kmmunikasjn, tilgjengelighet g fleksibilitet, g felles interesse i samarbeid g frståelse av mål. De viktigste barrierene handler m tid g arbeidspress, g at tjenestene har ulike interesser g målsettinger. Fr å få til et gdt samarbeid, må tjenestene være bevisste på mulighetene g handlingsrmmet sm eksisterer i systemene, g ikke bli fanget i «sektrtenkning». Hvrdan ledelsen i tjenestene legger til rette fr g pririterer samarbeid, vil være sentralt fr å lykkes med dette. planmessig utviklingsarbeid. Hensikten er at de metdene sm Jbbsjansen anvender, gradvis skal implementeres sm rdinære metder i kvalifisering. Når prsjektene skal få ledelsen i kmmunen til å priritere g følge pp på prsjektene, framheves viktigheten av å synliggjøre det frebyggende g samfunnsøknmiske aspektet, g jevnlig infrmere m prsjektets framdrift g resultater. En praktiv innsats er sentralt fr å få ledelsens ppmerksmhet. Kunnskap g kunnskapsbehv Det freligger mye frskning både på kvalifisering fr innvandrere generelt, NAVs arbeid med minritetsspråklige, g m frsøksrdningen Ny sjanse. Samlet peker frskningen på mange av de samme utfrdringene g suksesskriteriene fr å lykkes med gde kvalifiseringsløp. Når det gjelder utfrdringer g barrierer, så handler dette blant annet m at målgruppa sm Jbbsjansen retter seg mt, fte har stre individuelle utfrdringer. Disse kan knytte seg til helse, familiesituasjn, msrgsppgaver, g liten sklegang g arbeidserfaring, g det gjør kvalifisering ekstra utfrdrende. Det er gså strukturelle hindringer sm gjør seg gjeldende, sm samarbeid mellm kmmuner, intrduksjnsprgram, NAV, vksenpplæringen, sm skaper utfrdringer fr å få til helhetlige tiltakskjeder fr brukerne. NAVs virkemiddelapparat g kurs er fte ikke tilpasset målgruppa, g NAV har begrenset kapasitet til ppfølging av brukere. Frankring i ledelse g implementering i rdinær drift Jbbsjansen-prsjektene er frutsatt å være frankret i kmmunens ledelse g inngå i et 4
Frskningen peker videre på at suksesskriterier fr å lykkes er at samarbeidet mellm tjenester slik Jbbsjansen-prsjektene gså framhever bør være preget av gd kmmunikasjn g felles retning. Det er behv fr en sammensatt g sterk kmpetanse hs de sm jbber med kvalifisering av innvandrere; ssialfaglig utdanning, kmpetanse innenfr veiledning g mtivasjnsarbeid, kulturfrståelse, kunnskap m g kntakt med arbeidsmarkedet, g kjennskap til ffentlig virkemiddelapparat. Videre er det viktig å utveksle g lære av andres erfaringer. Når det gjelder gde grep fr den enkelte bruker, så peker frskningen i str grad på de samme suksesskriteriene sm Jbbsjansenprsjektene vektlegger; nemlig en grundig g gd kartlegging, en realistisk g knkret individuell plan fr hver enkelt g et tilpasset kvalifiseringsløp, med balanse av læring av språk g ferdigheter på arenaer sm fungerer fr den enkelte, knstruktiv bruk av arbeidspraksis, tett individuell ppfølging, både av deltaker g arbeidsgivere, g kntinuerlig mtivasjns- g veiledningsarbeid, fr eksempel ved bruk av MI (mtiverende intervju) g LØFT-metdene, eller tilpasninger av disse. Erfaringer med g resultater av frsøksrdningen Ny sjanse er dkumentert gjennm en rekke rapprter g evalueringer. Det freligger med andre rd mye kunnskap m hva sm virker gdt, både fr den individuelle deltaker, g fr prsjektene, når det gjelder rganisering g samarbeid. Det er likevel nen mråder hvr det er behv fr mer kunnskap. Det er behv fr mer kunnskap m... Arbeidsgiverperspektivet; frskning g erfaring viser at et gdt samarbeid med arbeidsgivere er sentralt fr å ppnå resultater. Samtidig er det begrenset med kunnskap g dkumentasjn av arbeidsgiveres egne erfaringer g synspunkter. Hvrdan skal prsjektene jbbe mt arbeidsgivere, rent knkret? Hva slags kmpetanse er det behv fr? Hvilken type ppfølging trenger g ønsker arbeidsgiverne? Place then train, hvr tidlig g hvrdan? Hvilken kmpetanse kreves? Place then train er en velkjent g veldkumentert metdikk, men det er frtsatt begrenset kunnskap m hvrdan denne metden tilrettelegges gdt fr innvandrere. Det er behv fr å nyansere Place then train-metdikken med hensyn til målgruppas behv. Det er behv fr å vite mer m på hvilket tidspunkt utplassering er riktig, g hva slags frmidlings- g pedaggisk kmpetanse sm kreves fr å gi gd pplæring i arbeidsmiljøet. Sammenhengen mellm innsatser g resultater/effekter. Frskning g dkumentasjn viser mye m hvilke innsatser sm settes inn, g metder sm anvendes, g hvrdan disse ser ut til å fungere fr deltakerne. Videre har IMDi kunnskap m prsjektenes resultater i betydningen antall/andel deltakere sm har vergang til utdanning g arbeid etter avsluttet prsjektløp. Men sammenhengen mellm innsatser g resultater er freløpig ikke gdt dkumentert. Det er behv fr kunnskap m den antatte årsakskjeden sm ligger til grunn fr innsatsene g de frventede resultater, g m denne årsakskjeden faktisk fungerer etter intensjnen. 5
Executive summary Jbbsjansen ( Jb Opprtunity ) is a subsidy scheme administered by the Directrate fr Integratin and Diversity (IMDi) fr the Ministry f Children, Equality and Scial Inclusin (BLD). The aim f the prgram is t increase emplyment amng immigrants utside f the labur frce, with particular fcus n stay-at-hme wmen. In 2013, 53 prjects ran in 43 municipalities and city districts. Jbbsjansen is a cntinuatin f the pilt prject Ny Sjanse ( New Chance ), which ran between 2005 and 2013. Rambøll Management Cnsulting has cnducted a tw-part assignment fr IMDi: part ne cntributed t the planning and implementatin f tw wrkshps fr the Jbbsjansen prjects, and part tw cnsisted f dcumenting experiences frm the prjects. As part f the dcumentatin prcess, Rambøll cnducted a survey amng all the prjects, in additin t fllw-up interviews frm individual prjects. The reprt builds n the survey, the interviews and reflectins that came ut f the wrkshps. Target grups and prject gals Mst f the prjects fcus n stay-at-hme wmen. This is the main target grup fr Jbbsjansen, but sme prjects have yuth as their fcus. Amng their stated bjectives, the principal cncern is t get participants int wrk and educatin. Hwever, many f the prjects als emphasize what may be described as ther individual gals, such as increased self-esteem, cping, scial belnging and acting as rle mdels fr their children. By helping participants supprt themselves and enabling them t cntribute t the cmmunity, the sciecnmic value f Jbbsjansen is emphasised by the prjects as a key bjective. Wrk riented training: What are the best methds? Wrk riented training is an ambiguus cncept, but ne pssible definitin might be building skills and qualificatins thrugh emphasis n wrk, where wrk is cnsidered bth as a gal and a means f achieving this gal. Many f the Jbbsjansen prjects utilise cmbinatins f qualificatin building. Participants may be ffered Nrwegian language classes, curses, training pprtunities r wrk experience. Many aim fr the place then train mdel, where early placement in the wrkplace, practical training and clse mnitring are essential. This is based n the ntin that learning and develpment are best achieved at wrk and in the envirnment where the tasks are perfrmed. Individual assessment, supervisin and mtivatin are als identified as key elements in the prjects apprach t building vcatinal qualificatins. 6
There are fur key factrs in this prcess: Thrugh assessment f participant Tailred prgrammes, invlving a cmbinatin f training and practice Regular fllw-up with participant Effective fllw-up with emplyers A prerequisite fr successful vcatinal training is effective cllabratin between the prjects and the emplyers. The prjects emphasize availability and flexibility, accmpanied by a service-minded and slutin-centred apprach as the criteria fr success in a gd partnership. The prjects must take int cnsideratin the emplyer s daily activities and capacity, and fllw up in a way that wrks fr emplyers. Open dialgue and cmmunicatin abut the participants qualificatins and backgrund, as well as the challenges that might arise alng the way, are ther criteria fr success. Majr bstacles that have been highlighted include the emplyer s lack f time and resurces, and language prblems. Cllabratin between service prviders A prerequisite fr the allcatin f funds frm Jbbsjansen is fr the prjects t develp a gd wrking relatinship with NAV, and municipal/ cunty/state-sectr authrities, emplyers and NGOs. Many f the prjects are rganized under NAV, while sme are placed under Educatin and Training fr Adults. The prjects believe that t achieve successful cperatin between the varius service prviders, the fllwing elements are key: infrmatin and cmmunicatin, accessibility and flexibility, and a shared interest in cllabratin and in the understanding f gals. The main bstacles are time and wrklads, and the different interests and bjectives f service prviders. T cperate successfully, the service prviders must be aware f the pssibilities and scpe fr actin that exist within the systems, and avid becming lcked int sectr thinking. Fundamental t a successful utcme will be hw the management bdy f the service prvider facilitates and priritizes cperatin. Buy-in frm management and implementatin in daily peratins It is required that Jbbsjansen prjects are firmly established in the management f the municipality as part f planned develpment. The intentin is that the methds that Jbbsjansen applies will gradually be implemented as rdinary methds f achieving qualificatins. When the prjects get municipal management t priritize and fllw up n prjects, it is imprtant t highlight the preventive and sciecnmic aspects, and regularly give updates n the prject s prgress and results. A practive effrt is central t attracting the management s attentin. Knwledge and knwledge gaps Substantial research is available n the training fr immigrants generally, NAV s wrk with minrity language immigrants, and the pilt prject, Ny Sjanse. Overall, the research pints t many f the same challenges and success criteria in creating gd pathways twards acquiring qualificatins/skill building. In terms f challenges and barriers, this means that the target grup f Jbbsjansen ften has significant individual challenges. These include health, family circumstances, dmestic wrk, limited schling and wrk experience. This makes acquiring qualificatins particularly challenging. There are als structural barriers, such as cperatin between municipalities, inductin prgrams, NAV, and Educatin and Training fr Adults, which create challenges fr achieving integrated respnse chains fr users. NAV s funding sectin and training curses are ften nt designed fr the target grup, and NAV has limited resurces fr mnitring users. 7
Research als indicates that part f the success criteria is that the cperatin between service prviders - as the Jbbsjansen prjects als emphasize shuld be characterized by effective cmmunicatin and a shared directin. Fr thse wrking t imprve the qualificatins f immigrants, there is a need fr a cmprehensive skill set: scial educatin, expertise in cunseling and mtivatinal wrk, cultural understanding, knwledge f and cntact with the labr market, and knwledge f public plicy instruments. Furthermre, it is imprtant t share and learn frm the experience f thers. When deciding what is best fr the individual user, research generally pints t the same success criteria that the Jbbsjansen prjects emphasize, namely a thrugh and careful mapping, a realistic and specific individual plan fr each user and a custm-made qualificatin, balanced with learning the languages and skills in arenas that wrk best fr the individual, cnstructive use f wrk experience, clse individual fllw-up f bth participant and emplyer, and cntinuus mtivatin and guidance, fr example, using MI (mtivatinal interviewing ), LIFT methds, r mdificatins theref. are needed? What type f mnitring d the emplyers need and want? Place then train : Hw early - and hw? What skills are required? Place then train is a well-knwn and well-dcumented methdlgy, but there is limited knwledge f hw this methd is adapted fr immigrants. There is a need fr a mre nuanced place then train methdlgy with regards t the needs f the target audience. There is a need t knw mre abut the timing f the placement and when it will be mst useful, and what means and educatinal skills are required t prvide effective training in the wrk envirnment. The relatinship between effrts and results/ effects: Research and dcumentatin generally shw what effrts are made and methds used, and hw they appear t wrk fr the participants. Mrever, IMDi has the knwledge f the prjects results related t the number / percentage f participants wh transitin t educatin and emplyment after prject cmpletin. Hwever, the cnnectin between effrts and utcmes has nt been well dcumented. There is a need fr greater understanding f the putative causal chain that frms the fundatin fr these effrts and the anticipated results, and whether this causal chain actually wrks as intended. Experiences with and results f the pilt prject Ny Sjanse are dcumented in numerus reprts and evaluatins. There is, in ther wrds, a great deal f knwledge abut what wrks well, bth fr the individual participant and fr the prjects, in terms f rganizatin and cperatin. Hwever, there are still sme areas where mre knwledge is required. These are: Emplyer s perspective: research and experience shw that a gd wrking relatinship with emplyers is central t achieving results. Knwledge and dcumentatin f emplyer experiences and views are limited. Hw shuld the prjects actually apprach emplyers? What skills 8
Innledning Hva er Jbbsjansen? Tilskuddsrdningen Jbbsjansen ble innført i 2013 g erstattet frsøksprsjektet Ny sjanse, sm da hadde vært virksmt siden 2005. Frmålet med Jbbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrere sm står langt fra arbeidsmarkedet g sm ikke fanges pp av eksisterende rdninger. Priritert målgruppe fr rdningen er hjemmeværende kvinner. Integrerings- g mangfldsdirektratet frvalter rdningen på ppdrag fr Barne-, likestillingsg inkluderingsdepartementet. Kmmuner med en viss innvandrerandel 1 kan søke m midler fra rdningen, g er ansvarlige fr gjennmføring av prsjekter. I 2013 var det 53 prsjekter i Jbbsjansen, frdelt på 43 kmmuner/ bydeler. 22 av disse prsjektene er Ny sjanse-prsjekter sm har blitt videreført. IMDi tildelte til sammen 57 milliner krner til prsjekter, g har ansvar fr å sikre at prsjektene iverksettes i henhld til rundskrivet. IMDi tilrettelegger fr kunnskaps- g erfaringsutveksling mellm prsjektene, g har en rlle sm pådriver fr kvalifiseringsarbeid i kmmunene. Hvem er Jbbsjansen fr? Jbbsjansen skal gjennm individuelt tilpassede prgrammer styrke innvandreres kvalifikasjner fr å delta i arbeidslivet, bedre ferdigheter i nrsk g bedre innsikt i nrsk samfunnsliv. Det er et mål at prgrammene skal legge grunnlag fr varig tilknytning til arbeidslivet g/eller utdanning, g styrke frutsetningene fr at deltakerne blir øknmisk selvhjulpne. 2 Målgruppen fr deltakelse er alle innvandrere i alderen 18 55 år, sm ikke har tilknytning til arbeidslivet har behv fr grunnleggende kvalifisering ikke er mfattet av eksisterende rdninger Priritert målgruppe fr rdningen er hjemmeværende innvandrerkvinner sm ikke er avhengige av ssialhjelp, g sm blir frsørget. Persner sm har rett til eller deltar i Kvalifiserings prgrammet i regi av NAV eller Intrduksjnsprgrammet mfattes ikke av rdningen. Tidligere deltakere i Intrduksjnsrdningen kan delta, frutsatt at det har gått minst 3 år siden de fullførte eller mistet retten til Intrduksjnsprgram. Hvilke krav settes til kmmuner sm får prsjektmidler? Kmmunene skal arbeide systematisk med utvikling av individuelt tilpassede kvalifiseringsløp g tiltak sm gir best mulige resultater i kvalifisering g frmidling til arbeid g utdanning. Det frutsettes at det utvikles 1 Over 750 innvandrere g nrskfødte med innvandrerfreldre per 1.1.2012 i henhld til SSBs beflkningsstatistikk 2 Integrerings- g mangfldsdirektratet: Rundskriv 2013/10 9
et gdt samarbeid med NAV-kntret. Tiltak g stønader i NAV-regi skal benyttes ved gjennmføring av prgrammet når det er hensiktsmessig. Prsjektene skal videre etablere frpliktende g systematisk samarbeid mellm relevante kmmunale, fylkeskmmunale g statlige sektrmyndigheter, samt arbeidsgiver g frivillige rganisasjner. Prsjektene skal følge pp deltakerne sm har avsluttet prgrammet, gså de sm har gått ver til arbeid g utdanning, inntil ett år etter fullført prgram. Det er en frutsetning at prsjektene er frankret i kmmunens ledelse g inngår i et planmessig utviklingsarbeid, g tverretatlig samarbeid. Hvrdan spres erfaringer g kunnskap fra prsjektene? Kmmunene skal delta i frmidlingen av erfaringer g resultater til andre kmmuner g ffentlige myndigheter med sektransvar på integreringsfeltet. En viktig rlle fr IMDi er å frmidle gde erfaringer fra Jbbsjansen- prsjekter sm ppnår gde resultater når det gjelder deltakernes vergang til arbeid eller utdanning, g frmidle gde eksempler på metder, samarbeid g frankring. Det er på bakgrunn av behvet fr tilrettelegging av erfaringsutveksling, g dkumentasjn av erfaringer, at dette ppdraget skal frstås. Om Rambølls prsjekt Rambøll Management Cnsulting har bistått IMDi med å planlegge g gjennmføre en nettverkssamling fr alle Jbbsjansen-prsjekter i regin Øst g Indre Øst, sm ble gjennmført i Strømstad i ktber 2013. Rambøll hadde gså en fasilitatrrlle i en nettverkssamling fr landets øvrige Jbbsjansen-prsjekter i Trndheim i nvember 2013. Erfaringer fra disse samlingene har blitt samlet inn g dkumentert. Det er gså gjennmført en krt spørreundersøkelse blant prsjektene, hvr vi innhentet kvalitative data m erfaringer prsjektene hadde gjrt seg vedrørende de samme temaene sm samlingene hadde mhandlet; arbeidsretting av kvalifiseringen, samarbeid mellm tjenester, g frankring g implementering i rdinær drift. I tillegg har vi gjennmgått relevant frskning m utfrdringer g suksesskriterier i kvalifiseringsarbeid, med det frmål å identifisere erfaringer sm har relevans fr det videre arbeidet med Jbbsjansen. Frskningen er presentert med krte sammendrag av enkelte rapprter, samt drøfting g analyse av sentrale funn. 10
Krt m rapprtens temaer g ppbygning: Kapittel 1 tar fr seg bakgrunnen fr Jbbsjansen; frsøksrdningen Ny sjanse g vergangen til en permanent tilskuddsrdning i 2013. Kapitlet gir videre en krt versikt ver Jbbsjansen-prsjektene, deres målgrupper g målsettinger Kapittel 2 mhandler temaet arbeidsretting av kvalifisering. Her ser vi på hvrdan prsjektene selv frstår arbeidsretting av kvalifiseringen, hvilke elementer sm bør inngå i et gdt arbeidsrettet kvalifiseringsløp, g hva sm er suksesskriterier g hindringer i samarbeid med arbeidsgivere Kapittel 3 mhandler samarbeid mellm tjenester i kvalifiseringsarbeidet Kapittel 4 mhandler frankring g implementering i rdinær drift; videreføring av prsjektets metder i kmmunens generelle kvalifiseringsarbeid fr innvandrere Kapittel 5 presenterer aktuell frskning på mrådet Kapittel 6 presenterer erfaringer med liknende innsatser i Sverige g Danmark 11
1 Jbbsjansen - bakgrunn g status Frsøksrdningen Ny Sjanse Ny sjanse er en frsøksrdning i et utvalg kmmuner g bydeler sm var virksm i periden 2005-2013. Frmålet var å prøve ut ulike metder fr å hjelpe særlig utsatte innvandrergrupper ver i arbeid eller utdanning. Ordningen skulle prøve ut spesielt tilrettelagte kvalifiseringstiltak g metdikk slik at innvandrerne kunne få en varig tilknytning til arbeidslivet g bli øknmisk selvhjulpne. Målgruppen i Ny sjanse-prsjektene var innvandrere med lav sysselsetting eller høy arbeidsledighet. Dette var i hvedsak innvandrere fra Pakistan, Markk, Tyrkia, Smalia, Afghanistan g Irak. I tillegg het det at hvedmålgruppene skulle være: Hjemmeværende innvandrerkvinner sm ikke er avhengige av ssialhjelp, men sm blir frsørget av mannen/ andre i familien. Hvedfrsørger skal heller ikke være mttager av ssialhjelp. Arbeidsledige innvandrerungdm mellm 18-25 sm er avhengig av ssialhjelp. Langtidsledige innvandrere på ssialhjelp. Fra 2009 ble imidlertid denne målgruppen faset ut, da disse skulle få tilbud m kvalifiseringsprgram. Dersm de ikke fikk KVP, kunne de vurderes i Ny Sjanse. kartlegging g mtivasjnsarbeid. Målgruppa var innvandrere sm tidligere hadde hatt stre utfrdringer med å kmme ut i utdanning eller arbeid, fte med sammensatte prblemer når det gjaldt helse- g familiesituasjn. Ny sjanse hadde sm frmål å jbbe helhetlig med disse målgruppene g finne gde, tilrettelagte kvalifiseringsløp. Arbeidet i frsøksprsjektene ble dkumentert gjennm frskning g evaluering (se kapittel 5) g kritiske faktrer fr å lykkes med kvalifisering ble identifisert. Fra smmeren 2013 ble frsøksrdningen Ny Sjanse utvidet til den permanente rdningen Jbbsjansen. Samtidig ble målgruppen utvidet, g rmmer nå de gruppene sm ble nevnt i innledningen. Det var til sammen 53 prsjekter i 2013, g en versikt ver disse ses på følgende side. En del av disse har flere prsjekter; fr eksempel har flere bydeler i Osl prsjekter både fr hjemmeværende kvinner g ungdm. 22 av prsjektene er videreført fra Ny Sjanse, g har dermed verdifull erfaring å bygge videre på. Sentralt i Ny sjanse-prsjektene var tett individuell ppfølging av deltakere, grundig 12
Oversikt ver kmmuner/bydeler med Jbbsjansen-prsjekter 2013 Osl bydel Bjerke Osl Qu Vadis Osl bydel Grünerløkka Osl bydel Sagene Osl bydel Alna Osl bydel Gamle Osl Osl bydel Grrud Osl bydel Stvner Osl bydel Ullern Osl bydel Nrdstrand Osl bydel Søndre Nrdstrand Osl bydel St. Hanshaugen Ski Lørenskg Skedsm Bærum Nøtterøy Sandefjrd Mss Halden Sarpsbrg Fredrikstad Kngsvinger Elverum Drammen Mlde Ålesund Levanger Trndheim Kristiansund/Averøy Hammerfest Harstad Narvik Kragerø Lyngdal Arendal Vennesla Kristiansand Bøml Kvinnherad Gjesdal Strand Flra Bergen Vår undersøkelse blant prsjektene Vi sendte vår undersøkelse til alle de 53 prsjektene. Av disse ga 42 prsjekter fullstendige besvarelser, sm gir en svarprsent på 79. Dersm vi teller med de fem sm ga ufullstendige besvarelser, gir det en svarprsent på 91. Det har altså vært gd ppslutning m undersøkelsen. Metde Undersøkelsen ble gjennmført sm en elektrnisk spørreundersøkelse, med åpne spørsmål, det vil si at respndentene selv frmulerte sine svar (ikke lukkede kategrier). Undersøkelsen ble kvalitetssikret av IMDi g testet på tre prsjekter i frkant av utsendelse. Materialet ble i etterkant analysert i prgrammet Nviv, sm er et verktøy fr å systematisere kvalitativt materiale. Dette verktøyet gir mulighet til å kde åpne svar slik at materialet kan framstilles kvantitativt. 13
Prsjektenes målgrupper En priritert målgruppe fr Jbbsjansen er hjemmeværende kvinner. Undersøkelsen viser at et flertall av prsjektene pririterer denne målgruppa, sm illustreres av figur 2. Figur 2 Prsjektenes målgrupper 26 av prsjektene har hjemmeværende kvinner sm målgruppe. Ni ppgir å ha ungdm sm målgruppe, g i «annet»-kategrien finner vi fte kmbinasjner av ulike grupper, sm hjemmeværende kvinner, kvinner på vergangsstønad, g menn sm ikke er mfattet av intrtilbudet g sm ikke har kmmet seg ut i jbb eller jbbrelaterte aktiviteter. Hjemmeværende kvinner, sm er en priritert målgruppe i Jbbsjansen, har fte helt andre utfrdringer enn ungdmsgruppa. Ungdm trenger fte å «få rden» på livet sitt, i den frstand at de trenger hjelp til å rdne med blig, øknmi, søke g fullføre videregående skle eller annen utdanning. Kvinner sm har vært lenge hjemme med barn, har fte utfrdringer sm handler m tilrettelegging hjemmefra, helseutfrdringer, g at det er helt nytt fr dem å være i en arbeidssituasjn. Prsjektene må tilrettelegge individuelt fr hver enkelt deltaker, g mens nen satser på å samle ulike målgrupper i ett prsjekt, satser andre på å knsentrere seg m en målgruppe fr på den måten å sikre et visst fellesskap g gjenkjennelighet fr deltakerne. Fr ungdmsprsjektene vil fte det å bistå deltakerne til å kmme seg videre i et utdanningsløp være et viktig mål, mens fr hjemmeværende kvinner er det ftere arbeid sm er målsettingen. Hva slags målsettinger har prsjektene? I undersøkelsen til prsjektene ble de bedt m å beskrive målsettingene fr sitt prsjekt. Svarene viste at prsjektene har målsettinger sm både handler m mål fr prsjektets arbeid, metder g aktiviteter, mål fr deltakerne g samfunnseffekter. Hvedvekten av målene handler m hva deltakerne skal ppnå. En systematisering av svarene fra prsjektene ga frdelingen sm vises i figur 3. 14
Figur 3 Prsjektenes målsettinger Figur 3 viser at de aller fleste har hvedfkus på målsettinger knyttet til deltakerne, g dette handler særlig m arbeid g utdanning. Det er likevel interessant at mange ppgir det vi kan kalle andre individuelle mål. Dette handler m økt selvtillit, det å være bedre rllemdeller fr sine barn, mestringsevne, g ssial tilhørighet. Språkkmpetanse nevnes ikke av så mange sm egen målsetting i seg selv, men det handler nk mye m at språk er et middel på vei mt utdanning g arbeid. En frhldsvis str andel av prsjektene ppgir gså målsettinger sm knytter seg direkte til aktiviteter i prsjektene, sm å øke samarbeidet mellm ulike tjenester, g utvikle gde metder fr å jbbe med målgruppa. Dette er fr så vidt naturlig, all den tid IMDi har hatt et fkus på at prsjektene skal arbeide med å utvikle nye g gde metder. Det er gså naturlig at en del har fkus på aktivitets- eller prsjektmål sm handler m prsjektets egenutvikling, da mange av disse prsjektene er nylig ppstartet g er i en fase hvr de definerer, frmer g utvikler sitt eget prsjekt. Nen få ppgir gså det man kan kalle fr større samfunnseffekter, sm å redusere barnefattigdm, øke skatteinntekter, g bedre integrering i bydelen/kmmunen. Sm vi skal kmme tilbake til i kapittel 4, så er det særlig disse effektene prsjektene er pptatt av å frmidle når de arbeider med å frankre prsjektet ppver i kmmunal ledelse, g skape ppmerksmhet g interesse fr prsjektet. Å vise til disse effektene tydeliggjør prsjektenes samfunnsøknmiske verdi. Oppsummering av kapittel 1 Av de 53 Jbbsjansen-prsjektene sm var virksmme i 2013, var 22 videreførte Ny sjanseprsjekter. De aller fleste har hjemmeværende kvinner sm sin målgruppe. Prsjektene legger først g fremst vekt på at deltakerne skal kmme i arbeid eller utdanning, g på andre individuelle effekter, sm økt selvtillit, mestring, g ssial tilhørighet. 15
2 Arbeidsretting av kvalifisering «Arbeidsretting av kvalifisering» er ikke et entydig begrep. Både nettverkssamlingene g undersøkelsen til prsjektene har vist et mangfld når det gjelder hvrdan dette frstås. En mulig definisjn kan være «kvalifisering sm har et uttalt fkus på arbeid». Arbeid anses både sm et mål, g sm et middel på vei til å nå dette målet. Jbbsjansen-prsjektene har sm mål å bidra til varig tilknytning til arbeidslivet g øknmisk selvhjulpenhet fr innvandrere. Mange av prsjektene benytter seg av kmbinasjnsløp, det vil si at deltakerne både får tilbud m nrskpplæring, kurs eller andre kvalifiseringstiltak, g tilbud m arbeidspraksis. En tankegang sm har fått økende grbunn de siste årene er Place then train/supprted emplyment-metdikken, sm innebærer pplæring g kvalifisering i rdinær virksmhet. Dette innebærer et skifte fra den tradisjnelle tilnærmingen hvr man satser på kvalifisering først, så arbeid. I place then train-metdikken brukes rdinært arbeidsliv både sm middel g mål. Det fkuseres på rask utplassering i rdinært arbeid, g trening på arbeidsplassen. Tankegangen er at læring g utvikling skjer best på arbeidsplassen g i det arbeidsmiljøet hvr jbben skal utføres. Denne metdikken frdrer systematisk g individuelt tilpasset ppfølging g tilrettelegging, g at det gis bistand til arbeidsgiver underveis. 3 I undersøkelsen til Jbbsjansen- prsjektene ble de spurt m hvrdan de jbber med arbeidsretting av kvalifisering. Figur 4 viser hvrdan prsjektenes svar kan inndeles i kategrier. 3 Spjelkavik, Øystein: «Place then train: Kvalifisering i rdinær virksmhet». Presentasjn til IMDi-seminar 20.11.2012. http://www.imdi.n/dcuments/presentasjner/2012/seminar_arbeid_nv2012_spjelkavik.pdf 16
Figur 4 «Hvrdan jbber dere med arbeidsretting av kvalifiseringen?» Figur 4 viser at de aller fleste svarene plasserer seg i kategriene «arbeidspraksis», «annet», eller «kmbinasjn av praksis g nrskpplæring». Vi har plukket ut et utvalg frmuleringer g stikkrd fra besvarelsene sm plasserer seg i de ulike kategriene her: Arbeidspraksis Annet Kmbinasjn av praksis g nrskpplæring Rask utplassering i bedrifter fra første kntakt med bruker. Læring g utvikling skjer best på arbeidsplassen, i det arbeidsmiljøet hvr en jbb skal utføres Deltakerne sm ønsker arbeidsrettet prgram kmmer RASKT ut i en praksisplass innen den bransjen de ønsker g er mtivert fr, etterfulgt av tett g systematisk ppfølging Arbeidspraksis i rdinært arbeidsliv sm fast del av et kvalifiseringsløp Vi bruker NAV-tiltak. F. eks. arbeidsrettede kurs, jbbklubb g praksisplasser med tett ppfølging på arbeidsplassen Opplæringen i frm av stasjnsundervisning - en arena fr praktisk utprøving g frmidling av frmelle/ ufrmelle arbeidskder Hjelp til å starte egen næringsvirksmhet, kmbinert med nrskkurs Kntaktetablering g mtivering bl.a. i samarbeid med frivillige g rganisasjner Empwerment - kvinnene skal eie sin egen prsess g utvikling. Ev. nrskpplæring skal frtrinnsvis være arbeids-/yrkesrettet (Yrkesrettet Nrskpplæring, Nrskpplæring i bedrift), eller dersm deltakerne ønsker arbeid i bransjer sm krever Nrskprøve 3 rettes pplæringen inn mt dette Deltid arbeidspraksis kmbinert med nrskkurs Bransjenrsk tilpasset deltaker g arbeidsplass Vi jbber med å finne gde løsninger på språkpraksisplasser med mentr/ fadder-rdning, i tillegg til et mulig pplegg med vksenpplæringa på arbeidsplassen - praksisplasser med tett ppfølging - veileder kan g vil være med ut på praksisstedet 17
Dette mangfldet av tilnærminger til arbeidsretting viser hvr mange ulike frståelser sm finnes blant prsjektene. Blant de svarene sm plasseres i «arbeidspraksis»- kategrien er det gså mange sm kun skriver stikkrdet «arbeidspraksis» uten nen nærmere frklaring, eller «arbeidspraksis med ppfølging». Avklaring, ppfølging g mtivasjn trekkes gså fram av mange sm viktige elementer i hvrdan de jbber med arbeidsretting. Andre elementer er jbbsøking med bistand, bransjerelatert pplæring, arbeids- g samfunnskunnskap g gruppesamlinger. I utvalg av praksisplasser inngår blant annet dette å samarbeide med arbeidsgivere sm man erfaringsmessig vet rekrutterer kvalifiserte deltakere. Prsjektenes erfaringer tilsier gså at det er viktig å etablere en pl av arbeidsgivere sm man har gdt samarbeid med. Hvilke elementer innehlder et gdt kvalifiseringsløp? Undersøkelsen viser at prsjektene tar mange ulike grep fr å sikre en arbeidsretting av kvalifiseringen. Samtidig skal deltakerne i Jbbsjansen få individuelt tilpassede pplegg. Nøkkelen synes å være å finne den enkelte deltakers mtivasjn, lage en realistisk g knkret plan fr hver enkelt, g følge tett pp. Det er nen elementer sm går igjen når prsjektene deler erfaringer m hva et gdt kvalifiseringsløp innehlder. Oppsummert er dette følgende: Grundig kartlegging g avklaring av deltakeren Individuelle løp kmbinasjn av pplæring g praksis Tett ppfølging av deltaker Gd ppfølging av arbeidsgivere 18
Grundig kartlegging g avklaring Et gdt kvalifiseringsløp må starte med en grundig kartlegging g avklaring av deltakerne. Dette danner grunnlaget fr å kunne skreddersy et prgram fr hver enkelt deltaker. I avklaringen inngår gså en frventningsavstemning g realitetsrientering fr deltakeren; hva er mulig å få til? Det er viktig å ikke gi deltakeren urealistiske frventninger, samtidig sm man gså skal gi rm fr den enkeltes drømmer g ambisjner. Dette skaper mtivasjn. Flere prsjekter bruker metder sm Appreciative Inquiry fr å kmme til bunns i deltakerens ressurser g mtivasjn. Individuelle løp kmbinasjn av pplæring g praksis Fr deltakerne i Jbbsjansen er det fte slik at tradisjnell klassermsundervisning ikke nødvendigvis er den beste måten å lære på. Derfr har mange av Jbbsjansen-prsjektene fkusert på å legge pp kmbinasjnsløp, hvr deltakerne fr eksempel er t dager på sklen g tre dager i arbeidspraksis. Mange legger gså vekt på å plassere deltakerne så tidlig sm mulig ut i praksis, i tråd med tankegangen rundt Place then train. Flere av prsjektene har nrsklærer sm følger pp deltakerne i praksis. Det legges vekt på tett g jevnlig kntakt mellm deltakernes veileder i Jbbsjansen, nrsklærer g arbeidsgiver. Tett ppfølging av deltakere Et fellestrekk ved samtlige Jbbsjansenprsjekter er at de legger vekt på en tett ppfølging av deltakerne. Det sm kjennetegner mange av deltakerne, er at de ikke har hatt nyttiggjrt seg tidligere tiltak, g det er derfr behv fr å frsøke en litt annerledes tilnærming; tett ppfølging er fte en vesentlig del av dette. En veileder i Jbbsjansen skal ikke ha mer enn 15 deltakere å følge pp, sm skal gi mulighet til en kntinuerlig g tett ppfølging. Mange av prsjektene legger vekt på et kntinuerlig mtivasjnsarbeid, g at deltakerne skal kunne kmme til sin veileder med de utfrdringene de måtte ha. Terskelen fr å ta kntakt skal være lav. 19
Gd ppfølging av arbeidsgivere Et annet element sm vektlegges av prsjektene er at man må sørge fr en gd ppfølging av arbeidsgivere sm har deltakere i praksis. Det er viktig å ta utgangspunkt i arbeidsgiveres situasjn g behv, g ikke frsøke å «presse» dem inn i et regime sm ikke fungerer i deres hverdag. Arbeidsgivere er fte travle, g prsjektet/veilederen må ta høyde fr dette g være fleksibel i frhld til når det passer fr arbeidsgiver å ha ppfølgingsmøter g annen kntakt. En prsjektmedarbeider sa det slik: «Jeg står gjerne ved grønnsakskassene på lageret g snakker med arbeidsgiveren m det er det sm passer.» Vi vil kmme mer inn på hva sm er hindringer g drivkrefter fr et gdt samarbeid med arbeidsgivere i et eget underkapittel (se side 18). Tilpasning til målgruppene Sm tidligere beskrevet, så har ulike målgrupper ulike behv. Kvalifiseringen skal tilpasses den individuelle deltaker, g nen kmmuner har valgt å rendyrke utvalgte målgrupper i egne prsjekter, sm fr eksempel Trndheim g Lørenskg. Trndheim har egne prsjekter både fr hjemmeværende kvinner g ungdm, mens Lørenskg har satset kun på hjemmeværende kvinner. Fr ungdm vil det fte være mer nærliggende å kmme inn på en relevant utdanning, mange har ikke videregående skle, mens fr hjemmeværende kvinner er det fte mer aktuelt å gå rett i arbeidspraksis g så i jbb. Kvinner i Lørenskg «Kvinner i Lørenskg» har Jbbsjansen i Lørenskg valgt å kalle prsjektet sitt. De har pprettet et prsjekt sm har fkusert kun på hjemmeværende kvinner, siden starten i 2011. Grunnen til at de valgte å fkusere på en enkelt målgruppe var fr å spisse kmpetansen mt denne gruppa, frteller prsjektleder Hilde Lyngrth Selsing. I fjr tk Kvinner i Lørenskg pp 45 deltakere, g de har 3 veiledere sm jbber med å følge dem pp. De er rganisert under flyktning- g innvandrertjenesten i Lørenskg, sammen med intrduksjnsprgrammet. Hva kjennetegner målgruppa deres? Det er grvt sett t grupper: de sm kmmer på 20 familiegjenfrening g har vært her i krt tid, g de sm har vært hjemmeværende lenge. Den første gruppa er fra et bredt spekter av land, mens sistnevnte gruppe gjerne er fra Pakistan, Tyrkia g Sri Lanka. Samlet sett er det veldig få sm har kjennskap til nrsk arbeidsliv, eller arbeidserfaring fra Nrge. Hva legger dere vekt på i et gdt kvalifiseringsløp fr kvinnene? Vi har en krt kartleggingsfase innledningsvis, g innen 2 uker skal vi ha matchet deltaker pp mt en praksisplass. Vi tenker veldig tidlig utplassering i praksis, g vi har ingen prekvalifisering før deltakeren skal i praksis. Dette lar seg gjøre frdi vi har et praksisnettverk
Illustrasjnsft i Lørenskg kmmune sm mfatter praksisplasser både i kmmunen g i private bedrifter, g en del av disse kan ta inn deltakerne med begrenset nrskkunnskap. Mange av deltakerne har liten sklebakgrunn, g fr disse er det lettere å tilegne seg språk i en jbbsetting. Arbeidspraksis er gså veldig viktig fr å få et ssialt nettverk, økt frståelse fr samfunnet g innsikt i arbeidslivets skrevne g uskrevne regler. Hvrdan følger dere pp deltakerne i praksis? Veileder fra ss kmmer ut på praksisplassen én gang i uka g gir ppfølging i arbeidssituasjnen, pplæring i arbeidsnrsk g veiledning mt jbb. Hver deltaker er tilknyttet en fadder, sm gir pplæring i arbeidsppgaver g skal støtte ppunder det veilederen sier. Alle deltakere får tilbud m «Klart jeg kan»-kurs, fr at man skal få kntakt med g frståelse fr ibende ressurser. Jbbsjansen har i samarbeid med Intrduksjnsprgrammet utviklet en verktøykasse fr ppfølging på praksisplass g jbber ut fra en felles ppfølging mal der struktur, rammer g rutiner i ppfølgingsarbeidet er beskrevet så vi har mange felles elementer fr deltakerne. Alle veilederne i Jbbsjansen har fått pplæring i mtiverende intervju. Det er str variasjn i hvr lang tid deltakerne trenger g hvr strt ppfølgingsbehv de har. Trinnvis pplæring i arbeidsppgaver Vi har satset på en trinnvis pplæringsmdell. Når deltakeren begynner i praksis, så begynner hun med enkle arbeidsppgaver g utvider etter hvert. Slik unngår man mange misfrståelser, skaper trygghet g genererer initiativ. I barnehagen vil dette fr eksempel fregå slik at man begynner på kjøkkenet, lærer rutiner der, før man går videre inn på avdelingen g i samhandling med freldre g barn. Starte med det enkle g knkrete, g legge til etter hvert sm man lærer g mestrer. Mdell fra Kvinner i Lørenskg-prsjektet 21
Ungdmsprsjektet i Trndheim Ungdmsprsjektet startet i 2010, da sm en del av Ny sjanse. Siden det har det vært 80 ungdmmer inne i prsjektet, i aldersgruppen 18 25 år, sm ved inntakstidspunktet har gått på øknmisk ssialhjelp. De fleste kmmer fra land sm Afghanistan, Smalia g Irak, g mange av dem er enslige mindreårige asylsøkere. De aller fleste er gutter, men i det siste har prsjektet gså begynt å ta inn jenter. Ungdmsprsjektet har hatt gd resultatppnåelse: i gjennmsnitt har m lag 60 prsent av deltakerne gått videre til arbeid eller utdanning. Aktuelt arbeid er lager, butikk g helse- g msrgsyrker, g av utdanning går de fleste til videregående skle. Prsjektansvarlig Trgeir Vatten frteller m en gruppe med sammensatte utfrdringer, g hvrdan prsjektet går fram fr å hjelpe ungdmmene til å lykkes. - De ungdmmene sm kmmer til ss, står langt nede «på rangstigen» i samfunnet, både øknmisk g på andre arenaer i livet. Fr eksempel er enslige mindreårige alene i Nrge, de har kanskje fått en blig, men er ellers verlatt til seg selv. De kan ha prblemer knyttet til erfaringer i hjemlandet, eller til etablering i Nrge. Flere av ungdmmene kan ha prblemer med rus. Det er vanlig at de enten ikke har startet på, eller avbrutt videregående skle. Det er fte mange ting de må rydde pp i, før de kan begynne på et kvalifiseringsløp. Hva er det første dere gjør når ungdmmene kmmer til dere? Det aller første vi gjør, er at vi har grundige samtaler med dem. Vi snakker m dem, g m ss selv, m Nrge g m Trndheim. Vi prøver å få til en dialg sm skaper en gd relasjn mellm dem g ss. Når vi slipper litt pp i frhld til ss selv, så slipper de pp m sine erfaringer g pplevelser, slik at vi får et ærlig bilde av hvrdan de har det. Det hjelper ss mye i frhld til den planleggingen vi skal ha videre. Den første periden er fte tøff, det er mye ppryddingsarbeid sm skal gjøres. Vi går knkret inn på hva vi synes de må rette pp, fr at de skal kmme i psisjn fr å nå de målene de setter seg. Fr nen tar denne ppryddingsfasen lang tid, fr nen går det raskere. Hvrdan arter et typisk løp seg videre? Etter at vi har bygget en gd relasjn g fått ryddet pp i ungdmmens livssituasjn, så har vi et gdt grunnlag fr å planlegge videre. Det er viktig at deltakeren føler at målet er ne de har bestemt selv, med støtte fra ss. Når deltakeren er stabil med hensyn til ppmøte g andre ting, så legger vi et løp. Dette kan være arbeidspraksis, søknad på lønnet jbb, eller utdanning. Dersm det er aktuelt med utdanning, sørger vi fr å legge et løp fram til utdanningen starter. Stikkrdet er individuell tilpasning. 22
Illustrasjnsft Hva er nytt med denne måten å jbbe på? Fr ss er dette med relasjnsbygging, g individuell tilnærming til den enkelte, helt grunnleggende. Hvr er det vi skal sette inn støtet. Vi er helt avhengig av en gd relasjn. Et gjensidig frhld, slik at kmmunikasjn går begge veier. Vi er nødt til å ppretthlde dialgen uten at deltakeren frsvinner, det kan være nen tøffe runder med dette. Når vi vet at det har gått litt fr tøft fr seg, så er vi glade fr at de kmmer tilbake g blir med videre. Vi er glade fr at vi kan skrive en tårskntrakt, det går ikke fr alle med 6 måneder, gjennmsnittet er ett år. Fr svært få kan vi utvide til tre år. Vi har en del frmelle møter, men de kan gså kmme innm når de har behv. Vi må være fleksible. Når de ønsker å kmme, så må vi være der. 23
Samarbeid med arbeidsgivere Et helt sentralt element fr å lykkes med en arbeidsrettet kvalifisering er at prsjektene har gde samarbeidsrelasjner med arbeidsgivere. Frskning g erfaring viser at en gd kmmunikasjn med både arbeidsgiver g deltaker i en praksisperide er viktig, g i den frbindelse stilles det krav til hvrdan prsjektene arbeider. I undersøkelsen til Jbbsjansen-prsjektene spurte vi både m hva sm ppfattes sm viktige suksess kriterier fr å få til et gdt samarbeid, g hva sm kan være barrierer. Figur 5 g 6 viser hva prsjektene vektla. Figur 5: Suksesskriterier fr et gdt samarbeid med arbeidsgivere Suksesskriterier De aller fleste prsjektene legger vekt på tilgjengelighet, fleksibilitet, serviceinstilling g løsningsrientering. Det handler altså m å ikke ta fr gitt at arbeidsgiver stiller pp på prsjektets premisser, men at prsjektet tilpasser seg arbeidsgivers premisser. Mange prsjektarbeidere har trukket fram nettpp dette at arbeidsgivere har det travelt, g at det derfr er viktig at deltakernes veiledere kan stille pp når det passer fr arbeidsgivere. Dette frdrer tilgjengelighet g fleksibilitet, g at man kan stille pp på andre tider enn det sm er rdinær arbeidstid dersm det trengs. Det er gså viktig at man er på «tilbudssiden», g viser at man er løsningsrientert g har frståelse fr at det kan være en ekstra belastning fr arbeidsgiver å ta i mt en praksiskandidat. Tett g tilpasset ppfølging av både deltaker g arbeidsgiver er viktig i så måte. Mange av prsjektene er gså pptatt av at man må ha en åpen dialg g kmmunikasjn. Det er viktig at man er åpen på hvilke utfrdringer sm kan ppstå, g er tilgjengelig når utfrdringer ppstår. I dette inngår gså å gi gd infrmasjn. Å ha en gd frventningsavklaring i frkant, g sikre at man er enige m målene fr praksisen, er gså et viktig suksesskriterium. Ærlighet trekkes 24
gså fram. Det vil i lengden lønne seg å være åpen g ærlig m deltakers reelle situasjn g utfrdringer, slik at man står bedre rustet til å takle det. Barrierer fr et gdt samarbeid med arbeidsgivere I undersøkelsen ble prsjektene gså bedt m å ta stilling til hva de anså sm eventuelle barrierer g utfrdringer fr å få til et gdt samarbeid med arbeidsgivere. Svarene vises i figur 6. Det sm trekkes fram sm den viktigste barriereren er at arbeidsgiver ikke har tid g ressurser til å følge pp deltakeren. Sm vi så når det gjaldt suksesskriterier, så mener prsjektene at det er viktig å være tilgjengelig, fleksibel g løsningsrientert verfr arbeidsgiverne, g dette kan anses å være en måte å imøtekmme denne utfrdringen på. Men i en travel hverdag så vil naturlig nk mangel på tid fra arbeidsgivers side være en utfrdring både fr deltakeren g prsjektet. En annen utfrdring sm trekkes fram, er språkprblemer. Mange av deltakerne i Jbbsjansen har mangelfull sklegang g språkferdigheter, g selv m Jbbsjansen kan tilby ytterligere språkpplæring fr de sm trenger det, så vil det kunne ppstå utfrdringer ift språk når deltaker er i praksis. Nen prsjekter trekker imidlertid fram at dette ikke alltid er den egentlige grunnen til at arbeidsgiver mener deltakerne ikke fungerer, men at de «bruker» dette sm en unnskyldning. En del av prsjektene trekker gså fram at arbeidsgiver har dårlige erfaringer fra å ta i mt praksiskandidater tidligere, g derfr ikke ønsker å ta i mt deltakere i praksis. Det sm da er viktig er at prsjektene på en gd måte klarer å kmmunisere hvrdan g hvrfr det ikke skal bli på samme måte denne gang, g at man er bevisst på å unngå de samme fallgruvene. Andre barrierer sm trekkes fram er tidspress g arbeidsmengde i prsjektet, sviktende kmmunikasjn, at arbeidsgiver har frutinntatte hldninger eller at deltakere har mange ssiale, kulturelle eller fysiske hindringer. En annen barriere sm gså nevnes er at mange trenger praksisplass deltakere i Jbbsjansen «knkurrerer» på det samme markedet sm andre kandidater sm gså trenger praksis. Figur 6: Barrierer fr et gdt samarbeid med arbeidsgivere 25
Temagrupper på nettverkssamlingen På nettverkssamlingen ble deltakerne delt inn i grupper fr å diskutere ulike temaer knyttet til kvalifisering av innvandrere generelt, g arbeidet med Jbbsjansen. T av temaene har særlig relevans fr arbeidsretting av kvalifiseringen, g en ppsummering av drøftingene gis her. Tiltakskjeding sm gir resultat g effekt Gruppen drøftet hva tiltakskjeding er, g hvilke utfrdringer sm er knyttet til bruk av tiltak etter tiltak, g hva sm skal til fr å lykkes med tiltakskjeding. Tiltakskjeding kan ses sm en kjede av virkemidler sm brukes fr å få flk i jbb. Et synspunkt sm km fram, var at det kanskje heller er snakk m en trapp, enn en kjede? Det er viktig med prgresjn, g at rett tiltak kmmer til rett tid. Det er viktig å ha en plan A, B g C - med andre rd en back-up -plan dersm plan A ikke slår til. Man bør frsøke å få til så sømløse tiltak sm mulig, g sørge fr at brukeren selv er med på å bestemme. Utfrdringer ved bruk av tiltak etter tilak, er at brukeren kan miste mtivasjn. Det er viktig å ikke bruke tiltak sm ppbevaring eller sm en lettvint løsning. Fkuset må hele tiden være på mennesket, ikke tiltaket. En manglende match mellm bruker g tiltak er uheldig g derfr er kartlegging viktig. Nederlagspplevelser ved mange tiltak kan vekke sterk mtstand hs brukere, g arbeidsgivere kan utnytte gratis arbeidskraft. Relasjnen til praksisplass må ivaretas, særlig når ting ikke fungerer. Et utsagn sm ble brukt var En fast, men kjærlig hånd. Fr å lykkes med tiltakskjeding, kreves versikt g kunnskap m tiltak sm finnes. Det kreves gså gd utredning g ppfølging av brukere, g mtiveringsarbeid. Man bør ha en langsiktig plan, g det bør ikke være fr lang ventetid på tiltakene. Man bør gså evaluere g samarbeide, g ha fkus utver det sm kan måles. Det er viktig å ha gdt samarbeid med markedskrdiatr g kntakt med næringslivet. Egenmtivasjn hs de sm jbber med Jbbsjansen g i NAV er et suksesskriterium. 26