Kommunereforma felles formannskapsdag i Sogn regionråd 05.09.14
Måla med reforma 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida, jf - demografisk utvikling - sentralisering - nye, krevjande oppgåver 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling - infrastruktur, bu- og arbeidsområde - omsyn til næringsliv 3. Økonomisk bærekraftige kommunar 4. Styrka lokaldemokrati - Større handlefridom og meir makt = meir attraktivt å drive lokalpolitikk?
To fasar Ekspertutvalet 1. Kriteria for framtidig kommunestruktur vår 2014 2. Kva oppgåver større kommunar kan få overført frå fylkeskommune og stat haust 2014 To sentrale prinsipp i mandatet: 1. Generalistkommuneprinsippet 2. Kommunane skal sjølve ivareta dei lovpålagde oppgåvene sine
Kommunereforma fire delreformer 1. Oppgåvereform 2. Strukturreform 3. Styringsreform 4. Finansieringsreform
Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Tidleg kontakt med KS for å avklare samarbeid Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla tilråding for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur
Organisering Internt Prosjektleiar: Kåre Træen. Prosjektansvarleg: Anne K. Hamre Prosjektgruppe: Gunnar Hæreid, Christian Rekkedal, Anne Kristin Eitungjerde FM-KS: Felles samarbeidsavtale og prosjektplan Referansegruppe: regionrådsleiarane, KS, FM, fylkeskommunen og Distriktssenteret
Framdriftsplan i reforma 4-2014 1-2015 2-2015 3-2015 4-2015 1-2016 2-2016 Kvartal og årstal Alt 1: Alt 2:??? Alt 3: Vente og sjå??? 3-2016 4-2016 1-2017 2-2017 3-2017 = Utgreiing og lokal prosess i kommunane = Vedtak i kommunane = Vedtak om samanslåing ved kongeleg resolusjon = Vedtak om ny kommunestruktur i Stortinget = Oppsummering og vurdering av lokal prosess ved FM = Ny kommune 4-2017 2018 2019 2020 7
Kva alternativ bør ein velje? Dette er kommunane sitt val! Bør først avklara kva kommunar ein vil vurdere samanslåing med Balanse mellom framdrift og god prosess Prosessen må også ha tid til kome seg «ut av kommunehuset» Dess meir ein tek grep sjølve, dess større påverknad av resultatet Ingen kan i praksis «melde seg ut» av reforma 8
Er åleinegang eit godt alternativ? Kan bli slått saman mot sin vilje i Stortingsproppen i 2017? Kan bli ei «minikommune» med redusert portefølgje og pålagt interkommunalt samarbeid? Økonomiske rammevilkår for småkommunar blir neppe som i dag Kva oppnår og risikerer ein ved å prøve å stå åleine? Det er kommunen som har svaret, i alle fall i denne omgang.. 9
Verktøy og rettleiing i prosessen KMD: Rettleiar om prosess planlegge og gjennomføre Standardiserte faktaoppsett, nettside Medverknad frå innbyggjarane (innbyggjarundersøkingar) Fylkesmannen og KS: Verktøy og rettleiing i prosess og innhald (utgreiing) Prosjektplan- /organisasjon for Sogn og Fjordane
Fasar i kommunestrukturprosessen Innhald 1. Oppstartfase fram til 1. oktober 2014 Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget og oppdragsbrev til Fylkesmannen og brev til kommunane frå regjeringa og KMD. Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Prosjektplan- /organisasjon i fylket eit samarbeid-/avtale mellom Fylkesmannen og KS Regionvise oppstartsmøte 2. Dialogfase frå oktober 2014 til februar 2015 Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar Vedtak i kommunestyra til 01.02.2015 3. Utgreiings- og utviklingsfase (to aktuelle spor) Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalysar/utgreiingar (ut i frå nasjonale mål og kriterium). Førebu av samanslåing 4. Beslutningsfase i kommunane 2015-/ vår To spor; a) kommunar som vil vedta 2016 samanslåing innan hausten 2015 og b) kommunar som gjer vedtak våren 2016.
Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres med en litt annen innretning enn i dag: 1. Dekning av engangskostnader 2. Reformstøtte 3. Inndelingstilskudd 12 I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet ses i sammenheng med
Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert på antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 13
Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Kommuner med mer enn 10 000 innbyggere Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 0 10-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill. 14
Inndelingstilskuddet Videreføres som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018) Kompensasjon for bortfall av: 1. Basistilskudd (12,3 mill. i 2014) 2. Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd 15 Beholder tilskuddet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes