Når ulike verdener møtes Følgestudie for Prosjekt Vandreboka

Like dokumenter
INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 2 Metode og gjennomføring... 4 Prosjekt Vandreboka en kort presentasjon... 9 Lærlingenes vandrebok?...

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november Torgeir Nyen

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Oppsummering av dagen

Forord. Trondheim, april 2010

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

TROMS FYLKESKOMMUNE Fagopplæringskontoret

Yrkesopplæringsnemnda tar den forelagte plan for anvendelsen av tildelte statlige etterutdanningsmidler til etterretning. Hamar,

Satsingen Vurdering for læring

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11.

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift?

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett. For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad Skolekonferanse i Molde

Vurdering for læring i organisasjonen

Hvem er vi som står her: Olav F. Horne Sigrun Bergseth Ingunn Ek Pedersen

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vest-Agder fylkeskommune

Yrkesfagkonferansen 2011, Utdanningsforbundet. Kompetansedirektør Are Turmo, NHO, 17. oktober 2011

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

Åge Risdal Seniorrådgiver Avdeling for Skoleutvikling

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Oppfølgingssamling for pulje og 27. november 2012

Satsingen Vurdering for læring

Engelsk som verktøy for yrkesretting Organisasjonstrekk som fremmer innovasjoner

Fagprøver i helsearbeiderfaget

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget

Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Samarbeid skole og arbeidsliv

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Prosjektplan. Vandreboka Mappevurdering som lim i et fireårig yrkesfaglig løp

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke. Vandreboka

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2017/2018

CAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Frafall i videregående skole

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir

Vandreboka Overgang skole bedrift

VURDERING PRØVENEMND VA-FYLKESKOMMUNE. Frank Egeland - UiA

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Satsingen Vurdering for læring

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Overordnet del og fagfornyelsen

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

-Torbjørn Røe Isaksen

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Prosjekt til fordyping

Lærebedriftundersøkelsen

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring

Faglig råd for restaurant- og matfag

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Transkript:

Når ulike verdener møtes Følgestudie for Prosjekt Vandreboka Trond Buland og Karin Hårstad Fonn SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning

Følgestudie Vandreboka 2008 2010 Kvalitativ og kvantitativ metode Intervjuer, dokumentstudier, observasjon og breddestudie/spørreskjema til deltakerne To rapporter: Vandreboka et prosjekt på vandring, desember 2009 http://www.sintef.no/upload/teknologi_og_samfunn/gsu/van dreboka-rapport1.pdf Når ulike verdener møtes Sluttrapport, april 2010 http://www.sintef.no/upload/teknologi_og_samfunn/gsu/sint ef_a15401_web_ab.pdf Karin Hårstad Fonn: Integrasjon eller autonomi i fag- og yrkesopplæringen, mastergradsavhanding i statsvitenskap, NTNU, Trondheim 2009

Prosjekt Vandreboka Prosjekt i fire fylkeskommuner Østfold, Hedmark, Oppland, Troms Vurderingsform som lim i et fireårig løp Felles vurderingsform i skole og bedrift Mappevurdering + økt bruk av IKT i dokumentasjon Planlegging, utføring og dokumentasjon av oppgaver Mappevurdering som læringsstøtte og/eller prøveform Bedre samarbeid skole/bedrift Formål: Bedre opplæring, bedre gjennomstrømming, mer sammenheng i opplæringsløpet og bedre fagarbeidere

Et prosjekt på vandring? Brede og ambisiøse målsettinger Fortolkningsmessig fleksibilitet Mange vandrebøker? Dreining underveis? Ulikt utgangspunkt, et prosjekt som i perioder gikk litt i utakt? Forankring sentralt i fylkene et suksesskriterium? Forankring i praksisfeltet

Fag- og yrkesopplæring i Norge Dual modell 2 + 2 = 4 to år i skole, to år i lærebedrift På tvers av privat og offentlig sektor Offentlig regulert opplæring dels i privat arena Utnytte de to læringsarenaenes fortrinn Praksisnær opplæring i mest mulig reell opplæringssituasjon = bedre fagarbeidere

Ulike verdener To fundamentalt ulike arenaer for læring Ulike forutsetninger Ulik tilnærming til læring Ulike kunnskapssyn Ulike læringspraksiser Ulik bakgrunn Ulike kulturer Ikke alltid samsvar? Høyt frafall

Skolen Læring organisasjonens overordnede mål Teoretisk tilnærming til læring Boklig lærdom, skriftliggjort kunnskap Moderne kunnskapsform? Økt teoretisering av yrkesfag? Akademisk bakgrunn Pedagogikk/didaktikk Klasseromspedagogikk? Pedagogisk kultur?

Lærebedrift Hovedmål; ikke læring men produksjon Produksjonskultur Praksisnær opplæring Learning by doing Mentorlæring/mesterlæring Taus kunnskap Rester av førmoderne kunnskapsform? Situert læring i praksisfellesskap Instruktøren ikke pedagog, men fagperson Lite bevisst forhold til læreplaner etc?

Ett løp, eller to? Eller mange? Visjon: Sammenhengende opplæringsløp i to ulike læringsarenaer beste fra to verdener Realiteten: To separate løp? To kunnskapsarenar parallelt men ikke i syntese? Ulik sporbredde og ulike togsett? De lærer ingen ting i skolen!, Vi må starte fra begynnelsen!, Skolen har ingen ting med deg å gjøre når du har blitt lærling! Billig arbeidskraft, Aldri sett el læreplan! Lite kunnskap om hverandre? Gjensidig mistillit? Skolsk lærdom vs virkelig kunnskap?

Modellmakt? Forholdet mellom de to verdener er asymmetrisk? Skoleverdenen er den som får definere og måle faglighet? Modellmakt makt i kraft av å kontrollere og beherske språket og modellene for forståelse, definerer hva som er riktig Skolens verden den som er forankret i systemet, fra bunn til topp?

Lykkelig i hver sin verden? Mange godt fornøyd med situasjonen Godt fornøyd i hver sin verden Helt greit at vi må lære dem alt fra bunnen av! Da får vi lært dem det de og vi trenger.. Slipper avlæring! Kompetansen fra skolen ikke viktig når bedrifter velger lærlinger? Lavt fravær og punktlighet det som teller? Også politikk: Hvem kontrollerer faget?

Kunnskapsløftet: Mer sammenhengende opplæringsløp! Ambisjonen i KL: Skape mer sammenhengende løp på tvers av skole og bedrift Bedre strukturer for samspill Mer sammenheng i kompetansen elev/lærling tilnærmer seg > bedre lærlinger ->bedre fagarbeidere? Bygge bedre på hverandre Redusere frafall Og beholde de to arenaenes fortrinn, som er grunnlaget for hele modellen

Bedre sammenheng bedre resultat?

Overgang skole og bedrift i Vandreboka

Bedre grunnlag for å velge lærlinger?

Stor overgang- Praksissjokk?

Samspill skole/bedrift To verdener?

Samspill skole/bedrift Enda mer å hente her? Fortsatt relativt adskilte verdener, i opplæringshverdagen Slik det naturlig må være? Redskap for samspill i Vandreboka: Mappa: felles vurderingsform Mappa er ikke nok, trenger arenaer: Overgangssamtalen Lærings- og utviklingsteam (LUT)

LUT, sett fra ulike aktører

LUT herderen i limet? Behovet for felles arenaer Utgangspunkt i faget/de ulike verdeners egen virkelighet et redskap for skreddersøm av metoden Lærebedrift, skole, lærling, prøvenemnd samles i samme fora Økt Kjennskap til hverandres verden Reelt samarbeid og samspill om oppgaver som oppleves relevant og viktig Samhandling skaper sammenheng En må samarbeide for å bli flink til å samarbeide På vei mot større sammenheng? Men sterkere lærling/elev-involvering nødvendig? Sterkere nede på gulvet sterkere grasrotfora?

Vandreboka nye veier til læring Vandrebokamodellen handler om læringsstøtte Utvikle nye læringsformer? Styrke prosessene i opplæringsløpet Skape mer sammenheng i strukturer Mer helhtlig læring Bedre læring? Mindre læring ved skippertak?

Vandreboka mer tid til læring?

Læring og læringsutbytte

Effekter for læreprosessen I (instruktørenes vurdering)

Effekter for læreprosessen II

Dokumentasjon og vurdering for kvalitet i læring, og i jobb Fundamentet i Vandreboka-modellen: Planlegge gjennomføre dokumentere og vurdere Dokumentasjon skal gi grunnlag for læring, og dermed for enda bedre utførte oppgaver Kjerne i enhver arbeidsoppgave del av fagarbeiderkompetansen en prosessuell kunnskap Del av forskrift, bl.a. som et resultat av Vandreboka

Planlegge gjennomføre vurdere i skolen?

Planlegge gjennomføre vurdere i lærebedriften?

Vandreboka tilpasset opplæring? Jevnlig underveisvurdering gir løpende kunnskap om elevens/lærlingens nivå Avdekke sterke og svake sider Gir mulighet for å tilpasse opplæringen? Styrke svake sider og bygge videre på sterke sider Dokumentasjon => Handling?

Vandreboka tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring i skolen sett fra lærlingen

Tilpasset opplæring i bedrift sett fra lærlingen

Utfordringer i arbeidet? Dokumentasjon tidkrevende? Ulikt forhold til skriftlighet i raportering Skriving er en utfordring for noen Ikke gode nok til å bruke andre dokumentasjonsformer IKT: Ulik tilgang til bruk av IKT i lærebedrifter av og til opplevd som barriere Vurdering: Vanskelig?

Bruk av IKT i dokumentasjon i skole og bedrift?

Annet enn skriftlig dokumentasjon, i skole?

Annet enn skriftlig dokumentasjon, i bedrift?

Dokumentasjon og/eller prøveform? Omstridt tema: Skal underveisvurdering telle med ved fastsettelse av sluttkarakter? Sentralt spørsmål i forsøket med alternative fagprøver-prosjektet Til dels skepsis fra noen bransjer Bekymring for fagprøvens status Også en viss dreining i Vandreboka, fra prøveform til læringsform

Bør undeveisvurdering telle med i sluttevaluering?

Hvor mye bør underveisvurdering telle i sluttvurdering?

Resultater/Effekt? Totalkvalitet: Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Vandreboka har ført til Bedre struktur på opplæringen mer samhandling og sammenheng Bedre prosess i opplæringen Hva med resultatkvaliteten?

Effektkvalitet: Vurdering av lærlingene

Resultatene i og utenfor Vandreboka Ikke bestått; 8; 14 % Bestått; 23; 41 % Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Bestått meget godt; 25; 45 % Ikke bestått ; 61; 11 % Bestått meget godt; 137; 26 % Bestått; 338; 63 % Bestått Bestått meget godt Ikke bestått

Resultater, og av hva? Forskjeller mellom fylkene, fra omtrent likt til betydelig bedre enn ikke-vandreboka Lite forskjeller mellom fag Vandreboka-effekten eller Prosjekteffekten? Våre informanter: Vandrebokametoden gir bedre resultater for de fleste Men også krevende for noen

To verdener, eller mange? Fortsatt et stykke å gå mot 4, ikke 2+2 Store forskjeller mellom fag Noen lærebedrifter er nær skolen? Akademisk bakgrunn Høgskoleutdannende; lærere og instruktører snakker felles språk Skriftliggjort kunnskap Felles vurderingspraksis etc Andre mer fremmede for hverandre? Overgangene byr på ulike utfordringer

Vandreboka en god kartbok for Et vellykket prosjekt opplæringsløpet? Skapt endringer struktur-, prosess- og effekt-kvalitet Men Vandreboka er/må ikke være en vei Fag og yrkesopplæringen er ikke en verden, men mange, og vi trenger flere veikart, tilpassede Vandrebøker Men modellen styrker opplæringen

LUT i praksis: Skole i bedrift, bedrift i skole? Tenke nytt? Utveksle kompetanse Felles kompetanseutvikling? Bevisst hybridisering? Bedre kjenneskap til hverandres særtrekk og kompetanse Bruke kompetanse mer på tvers; instruktørene inn i skole, lærere inn i bedriften? Mer praksisnær læring også i skole? Grunnleggende ferdigheter i fire år, og også i yrkesfag; hvordan? Yrkesretting av allmennfag; hvordan? Lokal læreplanutforming

Samarbeid på alle nivåer Samarbeid/samhandling nødvendig på alle nivåer Bedrift skole Skoleeiernivå It takes three to tango og kanskje flere og Politisk vilje og forankring er også nødvendig for å virkeliggjøre satsingen

Det er nå det begynner! Implementering etter prosjekt den store utfordringen Fortsatt vilje og forankring nødvendig Kontinuerlig arbeid med å videreføre og justere modellen Vi må slutte å tenke 2 + 2, og begynne å tenke 4!