GRENLAND HAVN IKS Årsrapport 2014

Transkript

1 GRENLAND HAVN IKS Årsrapport

2 Grenland Havn IKS Grenland Havn IKS kunne våren Den totale godshåndteringen over nettopp Breviksterminalen. Som følge ønske cruiseferge nr 2 velkommen til Grenland Havn nådde nær 11 millioner av dette er Breviksterminalen nå en Langesund Fergeterminal. Fjordline kan dermed tilby daglige seilinger mellom Langesund og Hirtshals, samt videre til tonn, noe som er det høyeste volum noensinne. Omsetningen for havna ble i alt på 52,9 prioritert havneterminal for forsvaret. Skien Havneterminal har gjennom hele Status for de enkelte miljøtemaer Stavanger og Bergen. Cruisefergene millioner kroner, og selskapet oppnådde hatt et høyt aktivitetnivå. Bergensfjord og Stavangerfjord er et årsresultat på 6,1 millioner kroner. Håndtering av offshore aktivitet, daglige innslag i Langesund, noe Dette er et resultat selskapet er fornøyd lagring av betongelementer i forbindelse Grenlands befolkning hilser velkommen. med. med bygging av Eidangerparsellen, samt havneterminalen benyttet som base i Grenland Havn IKS er miljøsertifisert Gjennom året er arbeidet med Frier Vest arbeidet med styrking av kraftnettet etter ISO Høsten ble selskapet revidert i forbindelse med blitt videreført. For vår region er det viktig å få etablert et næringsareal for rundt Frierfjorden, er noen eksempler. Miljøstyringssystem Fylkesmannen i Telemark. til Grenland Havn IKS og industribedriftene i havnedistriktet. Planen er resertifisering, og har nå sertifikat som er gyldig til 12. januar Havna har vært sertifisert i henhold til standarden siden januar Året ga vekst innenfor flere områder. Fergetrafikken i Langesund nådde nye høyder både hva gjelder antall passasjerer og godstrafikk. Veksten med hensyn til containerhåndtering ved Breviksterminalen økte med 20 %. krevende industri og som er tilrettelagt for å møte fremtidens krav og behov. Grenland Havn IKS har fortsatt arbeidet med å legge forholdene til rette for økt jernbanetransport til og fra Breviksterminalen. Dette resulterte blant annet i at forsvaret, i forbindelse med øvelsen Nobel Ledger høsten, valgte å legge mottak av Nato-materiell til Selskapets ansatte har kollektivt gjort en stor innsats gjennom. Finn Flogstad havnedirektør Miljøstyringssystemet for Grenland Havn IKS er sertifisert i henhold til ISO Årlig revisjon ble foretatt høsten. Sertifikatet omfatter driften av Grenland Havn på følgende lokaliteter: Breviksterminalen, Dypvannskaia, Krankaia/Tinfoskaia, Langesund Fergeterminal, Skien Havneterminal og Fiskerihavna. Støy Når det foregår arbeid på natt mottas relativt mange klager fra naboer på Sætre. Fra havnas side er det kontinuerlig fokus på støydempende utstyr, samt å innarbeide arbeidsrutiner som kan redusere ulemper for naboer. Det er fortsatt et mål å elektrifisere driften av mobilkraner og legge til rette for landstrøm, så snart skip som anløper sendt Fylkesmannen i Telemark til godkjenning. Alle som driver eller eier en havn er pliktig til å utarbeide en plan for havnens mottak og håndtering av avfall og lasterester fra skip, i henhold til EUs skipsdirektiv og Forurensningsforskriften. Overvåking terminalen er klare for det. Grenland Havn har et overvåkings- Det er gjennomført støymålinger for Breviksterminalen etter det programmet Avfall program for oljeutskillere på Skien Havneterminal og Breviksterminalen, som er godkjent av Porsgrunn kommune. samt for et deponi for forurensede Målingene viser at det er få overskridel- Det er utarbeidet en plan for mottak av muddermasser på Langesund ser av de støygrenser som er fastsatt av avfall fra skip. Planen omfatter alle kaier Fergeterminal. ISO miljøsertifisert havn 2 3

3 Grenland Havn Grenland Havn IKS er i første rekke en industrihavn med hovedtyngden Marked Vi har også deltatt på Transport og Logistikk konferansen på Gardermoen, denne aktiviteten. av godsmengden på tørr- og våtbulk; både som råvare og ferdigvare. Industrien i regionen genererer også store mengder med enhetslaster, Det arbeides kontinuerlig med overføring av gods fra vei til sjø. Høsten startet vi arbeidet med opprettelsen hvor havna hadde stand sammen med 7 andre norske havner. ISPS I ble Tinfoskaia og Krankaia slått med særlig vekt på 20 og 30 fots containere for eksport. Hovedproduktene er forskjellige typer gjødselprodukter, samt plastprodukter til av ukentlige tog til/fra Breviksterminalen, og dette arbeidet har god fremdrift. Arbeidet med nye linjer, aktører og aktiviteter har stått sentralt i markedsarbeidet i. sammen til en terminal. I tillegg har vi fått samlet 3 sikringsplaner til 1. Det vil si at at vi nå kun har 2 sikrings- medisinsk bruk og laminater til forpakning av matvarer etc. I tillegg har havnen en godt tilrettelagt Ro-Ro forbindelse til Gøteborg i Sverige, Immingham i England og Gent i Belgia. Lo-Lo forbindelsen i havna er til Havna har gjennomført kundemøter, blant annet på Langesund Bad, hvor tema var gods fra vei til sjø. Det var totalt 40 deltagere på denne Dette har gitt gode resultater og har bidratt til høyere aktivitet på havnas terminaler. Ved utgangen av ser vi nye planer for våre egne kaier; 1 for Skien Havneterminal og 1 for våre terminaler på Herøya. På Langesund Fergeterminal og Breviksterminalen har operatørene egne Hamburg og Bremerhaven i Tyskland, samt Rotterdam i Nederland. konferansen. prosjekter komme i kjølvannet av sikringsplaner. GODS I TONN (hele mill) ANTALL TEU CONTAINERE ANTALL SEMI RO-RO og RO-PAX, MOBILE OG ANTALL BILER IKKE SELVGÅENDE ENHETER Våtbulk Tørrbulk Stykkgods Totalt 2012 Ro-Ro, Ro-Pax, Semi Veigående og andre mobile enheter Andre ikke selvgående enheter I håndterte Grenland Havn IKS totalt like i underkant av 11 millioner Breviksterminalen medført en dobling av tømmereksporten over kaia. tonn gods. Dette gir en økning på 1,4% sammenlignet med. Bilimporten over Breviksterminalen har, etter toppåret med nye biler Skien Havneterminal Arbeidsmiljø og likestilling Langesund Fergeterminal Fra våren var Fjord Line AS operativ med søsterskipene Bergensfjord og Stavangerfjord fra Langesund. Aktiviteten på terminalen med gods- og passasjertrafikken har vist en svært positiv utvikling etter at begge skipene kom i full drift. over havnen, vist en nedgang på 16,5%, slik at vi i er tilbake på 2012-nivå. Containertrafikken på Breviksterminalen økte i med 19,5%, og Ro-Ro og Ro-Pax viste en økning på 80,3%. Krankaia På starten av fikk vi inn en ny Skien Havneterminal var godt utnyttet i, både hva gjelder utleie av uteareal og lager. Likeledes har det vært en god utvikling på skipstrafikken, både med hensyn til offshore, stykkgods og bulk. er også første driftsår uten egen kran på terminalen. Ved behov har lasteiere leid inn krankapasitet, en løsning Styret og daglig leder vurderer arbeidsmiljøet til å være godt. Sykefraværet var såvel i som i på 3,9%. 25. november inntraff en alvorlig materiell skade på mobilkran 8. Det ble nedsatt en granskningskommisjon og hendelsen har vært gjenstand for intern oppfølging. For øvrig er det ikke rapportert om alvorlige skader eller ulykker i løpet av året. Antall ansatte i var 17, hvorav 6 kvinner og 11 menn. aktør på tømmer på Krankaia. Dette har som har fungert meget bra. 4 5

4 Årsregnskap Kontantstrømanalyse RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Årsresultat Driftskostnader Ordinære avskrivninger Driftsresultat før avskrivninger Endring kortsiktige fordringer Avskrivninger Endring kortsiktig gjeld Driftsresultat etter avskrivninger Finansielle inntekter- og kostnader Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Skattekostnad Årsresultat Investeringer Ny langsiktig gjeld BALANSE Avdrag langsiktig gjeld Endring/avdrag utlån Eiendeler Anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investerings- og finansieringsaktiviteter Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Nettoendring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Inntektsfordeling Vederlag og gebyrer (40%) Inntekter arealer og bygninger (28%) Prosentvis endring i resultatgrad, gjeldsgrad og EK-prosent Utvikling i arbeidskapital og rentebærende gjeld i mill. kr Likviditetsutvikling Anløpsavgifter (19%) Driftsinntekter maskiner/mannskap 80 (11%) Øvrige driftsinntekter (2%) Personalkostnader (46%) Administrative kostnader (18%) Vedlikehold (15%) Operasjonelle dr.kostnader (14%) Kostnadsfordeling Leiekostnader (7%) Investeringer fordelt Driftsresultat+ordinære avskriv- Arbeidskapital = Sum omløpsmidler Likviditetsgrad 1 = Areal og bygninger (65%) ninger x 100/Driftsinntekter - sum kortsiktig gjeld Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Tekniske installasjoner og anlegg Rentebærende gjeld x 100/Total- Netto rentebærende gjeld = Brutto Likviditetsgrad 2 = (Likvider (32%) Diverse utstyr (3%) kapital Egenkapital x 100/Totalkapital rentebærende gjeld - (likvider + finansinvesteringer) +finans-investeringer + kundefordringer)/ Kortsiktig gjeld 6 7

5 Porsgrunn: Krankaia: Lenge: Lager: Tinfoskaia: Dypvannskaia: Nyttig informasjon 230 meter 6,7 meter m2 150 meter 6,7 meter 175 meter 9,7 meter Langesund Fergeterminal: 190 meter 8 meter Anløpes av Fjord Line AS ferger i rute t/r Bergen, Stavanger, Hirtshals, Langesund Skien Havneterminal: Godshåndtering: Stykkgods Tørrbulk Kai 1: Kai 2: Ro-Ro rampe: Bredde: Steinkaia, Vold: Areal til leie: Isolert lager: Utelager: 135 meter 9,5 meter 165 meter 9,5 meter 30 meter 20 meter 10 meter m m m2 Utstyr: Containertrucker: tonn Trucker: 3-8 tonn Reachstacker: 40 tonn Tugmaster Hjullaster Representantskapets medlemmer Jan Runar Arvesen, leder Lars Lindskog Bjørn Harald Rudborg Lars Solbakken Siri Svenkerud Tone E. B. Hansen Stein Haugland Svein Tore Uldal Anne Karin A. Hansen Jan Erik Gyllensten Erling Dahl Liv Bråthen Norheim Havnestyrets medlemmer Geirr Frønes, leder Jon Pieter Flølo Geir A. Tønnessen Inger Annie Gaathaug Sabine Paschedag Birthe C. Dyrbeck Aud Marit Nordahl Olsen Administrasjon Besøksadresse: Strømtangveien 39, 3950 Brevik Brevik: Tangenkaia, Kullterminal: 200 meter 15 meter Breviksterminalen: Ro-Ro : Bredde: 180 meter 10 meter 32 meter Postadresse: Postboks 20, 3991 Brevik Tlf.: Fax: e-post: ghv@grenland-havn.no hjemmeside: org.nr.: Tilsvarende Ro-Ro rampe i motsatt retning med tilstøtende kai for Lo-Lo. Lo-Lo: 2 containerkraner a 100 tonn SWL Jernbanespor Utelager: m2 Alle fotografier: Fotograf Dag Jensen