NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!

Transkript

1 NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen Høringsuttalelse Kompetanse 2010! I fag og yrkesopplæringa Troms har man helt fra gjennomføring av Reform-94 erfaring for at bedriftenes etablering av Opplæringskontor har vært en forutsetning i arbeidet med å nå målet med en fordobling av lærlingtallet i Norge. I Troms representerer Opplæringskontorene og ringene, den desidert største andelen av bedrifter som tar inn lærlinger( ca 80 % ) Ved gjennomføring av intensjonene i kunnskapsløftet, er det derfor for oss, svært viktig å få synliggjort hvilken rolle opplæringskontorene kan spille i alle fokusområder som er skissert i strategidokumentet. Opplæringskontorene og ringene yter en viktig service til elevene, foreldrene, rådgiverne lærestedene, samt til hele spekteret av bedrifter innen offentlig og privat sektor. Vi er ofte alene om å drive et systematisk rekrutteringsarbeide av nye lærebedrifter. Opplæringskontorene er også en betydelig aktør innenfor den videregående opplærlingen i fylket, uten at vi har en formell forankring i det videregående opplæringsløpet. Opplæringskontorene som eies av bedriftene representerer i en rekke sammenhenger, det lokale og regionale arbeidslivet. Okene / ringene utgjør for bedriftene en viktig samfunnsaktør som bør får en mer formell og avklart rolle i opplæringsløpet. Dette ser vi som svært viktig og nødvendig i et framtidig kompetansesamfunn der næringslivet er tiltenkt et større opplæringsansvar. I Troms utgjør hovedtyngda av bedrifter som har lærlinger, små og mellomstore bedrifter. For mange av disse bedriftene er opplæringskontorenes tilstedværelse en forutsetning for at det tegnes lærekontrakter. ( Ok, er i fortsettelsen Opplæringskontor/Ringer i Troms) Opplæringskontorene som aktører og samarbeidsparter bør derfor synliggjøres i de fleste av fokusområdene i dokumentet F.eks: - Opplæringskontorene som viktige samarbeidsparter for videregående skoler og utdanningsetat/fagopplæringskontor - Opplæringskontorene som en viktig aktør i prosessen med å sikre en riktig balanse mellom elevutplasseringer og lærlingplasser - Opplæringskontorene som viktig ressurs og samarbeidsparter i karriereveiledningsprosessen - Opplæringskontorene som viktige aktører i arbeidet med kompetanseheving overfor instruktører og bedriftsledere - Opplæringskontorene som viktige aktører i arbeidet med å få til en bedre vurderings/evalueringsprosesser. Her kan nevnes at mange opplæringskontor har erfaring med mappevurdering Det er for oss viktig å presisere, at Opplæringskontorene og de bedriftene man representerer IKKE ønsker at Opplæringskontorene (OK) skal bli en del av det offentlige skoleverket. Men fortsatt med en formell forankring være et verktøy for OK sine medlemsbedrifter. 1

2 Kommentarer direkte knyttet opp mot punkter i høringen. - tekst i kursiv er utdrag av høringsdokumentet. Målgrupper for strategien pkt 3.2. (sitat) Strategien skal bidra til samhandling mellom aktørene i fag og yrkesopplæringen. Her må den viktige rollen som Opplæringskontorene/ringene har hatt i forbindlese med Ref- 94, komme tydeligere frem. Uten OK hadde man ikke oppnådd den store økningen i læreplasser som har funnet sted de siste årene. Dette fordi OK er et service- og iverksetterorgan for bedriftene. Dette gjelder særlig små og mellomstore bedrifter har kunnet ta i mot lærlinger fordi de har et OK som samarbeidspart. Ved OK finner man personer som innehar stor faglig kompetanse om det enkelte lærefag samt om lærlingordningen. OK påtar seg ansvaret for at lærlingen får opplæring iht gjeldene læreplan. Dersom man via Kompetanse 2010 bidrar til at OK ikke tatt med som en viktig aktør i det videregående opplæringsløpet, er det fare for at vil få en betydelig reduksjon i antall læreplasser. For at lærebedrifter skal utvikle seg som lærende virksomheter er det ofte sammenfallende med at OK utvikler seg. Virkemidler i strategien pkt 3.3. et forpliktende samarbeid mellom partene som er involvert i fag og yrkesopplæringen. Også her er det viktig å se på den å utvikle den formelle forankringen til OK. Ikke knyttet opp mot de videregående skolene, men som er reelt og formelt alternativ innenfor fag- og yrkesopplæringen. Via en slik formel forankring kan man i felleskap utviklet konkrete tiltak som vil nå store deler av næringslivet lokalt og regionalt. Fag og yrkesopplæringens samfunnsmessige betydning pkt 3.4 Styrket samhandling mellom skole og arbeidsliv er en nøkkel til å øke effekten.. OK er i stor grad arbeidslivets redskap i denne sammenheng. Som innehar en betydelig kompetanse om alle de ulike lærefagene i en region et fylke. Når man skal øke samhandlingen mellom skole og arbeidsliv er det nødvendig å se på det faktum at de fleste bedriftene i Norge er små- og mellomstore bedrifter. Skal styrking av fagopplæringen gå via økt andel elevplasser i bedriftene må man påse at det ikke fortrenger de læreplassene man trenger for å reelt får til denne styrkingen av fag og yrkesopplæringen. Her er et samarbeid OK svært viktig. Partssamarbeidet pkt 4.1 Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av den offentlige grunnopplæringen. På bedriftssiden er det etablert Opplæringskontor som service/samarbeidsorgan mellom den enkelte bedrift og fylkeskommunen. I Troms innehar NOKORT ( Nettverket av opplæringskontor/ringer i Troms) denne funksjonen. Dersom man skal utvikle og styrke fag- og yrkesopplæringene er det viktig at Arbeidsgiversiden sin representant i Ok-ene får en formell og forankret rolle uavhengig av de videregående skolene. Jfr. pkt fag- og yrkesopplæringen bygger i stor grad på gjensidig tillit mellom aktørene og nivåene. OK som representant for arbeidsgiversiden må ikke utelates når man skal samarbeide om å utvikle fag og yrkesopplæringen. 2

3 Målgrupper for strategien pkt 3.2. Strategien skal bidra til samhandling mellom aktørene i fag og yrkesopplæringen. Her må den viktige rollen som Opplæringskontorene har hatt i forbindelse med reform-94 komme tydelig frem. Uten OK hadde man ikke oppnådd den store økningen/fordoblingen i læreplasser som har funnet sted de siste årene. Dette fordi OK er et serviceorgan for bedriftene. Særlig små og mellomstore bedrifter har kunnet ta i mot lærlinger fordi de har et OK som samarbeidspart. Ved OK finner man personer som innehar stor faglig kompetanse om det enkelte lærefag samt om lærlingordningen. OK påtar seg ansvaret for at lærlingen får opplæring iht gjeldene læreplan. Dersom man via Kompetanse 2010 bidrar til at OK ikke tatt med som en viktig aktør i det videregående opplæringsløpet, er det fare for at vil få en betydelig reduksjon i antall læreplasser. For at lærebedrifter skal utvikle seg som lærende virksomheter er det ofte sammenfallende med at OK utvikler seg. Virkemidler i strategien pkt 3.3. et forpliktende samarbeid mellom partene som er involvert i fag og yrkesopplæringen. Også her er det viktig å se på den å utvikle den formelle forankringen til OK. Ikke knyttet opp mot de videregående skolene, men som er reelt og formelt alternativ innenfor fag- og yrkesopplæringen. Via en slik formel forankring kan man i felleskap utviklet konkrete tiltak som vil nå store deler av næringslivet lokalt og regionalt. Fag og yrkesopplæringens samfunnsmessige betydning pkt 3.4 Styrket samhandling mellom skole og arbeidsliv er en nøkkel til å øke effekten. OK er i stor grad arbeidslivets redskap i denne sammenheng. Og som innehar en betydelig kompetanse om alle de ulike lærefagene i en region et fylke. Når man skal øke samhandlingen mellom skole og arbeidsliv er det nødvendig å se på det faktum at de fleste bedriftene i Norge er små- og mellomstore bedrifter. Skal styrking av fagopplæringen gå via økt andel elevplasser i bedriftene, må man påse at elevutplassering ikke fortrenger de læreplassene man trenger for å reelt får til denne styrkingen av fag og yrkesopplæringen. Her er et samarbeid OK svært viktig. Partssamarbeidet pkt 4.1 Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av den offentlige grunnopplæringen. På bedriftssiden er det etablert Opplæringskontor som service/samarbeidsorgan mellom den enkelte bedrift og fylkeskommunen. Dersom man skal utvikle og styrke fag- og yrkesopplæringene er det viktig at Arbeidsgiversiden sin representant Opplæringskontorene får en formell og forankret rolle uavhengig av de videregående skolene. Jfr. pkt fag- og yrkesopplæringen bygger i stor grad på gjensidig tillit mellom aktørene og nivåene. OK som representant for arbeidsgiversiden må ikke utelates når man skal samarbeide om å utvikle fag og yrkesopplæringen. Etablering av tilbakemeldingssløyfer pkt Vurdering og resultatoppfølging er viktig med tanke på styrking av fag- og yrkesopplæringen. OK har god kontakt med lærling og lærested, og er i stor grad i stand til å være et viktig element i en slik tilbakemeldingssløyfe. Ved at man i felleskap utvikler verktøy som lett gjør det mulig å gi tilbakemeldinger som kan benyttes i tilsynsrapporter. OK vil være en viktig aktør å ha med seg i arbeidet med utviklingen av bedre vurderings og rapporterings verktøy. 3

4 Retningen for det videre arbeidet pkt 5.5..komme fram til en felles modell et felles kvalitetshjul som kan brukes på alle nivåer. Dersom man skal få en slik modell til å fungere må den også aktivt inkluderer bedriftenes representant, Opplæringskontorene i arbeidet med etablering av et felles kunnskapsgrunnlag. Ikke minst med tanke på den videre formidlingen av alt relevant materiale på en helhetlig måte til alle aktører i fag og yrkesopplæringen. Opplæringskontorene som er bedriftens verktøy vil være en viktig brikke når man skal balanserer tillit opp mot krav/forventinger og kontroll/innsyn. Dersom man ikke inkluderer OK i det grunnleggende arbeidet med utviklingen og forståelsen av dette med ekstern og intern evaluering, samt det at man skal ta vare på etablerte løsinger som fungerer godt. Vil det være vanskelig å etablere nye metoder fordi man har utelatt kunnskapen og erfaringene fra en betydelig aktør i fag og yrkesopplæringen. Fokusområde 1: Hovedmodell for fag og yrkesopplæring pkt 6.1. Skoleeiere og arbeidsliv må ta felles ansvar for å tilpasse volumet på utdanningen. Innhold og arbeidsmåter i opplæringen må uformes i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. OK som i stor grad representerer det lokale og regionale næringslivet må ansees i større grad som en viktig samarbeidspart. OK kan raskt formidle til skole og skoleeier tilbakemeldinger på de lokale konjunktursvingningene samt hvilken kompetanse det er viktig at skolene vektlegger i sin undervisning. Gjennomstrømmingsproblematikken er et stort tema som det ikke er enkle svar på, men en større forståelse fra skoleeier og skolene på hva som er årsaken til at elever ikke får læreplasser og/eller ikke gjennomfører læretiden vil kunne hjelpe OK til å redusere frafallet samt øke gjennomstrømmingen. OK som bedriftenes representant ønsker å bidra til økt gjennomstrømming, samt at tilbudet om læreplasser er i samsvar med det behovet for arbeidskraft som næringslivet etterspør lokalt/regionalt. Fokusområde 2: Unntak fra hovedmodellen.. pkt 6.2. Opplæringskontorene og lærestedene som representanter for det lokale næringslivet bør i større grad trekkes inn som samarbeidspart dersom skoleeier finner det nødvendig å etablerer VG3 som et alternativ til lærepass. Både for at elevene skal få best mulig opplæring, men også som en samarbeidspart for å se på dimensjoneringen av tilbudet. OK kjenner svært godt både lokalt næringsliv og den aktuelle læreplanen for opplæring i bedrift som disse elevene skal matche via VG3. Påbyggingsåret som alternativ til læreplass vil ofte svekke elevens muligheter til å få læreplass i etterkant. Dette fordi basis tilskuddet som blir gitt til lærebedriften blir betydelig redusert dersom eleven har gjennomført 3 år i videregående skole. Alle som får tilbud om læreplass løse ut likt tilskudd, dvs fjerne ordingen med basis 1 og basis 2 tilskudd. En læretid på 2 år tilsvarer ett år i videregående skole samt et år verdiskaping. Fokusområde 3: Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål. Pkt 6.3 OK har erfaring med lærekandidater. Man stiller seg positiv til utviklingen av nye tilbud til de som har behov for tilpasset opplæring. Men det er viktig å påpeke at næringslivets viktigste oppgave er å kunne tilby varer og tjenester til konkurransedyktige priser. Dersom det blir et økt behov for tilbud om tilpasset opplæring i bedrift, og dette ikke medfører økte økonomiske 4

5 kompensasjoner for det merarbeidet som slik tilpasset opplæring medfører, vil det være vanskelig for næringslivet/ok å være med på en slik utvikling. Fokusområde 5: Karriereveiledning. Pkt 6.5 For å kunne sikre arbeidslivet rekruttering av kvalifisert arbeidskraft på alle nivåer, samt at man har rollemodeller for elevene er det viktig at Opplæringskontorene blir inkludert som samarbeidspart. Fokusområde 6: Læreres og instruktørers kompetanse. Pkt Instruktøren sin rolle må få økt status, fordi det tilbys mye svært god opplæring i bedrifter av personer uten formell pedagogisk kompetanse. I samarbeid med Opplæringskontor får lærlingene opplæring iht fagets læreplan i bedrift. I det videre arbeidet med å øke kompetansen til instruktørene er det viktig å ta vare på det som finnes og videreutvikle de gode lærebedriftene. Fokusområde 9: Elev og lærlingvurdering. Pkt En rekke opplæringskontor har vært involvert i arbeidet med mappevurdering. Det er viktig at OK sin kompetanse erfaringer blir tatt med når man skal videreutvikle indikatorer for læringsutbytte og for hvordan elev og lærlingvurdering fungerer. 5