I det følgende skal vi se på en variabel av konseptet Skole møter skole (SMS).

Like dokumenter
Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

VLS Plan for VLS/VFL

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Ledelse av læreres læring

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Kom i gang med skoleutvikling

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Vurdering for læring i organisasjonen

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Kom i gang med skoleutvikling

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

4. Utviklingsplan

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Om grunnleggende ferdigheter

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

Kom i gang med skoleutvikling

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Stavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler. Bruk av resultater og dialog

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Satsingen Vurdering for læring

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Satsingen Vurdering for læring

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Løpsmark skole Utviklingsplan

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling

Individvurdering i skolen

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Helgelandsprosjektene

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Kom i gang med skoleutvikling

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

A Faktaopplysninger om skolen

Fra forskning til praksis

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

1. Bruk av kvalitetsvurdering

@ Utdanningsdirektoratet

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Transkript:

2 INNLEDNING IMTEC tror på møter mellom mennesker. Vi tror også på møter mellom skoler, både fysiske møter og nettverkbaserte. Målet med slike møter kan være felles læring, inspirasjon, ideutveksling og kritiske tilbakemeldinger på praksis. For å få til gode møter må det lages egnede arenaer. Dette kan skapes lokalt (kommunale og interkommunale nettverk) der man dyrker nærhet, egenart og felles behov. Men det kan også være arenaer for internasjonale møter der man utnytter ulikheter og kontraster for å stimulere vekst og utvikling hos de som deltar. IMTEC har i dag flere nettverksprosjekter: FUN Forsøk og Utvikling i Nettverk Dette er nettverk av skoler som driver aktivt med utviklingsarbeid og som vil utfordre og bli utfordret av andre utviklingsorienterte skoler. Disse nettverkene har hovedsakelig vært regionale. MUN Matematikkutvikling i Nettverk Dette er et nettverk av skoler som arbeider spesielt med å forbedre praksis innen matematikkundervisningen. Vi har i dag et slikt prosjekt. Det er et samarbeid mellom de involverte skolene, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og IMTEC. Også dette prosjektet er regionalt. SMS - Skoler møter skoler Dette er et skolevurderingsnettverk der basis er skolebasert vurdering med et eksternt blikk. Her er nettverkene lokale (interkommunale), regionale og internasjonale. Vi har referanse til flere skandinaviske nettverk (Norge-Sverige og Norge-Danmark). I det siste tilfellet møtes danske og norske skoler for å være kritiske venner for hverandre. Vi har også slike møter mellom svenske og norske skoler. Vi planlegger dessuten møter mellom skandinaviske skoler og skoler på kontinentet. Rent prinsipielt kan nettverk være for både lærere, ledelse, elever og foreldre. Vi ønsker å utvikle nettverk der elevene utgjør basis. I dag er imidlertid de fleste prosjektene rettet inn mot de ansatte. Det kan være rene leder- og lærernettverk, men i hovedsak er det lærere som representerer skolen sin sammen med rektor. De lærerne som deltar kan sitte i plangrupper, utviklingsgrupper, i et pedagogisk utvalg eller tilsvarende. Det kan også være lærere som tilhører et team, et trinn eller et program (særlig aktuelt i videregående skole). I de fleste prosjektene er 3-6 lærere pr skole involvert, avhengig av skolestørrelse. Oppleggene er skolebaserte. Derfor involverer skolene andre i personalet når det er ønskelig. I det følgende skal vi se på en variabel av konseptet Skole møter skole (SMS). PROSJEKTETS IDE Hovedideen er at interne og eksterne vurderinger skal bygge på hverandre og samlet utgjøre en helhet, det vil si at den skolen som får besøk har gjort en intern vurdering som grunnlag for den eksterne vurderingen. I det dansk-norske opplegget formulerte vi at følgende verdier skulle gjelde for møtet mellom skolene: Vi lærer det vi gjør. Hvis vi gjerne vil utvikle vår skole gjennom en utfordrende og forpliktende dialog med en annen skole, må vi skape noen samarbeidsrelasjoner som vi faktisk finner utfordrende, forpliktende og inspirerende! FUN Skandinavias ide og metode er å sette danske og norske skoler sammen parvis og gi dem i oppgave å hjelpe hverandre til å vurdere sin egen og hverandres skolepraksis. Det vil være en utfordrende oppgave, hvor prosjektdeltakerne har gode muligheter for å inspirere hverandre til skoleutvikling. Prosjektet bygger på å sammenholde interne og eksterne vurderingsprosesser i en dynamisk sammenheng. Målet med de interne vurderingene er at de er kvalitative og involverende det vil si de tar utgangspunkt i de verdier, mål og den praksis skolen og skolens personale selv oppfatter som viktig.

3 systematiske og målrettede de skjer på bakgrunn av kvalifisert tilretteleggelse av vurderingsdesign, gjennomføring og bearbeiding. Målet med de eksterne vurderingene er at de er gjensidige ved at begge parter kjenner både den interne og eksterne rollen. I gjensidighet ligger også en innebygd sosial kontrakt om å arbeide konstruktivt og tillitsfullt i forhold til hverandre. kontekstuavhengige det vil si man kan komme ut over de nasjonale skolekulturer med de muligheter det gir for helt nye vinklinger for skole og skoleutvikling. kollegiale det vil si foretatt av kolleger. Det vil kunne gi vurderingen høy legitimitet og dermed et større forandringspotensiale enn andre vurderinger. systematiske og målrettede. Det overordnede målet er at skolene utvikler sin praksiskunnskap (forståelse for hva vi faktisk gjør og hvordan det virker), og gjennom det blir bedre i stand til å gjennomføre en sammenhengende skoleutvikling til beste for elevenes læring. SKOLEVURDERING Målet med prosjektet er altså at interne og eksterne vurderinger skal samspille. IMTEC definerer i det perspektivet skolevurdering (se figur 1) som en kombinasjon av Egenvurderinger, her forstått som vurderinger av eget arbeid fra lærere og ledere, herunder kollegiale tilbakemeldinger. Brukertilbakemeldinger, her forstått som tilbakemelding fra elever, foreldre og lokale samarbeidspartnere. Styringsdialog, her forstått som en dialog mellom skole og skoleeier om kvaliteten på skolenes arbeid. Denne kan basere seg på data fra tilnærmingene over, eller egne datainnsamlinger. Ekstern vurdering, her forstått som tilbakemeldinger gjort av personer eller institusjoner utenfor skolen. Det kan være en ekstern kollega, et fagmiljø eller lignende. Vårt SMS-konsept representerer en kombinasjon av disse tilnærmingene. I interne vurderinger kan både ansatte og brukere være involvert. Den eksterne vurderingen blir da et kritisk sideblikk på den interne vurderingen. Den eksterne vurdereren blir i denne sammenheng en kritisk venn for skolen. Noen opplever motsetninger mellom interne og eksterne tilnærminger i vurderingsarbeidet. IMTEC vil hevde at det snarere er tvert imot. Skolebaserte vurderinger trenger et eksternt korrektiv for å være troverdige. Og skal eksterne vurderinger være en hjelp til å utvikle og forbedre praksis, er det vår erfaring at de må relateres til en lokal kontekst. Dette programmet er skolebasert. Det betyr at ansvaret for prosessen ligger hos skolen. Det betyr også at det er den enkelte skoles behov for vurdering som ligger til grunn. Dermed bygger også den eksterne vurderingen på en skolebasert tilnærming. Det vil si at før den eksterne vurderingen finner sted må følgende arbeid gjøres internt: Klargjøre behov for vurdering Formulere hovedspørsmål Gjennomføre en datainnsamling Bearbeide, drøfte og tolke data Lage en rapport

4 Figur 1 SMS forutsetter at man som et supplement og korrektiv til dette ønsker eksterne vurderinger. Den eksterne tilnærmingen bygger direkte på den interne og blir en bestilling som den enkelte skole gjør for å få etterprøvd egne funn. IMTEC har utviklet en modell (se figur 2) for denne kombinasjonen av interne og eksterne vurderinger: Figur 2

5 ROLLEN SOM VURDERER Målet med den eksterne vurderingen er å gi støtte og fremme utvikling ved den enkelte skole, ikke å gjennomføre inspeksjon og kontroll. For å få til dette må den eksterne skolevurdereren være En samtalepartner for skolen, ikke en inspektør. Det betyr ikke at skolevurdereren ikke kan ta opp kontroversielle forhold eller ha et kritisk perspektiv. En gjest, det vil si en som skolen ønsker velkommen og som skal gjøre en vurdering på bestilling, og på grunnlag av en intern vurdering. Kyndig på skolens kontekst. En som aktivt setter seg inn i den lokale kontekst. Den eksterne skolevurdereren skal være en kritisk venn. Med det mener vi en som har evne til å balansere et kritisk perspektiv med det å gi støtte. Skolevurdereren skal ikke være en synser. Det skal ligge en klar bestilling på tydelige problemstillinger som grunnlag for arbeidet. Den tilbakemelding som blir gitt skal derfor være på grunnlag av data (intervju og observasjoner), ikke et uttrykk for personlige meninger om hva som er en god skole eller god undervisning. Det er viktig at skolevurdereren kjenner læreplanen og kan det skoleslaget han eller hun skal gjøre sine vurderinger i. Vi tror legitimiteten til vurdereren vil avhenge av dette. De som velges til å være vurderere må være godt kvalifiserte lærere med en egen praksis mest mulig i pakt med behov hos bestilleren. Hva skal skolen tilby den som kommer? Den eksterne vurdereren må oppleve Et medlemskap i skolevurderingsprosessen ved skolen. En skoleledelse som har tid til vurdereren Et personale som ønsker at det kommer en ekstern vurderer. En praktisk tilrettelegging og gode arbeidsvilkår. ET PROGRAMFORSLAG Det følgende er et forslag til et svensk-norsk grunnskoleprosjekt med oppstart i løpet av våren 2008. Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen IMTEC (faglig ansvarlig) og Myndigheten för skolutveckling i Karlstad. I gjennomføringen vil medarbeidere fra begge organisasjoner delta. Vi tenker oss et felles prosjekt med 5-10 svenske og 5-10 norske skoler. Forutsetningene er at alle de norske skolene arbeider aktivt med tilpasset opplæring (TPO) og at alle de svenske arbeider aktivt med individuelle utviklingsplaner (IUP). Dette for at vurderingsarbeidet skal ha et felles fokus med mål om å utvikle og forbedre den enkelte skoles praksisforståelse (hva skolen faktisk gjør, og hvordan det virker) i forhold til arbeidet med å individualisere læringsarbeidet. bruke skolebasert vurdering og dialogen med en partnerskole til å utvikle praksisforståelsen. Målet er gjennom skolebasert vurdering og arbeidet som kritiske venner å muliggjøre en skoleutvikling til beste for elevens læring. Elementene i prosjektet er: 0. Skolebaserte vurderinger, det vil si skolenes vurderinger av eget arbeid 1. Skolemøter, det vil si at to og to skoler arbeider sammen i par, og er gjensidig kritiske venner for hverandre. 2. Nasjonale nettverk, det vil si at de svenske og de norske skolene utgjør hver sine nettverk for felles læring, veiledning og opplæring. 3. Felles samlinger, det vil si at alle skolene danner et felles prosjekt for opplæring, evalueringer og rolle-/oppgavefordeling.

6 Prosess 1. termin - våren 2008 Dette er møter for avtaler, avklaring av prosessen, opplæring og erfaringslæring. 2. termin - høsten 2008 Nå gjør alle skolene en intern vurdering. De norske skolene gjør på basis av sin vurdering en bestilling til de svenske som kommer til de norske skolene som kritiske venner. 3. termin - våren 2009 Nå gjør de svenske skolene sin bestilling med de norske skolene som kritiske venner. Opplæring Skal eksterne, kollegiale vurderinger lykkes må det bygge på at den som vurderer har god kompetanse. Det vil si at de som gjennomfører vurderingene er dyktige lærere som etter en periode med opplæring og veiledning kan gjøre kvalifiserte vurderinger av læringsarbeidet. Inn i programmet ligger derfor en kvalifisering. Denne opplæringen bør bygge på følgende intensjoner: Formidle relevant teori Demonstrere konkrete opplegg Støtte etablering av praksis i egen skole Gi veiledning til deltakerne underveis på de opplegg som utvikles Evaluere underveis og bruke dette eksemplarisk til erfaringsdeling og læring IMTEC foreslår et opplegg med følgende komponenter: Kurssamlinger for teoriformidling, praktisk trening og planlegging Nettverk for erfaringsdeling, tilbakemelding og veiledning Praksis i egen skole for intern vurdering og i annen skole for å være kritisk venn Evaluering for å vurdere styrke og svakhet i opplegget og gjennomføring i de enkelte skolene Omfang For å realisere denne intensjonen, ser vi for oss følgende volum: 1. Felles samlinger For at vi skal ha mulighet til å formidle teori og å trene på konkrete opplegg legger vi opp til felles seminarer. Disse seminarene legges tidlig i prosessen for å kunne ta vare på en generell grunnopplæring i skolebasert vurdering. Opplæringen vil bli relatert til gjennomføringen på skolene. Det blir i alt 6 seminardager med opplæring. 2. Nettverk Vi vil legge opp til at skolene etablerer to nasjonale nettverk og at disse møtes 4 ganger for felles læring, erfaringsdeling og veiledning. Disse møtene ledes av IMTEC og avtales underveis. Det er særlig i forhold til konkret hjelp med å gjennomføre vurdering og erfaringsdeling rundt læringsarbeidet at det er behov for nettverksmøter. Veiledningen blir gitt av IMTEC og av de andre deltakerne som er kritiske venner for hverandre. Det blir 4 slike møter. 3. Skolemøter Dette er en hovedsak i prosjektet, og der den eksterne vurderingen foregår. Skolene må regne (inkludert reise) fire arbeidsdager på et besøk. 1. møte: I Norge (2. termin) 2. møte: I Sverige (3. termin)

7 IMTEC er til stede på møtene for å veilede de eksterne vurdererne. 4. Veiledning på skolene Vi regner med at skolene vil ønske veiledning direkte mot egne prosjekter. Dette vil være mulig å avtale, men da som separate avtaler mellom IMTEC og den enkelte skole. Inn i opplegget ligger muligheten for å få skriftlig tilbakemelding på opplegg. ØKONOMI IMTEC regner en avgift pr. skole som dekning for vårt arbeid (seminarer, nettverksmøter og tilstedeværelse på skolemøtene) og for alle våre utgifter. For skolene kommer utgifter til reise og overnatting i tillegg til avgiften. Alle fellesmøter legges opp uten overnatting. De svensk-norske møtene legges til Karlstad og/eller Lillestrøm. Vi regner avgiften til NOK 45.000,- pr. skole (NOK 15.000 pr termin). Avgiften fordeles på to regnskapsår. Utgifter til reise og opphold kommer i tillegg til deltakeravgiften. AVSLUTNING Interesserte kan ta kontakt med IMTEC gjennom kontorleder Anne Mortensen. IMTEC Sognsveien 4 N 0451 Oslo Norge Tel + 47 23 20 39 00 Fax + 47 23 20 39 01 E-mail: imtec@imtec.org Web: www.imtec.org