Komparativ studie av Grenland havn og Göteborg havn

Komparativ studie av Grenland havn og Göteborg havn Forarbeid til masteroppgave i logistikk Skrevet av Aleksandra Kryukova Strategistaben, Region sør Sommer 2006 1

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av Grenland havn... 4 2. Beskrivelse av Grenland havn... 4 2.1 Lokalisering og generelle opplysninger... 4 2.2 Terminaler... 4 Breviksterminalen... 4 Skien Havneterminal... 5 Langesund Fergeterminal... 5 Dypvannskai... 5 Øvrige havner... 5 Private terminaler... 5 2.3 Infrastruktur... 6 Vei... 6 Bane... 7 Flyplass... 8 Geiteryggen... 8 Torp... 9 3. Beskrivelse av Gøteborg havn... 10 3.1 Lokalisering og generelle opplysninger... 10 3..2 Terminaler og godsmengder... 10 Oversikt over seilingsmønster til/fra Gøteborg havn... 11 3.3 Infrastruktur... 12 3.3.1 Vegstruktur... 12 3.3.2 Jernbane... 13 3.3.3 Flyplass... 14 Göteborg-Landvetter flyplass... 14 Göteborg Save flyplass... 14 4. Metode: SWOT analyse... 15 4.1 Grenland havn... 15 4.2 Gøteborg havn... 16 5. Konklusjon og utfordringer/muligheter for Grenland havn... 18 6. Litteratur... 20 Artikler og rapporter... 20 Internett kilder... 20 Kontaktpersoner... 20 2

1. Innledning Målet for sommerjobben i Statens vegvesen, Region sør har vært å bli bedre kjent med Grenlandsområdet og de utfordringer innenfor transport og logistikk som er aktuelle. I sommerrapporten har jeg samlet informasjon som kan være nyttig til selve masteroppgaven i logistikk. Den heter foreløpig Komparativ studie av Grenland havn og Gøteborg havn. Temaet for arbeidet kommer fra prosjektet Strategier for næringslivets transporter, der Statens vegvesen var interessert i å lære mer om hvordan næringslivet organiserer sine transporter. Den kunnskapen er viktig for å kunne lage bedre infrastruktur som både er tilpasset for samfunnet og næringslivet. I rapporten sammenligner jeg to forskjellige havner: i Grenland og i Gøteborg. Beskrivelse av dem, samt infrastruktur i området, er presentert i hoveddelen av rapporten. Videre brukes det SWOT analyse for å definere sterke og svake sider av havnene, de trusler og muligheter som ligger der. Grenlandsområdet er unikt, det står for 6 % av all norsk industrieksport. Havna har visjon om å være en av Norges viktigste broholdere til Europa og en attraktiv port til Norge. En annen havn som også har visjon om å bli en attraktiv havn i Skandinavia er Gøteborg havn. Den kalles nå Norges største havn siden en stor del av norsk eksport går gjennom den. Sommerrapporten har i hovedtrekk forsøkt å forklare hvorfor Gøteborg havn har fått så stor suksess og hva Grenland havn kan lære av den. Problemstillingene og utfordringene for Grenland havn som er interessante å undersøke fra logistikkperspektivet i framtidige masteroppgaver er beskrevet i slutten av arbeidet. 3

2. Beskrivelse av Grenland havn 2.1 Lokalisering og generelle opplysninger Grenland havn er en interkommunal virksomhet, som eies av 3 kommuner: Porsgrunn, Skien og Bamle. Havnen omfatter totalt 56 kaier, hvorav 5700 m kailengder er private og 2590 m er offentlige. De fire største offentlige kaiavsnittene, som til sammen utgjør ca halvparten av den offentlige kailengden, er Skien havneterminal (Voll), Porsgrunn bulk-/stykkgodskaier og Breviksterminalen, alle med kailengder på 300-400 meter, samt Bamle havneterminal (Langesund) på ca 150 meter. Havnen kan ta imot fartøyer med dyptgående opp til 14,5 meter. Den har også 3.500 anløp av skip i kommersiell fart årlig og årlig godsomslag på 10 mil tonn. I havnen jobber det 28 personer, lokalisert på 4 steder. Grenland har lenge vært Norges sterkeste industriregion og huser fortsatt landets eneste industriklynge av internasjonalt format. Her ligger flere store industrianlegg med egne havnefasiliteter. De største er Norsk Hydro på Herøya, Norcem i Brevik, Eramet/Elkem i Porsgrunn og Borealis i Bamle. Grenland havn er utpekt som nasjonal havn. I Grenland har tradisjonelt den største delen av godstrafikken vært håndtert via de private industrikaiene. De moderne interkommunale havneanleggene både i Skien og i Porsgrunn kommune har hatt betydelig ledig kapasitet. Tilbringertransport på land til Grenland havn går 89 % på veg, 8 % på feeder-båt (fra Breviksterminalen) og 3 % på jernbane. Grenland havnevesen har som mål å overføre mer av transporten til jernbane. 2.2 Terminaler Breviksterminalen Terminalselskapet NorthSea Terminal AS er driverselskapet for Breviksterminalen. Terminalen er en av Norges største RoRo-terminaler og opereres bl.a. av Nordens største godsrederi; DFDS Tor Line. Terminalen har direkte forbindelser til Storbritannia, Belgia, 4

Tyskland, Sverige og Nederland. Terminalen har fasiliteter for LoLo, RoRo og tørrbulk, og har nærhet til europavei og med direkte jernbanetilknytning. Breviksterminalen har i dag en kapasitet på 800 000 tonn, men med foreslått utbygging vil denne kunne økes til 1 350 000 tonn. Antall tunge biler pr døgn på Rv354 til/fra Breviksterminalen var i 2003 på 150 og vil kunne økes til 300 ved en utvidelse av terminalen. Utvidelsen av terminalen kan også gi grunnlag for at NSB Gods øker antall tog fra terminalen med 2 pr. uke til 6 pr. uke. Skien Havneterminal Med forventet vekst i godstransporten vil den økte kapasiteten for Breviksterminalen bli nådd mellom 2005 og 2010, hvoretter det overskytende må kanaliseres til andre havner innen Grenland havn. De største vekstmulighetene foreligger i Skien havneterminal Vold. Grenland Havn IKS er driverselskapet for terminalen i Voldsfjorden. Terminalen har fasiliteter for RoRo, LoLo, sideport og tørrbulk. Havneområdet her inngår i et større industri- og havneområde. Adkomstvegene til Skien havneterminal har for en stor del lav standard. Langesund Fergeterminal Kystlink AS er driverselskapet for terminalen i Langesund. Kystlink AS har fergevirksomhet mellom Langesund og Hirtshals som sin primære aktivitet. Gjennom sommeren er det to daglige avganger, mens resten av året har daglig avgang. Rederiet har lavprisstrategi som sin uttalte profil. Dypvannskai Yara Porsgrunn og Eramet Norge er driverselskaper for håndtering av hvert sine råstoffer over Dypvannskaia. Dette er en av Norges mest brukte industrielle kaier. Øvrige havner Grenland havn består også av øvrige kaier. Eramet Norge er driverselskap for håndtering av sine råstoffer over Tinfoskaia. Grenland Havn IKS er driverselskapet for operasjoner over Krankai. Terminalen har fasiliteter for tørrbulkhåndering, tømmerlossing,sideport og annet stykkgods, samt innendørs lager. Fiskerihavna i Langesund har nær tilknytning til fiskerisalgslaget og til Bjerkøen Rekefabrikk. Private terminaler Grenland havn består også av flere private terminaler: Grenland Group er driverselskap for håndtering av større mekaniske installasjoner ved deres verksted i Langesund. Hansen og Arntzen Båtbyggeriet har lang tradisjon av prestisjeoppdrag for restaurering av skip og installasjoner. Flytedokk og innendørs verkstedhall. Ekstrand Mek. Verkstedet utfører alle typer reparasjoner og montasje for skip og installasjoner. Flytedokk og innendørs verkstedhall. Norcem AS er driverselskapet for håndtering av egne råstoffer og ferdigvarer ved sin fabrikk i Brevik. Norcem produserer forskjellige typer klinker og cementprodukter i bulk og emballert. Brevik Aker Yard AS 5

Båtbyggeriet Brevik Aker Yard har lang erfaring for bygging av fartøy og oljeinstallasjoner. Supplyskip er et av deres spesialiteter. Løftekraner, slipp og store innendørs verkstadhaller. Flytende løftekran 400tonn opereres fra Brevik. Borealis AS Borealis er driverselskapet for håndtering av sine råstoffer og ferdigvarer. Fabrikken har egen RoRo-kai. Borealis produserer plastmellomprodukter i pellets. Hydro Polymer AS er driverselskap for håndtering av råstoffer og ferdigvarer for PVC produkter. Yara International er den største operatøren ved Herøya Næringspark. De foretar lossing av tørrbulk og våtbulk råstoffer, samt lasting av tørrbulk, våtbulk og emballerte ferdigvarer. Herøya Næringspark er operatør for RoRo-terminal og for containerhåndtering innenfor industriparken Hydro Lettmetall Magnesium, Hydro Polymer, Konsern Forskningssenter, Hydro Formates og en rekke bedrifter opererer innenfor næringsparken. Scan Wafer er en betydelig produsent av silisiumskiver for solceller. Eramet Porsgrunn er ferromanganoperatør for lossing av råstoff og lasting av ferdigvarer. Leca Porsgrunn er operatør for håndtering av ferdigprodukter over egen RoRo-klaff til eget lager. Porsgrunn Mek. Verksted har egen dokk og kai for reparasjon av fartøy. Porsgrund Porselen har egen kai for lossing av råstoff og for besøk til deres fabrikkutsalg. Hydro Menstad er operatør for lossing og lasting ved egen terminal på Menstad. Felleskjøpet er operatør for håndtering av korn og andre landbruksprodukter ved Felleskjøpets anlegg i Skien. Norsk Metallretur AS er operatør for lasting av metallprodukter over egen kai på Raset i Skien. 2.3 Infrastruktur Vei Grenland havn har en god tilgang til E18, som strekker seg langs kysten. Riksvegene i regionen: Rv 352 går forbi Langesund og Stathelle, Rv 354 går forbi Brevik og Herøya, mens Rv 356 går langs Voldsfjorden og Rv 353 strekker seg forbi Rafnes og tilbake til Stathelle. Kartet nedenfor viser veg infrastruktur i regionen. 6

Vegene er ikke overalt godt tilpasset for tung trafikk og lange lastebiler. I Fylkesdelplan Infrastrukturplan Grenland ( 2003) står det at Grenland havn i framtiden, i tillegg til industriens import og eksport, vil bli stadig viktigere for godstransport til og fra Sør-Norge. Bane Grenland havn har sportilknytning via Bratsbergbanen til Europaterminalen i Brevik. Spoene er utbedret og elektrifisert. Breviksterminalen har frem til medio juni 2002 vært betjent med 3 godstog per uke mellom Brevik og Oslo. CargoNet har imidlertid stanset trafikken inntil videre. Via Bratsbergbanen fra Skien til Nordagutu er det forbindelse både mot Oslo og Østlandet og mot Sørlandet. Selv om muligheten til å bruke jernbanespor ligger der, er den lite i bruk. Både industrien (Herøya Industrpark) og havnen ønsker mer utnyttelse av jernbanen. Sammenkoplingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen kalles Grenlandsbanen. Prosjektet er under arbeid, status for det er at konsekvensutredningens fase 1 er godkjent. Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner har vedtatt "Ytre korridor" som hovedtrasé for banen. Bildet av faktiske jernbaneinfrastruktur i regionen og fremtidige prosjekt Grenlandsbanen: 7

Grenlandsbanen utgjør den planlagte nye strekningen mellom Porsgrunn på Vestfoldbanen og Skorstøl på Sørlandsbanen. Målet med å bygge Grenlandsbanen er å gi et bedre jernbanetilbud i de befolkningstette områdene mellom Oslo, Drammen via Vestfold og Grenland til Kristiansand. Grenlandsbanen vil korte ned reisetiden mellom Kristiansand og Oslo og øke kapasiteten i jernbanenettet. Før Grenlandsbanen kan realiseres er det en forutsetning at det først er bygd ny jernbane Larvik - Porsgrunn (Eidangertunnelen) og at Vestfoldbanen er modernisert på strekningene Holm - Nykirke og Barkåker - Tønsberg. De berørte fylkeskommunene har vedtatt "Ytre korridor" for det videre planarbeidet. Denne korridoren tar av fra Vestfoldbanen nord for Porsgrunn stasjon, krysser Vollsfjorden i bru innenfor Grenland havn og går vesentlig i skogsterreng hele strekningen videre til Skorstøl. Det legges til rette for en stasjon i området ved Tangen i Kragerø. Kostnadene er beregnet til 3,8 milliarder kroner for ytre korridor. Strekningen Porsgrunn - Skorstøl er 59 kilometer. Reisetiden fra Oslo til Tangen / Kragerø vil bli ca 2 timer, fra Oslo til Kristiansand 3 timer og 15 minutter. Utbedring av Vestfoldbanen og en Grenlandsbane vil ytterlige styrke Grenlands posisjon. Flyplass For å få en oversikt over infrastrukturen i området, er det også relevant å inkludere muligheter for godstransport med fly. I Grenlandsområdet har en to flyplasser, Geiteryggen og Torp. Geiteryggen Skien lufthavn (sivil), Geiteryggen ligger i utkanten av Skien, ca. 2,5 km sørvest for Skien sentrum. Skien Lufthavn AS driver flyplassen, og dette er et selskap eid av Skien kommune i Grenland. Flyplassen har i de seneste år strevd med trafikkgrunnlaget, men har opplevd perioder med god trafikk. Skien lufthavn har daglig rutetrafikk, men er også mye benyttet til privatflyging og luftsportsaktiviteter. I 2005 var det 14.371 passasjerer som benyttet seg av Skien lufthavn. Det 8

er imidlertid realistisk å kunne utvikle Skien lufthavn til en nisjeflyplass med 3-4 destinasjoner. Det er investert store beløp på flyplassen, anslagsvis 70-80 mill kr. Skien kommune har valgt å forsøke å utnytte de investeringene som er foretatt - blant annet ved å bidra til å opprettholde et rutetilbud fra Skien. For tiden er det kun operatørselskapet Vildanden AS som bedriver daglig rutetrafikk mellom Skien og Bergen. Selskapet har hentet sitt navn fra Skiens store dikter Henrik Ibsen og hans roman Vildanden. Flyvningene utføres av DAT Danish Air Transport. Det bedrives også virksomhet fra Pegasus FTO, Grenland Flyklubb, Grenland Fallskjermklubb, Eurosky AS, Magne Dale AS, Guard System AS Mellom 20 og 30 arbeidsplasser er direkte eller indirekte knyttet til flyplassen. Og kommunen får leieinntekter fra en god del av bygningene. Skien lufthavn, Geiteryggen er en av få flyplasser med daglig rutetrafikk som ikke eies av Avinor (tidl. Luftfartsverket). Torp En annen sivil flyplass Torp, lokalisert i Sandefjord. Til sammen 118.500 passasjerer var tilknyttet Sandefjord Lufthavn Torp i juli måned. Det er ny månedsrekord for flyplassen i Vestfold. Størst økning var det i chartertrafikken og på utenlandstrafikken med rutefly. Norsk innenriks hadde en tilbakegang. De første sju månedene av 2006 reiste 736.093 passasjerer over Torp. Det er 7.8 prosent flere enn samme periode året før. 9

3. Beskrivelse av Gøteborg havn 3.1 Lokalisering og generelle opplysninger Göteborg Hamn AB eies av Göteborg kommune gjennom Gøteborg Kommunala Forvaltnings AB. Havnen er grunneier av havneterminalene. Den har ansvaret for alle havnemyndighetsfunksjoner og har også ansvaret for sikkerhet, kontroll og felles anlegg i oljeterminalene. Havna er Nordens største magnet for den skandinaviske utenrikstransporten. Det er naturlig siden det er den eneste havnen i Skandinavia og Baltikum-regionen som har mulighet til å motta de største containerskipene fra Asia og USA. Göteborg havn har gunstig lokalisering. I radius av ca 500 km ligger Oslo, Stockholm og København, i tillegg er over 70 % av skandinavisk industri lokalisert i området. Dette muliggjør en god retningsbalanse i regionen, billigere transport og effektive verdikjeder. For å oppnå enda bedre frekvens i shipsanløp og enda større skalafordeler, jobber havnen mye med å tiltrekke mer gods fra baltiske land og Russland (gjennom St.Petersburg). Havnens totale kailengde er 1 750 m. Den har ca. 1 000 ansatte og omsatte for 1,34 mrd SEK. Overskuddet var på 165 mill SEK. 3..2 Terminaler og godsmengder Havnen håndterer i dag ca. 70 % av containertrafikken til og fra Sverige. Den er også ofte kalt Norges største havn fordi mesteparten av norsk eksport går via Göteborg i dag. Selv om det er en viktig havn, må den også konkurrere med andre svenske, norske og andre europeiske havner (bl.a. Hamburg). Ambisjonen er å gjøre Göteborg Hamn til et nav for interkontinental containertrafikk til og fra Baltikum/Finland og Oslofjord-regionen. Selv om containerhåndtering er havnens spesialitet, er den også stor på oljeimport og eksport/import av nye biler. 10

I dag håndterer havnen over 800 000 TEU (20-fots containere) per år, ambisjonen er å øke kapasiteten gradvis til over 3 mill TEU. Selv om havnen ligger på 5-6 plass etter Rotterdam og Hamburg i Europa, investeres det stadig i nye prosjekter. Før 2006 var tre store investeringer avsluttet. Disse var forbedring av frekvensen for togavganger til og fra Göteborg havn, forbedring av kapasiteten i containerterminalen og utdypning av grunnen i havneområdene. Havnen har også ankommet 3 nye super-postpanamax kraner, bestilt fra Kina, som muliggjør en rask og effektiv betjening av største containership. I alt ble det investert for 1,7 mrd SEK. I 2005 håndterte havn : 37,2 mill tonn gods 788 000 TEU 574 000 ro/ro enheter 304 000 nye biler 19,5 mill tonn olje 2,3 mill passasjerer En godt utbygd infrastruktur anses som en viktig forutsetning for havnens vekst og suksess. Mange bedrifter i Gøteborgområdet bruker just-in-time -filosofien i produksjonen for å unngå sløsing i forhold til lagerbeholdning og ledetid. For å redusere dette og å kunne levere varer rimelig, raskt og effektivt, må en god infrastruktur være på plass. Området har merket en stor vekst i nyetableringer blant svenske og utenlandske bedrifter. Havnen har et stort fokus på miljø og har fått flere sertifikat på dette. Havnen kjøper vindkraft for ro-ro terminal. Ved å bruke strøm forsynt fra kai til skip, oppnår man renere luft i havneområdet samt sterk reduksjon av støy. Havnen har også miljødifferensiert havnetariff, og den har en nullvisjon på oljeterminalen i forhold til forurensning med kjemikalier og oljeprodukter. Oversikt over seilingsmønster til/fra Gøteborg havn 11

Gøteborg havn fungerer både som feeder havn og som transoseanisk container havn. Fra neste sommer blir det åpen en ny feeder line mellom Gøteborg havn og Antwerpen (Belgia). Stora Enso, som eksporterer papir fra Finland opererer sin egen linje. Euro Marine Carrier binder Gøteborg med den finske havnen Hanko og opererer også linjen mellom Newcastle og Gøteborg. Den forsyner Finland med bl.a. Nissan biler fra Newcastle og biler fra lagre i Gøteborg. Volvo bruker havnen for å transportere sine biler til Russland. Bilene som blir produsert i Sverige og Belgia, blir sendt til den finske havnen Kotka. Derifra går bilene til Russland med bil/bane. Utdypning av havbunnen fra 12 til 14 meter gir mulighet til å ta imot de største containerskipene. Allerede nå har resultatene fra investeringene kommet: største containerskip fra Asia Gerd Maersk og Arnold Maersk eid av Maersk Line, som har lengde på 367 m og 352 m har kapasitet til å ta ombord opp til 15 000 TEU, betjener havnen på ukentlig basis. Fra Gøteborg går det også ferje til Norge, Danmark, Tyskland og England. Stena Line har 3 båter og opererer ferjene på strekningene til Fredrikshavn og Kiel fra Gøteborg. Båtene går med 8 daglige avganger mellom Gøteborg og Fredrikshavn og 1 daglig avgang mellom Gøteborg og Kiel. DFDS Seaways seiler til Kristiansand og videre til Newcastle. DFDS ferjene går fra ny terminal lokalisert ved Gota Alvs bro i Hisingen. 3.3 Infrastruktur 3.3.1 Vegstruktur Gøteborg regionen har god infrastruktur på veg. De viktigste vegene er E6 og E20 som forbinder Gøteborg med Oslo, Stockholm, København og resten av Europa. I tillegg er veg 12

40, som forbinder øst med vest, mye brukt, samt veg 45, nord-sør link som har sin sørlige ende i Gøteborg. Volumer transportert på veg forventes å øke. Vegnettverket er under kontinuerlig forbedring. Reisetid fra Gøteborg til Stockholm er 5 timer, mens Oslo og København er 4 timer. 3.3.2 Jernbane Havnen fungerer som et nav i hub- and-spoke (nav eike system) systemet, der Göteborg og 18 byer/produksjonssentre i Nord-Skandinavia er bundet sammen med jernbanespor. I år 2000 bestod Gøteborgs Hamn AB s jernbanesystem av 3 strekninger: til Oslo, Karlstad og Stockholm/Årsta. Bare på 6 år (2006) ble det utbygd 15 nye strekninger. 8 forskjellige operatører er ansvarlige for godstransport på de strekningene: -Intercontainer (Scandinavia AB) -Green Cargo AB -Vanerexpressen AB -Malarpendeln AB -Cargo Net AB -Tågfrakt AB -Uddevallapendeln AB -Vagverket Produktion 6 strekninger 3 strekninger 2 strekninger 4 strekninger 1 strekning 1 strekning 1 strekning 1 strekning Kapasitet: 60-80 TEU per tog. På de fleste av disse strekningene er det dobbeltspor hele veien, og det investeres mye i høyhastighetstog, slik at den 455 km lange strekningen Stockholm-Göteborg skal kjøres på under 3 timer. Svealandsbanen er navnet på den 115 km lange strekningen fra Stockholm til Eskilstuna. Her er det satset på høyhastighetstog som gjør unna turen på én time, med fem stopp. For 4 til 5 år siden gikk mellom 12 og 13 % av godset videre på jernbane. Nå er andelen på skinner på 30 % av godset på jernbane, og antall årlige enheter har økt fra 45.000 til 115.000. Havnenes mål er å øke jernbanetransport opp til 50 %. Bildet nedenfor viser Gøteborgs havn container, Ro-Ro og olje terminalene. Jernbanen er utbygget helt til håndteringssteder på alle terminaler slik at transporten flyter mest mulig effektivt og miljøvennlig. Rør transport er tilpasset oljeprodukter. 13

3.3.3 Flyplass Göteborg-Landvetter flyplass En annen viktig transport aktør i Gøteborg regionen er flyplass Landvetter, som ligger 25 km unna Gøteborg og frakter gods direkte til Europa (40 avganger per uke), Asia (7 avg/uke) og Nord Amerika (4 avg/uke). Den flyplassen er også populær når det gjelder passasjertrafikk. I juli 2006 reiste 345 000 personer till og fra Göteborg-Landvetter flyplass. Det er en økning på 9% med samme måned året før. 2,4 millioner personer har reist til og fra flyplassen hittil i år. De fem største utenriks destinasjonene er Amsterdam, København, Frankfurt, London og Paris. Göteborg Save flyplass En alternativ flyplass er Göteborg -Save flyplass, som ligger bare 10 min fra byen og har 2 daglig avganger fra London/Stansted med RyanAir. 14

4. Metode: SWOT analyse En SWOT-analyse er et rammeverk for å kunne analysere styrke, svakhet, muligheter og trusler av en virksomhet. Analysen som er presentert her er foreløpig og beskriver kun i hovedtrekk havnenes situasjon. 4.1 Grenland havn Styrker Svakheter Lokalisering og eksisterende infrastruktur (Torp, E18, jernbaneforbindelse ) mye arbeidskraft i regionen god kompetanse historisk industrielt område eierskap (mulig uenighet om investeringsplaner) lav standard på noen veger jernbanestransport fungerer ikke lang avstand til Oslo og Flyplass Gardermoen spredt havn, vanskelig å utnytte stordriftsfordeler (gjelder både frekvens og utnyttelse av utstyr) Muligheter kan ta imot dyptgående skip (14,5 m) mange prosjekter/nyetableringer på gang - potensielle kundene til havnen, f.eks: ---Miljøbil Grenland (konvertering av biler til elektrisk framdrift, Herøya), produksjon av lithium-batterier i Grenland) eksisterende bedrifter utvider seg, f.eks: ---Hydro Polymers på Rafnes (konvertering av klorfabrikk til membranfabrikk: mer kapasitet og bedre kvalitet) ---Grenland Group (Langesund) planlegging av Gassrør til Grenland er under utarbeidelse, det kommer til å skape nye arbeidsplasser, gi billigere energi for bedriftene i området Brevikstrømmen blir utvidet og rettet innen 2007, og industrien vil spare flere millioner kroner per år ved å utnytte større skip Trusler Forbedring av infrastruktur mellom Oslo og Gøteborg bidrar til at noen kunder forsvinner lav standard på infrastruktur gjør næringslivet i regionen mindre konkurransedyktig, og kan hindre vekst i regionen på lang sikt investeringsprosjekter i Norge er ikke valgt ut i fra kost/nytte vurderinger 15

veier er regnet mer som sosiale velferdsgoder enn en transportinfrastruktur 4.2 Gøteborg havn Styrker: eierskap og organisasjon av havnen (eies av Gøteborg kommune) lokalisering (3 hovedstader og 70% av skandinavisk industri i 500 kms radius) god infrastruktur ---19 jernbaneforbindelser, overnight delivery service, 40 % av gods går på jernbane, Landvetter flyplass) godt kollektivtrafikk tilbud generelt gjør Gøteborg til en attraktiv by mye kvalifisert arbeidskraft i regionen som skyldes nærhet til Chalmers University of Technology og Göteborg University. Rekrutteringsprosessen er enkel. stort etterspørselsgrunnlag ---Göteborgs potensielle marked er beregnet til 40 millioner mennesker i Scandinavia, de baltiske landene og Russland stort miljøfokus --- Fokus på kjøremåte har gitt en innsparing på drivstoff på over 20 prosent i Göteborg havn. Göteborg havn ligger langt fremme på miljøspørsmål og tenker langsiktig på området. I 2004 ble havnen sågar belønnet med EUkommisjonens miljøpris "Clean Marine Award". kundeorientert, har spesiel tilpasset forbindelser (Stora Enso) god infrastruktur muliggjør implementering av JIT filosofien i bedrifter, resultatet er stor vekst pga samling av leverandører (mer enn 1700 utenlandske bedrifter etablert seg i området, de største er: --- Volvo Cars and Volvo Trucks --- Aktiebolaget SKF, stål produsent ---WirelessCar AB, tilbyr telematics infrastruktur --- Akzo Nobel and Eka Chemicals ---Preem Petroleum AB, største olje raffineri i Sverige, to raffinerier Lysekil og Gøteborg bearbeider15 mill tonn olje per år --- Ericsson Microwave Systems ---Volvo Information Technology ---Flextronics Network Services ---Telia Sonera AB ---Semcon Sweden AB ---WM-Data Caran AB ---IBM Svenska AB ---Lindex, Canon, pluss hundre andre selskaper aktiv markedsføring, samarbeid med kunder og stadig forbedring --- Göteborg Havn har et prosjekt «PlanBaltic», målet for det er å ta mer av den transoseanske trafikken direkte til seg, og bygge opp gode forbindelser mellom norske, danske og østersjøhavner. Magnus Kårestedt forteller at prosjektet har allerede resultert i at de nå er i stand til å betjene de baltiske statene, Finland, Polen og Russland på en bedre måte. Det første signalet på at dette er blitt en suksess er at den største finske papirprodusenten, Stora Enso, har valgt Göteborg som omlastningshavn. investeringsprosjekter ---Mandag 21. august ankom tre nye super post-panamax kraner Göteborgs Hamn, etter en 64 dagers sjøreise fra fabrikken i Shanghai. 16

Tre nye super post-panamax kraner ankom i slutten av august Göteborgs Hamn. De er opp mot 50 prosent sterkere, 30 prosent raskere og har drøyt 25 prosent større rekkevidde enn de eksisterende kranene i havnen. Målet for innkjøp er at de skal bidra til økt effektivitet i logistikkhåndteringen for svensk handel og industri, og befeste Göteborgs Hamns posisjon som en hub for Nord-Europa. Göteborg er en av 20 havner world wide med såkalt oseankapasitet og CSIklassifisering, og som gjør at selv de aller største skipene kan anløpe havnen IT-investeringer: ---Göteborgs Hamn har gjort store IT-investeringer for å øke effektiviteten og produktiviteten. I tillegg til egenutviklede terminalsystemer inngikk man tidligere i år en avtale med selskapet Carmen Systems om et nytt optimeringssystem spesialisert havn med hoved fokus på containere, Ro-Ro, olje, bil og passasjerer --- Håndteringen av stykkgodset har de valgt å samarbeide med havnene i Uddevalla og Varberg om (hovedårsaken skyldes infrastrukturmessige hensyn) samarbeid med andre havner: samarbeidsprosjektet West Sweden Seaports Svakheter: tunge investeringer har gjort havn ufleksibel mot lav etterspørsel Muligheter: Det planlegges å åpne ny jernbaneforbindelse Gøteborg-Fredrikstad/Sarpsborg/Moss Bredt kundefokus: short sea shipping (feeder havn/transhipment point) og long sea shipping strategiske innkjøp: kjøpte opp 20% av Gavle Container terminal AB investering på 1,7 mrd kr i 2006 i modernisering og effektivisering av havnen Intensive samarbeid med havner i China Trafikkontorets prosjekt K2020 i samarbeid med Vagverket: forbedring av lokal kollektivtilbudet, mindre reisetid med tog, som tiltrekker mer arbeidskraft fra regionen inn til Gøteborg Populær by: rundt 60 % av svensker vil bo i Gøteborg Er klar til å overta Oslotrafikken Kapasiteten kan 4-dobles Trusler: Oslo containerhavn skal flyttes til Vest-Norge Utvidelse av andre havner i Europe, som Gøteboorg konkurrerer med, mindre godsvolumer i havnen 17

5. Konklusjon og utfordringer/muligheter for Grenland havn Grenland og Gøteborg havnene er i prinsippet veldig forskjellige. De ligger i to land med forskjellige havnepolitikk og avgiftsystem, har forskjellig historie med ulike utviklingstrekk, med forskjellig politisk kultur og verdisetting. Norge og Sverige har utøvd forskjellig politikk når det gjelder havnene. Nettopp dette har gjort at Sverige følger hub- and-spoke system (nettverks modell) når noe planlegges. Ved å ha et nav og bygge infrastruktur til små noder, utnytter man best stordriftsfordeler i det transaksjons- og transportkostnadene blir lavere, frekvensen øker og nærliggende bedrifter blir mer konkurransedyktige. I Norge er konseptet å gi mulighet for alle små havner til å utvikle seg, noe som gjør investering i god infrastruktur dyrt og vanskelig. Som resultat blir ikke godsmengdene så store at en kan forsvare slike investeringer. Bildet nedenfor viser struktur i Grenland havn (spredt), og Gøteborg havn (et nav): Point-to-point vs. hub-and-spoke Vei infrastruktur i Grenland vs. Gøteborg: 18

Jernbane infrastruktur i Grenland og i Gøteborg I prosjektet Effektive terminaler (Kystverket, mai 2006) var det funnet 13 nøkler, samt effektivitetsdrivere for norske havner, og det var oppdaget at de største mulighetene for påvirkning og betydning for effektivitet i en havn er organisasjon, samhandling og informasjon, og kompetanse. Gøteborg havn har oppnådd mye gjennom samarbeid med andre havner. Tre svenske havner: i Gøteborg, Varberg og Uddevalla har skapt et samarbeid West Sweden Seaports. Selv om Varberg og Uddevalla ligger 100 km unna Gøteborg, ser de på hverandre som på samarbeidspartnere, enn som konkurrenter. Den transoceanske containertrafikken og andre enhetslaster dominerer i Gøteborg, mens i Varberg og Uddevalla spiller skogsprodukter, bulk og stykkgods hovedrollen. Nå kan de medlemmene tilby havnealternativ for alle typer gods. Grenland havn og Larvik havn ligger forholdsvis tett mot hverandre. Teoretisk sett kan et slik samarbeid fremme stordriftsfordeler, skape høyere frekvens og bidra til mer effektivitet gjennom utveksling av informasjon. Gøteborg havn samarbeider tett med industrikunder, som f.eks Stora Enso. I 2006 valgte det største papir produsenten i Skandinavia Gøteborg havn som feeder havn for sin distribusjon til Europa. Grenland havn er også et stort industriområde med Hydro og andre bedrifter. På Herøya Industri park er det begrenset areal, og kaiområdene som bedriftene bruker stiger i verdi, siden de har alternativ kostnad. Noen av disse bedriftene kunne være interessert i å outsource sin transport virksomhet til Grenland havn, og fokusere bare på kjerneaktivitetene sine. En av utfordringene er å planlegge langsiktige og fleksible løsninger. Gassrør som er ventet i Grenland, kommer til å skape økte volumer av våt bulk med 25-30% (frakt av CO2 med skip). Å finne ut hvordan jernbane transport kan fremmes og stordriftsfordeler utnyttes er utfordrende. Retningsbalansen kan også forbedres. Tiltak og robust strategi for havnen er nødvendig for å vite hvilke strekninger bør prioriteres for å hjelpe næringslivet i regionen bli mer konkurransedyktig og fremme nyetableringer. Dette kan hjelpe Statens vegvesen med å foreslå prioriteringsmønster på vegprosjekter i Grenland. I min framtidige hovedoppgave ønsker jeg å finne implementeringsmuligheter og svar på noen av de viktigste problemstillingene. 19

6. Litteratur Artikler og rapporter Svensk slakt av norsk jernbanepolitikk, Jernbanemagasinet nr 2-2006 Ja til miljøriktig samferdselssatsing nei til firefelts E6, 10.12.2003 Tore Killingland Se på svensk jernbane - satsing, 5.03.2004: Tore Killingland Vil ha ny jernbane på Sørlandet, 19.02.2003, TV 2 Nettavisen Brevet fra Naturvenforbundet til Regjeringen, 25.06.2004 Finanseavisen, mars 2006 Samferdsel Fylkesdelplan: infrastruktur Grenland, fra 2003 Aftenposten Sluttrapport Effektive terminaler, Kystverket, mai 2006 Tverretatlig arbeidsgruppe fra veg- og bane tilknytning til trafikkhavner, NTP 2006-2015 Bybane i Grenland- i et lokalt og regionalt perspektiv. Rapport fra forprosjekt, april 2006 Internett kilder www.havneavisen.no www.nsb.no www.portgot.se www.port.of.grenland.com www.ro-roconstruction.se/news www.kystverket.no www.havn.no/transport.asp Kontaktpersoner Finn Flogstad, Grenland havn Stein Ulrik Heines, Grenland havn Susann Dutt, Gøteborg havn Per Wold, Industripark i Porsgrunn, Herøya Mats Johansson CEO, MCR AB Roar Johansen, Kystverket Petter Ellefsen, Vekst i Grenland Hildegunn Sørbø, Porsgrunn/Skien kommune 20