Utviklingen i Drammen

Transkript

1 Utviklingen i Drammen Knut Vareide Drammen 7. juni 2016

2 Hvordan er veksten i Drammen? Hvor høy vekst burde det være? Er Drammen en attraktiv kommune? Hva bør Drammens vekstambisjoner være?

3 Næringslivet

4 Norge Buskerud Drammen Norge - Offentlig Norge - Privat ,4 117, Drammen - Offentlig Drammen - Privat 135, ,2 115,9 111, Indeksert arbeidsplassvekst, , alle sektorer, i Norge, Buskerud og Drammen. Antall arbeidsplasser i 2000 = 100. Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Drammen og Norge, fra 2000 til God vekst i antall arbeidsplasser i Drammen Men bare i offentlige arbeidsplasser. Lav vekst i næringslivet

5 Enebakk Ås Sauherad Nes (Akershus) Tjøme Re Sør-Odal Skedsmo Sande (Vestfold) Ringsaker Hof Rygge Vestre Toten Oppegård Horten Krødsherad Hjartdal Alvdal Øvre Eiker Sandefjord Ski Gausdal Stor-Elvdal Tinn Andebu Asker Trøgstad Hamar Fredrikstad Råde Stokke Svelvik Vinje Halden Modum Kongsberg Stange Skien Eidsvoll Flå Gol Kviteseid Vågå Ål Ringebu Sør-Aurdal Larvik Kongsvinger Tokke Lillehammer Hvaler Østre Toten Lesja Flesberg Åsnes Ringerike Trysil Rakkestad Nord-Aurdal Vestre Slidre Søndre Land Nord-Fron Gran Dovre Tynset Notodden Engerdal Nes (Buskerud) Gjerdrum Hurum Spydeberg ,0-10,0 0,0 10,0 Arbeidsplassvekst i næringslivet Drammen 77 av 143 kommuner 1,5 % vekst Landet: 3,0 % vekst Kommunene på Østlandet

6 Lønnsomhet Egenkapital Justert andel Næringslivet i Drammen (79) Larvik (133) Drammen er Skien (171) lønnsomt. Sarpsborg (130) Fredrikstad (199) Sandefjord (246) Porsgrunn (234) Arendal (263) Tønsberg (282) Moss (323) Kristiansand (338) Drammens plassering på lønnsomhetsindeksen. Lønnsomhetsindeksen 2014 for Drammen og sammenlikningskommunene. Rangeringen til hver av de tre lønnsomhetsindikatorene er vist inni figuren. Helt til venstre angis rangeringen for lønnsomhetsindeksen I parentes står rangeringen for lønnsomhet i perioden

7 Næringslivsindeksen: Næringslivet Drammen kommune gjør det ganske bra i Nummer 32 av 428 kommuner. Best av de ti sammenliknbare byene. Arbeidsplassvekst Produktivitet Etablering Lønnsomhet Næringslivets størrelse Drammen Sandefjord Sarpsborg Kristiansand Skien Tønsberg Fredrikstad Larvik Moss Porsgrunn Arendal Kommunenes plassering på Næringslivsindeksen for 2014 helt til venstre, for Drammen og sammenlikningskommunene. I figuren viser stolpene rangeringen. Dess mindre stolpe, dess bedre rangering.

8 Økt verdiskapning og produktivitet Delmål og delindikator Indikatorer for Drammensregionen 2014 Drammensregionens rangering i forhold til de 84 regionene i Norge. 1= beste region til 84=dårligste region Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 76 Vekst i verdiskaping 38 Vertskapsattraktivitet 46 Næringsattraktivitet 47 Totalkapital 43 Egenkapital 17 Utdanningsnivå sysselsatt 20 Utdanningsnivå offentlig 31 Arbeidsplassvekst i privat sektor 41 Kompetanse 23 Utdanningsnivå næringsliv 14 Produktivitet 47 Entreprenørskap 15 Produktivitetsendring 13 FoU og Innovasjon 52 Utdanningsnivå bransjeeffekt 26 Utdanningsnivå bransjejustert 24 Etableringsfrekvens 10 Bransjejustert etableringsfrekvens 19 Vekst i antall foretak 17 Innovasjonsgrad 50 Innovasjonsklima 53 Samferdsel 9 Arbeidsmarkedsintegrasjon 9 Mange nyetableringer, høyt kompetansenivå, sterk arbeidsmarkedsintegrasjon. Men under middels når det gjelder produktivitet og innovasjon

9 Befolkningsveksten

10 130 Buskerud Drammen Norge Høy befolkningsvekst i Drammen ,8 117,2 116, K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Indeksert vekst i Norge, Buskerud og Drammen. Antall innbyggere i 2000 =

11 3 2,5 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Innenlands flytting Fødsel, relativ 1,5 1,25 1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,5 0,75 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 0,5 0,25 0-0,25-0,5 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4 Årlige, prosentvise befolkningsendringer målt hvert kvartal i Drammen, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. Befolkningsutviklingen i Drammen relativt til utviklingen på landsbasis fra 31. desember 1999 til 31. desember Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innenlands flytting Ikke innenlands flytteoverskudd etter

12 Bør Drammen være fornøyd med utviklingen? Hva burde veksten være? Kan vi si at Drammen er en attraktiv kommune?

13 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk

14 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale

15 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale

16 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

17 De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Drammens «normale» utvikling + - Drammen kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling

18 Næringsattraktivitet: Høyere vekst i antall arbeidsplasser enn de strukturelle betingelsene tilsier. Har Drammen vært en attraktiv kommune for næringsliv?

19 Arendal 0,2 Befolkningseffekt Drammen -0,3 Drammen -0,3 1,0 Tønsberg -0,3 Kristiansand Skien Kristiansand Sandefjord Larvik -1,9-1,9-0,6-1,0 Tønsberg Fredrikstad Moss Arendal Sandefjord Fredrikstad -2,1 Sarpsborg Sarpsborg -2,1 Skien Moss -2,4 Porsgrunn Porsgrunn -2,7 Larvik Bransjeeffekten. Bransjeeffekt + befolkningseffekt. Drammen har hatt gode strukturelle betingelser for vekst i næringslivet

20 Nasjonal vekst Hvis Drammen hadde hatt samme prosentvise vekst som ellers i landet ville næringslivet vokst med arbeidsplasser

21 De strukturelle betingelsene for næringslivsvekst i Drammen er gode, og tilsier en ekstra vekst på 637 arbeidsplasser Nasjonal vekst Struktur Forventet vekst Forventet arbeidsplassvekst i næringslivet er da til sammen

22 Nasjonal vekst Struktur Den faktiske veksten i næringslivet i Drammen har vært Forventet vekst Arbeidsplassvekst Det er lavere enn forventet Differansen er:

23 Nasjonal vekst Struktur Drammen har hatt svak næringsattraktivitet i mesteparten av perioden mellom 2000 og Attraktivitet Arbeidsplassvekst Forventet vekst Det har vært potensial for langt høyere vekst med middels attraktivitet

24 Bostedsattraktivitet: Høyere netto innflytting (inkl innvandring) enn de strukturelle betingelsene tilsier. Har Drammen vært en attraktiv bostedskommune?

25 Norges nettoinnvandring påvirker alle kommuner. 2,5 2,0 Nasjonalt bidrag Det har gitt en vekstimpuls til Drammen på 8,3 prosent. 1,5 1,0 0,5 0,0 0,2 0,3 0,4 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0, Drivkrefter for nettoflytting til Drammen

26 Nasjonalt bidrag Struktur Drammen har en gunstig beliggenhet. 2,5 2,0 Det har gitt en ekstra vekstimpuls til Drammen på 3,8 prosent. 1,5 1,0 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,5 0,2 0,3 0,3 0,3 0, Drivkrefter for nettoflytting til Drammen

27 Arbeidsplassveksten i Drammen er nær landsgjennomsnittet. (på grunn av sterk vekst i antall offentlige stillinger) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Nasjonalt bidrag Struktur Arbeidsplasser Forventet 0,0-0, Drivkrefter for nettoflytting til Drammen

28 Den faktiske nettoflyttingen har avveket fra den forventede. 2,5 2,0 1,5 Nasjonalt bidrag Struktur Arbeidsplasser Forventet Faktisk 1,0 0,5 0,0-0, Drivkrefter for nettoflytting til Drammen

29 Sterk høy bostedsattraktivitet mellom 2005 og ,5 2,0 Nasjonalt bidrag Struktur Arbeidsplasser Attraktivitet Forventet Faktisk Svak bostedsattraktivitet etter ,5 1,0 0,5 0,0-0, Drivkrefter for nettoflytting til Drammen

30 Drammen Norge 12,0 Har det noe å gjøre med boligbyggingen? 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Antall fullførte nye boliger per 1000 innbyggere

31 Scenarier mot 2030

32 Næringsattraktivitet Hvor attraktiv kan en kommune være? 8,0 6,0 4,0 2,0 Attraktiv for næringsliv Skaper arbeidsplasser men får bare økt innpendling Befolkningsvekst og næringsvekst 0,0-2,0 Attraktiv som bosted -4,0 Nedgang i befolkning og arbeidsplasser Befolkningsvekst og økt utpendling, eller lavere sysselsetting -6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet

33 Næringsattraktivitet 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 Norske kommuner 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring

34 Næringsattraktivitet 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 Vestby Hitra Noen kommuner greier å kombinere høy næringsog bostedsattraktivitet. 2,0 0,0 Frøya Drammen Hvaler Ullensaker Også distriktskommuner. -2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring

35 Næringsattraktivitet 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 Vestby Hitra Noen kommuner greier å kombinere høy næringsog bostedsattraktivitet. 2,0 0,0 Frøya Kongsberg Sandefjord Drammen Fredrikstad Hvaler Ullensaker Også distriktskommuner. -2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring

36 Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk Drammen vil få vekst i antall arbeidsplasser mot Men hvor høy vekst vil avhenge sterkt av hvor attraktiv Drammen er for næringsliv Best case er vekst opp til Scenarier for arbeidsplassvekst.

37 Kommer befolkningsveksten av seg selv? Eller kan den påvirkes? Drammen vil etter all sannsynlighet få befolkningsvekst. Men den kan bli mye svakere enn per år Normal Historisk Høyvekst Lavvekst MMMM Faktisk Ulike scenarier for befolkningsvekst i Drammen

38 1600 Men høy attraktivitet kan veksten økes med nesten innbyggere de neste 20 årene Vekst normal Ekstra potensial Årlig befolkningsvekst i Drammen til og med Normalscenario til 2030.

39 Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt En befolkningsvekst på innbyggere per år er oppnåelig Fodselsbalanse Bostedsattraktivitet Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Hvis Norges befolkningsvekst blir som i SSBs middelframskriving Årlig befolkningsvekst

40 1,2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 Innvandringen til Norge har falt. Mye mer enn i SSBs framskrivinger. 1 0,8 0,6 Hva hvis dette fortsetter? 0,4 0,2 0 Nettoinnvandring til Norge 12 månedsperiode overlappende

41 ,20 1,00 Faktisk MMMM 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Alternativ bane for innvandring til Norge

42 Hvis Norge får lavere innvandring, og Drammen er lite attraktiv for næringsliv og bosetting, vil befolkningsveksten gradvis bli helt borte Nasjonal Innvandringsbidrag Fodselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst

43 Takk for meg Knut Vareide

44 Hva skaper attraktivitet?

45 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor

46 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten

47 Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres

48 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om

49 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Akkvisisjon av bedrifter Destinasjonsmarkedsføring Areal og bygg Næringsbygg Næringsarealer Overnatting Hytter Boliger Tomter Ameniteter Næringstjenester Tilskudd Næringsvennlig kommune Aktiviteter Attraksjoner Kom tjenester Fritidstilbud Identitet og kultur Samarbeid mellom bedrifter Stå på holdning Risikovilje, aksept for satsning og feiling Gjestfrihet Vennlighet Åpenhet Samarbeids og endringskultur Hvordan arbeide sammen for å skape endringer og forbedringer

50 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal skape attraktivitet i de neste årene? Identitet og kultur Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle til felles innsats for å skape de endringene som skaper attraktivitet?

51 Fylket, IN, FM Politikere med hverandre Administrasjonen Nabokommuner Frivillig sektor Folket Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Hyttefolket Tillit + Felles mål + Felles strategier