Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd?

Transkript

1 Nye muligheter fr jbb med tidsubestemt lønnstilskudd? Evaluering av frsøk i fem fylker av Øystein Spjelkavik AFI-rapprt 3/2008

2 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S REPORT SERIES Arbeidsfrskningsinstituttet 2008 Wrk Research Institute Frfatter(e)/Authr(s) Det må ikke kpieres fra denne publikasjnen ut ver det sm er tillatt etter bestemmelsene i "Lv m pphavsrett til åndsverk", "Lv m rett til ftgrafi" g "Avtale mellm staten g rettighetshavernes rganisasjner m kpiering av pphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksmhet". All rights reserved. This publicatin r part theref may nt be reprduced in any frm withut the written permissin frm the publisher. ISBN ISSN Arbeidsfrskningsinstituttet AS Wrk Research Institute Pb St. Olavs plass P.O.Bx 6954 St. Olavs plass NO-0130 OSLO NO-0130 OSLO Telefn: /Telefax: Publikasjnen kan lastes ned fra ii

3 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S REPORT SERIES Temamråde Rapprt nr.: Medvirkning, inkludering, rganisering 3/2008 Tittel: Dat: Nye muligheter fr jbb med tidsubestemt lønnstilskudd ktber evaluering av frsøk i fem fylker Frfatter: Antall sider: Øystein Spjelkavik 50 s. + vedlegg 4 s. Resymé: Frmålet med Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) er å frebygge uførepensjnering g øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne. Frsøket med tidsubestemt lønnstilskudd startet pp i fem fylker: Akershus, Vestfld, Aust- Agder, Nrd-Trøndelag g Finnmark i Frsøket har vært landsdekkende fra Den freliggende evalueringen dekker frsøket i de 5 frsøksfylkene g drøfter blant annet, implementeringsstrategi, finansieringsaspekter, NAV-praksis g karakteren av ansettelsesfrhld. Evalueringen peker på flere uklarheter g utfrdringer, blant annet ppfølgingsutfrdringer g nøling internt i NAV sm hinder fr videre utbredelse av rdningen. Likevel er det et klart inntrykk fra frsøket at TULT er en rdning både fr de sm står i fare fr å ramle ut av arbeidslivet g fr de sm har prblemer med å kmme seg inn i det, i harmni med rdningens mål. Det ser ut til at fr persner sm har blitt deltakere i TULT, har alternativet vært gradert uførepensjn eller uførepensjn. Det er dermed et klart inntrykk at man i frsøket treffer den målgruppen sm rdningen er beregnet på, g at den sannsynligvis kan bidra til å frsinke eller hindre avgangen til uførepensjn. Emnerd: Arbeid, arbeidsmarkedstiltak, attføring, fleksjb, fleksibel jbb, inkluderende arbeidsliv, inkludering, integrasjn, jbb, NAV, nedsatt arbeidsevne, rehabilitering, tidsubestemt lønnstilskudd, uførepensjn, yrkeshemmet iii

4 Frrd Tidsubestemt lønnstilskudd er et nytt virkemiddel sm prøves ut i bestrebelsene på å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Fem fylker har vært med på å prøve ut rdningen, g frsøket er nå landsdekkende. Det har vært interessant å følge frsøket i de fem frsøksfylkene, ikke minst på grunn av entusiasmen blant fylkeskrdinatrene g prsjektledelsen i NAV Drift g utvikling. Denne entusiasmen har gitt seg utslag i str vilje til faglige diskusjner, g kritiske innspill fra evalueringen er alltid blitt gdt mttatt. Arbeidet med denne evalueringen har gså ført med seg studier av relevante rdninger i Danmark, g det å kunne ta inn kmparative aspekter er alltid berikende. Dersm denne rapprten har et budskap, så må det være at den menneskelige faktren sm persnlig ppfølging, service, samtale g dialg er en vesentlig betingelse fr at øknmiske virkemidler skal ha den tilsiktede g langsiktige effekten. Gitt at man sørger fr at denne betingelsen er på plass, vil jeg bli verrasket m ikke rdningen med tidsubestemt lønnstilskudd kan få like str betydning i Nrge sm fleksjb i Danmark. Takk til alle sm har stilt pp til intervjuer ansatte med tidsubestemt lønnstilskudd, arbeidsgivere g ansatte i NAV. Det er nen sm frtjener en spesiell takk: Arild Utstrand, Jrun Dlnen, Gry Aas, Liv Flaten, Arnld Elieussen, Randi Breda, Yngvill Tømmerberg, Jhn Petter Bøe, Åne Osmunddalen g Kai Ringelien fr gd faglig dialg, Steen Bengtssn, Aud Irene Spurke g Jhanne Bengtssn fr nyttig innfrmasjn m danske frhld, klleger Angelika Schafft g Arild H. Steen fr nyttige innspill g kmmentarer. September 2008 Øystein Spjelkavik Arbeidsfrskningsinstituttet iv

5 Innhld FORORD... IV SAMMENDRAG... VII 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR FORSØK MED TIDSUBESTEMT LØNNSTILSKUDD FORSØKSPROSJEKT EVALUERING AV TULT PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSING DATAINNSAMLING OG METODER OM RAPPORTEN FORSØKSPROSJEKTET I DE FEM FYLKENE MÅLDEFINISJONER PROSJEKT OG PROSJEKTLEDELSE FORHOLDET MELLOM FORSØKSFYLKENE OG PROSJEKTLEDELSEN SENTRALT PROSJEKTARBEIDET I DE FEM FORSØKSFYLKENE SAMARBEID OM TULT I NAV-SYSTEMET UKLARHETER RUNDT FORSØKETS RAMMER EN ALTERNATIV FINANSIERING? OPPSUMMERENDE DRØFTING IMPLEMENTERING AV TULT ANSATTE MED TULT TULT-ANSATTES FORDELING PÅ KJØNN OG ALDER ANSATTE MED STERKT REDUSERT ARBEIDSEVNE KOMBINASJONSLØSNINGER STØRRELSE PÅ LØNNSTILSKUDD OG ARBEIDSEVNE OPPFØLGING BRUKERTILFREDSHET OPPSUMMERENDE DRØFTING v

6 5 AVSLUTTENDE DRØFTING HVORDAN SIKRE BÆREKRAFTIGE ANSETTELSER? ER TULT EN ORDINÆR ANSETTELSE? TULT SOM EN VEI INN I ARBEIDSLIVET OG SOM FASTHOLDELSE VIKTIGE UTFORDRINGER BEHOV FOR VIDERE FAGLIGE AVKLARINGER REFERANSER VEDLEGG:... I vi

7 Sammendrag Arbeids- g inkluderingsdepartementet satte fra 2007 i gang et frsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT). Frsøket er mtalt i St.prp. nr. 1 ( ) g i St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd g inkludering. Frmålet med TULT er å frebygge uførepensjnering g øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne. Frsøksprsjektet skal finne frem til de(n) beste mdell(ene) innen Arbeids- g velferdsetaten fr å gjennmføre TULT på en mest mulig hensiktsmessig måte, blant annet ved å kartlegge rekrutteringen til frsøket g å få prøvd ut gjeldende rammevilkår (frskrift, budsjettrammer) g få frem eventuelle frbedringsbehv. Frsøket med tidsubestemt lønnstilskudd startet pp i fem fylker: Akershus, Vestfld, Aust-Agder, Nrd-Trøndelag g Finnmark. Frsøksfylkene ble etablert Den første samlingen av TULT-fylker var i april 2007, men frsøket startet frmelt pp med frskriften sm ble vedtatt i mai Frsøket ble gjrt landsdekkende fra Evalueringen Hvedprblemstillingen fr denne kvalitative evalueringen er m frsøket med TULT bidrar til å øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt m frsøket bidrar til å frebygge uførepensjnering. Under denne hvedprblemstillingen inngår gså følgende spørsmål: På hvilken måte finner TULT en rganisatrisk plass i Arbeids- g velferdsetatens tjenestespekter? Hva er nødvendig fr å ppnå gde resultater ved bruk av TULT? Hva er betingelsene fr å lykkes med implementeringen av TULT - hvilke(n) mdell(er) fr innhld g rganisering av rdningen TULT gir best resultater? Den viktigste metden fr datainnsamling har vært gruppeintervju med invlverte aktører i frsøksfylkene (ansatte i NAV, ansatte g arbeidsgivere). Det meste av datainnsamlingen fregikk i januar g februar Selv m det er hentet inn pplysninger gså etter den tid, understrekes det at frsøksperiden sm evalueres i dette ntatet kun hadde vart i knapt et halvt år. Tall sm presenteres i denne rapprten er basert på t kilder: Den ene er annymiserte pplysninger m ansatte-infrmanter sm møtte til gruppeintervju g sm ikke utgjør vii

8 ne representativt utvalg av den samlede TULT-ppulasjnen. Den andre kilden er rapprteringer fra krdinatrene i de fem frsøksfylkene. Dette tallmaterialet gjelder samtlige TULT-ansatte i de fem frsøksfylkene, men tallene er ikke kvalitetssikret g det hefter ne usikkerhet ved en del av registreringene. Frsøk prsjekt g rganisering Fr prsjektledelsen i NDU har målet fr frsøket vært å utvikle g implementere en vedtatt, men ikke ferdig utviklet rdning, med lkal utprøving g en sentral ledelse sm tilrettelegger fr kunnskapsutvikling basert på erfaringsutveksling. Prsjektledelsen har lagt vekt på at frsøket skulle vkse fram i fylkene innenfr gitte rammer, men med betydelig medvirkning fra prsjektkrdinatrene. Hensikten har vært å ppnå frankring i etaten g best mulig kvalitet. Kmmunikasjnen mellm prsjektlederen g krdinatrene i de fem frsøksfylkene har vært gd. En innvending fra fylkene har vært at det var lite praktisk hjelp å hente fra sentralt hld. Dette skyldes at prsjektledelsen ikke alltid har kunnet gi svar eller praktisk hjelp. I alle fylkene brtsett fra Finnmark har de ansvarlige krdinatrene hatt flere ppgaver enn selve frsøket med TULT. Det er et inntrykk at krdinatrene ikke har hatt nk tid til å fungere sm aktive medspillere g pågående pininsledere i sitt eget fylke. Dette skyldes blant annet at de har hatt mye annet å gjøre, særlig i frhld til NAV-refrmen. Organisatrisk har Akershus, Vestfld g Aust-Agder vært mer typisk prsjektrganisert enn Nrd-Trøndelag g Finnmark. Det er vanskelig å se nen markante frskjeller fylkene imellm med hensyn til måten man har jbbet på i frsøksperiden, men prsjektfylkene har vært mer faglig aktive enn Finnmark g Nrd-Trøndelag. Frsøksprsjektet - TULT i NAV-systemet I NAV-systemet ppfattes TULT sm en rdning i NAV-ånd, blant annet frdi den krever samarbeid på tvers av grensene fr de gamle etatene. Dessuten framstår rdningen sm et eksempel på ett av NAVs hvedmål, mer sysselsetting, mindre trygd. TULT er fr mange i NAV det første tiltaket sm de føler et eierfrhld til. Det synes sm m man i etaten har frstått g støtter pp m målene med TULT. Mange har sagt at de har savnet et slikt tiltak sm reelt alternativ til passive trygdeytelser. Alle fylkene nådde måltallene på mer g mindre samme tidspunkt, med en markant økning av TULT-saker fra september/ktber Det har ikke vært vanskelig å rekruttere deltakere g det er fte gamle saker i NAV-systemet sm er hentet fram. viii

9 TULT har i denne frsøksperiden mest vært en sak fr de sm tradisjnelt har drevet med attføring. Ordningen er verraskende lite kjent blant de sm driver fram NAVs markedsarbeid. I Arbeidslivssenterene (ALS) ser man TULT sm en hensiktsmessig rdning fr både sykefraværsppfølging g fr å styrke delmål 2 i IA-avtalen. Det har vært lite samarbeid med tiltaksarrangører m TULT. Gjennm frsøket i de fem fylkene er man så langt ikke kmmet dit at man rutinemessig vurderer m TULT er relevant når man vurderer søknader m uførepensjn. Blant aktører i NAV er det str interesse g psitivitet fr TULT, men både tiltaksansatte, rådgivere ved ALS g TULT-deltakere melder m nøling blant NAVs saksbehandlere med å bruke rdningen. Det er gså kmmet meldinger fra arbeidsgivere, ansatte g arbeidssøkere utenm TULT-frsøket m tilbakehldenhet fra NAVs side m å bruke rdningen. Lkale NAV-ledere har uttrykt skepsis mt å inngå nye avtaler etter at fylkets måltall var nådd, g skepsis mt å påta seg øknmisk ansvar ver lang tid. Dette frdi TULT finansieres sammen med andre tiltak g det er et tiltak sm er langvarig. Man er redd fr at muligheten fr å bruke andre tiltak dynamisk skal reduseres når midler bindes pp langsiktig gjennm TULT. Dessuten er det bekymring fr at dette langsiktige arbeidsmarkedstiltaket kan spise mye av tiltaksbudsjettet fr yrkeshemmede. Dette kan skape et uheldig pririteringsbehv fr etaten sm skaper uklare rammer fr bruk av TULT g øvrige mer krtsiktige arbeidsmarkedstiltak. Det har i tillegg vært uklar kmmunikasjn g mtstridende signaler fra kntrllerne i fylket med tanke på iverksetting av TULT utver nivået sm er fastsatt gjennm måltall. Måltallene må anses sm frhldsvis beskjedne (100 i frsøksfylkene i 2007 g 500 på landsbasis i 2008). Arbeids-g velferdsdirektratet har gitt skriftlig instruks til fylkene m at de skal henvende seg til direktratet når de har nådd måltallet fr TULT, underfrstått at de da får anledning til å frtsette utver måltallet. Måltallet er fastsatt av direktratet på grunnlag av frslag fra fylkene i budsjettsprsessen. Nen har ppfattet dette slik at man skulle hlde seg til eksisterende rammer, men samtidig ppfrdret prsjektledelsen sentralt m å iverksette nye saker. Flere invlverte i NAV-systemet har tatt til rde fr at TULT, gitt at den skal få et større mfang, bør finansieres sm en egen budsjettpst. ix

10 Implementering - TULT sm bidrag til å frebygge uførepensjn g til å øke mulighetene fr arbeidsdeltakelse fr persner med nedsatt arbeidsevne Det er et klart inntrykk fra frsøket at TULT er en rdning både fr de sm står i fare fr å ramle ut av arbeidslivet g fr de sm har prblemer med å kmme seg inn i det, i harmni med rdningens mål. Det ser ut til at fr persner sm har blitt deltakere i TULT, har alternativet vært gradert uførepensjn eller uførepensjn. Det er dermed et klart inntrykk at man i frsøket treffer den målgruppen sm rdningen er beregnet på, g at den sannsynligvis kan bidra til å frsinke eller hindre avgangen til uførepensjn. Det ser ut til at TULT så langt er frbehldt persner sm er på vei til uførepensjn. Mange av sakene med TULT er gamle saker i NAV-systemet, enten flk sm har vært lenge i attføringssystemet, eller sm har vært lenge sjukmeldt/i rehabilitering. Dette tyder på at TULT nettpp kan fungere sm en rdning sm skal brukes når ikke andre tiltak har ført frem eller vurderes sm hensiktsmessig Arbeidsevnen varierer ganske mye blant de sm er med i TULT-rdningen. Det er særlig fysiske helseprblemer sm reduserer arbeidsevnen blant dem sm er ansatt med TULT, i nen tilfeller gså psykiske helseprblemer g kmbinasjn av disse. Per mai/juni 2008 var det 210 ansatte med TULT i de fem frsøksfylkene, med mlag 65 % av ansettelsene i privat sektr. Det er str spredning på type bedrifter g bransjer. Omlag 33 % av de ansatte med TULT hadde en arbeidstilknytning før de km med i rdningen. Det er et klart inntrykk at mange av de TULT-ansatte har prøvd ulike tiltak før de km med i rdningen. Det er flere menn (69 %) enn kvinner med i TULT-rdningen i de fem frsøksfylkene g de mannlige deltakerne er yngre enn kvinnene. Det er sannsynlig at antallet kvinner, g gså gjennmsnittsalderen på kvinner sm jbber med TULT, vil stige dersm flere innen ffentlig sektr tar i bruk rdningen. Senirgruppen på 50+ utgjør 44 % av alle ansatte med TULT. Dette er persner sm sliter med helsa etter et langt arbeidsliv, g sm har mistet eller er i ferd med å miste et arbeidsfrhld. Disse kmmer inn på TULT-rdningen i økende grad via ALS g ppfølgingsarbeidet med IA-virksmheter. Det er sannsynlig at antall ansatte med TULT i ffentlig sektr, særlig i helse- g ssialsektren, vil kmme til å øke kraftig i denne aldersgruppa. Det er gså en str gruppe ansatte med TULT sm er under 40 år (36 %). Dette er unge g middelaldrende med helsebegrensninger sm har vansker med å kmme i arbeid g sm har deltatt lenge i attføringssystemet. Her har andre tiltak sm rdinært lønnstilskudd, praksisplass g Arbeid med bistand fte gjrt frarbeidet mt en arbeidsgiver. x

11 De fleste TULT-ansatte så langt er persner sm tidligere ikke hadde nen ansettelse (67 %). Dette skyldes at man har funnet fram til aktuelle kandidater fr TULT blant de sm var i attføring. Det skyldes gså at TULT-rdningen fra NAVs side ikke er markedsført gdt verfr arbeidsgivere, fr eksempel sm et virkemiddel i frbindelse med sykefraværsppfølging. Behv fr ppfølging fr å sikre bærekraftige ansettelser Oppfølging er viktig fr å avdekke tidlig behv fr justeringer i et arbeidsfrhld der TULT brukes. Oppfølgingen bør fregå i frkant av eventuelle prblemer sm kan ppstå, ne sm frutsetter det å være samtalepartner g det å etablere tillit g trygghet i relasjnen med NAV. Oppfølgingen må i særlig grad rette seg mt arbeidsfrhld med ansatte med sterkt redusert arbeidsevne i g med at det erfaringsmessig er disse sm står i størst fare fr å ramle ut igjen. NAV skal etter frskriften sørge fr nødvendig ppfølgning av arbeidstaker g arbeidsgiver, hvilket må frstås sm at ppfølgingen skal være individuelt basert. Det vises i frskriften gså til at NAV har ansvar fr å utarbeide rutiner sm ivaretar ppfølgingsbehvet. Freløpig driver saksbehandlere i liten grad med bistandsbasert ppfølging, men dette kan variere mellm enheter g fylker. De danske erfaringene fra fleksjb tyder på at persner med lavere arbeidsevne enn 20 timer/uke fte faller ut av etablerte fleksjbber. Ifølge regelverk g intensjner skal ppfølgingstjenester kjøpes dersm NAV selv ikke har nk ressurser til å gjennmføre nødvendig ppfølging. I frsøket i de fem fylkene ble dette gjrt i svært liten grad. Det er en risik fr at NAV begrenser ppfølgingen til primært å være av frvaltningsmessig g rutinemessig karakter, slik at den faglige ppfølgingen fr å sikre et best mulig arbeidsmarkedstiltak ikke håndteres gdt nk. Arbeidsevnevurderingen g bruk av ekstern bistand g ppfølging vil kunne bidra til å redusere risiken. Oppfatninger av TULT-ansattes situasjn Det er viktig å ta høyde fr at den TULT-ansattes g arbeidsgivers ppfatning g frståelse av tiltaket har str betydning fr brukertilfredshet g m tiltaket ppleves sm vellykket. Både arbeidsgivere g TULT-ansatte er svært frnøyd med rdningen. Det er likevel str variasjn i virksmhetene i ppfatningen m en TULT-jbb er en rdinær jbb. Dette kan få betydning fr utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Sm TULT-ansatt er man inne på ett av NAVs tiltak, men man har samtidig fulle rettigheter xi

12 sm ansatt på en rdinær arbeidsplass. Om den enkelte i en slik situasjn får en ansattidentitet eller en tiltaks-identitet eller ne midt i mellm, vil variere fra persn til persn g fra arbeidsplass til arbeidsplass. J nærmere den TULT-ansattes arbeidsppgaver ligger virksmhetens kjernemråde, g j mer kmpetent g kntinuerlig arbeidsinnsatsen er, j mer rdinær vil TULT-ansettelsen framstå. Redusert arbeidsevne er ikke det samme sm mangel på kmpetanse g de fleste arbeidsgiverne sier at de har bruk fr den TULT-ansattes arbeidsinnsats. Men det er gså mange med TULT sm er ansatt i tillegg til den nrmerte arbeidsstkken. Nen arbeidsgivere sier at de ikke ville ha ansatt vedkmmende uten tilskuddet, eller ville ikke ha erstattet vedkmmende med en annen dersm tilskuddet pphørte. Flere arbeidsgivere g TULT-ansatte selv ppfatter det sånn at man er tiltaksansatt frdi ansettelsen frutsetter en øknmisk støtte fra det ffentlige. Tendensen ser ut til å være at de sm har ansettelse fra før, g hvr virksmheten reelt har bruk fr vedkmmendes kmpetanse, frstår tilskuddet sm tilrettelegging i en rdinær stilling. Hvis man derimt har gått med på å ansette vedkmmende av ssiale årsaker, frdi mkstningene blir små på grunn av tilskuddet, g man ikke har behv fr å ansette nen uten tilskuddet, ppfattes ansettelsen lettere sm en tiltaksansettelse. Beregning av TULT knsekvenser fr målppnåelse Mens det i den danske fleksjb-rdningen sm hvedregel er en frutsetning at den fleksjb-ansatte er ansatt i full stilling, g får lønnstilskudd i henhld til nedsatt arbeidsevne g full jbb, har man i den nrske TULT-rdningen valgt å ta utgangspunkt i den knkrete arbeidsavtalen, sm kan være arbeid på deltid. Det kan føre til at det blir mer tilfeldig hva samlet lønn fr deltakeren vil bli. Fr persner sm er avhengig av en inntekt fra fulltids arbeid, vil en lønn basert på deltidsstilling fte føre til prblemer med selvfrsørgelse. Det betyr at nen ikke ser seg i stand til å delta i arbeidslivet eller at hun/han likevel vil være avhengig av å få trygdeytelser, fr eksempel gradert uførepensjn. Dette fører til at det blir brukt andre løsninger i Nrge, sm kmbinasjn med gradert uføreytelse g TULT. Den danske rdningen har rammebetingelser sm i større grad støtter løsninger brt fra uførepensjn g ver på lønnstilskudd. Samtidig har den nrske rdningen løsninger sm gjør det lettere å ha en arbeidstilknytning fr de med svært redusert arbeidsevne. Størrelsen på lønnstilskuddet i TULT defineres i terien sm gapet mellm kravet til arbeidstakers yteevne i den aktuelle jbben g kravet arbeidsgiver stiller til innsats/yteevne i en aktuell stilling Saksbehandlerne skal bruke arbeidsevnevurdering relatert til den aktuelle jbben g så gi lønnstilskudd i henhld til reduksjn i xii

13 arbeidsevne. Arbeidsgivers pplysninger g vurdering er et viktig element i den vurderingen. I praksis ser det enkelte ganger ut til at størrelsen på lønnstilskuddet fastsettes i en frhandling mellm NAVs saksbehandler g arbeidsgiver der saksbehandler gjerne vil framstå sm spesielt lydhør verfr arbeidsgiveren fr å få til sysselsetting. Det kan være en risik fr at saksbehandler i fr str grad ønsker å få arbeidsgiver til å akseptere en ansettelse med TULT g derfr fastsetter et lønnstilskudd sm ikke tilsvarer den redusert arbeidsevnen i jbben. Variasjnen i lønnstilskuddssatser i frsøksfylkene viser likevel at det fretas en reell vurdering av arbeidsevnen g at tilskuddets størrelse varierer med denne. Det er mulig at implementering av den nye arbeidsevnevurderingen vil kvalitetssikre fastsettelsen av graden av redusert arbeidsevne. Tilbakehldenhet i frhld til TULT Når TULT etter hvert er blitt mer kjent, har det vært flere henvendelser i frbindelse med ansatte sm hangler i jbben, både fra ALS g fra arbeidsgivere. I disse sakene har det vært en tendens til at saksbehandlere, særlig de med bakgrunn fra NAV Arbeid, har vært tilbakehldne, blant annet ut fra en skepsis mt å skulle verta lønnsansvar fr flk sm er i jbb, usikkerhet i frhld til hvr grensene fr øknmisk støtte skal gå g i særlig grad på grunn av usikkerhet knyttet til budsjettmessige pririteringer.. TULT kan antakelig bli et viktig virkemiddel ved sykefraværsppfølging, fr jbbfasthldelse g sm alternativ til uførepensjn. Samtidig advarer nen NAV-ansatte mt å gi TULT status sm et senirplitisk virkemiddel. Terskelen fr TULT bør være høg, sier de, fr å unngå at TULT kan ppfattes sm en kmpensasjnsrdning fr næringslivet. Overgangen til uførepensjn vkser blant de sm er ver 50 år. Prinsipielt må det være enkeltindividets behv sm skal være styrende ved bruk av TULT, ikke virksmhetens. Frdelen med TULT sm alternativ til uførepensjn vil være at arbeidstakeren behlder arbeidsfrhldet g lønna si, mens gradert uførepensjn lett gir den ansatte dårligere inntektsgrunnlag. Arbeidsgiverens frdel med TULT er at rdningen gir virksmheten et virkemiddel fr å realisere en persnalplitikk sm ppleves å være ivaretakende, samtidig sm virksmheten behlder den ansattes kmpetanse. Det finnes flere eksempler i frsøket på at eldre ansatte har tjent på at TULT brukes frdi det har gitt arbeidsgiveren råd til å behlde dem i jbben. Så langt har arbeidsgivere i ffentlig sektr vært tilbakehldne, kanskje frdi rdingen freløpig er lite kjent. Det kan tenkes at kvinneandelen kmmer til å øke når helse- g ssialsektren spesielt g ffentlige arbeidsgivere generelt ppdager TULT. Dette kan xiii

14 medføre at andelen kvinner sm jbber mindre enn 50 % kmmer til å øke, men dette er igjen avhengig av hvilke muligheter ffentlige arbeidsgivere har til å finansiere lønnen. J lavere antall timer en ansatt yter en reell arbeidsinnsats, dest mindre lønnsmt vil TULT antakelig være fr en arbeidsgiver. Dersm denne lgikken virker inn på ansettelsesbeslutninger, vil det kunne dempe en eventuell økning av ansatte med TULT sm jbber mindre enn 50 %. I TULT-frsøket hevdes det av nen invlverte at man ikke bør kmbinere gradert uførepensjn g lønnstilskudd. Argumentet er at TULT skal brukes fr å unngå nettpp uførepensjn. Bruk av en aktiv TULT-rdning i hele stillinger bidrar til at man lettere kan ppfatte seg selv g ppfattes av andre sm å være rdinært ansatt. Samtidig gir denne kmbinasjnen muligheter fr arbeidstilknytning fr de med svært redusert arbeidsevne. Utfrdringer g behv fr videre avklaringer Både arbeidsgivere g arbeidstakere sm har vært invlvert i frsøket er psitive til TULT. Det er likevel flere utfrdringer knyttet til implementeringen av TULT, g det er frtsatt viktige aspekter ved rdningen sm ikke er gdt avklart, eller hvr det ved evalueringstidspunktet ikke var etablert nen mfrent ppfatning eller faglig fundert knklusjn: I NAV er man generelt psitiv til TULT sm virkemiddel, men rdningen inngår så langt ikke i alle saksbehandleres register, sm en integrert del av arbeids- g velferdsetatens virkemidler. TULT må derfr markedsføres bedre internt g eksternt. Det bør særlig sikres at alle sm arbeider med marked innen NAV har tilstrekkelig kunnskap m TULT. Det bør være et mål at etterspørselen gså skal kmme fra markedet g fra eksisterende arbeidsfrhld, f eks ved at sykmeldte går ver på TULT framfr å gå ver på uførepensjn. Uklar kmmunikasjn g mtstridende signaler knyttet til vekst i bruken av TULT har skapt frykt fr at rdningen kan kmme til å legge beslag på stre deler av tiltaksbudsjettet fr yrkeshemmede, ne sm videre kan skape et uheldig pririteringsbehv fr etaten. Frsøket har vist at TULT kan erstatte lange attføringsløp sm ikke fører fram til jbb, g at TULT er et hensiktsmessig siste ledd i en tiltakskjede. TULT har gså strt ptensial sm virkemiddel fr arbeidsfasthldelse. TULT kan dermed bli en mfangsrik rdning sm binder mye av tiltaksmidlene. Spørsmålet er m TULT blir en erstatning eller et supplement til eksisterende rdninger, g hvrdan dette i praksis skal fregå. Det er i den frbindelse en utbredt bekymring i NAV i alle frsøksfylkene fr at xiv

15 TULT skal kmme til å legge beslag på stre midler g dermed frtrenge andre tiltak. Denne bekymringen har skapt nøling i NAV mht å bruke rdningen. En måte å sikre bærekraftige TULT-ansettelser g økt mestring i arbeidsfrhld er å vektlegge ppfølgingen mer, fr eksempel ved å kmbinere TULT med Tilretteleggingsgarantien. Denne garantien krever at alle relevante NAV enheter er med i saksbehandlingen g ved valg av virkemiddel/bistand. Tilretteleggingsgarantien i kmbinasjn med TULT vil kunne bidra til å sikre at alle relevante virkemidler ivaretas. En annen strategi sm freløpig er lite utnyttet, er å hyre inn ekstern ppfølging. Det er en utbredt usikkerhet g uenighet blant saksbehandlere knyttet til hvr mye lønnstilskuddet skal dekke, samt usikkerhet knyttet til hvilke krav man skal stille til den ansatte med hensyn til ppmøte på arbeidsplassen. Denne usikkerheten kan skape ulik praksis mellm fylkene g mellm lkale NAVkntr. Usikkerheten kan gså skape nøling blant saksbehandlere, frdi man ppfatter det slik at regelverket ikke er klart nk. Det vil variere hvrdan den reduserte arbeidsevnen manifesterer seg i arbeid. En del jbber full tid, men yter redusert. Andre yter fullt, men må jbbe redusert tid på grunn av reduksjn i arbeidsevne. Skal det være et krav at TULT-ansatte må pphlde seg på jbb i hele arbeidstiden, gså i den periden de ikke jbber pga nedsatt arbeidsevne? Fr den første gruppen er det en selvfølge at de jbber full arbeidstid. Derimt kan et krav m å pphlde seg på arbeidsplassen gså i den tida de slipper å jbbe pga redusert arbeidsevne, ppleves sm urimelig. TULT-rdningen impliserer en ppfatning av at arbeidsevne ikke er et statisk fenmen, men at den er relasjnell g ppgavebestemt. Så langt har man lite erfaring med justering av lønnstilskudd i frhld til endring av arbeidsevnen. Flere NAV-ansatte gir imidlertid uttrykk fr usikkerhet med hensyn til hvrdan varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne skal frstås i frbindelse med TULT: Hvis man kan frvente en frbedring av arbeidsevnen, g at arbeidsgivers andel dermed skal økes, skal man da gså frvente en frverring, slik at arbeidsgivers andel skal senkes? Dette blir i alle fall vanskelig dersm det blir vanlig at man i utgangspunktet bruker maksimalsats fr lønnstilskuddet i et arbeidsfrhld. Flere i NAV-systemet etterlyser det de mtaler sm en frnuftig nedre grense fr arbeidsevne i TULT, ne sm henger sammen med prblematikken knyttet til kmbinasjnen TULT-ansettelse g uførepensjn versus ansettelse i hele stillinger. I de fleste tilfeller vil det likevel indirekte finnes en nedre grense i g med at størrelsen på lønnstilskuddet er begrenset til maksimum 2/3 (3/4 første xv

16 år) av full lønn. Det betyr i praksis at ved mindre arbeidsevne enn 1/3 må arbeidsgiveren betale lønn fr en del av den reduserte arbeidsevne. Enkelte NAV-ansatte har påpekt at det kan være vanskelig å planlegge i frhld til den enkeltes behv fr kmbinasjn TULT-ansettelse g uførepensjn når det ikke er samme beslutningstakere i NAV-systemet fr TULT g fr uførepensjn. Dette kan skape krdineringsutfringer i NAV, fr eksempel at NAV lkal iverksetter TULT, mens brukeren i neste mgang får avslag på søknad m gradert uførepensjn fra en annen del av NAV. Det kan se ut sm at den danske fleksjb-rdningen har rammebetingelser sm i større grad støtter løsninger brt fra uførepensjn g ver på lønnstilskudd. Samtidig har den nrske rdningen løsninger sm gjør det lettere å ha en arbeidstilknytning fr de med svært redusert arbeidsevne. Dette impliserer at ppfølgingen bør vektlegges i langt større grad enn hva sm ser ut til å ha vært tilfelle i Danmark. xvi

17 1 Innledning 1.1 Bakgrunn fr Frsøk med tidsubestemt lønnstilskudd Arbeids- g inkluderingsdepartementet slår fast at det er mange av dem sm innvilges uførepensjn sm ønsker å arbeide g sm er i stand til å arbeide, gitt nødvendig bistand. Innføring av tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) er tenkt å bidra til å øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne samt bidra til å frebygge uførepensjnering. 1 Frmålet med tidsubestemt lønnstilskudd er å frebygge uførepensjnering g øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne. Begrunnelsen sm anføres fr å ta i bruk tidsubestemt lønnstilskudd er at virkemiddelapparatet mangler et tilbud innenfr rdinært arbeidsliv til persner med varig redusert arbeidsevne sm kan være et alternativ til uførepensjn. Det blir vist til at eksisterende lønnstilskuddsrdninger bare kan brukes i en begrenset peride g at disse i liten grad benyttes verfr persner med nedsatt arbeidsevne. Frskriftens 1. Frmål g innhld Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne samt bidra til å frebygge uførepensjnering. Fr å ppnå dette kan det i en tidsubestemt peride gis kmpensasjn i frm av lønnstilskudd til arbeidsgivere sm behlder eller ansetter persner i målgruppen på rdinære lønns- g arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsfrhld. Arbeidstakerne skal utføre rdinære arbeidsppgaver i en ffentlig eller privat virksmhet, g har de samme rettigheter g plikter sm andre arbeidstakere. Opprettelse av arbeidsplasser med lønnstilskudd drøftes med tillitsvalgte i virksmheten der dette er mulig. Tilskuddets størrelse g varighet skal vurderes regelmessig hvert halvår av Arbeids- g velferdsetaten i samarbeid med virksmheten. Ved bedring i arbeidsevnen eller når andre tiltak vurderes sm mer hensiktsmessige skal tilskuddet reduseres eller falle brt. Ordningen baseres på aktiv medvirkning fra arbeidstaker g arbeidsgivers side. TULT er ingen varig rdning, men frskriften setter heller ikke nen maksimal varighet fr TULT. Tilskuddets størrelse g varighet skal vurderes regelmessig av NAV, første gang etter et halvt år g deretter minst en gang i året. Tilskuddet skal endres (reduseres, 1 Jf. St.prp. nr. 1 ( ), St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd g inkludering, Arbeids- g inkluderingsdepartementet: Prsjekt fr evaluering av frsøk med tidsubestemt lønnstilskudd [august 2007 juni 2008]. 1

18 økes, fjernes) dersm den ansattes arbeidsevne bedres eller frverres, eller m andre tiltak framstår sm mer hensiktsmessig. 1.2 Frsøksprsjekt Arbeids- g inkluderingsdepartementet satte fra 2007 i gang et frsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Frsøket er mtalt i St.prp. nr. 1 ( ) g i St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd g inkludering. Frmålet med frsøksprsjektet er det samme sm frmålet med TULT, men i tillegg skal frsøket finne frem til de(n) beste mdell(ene) innen Arbeids- g velferdsetaten fr å gjennmføre tidsubestemt lønnstilskudd på en mest mulig hensiktsmessig måte mht: å kartlegge rekrutteringen til frsøket å få prøvd ut gjeldende rammevilkår (frskrift, budsjettrammer) g få frem eventuelle frbedringsbehv Frsøksfylker fr TULT ble etablert , med kr (dvs. 1 stilling i hvert fylke) tilført sm prsjektmidler fr 2007, men frskriften ble gdkjent først i mai 2007 etter høringsrunde g behandling i regjeringen. Frsøket med tidsubestemt lønnstilskudd startet pp i fem fylker: Akershus, Vestfld, Aust-Agder, Nrd-Trøndelag g Finnmark. Arbeids- g velferdsdirektratet er prsjekteier fr frsøket g ansvaret fr prsjektgjennmføringen er delegert til NAV Drift g utvikling. TULT ble i 2007 finansiert ver tiltaksbudsjettet fr yrkeshemmede. Frsøket med TULT ble gjrt landsdekkende fra Det landsdekkende frsøket vil gå ut Fra 2008 ble tiltaksbevilgningene fr rdinære g yrkeshemmede slått sammen. I frsøket er målgruppene definert slik: Persner på ulike midlertidige inntektssikringsrdninger sm bl.a. rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad g øknmisk ssialhjelp hvr man har prøvd eller vurdert andre arbeidsrettede virkemidler uten å lykkes med å få til en varig tilknytning til arbeidslivet. Ansatte sm står i fare fr å falle ut av arbeidslivet g bli innvilget uførepensjn. Persner sm allerede er innvilget gradert eller full uførepensjn. 2

19 Frskriftens 2. Målgruppe Tiltaket skal frbehldes persner i g utenfr arbeidslivet sm har varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne g hvr alternativet kan være vergang til uførepensjn. Tiltaket skal være vurdert før uførepensjn innvilges. Frsøket mfatter persner med nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige g/eller ssiale årsaker. Målgruppen kan gså mfatte persner sm er innvilget gradert eller full uførepensjn. Det er en frutsetning at det gjennmføres g dkumenteres en arbeidsevnevurdering før tidsubestemt lønnstilskudd blir innvilget. Frskriften gjør det gså klart at andre tiltak g virkemidler skal være prøvd eller vurdert før TULT kan brukes. Tidsubestemt lønnstilskudd fr persner sm har et ansettelsesfrhld er først aktuelt når arbeidsgivers plikt til tilrettelegging er ppfylt: Frskriftens 3. Krav til avklaring g dkumentasjn Arbeids- g velferdsetaten skal ha gjennmført g dkumentert en arbeidsevnevurdering før lønnstilskudd innvilges. Andre tiltak g virkemidler skal være prøvd eller vurdert sm frmidling til annet arbeid g/eller tidsbegrensede tiltak. Persner sm har et ansettelsesfrhld er først aktuelle fr rdningen når arbeidsgivers plikt til tilrettelegging etter arbeidsmiljølven er ppfylt, jf. arbeidsmiljølven 4-6. Departementet presiserer at dersm rdningen kmmer til å mfatte arbeidstakere g arbeidssøkere med mindre reduksjner i arbeidsevnen, vil målgruppen i frsøket kunne frtrenges. 2 Frskriften angir følgende retningslinjer fr ansettelsesfrhld i frbindelse med bruk av tidsubestemt lønnstilskudd: Frskriftens 4. Ansettelsesfrhld Tiltaksdeltakeren skal være fast ansatt sm arbeidstaker i hel - eller deltidsstilling. Dersm det er behv fr å prøve ut deltakerens arbeidsevne, kan deltakeren ansettes midlertidig i inntil ett år, jf. arbeidsmiljølven 14-9 nr.1 bkstav d g frskrift 11. nvember 1983 nr.1608 til lv m statens tjenestemenn m.m. 5c. Frskriften gir anledning til midlertidig ansettelse i inntil ett år, utver dette skal deltakeren være fast ansatt i hel- eller deltidsstilling. 2 Arbeids- g inkluderingsdepartementet: Prsjekt fr evaluering av frsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (august 2007 juni 2008). 3

20 Ifølge departementet bygger innføringen av et tidsubestemt lønnstilskudd på en målsetting m å redusere usikkerheten g øke tryggheten fr både arbeidssøker/arbeidstaker g arbeidsgiver. Man tenker seg altså at øknmisk støtte skal bidra til å gi økt trygghet i frbindelse med ansettelser av arbeidstakere med redusert arbeidsevne. I tillegg til lønnstilskudd gir NAV lvnad m ppfølging etter behv til både arbeidsgiver g deltaker. Den metdiske tilnærmingen i frsøket er altså å kmbinere øknmiske virkemidler med ppfølging av både arbeidssøker g arbeidsgiver. Oppfølgingen kan skje både gjennm NAVs egne ansatte g/eller gjennm arbeidsmarkedstiltak. Frskriften slår fast at NAV har ansvaret fr at det utarbeides rutiner sm ivaretar ppfølgingsbehvet: Frskriftens 5. Oppfølgning Arbeids- g velferdsetaten skal sørge fr nødvendig ppfølgning av arbeidstaker g arbeidsgiver g utarbeide rutiner sm ivaretar dette. Det kan i tillegg ytes ppfølgingsbistand gjennm arbeidsmarkedstiltak ved behv. Deltakeren skal ha nrmal lønn 3 g lønnstilskudd betales til arbeidsgiver etter følgende regler: Frskriftens 7. Tilskudd til arbeidsgiver 1. I det første året kan det gis inntil 3/4 refusjn av lønn g ssiale utgifter. 2. I de påfølgende årene kan det ytes inntil 2/3 refusjn av lønn g ssiale utgifter. Refusjnen er begrenset ppad til maksimalt 5 G per år. Ved deltidsstilling fastsettes tilskuddet i frhld til stillingsandel. Tilskuddet fastsettes av Arbeids- g velferdsetaten. Etaten skal i sin vurdering av tilskuddets størrelse g varighet legge vekt på arbeidstakerens yteevne. Lønnstilskuddet skal kmpensere fr redusert arbeidsevne. Eventuelle utgifter til ppfølging g tilrettelegging mv. dekkes i henhld til annet regelverk. Størrelsen på lønnstilskuddet skal fastsettes ut fra arbeidstakerens arbeidsevne. I det første året kan tilskuddet utgjøre inntil 3/4 refusjn av lønn (inkludert ssiale kstnader), mens det fra g med andre året kan gis inntil 2/3 lønnsrefusjn. Øvre grense fr beløpet sm kan gis sm tilskudd er satt til maksimalt 5G per år. 4 Ved delvis arbeid vil tilskuddet følge samme regler. Ved fr eksempel 50 % arbeid g lønn, ytes tilskudd med maks 3/4 av lønn fr arbeidet første år g maks 2/3 fra g med annet år. 3 Jf. Frskriftens 6. Lønn. 4 Ut fra gjeldende satser tilsvarer 5G kr

21 2 Evaluering av TULT 2.1 Prblemstillinger g avgrensing Arbeids- g inkluderingsdepartementet har bestilt en kvalitativ følgeevaluering av frsøket i de fem fylkene, med ppstart fr ppdraget i august 2007, med internt ntat juni 2008 (upublisert) g sluttrapprt sm publiseres 14. ktber Hvedprblemstillingen fr evalueringen er: Bidrar frsøket med tidsubestemt lønnstilskudd til å øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne, g bidrar frsøket til å frebygge uførepensjnering? Under denne hvedprblemstillingen inngår gså følgende prblemstillinger: På hvilken måte finner tidsubestemt lønnstilskudd en rganisatrisk plass i Arbeids- g velferdsetatens tjenestespekter? Hva er nødvendig fr å ppnå gde resultater ved bruk av tidsubestemt lønnstilskudd? Hva er betingelsene fr å lykkes med implementeringen tidsubestemt lønnstilskudd - hvilke(n) mdell(er) fr innhld g rganisering av rdningen tidsubestemt lønnstilskudd gir best resultater? Evalueringsppdraget er avgrenset slik: Evalueringen skal følge prsjektarbeidet i frsøksfylkene. Evalueringen skal ha et nært g knstruktivt samarbeid med de invlverte i frsøket. Evalueringen skal delta ved frsøkets samlinger. Evalueringen skal bidra med infrmasjn m mdeller g resultatppnåelse sm kan være innspill til en løpende justering g frbedring av frsøket. Evalueringen er i all hvedsak beskrivende g hyptesegenererende, med særlig ppmerksmhet rettet mt uintenderte knsekvenser av TULT-rdningen. Erfaringene fra TULT i Nrge sammenliknes med erfaringer fra den danske fleksjb-rdningen. 5

22 Ettersm arbeidet med de utfyllende retningslinjene km i gang sent i evalueringsperiden, er det ikke gjrt nen spesifikk vurdering av disse. Den første samlingen av TULT-fylker var i april 2007, men frsøket med TULT startet frmelt pp med frskriften sm ble vedtatt i mai Brtsett fra nen ansatte sm km med i rdningen i mai/juni, var fylkene i praksis først i gang i september. Ettersm det meste av datainnsamlingen fregikk i januar g februar 2008, hadde frsøksperiden sm her evalueres kun vart i knapt et halvt år. Dialgen mellm prsjektledelsen, fylkeskrdinatrene g evalueringen har imidlertid vart fram til juli Denne rapprten må frstås sm innspill til utviklingen av - g implementeringen av TULT. Det er altså ikke nen endelig vurdering av TULT-frsøket i de fem frsøksfylkene eller av TULT sm virkemiddel fr å frebygge uførepensjnering g fr å øke mulighetene fr rdinært arbeid blant persner med varig g vesentlig nedsatt arbeidsevne. Det er i løpet av prsjektperiden blitt utviklet regler g utfyllende retningslinjer fr TULT. Selv m disse indirekte blir kmmentert, er det ikke gjrt nen spesifikk vurdering av disse i denne evalueringen. 2.2 Datainnsamling g metder Kntakten med frsøket startet med møter med den sentrale prsjektlederen g gjennmgang av prsjektrelaterte dkumenter. Første møte med fylkeskrdinatrene 5 var på en samling september Det har vært jevnlig kntakt med epst g møter. Den siste samlingen var i juli 2008, der et utkast til sluttrapprt ble drøftet. Referansegruppa har bestått av representanter fra NAV drift g utvikling, NAV Arbeids- g velferdsdirektratet, fylkeskrdinatrene g Arbeids- g inkluderingsdepartementet. Det har vært 4 møter i referansegruppa. Datainnsamlingen i de enkelte fylkene fregikk i januar g februar De viktigste metdene fr datainnsamling har vært samtaler, intervjuer, gruppeintervjuer 6 g dkumentstudier: Det har vært frtløpende kntakt g samtaler med prsjektlederen i NDU. 5 Fr enkelthets skyld mtales de ansvarlige i hvert fylke sm ftest sm krdinatrer. 6 Se vedlegg fr samtlige intervjuguider. 6

23 De fem fylkeskrdinatrene har vært intervjuet enkeltvis en gang. I tillegg har det vært kntakt med de 5 frsøksfylkenes krdinatrer gjennm e-pst g ved prsjektsamlinger. Evalueringen deltk i en ekskursjn til Danmark fr studier av fleksjbrdningen. Ekskursjnen var rganisert av NDUs prsjektleder. Prsjektkrdinatrene g prsjektledelsen har stilt tilgjengelige dkumenter, referater.l til rådighet fr evalueringen. Prsjektkrdinatren i det enkelte fylke innkalte relevante saksbehandlere g andre aktører i NAV-systemet til gruppeintervju med evaluatr. Gruppeintervjuene fregikk ved NAV lkal. Det ble gjrt pptak av intervjuene. Prsjektkrdinatrene g saksbehandlere i de fem fylkene inviterte ansatte med TULT til gruppeintervju med evaluatr. Evalueringen ba m variasjn i utvalget i frhld til kjønn g status før TULT (i jbb/ikke i jbb). Det var str variasjn på hvr mange sm møtte i fylkene, fra 4 i Nrd-Trøndelag til 15 i Vestfld. Ttalt deltk 43 ansatte med TULT i frsøksperiden i gruppeintervjuene. Gruppeintervjuene frgikk ved NAV lkal uten at krdinatr eller andre fra NAV var til stede. Intervjuene fregikk uten registrering av persnpplysninger g infrmantene ble lvet annymitet. Krdinatr samlet inn bakgrunnspplysninger fra relevant saksbehandler m de deltakerne sm deltk i gruppeintervju g sendte disse i annymisert frm til evaluatr. Gruppeintervjuene i hvert fylke fulgte samme intervjuguide (se vedlegg) g det ble gjrt lydpptak. Ved slutten av hvert gruppeintervju fylte infrmantene ut et spørreskjema (se vedlegg). Prsjektkrdinatrene g saksbehandlere i de fem fylkene inviterte arbeidsgivere sm hadde ansatte med TULT til gruppeintervju med evaluatr. Invitasjnen fregikk uavhengig av m den de hadde ansatt med TULT gså skulle til gruppeintervju. Det ble altså ikke gjrt frsøk på å intervjue arbeidsgiver g ansatt med TULT fra samme virksmhet. Evalueringen ba m variasjn på utvalget i frhld til ffentlig g privat sektr g IA-/ikke IAbedrift. Det var str variasjn på hvr mange arbeidsgivere sm møtte, fra 4 i Nrd-Trøndelag til 12 i Finnmark. Ttalt deltk 34 arbeidsgivere sm hadde ansatte med TULT i frsøksperiden i gruppeintervjuene. Gruppeintervjuene frgikk ved NAV lkal uten at krdinatr eller andre fra NAV var til stede. Intervjuene fregikk uten registrering av persn- eller bedriftspplysninger g infrmantene ble lvet annymitet. Det ble gjrt lydpptak. Intervjuene i fylkene fulgte samme intervjuguide (se vedlegg). 7

24 Danske frskere g dansk litteratur m fleks- g skånejb er knsultert, g t persner sm arbeider med henhldsvis fleksjb g skånejb på kmmunalt nivå er intervjuet. Infrmantversikt Prsjektleder NDU 1 Fylkeskrdinatrer 5 NAV saksbehandlere g andre relevante aktører i NAV Finnmark 4 Aust-Agder 4 Akershus 9 Vestfld 6 Nrd-Trøndelag 3 Ansatte med TULT Finnmark 8 Aust-Agder 8 Akershus 8 Vestfld 15 Nrd-Trøndelag 4 Arbeidsgivere med ansatte med Finnmark 12 TULT Aust-Agder 5 Akershus 8 Vestfld 5 Nrd-Trøndelag 4 Danmark: Fleksjb g skånejb Om rapprten Rapprten er bygd pp slik at kapittel 3 handler m frsøksprsjektet i de fem fylkene, med fkus på rganisering, samarbeid g invlverte aktørers erfaringer med TULTfrsøket. Kapittel 4 handler mer m selve implementeringen av TULT, med fkus rettet mt bedrifter g ansatte med TULT, deres erfaringer, g metdiske prblemstillinger. I kapittel 5 fretas en mer prinsipiell drøfting av TULT, med fkus på hvrdan TULT skal frstås. Denne drøftingen gjøres delvis med sammenlikning med den danske fleksjb-rdningen g supprted emplyment. Mt slutten av kapitlet presenteres utfrdringer g frhld ved rdningen sm frtsatt virker uklare. Tall i denne rapprten har t kilder. Det ene tallmaterialet er basert på annymiserte pplysninger m ansatte-infrmanter. Det understrekes at de TULT-ansatte sm møtte til gruppeintervju ikke utgjør ne representativt utvalg av den samlede TULTppulasjnen. Det andre tallmaterialet er innhentet fra fylkeskrdinatrene. Dette 8

25 tallmaterialet gjelder samtlige TULT-ansatte i de fem frsøksfylkene. Det understrekes at disse tallene ikke er kvalitetssikret g at det hefter ne usikkerhet ved en del av registreringene. I utgangspunktet skulle tall fra Arena benyttes i evalueringen. Grunnen til at Arena-data ikke er brukt, er at det viste seg å være svært stre avvik mellm tall fra fylkeskrdinatrene g det tallmaterialet sm ble hentet ut av Arena. Tall fr TULT i Arena så på det tidspunktet ut til å være gjennmgående høyere enn de tallene sm krdinatrene ppgav. Evalueringen valgte da å benytte den manuelle pptellingen sm fylkeskrdinatrene kunne framskaffe. 9

26 3 Frsøksprsjektet i de fem fylkene 3.1 Måldefinisjner Utver frmålet med TULT, slik dette er nedfelt i frskriften, er målet fr frsøksprsjektet "å finne frem til de(n) beste mdell(ene) innen Arbeids- g velferdsetaten fr å gjennmføre tidsubestemt lønnstilskudd på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette målet innbefatter det å kartlegge rekrutteringen til frsøket g det å få prøvd ut gjeldende rammevilkår (frskrift, budsjettrammer), samt å få frem eventuelle frbedringsbehv. Med denne målfrmuleringen er det klart at TULT er bestemt g skal gjennmføres g det handler m å finne fram til den mest hensiktsmessige måten å få rdningen til å fungere på, under gjeldende rammevilkår. Videre ligger det i denne måldefinisjnen at frsøket skal ppfattes både sm implementering av en etablert mdell eller rdning) g sm utvikling/justering av rdningen. TULT-frsøket er i de fem fylkene i praksis definert med ne ulike mål. Den ene frståelsen har vært å nå fylkets måltall fr antall deltakere fr den vedtatte mdellen/rdningen, altså det vi kan frstå sm mekanisk implementering av TULT. Dette er en måldefinisjn sm frutsetter sterk sentral styring g ljal ppfølging lkalt. Den måldefinisjn sm har ligget til grunn fr prsjektledelsen i NDU g blant frsøksfylkenes krdinatrer, har vært å definere frsøket sm det å utvikle g justere en vedtatt, men ikke ferdig utviklet rdning. Dette kan vi frstå sm fleksibel eksperimentering rundt en vedtatt rdning, med lkal utprøving g en sentral ledelse sm tilrettelegger fr kunnskapsutvikling basert på erfaringsutveksling. 3.2 Prsjekt g prsjektledelse De fem frsøksfylkene fikk øremerkete midler på kr til persnalressurser i Ansvaret fr prsjektgjennmføringen har vært lagt til NAV drift g utvikling (NDU). Prsjektledelsen i NDU har hatt en uttalt bttm up -strategi, med vekt på at frsøket skulle vkse fram i fylkene innenfr de gitte rammer, med betydelig medvirkning fra prsjektkrdinatrene i de fem frsøksfylkene. Hensikten med denne strategien har vært å ppnå best mulig frankring i etaten g best mulig kvalitet. 10

27 Implementeringsstrategien videre var å samkjøre g harmnisere praktisering av rdningen på landsbasis på basis av de gde metder sm prsjektet kmmer frem til. I løpet av prsjektperiden har det vært kntakt mellm prsjektledelsen g de fem krdinatrene i frsøksfylkene gjennm telefn, e-pst g ved prsjektsamlinger. Opplegg g dagsrden fr samlingene har vært utarbeidet i samråd med prsjektkrdinatrene, sm er blitt ppfrdret til å melde inn hva de anser sm viktige prblemstillinger fr å kmme videre g lykkes med TULT. Disse prblemstillingene er blitt drøftet i arbeidsgrupper på samlingene, hvr man har utarbeidet handlingsalternativer. Den 18. g 19. april 2007 var det ppstartsamling fr de ansvarlige kntaktpersnene i frsøksfylkene. På denne samlingen var det innlegg fra Arbeids- g velferdsdirektratet m målet med TULT, TULTs målgruppe g arbeidsevnevurdering generelt. NDU gjrde rede fr bruk av Arena fr TULT-deltakere g LØFT-instituttet hadde innlegg m det å jbbe i prsjekt. På samlingen var det gjennmgang av fylkenes status med hensyn til blant annet rganisering av frsøket, målgrupper, g internt g eksternt samarbeid. En ny samling ble hldt den september, kmbinert med ekskursjn til København fr å få infrmasjn m den danske fleksjb-rdningen. Med her var gså aktører sm var invlvert i "Uførepensjn sm lønnstilskudd". Videre deltk en representant fra Arbeidsrådgivningskntret Østfld, sm hldt faglig innlegg m hvrdan man skal få til "bærekraftig sysselsetting av persner med behv fr bistand/tilrettelegging, mens AFI presenterte pplegg fr den freliggende evalueringen g hldt faglig innlegg m "tiltak/initiativ fr å få utsatte grupper i arbeid". En representant fra Arbeids- g velferdsdirektratet hldt innlegg m frsøkets verrdnede mål, g det ble gjrt en gjennmgang av status i fylkene. I debatten km det fram usikkerhet knyttet til fylkenes rammer fr frsøket g hvem sm er målgruppe fr frsøket, særlig hvrdan TULT skal brukes fr kandidater med lav arbeidsevne g spørsmålet m kmbinasjn av TULT g uførepensjn. Frsøket skulle gjøres landsdekkende fra g NDU kalte inn til møte med kntaktpersner i alle fylker Samlingen ble utfrmet g administrert sammen med krdinatrene fra de fem frsøksfylkene. Et eget punkt på dagsrden fr denne samlingen var infrmasjn, veiledning g tips fra krdinatrene. Samlingen tematiserte bl.a. hvrdan finne aktuelle kandidater?, hvrdan følge pp kandidater inn i arbeid g etterpå når arbeidsfrhldet er etablert? g hvrdan både støtte arbeidsfrhldet g sørge fr eventuell justering av lønnstilskuddet. 11