Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 890/16 Arkivsaksnr.: 14/1154-48 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - GAUSDAL KOMMUNES SVAR PÅ FYLKESMANNENS SPØRSMÅL Vedlegg: - Brev fra Fylkesmannen datert 27.11.2015 «Fylkesmannens forventninger til og vurderinger av kommunenes kommunereformvedtak». - Utredningsrapportene fra kommunereformprosessen et sammendrag Tilgjengelig, men ikke utsendt i denne saken (se egen sak): - Sluttrapport fra kommunereformprosessen mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner 2014-2015 SAMMENDRAG: Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor - i dag og 20-30 år fram i tid. I saken legger rådmannen fram sin vurdering og svar på Fylkesmannens spørsmål. Saken legges fram uten innstilling, bortsett fra punkt 1. Gjennom en prosess i formannskapet og kommunestyret vil folkevalgte komme fram til sine svar. Sluttrapporten fra kommunereform-prosessen mellom de 4 kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer går inn som en del av svaret til Fylkesmannen. Bakgrunn for saken: Stortinget har pålagt kommunene en utredningsplikt knyttet til kommunereformen. Innen 1. juli 2016 skal alle kommuner ta stilling til en eventuell sammenslåing med andre kommuner. Kommunereformen: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er et bredt flertall i Stortinget for arbeidet med kommunereform.
Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet og styrke kompetansen til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringens ekspertutvalg la i desember 2015 fram en sammenstilling av samfunnsmessige hensyn og kriterier for god kommunestruktur: Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasitet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Relevant kompetanse Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretagelse av areal- og Funksjonelle samfunnsutviklingsområder transportinteresser tilpasser klima- og Tilstrekkelig kapasitet miljøhensyn Relevant kompetanse Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokalpolitisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokalpolitisk arena Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Fylkesmannens oppdrag: Innen 1. juli 2016 skal alle kommuner ta stilling til en eventuell sammenslåing med andre
kommuner. Deretter skal Fylkesmannen, på selvstendig grunnlag, gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene, der det skal legges vekt på helheten i regionen og fylket. I sitt brev til kommunene sier Fylkesmannen at vurderingen er todelt. For det første vurderes prosessen som ligger bak vedtaket i kommunen. Her er politisk forankring og innbyggerinvolvering sentralt. For det andre vurderes om vedtaket som er gjort er i tråd hovedmålene i reformen. Her vil det bli gjort en faglig helhetsvurdering sett opp mot viktige samfunnsutviklingstrekk. I den sammenheng vil Fylkesmannen legge vekt på om og på hvilken måte kommunene har vurdert og besvart noen spørsmål. Se Fylkesmannens brev i vedlegg 1. Spørsmålene er gjengitt nedenfor, og er formulert som hovedspørsmål, der underspørsmålene er ment retningsgivende. Om kommunene har gjennomført en bredt forankret og grundig prosess med sine nabokommuner? Hvordan sikrer kommunen rekruttering av tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene? Har kommunen oversikt over kompetansebehov i egen organisasjon, og en plan for å møte behovet? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å overta og løse flere oppgaver enn de som ligger til kommunen i dag? På hvilken måte vil kommunen løse eventuelle problemstillinger ved større avstander? Hvordan sikrer kommunen at det er en sammenheng mellom demografisk utvikling og utvikling av tjenestetilbud? Hvilke strategier har kommunen lagt for å møte en befolkningsnedgang/-vekst? Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv? Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo-/arbeidsområder? Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn, som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling? Hvordan har kommunen vurdert helhetsperspektivet i egen region? Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring?
Hvordan sikrer kommunen at oppgaver som løses i samarbeid med andre blir en del av kommunens helhetlige budsjettprosess? Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring? Har kommunen tilstrekkelig politisk og administrativ kompetanse på økonomiområdet? Har kommunen en økonomisk situasjon som gjør det mulig å opprettholde stabile gode resultater over tid? Hvilke konsekvenser vil eventuelle endringer i inntektssystemet få? ---- Status i Gausdal kommune: I kommunestyresak 18 i mars 2015 ble følgende vedtak fattet: 1. De fire kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer går sammen i prosess for å se på muligheten for å danne en ny kommune. 2. Det tas sikte på likelydende vedtak i de fire kommunestyrene i november 2015. 3. Organisering, fremdrift og utredningsprosess gjennomføres slik det fremgår av saken. 4. Prosessen skal bygge på dialog, åpenhet og kultur for deling. 5. Det skal legges frem egen plan for innbyggerkommunikasjon og involvering av ansatte som vedtas av styringsgruppene i fellesmøte i april. 6. Dersom det kommer forespørsel fra flere kommuner om å delta, åpnes det for det. 7. Det delegeres til rådmennene å opprette og bemanne et prosjektsekretariat i tråd med intensjonene i saken og innenfor rammen av de ressursene som er stilt til rådighet for arbeidet. Budsjett godkjennes i styringsgruppemøtet i april. Etter en lengre sonderingsprosess med flere kommuner involvert og 2 kommunestyrebehandlinger, var dette startskuddet for hovedprosessen mellom de 4 kommunene. Det ble etterhvert utarbeidet 15 rapporter fordelt på utredninger og notater, der 100 fagfolk og tillitsvalgte i de fire kommunene var engasjert i arbeidet. Utredningsgruppene har for hver sine fagområder gitt en statusbeskrivelse av dagens situasjon. De har drøftet fordeler og ulemper i et 20 års perspektiv av 1) å danne en ny kommune 2) å fortsette hver for seg. Vurderinger, oppsummeringer og konklusjoner framkommer i hver av rapportene. Tema var: - Barnehage - Skole
- Pleie og omsorg - Lokalisering av administrative tjenester - Konsekvenser for ansatte - Rettigheter og forvaltning i statsallmenninger - Samferdsel - Arealbruk - Interkommunalt samarbeid - Befolkning, bo- og arbeidsmarked Kommuneøkonomi - Kommuneøkonomi - Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring. - Politisk organisering og lokaldemokrati - Næringsutvikling - Lokalkirkelig arbeid Gjennom 3 kommunestyresamlinger ble det utarbeidet en intensjonsplan. Som et ledd i arbeidet med utarbeidelse av intensjonsplan ble det i september 2015 gjennomført en innbyggerundersøkelse i de 4 kommunene. 19. oktober 2015 var det et saksforberedende møte, og der valgte ordførerne blant annet på bakgrunn av innbyggerundersøkelsen, å foreslå følgende som utgangspunkt for en felles sak til kommunestyrene: - Arbeidet med intensjonsplanen fullføres i samsvar med framdriftsplanen fullføres herunder med behandling i kommunestyrene 26.november 2015 - Etter dette avsluttes prosessen - Folkeavstemningen 10. januar 2016 avlyses Kommunestyrene i de 4 kommunene vedtok i oktober 2015 å avslutte prosessen: 1. Gausdal kommunestyret vedtar å fullføre arbeidet med intensjonsplanen i samsvar med framdriftsplanen, herunder behandling i kommunestyret 26.11.2015 2. Etter behandling av intensjonsplanen avsluttes kommunereformprosessen i denne omgang. 3. Folkeavstemningen 10.01.2016 avlyses. 4. Sluttrapport for kommunereformprosessen legges fram for kommunestyret. Kommunestyret behandlet intensjonsplanen i november 2015, med følgende vedtak: «Kommunestyret tar intensjonsplanen versjon 9 til orientering.»
Sluttrapporten for kommunereformprosessen mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer inngår som en del av svaret til Fylkesmannen, jfr. kommunestyrevedtak. Formålet med rapporten er blant annet å sikre dokumentasjon av hva som er gjort for å svare opp utredningsplikten og invitasjonen fra statlige myndigheter, og å beskrive hvordan det har vært arbeidet. Sluttrapporten behandles i kommunestyret 25. februar 2016. VURDERING: Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor - i dag og 20-30 år fram i tid. --- Nedenfor følger rådmannens vurderinger og svar knyttet til Fylkesmannen i Opplands forventninger og spørsmål til kommunene. Administrasjonen og de folkevalgte har ulikt ståsted og forskjellige roller. Det kan derfor være at en ser ulikt på spørsmålene. Her er det en del faglige vurderinger som legges til grunn for svar, og andre spørsmål er mer politiske. Rådmannen kommer med sine vurderinger og svar, og saken legges fram uten innstilling (bortsett fra punkt 1). Gjennom en prosess i formannskapet og kommunestyret kommer de folkevalgte fram til sine svar. Rådmannens vurderinger og svar kan være til hjelp, eller kommunestyret kan vurdere situasjonen helt annerledes. En av forventningene til kommunene er at de må ha gjennomført en bredt forankret og grundig prosess med sine nabokommuner. Vurdering/svar: Det har Gausdal kommune gjort, gjennom sonderinger og flere kommunestyrebehandlinger i perioden september 2014-mars 2015. Deretter i prosess i perioden mars-november 2015 mellom kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer for å se på muligheten for å danne en ny kommune. Her viser vi til sluttrapporten fra denne prosessen. Hvordan sikrer kommunen rekruttering av tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene? Har kommunen oversikt over kompetansebehov i egen organisasjon, og en plan for å møte behovet? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å overta og løse flere oppgaver enn de som ligger til kommunen i dag? Vurdering/svar: Kommunen er en svært kompleks kunnskapsbedrift, - med et mangfold av tjenester og profesjoner. Ledere og ansatte i kommunen er den viktigste ressursen i arbeidet med å utvikle
og levere gode tjenester. Gausdal kommunes mål i kommuneplanens samfunnsdel er å ha en organisasjon med fagmiljø som leverer tjenester av god kvalitet med effektiv ressursbruk. Kommunesektoren står overfor store utfordringer i framtiden. De viktigste er blant annet å møte den demografiske utviklingen og innbyggernes behov for velferdstjenester. Derfor er det nødvendig å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Samtidig må kommunene bidra til å fornye tjenestene og arbeidsformene. Det handler om å se og bruke de ansattes potensial best mulig. Blant annet må kommunene sørge for lavt sykefravær, heltidskultur og medarbeidere som bruker sin kompetanse og blir i jobben. God ledelse er avgjørende for å lykkes her. Kommuner må være profesjonelle og attraktive arbeidsgivere. I konkurranse med resten av arbeidsmarkedet må vi tiltrekke oss de beste lederne og medarbeiderne. Kommunene må ha evne til nytenkning og innovasjon. Da kan tjenestene endres og fornyes i takt med innbyggernes behov og framtidige utfordringer i arbeidsmarkedet. For å sikre tjenestetilbudet og økonomisk handlingsrom må det hele tiden prioriteres og effektiviseres. Mindre kommuners hovedutfordringer er etter rådmannens vurdering knyttet til kapasitet og kompetanse. I vårt arbeid med ny arbeidsgiverstrategi arbeider vi med strategier og tiltak for: - Å rekruttere, utvikle og beholde medarbeiderne - Kompetansemobilisering, - se og bruke medarbeidernes ressurser/kompetanse i tjenesteutviklingen - Å bidra til at flere kan og vil jobbe mer (heltidskultur og livsfasebasert arbeidsliv) - Omdømme - Kultur for samhandling (organisasjonskultur) - Ledelse og lederutvikling - Innovasjon og nyskaping Vi har i hovedsak oversikt over kompetansebehovet innen skolesektoren. Vi har en kompetanseplan for helse- og omsorg, og prioriterer i 2016 arbeidet med å få utarbeidet kompetanseplan for alle sektorer. Felles for utredningsrapportene fra kommunereformprosessen mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer er at de gjennomgående viser klart flere faglige fordeler ved å gå sammen i en ny kommune enn ved å fortsette alene: - Større fagmiljøer - Mer mangfold - Mindre sårbare - Mer effektiv utnyttelse av ressurser - Kompetanse
- Lettere å rekruttere - Nye muligheter Ulemper som ble trukket fram var større avstander og mindre lokalkunnskap. En kommunesammenslutning kan derfor være et verktøy for å sikre vekst og utvikling, gode tjenester, robuste kompetansemiljø. Robust er her definert som evne til å levere tjenestekvalitet over tid. Hvordan sikrer kommunen at det er en sammenheng mellom demografisk utvikling og utvikling av tjenestetilbud? Hvilke strategier har kommunen lagt for å møte en befolkningsnedgang/-vekst? Vurdering/svar: Gausdal kommune er svært oppmerksom på de demografiske utfordringene vi har, som sammenholdt med mindre økonomisk handlingsrom, utfordrer oss. God planlegging, god økonomistyring, innovasjon og nyskaping er sentrale stikkord. Kommuneplanens samfunnsdel retter oppmerksomheten inn mot tidlig innsats, forebygging og mestring, og peker spesielt på samarbeid og behov for samhandling for å møte utfordringene. To pågående prosesser nå er omsorgsplanlegging og plan for bosetting og god integrering av flyktninger. Når det gjelder tjenesteutvikling må vi se på erfaringer fra nylig avsluttet arbeid med kommunereformprosess, med de femten utredningene som viktig kunnskapsgrunnlag. I Lillehammer-regionen har interkommunalt samarbeid siden 2003 vært et strategisk valg for å oppnå: - Gevinstrealisering - Større fagmiljø for å løse samfunnsoppgaver - Større fagmiljø for å redusere sårbarhet - Større fagmiljø for å sikre rekruttering - Håndtere sentrale føringer; for eksempel samhandlingsreformen
I tillegg til å søke og utvikle mer interkommunalt samarbeid må vi vurdere mer kjøp av tjenester fra private aktører. De kan ha fagmiljø og spisskompetanse som vi aldri vil klare å bygge opp/ opprettholde på alle de spesialiserte områdene. For eksempel for innbyggere med sammensatte diagnoser som psykiatri og demens. Til det blir kommunen vår for liten, vi har for få tilfeller til å bygge gode nok tilbud. Alternativt at det blir svært dyrt å bygge opp spesialiserte tilbud for en eller to innbyggere. Som sagt, - da kan det være aktuelt å kjøpe nødvendig kompetanse og arbeidskraft. For god tjenesteutvikling må vi ha gode og robuste fagmiljø. Her kan vi slite i årene framover med rekruttering i konkurranse med spesialisthelsetjenesten og større kommuner som har større fagmiljøer og som derfor kan oppleves som mer interessante, tryggere og mindre sårbare. Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv? Vurdering/svar: Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke områder. De prinsipielle avklaringene gjøres av kommunestyret. Kommunestyret delegerer myndighet til andre folkevalgte utvalg og rådmannen. Rapporteringsrutiner er utviklet. Myndighetsrollen må utøves ut fra et faglig og politisk skjønn innenfor de rammene lovgivningen setter. Det er viktig å ta hensyn til likebehandling og innbyggernes rettssikkerhet. Målet om utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggerne og mellom geografiske områder er viktig i organiseringen av velferdssamfunnet. Begrepet likeverd innebærer ikke like tjenester med samme form, innhold og omfang i alle kommuner. Men kommunene skal ha mulighet til å tilby helsetjenester, undervisningstjenester og annet som på en best mulig måte kan tilpasses den enkeltes behov Høy etisk standard kan oppnås gjennom et kontinuerlig fokus på struktur og kultur. Kompetente ansatte, gode rutiner og prosedyrer er viktig. Fokus på internkontroll, etiske retningslinjer, god folkevalgtopplæring og opplæring av nyansatte er en del av dette. Etikk arbeid handler i praksis å sikre følgende prinsipper i alle kommunens relasjoner til innbyggere, tjenestemottakere, leverandører mv.; - Krav om rettsikkerhet og likebehandling - Krav om upartiskhet og integritet i saksbehandlingen I Lillehammer-regionen har vi også interkommunalt samarbeid for å sikre «kontroll av hverandre», - det vil si der myndighets-utøvelsen utføres av en eller to i hver kommune. For eksempel innen vederlagsbetaling.
Uten sammenslåing av kommunene må samarbeidet for å redusere sårbarheten utvikles videre. Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo-/arbeidsområder? Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn, som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling? Hvordan har kommunen vurdert helhetsperspektivet i egen region? Vurdering/svar: Kommunen har god evne til å ta ansvar og forvalte samfunnets forpliktelser overfor innbyggerne. Kommunen tilpasser tjenestene til lokale behov. Kommunens ansvar er knyttet til kunnskap om lokale forhold. For at denne kunnskapen skal kunne brukes, må kommunen ha reell mulighet til selvstendig prioritering. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler blant annet om langsiktig arealbruk og utbygging. Det dreier seg om utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling og miljø. Kommunen har også ansvar for oppvekstsvilkår, grunnskole og folkehelse i videste forstand. Kommunestyret vedtar planer og andre tiltak som skaper en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. Det er kommunestyret som er ansvarlig for arealet innenfor kommunens grenser. Flere særlover stiller krav som kommunestyret må ta hensyn til. De 3 kommunene i Lillehammerregionen har relativt nye kommuneplaner. Kommuneplanens samfunnsdel for Gausdal for perioden 2014-2016 ble vedtatt i mai 2014. I Lillehammerregionen har vi et felles kapittel i hver vår planstrategi om interkommunalt planbehov. Som følge av det ble det i 2014 utarbeidet en felles landbruksplan og felles næringsplan. Felles arealplanlegging har ikke vært tema ennå. Rådmannens vurdering er at en ny større kommune kan gi - Enda bedre tilrettelegging for næringsutvikling - En sterkere stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter
- Bedre arealutnyttelse - Bedre infrastruktur Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring? Hvordan sikrer kommunen at oppgaver som løses i samarbeid med andre blir en del av kommunens helhetlige budsjettprosess? Vurdering/svar: Kommunene har stor frihet til å organisere virksomheten slik de finner det hensiktsmessig. Enten gjennom egen driftsorganisasjon, etablere selvstendige rettssubjekter eller kjøp av tjenester. Det er kommunestyret som har det overordnede ansvaret for oppgaveløsningen, uavhengig av hvordan virksomheten er organisert. Kommunene i Lillehammer-regionen har mange samarbeid som er bygd opp over tid. Vi har etablerte rutiner for styring, økonomiplanlegging og rapportering. Samarbeidene er i hovedsak regulert gjennom vedtekter, samarbeidsavtaler og leveranseavtaler, - litt avhengig av hva slags organisasjonsform for samarbeidet som er vedtatt. Ved behov for justeringer (vesentlige) blir det utarbeidet saker for kommunestyrene. Kommunene har en felles eierskapspolitikk vedtatt i kommunestyrene, og rutiner for utarbeidelse av eiermeldinger for hvert enkelt selskap. Disse behandles også i kommunestyrene. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse i administrasjonen er en avgjørende faktor for å kunne utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Dette innebærer blant annet å sikre at de folkevalgte får reell mulighet og gode redskaper til å drive politisk arbeid lokalt, planlegge og utvikle kommunen og ivareta både styring og kontroll av den kommunale virksomheten, herunder eierstyring av interkommunale selskaper og aksjeselskaper, samarbeidsavtaler og andre avtaler. En større kommune vil medføre større administrativ kapasitet og bredere kompetanse, men så lenge vi er 3 kommuner i de fleste samarbeidene gjelder det å ha gode systemer og utnytte etablerte møtearenaer. Rådmennene i de 3 kommunene har møte en halv dag hver måned. En av rapportene fra kommunereformen omhandler interkommunalt samarbeid, inkludert en oversikt over samarbeid og organisasjonsform. Det er mange positive sider ved å styrke samarbeid på tvers av etablerte grenser. Samarbeid kan gi gevinster samlet sett, men det er også utfordringer. For eksempel knyttet til en konkurransesituasjon om tilflyttere, kompetanse og arbeidsplasser.
Med samarbeid kommer også en kostnad, - det krever tid, ressurser og tålmodighet. Når det er en intensjon om å samarbeide om store samfunnsutviklingsspørsmål vil ofte resultatene først bli synlige på lang sikt. Det kan gjøre det krevende å motivere for samarbeid. Med større kommuner vil ikke behovet interkommunale samarbeidet bli borte, men en kan få interkommunalt samarbeid på andre, større områder. Og kommunene kan bli mer ambisiøse samarbeidsparter. Kommunens utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og tjenesteutvikling i et lengre perspektiv forsvinner ikke. Vi må derfor satse på flere interkommunale løsninger for å effektivisere, redusere sårbarhet, sikre faglighet og solide fagmiljø. Kommunestyret i Gausdal har gjennom strategiplanen (kommuneplanens handlingsdel) 2016-2019 valgt det som strategi. Vi er avhengig av at de andre kommunene i Lillehammer-regionen ønsker det samme, både politisk og administrativt. Å bygge opp, utvikle og videreutvikle interkommunalt samarbeid krever fokus, god styring og god ledelse. Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring? Har kommunen tilstrekkelig politisk og administrativ kompetanse på økonomiområdet? Har kommunen en økonomisk situasjon som gjør det mulig å opprettholde stabile gode resultater over tid? Hvilke konsekvenser vil eventuelle endringer i inntektssystemet få? Effektivitet handler om at kommunene og fylkeskommunene på best mulig måte kan svare på krav som kommer fra innbyggerne. Effektivitet handler også om å få mest mulig ut av hver krone på alle tjenesteområder. I et rammefinansiert system har kommunene ansvar for egen ressursbruk. Dermed har de også et insentiv til å holde kostnadene nede. Det finansielle ansvarsprinsippet innebærer at det forvaltningsnivået som er tillagt ansvar for en oppgave, også har ansvar for å finansiere løsningen av denne oppgaven. Alle kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til finansforskriften. Der står det at det er kommunens eget ansvar å ha klare og tydelige regler. Forskriften stiller tydelige krav til rapportering, og minst to ganger i året skal det legges fram rapporter for kommunestyret. Økonomi i kommunereformen Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger
der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018 (Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet). «Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 5 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Tabell: Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere? 10-14 999 innbyggere 5 000 000 15 000-29 999 innbyggere 20 000 000 30 000-49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og
innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert.» Inntektssystemet Regjeringen har lagt opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Regjeringen har vært tydelige på at gjennomgangen av inntektssystemet vil sees i sammenheng med kommunereformen. Slik sett har det vært varslet at det kommer endringer, men det er først nå i januar 2016 kommunene har sett hvilket utslag forslaget gir i kroner. Selv om disse utslagene har vært varslet, burde innretningen på forslag til nytt inntektssystem ha vært kjent før. Det var ikke mulig å ta konkret stilling til utslag av nytt inntektssystem på det tidspunktet kommunens utredningsarbeid vedørende kommuneøkonomi ble gjort. Det er mulig at om utslagene var kjent tidligere ville debatten og de politiske vedtakene ha blitt annerledes. I alle fall for kommunene Gausdal og Øyer som taper forholdsvis mye på å være «frivillig liten», mens alternativet hadde vært om en gikk i en kommunesammenslutning, at en både beholdt dagens inntekter i 15 + 5 år (det vil si ikke tapt på det nye inntakssystemet) og hadde fått overnevnte engangskostnader og reformstøtte. Dette blir store summer! Som det framgår av Gausdal kommunes strategiplan for 2016-2019 er det betydelige utfordringer med å få tilpasset utgiftsnivået til kommunens inntekter. Utfordringen er i størrelsesorden 25-30 mill. kr årlig. De grep kommunen kan velge å benytte seg av, i tillegg til å redusere driftsutgiftene, er å øke eiendomsskatten samt å bruke av kommunens disposisjonsfond. Det er mulig å bruke noe av fond en periode for å få innfaset de nødvendige tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Dette vil imidlertid redusere kommunens fondsbeholdning og gjøre kommunen mer sårbar overfor uforutsette hendelser. Dette vil ha stor betydning for kommunens tjenester, og kommunen kan ikke drive alle tjenester på samme måte som i dag. Det har kommunen ikke økonomi til. Et forhold som ikke er lagt inn i økonomiplanen er arbeidet tjenesteutviklingen og investeringene som trengs knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Gausdal planlegger å ta imot flere flyktninger for bosetting. Et godt integreringsarbeid fordrer samarbeid mellom mange og ulike aktører, internt i kommunen og med aktører i nærmiljøet. I mars/april 2016 vil det bli lagt fram en plan for økt bosetting og god integrering. Gausdal kommune vil i årene fremover være i en omfattende omstillings- og omstruktureringsprosess. For å lykkes er kommunen avhengig av vilje og evne til både å planlegge økonomisk for årene fremover, og til å gjennomføre nødvendige tiltak. ----
Oppsummering I Gausdal kommune har vi mange mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Klarer vi å oppnå ønsket utvikling alene? Er interkommunalt samarbeid nok? Eller bør vi gå inn i kommunereformprosessen igjen? Utredningsrapportene gir mange argumenter for å gå sammen til en ny kommune. Nå foreligger også økonomiske utslag i forslaget til nytt inntektssystem. Gausdal kommune taper mye på å være «frivillig liten». Det utfordrer den økonomiske bærekraften, og dermed mulighetene for god samfunns- og tjenesteutvikling. Rådmannen mener de positive effektene ved en kommunesammenslutning vil være større enn de negative. Både for tjenestene, fagmiljøene, samfunnsutviklingen og videreutvikling av lokaldemokratiet. Dersom en skulle ta opp igjen arbeidet, bør en da konsentrere seg om de 3 kommunene i Lillehammer-regionen? Dette er et tydelig bo- og arbeidsmarked, og vi har bygd opp svært mange samarbeid over tid. Hva kan en ny, større kommune gi? - Større og kompetente fagmiljø - Bedre forberedt på nye oppgaver og krav - Økt handlingskraft og flere ressurser å sette inn på tvers av tradisjonelle forvaltningsområder - Mulighet for bedre kvalitet på tjenestene - Bedre tilrettelegging for næringsutvikling - Større økonomisk handlingsrom - En sterkere stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter - Bedre arealutnyttelse - Bedre infrastruktur Hvordan kan en få det til? - Politisk vilje og gjennomføringskraft både lokalt og sentralt. - Felles politisk forståelse av nåsituasjonen og framtidige utfordringer - Forankring og enighet på tvers av politiske partier og kommunegrenser - Gode og effektive prosesser (vi har gjort mye allerede) - Informasjon - Involvering og medvirkning på ulike arenaer
- Sammenslutningsvedtak i kommunestyrene (uten folkeavstemning) Kommunereformen kan skape en positiv dynamikk. Det er vanskelig å bevise at større kommuner vil være mer effektive og robuste med et sterkt lokaldemokrati. Det handler om hva en tror om framtiden. En kommunesammenslutning kan videreutvikle lokaldemokratiet og styrke kommunenes omstillings- og innovasjonskraft, når vi faktisk befinner oss i en situasjon med stigende krav og forventninger på den ene siden, og tiltagende knapphet på ressurser på den andre. ---- Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor - i dag og 20-30 år fram i tid. Saken legges fram med rådmannens vurderinger og svar på spørsmålene, men uten innstilling bortsett fra til punkt. 1. ---- Gausdal kommunestyre svarer følgende på Fylkesmannens spørsmål 1. Prosess Sluttrapporten for kommunereformprosessen mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer inngår som en del av svaret til Fylkesmannen, og den viser at Gausdal kommune har gjennomført en bredt forankret og grundig prosess med sine nabokommuner.
2. Hvordan sikrer kommunen rekruttering av tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene? Har kommunen oversikt over kompetansebehov i egen organisasjon, og en plan for å møte behovet? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å overta og løse flere oppgaver enn de som ligger til kommunen i dag? På hvilken måte vil kommunen løse eventuelle problemstillinger ved større avstander? Gausdal kommunestyre svarer: 3. Hvordan sikrer kommunen at det er en sammenheng mellom demografisk utvikling og utvikling av tjenestetilbud? Hvilke strategier har kommunen lagt for å møte en befolkningsnedgang/-vekst? Gausdal kommunestyre svarer: 4. Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv? Gausdal kommunestyre svarer: 5. Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo-/arbeidsområder? Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn, som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling? Hvordan har kommunen vurdert helhetsperspektivet i egen region? Gausdal kommunestyre svarer: 6. Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring? Hvordan sikrer kommunen at oppgaver som løses i samarbeid med andre blir en del av kommunens helhetlige budsjettprosess?
Gausdal kommunestyre svarer: 7. Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring? Har kommunen tilstrekkelig politisk og administrativ kompetanse på økonomiområdet? Har kommunen en økonomisk situasjon som gjør det mulig å opprettholde stabile gode resultater over tid? Hvilke konsekvenser vil eventuelle endringer i inntektssystemet få? Gausdal kommunestyre svarer: Saken legges fram uten Innstilling: