Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor Bornholm 13. juni 2016
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Landets innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er «normal» utvikling på et sted + - Et sted kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Strukturelle drivkrefter i casekommunene
Arbeidsplasser Nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Befolkning Arbeidsplassvekst Nasjonal innvandring
Arbeidsplasser Befolkning Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Offentlig Arbeidsplassvekst Næringsliv Nettoflytting Nasjonal innvandring Attraktivitet Næring Befolkningseffekt Bransjeeffekt Nasjonal vekst
Arbeidsplasser Befolkning Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Offentlig Arbeidsplassvekst Næringsliv Nettoflytting Nasjonal innvandring Attraktivitet Næring Befolkningseffekt Bransjeeffekt Nasjonal vekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet Bosted Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst i nabokommuner
Flyttefaktorer 1. Befolkningsstørrelse 2. Arbeidsmarkedsintegrasjon 3. Nabovekst 4. Arbeidsplassvekst 5. Nasjonal nettoinnvandring + fødselsbalanse =befolkningsvekst Næringsfaktorer 1. Bransjestruktur 2. Befolkningsvekst 3. Nasjonal vekst + endring offentlig =Arbeidsplassvekst
Hva er forskjellig i Norge, Sverige og Danmark? 1.Bransjestruktur 2.Nasjonal innvandring 3.Nasjonal arbeidsplassvekst
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Danmark Nettoinnvandring Fødsel -0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sverige Nettoinnvandring Fødsel 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Norge Nettoinnflytting Fødsel 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nettoinnvandring Danmark Sverige Norge
Strukturelle forhold flyttefaktorer 2011-2014 01.11.2016 15
Strukturelle forhold næringsliv 2009-2014 01.11.2016 16
01.11.2016 17
Struktur næringsliv 1,5 Norske regioner 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-0,5-0,3-0,1 0,1 0,3 0,5 0,7 0,9 Stuktur flyttefaktorer
Struktur næringsliv 1,5 Norske regioner 1,0 0,5 0,0 Arendalregionen -0,5-1,0 Sunnfjord Nedre Glomma Grenland Gjøvikregionen Glåmdal -1,5-2,0-0,5-0,3-0,1 0,1 0,3 0,5 0,7 0,9 Struktur flyttefaktorer
Strukturelle forhold flyttefaktorer 2011-2014 01.11.2016 20
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Nässjö: Størrelse: Nässjö er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Nässjö positiv. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til, har en negativ effekt for nettoflyttingen til Nässjö. Arbeidsmarkedsintegrasjon: Negativ. Trekker nettoflyttingen ned. Granntillväxt Storlek/invånarantal Arbeidsmarknadsintegrasjon Jönköping 55 Habo 99 Nässjö 109 Värnamo 146 Gislaved 155 Eksjö 168 Vetlanda 172 Tranås 176 Mullsjö 181 Vaggeryd 184 Sävsjö 231 Gnosjö 233 Aneby 238-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Strukturelle flyttefaktorer i perioden 2009-2014 01.11.2016 21
Modellen forklarer sentraliseringen i alle tre land gjennom strukturelle betingelser for flytting og bransjeeffekt. De beregnede sammenhengene er ganske like.
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er «normal» utvikling på et sted + - Et sted kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning Har de vært attraktive? = Faktisk utvikling
Næringsattraktivitet 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0 Norske regioner -2,0-0,5-0,3-0,1 0,1 0,3 0,5 0,7 0,9 Bostedsattraktivitet
Næringsattraktivitet 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Sunnfjord Gjøvikregionen -1,0 Nedre Glomma Glåmdal Grenland Arendalregionen Norske regioner -2,0-0,5-0,3-0,1 0,1 0,3 0,5 0,7 0,9 Bostedsattraktivitet
Bostedsattraktivitet og Brutto bostedsattraktivitet 2011-2014 01.11.2016 26
Næringsattraktivitet 2009-2014 01.11.2016 27
Attraktivitetens betydning for framtidig vekst 01.11.2016 28
Et steds attraktivitet vil få stor betydning for framtidig vekst. 58000 57000 56000 55000 54000 53 813 Normal Høyvekst Faktisk Historisk Lavvekst 53 232 56 735 54 015 53000 53 275 52000 51 860 51000 50000 49000 Folketall 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Befolkningsscenarier for Glåmdal
Hvordan skape attraktivitet
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
To måter tillit kan ha betydning: Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Tillit er en kvalitet som er attraktiv i seg selv Tillit er en betingelse for å skape en samarbeids- og endringskultur
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Akkvisisjon av bedrifter Destinasjonsmarkedsføring Areal og bygg Næringsbygg Næringsarealer Overnatting Hytter Boliger Tomter Ameniteter Næringstjenester Tilskudd Næringsvennlig kommune Aktiviteter Attraksjoner Kom tjenester Fritidstilbud Identitet og kultur Samarbeid mellom bedrifter Stå på holdning Risikovilje, aksept for satsning og feiling Gjestfrihet Vennlighet Åpenhet Samarbeids og endringskultur Hvordan arbeide sammen for å skape endringer og forbedringer
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal skape attraktivitet i de neste årene? Identitet og kultur Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle til felles innsats for å skape de endringene som skaper attraktivitet?
Politikere med hverandre Administrasjonen Nabokommuner Frivillig sektor Folket Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Hyttefolket Tillit + Felles mål + Felles strategier
Takk for meg